Skriftlig spørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:713 (2017-2018)
Innlevert: 16.01.2018
Sendt: 16.01.2018
Besvart: 23.01.2018 av fiskeriminister Per Sandberg

Cecilie Myrseth (A)

Spørsmål

Cecilie Myrseth (A): I regjeringserklæringen fremgår det at regjeringen nå skal følge faglige råd i fiskeriforvaltningen. Det står «At årlige totalkvoter fastsettes basert på faglige råd.».
Har dette ikke vært tilfelle tidligere, hvilke endringer vil statsråden måtte gjøre for å innfri dette punktet og kan statsråden garantere for at disse rådene gis med faglig frihet?

Begrunnelse

Fisken skal være en evigvarende ressurs, men det krever en god og bærekraftig forvaltning. At en slik forvaltning må være basert på faglige råd, gitt med faglig frihet, burde være selvsagt for norske politikere.
Det er derfor bekymringsverdig at et slikt punkt må tas inn i en regjeringserklæring og jeg ber statsråden avklare hvorvidt dette innebærer en endring fra dagens praksis.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Det er ikke uvanlig at kvotefastsettelse og forvaltning av fiskebestandene nevnes i regjeringsplattformer. I Sundvolden-erklæringen het det således at "Regjeringen vil fastsette totalkvoter for de ulike fiskeriene slik at ressursene forvaltes på en måte som sikrer langsiktig og bærekraftig avkastning. Bærekraftig beskatning av ressursene forutsetter internasjonalt samarbeid og avtaler." I Soria Moria I ble det som et annet eksempel sagt "at fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyest mulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftige rammer, og et mest mulig stabilt uttak fra år til år. I "Soria Moria II" var formuleringen at man skulle "sikre en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene".
I regjeringsplattformen ønsker vi å fremheve spesifikke områder, men det betyr ikke at disse ikke har hatt fokus tidligere, eller som i dette tilfelle at ikke totalkvoter ikke har vært fastsatt basert på faglige råd tidligere. Som fiskeriminister og som mangeårig stortingsrepresentant vet jeg at årlige totalkvoter fastsettes basert på faglige råd. Dette redegjøres det blant annet for i den årlige meldingen til stortinget om Norges fiskeriavtaler og fisket etter avtalene. Vi deler 90 % av våre fiskeressurser med andre land, og i den årlige meldingen om disse avtalene fremgår det klart hva som er det vitenskapelige grunnlaget for kvotefastsettelsen i alle fiskeriavtaler.
Norge legger stor innsats i det å sikre et best mulig vitenskapelig grunnlag for fiskeriforvaltningen. Både den nasjonale forvaltningen og de årlige forhandlingene Norge fører med andre land er i hovedsak basert på rådgivning fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES).
De fleste regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene (RFMO'er) som vi deltar i, har egne vitenskapskomiteer som gir råd om kvotefastsettelsen. Unntaket her er vår nærmeste RFMO, Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen, NEAFC, som mottar rådgivning fra ICES. Etter vårt syn er dette den beste ordningen, idet det sikrer at rådene er gitt av en fullstendig uavhengig organisasjon.
I denne regjeringsperioden er ressursforskningen styrket, fordi økt kunnskap på dette området er lønnsomt over tid – både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Havforskningsinstituttet deltar med store ressurser i ICES sitt arbeid med bestandsvurdering og rådgivning. Det internasjonale rådet for havforskning er en nøytral vitenskapelig organisasjon med 20 medlemsland. Forskerne bruker ofte en kombinasjon av informasjon innhentet fra de kommersielle fiskeriene og data fra vitenskapelige tokt for å vurdere bestandssituasjonen. Lange tidsserier med data øker presisjonen i kunnskapen år for år, slik at man får bedre innsikt i hvordan bestandene endrer seg over tid. Likevel vil det alltid være noe usikkerhet knyttet til bestandsvurderinger, og det er normalt knyttet større usikkerhet til de siste årene av en tidsserie enn for (korrigerte) data tilbake i tid.
Våre største fiskebestander lever i relativt store havområder og blir påvirket av mange faktorer i tillegg til fisket. Vi vil aldri komme dit at forskerne kan beregne bestandsstørrelser og forutsi bestandsutvikling helt presist, men det er et mål å redusere usikkerheten tilknyttet slike beregninger. Det er for øvrig ikke slik at gode kvoteråd nødvendigvis er ensbetydende med råd i form av et eksakt tall/en bestemt kvote for de enkelte bestander, men heller best mulige prognoser for konsekvenser av ulike valg. Så er det fiskeriforvaltningens oppgave å foreta nødvendige avveininger. Vi forvalter våre fiskebestander på bakgrunn av den til enhver tid beste tilgjengelige kunnskap, og det skal denne regjeringen sikre at vi fortsetter med.