Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Stortinget - Møte fredag den 17. juni 2022
Dato:
President: Masud Gharahkhani
President: Masud Gharahkhani
Møte fredag den 17. juni 2022
Formalia
President: Masud Gharahkhani
Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes vil framsette et representantforslag.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: På vegner av representantane Kirsti Bergstø, Sara Bell og meg sjølv vil eg setje fram eit representantforslag om å styrkje konkurransekrafta til norske sjøfolk.
Presidenten: Representanten Seher Aydar vil framsette et representantforslag.
Seher Aydar (R) []: På vegne av representanten Emma Watne og meg selv vil jeg fremme et forslag om å bedre ME-sykes trygderettigheter.
Presidenten: Representanten Grunde Almeland vil framsette to representantforslag.
Grunde Almeland (V) []: På vegne av representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori og et styrket og desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens.
På vegne av representantene Guri Melby, Abid Raja, Ingvild Wetrhus Thorsvik og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å styrke Students at Risk-ordningen.
Presidenten: Representanten Trond Helleland vil framsette et representantforslag.
Trond Helleland (H) []: Jeg har gleden av, på vegne av representantene Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø, Sandra Bruflot og meg selv, å framsette et forslag om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy.
Presidenten: Representanten Kari-Anne Jønnes vil framsette et representantforslag.
Kari-Anne Jønnes (H) []: På vegne av representantene Erna Solberg, Henrik Asheim, Jan Tore Sanner, Margret Hagerup og meg selv vil jeg framsette et forslag om styrking av videregående opplæring for voksne.
Presidenten: Representanten Geir Jørgensen vil framsette et representantforslag.
Geir Jørgensen (R) []: På vegne av representanten Sofie Marhaug og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om strengere regulering av cruisenæringen.
Presidenten: Representanten Mari Holm Lønseth vil framsette et representantforslag.
Mari Holm Lønseth (H) []: På vegne av representantene Mudassar Kapur, Aleksander Stokkebø, Anne Kristine Linnestad og meg selv vil jeg fremme et forslag om raskere saksbehandling for arbeidsinnvandrere fra utenfor EØS-området.
Presidenten: Representanten Emma Watne vil framsette to representantforslag.
Emma Watne (R) []: På vegne av representantene Seher Aydar, Geir Jørgensen og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om å sikre allmenngjort lønn i utelivsbransjen.
På vegne av representantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes, Tobias Drevland Lund og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om å oppheve Arbeidstilsynets øvre gebyrgrense.
Presidenten: Representanten Alfred Jens Bjørlo vil framsette et representantforslag.
Jeg tror vi er oppe i 300 representantforslag fram til nå.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: På vegner av representantane Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland, André N. Skjelstad og meg sjølv har eg gleda av å feire den føreståande sommaren og 300-talsjubileet ved å setje fram eit representantforslag om eit krafttak for gründerskap, entreprenørskap og innovasjon i usikre tider.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag om nødvendig fortsetter utover kl. 16.
Sak nr. 1 [09:05:13]
Stortingets vedtak til lov om endringer i inndelingslova (ny fylkesinndeling og nye fylkesnavn) (Lovvedtak 115 (2021–2022), jf. Innst. 451 L (2021–2022) og Prop. 113 LS (2021–2022))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
Sakene nr. 2 og 3 vil bli behandlet under ett.
Sak nr. 2 [09:05:37]
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Nærings- og fiskeridepartementet (økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter m.m.) (Innst. 463 S (2021–2022), jf. Prop. 77 S (2021–2022), pkt. 2.3)
Sakene nr. 2 og 3 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 3.
Sak nr. 3 [09:05:55]
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2022 (Innst. 450 S (2021–2022), jf. Meld. St. 2 (2021–2022), Prop. 114 LS (2021–2022) og Prop. 115 S (2021–2022))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder og ordfører for sakene): Jeg vil starte med å takke finanskomiteen for samarbeid og ikke minst tålmodighet under vår behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2022. Jeg vil også særlig takke SV og Senterpartiet for krevende, men konstruktive forhandlinger, og ikke minst alle dem som jobber i partiene og Stortinget som har bistått oss underveis.
For litt over et halvt år siden vedtok Stortinget statsbudsjettet for 2022. Selv om grunnlaget for 2022-budsjettet ble lagt av den avtroppende Solberg-regjeringen, rakk det nye flertallet, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, definitivt å sette sitt preg på budsjettet. Flere klimatiltak, reversering av usosiale kutt, styrket velferd og et mer omfordelende skattesystem kom på plass gjennom arbeidet i regjering og storting.
Mye har skjedd på det halvåret som har gått siden vi vedtok det ordinære statsbudsjettet. Koronapandemien, som vi trodde var på hell, kom tilbake i fullt monn med omikronvarianten. Regjering og storting stilte opp for folk, næringsliv og helsetjenestene. Strømprisene forble høye, og en av verdens beste strømstøtteordninger er på plass for å gi forutsigbarhet for familiene. I februar gikk Russland til en brutal angrepskrig på sitt naboland Ukraina, med enorme konsekvenser for sivilbefolkningen og sikkerhetssituasjonen i Europa.
I slike situasjoner har vi for vane å samle oss i Norge, og det gjorde vi også i Stortinget. Det er bred enighet om at vi skal stille opp for dem som flykter fra krigen, om å sende nødhjelp og våpen til Ukraina, og om at vi skal styrke vår egen beredskap og forsvarsevne i møte med usikre tider.
I revidert budsjett samler vi trådene fra det siste halvåret, tilpasser budsjettet situasjonen vi står i, samt kommer med noen satsinger vi mener ikke bør vente til det ordinære budsjettet. Vi tilpasser situasjonen når oljepengebruken reduseres med 30 mrd. kr sammenliknet med det Stortinget har bevilget så langt i år. Norsk økonomi går ekstremt godt. Aldri har det vært så mange på jobb i Norge som i dag – i alle fall på en fredag.
Likevel er det er krevende tider for mange. Familier og bedrifter sliter med økende kostnader på energi, mat og renter. På strøm støtter vi husholdningene når prisene er høye. Renteutgiftene til folk er det ikke vi som bestemmer, men vi er med på å legge grunnlaget, for det er ikke sånn at vi kan bruke så mye av fellesskapets penger og ressurser vi bare vil, helt uten konsekvenser. Bruker vi for mye oljepenger, vil en ekstra renteøkning på bare et halvt prosentpoeng utgjøre en dobbelt så stor utgiftsøkning som et kraftig kutt i bensin- og dieselavgiftene – som flere partier i dag foreslår. Derfor er ansvarlig økonomisk styring det aller viktigste vi kan bidra med for å bedre den økonomiske situasjonen for vanlige familier.
Det har vært mye debatt om bistandsbudsjettet. Regjeringen foreslo, helt i tråd med vanlig praksis, at deler av budsjettet omprioriteres i møte med høye flyktningutgifter. Forslaget som lå på bordet fra regjeringen, innebar likevel en økning i utenlandsbistanden på nesten 1 mrd. kr fra 2021 til 2022, altså et rekordhøyt bistandsbudsjett. Deler av omprioriteringene blir reversert etter forhandlingene i Stortinget. Et rekordstort bistandsbudsjett har blitt enda større.
Det er i møte med krevende tider en virkelig må ha blikket på målet: arbeid til alle, styrket velferd og en klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber. Vi fjerner nå karensåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger, vi går ordentlig i gang med havvindsatsingen, og vi sørger for flere ansatte i skoler og barnehager i områder med levekårsutfordringer.
Jeg er veldig glad for at vi har et stortingsflertall som skritt for skritt gjør Norge til et mer rettferdig samfunn, og jeg tar herved opp de forslag som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står bak.
Presidenten: Da har representanten Eigil Knutsen tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Helge Orten (H) []: I etterkant av at revidert budsjett ble lagt fram 12. mai, har presset i økonomien tiltatt, og flere eksperter peker på at det er økt risiko for at Norges Bank må gjennomføre en raskere renteøkning enn først antatt.
Høyre har i sitt alternative reviderte budsjett redusert oljepengebruken med 5,4 mrd. kr sammenliknet med regjeringas forslag. I forliket mellom regjeringspartiene og SV er oljepengebruken omtrent på nivå med det som regjeringa la fram.
Vil det ikke være fornuftig – gitt signalene som har kommet etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett – å stramme inn på offentlige utgifter og legge til rette for lavere oljepengebruk for dermed å redusere risikoen for ytterligere renteøkninger?
Eigil Knutsen (A) []: Jeg tror du skal langt tilbake i tid for å finne et revidert budsjett som reduserer oljepengebruken med 30 mrd. kr sammenliknet med det Stortinget allerede har vedtatt.
Det er et interessant poeng at måten Høyre reduserer oljepengebruken på, er å ta inn merskatteinntekter fra kommunene, som kommer av at Stortinget i desember i fjor vedtok et mer omfordelende skattesystem. Måten Høyre løser sin egen oljepengebruk på, er altså å ta inn til staten mer av merskatteinntektene som stortingsflertallet vedtok i fjor. Stortingsflertallet ønsker at noen av de pengene skal bli liggende igjen i kommunene, sånn at de kan styrke velferden i usikre tider.
Det er lett å foreslå å redusere oljepengebruken i opposisjon. Det er i posisjon man blir stilt på prøve; gjennom sine åtte år i regjering strøyk Høyre på testen når det gjaldt å redusere oljepengebruken.
Helge Orten (H) []: Jeg skal ikke gå inn og kommentere det svaret så veldig mye, annet enn å si at jeg har registrert hvordan Arbeiderpartiet håndterte dette da de satt i opposisjon. Vårt inndekningsforslag er reelt, vil kunne være gjennomførbart og vil bidra til redusert oljepengebruk.
Et annet spørsmål: I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV ble det gjort en avtale om at blokkene 7426/10, 11 og 12 ikke skal inkluderes i TFO-området ved utlysning i 2022. Utlysningen ble gjort samme dag som budsjettforliket ble gjort kjent, og i pressemeldingen som ble sendt ut, står det:
«Forutsigbarhet om hvilke områder som det er mulig å søke på i TFO og jevnt påfyll av nytt areal er viktig for å oppnå en effektiv utforskning.»
Mener representanten at justering av TFO-området i budsjettforhandlingene hvert halvår bidrar til den forutsigbarheten som næringen har behov for?
