Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Avgrens utvalget

Finn interpellasjon etter

Djupedal, Øystein (1 - 7 av 7)

  • Interpellasjon fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

    Interpellasjon nr. 33 (2003-2004)

    Oversendt regjeringen: 02.03.2004

    Besvart: 23.03.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

    Om ustabilitet og uforutsigbarhet i _pengepolitikken_, og betydningen av samvirke mellom penge-, struktur-, finans- og inntektspolitikk for å oppnå økonomisk stabilitet og lavere arbeidsledighet

  • Interpellasjon fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

    Interpellasjon nr. 2 (2002-2003)

    Oversendt regjeringen: 18.09.2002

    Besvart: 15.10.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

    Om å gjennomgå _Norges Banks mandat i pengepolitikken_ med styring etter en prisvekst på ca. 2,5 pst. på to års sikt, noe som har gitt økt rente og kronekurs og problemer for eksportindustrien

  • Interpellasjon fra Øystein Djupedal (SV) til statsministeren

    Interpellasjon nr. 12 (2000-2001)

    Oversendt regjeringen: 26.01.2001

    Rette vedkommende: Finansministeren

    Besvart: 01.03.2001 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

    Om å ta initiativ i Sikkerhetsrådet for å begrense _spekulasjonsøkonomien_, bl.a. ved å få innført en internasjonal avgift på valutatransaksjoner

  • Interpellasjon fra Øystein Djupedal (SV) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 33 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 06.03.1998

    Besvart: 24.03.1998 av utenriksminister Knut Vollebæk

    Om å bidra til økt offentlig debatt om _MAI-avtalen_, som vil kunne gi utenlandske investorer økte rettigheter i forhold til Norges viktigste næringer

  • Interpellasjon fra Øystein Djupedal (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 18 (1996-97)

    Datert: 05.09.1996

    Besvart: 21.01.1997 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal

    I grunnskoleloven står det at kommunene "skal syte for tenelege skular og halde elevane med lære- og lesebøker, skrive- og teiknesaker og anna utdanningsmateriell." Mange foreldre er bekymret for tilstanden i skolen og kjøper inn utstyr og lærebøker, pusser opp klasserom og betaler ekskursjoner av egen lommebok. At likeverdigheten i skolen er truet, bekreftes også av rapportene fra utdanningsdirektørene. Vi har i Norge vært stolt av at vi har en god enhetsskole med lik rett til utdanning, uten egenbetaling. Det kan synes som dette ikke lenger har gyldighet. Bekymrer utviklingen i skolen statsråden, og vil han ta initiativ til en kartlegging av egenbetalingen i skolen, ta initiativ for å sikre likeverdigheten i skolen, slik at egenbetalingen ikke skal være nødvendig?

  • Interpellasjon fra Øystein Djupedal (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 16 (1994-95)

    Datert: 01.12.1994

    Besvart: 25.04.1995 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes

    "Den såkalte Agder-modellen for fordeling av tilskudd til grunnskolen har ført til nedlegging av mange skoler. Konsekvensene av inntektssystemet reiser en rekke spørsmål om samfunnsutviklingen i Norge. Stikkord kan være levende lokalsamfunn, trygge oppvekstvilkår for barn og pedagogisk kvalitet i norsk skolevesen. Kommunalminister Berge har uttalt at det ikke er aktuelt med en gjennomgang av inntektssystemet før i 1998. Innen den tid vil skolestrukturen i norske kommuner allerede være endret fra desentraliserte skoler til få og store skoler. Ser ikke statsråden verdien av en desentralisert skolestruktur? Hvis statsråden mener at utviklingen mot mer sentralisert skolestruktur bør forebygges, hvilke tiltak vil han da sette i verk?"

  • Interpellasjon fra Øystein Djupedal (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 4 (1993-94)

    Datert: 02.12.1993

    Besvart: 14.04.1994 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes

    "Det knytter seg stor usikkerhet i fylkeskommunene til iverksettingen av Reform '94. Dette er primært knyttet til de midler som stilles til rådighet. Dette gjelder både med hensyn til utstyr og materiell, etter- og videreutdanning av undervisningspersonell og antallet elevplasser. Mange fagmiljøer uttrykker bekymring for den grunnkursstrukturen Stortinget har vedtatt. Dette gjelder blant annet handel- og kontorfagene og de grafiske fag. Det er videre kommet alarmerende signaler om at antallet nytegnede lærlingekontrakter er synkende. Hvordan vurderer statsråden situasjonen før innføringen av reformen, og hva vil bli gjort for at den usikkerhet og de svakheter som knytter seg til reformen skal bli redusert?"