I 1997/98 oppførte et firma et administrasjons- og lagerbygg til eget bruk. Ved en feil ble det innberettet utgående merverdiavgift på oppføringen av bygget. Da firmaet oppdaget dette ble det fremsatt krav om tilbakebetaling. Kravet ble avvist med henvisning til at det var fremsatt etter utløp av foreldelsesfristen på tre år. Det synes urimelig at staten ikke betaler tilbake feilaktig innbetalt avgift når det ikke er gått mer enn tre år. Vil statsråden ta initiativ til å utvide fristen til 10 år?

På internettside www.ehandel.dep.no går det frem at departementet har stoppet Programmet ny tilbudskonkurranse om etablering av en elektronisk markedsplass for innkjøp til det offentlige. Årsaken til dette skal etter sigende være at det er innledet et samarbeid med fire store norske industriselskap, hvor for øvrig staten i sum er den dominerende eier. Er det fortsatt meningen at det skal avholdes en anbudsrunde som tidligere meddelt eller er det nå skrinlagt?

Degernes Torvstrøfabrikk har hatt kontroll utført av Landbrukstilsynet på sitt fabrikkanlegg den 20. oktober 2000. Som det fremgår av vedlagte brev av 21. november 2000 har eierne av denne lille bedriften opplevd kontrollen på en meget spesiell måte. På hvilken måte skal en slik kontroll utøves på den enkelte bedrift, og har statsråden til hensikt å gå inn i denne enkeltsak for å bringe på det rene om de i brevet omtalte forhold er dekkende for hendelsesforløpet? Vedlegg til spørsmål: Landbruksdepartementet v/landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen Næringsminister Grete Knudsen Næringskomiteen Direktør og styre i Landbrukstilsynet Kontroll / Politiavhør av Landbrukstilsynet. Undertegnede, bedriftsledere, hadde den tvilsomme opplevelse å ha Landbrukstilsynet, representert ved revisor Anne Bøen, medrevisor Alf Reidar Selmer-Olsen og observatør Geir Smolan, på besøk og kontroll/"politiavhør"/bedriftsransakelse den 20. oktober d.å. Degernes Torvstrøfabrikk er en liten bedrift i Utkant-Norge som sysselsetter 4 personer i full jobb + benytter lokale entreprenører til andre oppdrag, slik at den totale sysselsetning kommer opp mot 6 - 8 arbeidsplasser pr. år + skoleungdom i sommerhalvåret. Vi leverer våre produkter stort sett til yrkesdyrkere over hele landet + eksporterer noe til Polen og har også eksportert torvprodukter til Japan. Vi tar ut 2 prøver av hvert produkt hver dag. Den ene prøven tar vi pH og ledetall av, mens den andre blir arkivert, for å kunne se på denne neste gang kunden bestiller, slik at kunden skal få samme type produkt fra gang til gang, det blir også skrevet inn i kundekartoteket, type torv og blandingsforhold. I tillegg, for ekstra kontroll, sender vi av og til også prøvene til Landbrukets Analysesenter, N.L.H. Ås, AnalyCen A/S, Moss, AgroLab Scandinavia A/B, Sverige og DEG -lab., Danmark. Hvis ikke vårt kontrollapparat hadde virket, hadde ikke vi hatt de samme kundene år etter år. Våre kunder er vår beste kontrollinstans. Vi har datomerking og nummerering av alle våre produkter, noe kun 2 fabrikker i Norge har pr. i dag. Det er klart vi retter oss etter samfunnets lover og regler, men etter dette "politiavhøret" må man ha lov til å si ifra. Vi betaler en kontrollavgift på kr. 1,24 pr. m3 produsert vare til Landbrukstilsynet. Vi er underlagt Gjødselvareforskriftene og forholder oss til denne. På denne bakgrunn ønsket Landbrukstilsynet å avlegge oss et besøk, noe som for oss fortonet seg som et rent politiavhør. At offentlige midler blir brukt på en slik måte, må man reagere på, når 3 personer bruker en dag for å fortelle oss alt vi gjør feil. Bedriftskontrollen bestod av intervju/avhør av de ansatte i enerom, 2 personer stilte spørsmål, mens den 3. satt kun og skrev og noterte det som ble sagt, og mellom intervjuene hadde "de 3 " en diskusjon seg imellom bak lukkede dører. Skulle vi gjennomføre alle de kontroller med all den papirmøllen som Landbrukstilsynet vil, må vi ansette en person som bare skal utføre kontroller, og ikke gjøre noe produktivt, da spør vi hvem som skal betale dette, en liten bedrift har ikke økonomisk anledning til det. Det er helt klart at en liten bedrift ikke kan gjennomføre den samme omfattende kontroll og foretak som for eksempel Norsk Hydro, Borregaard, eller Norske Skog, noe myndighetene må klare å skille på. - Dessuten ville en dårlig produksjon og kontroll få økonomiske følger for oss som er en liten "mann & kone " bedrift. Vi får ingen fallskjerm om vi gjør en dårlig jobb. Når en ser på hvor mange oppgaver det offentlige ikke gjennomfører skikkelig, blir en frustrert over misbruken av offentlige midler. Selv om vi bor 10 mil fra hovedstaden, så har vi både radio, TV og aviser, hvor vi følger med alt rotet som skjer i det offentlige, hvor er internkontrollen her??? Landbrukstilsynet foretar ingen kontroll av de torv- og jordproduktene som importeres til Norge i dag og vi stiller oss også meget tvilende til om det betales kontrollavgift av alt som importeres. I tillegg ryktes det i markedet i dag og ble bekreftet av seksjonssjef Geir Smolan at det kunne forekomme innehold av udefinerte stoffer i enkelte importprodukter. (Kloakkslam?) Her burde Landbrukstilsynet virkelig legge ned mye arbeid, i sted for å prøve å ta livet av Norsk Næringsvirksomhet. Her ble det argumentert med at det var begrensede resurser til å gjennomføre slike kontroller. - Kan vi svare myndighetene det samme når vi får krav? men det er klart enklere å overkjøre små bedrifter. Vi har også ved flere anledninger spurt Landbrukstilsynet om en oversikt over omsetning både på import og av våre produkter på det norske markedet, men har fått til svar at de for tiden ikke har et system som fungerer, slik at det i dag ikke foreligger offentlige tall for omsetning av jord og torvprodukter verken import eller fra norske produsenter for årene 1994 - 1998, dette er meget beklagelig og er absolutt Landbrukstilsynets ansvar. I tidsrommet fram til 1994 ble opplysningen foretatt av Jordforsk / Jord & Myrselskapet og ble distribuert ut til alle som rapporterte inn sine tall. Den 7/11 1997 hadde vi også besøk og kontroll fra Landbrukstilsynet ved Geir Smolan og Kari Bjørnøy, dette besøket har ennå ikke Landbrukstilsynet skrevet rapport fra og hva var i så fall hensikten med bruk av offentlige midler til dette besøket? Når vi i forkant av besøket 20. oktober i år, tok kontakt med Landbrukstilsynet pr. telefon og fikk til svar at personen ikke var å treffe p.g.a. at Landbrukstilsynet hadde sportsdag, ja, da mister en fullstendig respekten for bruk av offentlige midler og offentlige tilsynsinstitusjoner, dette i tillegg til andre medieoppslag om Kvalitetssikring i det offentlige. Vi håper dette brevet vil være et bidrag til å stille en del spørsmål om bruk av offentlige midler og statens vilje til å hjelpe , - og ikke drepe norsk næringsliv. Er noe uklart, svarer vi gjerne på ytterlige spørsmål. Ifølge seksjonssjef Geir Smoland, Landbrukstilsynet, Ås, er retningslinjene gitt av Landbruksdepartementet, v/Landbruksminister Bjarne Håkon Hansen. Vi imøteser svar på vår beretning vedr. vårt ublide møte med Landbrukstilsynet, - svar på alle ovenstående spørsmål, - og det, før nye krav blir tilsendt oss, er det slik det skal foregå i framtiden, at Landbrukstilsynet skal drepe norsk næringsvirksomhet, ikke stimulere til ytterlige næringsutvikling i utkant-Norge. Degernes 21. november 2000 Med vennlig hilsen Degernes Torvstrøfabrikk Ragnar R. Halvorsen og Brit Nesting Halvorsen

