Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Avgrens utvalget

Finn interpellasjon etter

Alle (1621 - 1640 av 1828)

  • Interpellasjon fra Anneliese Dørum (A) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 15 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 30.01.1998

    Besvart: 24.02.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

    Om _skolefritidsordningene_

  • Interpellasjon fra Sylvia Brustad (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

    Interpellasjon nr. 14 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 30.01.1998

    Besvart: 03.03.1998 av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

    Om bedre utnyttelse særlig av kvinnelig arbeidskraft gjennom _flere heltidsstillinger_, og om rett for deltidsansatte til mer arbeid hvis virksomheten utvides e.l.

  • Interpellasjon fra Kristin Krohn Devold (H) til justisministeren

    Interpellasjon nr. 13 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 13.01.1998

    Besvart: 12.02.1998 av justisminister Aud-Inger Aure

    Om resultater av Justisdepartementets analyse av vektlagte faktorer ved tiltale i _voldtektssaker_, og om å sikre pådømmelse i flere slike saker

  • Interpellasjon fra Bjørn Hernæs (H) til finansministeren

    Interpellasjon nr. 12 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 07.01.1998

    Besvart: 03.02.1998 av finansminister Gudmund Restad

    Om _grensehandelsutviklingen_

  • Interpellasjon fra Annelise Høegh (H) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 11 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 22.12.1997

    Besvart: 12.02.1998 av helseminister Dagfinn Høybråten

    Om å bidra til at norske pasienter hurtig får tilgang til _innovative legemidler gjennom blåreseptordningen_

  • Interpellasjon fra Ole Johs. Brunæs (H) til samferdselsministeren

    Interpellasjon nr. 10 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 23.12.1997

    Spørsmålet er trukket tilbake

    En rekke av anleggsprosjektene gjennomført av Statens vegvesen, NSB Gardermobanen AS og Jernbaneverket har medført store budsjettoverskridelser under bygge- og anleggsfasen. Videre har enkelte prosjekter medført betydelige og uforutsette miljøskader. I ettertid fremgår at Stortinget har fattet vedtak på svekkede premisser. Erfaringene tilsier at offentlige anleggsansvarlige etater og virksomheter har behov for en betydelig styrking av en prosjekterings- og anleggskompetanse gjennom alle faser av prosjektet i et gjennomarbeidet kvalitetssikringssystem. Hva vil samferdselsministeren gjøre for bedre å utnytte den samlede prosjekterings- og anleggskompetanse som er til stede i landet, og hvilke organiseringstiltak vil samferdselsministeren vurdere i denne sammenheng?

  • Interpellasjon fra Per-Kristian Foss (H) til arbeids- og administrasjonsministeren

    Interpellasjon nr. 9 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 23.12.1997

    Besvart på vegne av: Arbeids- og administrasjonsministeren

    Besvart: 29.01.1998 av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer

    Om å sikre tilstrekkelig _tilgang på arbeidskraft_ og best mulig utnyttelse av arbeidsstyrken

  • Interpellasjon fra Kristin Krohn Devold (H) til justisministeren

    Interpellasjon nr. 8 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 17.12.1997

    Besvart: 29.01.1998 av justisminister Aud-Inger Aure

    Om tiltak for å bekjempe _narkotika i norske fengsler_, f.eks. økte muligheter til å kontrollere innsatte og besøkende

  • Interpellasjon fra Rolf Reikvam (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 7 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 17.12.1997

    Besvart: 20.01.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

    Om fritaksrett i det nye faget _kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering_

  • Interpellasjon fra Kristin Krohn Devold (H) til justisministeren

    Interpellasjon nr. 6 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 15.12.1997

    Besvart: 22.01.1998 av justisminister Aud-Inger Aure

    Om intensjonene bak lotteriloven om at også lokale lag og foreninger skal kunne få inntekter fra _drift av gevinstautomater_, sett i forhold til innføringen av et tak på totalantall automater

  • Interpellasjon fra Børge Brende (H) til kommunal- og regionalministeren

    Interpellasjon nr. 5 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 03.12.1997

    Besvart: 13.01.1998 av kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad

    Om å bruke nøkkeltall for kommunenes produktivitet til større bevisstgjøring rundt _kommunal ressurs- og anbudsbruk_, og å redusere rammetilskuddet som ledd i å øke effektiviteten

  • Interpellasjon fra Olav Gunnar Ballo (SV) til sosialministeren

    Interpellasjon nr. 4 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 21.11.1997

    Besvart: 18.12.1997 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

    Om tiltak mot forskjellsbehandling av _sosialhjelpsmottakere_ kommuner imellom, og å sikre en minstestandard for sosialtjenestene og se dem i sammenheng med generelle trygdeytelser

  • Interpellasjon fra Kristin Halvorsen (SV) til miljøvernministeren

    Interpellasjon nr. 3 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 05.11.1997

    Fremsatt av: Erik Solheim (SV)

    Besvart: 02.12.1997 av miljøvernminister Guro Fjellanger

    Om Norges bidrag til at _Kyotokonferansen_ skal resultere i en forpliktende _internasjonal klimaavtale_

  • Interpellasjon fra Erna Solberg (H) til barne- og familieministeren

    Interpellasjon nr. 2 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 28.10.1997

