Skriftlig spørsmål fra Per Espen Stoknes (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:730 (2017-2018)
Innlevert: 18.01.2018
Sendt: 18.01.2018
Besvart: 25.01.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Per Espen Stoknes (MDG)

Spørsmål

Per Espen Stoknes (MDG): En rapport peker på feil og svakheter i konsekvensutredningen som lå til grunn for åpningen av Barentshavet sørøst. Basert på denne rapporten fremgår det at feil informasjon også ble gjengitt på side 25 i Meld. St. 36 (2012–2013). Den mest alvorlige feilen er at inntekter og kostnader ikke er diskontert. Denne feilen fører til at forventet nettoinntekt fra Barentshavet overdrives med 160 % (280 istedenfor 109 mrd.).
Mener statsråden at Stortinget har blitt feilinformert da Barentshavet sørøst ble åpnet?

Begrunnelse

Rapporten «Petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst – om klima, økonomi og sysselsetting» er skrevet av seniorforsker i SSB Mads Greaker og professor ved Handelshøyskolen NMBU Knut Einar Rosendahl. Rapporten peker på mange feil og svakheter i konsekvensutredningen som lå til grunn for åpningen av Barentshavet sørøst. Det mest alvorlige er at diskontering (nåverdiberegning) er ikke gjennomført, noe som resulterer i at anslagene for inntjening blir urealistisk høye. Udiskonterte tall på henholdsvis 280 milliarder (høyt scenario) og 50 milliarder (lavt scenario) oppgis som økonomiske hovedtall (s.25) i åpningsmeldingen som ble forelagt Stortinget og som dermed la grunnlaget for Stortingets beslutning. Diskontering av inntekter og kostnader reduserer netto kontantstrøm fra 280 milliarder kroner til 109 milliarder kroner i høyt scenario, og fra 50 milliarder kroner til 19 milliarder kroner i Lavt scenario (nåverdi 2017, med 4 prosent realrente). Rosendahl og Greaker understreket at;

«Nåverdiberegning er derfor både essensielt og elementært i enhver økonomisk analyse av langsiktige prosjekter. Nåverdiberegning er spesielt viktig i dette tilfellet fordi kostnadene i stor grad kommer mange år før inntektene. Dermed blir spesielt inntektene overvurdert når man ikke diskonterer. I verste fall kan en positiv udiskontert «netto kontantstrøm» ha negativ nåverdi.»

OEDs fremgangsmåte er således i strid med Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomisk analyse. https://dfo.no/filer/Fagomr%C3%A5der/Utredninger/Veileder-i-samfunns%C3%B8konomiske-analyser.pdf. Fremgangsmåten fremstår enda mer kritikkverdig i lys av at OED i sin retningslinjer legger til grunn en diskonteringsrente på hele 7 prosent som grunnlag for f.eks. utarbeidelse av PUDer (Plan for utbygging og drift). Hvis beregningene i stortingsmeldingen hadde blitt diskontert i henhold til disse retningslinjene ville netto kontantstrøm blitt redusert til henholdsvis 52 milliarder i «høyt scenario» og 6 milliarder i «lavt scenario.»

Rapporten trekker også frem flere andre alvorlige feil og svakheter ved konsekvensutredningen av åpningsprosessen av Barentshavet sørøst. Her er noen av dem;

-Samfunnsøkonomiske kostnader ved CO2-utslipp knyttet til aktiviteten ikke er tatt med
-Konsekvensutredningen ble utført i 2012-13, dvs. før det kraftige oljeprisfallet i 2014, og la derfor til grunn relativt høye olje- og gasspriser (nær 120 dollar per fat olje). Konsekvensutredningen utgjør dermed et svært utdatert grunnlag for beslutninger om f.eks. tildeling av nye letelisenser i 23 konsesjonsrunde ettersom oljeprisen nå er langt lavere.
-Det er foretatt dobbeltelling av verdiskapningseffekter i Konsekvensutredningen, når det hevdes at Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag kommer i tillegg til ODs anslag.
-Overdrevne sysselsettingseffekter

