Etter Hamas sitt terrorangrep 7. oktober 2023 har man sett en betydelig økning i antisemittisme i Norge. Regjeringen la nylig frem en ny handlingsplan mot antisemittisme. I evaluering av innsatsen mot antisemittisme anbefaler Proba samfunnsanalyse at man bør vurdere mer målrettete tiltak rettet mot definerte miljøer hvor antisemittiske holdninger er mer utbredt. Hvordan vil regjeringen følge opp anbefalingen fra Proba samfunnsanalyse, og vil man sette i gang målrettete tiltak rettet mot definerte miljøer hvor antisemittiske holdninger er mer utbredt?

Det offentlige kjøper årlig varer og tjenester for 780 milliarder kroner, bare 3-4 pst. av disse innkjøpene er innovative. Her er potensial for å løse samfunnsutfordringer innen helse, demografi, klima og miljø. Regelverket åpner for innovasjon gjennom behovsdrevet utvikling gjennom dialog med markedet, men dette brukes lite. Hovedutfordringene er mangel på tid, ressurser og kompetanse, samt behov for risikoavlastning. Det er vanskelig å eksportere nye produkt uten et hjemmemarked. Tidligere har krav i tildelingsbrev og støtte til utviklingskostnader vist god effekt. Virkemiddelapparatet mottar betydelige midler for innovasjon og næringsutvikling, men disse er sjelden rettet mot offentlige utviklingsbehov. Hvordan vil statsråden sikre økt bruk av innovative anskaffelser i offentlig sektor, og hvordan kan virkemiddelaktørene bedre støtte næringsutvikling gjennom mer innovative innkjøp?

Vinterturismen i Nord-Norge har økt kraftig de siste årene. Flere turister gjør at flere benytter seg av fjellene for å gå på ski. Troms topper en stygg statistikk over antall snøskredulykker og -hendelser på topptur i Norge. Siden 2008 har 108 mennesker mistet livet i snøskred i Norge, og nesten halvparten av disse i Troms. Det er ingenting som tilsier at toppturturismen vil avta, og klimaendringene gjør at det blir mer uforutsigbart. Hva vil regjeringen gjøre for å forebygge at mennesker blir utsatt for snøskredulykker og -hendelser?

I Nasjonalbudsjettet for 2025 kjem det fram at ved utgangen av 2023 var over 18 prosent av nordmenn mellom 18 og 66 år mottakarar av ei helserelatert trygdeyting. Det er om lag to prosentpoeng fleire enn i 2019, noko som vil seie at i løpet av fire år har det vorte 80 000 fleire mottakarar av sjukepengar, AAP og uføretrygd. Dette tilsvarar folketalet i Tromsø by. Særleg veksten i sjukepengar – som for dei fleste er inngangsporten til dei andre ordningane – gir grunn til uro. Når vil regjeringa ta grep for å redusere sjukefråværet?

Om hva statsråden tenker om at fagfolk vil ha en HPV-vaksine som gir bredere beskyttelse, men som også gir lavere screeningbelastning for kvinner

Om på kva måte utanriksministeren vil bidra til å forsvara grunnleggjande folkerett i spørsmålet om Marokkos fortsette okkupasjon av Vest-Sahara

Om hvordan regjeringen stiller seg til EUs vedtatte forhandlingsmandat foran neste FN-klimatoppmøte, COP29, og om hva som er regjeringens ambisjoner på vegne av den norske delegasjonen

Om hvordan statsråden vil sikre at norsk forskningssektor i tilstrekkelig grad kan ivareta kvalitet i sitt samfunnsoppdrag

Om hvordan statsråden vil legge til rette for at kulturskolens kraft og kompetanse kan bidra til en mer praktisk skole, bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn

Om hvordan planlegger statsråden å følge opp domstolskommisjonens rapport om struktur