Eigil Knutsen (A) []: Jeg takker for spørsmålet. Nå var det 31 blokker som var på høring, 28 blokker ble sendt på utlysning. Vi har nettopp hatt et bredt flertall i Stortinget for å få på plass et nytt oljeskattesystem for næringen på lengre sikt som den forrige regjeringen sendte på høring, og som denne regjeringen sendte til Stortinget. Vi har også fått et bredt flertall for å videreføre den midlertidige oljeskattepakken ut den planlagte tiden. Så jeg mener at det er forutsigbarhet overfor olje- og gassbransjen. Norge skal være en stabil leverandør av energi til Europa i usikre tider. At det er 28 og ikke 31 blokker som blir sendt på utlysning, mener jeg overhodet ikke rokker ved den forutsigbarheten som et bredt flertall i denne salen står bak.
Helge Orten (H) []: Et siste spørsmål: I sitt innlegg sa representanten at vi har verdens beste strømstøtteordning. Jeg har ikke gått inn og vurdert alle andre land i verden for å finne ut om det «statement»-et holder seg. Men i den strømstøtteordningen som vi nå har på bordet, har Høyre foreslått at vi også burde ha en strømstøtteordning knyttet til de mindre bedriftene. Vi har foreslått det flere ganger i Stortinget. Det er ikke noe som regjeringspartiene og SV så langt har prioritert – verken i budsjettforlik eller fra regjeringens side. Er det noe som representanten mener at burde vurderes framover?
Eigil Knutsen (A) []: Jeg mener at vi har én av verdens beste strømstøtteordninger for husholdninger. Jeg la til «én av», for det kan godt være at det er noen få land som har en enda bedre strømstøtteordning.
Det ligger ikke forslag på bordet nå om å ha egne strømstøtteordninger for bedrifter. Jeg vil tro det ville blitt svært komplisert å gå opp grensegangene der. Men det som er viktig, er at Stortinget og regjeringen sikrer at vi har en lav strømpris i årene som kommer, og at det skal være et konkurransefortrinn når det gjelder å drive næringsvirksomhet i Norge. Det har det vært tidligere, og det ønsker også regjeringspartiene at det skal være i framtiden – men det ligger ikke et forslag om en strømstøtteordning for bedrifter på bordet i dag. Vi har prioritert forutsigbarhet for husholdningene i denne omgang.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Folk skal få bedre råd her i landet, uttalte finanspolitisk talsmann i Senterpartiet da budsjettavtalen med SV ble presentert. Siste tall fra SSB viser en prisvekst på 5,7 pst., og som kjent er lønnsrammen 3,7 pst. Jordbruksoppgjøret vil ytterligere føre til stigning i matvareprisene. Er representanten Knutsen enig med Geir Pollestad i Senterpartiet, og kan Arbeiderpartiet garantere at vanlige familier får bedre råd i 2022?
Eigil Knutsen (A) []: Jeg er 100 pst. enig med min kollega Geir Pollestad i at vanlige familier skal få bedre råd og kjøpekraft med denne regjeringen. Det er et mål vi sikter mot. Vi driver en kraftfull omfordelingspolitikk der folk med vanlige og lave inntekter får lavere skatteregning, mens de med mest må betale mer. Vi styrker velferden og kutter i barnehageprisene istedenfor å øke dem, som da representanten Limi og hans parti styrte. Vi gjør SFO gratis for mange. Vi har også en avgiftspolitikk som skal være rettferdig og ikke slå skjevt ut. Jeg mener fortsatt det er grunn til å minne representanten Limi om historien om hans eget parti da de satt i Finansdepartementet. Avgiftene økte med over 6 mrd. kr i dette landet så lenge Siv Jensen var finansminister. Det burde Fremskrittspartiet ha lagt seg på minne.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Og så ble de redusert med 7 mrd. kr da vi forhandlet budsjettavtale med den forrige regjeringen.
Nå er det slik at store deler av næringslivet merker ekstreme prisøkninger på både strøm og diesel. Norges Lastebileier-Forbund er oppriktig bekymret. De frykter at mange av deres medlemmer kan gå konkurs, og de sier også at det er mange av forbundets medlemmer som nå har nådd kredittgrensen hos oljeselskapene. Når den er nådd, er det i verste fall over og ut. Er representanten Knutsen bekymret for denne situasjonen? Er han bekymret for de signalene som kommer fra mange av de bransjene som nå sliter veldig på grunn av ekstrem prisvekst, og som i tillegg til de utfordringene de har med å få driften til å gå rundt, opplever at de overhodet ikke blir hørt av regjeringen?
Eigil Knutsen (A) []: Jeg er bekymret for mange bedrifter som sliter med høye kostnader i dag. Det er også bedrifter som sliter med leveransene og logistikken i en krevende verdenssituasjon. Det aller viktigste en regjering og et storting kan gjøre for å sørge for gode rammevilkår for bedrifter, er å holde orden i eget hus, holde orden i økonomien og unngå galopperende renter og en overoppheting i økonomien. Vi vet f.eks. at andre land har tatt grep som Fremskrittspartiet foreslår nå, med kraftfulle avgiftskutt, men der stiger prisene igjen. Da har man bare overført penger fra fellesskapet til oljeselskapene. Så det mener jeg er en dårlig idé.
Denne regjeringen kommer til å ha som overordnet mål hele veien at arbeid til alle er jobb nummer én, og da er første forutsetning å holde orden i økonomien, sånn at arbeidsplassene bevares.
Sveinung Rotevatn (V) []: Regjeringa sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett er i stor grad finansiert ved å hente inn pengar frå kommunane og er grunngjeve med at den økonomiske situasjonen i Kommune-Noreg er så god og har vore det ei stund. Den er tydelegvis så god at ein no får eit budsjettforlik i Stortinget som hentar inn endå meir pengar frå kommunane for å få finansiert det. Det står jo i ein viss kontrast til måten representanten Knutsen og andre frå Arbeidarpartiet – og ikkje minst representantar frå Senterpartiet – før valet karakteriserte situasjonen i Kommune-Noreg når det gjeld økonomi. Det naturlege spørsmålet då er eigentleg korleis representanten Knutsen no vil karakterisere den økonomiske situasjonen i Kommune-Noreg, etter åtte år med borgarlege budsjett.
Eigil Knutsen (A) []: Det er verdt å minne om at de pengene regjeringen trakk inn fra kommunene, og nå fra forliket i Stortinget, kommer fra uforutsette merinntekter til kommunene. De kommer som følge av at stortingsflertallet, det nye stortingsflertallet, vedtok et mer omfordelende skattesystem på slutten av fjoråret, etter at det hadde kommet en ny regjering på plass. Det er noen av de pengene som nå blir dratt inn igjen, og det er derfor jeg synes det er noe av et paradoks at høyrepartiene salderer budsjettene sine med disse merinntektene, som de i utgangspunktet var imot at skulle oppstå i det hele tatt.
Regjeringen styrket kommuneøkonomien kraftig gjennom tilleggsnummeret i fjor høst, og det kommer fortsatt til å være et mål for regjeringen at kommuneøkonomien skal være god, for det er der mye av velferdsproduksjonen i dette landet skjer.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: For å følge opp representanten Rotevatn: Det som i hvert fall jeg smilte litt over, var omtalen i budsjettdokumentene av hvor god situasjonen over tid hadde vært i kommunene – når de kom fra et Senterparti-styrt finansdepartement. Det var god lesning for tidligere regjeringspartier.
Men mitt spørsmål gjelder utenrikspolitikk, for den situasjonen vi er i nå, er dramatisk. Den er dramatisk og krevende for Norge, men vi er i en helt annen situasjon enn det verdens fattigste er i. Jeg har engasjert meg i politikk over lang tid, og noe av det som virkelig har opptatt meg, har vært fattigdomsbekjempelse internasjonalt. Det har vært en sann glede å fortelle om utviklingen, for den har gått i en så positiv retning år etter år. Så kom pandemien i 2020, og vi vet at de tiltakene som vi har gjort i Norge, og som har vært i andre land, har medført at mange ikke kunne jobbe. Konsekvensene har vært flere ut i fattigdom og flere som sulter. Så kom krisen og krigen i Ukraina, som vi vet kommer til å presse opp prisene – mindre tilgang på mat, varsel om hungersnød. Likevel kutter regjeringa i det som overføres til utlandet. Hvordan kommenterer Arbeiderpartiet det?
Eigil Knutsen (A) []: Som jeg også sa i mitt innlegg, ville regjeringens forslag ført til at utenlandsbistanden økte med nesten 1 mrd. kr. Det ville vært et rekordhøyt bistandsbudsjett også med regjeringens forslag.
Så er det jo helt vanlig at i møte med mange flyktninger er det omprioriteringer, at deler av de økte utgiftene fører til omprioriteringer på statsbudsjettet. Solberg-regjeringen – og da var ikke representanten Ropstad en del av den – foreslo at 76 pst. av flyktningutgiftene skulle føre til omprioriteringer på bistandsbudsjettet. Vi foreslår nå 69 pst. Så ble det et annet tall, både den gangen, da representanten Ropstad forhandlet i Stortinget, og denne gangen, når SV har forhandlet med regjeringspartiene. Det er altså helt vanlig praksis at en også omprioriterer innenfor bistandsbudsjettet, men selv med denne omprioriteringen ville altså utenlandsbistanden for Norges del økt kraftig fra 2021 til 2022 med regjeringens forslag.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Helge Orten (H) []: Takk til både saksordføreren og komiteen for samarbeidet i arbeidet med budsjettinnstillingen.
Etter åtte år med høyreregjering går det bra med norsk økonomi. Den raske gjeninnhentingen i økonomien viser at Solberg-regjeringa har ledet landet godt, også gjennom pandemien. Likevel er det noe grunn til bekymring. De krisene som Solberg-regjeringa håndterte, som oljeprisfallet og pandemien, førte til kraftige tilbakeslag i norsk økonomi, og pengebruken må hele tida tilpasses den situasjonen som landet er i.
Den gangen var det behov for å bruke mer oljepenger for å dempe fallet. Nå står vi i en motsatt situasjon. Aktiviteten i økonomien er stor, og det er press på prisene, samtidig som mange opplever både mangel på arbeidskraft og kapasitetsproblemer. Nå er det nødvendig å holde igjen for å unngå overoppheting og for å redusere risikoen for raskere og flere renteøkninger.
