Forslagsstillerne mener at klimatoppmøtet i Paris representerte
et linjeskifte i miljø- og klimapolitikken. Paris-avtalen er en
historisk klimaavtale som skal gjelde fra 2020. Selv om avtalen
ikke omfattet skipsfart, er det ingen tvil om at avtalen kommer
til å kreve at Norge kutter klimagassutslipp i alle sektorer – også
i skipsfarten.
Forslagsstillerne mener derfor at det må utvikles nullutslippsalternativer
for alle skipstyper innen 2030.
Ifølge Det Norske Veritas og Germanischer Lloyd (DNV GL) er de
største forbrukerne av drivstoff i innenriksfarten i Norge skip
som frakter passasjerer, offshore forsyningsskip, fiskefartøy og
fraktefartøy (gods), og på bakgrunn av dette ønsker forslagsstillerne
å fremme forslag til tiltak innenfor hvert av områdene.
Den norske maritime klyngen er ledende internasjonalt, sysselsetter
110 000 mennesker og skaper årlig verdier for 175 mrd. kroner. For
at Norge skal kunne lede an i den grønne omstillingen, må det målrettet
innsats til for at Norge skal utvikle skip med null- og lavutslippsteknologi.
Dette er en teknologi som blir etterspurt på verdensmarkedet, og
som -norske bedrifter har gode forutsetninger for å produsere og
eksportere.
Det vil også skape et hjemmemarked for miljøvennlige skip, og
legge grunnlaget for økt vekst og grønne arbeidsplasser langs hele
kysten. Det er viktig at norske teknologimiljøer og bedrifter beholder kunnskapsforspranget
som gjør dem attraktive og verdensledende i markedet. Det holder
ikke å være først ute av startblokka. Norge må fullføre løpet slik at
forretning kan skapes.
Sjøtransporten er allerede den mest energieffektive og miljøvennlige
transportmetoden dersom man regner utslipp per tonnkilometer. Der
et containerskip kan frakte 1 kg last ca. 120 km med et utslipp
på 1 kg CO2, kommer ikke en lastebil lenger enn 20 km med det samme
utslippet, og et fly kommer knapt 1 km. Prognosene for økonomien
og for befolkningsutviklingen indikerer en vekst i godstransporten
på 35–40 prosent målt i tonnkilometer frem mot 2040. Det forventes
sterk relativ vekst i veitransporten, og -mindre vekst på sjø. Det
gir store utfordringer for hele transportsystemet. Forslagsstillerne
mener det er viktig å ha hovedfokus på insentiver som flytter gods
fra vei til sjø og bane. Styrking av sjøtransportens konkurransekraft
vil føre til at mer av lasten flyttes fra vei til sjø, og dette
vil alene bidra til at klima- og miljøutslippene går ned. Samtidig
vil det bidra til at rederiene foretar nye investeringer i mer miljøvennlige
skip.
Ifølge DNV GL utgjør CO2-utslippene fra norsk innenriks skipsfart
ca. 9 prosent, mens det for NOx og SOx er henholdsvis 34 prosent
og 25 prosent. Skipsfarten har i de senere år blitt underlagt et
strengere regime med regler som begrenser utslipp av noen av de
viktigste gassene. Det er imidlertid grunnlag for ytterligere krav
om utslippsreduksjon. Spes-ielt gjelder dette for klimagassutslipp,
der det i dag ikke er samsvar mellom utslippskravene og de vedtatte
politiske målsettingene.
Strenge regler til utslipp, sammen med næringens ønske om å redusere
kostnadene knyttet til drivstoffforbruk, gjør at skipsfarten aktivt
søker etter måter å bli mer energieffektive på, måter å rense avgasser
på, og alternative drivstoff som kan erstatte dagens oljebaserte
bunkers. I dag kan man si at for første gang på 100 år gjøres det
vurderinger rundt valg av drivstoff av skipsoperatører og eiere.
Skal Norge nå målsettingene i klimaforliket i Stortinget om 40
prosent innenlands reduksjon i CO2-utslippene innen 2030, må utslipp
innenfor alle sektorer reduseres. Ifølge DNV GLs rapport om miljøtiltak
for maritim sektor, levert på oppdrag av Klima- og miljødepartementet,
er det særlig to tiltak som virker: Utbygging av landstrøm i havnene
og bruk av mer miljøvennlig drivstoff. Forslagsstillerne foreslår
derfor at:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke som bidrar
til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper
innen 2030. Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en sak,
på egnet måte, om hvordan Norge kan redusere sine klimautslipp fra
innenriks skipsfart med minimum 40 prosent innen 2030.»