Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:443 (2017-2018)
Innlevert: 05.12.2017
Sendt: 06.12.2017
Besvart: 11.12.2017 av finansminister Siv Jensen

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hvorfor har ikke regjeringen prioritert å finne løsning på de taushetsbestemmelsene som vanskeliggjør arbeidet for et seriøst og organisert arbeidsliv, og kan vi forvente en løsning på dette snart?

Begrunnelse

Ifølge en artikkel i Dagsavisen om nettportalen «Handlehvitt.no» 4. desember har Skattedirektoratet i flere år har bedt om en lovendring som gjør at det blir lettere for etaten å gi ut informasjon om enkelte virksomheter til forbrukerne. I en sak om samme tema på Byggmesteren.as fremstilles problemet som at Handlehvitt.no bare er koblet opp mot Brønnøysundregisteret, og kan på grunn av Skatteetatens taushetsplikt ikke vise andre opplysninger. Hvis useriøse firmaer betaler merverdiavgiften sin, fremstår de som seriøse på Handlehvitt.no selv om de har unndratt skatt og andre avgifter. I Representantforslag 111 S (2016–2017) om handlingsplan for et seriøst og organisert arbeidsliv foreslo forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet følgende:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket som er til hinder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet, herunder reglene om taushetsplikt, med det formål å forenkle og tydeliggjøre regelverket og bedre mulighetene til å dele informasjon for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet.»

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Regjeringen lanserte sin første strategi mot arbeidslivskriminalitet tidlig i 2015. Som ledd i dette arbeidet ble det i desember 2015 utarbeidet en rapport om styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene, politi og private, med forslag til mulige tiltak. Et av tiltakene som ble nevnt i rapporten, er at man bør vurdere å gjøre lovendringer som åpner for at næringsdrivendes skatte- og avgiftsopplysninger kan offentliggjøres for private.
Finansdepartementet ga som følge av dette Skattedirektoratet i oppdrag å utrede tiltaket grundigere, og direktoratet sendte departementet en rapport med forslag til en slik ordning 21. juni 2017.
Jeg er enig i at det burde være enklere for allmennheten å velge seriøse leverandører. Offentliggjøring av enkelte typer av skatte- og avgiftsopplysninger vil trolig gjøre allmennheten bedre i stand til å velge seriøse leverandører. Samtidig er det flere forhold som gjør dette til en mer komplisert sak enn det som fremgår av den nevnte artikkelen i Dagsavisen.
Forslaget om å offentliggjøre skatte- og avgiftsopplysninger reiser et prinsipielt spørsmål om hvor langt en bør gå i å gjøre unntak fra Skatteetatens taushetsplikt. For at en slik ordning skal bli effektiv må det offentliggjøres svært detaljerte skatte- og avgiftsopplysninger om alle næringsdrivende, også enkeltpersonforetak. Opplysningene kan være person- og konkurransesensitive. Videre er det slik at opplysningsplikten til skattemyndighetene er omfattende. De skatte- og avgiftspliktige sender inn opplysninger i tillit til at opplysningene ikke blir viderebragt til uvedkommende. Hensynene som taler for å gjøre unntak fra taushetsplikten må følgelig avveies mot risikoen for at dette vil kunne skade dagens brede oppslutning om, og overholdelse av, opplysningsplikten.
Det må også vurderes hvor egnet offentliggjøring av slike opplysninger er til å oppnå formålet om at allmenheten kan velge seriøse leverandører. Jeg legger til grunn at det også i en slik ordning vil kunne skje tilpasninger, for eksempel ved at næringsdrivende som driver svart i tillegg har noe legal omsetning. Det ligger i sakens natur at det ikke vil fremgå av de opplysningene som blir gjort tilgjengelige om en virksomhet har skjult omsetning etc. som Skatteetaten ikke vet om. Videre er det en fare for at useriøse aktører som det fremkommer noe negativt om, kan legge ned og starte opp ny virksomhet, som da ikke vil være beheftet med noe negativt. Ordningen vil i så fall bidra til å legitimere virksomheter som driver ulovlig. En ordning med offentliggjøring av skatte- og avgiftsopplysninger reiser også spørsmål om seriøse næringsdrivende kan bli oppfattet som useriøse fordi det ikke fremkommer opplysninger om dem, f. eks oppstartsselskaper og utenlandske næringsdrivende som ikke har noen skatte- og avgiftshistorikk i Norge.
Finansdepartementet vil snart sende på høring et notat der vi gjør rede for disse spørsmålene og skisserer to alternative løsninger for å dele opplysninger med allmenheten. Vi kommer til å be høringsinstansene vurdere om en slik ordning er ønskelig og i så fall hvilket av de to alternativene de mener er det beste.
Jeg vil etter dette ta stilling til om Finansdepartementet skal arbeide videre med saken.