Fra regjeringa la fram revidert nasjonalbudsjett til nå har flere eksperter pekt på at presset i økonomien har økt ytterligere, og at det er en reell risiko for raskere renteheving enn det Norges Bank har varslet så langt. Da er det viktig at vi har politisk mot til å holde igjen i offentlig pengebruk, slik at kostnadene ikke havner hos husholdningene og bedriftene i form av økte renter og inflasjon. Det er et politisk ansvar å dempe risikoen for at rentene øker mer og raskere enn nødvendig. Det sier også regjeringa at de er bekymret for, men likevel velger ikke regjeringspartiene og SV å redusere oljepengebruken i budsjettforliket. Tvert imot bruker de reduserte anslag for koronautgiftene til å finansiere økte utgifter. Eller som Aftenpostens politiske redaktør skrev om regjeringa og SVs forlik:
«De advarer mot å pøse ut oljepenger. Så pøser de ut oljepenger.»
Høyres hovedprioritet i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett er derfor å kutte oljepengebruken med 5,4 mrd. kr sammenliknet med det regjeringspartiene og SV vedtar i dag. Dersom vi som sitter her, ikke tar ansvar, og statsbudsjettet ikke bidrar til å dempe presset i økonomien, vil en enda større del av innstrammingen måtte skje ved at Norges Bank tar ansvaret for oss, og at rentene økes mer enn allerede varslet. Da vil vanlige folk måtte betale dobbelt opp for regjeringas politikk – en gang over skatteseddelen, og så en gang til i form av økte renteutgifter.
Renteøkninger er den største enkeltkostnaden som treffer folk, familier og bedrifter. For en familie med 3 mill. kr i lån betyr 1 pst. høyere rente 30 000 kr mer i renteutgifter hvert år. Det er 2 500 kr i måneden og vil merkes på vanlige familiers budsjett.
Like viktig som nivået på pengebruken er hva vi bruker pengene på. Handlingsregelen styrer ikke bare hvor mange oljekroner vi kan ta fra oljefondet. Da den ble etablert, var det tydelige føringer for hvordan pengene skulle brukes. Det skal gå til vekstfremmende skattelettelser, kunnskap, forskning og investeringer i infrastruktur. Det er en linje som Høyre fulgte i de åtte årene vi satt i regjering, og som vi også vil følge opp i opposisjon. Samtidig har det vært nødvendig å gjennomføre reformer for å modernisere offentlig sektor og gjøre tjenestene til folk bedre og mer effektive.
Høyre kutter, som sagt, 5,4 mrd. oljekroner for å dempe presset i økonomien. Likevel finner vi rom for noen satsinger i vårt alternativ. Heller enn å reversere, vil vi investere. Og framtida er nærmere enn vi tror. Ei jente som blir født i dag, vil være russ allerede i 2041. For hennes oppvekst og muligheter i livet er det mer avgjørende om hun har hatt en god skole, fått god helsehjelp og får støtte til å komme ut i arbeidslivet om hun trenger det, enn om fylket hun vokser opp i, heter Østfold eller Viken.
Derfor foreslår Høyre i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett å øke satsingen på skole. Vi øker satsingen på helse, og vi øker satsingen på tiltak for å få flere ut i jobb, fordi det er dette som betyr mest i livet til folk i dag og for framtida barna våre skal vokse opp i.
Med forslaget viderefører Høyre den politikken vi førte gjennom åtte år i regjering. Det er en politikk vi vet virker. Da vi for åtte måneder siden forlot regjeringskontorene, etterlot vi oss et land hvor sysselsettingen økte, ledigheten gikk ned, og 5 000 flere fullfører videregående hvert år. Også i opposisjon vil vi føre en politikk som legger til rette for trygge og gode liv i hele landet, gjennom å legge grunnlag for flere jobber i privat sektor, gjennom å gi folk og bedrifter den kompetansen de trenger, og gjennom å sette fart på omstillingen mot et grønnere og mer digitalisert samfunn. Høyre har i vårt forslag vist at det er mulig å bruke mindre, men likevel få til mer.
Med det vil jeg også ta opp de forslagene som Høyre står bak.
Presidenten: Representanten Helge Orten har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Eigil Knutsen (A) []: Representanten Orten refererte til Aftenpostens politiske redaktør. Det kan være fristende å gjenta hans karakteristikk av forrige regjerings ryggrad, at den kunne brukes som et «sugerør ned i Oljefondet». Men jeg skal gå videre derifra.
Jeg har lyst til å holde meg til oljepengebruk, for Høyre gjør her et selvstendig poeng av at de kutter enda mer i oljepengebruken enn det regjeringen legger opp til. Men spørsmålet mitt til representanten Orten er om Høyre innser paradokset i at de kutter oljepengebruken i sitt eget forslag og salderer det med merinntekter fra en skatteendring som har tilfalt kommunene, en skatteendring som Høyre selv var imot.
Helge Orten (H) []: Det er mulig representanten synes det er et paradoks, men vi må forholde oss til den til enhver tid sittende regjering og de vedtakene som er gjort i Stortinget. Det er en ekstraordinær skatteøkning knyttet til utbytteskatt som vi riktig nok har vært imot, men som vi likevel finner det fornuftig, når det er en ekstraordinær økning, å holde igjen på og trekke tilbake igjen, delvis, fra kommunene, rett og slett fordi vi ser at det er behov for å holde igjen på utgiftsveksten for øyeblikket, og da må også kommuner og fylkeskommuner bidra. Dette er ekstraordinære økninger, så det vi egentlig snakker om, er strengt tatt å begrense veksten i inntekter for kommunene i inneværende år sammenliknet med det som lå i statsbudsjettet. Vi mener at det er en riktig prioritering gitt den økonomiske situasjonen som landet står i.
Eigil Knutsen (A) []: Jeg takker for svaret, og jeg har lyst til å fortsette litt med at vi skal samle trådene fra det siste halvåret, som jeg også var inne på i mitt innlegg. Høyre har vært høyt på banen det siste halvåret med at de ønsker 2 mrd. kr – det tallet har lenge vært ganske konstant – i strømstøtte til bedriftene. Så spørsmålet mitt til representanten Orten er hvorfor undertegnede ikke finner de pengene i Høyres opplegg til revidert budsjett. Har Høyre nå gått bort fra den politikken at bedriftene trenger 2 mrd. kr i strømstøtte, eller er det jeg som ikke har klart å finne de tallene?
Helge Orten (H) []: Vi har lagt inn 500 mill. kr i økt strømstøtte til bedrifter i vårt opplegg. Jeg mener at det er en riktig prioritering, for vi tenker oss at det kan være en ordning à la det vi har foreslått tidligere, nemlig en slags kommunal ordning, som kommunene kan håndtere og sånn på en skjønnsmessig måte bidra til å avhjelpe de bedriftene som har de største utfordringene i sin hverdag. Det mener vi fremdeles er et godt forslag. De 2 mrd. kr vi foreslo tidligere, inkluderte også frivilligheten. Nå finnes det også ordninger for frivilligheten, og det synes vi er bra, men vi opprettholder like fullt vår satsing knyttet til strømstøtte og mindre bedrifter.
Eigil Knutsen (A) []: Jeg skal til slutt stille et spørsmål som jeg tror representanten Orten er godt skodd til å svare på, for det dreier seg om samferdsel. Jeg tror at regjeringspartiene og Høyre har en felles forståelse av at vi ønsker å bygge ut infrastruktur i dette landet, vi ønsker å bygge gode veier for å bygge ut regionene, men også å sikre dem mot ras, f.eks. Regjeringen er i gang med en gjennomgang og skal se på nedskalering av utvalgte veiprosjekter, jernbaneprosjekter og andre infrastrukturprosjekter for å få mer vei for pengene, fordi vi ønsker å bygge prosjektene. Men hver gang vi snakker om det, er Høyres lokale, regionale og for så vidt nasjonale representanter ute og går til angrep på regjeringspartiene for at vi nå skal kutte i vei. Spørsmålet mitt til finanspolitikeren Orten er om ikke Høyre ser noe som helst behov for å nedskalere store veiprosjekter, sånn at vi faktisk kan få bygget dem.
Helge Orten (H) []: Vi ser behov for fortsatt å satse på å bygge infrastruktur i dette landet, sørge for å bygge ut hele landet, bygge veier i hele landet, og veiene må bygges på en sånn måte at de også er tilpasset det langsiktige behovet som vil være der. Det som dimensjonerer skaleringen på en vei, vil alltid være det behovet og det trafikkgrunnlaget den skal betjene, men da kan vi ikke ha et 5-årsperspektiv, da må vi kanskje ha et 30-årsperspektiv. Så vi står fullt og helt bak den nasjonale transportplanen vi la fram, og vil jobbe det vi kan for å få realisert den så raskt som mulig, inklusiv å bygge ut et godt veinett som dekker hele Norge, og som bidrar til både verdiskaping, vekst og utvikling i det ganske land.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Det kriges i verdens kornkammer. Nå er det stor ustabilitet i verden, og Høyre er et av de partiene som tradisjonelt har vært opptatt av sikkerhet og beredskap. Et område som ikke har vært så høyt prioritert gjennom åtte år med Høyre i regjering, er matproduksjon og matberedskap. I mai i fjor utfordret nåværende finansminister daværende statsminister Erna Solberg på behovet for beredskapslagring av mat. Svaret var at vi kanskje må klare oss uten sukkertøy og smågodt i en periode i en krise, men at vi har mye fisk. Også i 2019 argumenterte regjeringen for at det ikke var behov for å opprette et beredskapslager for korn, for det ble ansett som usannsynlig at tilgangen på korn forsvinner.
Har de siste årene, med koronapandemi og krig i Ukraina, endret Høyres syn på betydningen av matvareberedskap, eller er troen på at markedet vil sikre mattryggheten like høy som i fjor?
