Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:412 (2024-2025)
Innlevert: 17.11.2024
Sendt: 18.11.2024
Besvart: 22.11.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan barneministeren redegjøre for hva som er gjort de siste 3,5 årene for å bekjempe samværssabotasje og kan hun utdype hvordan departementet vil sikre at ikke økonomi blir en drivende faktor for slik samværshindring?

Begrunnelse

Ved en rekke anledninger gjennom de siste årene har jeg tatt opp samværssabotasje med barneministeren.

I oktober 2020 fremsatte undertegnede og Fremskrittspartiet Representantforslag om samværssabotasje, Dokument 8:40 S (2020-2021), Innst. 264 S (2020-2021). Stortinget behandlet representantforslag fra Fremskrittspartiet om samværssabotasje i mars 2021. Dessverre var det flere av FrPs forslag som ble nedstemt, men et enstemmig Stortinget vedtok følgende:

- Komiteens tilråding romertall I.
Stortinget ber regjeringen ved oppfølgingen av NOU 2020:14 Ny barnelov – Til barnets beste, utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring.

- Komiteens tilråding romertall II.
Stortinget ber regjeringen ved oppfølgingen av NOU 2020:14 Ny barnelov – Til barnets beste, utrede om det er behov for å gjøre justeringer i barnebidragsreglene for å sikre at økonomi ikke blir en drivende faktor for samværshindring.

Dette er nå 3,5 år siden og svært lite har skjedd på tross av gjentatte purringer.

Nylig avsa Høyesterett en dom som omhandler noen av problemstillingene rundt samværssabotasje. Kort fortalt skulle HR ta stilling til om en forelder som nektet å følge rettsavgjørelser og holdt barnet tilbake fra bostedsforelderen, likevel kunne kreve barnebidrag.
HR kom frem til at far likevel skal betale barnebidrag

Dette har skapt sterke reaksjoner hos flere og illustrerer at dagens regelverk ikke samsvarer med den alminnelige rettsfølelse.

Barneministeren har tidligere bl.a. vist til arbeidet med ny barnelov , men også dette drar ut.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg viser til omtale av oppmodingsvedtak nr. 714 og 715 (2020-2021) i Prop. 1 S (2024-2025) for Barne- og familiedepartementet. Departementet har som oppfølging av oppmodingsvedtaka og arbeidet med ny barnelov sett på fleire spørsmål knytt til samværshindring og på korleis økonomi spelar inn i saker om samvær og samværshindring. Departementet har nyleg hatt på høyring forslag til reglar i barnelova som skal førebyggje og handsame saker om samværshindring. I samværshindringssaker er det viktig å få ei rask avgjerd slik at kontakten med begge foreldra raskt blir teken opp att der dette er til det beste for barnet. Derfor er det i høyringsnotatet føreslått å innføre ei plikt for domstolen til å ta ei førebels avgjerd i saker som gjeld samværshindring, viss ein part ber om det. Førebygging er likevel det viktigaste tiltaket for å hindre samværshindring. Det er føreslått fleire forslag med føremål om å førebyggje foreldrekonfliktar. Regjeringa vil etter planen leggje fram ein lovproposisjon om ny barnelov våren 2025.
Som eg har orientert Stortinget om tidlegare har departementet sett på kva som kan gjerast innanfor dagens bidragsregelverk for å motverke samværshindring. Etter gjeldande praksis kan NAV vente med å treffe vedtak om barnebidrag når det er usemje om samværet og når ei rettsleg avgjerd om samvær ikkje er langt unna. Dette vil bli vidareført. I tillegg har eg bede NAV om i større grad å vise saker til domstolane for rettsleg avklaring der foreldrekonflikten er særleg fastlåst, fordi det er domstolane som vil vere dei rette til å handtere saka. Samstundes kan det fastsetjast eit mellombels bidragsvedtak som sikrar at barnet vert forsørga.
Det er ei rekkje dilemma og ulike omsyn i saker om samværshindring. Det vil ofte vere djup og langvarig usemje knytt til bustad og samvær for barnet i slike saker. I høyringsnotatet om barnelova er det ei grundig omtale av kvifor det er krevjande å finne tiltak i desse sakene som er målretta og effektive, samstundes som dei ikkje rammar barnet på ein negativ måte. Det overordna omsynet med reglane om barnebidrag og foreldra sitt forsørgeransvar er å sikre behovet barn har for forsørging. Uavhengig av forhaldet mellom foreldra har barn krav på at begge foreldra ber utgiftene til forsørging. Når barnebidrag blir fastsett har dette omsynet fortrinn for andre viktige omsyn. Høgsterett avsa 23. september 2024 ein dom i sak om barnebidrag, HR-2024-1686-A. Dommen slår fast at barnebidraget er til å forsørge barnet, og at den retten er avgjerande. Det medfører at retten som barnet har til å bli forsørga består uansett kvar barnet bur, og sjølv om barnet sin faktiske bustad ikkje samsvarer med avtale eller dom om bustad. I arbeidet med moglege endringar i barnebidragsregelverket er dommen frå Høgsterett til vurdering.