Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:504 (2016-2017)
Innlevert: 12.01.2017
Sendt: 12.01.2017
Besvart: 18.01.2017 av ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Frank Bakke-Jensen

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva har regjeringen gjort for å følge opp Stortingets vedtak knyttet til dette punktet i asylforliket?

Begrunnelse

Som en del av asylforliket ba Stortinget regjeringen om å øke støtten til mottaksapparatet i Sør-Europa. I vedtaket heter det at deler av EØS-midlene kan øremerkes saksbehandlingskapasitet i Middelhavsland som er medlem av EØS sine asylinstitusjoner, slik at flere av dem som kommer får behandles sine søknader der. Det heter også at dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge, og "Regjeringen bes nøye overvåke utviklingen i fluktrutene over Middelhavet med henblikk på å allokere norsk innsats der det er størst behov". Til slutt følger det av vedtaket at økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Regjeringen har fulgt opp asylforliket i arbeidet med EØS-midlene. EØS-midlene bidrar allerede i dag til å øke greske myndigheters kapasitet til å oppfylle sine forpliktelser overfor asylsøkere. I samråd med norske asyl og migrasjonsmyndigheter er det gjort en vurdering av potensielle og eksisterende migrasjonsruter som berører EØS-mottakerland. Foruten Hellas, peker Bulgaria og Romania seg særlig ut som viktige deler av aktuelle migrasjonsruter.
Forhandlinger om fordelingen av EØS-midler til Hellas er igangsatt, og fra norsk side er det lagt vekt på at vi ønsker å videreføre et høyt nivå på støtten til asyl og migrasjonsrelaterte tiltak. Forhandlingene med Romania og Bulgaria er avsluttet. For Romania er det avtalt at € 5 mill. skal gå til asyl og migrasjon, med særlig fokus på mindreårige asylsøkere, bedret standard på mottaksfasiliteter, økt saksbehandlingskapasitet og beredskap for eventuell masseinnvandring. I avtalen med Bulgaria inngår asyl og migrasjon i et større justis/innenriksprogram på € 21,5 mill. som også omfatter politisamarbeid og korrupsjonsbekjempelse. Det er ikke endelig avtalt hvor stor del av programmet som vil gå til asyl og migrasjon, men om lag en tredel er en realistisk forventning.
Regjeringen overvåker utviklingen i fluktrutene over Middelhavet og har fortløpende vurdert bistand til de landene som har vært under stort press. Overvåkningen gjøres blant annet gjennom informasjon og statistikk som vi mottar fra Det europeiske asylstøttekontoret (EASO), Det europeiske grense- og kystvaktbyrået (Frontex), andre EU- organer, IOM, UNCHR og innberetninger fra ambassadene.
Norge har gjennom hele 2016 bistått greske og italienske myndigheter med eksperter gjennom Det europeiske asylstøttekontoret (EASO). Vi har også bistått greske og italienske myndigheter i å sikre yttergrensene gjennom Frontex. Dette vil vi fortsette med i 2017.
Bistanden gjennom Frontex ved båtene Siem Pilot og Peter Henry von Koss er forlenget til henholdsvis mai og juni 2017.
Norge har tilbudt å relokalisere1500 flyktninger fra Italia og Hellas over to år (2016 og 2017) som et frivillig bidrag til EUs relokalisering av asylsøkere. Hensikten med relokaliseringen av asylsøkere er å avlaste yttergrenseland som opplevde størst press i 2015, og gi asylsøkere som befinner seg der tilgang til prosedyrer i andre land med mindre akutt press. Ved utgangen av 2016 var 750 plasser stilt tilgjengelig for asylsøkere i Hellas og Italia.
Norge ga 35 millioner i humanitær støtte til Hellas i fjor. 15 millioner kroner gikk til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for å bedre forholdene for mennesker på flukt. UNHCR har en sentral rolle både humanitært og i arbeidet med å sikre at asylsystemet i Hellas følger internasjonale og EU standarder. Videre gikk 5 millioner kroner til Kirkens Nødhjelp og deres samarbeidspartneres arbeid innenfor vann-, sanitær- og matsikkerhet for flyktninger i Hellas. Norge bistod også med nødhjelpsmateriale gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som en del av støtten gjennom EUs samordningsmekanisme.