Legemiddelindustriforeningen (LMI) sendte 17. september 1999 brev til Finans- og Tolldep. med forespørsel om tilpasning av norsk alkoholbeskatning i forbindelse med industriell virksomhet. Departementets sendrektighet er i ferd med å få konsekvenser for norske arbeidsplasser i denne industrien. Har departementet tenkt å svare på brevet, og vil departementet legge til grunn en ny beskatning på dette området som ikke er konkurransevridende?

Av St.prp. nr. 1 Skatte-, avgifts- og tollvedtak fremgår det at det i dag er om lag 840 konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret. Det fremgår videre at overdragelser og eierendringer skal meldes fra til fiskerimyndighetene. Hvor mange av konsesjonene har vært gjenstand for overdragelser eller selskapsmessige eierendringer siden opprinnelig tildeling?

Post- og teletilsynet varslet senest i sommer at tilsynet i løpet av september ville gjennomføre regelendringer som gjør det mulig for bedrifter og organisasjoner å registrere opp til 15 domenenavn på internett. Dette skjedde etter gjentatte henvendelser fra bl.a. bransjeorganisasjonen IKT-Norge og etter at stortingsflertallet i Innst. S. nr. 127 (1999-2000) ba om en liberalisering av reglene. Vil statsråden påse at regelendringen trår i kraft umiddelbart?

