Skriftlige spørsmål og svar

Liste over skriftlige besvarelser. Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget.

Avgrens utvalget

Finn spørsmål til skriftlig besvarelse etter

Nilsen, Marius Arion (1 - 20 av 235)

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:549 (2024-2025)

    Innlevert: 01.12.2024

    Sendt: 02.12.2024

    Til behandling

    2 av mellomlandsforbindelsene til Danmark nærmer seg utløpet av operasjonell levetid. Erstatning av kablene og mulig oppgradering av utvekslingskapasiteten vurderes av Statnett. Alternativene framover virker å være å :1.ikke erstatte kablene. 2.erstatte kabler med tilsvarende kapasitet. 3. erstatte kablene med større kapasitet. Kan statsråden avklare de forskjellige prisprognosene som opereres med i de 3 forskjellige scenarioene, med hvilken utvekslingskapasitet man regner scenarioet, og med hvilken eksport/import fordeling?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:527 (2024-2025)

    Innlevert: 28.11.2024

    Sendt: 29.11.2024

    Til behandling

    Hvor mange straffesaker i Agder politidistrikt er henlagt på grunn av manglende kapasitet i 2023 og pr. 28.11 i år, og hvor mange av disse sakene hadde kjent gjerningsmann?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:452 (2024-2025)

    Innlevert: 21.11.2024

    Sendt: 21.11.2024

    Besvart: 28.11.2024 av energiminister Terje Aasland

    Den siste uken har Johan Sverdrup måtte stenge ned produksjonen grunnet kraftbortfall/strømbrudd pga røykutvikling i en omformerstasjon på land. Kan statsråden avklare hvor stor den tapte produksjonen og de tapte inntektene er, samt hvor mye det ville kostet å ha en redundant løsning med gasskraftverk på plattformen?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:408 (2024-2025)

    Innlevert: 17.11.2024

    Sendt: 18.11.2024

    Besvart: 25.11.2024 av energiminister Terje Aasland

    Regjeringen flere ganger har krevd raskere saksbehandling for ny kraftproduksjon og også økt bevilgningene til NVE. All den tid antall årsverk i NVE økte fra 571 til 669 de to siste år, altså nesten 100 stk nye, samtidig som kun totalt 17 årsverk brukes til konsesjonsbehandling på sol, vind og vannkraft. Kan statsråden avklare om han oppfatter at NVE har forstått beskjeden om å prioritere raskere konsesjonsbehanding, og om statsråden synes at antallet årsverk prioritert til konsesjoner er tilstrekkelig?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:351 (2024-2025)

    Innlevert: 10.11.2024

    Sendt: 11.11.2024

    Besvart: 18.11.2024 av energiminister Terje Aasland

    Uke 45 har flere mellomlandsforbindelser vært drevet med begrenset kapasitet. Prisene har denne tiden vært vesentlig rimeligere enn perioden før i Sør-Norge. Dagen kablene kom tilbake i full drift var strømprisen rundt seks ganger så høy i Sørvest-Norge som i Nord-Norge. Kan statsråden avklare om han deler min betraktning om at mellomlandsforbindelsene virker å gi en tydelig og vedvarende stor grad av prissmitte til Sør-Norge, samt avklare om statsråden deler min bekymring for konkurranseulempen dette gir region sør?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:349 (2024-2025)

    Innlevert: 08.11.2024

    Sendt: 11.11.2024

    Besvart: 18.11.2024 av energiminister Terje Aasland

    Høye strømpriser gir også høy nettleie i transmisjonsnettet og regionalt distribusjonsnett. Næringslivet, spesielt i prisområdet NO2, møter ikke bare høye strømpriser, men også økt nettleie dersom det ikke gis ikke dispensasjon fra dagens forskrift for beregning av energileddet i nettleien, noe RME i høst avslo forlenget dispensasjon på. Vil statsråden ta initiativ til å endre forskriften, slik at næringskunder i Sør-Norge skal slippe både høye strømpriser og høy nettleie?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:163 (2024-2025)

    Innlevert: 20.10.2024

    Sendt: 21.10.2024

    Besvart: 28.10.2024 av energiminister Terje Aasland

    NVE kom nylig med en rapport som i stor grad skjøt ned Norsk havvindsatsing, og hvor prognosene for norsk havvind ble levnet liten sannsynlighet for lønnsomhet eller suksess. Kan statsråden avklar om han er enig med NVEs prognose, og hvis ikke, peke på hvor NVE tar feil?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:162 (2024-2025)