Helge Orten (H) []: Jeg tror alle innser at vi må ha en god forsyningssikkerhet og en god sikkerhet for at vi har både mat og andre viktige varer framover. Nå har vi vært igjennom en pandemi, og vi har klart oss rimelig godt igjennom den pandemien. Vi har også i stor grad klart å opprettholde forsyningskjedene. Krigen i Ukraina utfordrer oss på helt andre områder også – sikkerhetspolitisk – som gjør at vi kanskje må tenke annerledes om forsyningskjeden. Det gjelder ikke bare for mat, men også for andre kritiske råvarer som vi trenger for å opprettholde samfunnet vårt. Vi må kanskje tenke annerledes knyttet til forsyningssikkerhet enn bare å tenke på matvarelager; vi må tenke litt større på det for å sikre oss det vi trenger framover. Det tror jeg veldig mange nå ser behovet for. Kanskje må vi ha kortere verdikjeder og sørge for å legge til rette for god forsyningssikkerhet på mange områder, inklusiv matdistribusjon. Jeg mener også at fisk er en veldig viktig del av vårt matvarelager.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Takk for svaret. Jeg er veldig enig i det med korte distribusjonskjeder og korte matvarekjeder. Derfor skjønner jeg ikke helt hvordan det å kutte 1 mrd. kr i den framforhandlede jordbruksavtalen, som nettopp skulle gå til å øke inntjeningen i jordbruket og stoppe det at mange bønder nå er i ferd med å gi opp – de har vært tydelige på at den inngåtte jordbruksavtalen er helt avgjørende for å sikre at man kan fortsette å produsere mat i Norge – henger sammen med det, og jeg lurer litt på hva som er vurderingene bak dette fra Høyres side.
Helge Orten (H) []: Det er mange vurderinger som kan ligge bak det, men et viktig moment er at vi står i en situasjon der vi ser at prisene øker, inklusiv på matvarer. Vi mener det er behov for å holde igjen på det. Det er et godt landbruksoppgjør. Vi har ikke kuttet i noen overføringer, men vi har sagt noe om at vi ikke ønsker å øke målprisene, slik som jordbruksavtalen la opp til. Det gjør vi fordi vi mener det er riktig å holde igjen på den prisveksten som er på mat, og sørge for at vi også på den måten bidrar til å dempe prisvekst og inflasjon knyttet til viktige varer for folk. Det er bakgrunnen for det. Vi mener det er et riktig grep å ta.
Men vi har ikke kuttet i overføringene til landbruket. Vårt forslag gjaldt kun målprisene.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Etter åtte år med rekordhøy oljepengebruk har – behagelig nok – Høyre i opposisjon en redusert oljepengebruk som sin hovedsak. Oljepengebruken de siste åtte årene har gått til en enorm utbygging av motorveier i hele landet, store, nye byggeprosjekter, og på Høyres vakt ble det også vedtatt en oljeskattepakke som nå gjør at aktivitetsnivået i oljeindustrien er rødglødende. I dette budsjettet reduserer Høyre oljepengebruken bl.a. gjennom å holde statlige stillinger ubesatt, slik at folk heller kan jobbe i det private.
Hva tror representanten Orten reduserer presset på renten mest – å nedskalere og kutte i motorveier eller å overføre statlig ansatte til det private?
Helge Orten (H) []: Hvis man ser på de siste åtte årene, mener vi at vi har hatt en balansert innfasing av oljepenger. Vi har også fulgt handlingsregelens opprinnelige formål, nemlig å investere i bl.a. infrastruktur. Vi mener fremdeles det er viktig å fortsette den satsingen på å bygge ut landet – bygge god infrastruktur, satse på kunnskap, satse på forskning, satse på vekstfremmende skatteletter, som både regjeringspartiene og SV er imot, de gjør det motsatte. For oss handler oljepengebruk om å fase inn oljepengene i et tempo som er forsvarlig for norsk økonomi, samtidig som vi bruker oljepengene på det som var forutsetningen da handlingsregelen ble laget.
Samtidig var situasjonen gjennom pandemien annerledes enn den er nå. Derfor har vi nå et behov for å holde igjen på oljepengebruken for ikke å bidra til et ekstraordinært press i økonomien.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret. Det som er interessant her, er ikke bare det å holde seg innenfor handlingsregelen – det gjør jo stort sett alle partiene som fremmer forslag i dagens saker – det har jo også noe å si hva pengene går til. Årsaken til det høye aktivitetsnivået og presset som er i norsk økonomi akkurat nå, er i særdeleshet det høye aktivitetsnivået bl.a. i bygg- og anleggsnæringen og i olje- og gassindustrien. En ser også i det som kommer fra Norges Bank, at det høye aktivitetsnivået i f.eks. oljeindustrien bidrar til å presse rentebanen opp. Det er derfor jeg synes det er interessant å se hvordan Høyre reduserer sin oljepengebruk. Når hoveddelen av kuttene knytter seg til å kutte i finanseringen av kommunene, velferden, statlig ansatte og stillinger i staten, slik at de ansatte kan gå til det private og kanskje drive på med mer aktivitetsfremmende virksomhet, noe som vil drive opp presset i økonomien, synes jeg det er underlig.
Hvorfor har man valgt å prioritere det, og har man forslag som faktisk reduserer aktivitetspresset i økonomien?
Helge Orten (H) []: Redusert oljepengebruk vil jo redusere presset i økonomien. Det tror jeg det er ganske bred enighet om. Derfor har vi også lagt til rette for det.
Mye av aktiviteten skjer i statlig regi, kommunal regi, fylkeskommunal regi og privat regi, så det er en sammensatt helhet i dette. For vår del har vi i vårt forslag prioritert å redusere oljepengebruken, men samtidig prioritert noen enkeltelementer og satsinger. Det gjør vi fordi vi mener det er viktig å satse på kunnskap og skole, og det er viktig å styrke fastlegeordningen, bl.a., som er enkelte tiltak. Men det er helt åpenbart at vårt forslag til budsjett vil ha en mer innstrammende effekt enn regjeringspartiene og SVs forslag vil ha, i og med at vi bruker mindre oljepenger i vårt alternative forslag.
Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg er litt interessert i inndekningen i Høyres forslag. Det Høyre har gjort, er at man har gått gjennom alle postene i budsjettet og sjekket hvem som har fått overført ubrukte midler fra 2021, og så i ganske stor grad kuttet det. Til sammen 1 mrd. kr dekkes inn på den måten.
Det er selvsagt helt legitimt å kutte i ting man ikke ønsker å bruke penger på – det gjør Rødt også – men jeg er litt usikker på om Høyre står inne for konsekvensene av kuttene sine, for de har jo stilt en rekke spørsmål til Finansdepartementet om hva konsekvensene av de kuttene er. Hvis vi går f.eks. til kuttet på 37 mill. kr i Brønnøysundregistrene, sier Finansdepartementet rett ut at disse pengene skulle bli brukt til bl.a. prosjektet for reelle rettighetshavere, og at konsekvensen ved å redusere det vil være at det mister framdrift. Det er et viktig register, som mange av oss venter på. Det samme gjelder de 11 mill. kr som er kuttet i skatteetaten. Der sier Finansdepartementet at reduksjonen vil redusere etatens mulighet til å inndrive skatter og avgifter.
Jeg lurer på: Er det «random», eller er det med vilje?
Helge Orten (H) []: Vi gjør kuttene fordi vi mener at vi må. Vi mener at vi er nødt til å snu på en del steiner for å se på hva vi kan gjøre for å ta ned utgiftene i en situasjon der det er nødvendig å begrense oljepengebruken. Og ja, det vil være slik at noen av de forslagene som vi har fremmet, vil bety at noen prosjekter kanskje blir forskjøvet lite grann, eller har andre typer konsekvenser. Så det må vi selvfølgelig stå inne for når vi har lagt fram et forslag, men det er ikke noe av det vi har lagt fram, som er noe dramatisk med tanke på viktige prosjekter for landet. Det kan i verste fall kanskje tenkes at noe blir noe forskjøvet, og at vi kan få komme tilbake til det igjen i budsjettet for neste år, gitt situasjonen i økonomien da.
Men slik vi har lagt det fram, mener vi at det er et balansert og godt budsjett. Vi gjør kutt på områder som vi mener det er relevant å gjøre kutt på, også innenfor offentlig sektor, og vi legger til rette for en lavere oljepengebruk. Det aller viktigste nå etter vår oppfatning er å legge til rette for at vi har en lavere oljepengebruk og slik sett ikke bidrar til ytterligere press på rentene.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Geir Pollestad (Sp) []: Senterpartiet sitt politiske prosjekt handlar om sosial og geografisk utjamning. Det handlar om å ta heile landet i bruk, og det handlar om å ha trygg økonomisk styring.
Gjennom krevjande tider med koronakrise, Ukraina-krise, straumkrise og matvarekrise er det gledeleg at det går godt i norsk næringsliv. Det er gledeleg at fleire menneske får jobb. Vårt politiske mål er òg at alle skal med, same kvar dei sit ved bordet, og kvar dei bur i landet.
Skal me nå dette, må me betra økonomien for folk med låge og middels inntekter. Det skal me gjera i ei tid med stigande prisar og auka usikkerheit. Det er ei krevjande politisk oppgåve. Men det viktigaste tiltaket er at me må ha kontroll med renta. Me må ha vilje til å bruka målretta politiske grep, anten det er straumstøtte i møte med straumkrisen eller gode jordbruksoppgjer i møte med matvarekrisen.
Me må kutta staten sine kostnader. Det gjer me her, med å kutta i statlege bygg og få slutt på subsidiering av dei dyraste elbilane, og me har rydda opp i Forskingsrådet. I tillegg er det viktig å slå ring om den norske arbeidslivsmodellen. Det er i krevjande tider me ser kor viktig den modellen er.
Prosessen med revidert budsjett er å summera opp dei ulike pakkane me har hatt, og få oljepengebruken ned. Me har landa ein budsjettavtale med SV og Arbeidarpartiet. Eg vil takka dei to partia for eit godt samarbeid og berre melda at Senterpartiet står inne for og forsvarer alt som ligg i den avtalen.
I tillegg til avtalen får me fleirtal for viktige satsingar som ligg i revidert budsjett. Det er gratis ferje, det er midlar til jordbruksoppgjeret, det er straumstøtta – lista er lang. Men òg inne i avtalen med SV ligg det store og små saker som begeistrar. Eg nemner stikkord som Forsvarets musikk, laksetrapper i Vefsna og Beiarn, ei betre satsing på samferdselsprosjekt og støtte til kollektiv på ein halv milliard.
Ein av dei tinga det har vore strid og konflikt om, er at regjeringa føreslo å auka bistanden, men samtidig anerkjende at det å hjelpa flyktningar i Noreg er bistand. Det har skapt mykje debatt, me har hatt gode rundar, og me lever godt med at det talet er teke ned frå 3,8 mrd. kr til 1,3 mrd. kr. Me har funne gode løysingar for å handtera det.
