Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:673 (2004-2005)
Innlevert: 08.04.2005
Sendt: 11.04.2005
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 15.04.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Prisen på diesel tvinger nå fiskebåteierne til å gå over på tungolje. På én tur kan båtene spare over 100 000 kr, og i en tid med kamp om fisken er det naturlig at eierne ser på alle muligheter for å få ned kostnadene. Ulempene med overgang til tungolje er store, og får alvorlige konsekvenser for miljøet.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at fiskeflåten nå bygges om og vi får miljøbomber langs hele norskekysten, og hva vil han eventuelt gjøre på sikt for å få båter og skip over på gass?

Begrunnelse

Eigersund som er utpekt som nødhavn for havarister, vil nå oppleve et større press. Nødhavnene var opprinnelig ment for tankskip, men sjansene for at det blir behov for nødhavna øker når fiskeflåten også blir en del av flåten som går på tungolje. Det er samtidig paradoksalt at det for tiden jobbes med å totalforby tankbåter uten dobbeltskrog som frakter tungolje, samtidig som fiskeflåten som består av skip med enkeltskrog nå er i gang med ombygging til nettopp tungolje. Sjansen for lekkasje er som kjent stor i båter uten dobbeltskrog.
Det haster, en båt er allerede bygget om. Vi trenger handling nå.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Det er først og fremst større fartøyer, bl.a. bulkskip, som bruker tyngre bunkers. Uansett type fartøy er det viktigste å unngå at ulykker inntreffer. Vi må samtidig være forberedt på at hendelser og utslipp kan inntreffe. I St.meld. nr. 14. (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap som ble lagt fram den 21. januar i år orienteres det om en rekke gjennomførte og nye tiltak for å forebygge ulykker.
Når det gjelder beredskap i forhold til å forhindre bunkersutslipp, går Regjeringen i meldingen inn for etablering av nødlosseutstyr for bunkersolje langs kysten. Dette på grunn av en generell økning i fartøysstørrelse og trafikk langs kysten.
Bruk av nødhavn er et annet og viktig virkemiddel i beredskapen for å avverge eller begrense oljeforurensning. Nødhavn kan og vil bli brukt, uten hensyn til hva slags fartøy det gjelder, dersom det totalt sett anses som et riktig tiltak i den konkrete situasjonen. Planverket for nødhavn revideres nå av Kystverket.
Ifølge SFT hadde fiskeflåten i Norge i 2003 et drivstofforbruk på totalt ca. 516 000 tonn hvorav 416 000 tonn marine gassoljer og 3 340 tonn tungolje. Resten på ca. 97 000 tonn fordeles på autodiesel, lette fyringsoljer og tungdestillater.
I de siste par år har det vært en overgang til bruk av marine drivstoff med høyere svovelinnhold, både innenfor kystfart og fiske. En overgang fra marine gassoljer og tungdestillater til tungolje vil av teknisk-økonomiske grunner være begrenset til en viss andel av fiskefartøyene. En overgang krever at maskinene er forberedt for dette, eller at det må gjøres ombygginger.
Fiskeri- og kystdepartementet har ingen virkemidler som kan forhindre eventuelle ombygginger av fiskefartøy fra diesel til tungolje som drivstoff, heller ikke for en overgang til gass. Jeg viser imidlertid til det interdepartementale arbeidet med å oppfylle kravene til Gøteborgprotokollen hvor disse spørsmålene er sentrale. Fiskeri- og kystdepartementet er aktivt med i dette arbeidet. Oppfyllelse av kravene til Gøteborgprotokollen er omtalt i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
Gøteborgprotokollen av 1999 trer i kraft 17. mai 2005 og Norge har forpliktet seg til å redusere de årlige utslippene av SO2 til 22 000 tonn i 2010. På bakgrunn av framskrivninger av utslipp synes det som om de virkemidler som er vedtatt eller varslet overfor utslippene av SO2 vil være tilstrekkelige til å overholde Norges utslippsforpliktelse i Gøteborgprotokollen innen 2010. En overgang til mer svovelholdige drivstoff vil imidlertid øke utslippene av SO2 og dermed kunne vanskeliggjøre oppfyllelsen av Gøteborgprotokollen.
Det er usikkert hvor stor del av flåten en omlegging fra diesel til tungolje vil være aktuelt for. Regjeringen vil imidlertid følge utslippsutviklingen nøye og fortløpende vurdere behovet for å endre virkemiddelbruken.