Buskerud sin parallell til Tautra, nemleg fyllingane mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden vil finne si løysing dei komande åra. Planarbeidet for å kunne starte opp så snart pengar kjem, var godt i gang, men vart stoppa utan at mange forstår det. Kan statsråden medverke til at planarbeidet får fortsetja, slik at ein ikkje taper tid før gjenopningarbeidet kan koma i gang?

Jeg er kjent med at Helsetilsynet har tilbakekalt en legespesialists rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B. Legen har driftsavtale med Helse Sør RHF. Han behandler bl.a. pasienter med sterke kroniske smerter som nakkeskadde. Svært mange fortvilte pasienter har gitt til kjenne at den hjelp legen gir er det eneste som hjelper og som kan berge disse gjennom livet. Hva kan helse- og omsorgsministeren gjøre for at legen kan fortsette å behandle de mange pasienter som er totalt avhengig av hans behandlingsmetode?

Mange private institusjoner og stiftelser har utført viktige oppgaver for barn og ungdom. Det er nå innført anbudsrutiner og mange mener at kostnadsreduksjoner er viktigere enn kvaliteten. Mens forhandlinger pågår, venter barn og ungdom som står i kø på å få et tilbud, og ansatte er på permisjon. Hva er statsrådens vurderinger av dette?

Etter at rusmiljøet på Plata vart sprengt, har særleg nedre del av Karl Johans gate og sidegatene der fått mange rusavhengige personar utanfor verksemdene sine. Også Kirkens Bymisjon og sprøyterom i same område medverka til dette. Heile område er i ferd med å endre karakter. Kundegrunnlaget for forretningsdrift blir borte, andre verksemder som ikkje tåler dagslys overtek. Er statsråden bekymra over at godt etablerte handlegater kan ende opp som slumstrøk om nokre år, og kan statsråden medverka med aktive tiltak?

Det har vært rapporter i media om at skiflygingsbakken i Vikersund, som er eid av den lokale idrettsforeningen, Modum kommune og Buskerud fylkeskommune, kan bli nedlagt til fordel for en ny bakke i Rødkleiva i Oslo. Vil statsråden gå inn for at Vikersund-anlegget får de nødvendige midler (ca. 15 mill. kr) til utbygging, og fortsatt skal ha status som nasjonalanlegg, eller vil statsråden akseptere nedlegging av Vikersund til fordel for et nytt gigantanlegg i hundre millionersklassen i Oslo?

Kan fylkeslegen, som i dette tilfelle er allmennpraktikar, overprøve spesialistvurderingen av ein pasient, og på dette grunnlag avslå fornying av førarkort og køyreseidel og dermed skyve vedkomande ut i arbeidsledigheit eller på trygd?

Også i år har praktiseringa av brøyting på riksveg 50 fått store oppslag og skapt mykje støy. I desse tider med fokus på effektivisering og rasjonell drift kan det vera grunn til å stille spørsmål om dagens praksis er den beste. Den er i alle fall ikkje strømlinjeforma! Kan statsråden medverka til å forenkle kommandolinjene slik at det distriktskontoret som kjenner området best også får ansvaret for denne sesongoppgåva?

Det er i dag forskjellig regelverk knyttet til transport- og godshåndtering for vei, jernbane og sjøtransport. Dette hemmer utviklingen av optimale transportknutepunkt. Vil statsråden gjøre sitt til en rask harmonisering av gjeldende regelverk på dette område, alternativt tilrettelegge for nødvendige dispensasjoner i påvente av regelendringer?

Dette konkrete spørsmålet gjelder en person med Morbus Chron som har en fistel ut på buken, som komplikasjon til dette. Problemstillingen ser ut til å være relevant for mange kronikere som bruker forskjellig medisinsk utstyr. Når en lege skriver ut blå resept for stomi og fistelbehandling, skal pasienten da betale egenandel på dette utstyret utover 400 kr pr. resept?

Buskerud fylkeskommune synes å være urettferdig behandlet ved statens overtakelse av sykehusdriften. Det dreier seg om Drammen røntgeninstitutt, der fylkeskommunen ikke fikk kompensasjon for overskudd av driften for året før overtakelse. Kan statsråden rette opp i dette og sørge for utbetalingen, eller synes statsråden dette er staten verdig når Buskerud fylkeskommune har oppført seg anstendig i forholdet til overtakelsen?

