Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:905 (2016-2017)
Innlevert: 27.03.2017
Sendt: 27.03.2017
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 03.04.2017 av utenriksminister Børge Brende

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): President Erdogan i Tyrkia har truet med å forkaste avtalen med Europa om flyktninger og asylsøkere. Flyktninger blir brukt i et politisk spill både i Tyrkia og i Europa. Det er behov for sterkere felles ansvar for flyktningene i Europa og sterkere innsats i nærområdene.
Hvilke initiativ har Norge tatt eller vil ta overfor andre europeiske land for å sikre dette og sikre human og menneskerettslig behandling av flyktningene i Europa dersom Tyrkia gjør alvor av trusselen?

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Europa har de siste årene opplevd store utfordringer knyttet til migrasjon og flukt. Regjeringen legger vekt på å bidra til felles europeiske løsninger på migrasjonssituasjonen i våre nærområder, og på å delta i den humanitære innsatsen. Norge er også opptatt av å styrke det globale samarbeidet om de over 65 millioner menneskene i verden som har vært tvunget til å forlate sine hjem. Vi arbeider for en mer bærekraftig og mer rettferdig ansvars- og byrdedeling, basert på våre internasjonale forpliktelser vedrørende flyktninger og migranter.
Norge er ikke part i EU-Tyrkia-erklæringen, men avtalen er viktig for oss og for resten av Europa. Avtalen har blant annet bidratt til en betydelig reduksjon i den ukontrollerte tilstrømningen av migranter til Europa, til en vesentlig reduksjon i dødstallene over den østlige ruten og til å bryte opp menneskesmugler-nettverk. Vi legger til grunn at både EU og Tyrkia ønsker å leve opp til sine forpliktelser og tror at begge sider ser seg tjent med å videreføre samarbeidet.
I tillegg til engasjementet for å bidra til bærekraftige og langsiktige europeiske løsninger, yter Norge betydelig humanitær innsats for å møte umiddelbare behov. Vi har de siste årene prioritert innsats i Syria og områdene omkring, å redde liv i Middelhavet, og å støtte de mest sårbare gruppene i Hellas og langs Balkan-ruten. I 2017 vil Norge bidra med minst 2,3 milliarder kroner til Syriakrisen. Midlene kanaliseres gjennom FN-systemet, Røde Kors-bevegelsen og norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Vi har tilbudt UNHCR å gjenbosette 3000 syriske flyktninger i år, inkludert 850 som befinner seg i Tyrkia.
Norge har blant annet bistått greske og italienske myndigheter med eksperter gjennom det europeiske asylstøttekontoret EASO. Vi har dessuten bidratt til å sikre Schengens yttergrense gjennom det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex. Dette fortsetter i 2017. Norge har også tilbudt å relokalisere 1500 asylsøkere fra Italia og Hellas over to år.
Denne vinteren har situasjonen for migranter mange steder i Europa vært bekymringsfull, særlig på de greske øyene og på Balkan. I inneværende finansieringsperiode for EØS-midlene har Norge bidratt med vel 200 millioner kroner til Hellas for å styrke arbeidet med asyl og migrasjon. Bo- og leveforholdene på øyene er bedret, og greske myndigheters kapasitet til å behandle asylsaker er betydelig styrket. Forhandlingene for en ny finansieringsperiode er igangsatt og det legges fra norsk side vekt på å videreføre og helst øke støtten til asyl og migrasjon, bl.a. i Hellas, Romania og Bulgaria.
Vi er bekymret for økende ankomster fra Libya over den sentrale middelhavsruten. Vi ser det som et riktig og viktig skritt at EU har innledet et nært samarbeid med Libya blant annet om kystvakt. Det er viktig å få på plass løsninger som ytterligere begrenser menneskesmugling og tap av liv.
Regjeringens syn er at en effektiv håndtering av fremtidige migrasjonsbølger på det europeiske kontinentet bare kan skje gjennom felles europeiske ordninger. Vi støtter prinsipielt opp om reformer som sikrer en jevnere fordeling av asylsøkere i Europa, og vi har derfor støttet forslaget til en obligatorisk fordelingsmekanisme i Dublin-forordningen. Vi legger til grunn at både norske og felleseuropeiske løsninger utarbeides i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser, slik de blant annet følger av FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.