Nancy P. Anti (Sp): Hva er gjort for å tette manglene i kunnskapsgrunnlaget i forhold til rovvilt og tap av rein, hvilke forskningsmiljø er involvert og hvor langt har man kommet i dette arbeidet?
Begrunnelse
Høsten 2016 ble forslag til ny erstatningsordning for rein drept av fredet rovvilt sendt på høring. Under høringen ble det avdekket store mangler i kunnskapsgrunnlaget. Det ble klart at intensjonen med endring av ordningen ikke ville være mulig å oppfylle uten å inkludere den tradisjonelle og erfaringsbaserte kunnskapen reindriftsnæringen besitter. Herunder ble det også vist til naturmangfoldloven, spesielt § 8:
"Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet"
Klima- og miljødepartementet anså det som nødvendig at reindriftas kompetanse på feltet skulle inn som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget, og høsten 2017 ble innføring av ny ordning stilt i bero. Daværende statsråd Helgesen understreket at erfaringsbasert kunnskap skal tas med i arbeidet med oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Definisjonen på tradisjonell kunnskap:
«Tradisjonell kunnskap er kunnskap folk har tilegnet seg gjennom å utføre arbeid, denne kunnskapen er overført fra generasjon til generasjon. Denne kunnskapen forvalter mange urfolk, da de har levd og brukt sine områder, og levd nært naturen. Man kan si at tradisjonell kunnskap er grunnlaget for et tradisjonelt levesett.»
(Åsa Nordin-Jonsson 2011:18)
Det er et behov for å innhente, dokumentere, systematisere og implementere denne kunnskapen, både i rovviltforvaltningen generelt, og her i forhold til den foreslåtte nye erstatningsordningen.