Det er en kjensgjerning at det hersker stor usikkerhet blant myndighetsorganer og brukere med flere om gjeldende regelverk for førerkort på mopedbil. Vil Samferdselsdepartementet ta de nødvendige initiativ for å få ryddet opp i den aktuelle situasjonen og bidra til at det blant annet blir laget et felles informasjonsopplegg til de aktuelle mottakergrupper, og vil departementet vurdere å utsette iverksettelse av opplæringsforskriftene inntil det er ordnet med tilfredsstillende opplæringstilbud?

I Oslo-området er det et stort behov for å få etablert oppstillingsplasser for lastebiler, hvor det vil bli mulighet for dusing, mat, overnatting og sosialt samvær. I mange år har det blitt arbeidet med å finne en egnet løsning uten at noe har skjedd. Jeg er kjent med at det på Skedsmo blir arbeidet med en løsning. Hvor langt har dette arbeidet kommet, og hva har statsråden tenkt å gjøre for å få etablert en overnattingsplass for lastebiler i Oslo-området?

I veinormalen blir det stilt krav til hvordan veiene skal vedlikeholdes og hva som er maksimale avvik i forhold til normalen. Buskerud og Telemark fylke har på veidekke fått dispensasjon fra veinormen. Dette har ført til at veiene i disse fylkene bl.a. har store slitasjespor med fare for vannplaning og ustabilitet. Føler statsråden seg komfortabel med denne situasjonen, og hva vil hun i så fall gjøre?

I stamvegvedtaket og handsaminga av St.meld. nr. 53 (1990-91), der valet av korridor aust-vest vart gjennom Lærdalstunnelen E16, hadde Stortinget fleire forslag på avbøtande tiltak langs riksveg 50 og riksveg 7. Langs riksveg 50 er gangvegen nesten ferdig og samanhengande. I brev frå Hol kommune ynskjer dei svar på om det let seg gjere å fullfinansiera slutten, på i underkant av 1 mill. kr. Kan statsråden medverke til dette? 3 vedlegg til spørsmål: Vedlegg 1. Brev frå Hol kummune ved ordførar Arne Skogheim om vidareføring av gangveg, Rv 50 i Hovet til samferdselsminister Torild Skogsholm. Brevet er datert 31. mars 2003. Vedlegg 2. Brev frå Hol kommune ved kontorleiar Ola Hassel til Statens vegvesen, Region Sør. Referanse: 02/03330 - OHA. Brevet er datert 27. mars 2003. Vedlegg 3. Møtebok for Hol kommune om eventuell vidareføring av gangvegen langs Rv 50 fram til Grytebrua. Arkivsaknummer: 02/03330. Arkivkode: Q2.

I Drammensregionen, som ellers i landet, er det stort behov for behandlingsplasser for narkomane. Buskerud fylkeskommune utvidet kapasiteten på akuttenheten under Sykehuset Buskerud HF innen staten overtok ansvaret. På grunn av stram økonomi i Helse Sør har det ikke vært mulig å ta i bruk de nye plassene, og det er i dag snakk om å tilby plassene til andre fylker. Hva kan helseministeren gjøre for at kapasiteten på akuttenheten kan utnyttes maksimalt?

Norges Miljøvernforbund hevdar i eit skriv til komiteen at reglementet for vintertrafikk over Hardangervidda er brote på fleire vesentlege punkt. Kan statsråden avkrefte at så skjer, i tilfelle ikkje, kva vil statsråden gjera?

