Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1592 (2016-2017)
Innlevert: 22.09.2017
Sendt: 22.09.2017
Besvart: 29.09.2017 av utenriksminister Børge Brende

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Setter statsråden fortsatt sin lit til EAC-prosessen for å stoppe mord, tortur og seksuelle overgrep gjennomført av regimet i Burundi, slik statsråden uttrykte det 7. juli i år, eller har statsråden vurdert å ta en mer aktiv positur for å stoppe volden i landet?

Begrunnelse

En FN-rapport har nylig dokumentert at Burundis regjeringsparti, etterretningstjenestene i landet, forsvaret og politiet står bak drap, bortføringer, tortur, seksuelle overgrep og vilkårlige arrestasjoner som samlet sett blir bedømt som forbrytelser mot menneskeheten. Rapporten ble nylig framlagt for FN, og ber om at den internasjonale straffedomstolen ICC snarest mulig setter i gang etterforskning av det burundiske regimet. 7. juli svarte utenriksminister Børge Brende i Stortinget på spørsmål om situasjonen i Burundi, men kom ikke med noen klar forpliktelse om hva han mente Norge burde foreta seg for å stanse overgrepene i landet. Da mente han at:

«Det vil være naturlig å avvente forhandlingsmøtet i EAC-regi og gjøre opp status etter Kafandos besøk, før man ser nærmere på FNs rolle i den videre prosessen.»

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen ser svært alvorlig på FNs siste rapport om Burundi, hvor det sannsynliggjøres at det har foregått forbrytelser mot menneskeheten i landet. Norge var tydelig i fordømmelsen av dette under FNs menneskerettighetsråds 36. sesjon, som nylig ble avholdt i Genève. Norge har også sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Burundi.
Det internasjonale samfunnet har så langt ikke evnet å bidra til en løsning på den politiske krisen i Burundi. Norge støtter Det østafrikanske fellesskapets (EAC) forsøk på dialog mellom regjeringen og opposisjonen. Forsøkene har så langt ikke gitt ønskede resultater. Regjeringen har nektet å forhandle med deler av den eksil-baserte opposisjonen. I våre samtaler med partene har vi hele tiden understreket at den eneste måten å løse krisen på, er en inkluderende dialog som omfatter alle parter, uten forhåndsbetingelser.
Regjeringen er svært kritisk til den burundiske regjeringens manglende vilje til å samarbeide med internasjonale organer de selv er med i, som FN, Den afrikanske unionen (AU), den internasjonale straffedomstolen og EAC. En løsning må ha bred forankring i regionen for å føre frem. Vi vil fortsette å støtte EACs forsøk på forhandlinger. Samtidig vil vi arbeide tett med våre internasjonale partnere i AU og FN, og med landene som er mest berørt av krisen i regionen for å øke trykket ytterligere overfor myndighetene.
Nabolandene bærer byrden med å huse et økende antall burundiske flyktninger og er mest utsatt for den regionale ustabiliteten som krisen medfører. Vi har derfor økt vår støtte til burundiske flyktninger og til sårbare vertssamfunn i mottakerlandene. Samtidig arbeider vi aktivt gjennom det sivile samfunnet i Burundi for å bekjempe kjønnsbasert vold og fremme utdanning, helse, matvaresikkerhet og dialoginitiativer som er særlig rettet mot burundisk ungdom.