Om stabilisering av CO2-utslippene

Om regelverket i Statens lånekasse for utdanning m.v.

I løpet av de siste uker har det 100 pst. statlige eide Telenor konsernet kjøpt opp en rekke små og mellomstore bedrifter. Det er særlig bedrifter innen IT-sektoren som har vært gjenstand for oppkjøp. Disse oppkjøpene truer nå en effektiv konkurranse i markedet. Oppkjøpene skjer i betydelig grad som en en følge av at forbrukerne og skattebetalerne gjennom offentlig vedtak har bidratt til å gi Telenor en sterk finansiell ryggrad. Hva vil statsråden nå foreta seg for å sikre en konkurransesituasjon der forbrukernes interesser ikke blir skadelidende, og ser samferdselsministeren grenser for Telenors ekspansjon ut fra prinsipielle og/eller øknomiske hensyn?

Det eksisterer i dag uklare grenser mellom statlige forretningshensyn og forvaltningen. Monopollignende selskapsdannelser i offentlig sektor tilsidesetter hensynet til rettferdig markedskonkurranse og konsentrerer makt på få hender. Et aktuelt eksempel er den interessekonflikt som oppstår mellom Telenors administrerende direktør og Postbankens styreformann, begge er Tormod hermansen. Postbanken forhandler kontrakter der Telenorselskaper er en av flere interessenter. Slike og andre eksempler forsterker behovet for et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn. Hva vil statsråden gjøre for å redusere de mange tilfeller av interessekonflikter som er en følge av statlige maktkonsentrasjoner og vil statsråden ta initiativ til å etablere et mer uavhengig konkurransetilsyn?

Om tiltak for å oppnå _likestilling mellom samisk og norsk språk_ innenfor forvaltningsområdet for samisk språk

Om en samordnet _strategi som sikrer at EØS-avtalen blir bedre kjent_, og på den måten styrker norske bedrifters markedsmuligheter på vårt eget kontinent

Om _strukturen i norsk fiskerinæring_

Om å snu den negative utviklingen med økende _barne- og ungdomskriminalitet_

Om initiativer til bredt politisk samarbeid for omlegging av forbruksmønster, næringsstruktur og samfunnsform for å gjøre om _Norge til en miljønasjon i det 21. århundre_

Vedrørende en rapport fra Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av påståtte _mangler ved norske skip_

Om valgdeltakelsen ved kommune- og fylkestingsvalg

I grunnskoleloven står det at kommunene "skal syte for tenelege skular og halde elevane med lære- og lesebøker, skrive- og teiknesaker og anna utdanningsmateriell." Mange foreldre er bekymret for tilstanden i skolen og kjøper inn utstyr og lærebøker, pusser opp klasserom og betaler ekskursjoner av egen lommebok. At likeverdigheten i skolen er truet, bekreftes også av rapportene fra utdanningsdirektørene. Vi har i Norge vært stolt av at vi har en god enhetsskole med lik rett til utdanning, uten egenbetaling. Det kan synes som dette ikke lenger har gyldighet. Bekymrer utviklingen i skolen statsråden, og vil han ta initiativ til en kartlegging av egenbetalingen i skolen, ta initiativ for å sikre likeverdigheten i skolen, slik at egenbetalingen ikke skal være nødvendig?

Om å sikra at norsk politi får høve til å nedkjempa _kriminalitet knytt til MC-miljøa_ på ein effektiv måte

Om _kvaliteten og nivået i videregående skole_ etter at Reform 94 ble iverksatt

Om tiltak for å stimulera ungdom og _vaksne med fag- eller sveinebrev til å ta høgare utdanning_

Dannelsen av EUs indre marked gir nye rammebetingelser for norsk industri og næringsliv. Etter Norges nei til medlemssskap i EU fremstår EØS-avtalen som vårt fremste handelspolitiske instrument overfor EU- og EFTA-landene som er de desidert viktigste eksportmarkeder for norsk næringsliv. En best mulig utnyttelse av de mulighetene EØS-avtalen gir, forutsetter kjennskap til avtalen, både i Norge og i EU- og EFTA-landene. Hvordan kan vi sikre at både norsk næringsliv og våre handelspartnere har nødvendig kjennskap til EØS-avtalen?

Om tiltak for å _redusera elektrisitetsforbruket_, og vurdering av eit _toprissystem_

Om _utdanningssystemet_ fanger opp næringslivets behov for kompetent arbeidskraft

Et av Regjeringens viktigste mål med landbrukspolitikken i de seinere år er at matvareprisene skal ned. Et ensidig krav om billig mat går på bekostning av kvaliteten på maten, blant annet fordi det krever økt produktivitet og omfattende effektiviseringstiltak. Erfaringer både fra Norge og andre land viser at effektiviseringstiltak innebærer økt medisinbruk. Medisinering blir virkemiddel både for å øke produktiviteten og for å bøte på skadene av produktivitetsveksten. Bekymrer sammenhengen mellom politiske krav om økt effektivisering og økende medisinbruk? Er statsråden villig til å prioritere og legge til rette for en landbrukspolitikk som først og fremst tar hensyn til miljø og helse for dyr og mennesker?

Omlag 40 pst. av CO2 utsleppa i Noreg kjem frå samferdselssektoren, og 24 pst. skuldas vegtrafikken. Ein hoveddel av trafikk- og miljøproblema frå privatbilismen er knytta til Oslo- og Akershusområdet. Til tross for at meir enn halvparten av kollektivreisene i landet i dag skjer i dette området, er det likevel eit fleirtal som ikkje nyttar kollektivtilbod, og bruk av privatbilar har vore aukande. Stor-Oslo lokaltrafikk ble oppretta på grunnlag av eit utgreiingsarbeid den såkalla Nærtrafikk-komiteen gjorde. Interessemotsetnader og skort på koordinering mellom involverte fylkeskommunar og NSB hindra nødvendig vidareutvikling. Kva kan samferdselsministeren gjera for å skapa ei effektiv og attraktiv heilskapsløysing og for å få kollektivtrafikkplanane ut av døvatnet, m.a. ut frå arbeidet som Hovedstadsutvalet gjer?