I tillegg ble det i den samme prosessen gjort en regnefeil som gjorde at det i konsekvensutredningen ble oppgitt over 130 milliarder kroner mer i anslåtte bruttoinntekter fra Barentshavet sørøst enn det reelle tallet, noe som tilsvarer en dobling av de egentlige anslagene.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Før et område kan åpnes for petroleumsvirksomhet skal det gjennomføres en åpningsprosess. En åpningsprosess har som formål å etablere det faglige grunnlaget for en åpningsbeslutning og består av to deler. Den ene delen er en konsekvensutredning, den andre en ressurskartlegging. En åpningsprosess gjennomføres av Olje- og energidepartementet. Beslutningen om eventuell åpning av et område tas av Stortinget.
For Barentshavet sørøst ble det gjennomført en geologisk kartlegging av Oljedirektoratet i 2011 og 2012. Dette skjedde parallelt med gjennomføring av konsekvensutredningen. De forventede utvinnbare ressurser for området ble beregnet til 300 mill. Sm3 o.e., med en nedside på 55 og en oppside på 565 mill. Sm3 o.e. De forventede utvinnbare ressursene fordeler seg på henholdsvis 50 mill. Sm3 væske og 250 mill. Sm3 o.e. gass.
Arbeidet med konsekvensutredningen for Barentshavet sørøst startet opp med utarbeidelsen av et forslag til utredningsprogram. For å få en god forståelse av dagens kunnskapsgrunnlag, samt å sikre tidlig involvering av relevante fagmyndigheter/fagmiljøer, ble det som ledd i dette gjennomført møter med sentrale direktorater og institutter innen miljø- og fiskeriforvaltningen. I november 2011, da forslaget til program for utredning var ferdigstilt, ble det sendt på offentlig høring. Konsekvensutredningen ble gjennomført basert på dette programmet og innkomne høringsuttalelser. Som del av utredningen ble det gjennomført 24 ulike studier. Konsekvensutredningen ble ferdigstilt og sendt på høring 15. oktober 2012.
Konsekvensutredningen, med tilhørende høringsuttalelser, og Oljedirektoratets geologiske kartlegging lå til grunn for Meld St 36 (2012-2013), Nye muligheter for Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet, som ble lagt fram av Stoltenberg II-regjeringen 26. april 2013.
For å kunne utrede konsekvensene av eventuell petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst, måtte det etableres scenarier/fremtidsbilder for slik virksomhet i området. Den geologiske kunnskapen om området var begrenset, da Norge og Russland siden begynnelsen av 1980-tallet hadde vært enig om et moratorium for videre petroleumsaktivitet i området. Scenarioene som lå til grunn for konsekvensutredningen var derfor basert på mulige ressursutfall, ikke en ressursberegning for området. Oljedirektoratet utarbeidet et "lavt" scenario med 15 mill. Sm3 væske og 30 mrd. Sm3 gass, og et "høyt" scenario med 45 mill. Sm3 væske og 120 mrd. Sm3 gass. I scenarioene ble det lagt vekt på mulig lokalisering av leteboring/utbygging, mengder ressurser og fordeling på olje og gass, tidsperspektivet og tenkbare utbyggingsløsninger. Dette var nødvendig for å kunne foreta en vurdering av mulige negative virkninger for naturressurser og miljø, mulige effekter for andre brukere av aktuelle hav- og landområder relatert til normal petroleumsaktivitet, og effekter knyttet til ulykkeshendelser. Alt dette skal være en del av en konsekvensutredning. Scenarioene ble også brukt for å kunne vurdere virkninger for samfunnet inkludert nasjonale og regionale ringvirkninger.