    Besvart: 25.11.1997 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

    Om _tvangsekteskap_ blant unge norske kvinner med utenlandsk familiebakgrunn

  • Interpellasjon fra Fridtjof Frank Gundersen (FrP) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 1 (1997-98)

    Oversendt regjeringen: 21.10.1997

    Besvart: 14.11.1997 av helseminister Dagfinn Høybråten

    Om _mangelen på helsepersonell_ og utdannelseskapasiteten for denne gruppen

  • Interpellasjon fra Anita Apelthun Sæle (KrF) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 50 (1996-97)

    Datert: 22.05.1997

    Besvart: 02.06.1997 av utenriksminister Bjørn Tore Godal

    Kurder-spørsmålet er Midtausten-problem nummer ein. Kurdarane, eit folk som tel over 20 mill. menneske, er trakasserte og undertrykte i alle dei fem landa dei er busette i. Det foregår ein relativt permanent krig mot den kurdiske befolkninga i kurdisk Tyrkia. NATO-landet Tyrkia har også gjennomført gjentatte angrep på den kurdiske befolkninga i Nord-Irak. I mai skal titusenvis av tyrkiske soldatar ha invadert Nord-Irak, og sjølv ikkje pasientar på sjukehus blir sparte i massakren som finn stad. Samstundes er iranske kurdarar som flyktar til Irak, svært utsette for landminer. Alvorleg skadde personar får inga hjelp til rehabilitering. Dei menneskelege lidingane til den kurdiske befolkninga er ubeskrivelege. Kva kan Norge gjere for å presse, særleg vårt NATO-allierte Tyrkia, til å respektere menneskerettane i kurdisk område, og kva kan Norge gjere for å yte humanitær hjelp til kurdarane?

  • Interpellasjon fra Erik Solheim (SV) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 49 (1996-97)

    Datert: 16.05.1997

    Besvart: 02.06.1997 av utenriksminister Bjørn Tore Godal

    Oslo-prosessen har siden 1993 vært det viktigste forsøket på å skape fred mellom Israel og palestinerne. Den gradvise utviklingen mot fred og forsoning ser nå ut til å ha stoppet opp. Israel praktiserer en apartheid-liknende politikk overfor befolkningen på Vestbredden og Gaza. Norge har blitt skarpt kritisert av palestinerne og flere arabiske land for vår stemmegiving i FN i spørsmålet om nye israelske bosetninger ved Jerusalem. Hvordan vurderer utenriksministeren situasjonen, og hva kan gjøres for å bringe Oslo-prosessen ut av dødvannet?

  • Interpellasjon fra Unn Aarrestad (Sp) til nærings- og handelsministeren

    Interpellasjon nr. 48 (1996-97)

    Datert: 12.05.1997

    Besvart: 04.06.1997 av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

    Det har den seinare tida vore ein større debatt om konsesjonsavtalar som er gjort ved fleire store norske bedrifter ved oppkjøp, og tolkinga av desse. Det kan nemnast Freia Marabou, Transocean, Rio Tinto Zink og Exide Sønnak. Her er det viktig å ha gode nok lover som vert strengt handheva. Stortinget vedtok ny industrikonsesjonslov (Lov om erverv) i 1994. Den avløyste industrikonsesjonslova frå 1917 og framover. Dette synte at styresmaktene alt i 1917 var opptekne av eigarskap og forvalting av norske naturressursar og industri. Kva tiltak vil Regjeringa setja i verk for å sikra nasjonale næringsinteresser og dei tilsette sine rettar overfor multinasjonale selskap ved oppkjøp?

  • Interpellasjon fra Eva R. Finstad (H) til miljøvernministeren

    Interpellasjon nr. 47 (1996-97)

    Datert: 29.04.1997

    Besvart: 29.05.1997 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

    En lang rekke eksempler viser at eiendomsretten blir angrepet både ved lovendringsvedtak og domstolsvedtak: Friluftsloven tolkes slik at det ikke skilles mellom allmennretten og kommersiell utnyttelse av privat grunn. Barskogvernet - der det ikke gis erstatning for tap av inntekter ved midlertidig vern. Ekspropriasjonserstatningsloven der Statens prosessfullmektiger stadig oftere prosederer på at samfunnsutviklingen gjør det nødvendig ikke å gi erstatning under henvisning til kostnadene for det offentlige. Ekspropriasjonsskjønnet ved Gardermoen der grusforekomster blir gjort verdiløse for grunneieren. Naturvernloven der grunneierens utnyttingsmuligheter av sine næringsressurser blir båndlagt. Mener miljøvernministeren at dette er en forsvarlig utvikling overfor grunneierne?

  • Interpellasjon fra John Dale (Sp) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 46 (1996-97)

    Datert: 24.04.1997

    Besvart: 02.06.1997 av utenriksminister Bjørn Tore Godal

    Eit fleirtal i Stortinget har lagt til grunn at EØS-avtalen er avgjerande viktig for norsk næringsliv. Difor har Norge, så lenge avtalen gjeld, akseptert å gje avkall på deler av sin suverenitet. På dei område EØS-avtalen gjeld, fungerer Stortinget i praksis einast som eit råds- og kontrollorgan, men med avgrensa tilgang på informasjon. Kan Regjeringa i lengda forsvare eit slik omfattande tap av demokrati, når det dessutan ikkje kan dokumenterast at næringslivet samla sett tener på avtalen, samanlikna med tilhøva under den tidlegare frihandelsavtalen?