    Innlevert: 20.10.2024

    Sendt: 21.10.2024

    Besvart: 28.10.2024 av energiminister Terje Aasland

    I tidligere spørsmål fra meg til klimaministeren, og til Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjett, så har det blitt estimert at hvis Norge regnet skogen på samme vis som EU, altså netto opptak, så hadde klimakutt behovet med 55 % målet vært rundt halvert. Hvor stort hadde energibehovet vært fram mot 2030 for å nå 55% målet da, hvis skogens nettopptak ble beregnet slik EU regner?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

    Dokument nr. 15:91 (2024-2025)

    Innlevert: 10.10.2024

    Sendt: 11.10.2024

    Rette vedkommende: Finansministeren

    Besvart: 29.10.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Fiskebåter slipper drivstoffavgift ved å ta en rundtur ut av landet. Norges klimaregnskap belastes da ikke, og fiskerne betaler mindre, selv om de fysiske utslippene øker. Det er grunner til å stille spørsmål om fornuften bak et regelverk som fremtvinger store ekstra utslipp, utgifter, ulemper og tidsbruk kun for norske fartøy. Vil regjeringen ta initiativ til en fullstendig gjennomgang av avgiftsregelverket og særnorske avgifter for fartøyer, med sikte på en harmonisering av reglene for merverdiavgift og særavgifter?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:43 (2024-2025)

    Innlevert: 06.10.2024

    Sendt: 07.10.2024

    Besvart: 15.10.2024 av energiminister Terje Aasland

    Statsråden svarte på mitt spørsmål nr. 15:2732 (2023-2024) forrige måned at det ikke var mulig å lage treffsikre prognoser for fremtidens systemdriftskostnader. Fremtidige balanserings- og systemdriftskostnader kan bli en vesentlig del av Statnetts kostnader. Kan statsråden bekrefte at man virkelig ikke har kalkyler på systemkostnader for fremtidig utvikling av nettet, men snarere styrer på lykke og fromme og håper på det beste hva gjelder kostnadsutvikling?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:2942 (2023-2024)

    Innlevert: 29.09.2024

    Sendt: 30.09.2024

    Besvart: 02.10.2024 av energiminister Terje Aasland

    Statnett fokuserer i disse dager på mulig fornyelse og oppgradering av to av kablene mellom Norge og Danmark, samt diskuterer Nordsjønett og andre internasjonale prosjekter. Det norske nettet er til gjengjeld mindre i fokus. Kan statsråden avklare hva konkret som gjøres for å forsterke det norske nettet, redusere flaskehalsene og bygge opp økt kapasitet internt i Norge (Det ønskes konkrete prosjekter, konkrete effekter av prosjektene, samt konkrete tidsplaner for når prosjektene planlegges, både start og ferdigstilling.)?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:2933 (2023-2024)

    Innlevert: 27.09.2024

    Sendt: 30.09.2024

    Besvart: 07.10.2024 av energiminister Terje Aasland

    Regjeringen besluttet i fjor å bruke 23 milliarder på bunnfast havvind, som er kjent teknologi, mens vannkraftprosjekter som er miljøvennlige, har lang levetid og gir verdifull vinterkraft og regulerbar kraft ikke realiseres. I motsetning til havvind, er vannkraft et felt som Norge har høy kompetanse og over hundreårs erfaring med utbygginger fra. Har statsråden vurdert bruk av differansekontrakter eller andre virkemidler for å sikre at Saulandkraftverk og andre vannkraftprosjekter blir realisert, og hva ville da vært potensialet?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:2883 (2023-2024)

    Innlevert: 23.09.2024

    Sendt: 23.09.2024

    Besvart: 30.09.2024 av energiminister Terje Aasland

    Vannkraft står for hoveddelen av norsk kraftproduksjon, med en årlig produksjon på rundt 140 Terrawatt timer. Potensialet for mer vannkraft i Norge er betydelig. Teknologien går stadig framover, og muligheten for skånsom utnyttelse av vassdrag bedres. Kan statsråden avklare hva dagens teknisk økonomiske vannkraftpotensial- og realistisk realiserbare vannkraftpotensial er, derav hvor mye nye kraftverk kan bidra med, hvor mye oppgraderinger kan bidra med, og hvor stort potensiale det er i utbygging av vernede vassdrag?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:2882 (2023-2024)

