Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:744 (2016-2017)
Innlevert: 24.02.2017
Sendt: 24.02.2017
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 02.03.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Viser til brev fra Fylkesmennenes arbeidsutvalg til JD av 22.02.2017 om at Stortingets intensjoner bak reformen på vergemålsområdet ikke lar seg realisere med dagens ressurssituasjon. Alvorlig avvik kan påregnes. De uttrykker stor bekymring for rettsikkerheten, rettighetene og interessene til mindreårige, voksne med funksjonshemming, alvorlige rusproblemer, psykiske lidelser og demens.
Hva vil statsråden foreta seg for ivareta rettsikkerheten, hindre alvorlige avvik og at lovpålagte krav følges?

Begrunnelse

Stortingets intensjoner bak reformen lar seg ikke realisere med dagens ressurssituasjon.
Fylkesmennenes arbeidsutvalg vil på vegne av fylkesmennene uttrykke stor bekymring for ressurssituasjonen på vergemålsområdet og de konsekvenser dette har for rettsikkerheten for de vergetrengende Vergemålsinstituttet skal ivareta rettighetene og interessene til mindreårige, voksne med funksjonshemming, alvorlige rusproblemer, psykiske lidelser og demens. Dette er personer som kan være særlig sårbare og som ofte har et stort behov for å bli ivaretatt. Noen har behov for bistand av verge i en kortere periode av livet, andre, som f.eks. utviklingshemmede, kan ha et livslangt behov. Bakgrunnen og intensjonen bak reformen var å øke rettsikkerheten til den enkelte vergetrengende, samt øke kvaliteten på vergemålsforvaltningen.
Siden fylkesmennene overtok ansvaret for vergemålsområdet 1. juli 2013 har antall vergemål økt med om lag 15.000 på landsbasis, fra om lag 50.000 til 65.000 vergemål ved inngangen til 2017. Økning er på ca. 30 %. Mye tyder på at økningen fortsetter. I dag er om lag 200 årsverk øremerket arbeidet med vergemål. Embetene har varslet at det er behov for om lag 250 årsverk, dvs. en økning på ca. 25 % i tildelingen for 2017. Dette anses som nødvendig for å ivareta rettsikkerheten (kvalitet) og en forsvarlig saksbehandlingstid på alle oppgavene. Til informasjon kan det opplyses at mellom 40 og 50 % av dokumentflyten i embetene er relatert til vergemål. Dette sier noe om omfanget av dette saksfeltet.
Embetene er svært bekymret for at med dagens ressurstilgang vil det kunne forekomme alvorlige avvik som vi ikke har mulighet til å lukke.
Vi vil til slutt vise til brev fra SRF til departementet av 11.11.2016. som uttrykker mye av de samme bekymringer vi tar opp i denne henvendelsen.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: For ordens skyld nevner jeg at spørsmålet er overført fra kommunal- og moderniseringsministeren til justis- og beredskapsministeren.
Vergemålsreformen har vært en krevende reform. Dette skyldes hovedsakelig en økning i antall vergemål og utfordringer med utviklingen av en fulldigital saksbehandlingsløsning. Reformen har likevel ført til økt rettslikhet og økt rettssikkerhet for personer med verge, sammenlignet med tidligere ordning. Jeg viser i denne forbindelse til omtale i Prop. 1 S (2016-2017).
Bevilgningen ble økt med 21,5 millioner kroner i 2014 for å sette fylkesmennene i stand til å håndtere utfordringene knyttet til gjennomføring av reformen. I 2015 ble 7 millioner kroner videreført, og i 2016 og 2017 ble 6 millioner kroner videreført. Regjeringen bevilget 46,1 millioner kroner ekstra til vergemålsmyndighetene i 2016, for å sette vergemålsmyndighetene i stand til å håndtere økningen i asylsøknader fra enslige, mindreårige asylsøkere (EMA). Midlene var øremerket EMA og ekstrabevilgningen ble redusert med 37,4 millioner kroner i 2017, som følge av reduksjonen i asylankomster.
Ressurssituasjonen vurderes fortløpende. Departementet vurderer også løpende tiltak som vil effektivisere vergemålsforvaltningen. Videreutvikling av saksbehandlingsløsningen (VERA) er et tiltak og en prioritert oppgave i 2017. På sikt kan videreutvikling effektivisere vergemålsforvaltningen og redusere behovet for saksbehandlingskapasitet noe.
Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som er sentral vergemålsmyndighet, har på oppdrag fra departementet utarbeidet en overordnet strategi for utvikling av vergemålsområdet. På denne bakgrunn vil jeg vurdere ytterligere tiltak, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv, for å sikre at vergemålsmyndighetene ivaretar Stortingets intensjoner med reformen.
Justis- og beredskapsdepartementet følger utviklingen nøye og er i tett dialog med vergemålsmyndighetene. Fylkesmennenes arbeidsutvalg har bedt om et møte med meg for å drøfte utfordringsbildet, noe jeg selvsagt vil imøtekomme.