Eg er kjent med forsøk på å få den "ville" ulven vekk ifrå Langedrag. Ulven luskar og som ei "halvtam" bikkje i andre områder. I grenda Tunhovd heilt opp på trappa til folk. Innbyggjarane der er av det sindige slaget, men det er begrensa kor lenge dei aksepterer at eksperiment med skyting ut i lufta, utan resultat, skal pågå. Nore/Uvdal kommune er ikkje definert som vertskommune for ulv. Kan statsråden gi eit klart svar på kva som skal skje, og når ein kan forvente at småbarn trygt kan leike ute? Vedlegg til spørsmål: Fra: Nils Petter Undebakke. E-post: nils-petter.undebakke@nore-og-uvdal.kommune.no Sendt: 10. desember 2001 kl. 10:37 Til: sigrun.eng@stortinget.no Emne: Ulv i Tunhovd, Nore og Uvdal kommune. Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim ULV I NORE OG UVDAL KOMMUNE Nore og Uvdal kommune ønsker forvaltningsmessige avklaringer fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) i forhold til ulven som oppholder seg i kommunen. Man aksepterer at forsøkene med skremming gjennomføres, men kommunen vil påpeke viktigheten av en tidsplan i det videre arbeidet. Etter avsluttet forsøk med skremming vil kommunen ha en klar avklaring i forhold til ulven og forvaltningen videre. Det må være et legitimt krav at forvaltningen er så forutsigbar at det kan settes noen datoer for når forsøket skal være avsluttet. Kommunen krever med dette avklaring i god tid før jul! Tidligere saksgang Det forutsettes at DN er kjent med tidligere saksgang. Kommunen minner om at det først ble søkt om felling til Fylkesmannen i Buskerud. Denne søknaden ble avslått. Kommunen påklaget ikke vedtaket, men sendte et brev til DN der det ble krevd handlingsrettede tiltak. Samtidig hadde Politimesteren i Kongsberg gjennom Lensmannen i Nore og Uvdal anmodet Statens naturoppsyn (SNO) om bistand til å vurdere situasjonen. Langedrag Naturpark sendte en søknad om å sette ulven i innhengning. Dette ga DN avslag på, og sa i svarbrevet at det kom til å bli gjort forsøk på å skremme ulven vekk. Ulven ble mandag 26/11 bedøvet og radiomerket. Det har siden blitt gjort forskjellige forsøk på å skremme ulven vekk. Erfaringer fra forsøket med skremming Kommunen aksepterer forsøket som er gjort i forhold til å skremme ulven vekk. I de rapporter som kommunen er kjent med, er vurderingen at ulven har blitt mer sky i forhold til menneskelig aktivitet, spesielt i nærheten av Langedrag. Ulven er etter all sannsynlighet mer sky overfor folk, og det reduserer sannsynligheten for at det oppstår uheldige situasjoner på Langedrag. Det er likevel på det rene at ulven ikke har forlatt området, og er i kontakt med ulvene på Langedrag regelmessig ved å komme inntil i rolige tider på døgnet. Kommunens vurdering er derfor at forsøkene på skremming har hatt en forbigående (?) effekt mht. skyhet for mennesker. Ulven har likevel ikke forlatt området, og at det er en tilknytning til ulveflokken på Langedrag fortsatt. Sannsynlighet for pardannelse Det faktum at ulven er ei tispe i brunst/forbrunst vil medføre en sannsynlighet for at jo lenger tid som går, jo større er sannsynligheten for kontakt med en hannulv. Ut fra bestandstallene for den sørskandinaviske ulvestammen, er det klart at det er flere unge hannulver på vandring. Kommunenes vurdering er at ei ulvetispe i brunst/forbrunst virker tiltrekkende på hannulver. Det er flere hannulver på vandring, og med bakgrunn i den tilknytning ulvetispa har til Langedrag, er sannsynligheten for en pardannelse i området klart tilstede. Sannsynlighet for parring med hund Ulvetispa som er i brunst/forbrunst vil virke tiltrekkende i forhold til hannhunder. Det henvises til hybridflokken i Østfold. Det er flere som driver med hundekjøring i området, og det er også jakthunder, eksempelvis harehunder og hunder som deltar i jaktprøver, som er løse. Kommunens vurdering er at sannsynligheten for en parring med en hund er tilstede. Framtidige situasjoner i forhold til Langedrag Langedrag vil med sin ulvegård virke tiltrekkende på ville ulver på vandring. Kommunen har hatt den vurdering at det kun var snakk om tid før man fikk den situasjon som nå er oppstått. Det er også sannsynlig at dette ikke er siste gang man har ulv i nærheten av Langedrag. Dette medfører at DN må gjøre vurderinger i forhold til sannsynlige, framtidige situasjoner lik den man har nå. Kommunen aksepterer de forsøk som er gjort med skremming, men er kritisk til reaksjonen i starten av saken. Det gikk etter kommunen sin vurdering for lang tid før DN kom "på banen", og det måtte