Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kulturministeren

Dokument nr. 15:747 (2017-2018)
Innlevert: 19.01.2018
Sendt: 19.01.2018
Besvart: 26.01.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden gjere ei evaluering av omorganiseringa av Arkivverket og legge dette fram for Stortinget, korleis vil statsråden sikre ei anna og meir positiv utvikling av Statsarkiva og deira regionale arbeid og historiefagleg kompetanse, korleis vurderer statsråden magasinkapasiteten, vil statsråden sikre statsarkivaren som reell leiar for statsarkiva og korleis vurderer statsråden opplysningane om at historiefaglege tilsette i Arkivverket ikkje får signere eigne fagartiklar?

Begrunnelse

Viser til Dokument 8:16 S( 2015-2016), Innst.204 S( 2015-2016) om å oppretthalde og styrkje dei åtte regionale statsarkiva som eigne institusjonar og til Dokument 8:139 S( 2016-2017), Innst.484 S( 2016-2017) om å endre omstilling i Arkivverket og styrke de åtte regionale statsarkivene. Viser også til at det er stilt fleire skriftlege spørsmål om omstillinga i Arkivverket frå spørsmålsstillar, men også frå stortingsrepresentant Trine Skei Grande, dokument 15:985(2016-2017), som viser at den nye kulturministeren har hatt eit sterkt engasjement for arkivsektoren .
Spørsmålsstillar er bekymra for at omstillinga i Arkivverket har ført til ei nedbygging av historiefagleg kompetanse i Statsarkiva, at Statsarkiva er svekka slik at dei ikkje lenger kan gjennomføre Arkivverkets sitt ansvar om å bevare, gjere tilgjengelig og formidle arkiv som er avlevert til eller deponert i etaten. Spørsmålsstillar viser til at regjeringa har forsikra Stortinget om at omlegginga i Statsarkivet skulle styrkje statsarkiva, ikkje svekke dei, og at Statsarkivar skulle leie kvart sitt statsarkiv, og ikkje berre vere leiar i tittelen.
Spørsmålsstillar viser til artikkel i Forskarforum 18/1-18, der det kjem fram at frustrasjonen veks blant dei historiefaglege tilsette i Arkivverket. Dei fortel om lite medbestemmelse og lite vekt på historiefagleg kompetanse i leiinga. Dei viser også til at det i avtalen organisasjonane skreiv under på ved omstillinga, vart lova ei evaluering av tilstanden ved statsarkiva etter eit halvt år, og heile omstillinga i etaten skulle bli vurdert etter eitt år. Det har ikkje skjedd. Det kjem og fram ein strid rundt dei nye nettsidene til Arkivverket, der historisk stoff skal presenterast. Leiinga i Arkivverket krev at fagartiklane frå no skal vere usignerte, noko dei tilsette meiner er i strid med åndsverklova og eit hån mot dei som jobbar med klassisk arkiv- og historiefagleg bakgrunn.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Spørsmålene fra representanten Kjersti Toppe gjelder Arkivverket, som er en etat under Kulturdepartementet. Jeg vil praktisere tillitsbasert styring av etatene. Departementet skal fastsette rammer for etatene i instrukser og tildelingsbrev. Disse rammene kommer i tillegg til lover, forskrifter, regelverk og retningslinjer som etatene er pålagt å følge. Innenfor disse rammene har etatene vide fullmakter til intern organisering, kompetanseoppbygging og prioritering av tildelte ressurser. Dette gjelder også for Arkivverket. Etaten ledes av Riksarkivaren. Dette er fastsatt i arkivloven § 4. Riksarkivaren er, og skal fortsatt være den reelle lederen av statsarkivene. Jeg har tillit til at Riksarkivaren ivaretar sitt ansvar for Arkivverket, den indre organiseringen og utviklingen av etaten. Jeg ønsker ikke å overprøve Riksarkivarens praktisering av fullmaktene. Det gjelder også delegering av myndighet, ansettelsespraksis, kompetanseoppbygging og regionalt arbeid. En overprøving av praktiseringen av disse fullmaktene ville innebære å samle mer makt i departementet. Denne regjeringen vil i stedet spre makt på kulturområdet.
Arkivverket vil i årsrapporten for 2017 beskrive resultater hittil av omorganiseringen. Departementet skal i budsjettproposisjonen for 2019 rapportere om Arkivverkets resultater. Omstillingen i Arkivverket går fram til 2020. Evaluering av omstillingen vil være en del av Arkivverkets fortløpende vurderinger for organisatoriske endringer i etaten. Dette er en del av etatens virksomhetsstyring og noe som drøftes med organisasjonene i henhold til Hovedavtalen i Staten.
Det er nedsatt et utvalg til å revidere arkivloven. Utvalget skal beskrive de viktigste utfordringer for arkivene og gjennomgå oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Arkivverket, statlig forvaltning, kommunesektoren og kulturinstitusjoner. Utvalget skal avgi sin utredning til Kulturdepartementet 1. mars 2019. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med oppfølgingen av utredningen.
Denne regjeringen vil legge bedre til rette for digitalisering av arkivsektoren. Digitaliseringsarbeidet er Arkivverkets største utfordring. Dette må organiseres i samsvar med de krav som digitaliseringen stiller. Den historiefaglige kompetansen vil fortsatt være en del av den samlede fagkompetansen i etaten. Departementet følger utviklingen i Arkivverket, både når det gjelder ivaretakelse samfunnsoppdraget og lovpålagte oppgaver.
Arkivverket skal motta eldre arkiv fra statlige virksomheter og utvalgte privatarkiv. Selv om magasinkapasiteten er økt de siste ti-årene, er den alt for liten for å lagre de store mengdene av papirarkiver som ikke er avlevert til Arkivverket. Noe av behovet kan dekkes i de nye magasinene som bygges i Tynset og Mo i Rana. I tillegg må mulighetene som ligger i digitalisering utnyttes. Nyere papirarkiver kan konverteres til digitale versjoner og bevares som digitale arkiver. Dette vil både redusere behovet for nye magasiner og øke tilgjengeligheten til arkivene.
Når det gjelder spørsmålet om undertegning av fagartikler, viser representanten Kjersti Toppe til en artikkel i Forskerforum 18/1-18. Av denne artikkelen framgår det at problemstillingen gjelder fagartikler som blir publisert på Arkivverkets nye nettsider, og at slike artikler kan undertegnes etter avtale med nettredaktøren. Hensikten med Arkivverkets nye nettsider er først og fremst betjening av brukerhenvendelser, med selvbetjente løsninger og veiledninger. Arkivene er kilder til forståelse av vår samtid og historie. Det er viktig at så vel arkivrettet som historierettet forskning publiseres som en del av Arkivverkets formidling.