-
Dokument nr. 15:1823 (2023-2024)
Innlevert: 21.04.2024
Sendt: 22.04.2024
Til behandling
Hele livsgrunnlaget og tilstedeværelsen på Svalbard er avhengig av sikker og stabil energi, hele tiden. Regjeringen stengte ned kullkraftverket på Svalbard 19 oktober i fjor. Reservekraftverket som går på diesel er nå blitt hovedkraftverket.
Kan statsråden avklare om man virkelig gambler med forsyningssikkerheten på vår nordligste faste tilstedeværelse, om klimahensyn har overstyrt og trumfet forsyningssikkerhet og beredskapshensyn, og ikke minst hvilke hvilke planer som foreligger for reservekraftverk på Svalbard nå?
-
Dokument nr. 15:1679 (2023-2024)
Innlevert: 05.04.2024
Sendt: 08.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Ifølge Offshore Norge (tidl. Norsk olje og gass) reduserer norsk gass fra Baltic Pipe rørledningen, kombinert med vindkraft, polske klimautslipp tilsvarende 70 millioner tonn CO2 i Polen.
Ca. 8% av norsk gassproduksjon går i Baltic pipe rørledningen, resterende går til resten av Europa.
All den tid så og si alt klimaberegnes i disse dager, så er det nærliggende å tro at man har tilsvarende tall for resten av gasseksporten også.
Kan statsråden avklare hvor mange millioner tonn CO2 norsk gass kutter i Europa?
-
Dokument nr. 15:1639 (2023-2024)
Innlevert: 01.04.2024
Sendt: 02.04.2024
Besvart: 07.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Europower rapporterte at britene hadde gratis strøm nærmest halve døgnet lørdag 23. mars, men de fikk i liten grad solgt den billige strømmen til Norge, da Statnett hadde strupt kraftimporten fra England, igjen. Dette samtidig som fyllingsgraden i både NO2 og hele Norge er vesentlig lavere enn mediannivå.
Kan statsråden forklare rasjonalet bak måten Statnett operer englandskabelen på, når man ikke benytter perioder med overskuddskraft i England til å importere mye rimelig kraft til Norge, når det er lav fyllingsgrad i Norge?
-
Dokument nr. 15:1566 (2023-2024)
Innlevert: 15.03.2024
Sendt: 18.03.2024
Besvart: 21.03.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Regjeringen står på beslutningen om å flytte Luftforsvarets skolesenter Kjevik til Værnes for å spare penger, selv om flytteregningen har økt fra 260 til over 900 millioner før overskridelser. Tidligere i dag kom regjeringen med nyheten om at Befalsskolen skulle flyttes til Kjevik og militær tilstedeværelse opprettholdes, før meldingen minutter senere ble trukket tilbake.
Kan forsvarsministeren avklare hva planen er for Kjevik, har man besluttet å opprettholde militær tilstedeværelse på Kjevik, eller er situasjonen uavklart enda?
-
Dokument nr. 15:1506 (2023-2024)
Innlevert: 10.03.2024
Sendt: 11.03.2024
Besvart: 18.03.2024 av energiminister Terje Aasland
Under en NRK Debatten sending om Ukraina-krigen, energikrise, strømpriskrise og mer, så uttalte statsminister Jonas Gahr Støre at et Norge som begrenset krafteksporten til Europa, det ville ikke han være statsminister i, og at vi måtte vise solidaritet med Europa.
I lys av EUs energikommisærs Simsons klare beskjed og trusler mot Norge hvis man ikke innfører 4. energimarkedspakke, undrer jeg på om regjeringen også har gitt EU tydelig beskjed om at EU har ansvar for egen forsyningssikkerhet og kraftproduksjon, ikke Norge?
-
Dokument nr. 15:1499 (2023-2024)
Innlevert: 08.03.2024
Sendt: 11.03.2024
Besvart: 13.03.2024 av energiminister Terje Aasland
EUs energikommissær Kadri Simson ble torsdag tatt med på rundtur i Telemark av Støre-regjeringen for en nærmere titt på norsk vannkraft, og kvitterte gjestfriheten ut med dårlig skjulte trusler om konsekvenser hvis ikke Norge snarest implementerte 4.energimarkedspakke og integrerte seg tettere.
Kan energiministeren avklare om man planlegger å innføre 4.energimarkedspakke, hva status er for pakken, hva regjeringens plan er for implementering hvis ja, og om man i det hele tatt planlegger å si nei til noe suverenitetsavståelse?