For Senterpartiet er det viktig at skatte- og avgiftssystemet i all hovudsak ikkje vert endra i revidert. Det skal vera statsbudsjettet som er arenaen for den type diskusjonar.
Opposisjonen skuldar ofte regjeringa for å vera lite handlekraftig. Men det er jo eit paradoks at kvar gong me handlar, kjem det stor reaksjon frå den same opposisjonen. Då me rydda opp i Forskingsrådet og viste handling – ja, då kom det kritikk frå opposisjonen. Då me sa: Dette regjeringskvartalet er altfor stort, me må nedskalera det – ja, det var ein tøff dag for Nikolai Astrup og opposisjonen. Kritikken hagla mot oss. Det kom krav frå opposisjonen om at no treng ein eit skikkeleg jordbruksoppgjer. Me leverte eit skikkeleg jordbruksoppgjer. Det kom kritikk frå opposisjonen for at me handla og leverte eit for godt jordbruksoppgjer. Når me løyser opp fylke, som me lovde i valkampen at me skulle gjera – og no gjer me det – ja, då kjem det kritikk frå opposisjonen. Og når me seier at me må få ned oljepengebruken, me må få meir fornuftige samferdselsprosjekt, som gjer at folk kjem raskt og trygt fram, men utan at målet er å bruka mest mogleg pengar – ja, då har me høyrt i dag at Høgre er her og kritiserer oss.
Eg trur at kritikken om ei lite handlekraftig regjering handlar om at opposisjonen ikkje liker våre handlingar. No før sommaren skal eg lova opposisjonen at me skal fortsetja å gjera ting framover som me har lovt veljarane, men som opposisjonen ikkje liker.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heidi Nordby Lunde (H) []: Nå virker det ikke som om det bare er vi som ikke liker de grepene regjeringen tar. Det virker ikke som om velgerne er begeistret heller.
Jeg tenkte jeg skulle lese litt fra revidert nasjonalbudsjett:
«Det har vært høy vekst i kommunesektorens inntekter over flere år, og den økonomiske situasjonen i sektoren var god ved inngangen til 2022. De senere årene (…) har netto driftsresultat for kommunesektoren ligget godt over det anbefalte nivået på 2 pst. av inntektene, og i fjor var resultatet det høyeste siden 2006. Sterke netto driftsresultater de senere årene må ses i sammenheng med at realveksten i frie inntekter har blitt sterkere enn ventet i flere år på rad (…). De gode driftsresultatene har bidratt til at sektoren har kunnet bygge opp solide disposisjonsfond og styrket sine buffere betraktelig, noe som gjenspeiles i at det er få kommuner i ROBEK.»
Dette står jo i ganske skarp kontrast til hva representanten Pollestad og hans parti gikk rundt og sa om norsk kommuneøkonomi i de åtte årene under regjeringen Solberg, hvor kommuneøkonomien åpenbart styrket seg betraktelig. Jeg lurer på om representanten har noen kommentar til det.
Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for spørsmålet. Det var jo ganske godt beskrive. Likevel ser me i dette reviderte budsjettet at det er ein forskjell på vår politikk og Høgres politikk når det gjeld kommunane. Det er fleire milliardar i forskjell. Me seier at kommunane skal få behalda ein del fleire milliardar av dei ekstraordinære inntektene, mens Høgre tek inn desse inntektene i sin heilskap i sitt alternative opplegg. Det er uttrykk for at det er forskjellig syn på kommuneøkonomien og kva som trengst der. Det absurde oppi dette er jo at Høgre kuttar sin oljepengebruk gjennom ei inndekning med inntekter dei sjølve var imot. Det tenkjer eg at Høgre ved høve kan få moglegheit til å svara for.
Heidi Nordby Lunde (H) []: Ja, gjerne – vi forholder oss jo til virkeligheten slik den er. Selv om vi er imot en skatt, har regjeringspartiene selv lagt fram et budsjett hvor det er en mulighet for oss til å gjøre våre disposisjoner. Åpenbart er det en forskjell mellom Senterpartiets politikk overfor kommunene og Høyres politikk. Det ser vi bl.a. på situasjonen i Kristiansand. Men nå var ikke mitt spørsmål knyttet til den skatten, det var til hvordan representanten selv har bidratt til svartmaling av kommuneøkonomien i åtte år, når det viser seg svart på hvitt, når hans parti og regjeringen skal beskrive den samme situasjonen, at det er omvendt.
Geir Pollestad (Sp) []: Eg trur veldig mange lokalpolitikarar rundt om i landet ønskjer å levera betre tenester til sine innbyggjarar. Dei ser behov for eit styrkt økonomisk handlingsrom. Med dette reviderte budsjettet får dei det gjennom at me lèt dei behalda ein del av dei ekstraordinære inntektene. Dette er pengar som dei ikkje hadde budsjettert med for 2022, og som heller ikkje vil verta vidareførte i 2023. Men me meiner at det er eit behov. Høgre meiner openbert at det ikkje er eit behov. Eg trur at for kommunepolitikarar som skal levera gode tenester til innbyggjarane sine, er det pengane som tel. Og me ønskjer, og det er eit mål for regjeringa, å styrkja tenestene nær folk. Den viktigaste måten å gjera det på er å styrkja kommunane sin økonomi.
Heidi Nordby Lunde (H) []: Norges kommuner fikk en styrket økonomi under åtte år med Solberg-regjeringen og et økt handlingsrom hvor de også styrket sine tjenester. Igjen er mitt poeng at det regjeringen selv beskriver er situasjonen i norske kommuner, står i veldig skarp kontrast til hvordan Senterpartiet og Pollestad framstilte norsk kommuneøkonomi i de åtte årene Høyre satt i regjering. Pollestad var faktisk ute og ropte mayday på vegne av kommunene. Grunnen til at jeg spør, er egentlig litt større enn revidert nasjonalbudsjett, for jeg var på en konferanse i går som gikk på dette med at man undergraver demokratiet ved at populistiske politikere svartmaler situasjonen og kommer med påfølgende populisme. Da undergraves troverdigheten og legitimiteten til demokratiske prinsipper for hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Jeg ønsket bare en liten refleksjon fra representanten Pollestad over hvordan han selv har bidratt til å nøre opp under den problembeskrivelsen, og hvordan de selv beskriver kommuneøkonomien.
Geir Pollestad (Sp) []: Viss det har seg sånn at eg har vore ute og ropa mayday, vil eg beklaga det, for eg meiner at me skal verken ropa eller bruka utanlandske uttrykk når me har gode norske uttrykk. Når det gjeld beskrivinga av at dette er populistiske politikarar, trur eg f.eks. ikkje at representanten sin ordførar og kommunepolitikar i min heimkommune, Time, oppfattar vår kamp på Stortinget for å styrkja kommuneøkonomien som populisme. For oss handlar dette om at me ønskjer å gje kommunane rom til å levera gode tenester til innbyggjarane. Difor har kampen for kommuneøkonomien vore viktig for Senterpartiet, og den vil fortsetja å vera det i dei åra framover som me skal styra landet.
Roy Steffensen (FrP) []: Folk skal få bedre råd her i landet, sa representanten Pollestad, og det samme sa finansministeren da han besøkte NRK og presenterte sitt etter hvert berømte regnestykke. Premisset i det regnestykket er at hver av foreldrene skal ha 680 000 kr i bruttoinntekt for at det skal gå i pluss. Det gjorde at jeg spurte kommunalministeren om jeg kunne få oversikten over gjennomsnittsinntekten i hver enkelt kommune her i landet, og det viste seg at det er kun én kommune i dette landet som har en gjennomsnittsinntekt på over 680 000 kr, og det er Bærum kommune.
Er det sånn å forstå at det er en kjernefamilie fra Bærum Senterpartiet bruker som referanse når de sier at folk skal få bedre råd?
Geir Pollestad (Sp) []: Nei, me ønskjer å gje heilt vanlege folk rundt om i heile landet betre råd. Det er – i den situasjonen me er oppe i no – veldig krevjande, men det er ein klar prioritet. Det er klart at politisk kan ein bruka ei krisetid til å gjera endringar. Me ønskjer ikkje å bruka denne krisa til å gjera dei rike rikare; me ønskjer ei betre utjamning, både sosialt og geografisk, og det er vårt utgangspunkt. Det gjer me gjennom ei rekkje tiltak, f.eks. gjennom omfordelingar innanfor skattesystemet – det vil vera viktig. Me kuttar i prisane på offentlege tenester, og i denne avtalen aukar me bustøtta, og me styrkjer sosialhjelpa. Eg meiner at når me skal gje folk med middels og låge inntekter betre råd, må me bruka heile spekteret av tiltak, og det aller viktigaste me gjer, er at fleire får moglegheit til å gå på jobb kvar einaste dag.
Sveinung Rotevatn (V) []: Gjennomgangstonen i representanten Pollestads innlegg var at det dei får kritikk for, er å oppfylle løfta sine. Så gjekk han vidare til å skryte av at no skal vi slutte å subsidiere dei dyraste elbilane. Eg skal gje representanten det: Ja, Senterpartiet har lovt å gjere elbilar dyrare, nærare bestemt at dei over 600 000 kr skal verte dyrare. Det same har Arbeidarpartiet lovt, og det same har SV lovt. Men på mystisk vis har dette plutselig vorte til 500 000 kr gjennom denne budsjettprosessen, og det er ikkje det dei har lovt.
Så kan ein seie: Er det viktig? Vel, det er ganske mange elbilmodellar som ligg mellom 500 000 kr og 600 000 kr. Det er typisk dei som har hengjarfeste, god bagasjeplass, lang rekkjevidde – eller sagt på ein annan måte: elbilmodellar som er særleg viktige for mange som bur i grisgrendte strøk. Kva er grunnen til denne endringa frå det Senterpartiet har lovt?
Geir Pollestad (Sp) []: Eg trur ein skal vera ganske kreativ viss ein får elbilsubsidieringa til å vera et distriktspolitisk spørsmål. Det er det ikkje. Me gjev no folk ein tryggleik for at dei fyrste 500 000 kronene av prisen er momsfrie. Det som har vore problemet for mange, har vore at ein kanskje har bestilt bil i september/oktober, har fått han levert neste år og har ikkje ant kva rammevilkåra for neste år har vore. No har me sett den grensa på 500 000 kr. Men me har ikkje berre sett ho på 500 000 kr; me har òg lovt at ho skal gjelda fram til 2025, sånn at folk har ein tryggleik på det.