    Innlevert: 22.09.2024

    Sendt: 23.09.2024

    Besvart: 30.09.2024 av energiminister Terje Aasland

    27 juni i år fikk 4 solkraftverk innvilget konsesjon, 2 i Innlandet 1 i Agder og 1 i Rogaland. De 2 solkraftverkene i Innlandet fikk konsesjon til utbygging og tilkobling av solkraftverk på til sammen 12 kwp. De to kraftverkene er Måna solkraftverk på Alvdal og Kile solkraftverk i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Deretter fikk de beskjed fra Statnett at det ikke var tilgjengelig kapasitet allikevel. Hvordan kan Statnett si at det er plass til 200 MW solkraft i Innlandet, men de eneste som har fått konsesjon får ikke plass?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:2814 (2023-2024)

    Innlevert: 15.09.2024

    Sendt: 16.09.2024

    Besvart: 23.09.2024 av energiminister Terje Aasland

    Konsesjonssøknader og saksbehandlingstid hos myndighetene fremstår ofte å være flaskehalsen i utbygging av nytt nett og realisering av mer kraftproduksjon. Regjeringen har gitt NVE mer midler og gitt instrukser om raskere saksbehandlingstid. Kan statsråden avklare utviklingen i saksbehandlingstid hos NVE og andre relevante aktører for konsesjon til både kraftproduksjon og nettutbygging de siste 3 år, samt opplyse antall saker som ligger til behandling på begge felter?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:2812 (2023-2024)

    Innlevert: 15.09.2024

    Sendt: 16.09.2024

    Besvart: 19.09.2024 av energiminister Terje Aasland

    RMEs siste prognose denne uken for fremtidige nettinvesteringer viste store framtidige investeringskostnader, som vil medføre høyere nettleie for strømkundene. Mange nettselskaper betaler samtidig ut store utbytter til eierne, noe som i praksis får deler av nettleien til å fremstå som ekstrabeskatning. Kan statsråden gi en oversikt over totale inntekter, totale investeringssummer og totale utbyttesummer for Norges nettselskaper de siste ti år, samt en mer spesifisert oversikt for de 10 største nettselskapers tall de siste 5 år?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Dokument nr. 15:2732 (2023-2024)

    Innlevert: 08.09.2024

    Sendt: 09.09.2024

    Besvart: 13.09.2024 av energiminister Terje Aasland

    Statnetts kostnader knyttet til systemansvaret, altså balanseringskostnadene er økt betraktelig de siste årene. RMEs årlige rapport «Driften av kraftsystemet" viser en seksdobling på balanseringskostnader av kraftnettet de siste 3 årene, målt mot de 6 foregående årene. Mer uregulerbar fornybar kraft og utveksling med Europa øker balanseringskostnadene. Kan statsråden avklare hvordan prognosen for balanseringskostnadene ser ut fram mot 2030 og 2040, og hvordan disse kostnadene fordeles, altså hvem som ender opp med regningen?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

    Dokument nr. 15:2731 (2023-2024)

    Innlevert: 06.09.2024

    Sendt: 09.09.2024

    Besvart: 16.09.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Når jeg reiser rundt i Agder så får jeg for ofte fra aktører i de fleste sektorer høre at det er vanskelig å realisere prosjekter i Agder, og at antall innsigelser fra statsforvalterembetet er høyt. Kan statsråden gi en oversikt over utviklingen i antall faktiske innsigelser og varslede innsigelser i Agder fylke, fordelt på forskjellige kategorier, og med henvisning til hvilken kommune og hvilke store prosjekter det gjelder, hvor det er ønskelig med tall som viser de siste 10 år, gjerne presentert i tabell?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:2674 (2023-2024)

    Innlevert: 01.09.2024

    Sendt: 02.09.2024

    Besvart: 09.09.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Statens og norsk tilstedeværelse på Svalbard ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani reduseres betraktelig når Gruve 7 stenges i 2025. Kan statsråden utdype omfanget av kostnadene forbundet med nedstengningen av gruve 7, samt fremtidsprognosene for norsk tilstedeværelse og norsk sysselsetting på Svalbard?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:2673 (2023-2024)

    Innlevert: 01.09.2024

    Sendt: 02.09.2024

    Besvart: 09.09.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Jeg sendte et spørsmål til statsråden i April ang. energiforsyningen og forsyningssikkerheten på Svalbard (Dokument nr. 15:1823 (2023-2024)). Situasjonen i April var da usikker, mens situasjonen i dag virker å være urovekkende nå når vinteren står for døren. Svalbards forsyningssikkerhet er av nasjonal-, ikke kun lokal interesse. Kan statsråden derfor bes redegjøre for situasjonen i dag, hva status for energisystemet er, hva planen er for å trygge forsyningssikkerheten, og hva regjeringen bidrar med, om noe?