-
Dokument nr. 15:1421 (2023-2024)
Innlevert: 03.03.2024
Sendt: 04.03.2024
Besvart: 11.03.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Regjeringen gjorde store endringer i valglovgivningen og på hvem som hadde stemmerett på Svalbard før forrige valg. Dette var i stor grad grunnet redusert norsk tilstedeværelse på Svalbard. Den planlagte nedleggingen av kullgruvedriften i Store Norske vil ytterligere redusere norsk tilstedeværelse og med stor sannsynlighet gjøre at nordmenn ikke lenger er i majoritet.
Kan statsråden avklare hvilke planer regjeringen har for fortsatt norsk tilstedeværelse på Svalbard, og hvilke planer man har for gruvearbeiderne og familiene?
-
Dokument nr. 15:1420 (2023-2024)
Innlevert: 03.03.2024
Sendt: 04.03.2024
Besvart: 12.03.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Luftforsvarets skolesenter på Kjevik leverte god kvalitet og dyktige flyteknikere til F-16, F-35 og flere andre programmer i nesten 80 år. Skolen ble besluttet flyttet i 2016 til Værnes. Siden har flytekniker mangelen blitt prekær over tid, og den i dag påvirker flyvåpenets operative evne. Flyttingen ble begrunnet med kostnadsbesparelser, effektivisering og kraftsamling. Det er jo tydelig at ingenting har slått til!
Kan statsråden avklare om han tror skole på Værnes blir rimeligere, både i investering- og driftskostnader?
-
Dokument nr. 15:1356 (2023-2024)
Innlevert: 26.02.2024
Sendt: 26.02.2024
Besvart: 29.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Kan statsråden avklare hva en ny alminnelig strømregning nå blir for en vanlig familie med 2 voksne og 2 barn hvis de er bosatt i NO1, NO2 og NO5 med et gjennomsnittlig strømforbruk og forbruksmønster i normal enebolig, i rekkebolig, eller i leilighet med normert døgnforbruk, og tilhørende strømstøtte, målt mot tilsvarende strømprofiler med gjennomsnittlig strømpris fra 2010-2020, svaret bes oppgis spesifisert per boenhet?
-
Dokument nr. 15:1333 (2023-2024)
Innlevert: 22.02.2024
Sendt: 23.02.2024
Besvart: 04.03.2024 av energiminister Terje Aasland
Statnett sjef Hilde Tonne kom nylig med flere uttalelser i politikkens grenseland i en podcast. Hun argumenterte der for at strømstøtten burde fjernes, slik at folk kunne forstå at energi koster, og at man da ville komme til samme konklusjon som svenskene og danskene, hvor sol- og vindkraftutbygging ifølge Tonne er ønsket over alt, for å få ned strømprisene.
Deler statsråden og regjeringen Statnett sjefens tanker om at den norske strømstøtten må avvikles, slik at befolkningen aksepterer landvind, havvind, sol og mer over landet?
-
Dokument nr. 15:1217 (2023-2024)
Innlevert: 11.02.2024
Sendt: 12.02.2024
Besvart: 16.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Google jobber med etablering av et datasenter i Skien med enormt kraftbehov. Planene Google jobber med innebærer et kraftbehov som er dobbelt så stort som både Melkøya LNG og Johan Sverdrup feltet, med vesentlig lavere verdiskapning pr. kwt og absolutt.
Kan statsråden avklare hvilken påvirkning kraftkonsumet vil ha for utvikling av annen næring i prisregionen, samt hvordan strømprisene forventes å påvirkes i årene framover?
-
Dokument nr. 15:1216 (2023-2024)
Innlevert: 11.02.2024
Sendt: 12.02.2024
Besvart: 19.02.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Regjeringens aversjon mot kjernekraft har siden tiltredelsen kommet tydelig fram. Blant annet i eksklusjonen av kjernekraft for FME forskningsmidler, samt avslaget på kompetanseprosjektet «Nuclear in Norway: Analysis of Requirements» fra Smart Innovation Norway. Blant begrunnelsene for avslaget finner man at søkerne var for pro kjernekraft, og kjernekraftmotstandere ikke var inkludert.
Kan statsråden avklare om de samme kravene gjelder for alle energiprosjekter; sol, vind, hydrogen, etc. og hvilke motkrefter som der er medtatt?
-
Dokument nr. 15:1057 (2023-2024)
Innlevert: 28.01.2024
Sendt: 29.01.2024
Besvart: 01.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Kan statsråden avklare om det er noen hindringer, regulatorisk, lovmessig, nettmessig eller annet som ligger i veien for å gjennomføre et kjernekraftsamarbeid med våre naboland Sverige og Finland, om det vil være mulig å sikre at kraften som produseres fra et samarbeids kjernekraftverk i Sverige eller Finland ville kommet Norge, og ikke kontinentet til gode?