et stort lokalt trykk til før man sendte SNO til Langedrag. Selv om det raskt blir etterpåklokskap, mener kommunen klart at DN burde tatt tak i saken tidligere. Det hadde klart vært bedre i forhold til ulven, og den tilknytning den over tid vil få til flokken på innsiden av gjerdet. Forvaltning av ulv i Nore og Uvdal og tilgrensende områder Nore og Uvdal kommune ligger utenfor forvaltningssonen for ulv. Dette faktum må ha klare konsekvenser for forvaltningen. Soneringen bør komme klart til syne i de vurderinger DN skal gjøre framover. Kommunen mener klart å ha sannsynliggjort at man raskt kan få en situasjon som strider med de føringer som er gitt i vedtaket om forvaltningssoner, ved at det kan skje pardannelse eller parring med hund. Det er også en faktor at jo lengre tid saken tar før en avgjørelse taes, jo større blir konfliktgraden lokalt. Verken DN eller andre aktører er tjent med høyere og høyere konfliktgrad i et område som ligger utenfor forvaltningssonen. En etablering av et par vil også berøre Nore og Uvdal sine nabokommuner i Hallingdal. Det er felles grense og bare noen få kilometer til kommunene Hol, Al, Gol, og Nes. En pardanning i området vil raskt medføre at kommuner, landbruksinteresser og andre engasjerer seg kraftig i saken. Det er derfor kommunens vurdering at et rask avgjørelse i saken vil virke konfliktdempende og ressursbesparende i forhold til en svært opphetet situasjon med harde fronter på begge sider. Kommunen ønsker i forhold til framtidige situasjoner og i forhold til målsetningene med lokal forvaltning, å diskutere med DN aktuelle tiltak som kan medføre en rask handling lokalt. Det bør gjøres prinsipielle vurderinger av DN, Fylkesmann, og kommunen i fellesskap, og deretter bør beslutningen flyttes så langt ned i system som mulig. Dette vil medføre at man i framtiden vil opparbeide kompetanse lokalt, handle raskt og på en lite ressurskrevende måte for forvaltningen. Reaksjoner i lokalsamfunnet Kommunen har sett det som nødvendig å holde informasjonsmøter i bygda Tunhovd. Tunhovd ligger i nærheten av Langedrag, og ulven har vært inne i bebyggelsen i Tunhovd. Kommunen ønsker å formidle følgende reaksjoner som har framkommet på disse møtene, og i lokalsamfunnet ellers: - Flere i Tunhovd føler frykt for ulven, og dette har medført redusert livskvalitet, bevegelsesfriheten, ikke minst for barn, er sterkt begrenset. (Lysløypa er det ingen som tør bruke). - Tunhovdsamfunnet føler at de inngår i forsøket. Ulven sitt opphold i nærheten av husene medfører usikkerhet, og det er også usikkerhet knyttet til hva som skjer med ulven når den blir mer og mer skremt av mennesker. Det etterlyses sterkt en tidsplan og en forutsigbarhet i den videre forvaltningen av ulven. - Det er flere som setter et spørsmål om det er dyreetisk forsvarlig å systematisk plage ulven i så lang tid med de skremmeforsøk som pågår. - Økonomisk er det ingen forståelse for at det kan settes inn så mye ressurser på en ulv. Kommunenes forventninger til DN Kommunen forventer med bakgrunn i dette at DN tar ansvar i saken, og løser denne saken ved å bruke viltloven og de føringer som soneringsplanen for ulven medfører. Det ville etter kommunen sin vurdering være en fallitt om annet lovverk måtte nyttes i nødverge eller opphetede situasjoner der politiet måtte gå til tiltak mot ulven. (Politiloven, dyrevernloven). Kommunen krever derfor at ND gjør vedtak om felling eller flytting av ulven. Det ønskes også at diskusjonen om behandling av framtidige tilfeller av ulv i området blir holdt med de myndigheter som er relevante. Det forventes at man uansett vedtak behandler innholdet i brevet i forhold til de regler forvaltningsloven krever. Med hilsen Norelog Uvdal kommune Nils Peter Undebakke Ordfører Kopi: Regionalt rovdyrutvalg i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Politimesteren i Kongsberg Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) Hol kommune Gol kommune Al kommune Nes kommune

Kan statsråden svare på om det i samband med anbodsutlysninga vart vurdert å forlenge eksisterande rute ifrå Sola-Dagali til Gardermoen, og i tilfelle kvifor vart det ikkje gjort, og eventuelt kan departementet legge til rette for mellomlanding av ei rute ifrå Bergen-Dagali-Gardermoen også?

Kan Miljøverndepartementet stille stimulerings- og innsamlingsmidlar til disposisjon for eit slikt positivt tiltak?

Kan miljøvernministeren gi eit svar på vegne av de involverte departementer på stoda, og når tiltak skal setjast ut i livet, tiltak som monar?