Vårt utgangspunkt var at me ønskte primært å kunna starta på 600 000 kr og ha ei nedtrapping, men me har lytta til innspel og kome fram til at det å ha eit fast beløp over tid som folk kan forhalda seg til, er den beste elbilpolitikken.
Sveinung Rotevatn (V) []: Det står ingenting i Senterpartiets program og løftet til veljarane om at ein skulle ha ei nedtrapping frå 600 000 kr. Ein sa 600 000 kr. Arbeidarpartiet og SV sette òg grensa på 600 000 kr, då dei gjekk til val, men no er det altså 500 000 kr. Eg vil jo seie at dette er eit klokkeklart løftebrot, og eg synest ikkje at representanten svarar veldig godt på det.
Så vert det harselert over at elbilar ikkje er viktige i distrikta. Vel, akkurat no er det ganske mange i distrikta som opplever veldig dyr bensin og veldig dyr diesel, og det synest Senterpartiet å vere komfortable med. Mange ser seg om etter alternativ, og dei alternativa vert no dyrare enn det dei har vore. Når ein då i tillegg fører ein budsjettpolitikk der ein må kutte i kollektivtrafikken, som i og for seg også kan vere eit alternativ ein del plassar, trur eg folk må spørje seg: Kva skal eg eigentleg gjere no?
Så eg vil gjerne utfordre representanten ein gong til: Kva er grunnen til at ein i fjor, før valet, sa at ein set grensa på 600 000 kr, mens den grensa no, under eitt år etterpå, har vorte til 500 000 kr?
Geir Pollestad (Sp) []: Elbil er viktig i distrikta. Det eg sa, var at elbilpolitikken ikkje primært har vore eit distriktspolitisk grep.
Så vert det òg hevda her at ein kuttar i kollektivtrafikken. Det er feil. Ein hadde ei kompensasjonsordning fram til 1. august. Den ser ein at det vert noko mindre forbruk på, og på heilt ordinær måte har ein trekt inn dei pengane som ikkje er brukte. Dei pengane har hatt ein effekt, fordi dei har gjeve kollektivselskapa ein tryggleik fram til 1. august. Så seier me at no ønskjer me å utbetala ein halv milliard kroner til kollektivselskapa. Det vil gje tryggleik for eventuelle fall i billettinntektene, men det vil òg primært gje grunnlag for ei omstilling av kollektivtrafikken.
Så er det berre å slå fast at me har sett grensa på 500 000 kr. Me har gjennom forhandlingane valt ein annan modell enn den regjeringa opphavleg føreslo – det lever me òg godt med – men me har lagt til eit tillegg som gjev folk føreseielegheit og sikkerheit, nemleg at dette skal gjelda fram til 2025.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Folk her i landet skal få bedre råd, sa finanspolitisk talsperson i Senterpartiet da avtalen med SV om revidert budsjett ble presentert på tirsdag. Det er veldig vanskelig å være enig i denne påstanden. Vi har en prisvekst på 5,7 pst. og lønnsrammen er på 3,7 for 2022. Da blir det nedgang i kjøpekraften for folk flest, ikke forbedring. Og finansministerens kalkulatortriks har jo ikke bidratt til å overbevise noen om at man kan forvente en kjøpekraftforbedring i 2022.
Da jeg gikk på videregående – og det begynner å bli mange år siden – hadde vi opplæring i programmering og edb, og vi ble introdusert for «SISU»-begrepet. Det betyr: Søppel inn gir søppel ut. Det var nok noe i den retning som bidro til komplett forvirring om finansministerens regnestykke. Det levde ikke sitt eget liv, som han sa – det var rett og slett forutsetningen for regnestykket som var helt feil, og ingen kjente seg igjen.
Hva er det tolv land i Europa nå gjør som vi ikke gjør i Norge? Jo, de reduserer avgifter eller gir tilskudd for å kompensere ekstreme energipriser. Spesielt er det tiltak for å kompensere prisene på bensin og diesel. Sist ute er Tyskland, som reduserer avgiftene tilsvarende 3,5 kr per liter fra 1. juni. Det er ulike innretninger på tiltakene, for skatte- og avgiftsnivået og skatte- og avgiftsinnretningen varierer mellom landene, men Norge og den rød-grønne regjeringen gjør ingen ting for å kompensere de høye drivstoffprisene, og det til tross for at skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge kan bli 50 mrd. kr høyere i år enn det som er vedtatt i statsbudsjettet.
Regjeringen bruker mer oljepenger i revidert. Det er ikke nødvendig å bruke mer oljepenger, for vi får ekstrainntekter og har rom i budsjettet for å prioritere avgiftsreduksjoner for å redusere prisveksten, og vi har muligheten til også å gjøre endringer på utgiftssiden for å finne inndekning og ha budsjetter som er i balanse. Nå er det altså en kritisk tid, og vi kan bidra til å dempe prisveksten. Når avgiftene reduseres, bringes prisveksten ned. Dette skjer på strøm, ifølge SSB, og det samme bør gjelde for drivstoff og mat.
Nå foregår det i realiteten en massiv inndragning av kjøpekraft fra private husholdninger, og når regjeringspartiene og finansministeren ønsker at dette skal fortsette, fordi det ikke foreslås tiltak, ja så ville det vært mer redelig å fortelle folk at de må forvente en nedgang i kjøpekraften – og innrette seg deretter. Meningsmålingene indikerer jo at velgerne har avslørt denne dobbeltkommunikasjonen, for de merker realitetene på lommeboken hver eneste dag.
Fremskrittspartiet foreslår å dempe prisveksten ved å fjerne drivstoffavgiftene og halvere merverdiavgiften på mat. Det vil hjelpe i en kritisk situasjon, og det vil bidra til at ikke antallet inkassosaker og konkurser eksploderer.
Det er ikke bare landbruket som nå opplever formidable kostnadsøkninger på grunn av prisvekst på en rekke viktige innsatsfaktorer. Det er mange andre næringer som er i samme situasjon, og derfor foreslår Fremskrittspartiet en forbedret strømstøtteordning med en makspris på 50 øre per kWh, som inkluderer bedrifter som ikke har langsiktige avtaler. Dette er stort sett små og mellomstore bedrifter, og de trenger hjelp til å takle ekstremprisene inntil vi får balanse i markedet. Og mange andre land i Europa gjør nettopp det. De bidrar til å hjelpe bedriftene sine gjennom krisen. Men i Norge, hvor vi har enorme ekstrainntekter på grunn av de høye energiprisene, gjør vi ikke det. Det vil ikke regjeringen. Fremskrittspartiet har foreslått det gjentatte ganger, og vi foreslår det igjen i revidert budsjett.
Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV prioriterer bistand, myr og laks. Men SV glemte tydeligvis løftene til pensjonistene – tidligere løfter og vedtak om å løfte minstepensjonen opp til EUs fattigdomsgrense, og å kompensere for den økte lønnsveksten i 2021. Det har SV glemt i disse forhandlingene, når de hadde mulighet til å få gjennomslag. Fremskrittspartiet har ikke glemt det og fremmer derfor forslag om begge deler.
Jeg tar for øvrig opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Hans Andreas Limi har tatt opp de forslagene han refererte til.
Frode Jacobsen (A) []: Jeg har lest Fremskrittspartiets forslag til revidert nasjonalbudsjett med interesse.
Regjeringen er som de fleste andre opptatt av å bidra til mindre press i norsk økonomi. Grunnen til det er åpenbar for de fleste av oss. Det kommer advarsler fra alle kanter, noe som gjør at vi må gjøre noe med pengebruken for å hindre at prisstigningen går ut av kontroll – og deretter renteøkning. Dette er ikke advarsler fra noen få økonomer, men fra alle fagmiljøer – Norges Bank, SSB og økonomieksperter i inn- og utland.
Representanten Limi er som meg født på 1960-tallet, og vi har hatt boliglån i tider da rentenivået var høyere enn i dag, selv hadde jeg 13 pst. på mitt første boliglån. Mens vi i andre partier uttrykker bekymring for at renten i Norge skal øke mer enn i andre land, og mer enn det som allerede er forespeilet, er Fremskrittspartiet taus om dette. I morges søkte jeg i Fremskrittspartiets dokument om revidert budsjett opp ordet «rente» – det finnes ikke i teksten. Er det sånn at Fremskrittspartiet overhodet ikke er bekymret for at økt offentlig pengebruk skal føre til at renta stiger mer enn det som er forutsatt?
Hans Andreas Limi (FrP) []: Nå er det jo ikke slik at det er Stortinget og politikerne som fastsetter renten i Norge lenger – heldigvis. Det er det sentralbanken som gjør.
Fremskrittspartiet er bekymret for rentenivået. Vi er bekymret for hva som skjer på neste rentemøte. I den grad det blir en økning i renten i Norge utover det som er forespeilet tidligere fra Norges Bank, er det i hvert fall ikke Fremskrittspartiets forslag som bidrar til det. Det kan tenkes at oljepengebruken til regjeringen, 30 mrd. kr mer, og andre disposisjoner – et veldig dyrt jordbruksoppgjør – nettopp bidrar til at man får en renteøkning utover det som var forespeilet. Det vil være veldig uheldig for norske husholdninger, for vi vet at vi har en veldig høy gjeldsgrad.
Frode Jacobsen (A) []: Jeg har også sjekket budsjettet til Fremskrittspartiet med tanke på hvordan de salderer sitt budsjett. Der er det urealistiske salderinger, og det er dårlige kutt. Dette er jo et revidert budsjett, ikke et nytt budsjett for året 2022, men i det reviderte budsjettet kutter Fremskrittspartiet 1 mrd. til NRK, de kutter lagring av CO2 med 3,3 mrd. kr, de kutter 2,6 mrd. til klima og skogsatsing, og helt til slutt i budsjettet, siste linje, er det utbytte fra Folketrygdfondet som tas ut med 5,8 mrd. kr. Er det sånn at Fremskrittspartiet nå har funnet et nytt oljefond som skal saldere alle deres budsjetter, nemlig framtidige pensjoner og det Folketrygdfondet forvalter på vegne av fellesskapet? Er det der Fremskrittspartiet nå finner triksepenger for å saldere sine budsjetter og det nye oljefondet?
Hans Andreas Limi (FrP) []: «Triksepenger» får stå for representantens egen regning.
