Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:817 (2016-2017)
Innlevert: 13.03.2017
Sendt: 14.03.2017
Besvart: 22.03.2017 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): I merknadene til statsbudsjettet for 2017 ble det av et flertall bedt om at man framover skal utvide arbeidet med å finne framtidsrettede løsninger for CO2-håndtering til også å gjelde anvendelse av CO2 i industrielle og kommersielle prosesser.
På hvilke måter er denne utvidelsen av arbeidet med CO2-håndtering ivaretatt i oppdraget som er gitt Gassnova gjennom oppdragsbrevet for 2017?

Begrunnelse

Statsforetaket Gassnova har som hovedmål å fremme teknologiutvikling og kompetansebygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO2-håndtering. Støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering skjer gjennom programmet CLIMIT. Gassnova har ansvar for demonstrasjonsdelen av dette programmet. Et eget programstyre, oppnevnt av Olje- og energidepartementet, vedtar programplaner, utlysningstekster og tilsagn om tilskudd etter innstilling fra Gassnova og Norges Forskningsråd. Føringer for CLIMIT programmet gis av OED gjennom årlige oppdragsbrev. Hittil har støtte til forskning og teknologiutvikling blitt tildelt under forutsetning av at CO2 til slutt langtidslagres i geologiske formasjoner.
Under behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ble det lagt inn flertallsmerknader på å utvide teknologistøtten til også å omfatte prosjekter som ser på anvendelse av CO2 til industrielle og kommersielle anvendelser. Ut fra de opplysninger vi kjenner til ligger det ingen utvidelse av mandatet til Gassnova i tråd med de føringer et stortingsflertall la opp til i sine merknader. Det betyr at prosjekter som belyser og kan bidra til industriell bruk av CO2 ikke synes å være blant de som kan bli prioritert.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Hovedformålet til regjeringens arbeid med CO2-håndtering er å bidra til at CO2-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Regjeringen har tiltak langs hele utviklingskjeden fra forsknings- og pilotprosjekter til fullskalaprosjekter. Vi legger til rette for utvikling av CO2-fangst, transport og lagring slik at tiltaket kan få bred anvendelse og dermed bidra til reduserte klimagassutslipp.
For en del CO2-håndteringsprosjekter i drift i verden i dag benyttes CO2 til økt oljeutvinning. Dette bidrar til å skape et marked for CO2 som igjen øker lønnsomheten i CO2-håndteringsprosjekter. Det er i dag ikke noe marked for å bruke CO2 til økt oljeutvinning i Europa. Norge har få punktutslipp og ligger langt unna de store punktutslippene i Europa. CO2 til økt oljeutvinning krever store mengder CO2 og stabil tilførsel. Dette er ikke tilgjengelig i Norge i dag. Samtidig vil etableringen av en ny CO2-håndteringskjede i Norge kunne legge til rette for at CO2 i framtiden kan brukes til økt oljeutvinning. Norge samarbeider forøvrig med USA om å utnytte amerikanske erfaringer for å styrke arbeidet med bruk av CO2 for økt oljeutvinning på norsk sokkel. Vi støtter i denne sammenheng uttesting av relevante FoU-resultater gjennom forsknings- og utviklingsprogrammet CLIMIT.
Det finnes også alternativ bruk av fanget CO2 utover geologisk lagring og økt oljeutvinning. Dette kan for eksempel være bruk av CO2 til kullsyreholdige drikkevarer, kunstgjødsel eller biologisk materiale. Mengden CO2 som kan benyttes i slike prosesser er likevel svært liten sammenlignet med de volumene som må fanges og lagres dersom togradersmålet skal nås. Jeg gjør også oppmerksom på at det for mange av de alternative bruksområdene kun er snakk om en kort periode før fanget CO2 igjen vil slippe ut i atmosfæren. Det vil si at CO2 ikke lagres permanent og dermed bidrar til å redusere klimaendringene, men at utslippene flyttes fra et sted til et annet.
Jeg mener likevel at alternativ bruk av CO2 kan spille en rolle for utvikling og spredning av CO2-håndtering, dersom utviklingen av teknologi og prosesser for bruk av CO2 bidrar til utvikling av fangstteknologi. Jeg merker meg at dette er på linje med flertallets merknad i Innst. 9 S (2016-2017) hvor det står "Flertallet viser også til regjeringens bioøkonomistrategi og næringspotensialet ved bruk av CO2 som innsatsfaktor i industrielle prosesser. Flertallet mener dette kan gi økt lønnsomhet for utvikling av CO2-håndteringsteknologier i en tidlig fase"
Derfor støtter CLIMIT i dag prosjekter som tar sikte på bruk av CO2 dersom en tilstrekkelig andel av fanget CO2 blir permanent lagret som følge av prosessen.
Jeg mener det er gode grunner til at vi skal holde fast ved at statens hovedformål med arbeidet med CO2-håndtering er å utvikle en teknologi som skal redusere utslipp av klimagasser gjennom fangst og permanent lagring av CO2.