Selskapet C-MAP i Egersund er den ledende globale aktøren innenfor produksjon og distribusjon av elektroniske sjøkart. Etter at sjøkartsenteret PRIMAR ble etablert av norske og britiske myndigheter i 1999 har C-MAP ikke fått direkte leveranser av digitale kartdata fra de ti sjøkartverkene som deltar i PRIMAR-samarbeidet. C-MAP er henvist til å kjøpe kartdata fra PRIMAR, noe som virker sterkt konkurransevridende. Vil statsråden sørge for like konkurransevilkår for den norske IT-bedriften?

I Stortingets spørretime 1. desember 1999 avviste landbruksminister Kåre Gjønnes at Tine Norske Meierier hadde dumpet priser på gulost i markedet og drevet med kryssubsidiering. I en rapport NILF skrev på oppdrag fra Landbruksdepartementet, konkluderes det imidlertid med at Tine, helt siden den nye prisutjevningsordningen for melk ble innført, har drevet prisdumping og kryssubsidiering av ost i markedet. Dette er teknisk tatt til etterretning i årets jordbruksoppgjør i St.prp. nr. 82 (1999-2000), men uten at Tines dokumenterte brudd på Stortingets forutsetninger for markedsordningen for melk er omtalt. Vil statsråden sørge for at departementets tidligere feilinformasjonen til Stortinget blir rettet opp?

Kommunestyrene kan fatte vedtak om såkalt 0-konsesjon som innebærer boplikt på boligeiendommer i hele eller deler av kommunen. Hensikten er unngå at helårsboliger blir solgt og omgjort til fritidsboliger. Bestemmelsen rammer imidlertid også livsarvingers mulighet til å overta eiendommer som har vært i familien i lang tid. Ved søknad om fritak for boplikt på odelseiendommer legges det vekt på slik tilknytning til stedet. Vil statsråden endre reglene slik at livsarvinger sikres fritak for slik boplikt?

Delingspliktige selskaper behandles etter skattereglene om liberale yrker selv om bare en beskjeden del av selskapets virksomhet faller innenfor definisjonen av liberale yrker. Etter de siste forverringene i skattereglene har flere selskaper med virksomhet som i all hovedsak ikke omfatter liberal yrkesutøvelse på denne måten fått en betydelig skatteskjerpelse. Vil finansministeren ta initiativ til en avgrensningsregel som sikrer at slike selskaper ikke får en urimelig høy skattebyrde?

Ved behandlingen av eierskapsmeldingen og Innst. S. nr 77 (1998-99) mente næringskomiteens flertall at det kan være problematisk at eierskap, reguleringer og økonomiske virkemidler utøves av samme departement. Flertallet mente det måtte vurderes å samle de statlige eierinteresser i ett departement. I stortingsdebatten uttalte statsråden at han ville ta med seg dette videre. Spørsmålet er aktualisert i forbindelse med den avbrutte fusjonen mellom Telia og Telenor. Hvor langt er denne vurderingen kommet?

Forsvaret skal anskaffe et visst antall MTB`er under forutsetning av at forseriefartøyet viser seg å tilfredsstille de kravspesifikasjoner som var satt opp i forkant av igangsettelse av MTB-prosjektet. Forseriefartøyet er nå under testing. Etter tidligere uttalelser skulle det i disse dager foreligge en foreløpig testrapport. Er sjøforsvaret ferdig med denne foreløpige rapporten?

Fra årsskiftet ble det i Vest-Agder etablert en ordning med betaling for vanlige tollforretninger også i arbeidstiden for oppdrag i andre kommuner enn Kristiansand. Dette resulterer i en ekstrakostnad i alle kommuner som ikke har tollkontor, og dette oppfattes som en forskjellsbehandling. Er det denne Regjerings politikk med en slik forskjellsbehandling kommunene imellom eller kan man fra statsråden vente noe initativ for å rette opp dette?

Norsk landbrukspolitikk bygger i stor grad på det forhold at vi skal ha et "småskalalandbruk". Dette fører til høyere kostnader ved for eksempel kjøttproduksjon og dermed høyere priser til forbruker. På den annen side har det vært hevdet at "småskalalandbruk" er avgjørende for å beholde vår relativt gode dyrehelse. Hva slags dokumentasjon foreligger som viser sammenligningen mellom dyrehelse og størrelsen på en besetning?

Norske myndigheter forbyr import av næringsmidler med vitamin-tilsetning. Statens næringsmiddeltilsyn har imidlertid bekreftet at beriking av frokostblandinger ikke innebærer helserisiko. Likevel hindres forbrukerne i å kjøpe produkter med et slikt ernæringstilskudd. På hvilket grunnlag forbyr Regjeringen import og salg av næringsmidler med vitamintilsetning når slike produkter kan selges i alle andre EØS-land, og hvilken ernæringsmessig risiko mener statsråden vitamin berikede næringsmidler innebærer?