Vi har foretatt en liten inndekning ved å hente inn noen penger fra Folketrygdfondet. Vi må huske at Folketrygdfondet hadde 40 mrd. kr – var det vel – i avkastning i fjor. Så det er fullt mulig å bruke litt av den kapitalen, for kapitalen har blitt for stor, og det er jo en utfordring som regjeringen må løse. Men det er en liten del av vår inndekning. Representanten har sikkert sett at vi har andre inndekninger som er langt større enn det lille uttaket fra Folketrygdfondet. Vi mener det er viktig å vise – i en situasjon som nå, hvor det er en massiv inndragning av kjøpekraft fra private – at staten også kan husholdere med sine utgifter, og da må vi vise en retning for hvordan vi kan kutte på utgiftssiden for å kunne redusere avgiftene og inntektssiden i budsjettet.
Frode Jacobsen (A) []: Jeg antar at representanten Limi, som meg, fulgte nyhetene med interesse i morges. NRK kunne melde at nordmenn er blant dem som betaler minst per liter bensin i Europa. Jeg deler bekymringen til Limi, om at også i Norge er pumpeprisen høy for tiden, men Fremskrittspartiet er av og til flinke til å si at vi må følge etter andre land og gjøre det de gjør for å få lavere bensinpriser. Er det sånn at Fremskrittspartiet synes vi skal følge Sveriges eksempel, og at pumpeprisen i Norge dermed skal øke 50 pst.? I Norge må vi jobbe 5 minutter for å fylle en liter bensin, i Sverige må du jobbe 8 minutter, i Spania jobber de et kvarter for en liter bensin og i Hellas en halvtime. Er det sånn at Fremskrittspartiet, som liker å se til Spania, synes at vi skal tredoble prisene på bensin i Norge, slik at Norge skal komme på nivå med Spania? Jeg synes det er en dårlig idé, men jeg synes det er interessant at NRK forteller denne historien. Og som det heter: «Man måste jämföra.» Det gjør NRK, og det må vi også følge her.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er ganske utrolig å høre på argumentasjonen. Jeg vet nesten ikke om jeg skal ta det helt alvorlig.
Situasjonen er jo den at Norge har nest høyest drivstoffpris i verden. Så kan man vurdere hvor stor andel det utgjør av disponibel inntekt, osv. Situasjonen er at vi i løpet av ett år har fått en økning i drivstoffprisen på nesten 12 kr. Det betyr noe for vanlige folk der ute, og det synes jeg også Arbeiderpartiet burde ta litt inn over seg. Jeg skjønner at de ikke er så opptatt av vanlige folk, det er viktigere å ha en litt useriøs retorikk mot Fremskrittspartiet, men det lever vi godt med.
Så må man ikke glemme at det er veldig mange transportbedrifter i dette landet, og det er mange bransjer som nå har utfordringer fordi dieselprisen har steget med 70– 80 pst. – og det merkes. Det merkes på bunnlinjen, og det kan også merkes etter hvert om disse bedriftene går konkurs.
Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Fremskrittspartiet omtaler strømprisene i sine merknader til RNB, og Fremskrittspartiets leder har hatt diverse utspill om energipolitikken nå i vår, bl.a. sa hun 28. april til E24: «Vi kan ikke overlate energipolitikken til Tyskland og EU.» Det er interessant at man kritiserer konsekvensene av den politikken man selv førte i regjering.
Det var bl.a. Fremskrittspartiets egen tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet som i 2015 undertegnet en felles erklæring – med Tyskland, Frankrike og flere andre EU-land – som gjorde det klart at Norge forpliktet seg til ikke å begrense eksporten av norsk strøm, selv ikke i tider med høye priser og knapphet på norsk strøm. Mener representanten at Fremskrittspartiet førte en politikk i tråd med norske interesser da de selv hadde ansvaret for Olje- og energidepartementet?
Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg kan starte med å minne Senterpartiet på at da de var i regjering sist, ville de at Norge skulle bli det grønne batteriet i Europa, men det fører ikke debatten videre.
Jeg mener at det har vært helt nødvendig å ha et energisamarbeid i Europa, og det er det fortsatt. Dessverre er det slik at mange av utfordringene vi opplever nå, skyldes politiske vedtak i EU som vi naturlig nok ikke har hatt muligheten til å påvirke. Det betyr at man har fått en veldig ubalanse i kraftmarkedet. Det er ikke bare Norge som sliter med ekstrempriser nå; det er sånn over hele Europa. Det som er utfordringen, er at vi i Norge fortsetter å eksportere mye strøm, mens vi har veldig lav fyllingsgrad i magasinene våre. Derfor har Fremskrittspartiet gjentatte ganger foreslått at vi må begrense og stoppe eksporten når vi er i en sånn kritisk situasjon. Vi mener at vi med det avtaleverket som gjelder, har full mulighet til å gjøre det, men det har vi altså ikke fått flertall for.
Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Det å begrense eksporten av norsk strøm når det er knapphet på strøm – når fyllingsgraden er lav – var eksakt det Fremskrittspartiet var med og undertegnet en erklæring på at vi forpliktet oss til ikke å gjøre. Hva mener representanten med at dette var i tråd med norske interesser?
Hans Andreas Limi (FrP) []: Vi har hele tiden når vi har forholdt oss til og behandlet energipolitikken, vært veldig tydelige på at det er Norge som til syvende og sist har full kontroll på Norges energipolitikk og hva som skjer i Norge. Så er vi veldig avhengige av strømutveksling med andre land; det har vi vært i mange, mange år i Norden. Nå er resten av Norden medlem i EU, men det er også bygget nye utenlandskabler fordi vi til tider trenger å importere strøm. Dette er en utveksling som egentlig er positiv i en normalsituasjon, men nå er vi i en ekstremsituasjon med fullstendig ubalanse. Da mener Fremskrittspartiet at vi kan ta i bruk de avtaleklausulene som gjelder, slik at vi kan begrense eksporten fordi vi trenger den kraften internt i Norge, både til husholdningene våre og til bedriftene.
Sara Bell (SV) []: Da Fremskrittspartiet satt i regjering, førte de en uansvarlig politikk, som få steder ble tydeligere enn i transportpolitikken, der motorveiprosjekter i hele landet fikk kastet penger etter seg. Blant annet ble det gitt grønt lys for å asfaltere halve Sunnhordland, den utbyggingen som av noen av dens forsvarere har fått det misvisende navnet klimaprosjekt Hordfast.
SV er glad for at det nå prioriteres nedskalering av motorveiprosjekter til fordel for rassikring, tog og oppgradering av fylkesveier. Vil representanten Limi endelig innrømme at den megalomane motorveisatsingen, særlig i mitt hjemfylke, hele tiden har vært en uansvarlig og feilslått politikk?
Hans Andreas Limi (FrP) []: Det vil nok representanten Limi aldri innrømme. Vi er veldig stolte av den satsingen vi fikk til på infrastruktur da vi satt i regjering. Det var det et reelt behov for fordi infrastrukturen i Norge hadde vært forsømt i årtier, både på investeringssiden og ikke minst også på vedlikeholdssiden. Vi fikk opprettet veiselskapet Nye Veier, som har revolusjonert måten å bygge ny vei på. Det samme burde vært gjort på bane. Da hadde vi kanskje unngått de kjempestore overskridelsene, og vi hadde fått bygd ut jernbanen på samme måte som vi får bygd ut nye motorveier.
Det norske samfunnet trenger infrastruktur. Elbilene trenger veier å kjøre på. Vi kan ikke tro at vi skal overleve i fremtiden hvis vi ikke tilrettelegger for god logistikk, bygger veier og også gjerne bygger bane, men vi kan ikke stoppe det som ble igangsatt i 2013. Snarere tvert om – det må forsterkes. Jeg er veldig, veldig redd for at SV skal ha innflytelse på Senterpartiet, slik at det går i gal retning.
Sara Bell (SV) []: Jeg lurer på om representanten Limi kan forklare hvorfor han har så liten tiltro til næringslivet og industrien i Sunnhordland at man nå mener man skal fortsette å bygge ut en vei som gjør at folk skal bo i Sunnhordland og jobbe i Bergen.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg kjenner nok ikke konkret næringslivet i Sunnhordland, så det kan jeg ikke svare på. Men jeg kan si at min kontakt med næringslivet og dem som er opptatt av verdiskaping i det norske samfunnet, tilsier at det er viktig å fortsette å bygge infrastruktur, for det er en så viktig konkurransefaktor for bedriftene. Det å bygge ny E18 gjennom Asker og Bærum og forhåpentligvis også lenger enn det, er faktisk viktig for bedriftene på Vestlandet. Det er ikke en lokalvei, det er en eksportvei, og det er slik vi må tenke. Vi må se de store sammenhengene. Og hvis vi ikke klarer i vårt land, som er ganske langstrakt, å ha et ordentlig infrastrukturnett, slik de har i våre naboland, ja, så sakker vi akterut – og det går ut over verdiskapingen. Og dit ønsker ikke Fremskrittspartiet at vi skal gå.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Vi var så vidt ute av koronapandemien – håper vi – med gjenåpnet samfunn før Russland gikk til krig mot Ukraina. I kjølvannet av både pandemien og den pågående brutale krigen merker vi også dyrtid og større usikkerhet. Vi ser konsekvensene av mange års forskjellspolitikk. De økonomiske forskjellene øker; gjennom pandemien har de rikeste blitt enda rikere, mens mange har fått dårligere råd. Det er de som merker de økte kostnadene aller mest.
Hvert år som går nå, må vi også kutte betydelige klimagassutslipp. For hver utsettelse av utslippskutt eller klimamål blir den globale oppvarmingen mer alvorlig. I Norge henger vi bakpå, selv om vi ser og merker konsekvensene av klimaendringene hver dag.
Her i salen er det rød-grønt flertall. Det må få konsekvenser for retningen Norge går i. Forskjellene må ned, vi kan ikke sitte og se på at flere blir fattige, at flere barn vokser opp i fattigdom. Klimagassutslippene må ned, dette er avgjørende de neste årene. Hvert utslippskutt teller, og med våre ressurser kunne vi ha vært i front med både batterier, hydrogen og havvind.
Ett budsjett kan ikke gjøre alt, og iallfall ikke en budsjettavtale, men det har noe å si hvilken retning det trekker oss i. Gjennom denne avtalen blir revidert budsjett grønnere, mer omfordelende og mer rettferdig.