Som det framgår av konsekvensutredningen så kan ressursene i Barentshavet sørøst være både vesentlig større og mindre enn ressursene i de to scenarioene som ble utarbeidet. Før åpning er det ikke mulig å forutsi hvilke eventuelle funn som gjøres og hvilke utbyggingsløsninger som da velges i området. Dette betinger leteboringer. Derfor ble det også presisert at en kvantifisering av de økonomiske verdiene av mulige petroleumsressurser i Barentshavet sørøst, og dermed mulige inntekter til staten, var forbundet med stor usikkerhet. Det man gjorde var å foreta en helt overordnet vurdering av muligheter for statens inntekter. I utredningen er departementet helt eksplisitt på at størrelsen på de utvinnbare ressurser, og dermed også verdien av ressursene i området, kun kan avklares gjennom åpning og påfølgende leteboringer.
Det framgår således tydelig at departementet i åpningsprosessen for Barentshavet, og i tråd med det forslag til utredning som var på høring, ikke har gjort en full samfunnsøkonomisk analyse. Premisset for spørsmålet til representanten er således galt. Det er heller ikke riktig når representanten i sitt spørsmål skriver at "forventet nettoinntekt fra Barentshavet overdrives" i Meld St 36 (2012-2013). De tallene det henvises til står omtalt på følgende måte: "Dersom det gjøres drivverdige funn kan petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst gi betydelig lønnsom produksjon. Olje- og gassressurser i scenarioene ble anslått å ha en nettoverdi på henholdsvis 280 mrd. kroner i høyt scenario og 50 mrd. kroner i lavt scenario.". Dette er altså en synliggjøring av et økonomisk potensiale, ikke en beregning av forventet nettoinntekt.
Det spørsmålet Stortinget tok stilling til i 2013 var om området burde åpnes fordi det var forsvarlig og ønskelig å åpne for petroleumsvirksomhet. Denne beslutningen er nødvendig, men ikke tilstrekkelig beslutning for å igangsette petroleumsaktivitet i området. Det skjer først i påfølgende prosesser. I Meld St 36 (2012-2013) oppsummerer daværende regjering derfor på denne måten: "Gjennom åpningsprosessen for Barentshavet sørøst er det etablert et oppdatert og styrket kunnskapsgrunnlag. På dette grunnlaget finner regjeringen at petroleumsvirksomhet i området kan foregå på en forsvarlig måte. Regjeringen anbefaler derfor at Barentshavet sørøst åpnes for petroleumsvirksomhet."
Lønnsomhetstesten for petroleumsaktivitet i et område skjer ikke ved åpningsbeslutningen. Den kommer når aktivitet skal konkretiseres og gjennomføres av oljeselskapene. Første gang skjer det gjennom selskapenes vurdering av lønnsomheten ved leting i et område. Konkret skjer dette når et selskap beslutter om det er lønnsomt å delta i en konsesjonsrunde gjennom å søke på areal. Deretter skjer det i flere runder gjennom de ulike beslutninger selskapene tar i letefasen, herunder knyttet til oppfyllelse av det arbeidsprogram som rettighetshaverne i den enkelte utvinningstillatelse har forpliktet seg til. Gjøres det funn kommer det nye lønnsomhetstester i forbindelse med de ulike milepæler et arbeidet fram mot en utbyggingsbeslutning medfører. Sist, men ikke minst, må de aktuelle rettighetshaverne ta investeringsbeslutning og innlevere plan for utbygging og drift til myndighetene, hvis de vil å bygge ut et felt.
Åpningsprosessens hovedformål er altså å kartlegge ressursgrunnlaget i det aktuelle området, samt å se på virkningen en potensiell petroleumsvirksomhet vil kunne ha på miljø og berørte parter for å avklare om petroleumsvirksomhet kan skje forsvarlig i området. Videre at konsekvensutredningsprosessen er åpen og transparent slik at alle relevante syn på den beslutning som skal tas, kommer frem. Jeg har ikke noen informasjon som tilsier at Stortinget ikke fikk et godt beslutningsgrunnlag av Stoltenberg II-regjeringen, eller at åpningsprosessen ikke ble gjort i henhold til regelverket.