Skriftlig spørsmål fra Mani Hussaini (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:179 (2017-2018)
Innlevert: 03.11.2017
Sendt: 06.11.2017
Besvart: 13.11.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Mani Hussaini (A)

Spørsmål

Mani Hussaini (A): Har regjeringen en oversikt over hvor mye profitt som årlig tas ut av kommersielle selskaper som driver innenfor barnevernet?

Begrunnelse

Den siste perioden har det blitt avdekket at flere kommersielle selskaper basert i utlandet driver stor butikk på det norske barnevernet. Barnevernets hovedoppgave skal være å ta vare på sårbare barn, ikke være et profittparadis for multinasjonale kommersielle selskaper. Barnevernet finansieres av fellesskapets midler og velgerne fortjener å vite om pengene deres går til formålet, og ikke havner i lomma på kommersielle investorer.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Både kommunalt og statlig barnevern benytter i dag private aktører til å utføre ulike oppgaver. Brukt på riktig måte, bidrar private aktører til et tilbud med bedre kvalitet og lavere kostnader, sammenlignet med en situasjon med kun offentlige aktører. Det avgjørende for regjeringen er at barn og unge får den hjelpen de trenger. Private aktører bidrar til dette og utgjør en viktig del av barnevernets arbeid.
Jeg mener at det som utgangspunkt ikke er et problem at kommersielle aktører har en rimelig avkastning på sine investeringer og et rimelig vederlag for sin arbeidsinnsats, når de leverer tjenester det offentlige har behov for. Vi skal imidlertid ikke betale mer for tjenester og tiltak enn nødvendig. Tjenestene skal leveres effektivt og med riktig kvalitet.
For Bufetat har kjøp gjennom anbud vist seg hensiktsmessig. Gjennom anbudskonkurranse kan Bufetat stille krav, sammenligne aktører og oppnå ønsket kvalitet til en hensiktsmessig pris. Dette bidrar til at Bufetat kan ha et godt og differensiert tilbud og en effektiv bruk av barnevernets og samfunnets ressurser. I konkurransene stilles det absolutte krav til kvalitet, og det legges vekt på tilleggsmomenter som bemanningsfaktor og kompetanse, i tillegg til pris. Ved inngåelse av avtaler må leverandørene levere en oversikt over forventede kostnader. I de nye rammeavtalene som Bufetat i 2016 inngikk med leverandører av institusjonsplasser er kvalitetskravene og innholdet i tjenestene tydeligere definert. Det er videre etablert rutiner for oppfølging av den enkelte plassering som grunnlag for å vurdere både hva som leveres til det enkelte barn, og at betalingen er i tråd med leveransen.
På fosterhjemsområdet har vi fått på plass nye avtaler som har gitt staten og kommunene bedre kontroll over innholdet i og utgiftene til den enkelte fosterhjemsplassering. Dette har ført til at tjenestene er bedre tilpasset barnets behov og at prisene i større grad er i samsvar med de tiltak barnet faktisk får. Pris per oppholdsdag i fosterhjem tilknyttet private leverandører gikk fra 2014 til 2016 ned med 8,7 prosent.
Høye fortjenester kan være et symptom på at reguleringen av markedet har mangler. I proposisjonen om barnevernsreformen (Prop. 73 L (2016-2017)) varslet jeg at rammevilkårene for bruk av private aktører i barnevernet vil vurderes nærmere, med hovedvekt på fosterhjemsområdet. Formålet er å skape rammevilkår som ivaretar barna og familienes rettssikkerhet, og som gir det offentlige nødvendig kontroll med kostnadene og innholdet i tilbudet. Det legges i proposisjonen til grunn at tydeligere rammer for private aktører skal være på plass før den nye ansvarsdelingen med økt kommunalt ansvar i barnevernet trer i kraft.
Stortingsrepresentanten etterspør informasjon om private kommersielle aktørers profitt. Departementet sitter ikke på denne informasjonen.