-
Dokument nr. 15:1056 (2023-2024)
Innlevert: 28.01.2024
Sendt: 29.01.2024
Besvart: 01.02.2024 av energiminister Terje Aasland
Nettleien øker for de fleste strømkunder i Norge. Diverse statlige og private aktører prognostiserer en enorm økning i kraftbehovet framover, og tilsvarende resulterende behov for mer nett. Dette må betales av noen.
Kan statsråden avklare hvor mye det vil koste å oppgradere nettet til å møte kravene for prognostisert kraftbehov i 2030, 2040 og 2050, og hvor mye nettleien vil øke for strømkundene?
-
Dokument nr. 15:910 (2023-2024)
Innlevert: 14.01.2024
Sendt: 15.01.2024
Besvart: 22.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Det har vært en tragisk start på året, med altfor mange drap på kort tid. I enkelte av sakene har politi og domstol vurdert situasjonen til å ikke være alvorlig nok til voldsalarm, i andre tilfeller har politi og domstol ikke tatt tak selv etter gjentatte lovbrudd.
Fører departementet oversikt over feilaktige beslutninger-, løslatelser- og påtaleunnlatelser som senere resulterer i grove lovbrudd som eksempelvis drap, og får det konsekvenser for politi, påtalemyndighet eller domstol hvis man utøver slett dømmekraft gjentatte ganger?
-
Dokument nr. 15:899 (2023-2024)
Innlevert: 12.01.2024
Sendt: 15.01.2024
Besvart: 22.01.2024 av energiminister Terje Aasland
Tidligere statsråd Ola Borten Moe lufter spennende tanker om kjernekraftsamarbeid med Sverige i samme ånd som vannkraftsamarbeidet mellom landene på 1950-tallet.
Kan statsråden avklare om det er noen hindringer, regulatorisk, lovmessig, nettmessig eller annet som ligger i veien for å gjennomføre et slikt samarbeid, om det vil være mulig å sikre at kraften som produseres fra "Norges" kjernekraftverk i Sverige kommer Norge, og ikke kontinentet til gode, og om regjeringen deler disse spennende tankene om samarbeid?
-
Dokument nr. 15:854 (2023-2024)
Innlevert: 07.01.2024
Sendt: 08.01.2024
Besvart: 15.01.2024 av energiminister Terje Aasland
De statlige kraftselselskapene Statnett og Statkraft har hatt en stor økning i antall ansatte de siste årene.
Kan statsråden avklare hvor mange som er ansatt i begge selskaper de siste 10 år, hvor mange av disse som har kommet med elkraftutdanning, det totale antallet ansatte og andelen ansatte i selskapene med elkraftgrad?
-
Dokument nr. 15:852 (2023-2024)
Innlevert: 07.01.2024
Sendt: 08.01.2024
Rette vedkommende: Energiministeren
Besvart: 12.01.2024 av energiminister Terje Aasland
Mer kraft, mer nett, og mer ENERGIEFFEKTIVISERING gjentas det fra regjeringens statsråder hyppig. Samtidig så sender Norge og motparter mer enn 43 TWH fram og tilbake via kabler på havbunnen. Mellom Norge og England, Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Finland.
Kan statsråden avklare hvor mange TWH overføringstap som finner sted fra den totale eksporten og importen, og hvor mange husstander som gjennomfører normale ENØK tiltak i Norge dette tilsvarer?
-
Dokument nr. 15:804 (2023-2024)
Innlevert: 31.12.2023
Sendt: 02.01.2024
Besvart: 08.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Før jul kunne man lese man i Sandefjords blad og Nettavisen om en 15 åring som hadde blitt ranet gjentatte ganger av jevnaldrende. I etterkant av anmeldelsene og avhørene opplevde gutten og familien at de eneste som har opplevd konsekvenser, er den som er blitt ranet. Besøksforbud og voldsalarm brytes av ungdomsranerne uten konsekvenser.
Er det fritt fram å rane og bedrive kriminalitet for unge lovbrytere i dagens Norge, eller kommer regjeringen med tiltak og konsekvenser som fjerner lovbrytere og ivaretar ofre snarlig?
-
Dokument nr. 15:781 (2023-2024)
Innlevert: 21.12.2023
Sendt: 22.12.2023
Besvart på vegne av: Olje- og energiministeren
Besvart: 08.01.2024 av energiminister Terje Aasland
Store utfordringer med reservedeler til Sikorsky helikoptre gjør at helikopterselskapene CHC og Bristow tvinges til å sette helikoptre på bakken i over et år. Noen helikoptre må kanskje brukes som delehelikoptre, for å holde andre helikoptre i luften. Situasjonen forventes å forverres neste år, med mer trafikkforstyrrelser og begrenset kapasitet offshore.
Er regjeringen orientert om situasjonen, hvilke løsninger jobbes det med, og hvordan vil denne situasjonen påvirke vanlig drift, vedlikehold og utvikling på sokkelen framover?