Skriftlig spørsmål fra Tore Nordtun (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:211 (1997-98)
Innlevert: 05.06.1998
Sendt: 05.06.1998
Besvart: 10.06.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Tore Nordtun (A)

Spørsmål

Tore Nordtun (A): Det vises til den skattemessige forskjellsbehandlingen mht. arbeidsgivers fradragsrett for pensjonsutgifter der virksomheter med kommunalt avtalte pensjonsordninger ikke gis rett til fradrag. Er Sosialministeren innstilt på å gi dispensasjon for kommunalt eide virksomheter, slik at disse får samme fradragsrett for pensjonsutgifter som virksomheter som har pensjonsordning i Statens Pensjonskasse, inntil det foreligger en eventuell ny lov om foretakspensjon, jf. NOU 1998:1?

Begrunnelse

Det vises til de klare bindinger som foreligger mellom de tariffestede pensjonsordningene i kommunal sektor og Statens Pensjonskasse som gjør at ordningene har sterke likhetstrekk, og derfor bør behandles skattemessig likt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Stortingsrepresentanten Tore Nordtun reiser spørsmål om jeg er innstilt på å gi dispensasjon for kommunalt eide virksomheter, slik at disse får samme fradragsrett for pensjonsutgifter som virksomheter med pensjonsordning i Statens Pensjonskasse inntil det foreligger en eventuell ny lov om foretakspensjon, som det nylig er lagt fram utkast til i NOU 1998:1.

Dette spørsmålet reiser en del vanskelige problemstillinger som jeg trenger mer tid til å vurdere.

Tillegg til svar 12. oktober 1998:

Etter skatteloven § 44 første ledd kan foretak få inntektsfradrag for pensjonspremie når en pensjonsordning enten er pålagt i eller i henhold til lov, eller er i samsvar med regler om private tjenestepensjonsordninger (TPES-reglene).

De aktuelle tjenestepensjonsordningene for fristilte kommunale foretak er tariffbestemte, ikke lovpålagde. De fyller heller ikke kravene etter TPES-reglene, og gir dermed ikke adgang til inntektsfradrag for pensjonspremie. Blant annet blir avtalefestet pensjon (AFP) beregnet som tjenestepensjon mellom 65 og 67 år.

Etter TPES-reglene § 15 har Sosial- og helsedepartementet adgang til å dispensere fra reglene dersom det foreligger “særlige grunner”. Ved dispensasjon vil de fristilte foretakene få inntektsfradrag for utgifter til pensjonspremie selv om pensjonsordningen ikke oppfyller vilkårene i TPES-reglene.

På grunn av kraftverksbeskatningen som ble innført fra 1997, har departementet i samråd med Finansdepartementet kommet til at det foreligger en slik særlig grunn for kraftverk som er offentlig heleide, fordi de er i en skattemessig endret situasjon. Departementet har således gitt om lag 120 midlertidige dispensasjoner fram til den nye loven om foretakspensjon er innført. Dispensasjonene er gitt for tre år, og det er sett bort fra en privat eierandel på inntil to prosent.

NOU 1998:1 Utkast til lov om foretakspensjon foreslår å regulere alle skattepliktige foretak, private og offentlige.

Departementet har også fått søknader om dispensasjon fra kraftverk med private eierandeler og andre fristilte foretak som busselskap og pensjonskasser. Departementet har avslått om lag 75 slike søknader fordi disse enten ikke er hovedsakelig offentlig eid eller ikke er i en endret skattemessig situasjon. Det foreligger da ikke noen ”særlig grunn” til å gi dem dispensasjon.

Når det gjelder spørsmålet om det foreligger skattemessig forskjellsbehandling i forhold til arbeidsgiveres fradragsrett for pensjonspremier mellom kommunale og statlige tjenestepensjonsordninger, må følgende bemerkes:

Statlige selvstendige foretak kan fortsette som medlemmer i Statens Pensjonskasse og få skattefradrag som ”lovbestemt ordning” når Stortinget treffer vedtak om det. Jeg ser at dette kan virke som skattemessig ulikhet mellom fristilte foretak i stat og kommune. Dette gjelder imidlertid bare for forholdsvis få foretak i statlig sektor, mens det etter hvert blir stadig flere innen kommunal sektor.

De selvstendige foretakene kan få inntektsfradrag når de innretter seg etter reglene for private tjenestepensjonsordninger, slik de må gjøre i privat sektor. Jeg mener således at det ikke foreligger skattemessig forskjellsbehandling mellom kommunale og private tjenestepensjonsordninger. Å behandle fristilte kommunale foretak annerledes enn foretak i privat sektor, vil være en klar forskjellsbehandling.

Pensjon etter TPES-reglene kombinert med en tidligpensjonsordning som avtalefestet pensjon (AFP), skulle kunne gi en tilfredsstillende pensjonsløsning også for ansatte i fristilte foretak som tidligere var kommunale virksomheter. Det største problemet synes å være at de ikke blir godtatt innenfor overføringssystemet for offentlige pensjonsordninger.

Det er ellers mulig å tilpasse pensjonsordningen til TPES-reglene og få inntektsfradrag for denne delen av pensjonsplanen.

Departementet har funnet det vanskelig å dispensere i større grad enn nevnt, fordi det ikke foreligger en særlig grunn.