SV har sikret at de som har minst, får mer, gjennom en økning av sosialhjelpen og en fortsatt utvidelse av bostøtten. Billigere tannhelse for 21- og 22-åringer skal lovfestes. Det vil bli flere ansatte i skoler og barnehager i områder som er levekårsutsatte.
Vi har bidratt til å få på plass konkrete tiltak som vil få ned klimagassutslippene, som mer til nullutslippshurtigbåter og elvarebiler, og for første gang har et miljøparti i et revidert budsjett fått satt grenser for leting etter olje. Det lyses i år ikke ut nye blokker som berører den biologiske iskanten. Vi bevilger også 500 mill. kr til kollektivtrafikken for å forhindre rutekutt og gi økonomisk trygghet til omstilling, og vi varsler gjennomgang og nedskalering av store motorveiprosjekter. Vi har også en naturkrise, og derfor har vi prioritert penger til å verne skog, restaurere myr og sørge for at den rødlistede villaksen får bedre forhold i to av våre viktigste lakseelver.
Skyhøye matvarepriser, to år med pandemi og vedvarende tørke har også satt millioner av folk i ekstrem fattigdom globalt. Dette er virkelig tiden for å stille opp med den hjelpen vi kan, og vise internasjonal solidaritet. Derfor er jeg glad for at SV har fått gjennomslag for 2,5 mrd. kr ekstra til bistandsbudsjettet, og jeg skjønner godt at Senterpartiet og Arbeiderpartiet lever godt med denne økningen. Så vil jeg kanskje ikke anbefale å gjøre et slikt kutt igjen.
SV ønsker i utgangspunktet å skjerme all bistand fra kutt, og vi skulle helst ha sett at kostnadene for å ta imot ukrainske flyktninger ble dekt inn ved å skrinlegge utbygging av svært dyre og klimafiendtlige motorveiprosjekter nå. Men vi er glad for å ha reversert en god del av regjeringens foreslåtte bistandskutt, for det kommer til å bety noe for menneskerettighetsforkjempere i hele verden: for Afghanistan, som har kollapset fullstendig i kjølvannet av krigen og trenger vårt økonomiske bidrag, for FN, som også er avgjørende i den krisen vi står i nå, for barn, som får utdanning og helsehjelp – bare for å nevne noe.
Bistand, myr og laks – og sosialhjelp, olje og kollektivtrafikk: Jeg synes i grunnen at det oppsummerer godt en budsjettavtale som gjør revidert budsjett både grønnere og mer rettferdig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Mahmoud Farahmand (H) []: I moderne økonomier er det en direkte sammenheng mellom inflasjonsnivå og rentenivå. Flere representanter fra regjeringspartiene har nevnt det. Norske husholdninger har boliglån, som alle andre husholdninger rundt omkring i Europa, vil jeg tro, og gjennomsnittlig belåningsgrad ligger på ca. fire ganger husholdningenes årsinntekter. Det tilsvarer rundt 4 mill. kr.
Representanten Kaski og SV har tidligere uttalt, faktisk den 22. mars, dagen etter persisk nyttår, at «vi tåler helt fint litt inflasjon, så vi kan ikke få helt panikk bare fordi den går litt opp». Hvem som er inkludert i dette «vi»-et, vites ikke, men jeg vil jo anta at norske husholdninger er en del av det.
Hvor høy inflasjon og dermed rente mener representanten Kaski og SV at norske husholdninger skal måtte tåle?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for spørsmålet. La meg aller først si at akkurat problemstillingen som knytter seg til norske husholdningers gjeldsgrad, er høyst viktig og noe som har vært adressert i denne salen mange ganger. Vi merker virkelig hvor dramatisk det blir når man lar gjeldsgraden vokse seg så høy. Derfor burde det vært tatt større grep på et tidligere tidspunkt for å få kontroll på både boligprisveksten og ikke minst boligmarkedet.
Til den økonomiske situasjonen akkurat nå: Jeg mener det er riktig at man ikke må få panikk nå, for vi har ikke ukontrollert inflasjon i Norge. Hvis man ser på kjerneinflasjonen, er ikke den ute av kontroll eller spesielt høy, men det er absolutt varsellamper som bør blinke. Derfor bør vi nå bruke finanspolitikken til å forhindre nettopp at renten må økes mer enn den må, gjennom å ta ned de prosjektene som skaper et for høyt aktivitetspress i norsk økonomi, som motorveiutbygginger og oljeproduksjon. Til det kommer ikke Høyre med noen forslag.
Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg tror ikke vi skal bagatellisere inflasjonen. Den er nokså høy – det ser vi på de siste tallene – og vi kan forvente oss ytterligere renteøkninger. Det jeg er litt i stuss over, er at SV beskriver vekstfremmende tiltak som er viktige for norsk næringsliv over tid, som problematiske, og de beskriver det nesten som en utfordring. Som representanten Orten også var inne på, går det an å gjennomføre disse prosjektene over lengre tid og ikke skrinlegge dem. Vi ser at det er mange ute i distriktene, også fra regjeringspartiene og SV, som reagerer ganske sterkt når man skrinlegger disse prosjektene.
Jeg skal prøve å få stilt spørsmålet innen tiden er omme: Det er en direkte sammenheng mellom arbeidskraftstilgang og inflasjon. Hvilke reelle tiltak ønsker SV å iverksette for å gjøre tilgjengelig flere arbeidende mennesker i det norske samfunnet både for næringslivet og for offentlige virksomheter?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for et godt og viktig spørsmål. Vi bør bruke den situasjonen vi står i nå, til å øke sysselsettingsandelen ytterligere og bidra til at flere av dem som har vært utenfor arbeidslivet, nå kan finne seg en plass i arbeidslivet. Det tror jeg er en analyse som de fleste her deler, men Høyre og SV skiller lag når det gjelder å se på løsningene på det. For Høyres del vil det innebære å f.eks. kutte i en del av de sosiale ordningene vi har. Høyre fremmer f.eks. forslag her i dag om å opprettholde karensåret i forbindelse med arbeidsavklaringspenger, noe som er ekstremt usosialt. Vi tror det er andre virkemidler som er viktigere. Det er også interessant å se hvor folk jobber. Akkurat i dag bidrar det skyhøye aktivitetsnivået i norsk oljeindustri direkte til å forhindre at vi får satt fart på de grønne prosjektene. At vi f.eks. ikke får satt i gang havvindprosjekter, er en direkte konsekvens av det, for det er ikke nok folk der – alle er bundet opp i oljenæringen.
Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg tror det er noen misforståelser her knyttet til hva vi ønsker å oppnå. Gjennom den perioden vi regjerte, gikk jo ledigheten ned, sysselsettingen gikk opp, flere kom i arbeid – nettopp på grunn av de tiltakene Høyre gjennomførte i regjering.
Hva angår denne fiendtligheten – beklager uttrykket – mot oljenæringen, opplever jeg at SV underslår betydningen av kompetansen som finnes i oljenæringen, ikke bare for havvind, som representanten var inne på, men også for det som kommer framover. Så det er ikke en løsning å redusere satsingen på olje og gass i en tid da Europa trenger det som aller mest.
Mener SV virkelig at vi gjennom en reduksjon i satsingen på energiutvinning på norsk sokkel skal få flere arbeidstakere i norsk næringsliv og i offentlige virksomheter?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Ja, det mener jeg, for det er et direkte konkurranseforhold mellom de nye, grønne næringene som vi skal leve av framover – det bør det være enighet om i denne salen – og det høye aktivitetsnivået i norsk olje- og gassindustri akkurat nå, og det er et problem. Det hjelper jo ikke en tøddel at det er et høyt kompetansenivå i olje- og gassindustrien, som kunne ha bidratt til å bygge og realisere havvind, hvis alle driver og bygger oljeplattformer i stedet for havvindmøller. Vi er nødt til å få satt i gang prosjektene for f.eks. utbygging av havvind, batteriproduksjon eller hydrogenproduksjon, som er det vi skal leve av framover. Å nå drive med å planlegge for olje- og gassutbygginger langt framover, mot slutten av dette tiåret, vil heller ikke avhjelpe den kritiske energisituasjonen som Norge – og Europa, for den saks skyld – kommer til å stå i i årene framover. Det hjelper ingenting på tilgangen vår til f.eks. ny, ren elektrisitet, som vi kan bruke til å få på plass ny industri.
Roy Steffensen (FrP) []: SV snakker mye om å redusere forskjeller. Denne uken har vi hørt at de har gjort rekordstore endringer i revidert budsjett, men til tross for rekordstore endringer har de altså ikke klart å finne penger til å redusere forskjellene der det virkelig ville betydd noe, som for minstepensjonistene som lever godt under EUs fattigdomsgrense. Fremskrittspartiet brukte sine åtte år på å bidra til å redusere avkortingen av pensjon for gifte og samboende pensjonister, og ved flere anledninger var vi med på å heve ensliges minstepensjon. Lysbakken sa 2. desember at de hadde valgt å prioritere det de mente var viktigst å gjøre noe med først, og da kom ikke minstepensjonistene opp. Det samme skjer nå. Når SV sitter og har muligheten til å forhandle noe for minstepensjonistene, velger de å ikke prioritere dem. Hva er vurderingene SV har gjort når de nok en gang har valgt å nedprioritere pensjonistene?
Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: SV og Fremskrittspartiet står sammen i vårt engasjement for å øke minstepensjonen, og vi har også fremmet felles forslag om det. Jeg synes vel det er noe synd at Fremskrittspartiet velger å legge presset over på SV framfor å rette nettopp den kritikken mot Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som heller ikke følger opp sine egne lovnader knyttet til det, og som stemmer imot SVs forslag om å øke minstepensjonen. To ganger bare denne våren har vi foreslått å øke minstepensjonen. Det får vi ikke flertall for, og det har vi ikke fått flertall for. Heller ikke Fremskrittspartiet fikk økt minstepensjonen det første året Fremskrittspartiet satt i regjering. Vi har tenkt å fortsette å ta den kampen, og jeg har tenkt å få gjennomslag for den kampen, men vi får ikke løst alle utfordringene eller fikset alt i løpet av ett budsjett eller én budsjettavtale.
Roy Steffensen (FrP) []: Jeg blir overrasket over at SV nærmest blir fornærmet over at vi, som er opptatt av å løfte minstepensjonistenes kår, som har jobbet tett og godt sammen med SV, stiller spørsmål om hvorfor de velger å ikke prioritere dette når de faktisk sitter i rommet og kan forhandle. SV snakker veldig varmt om minstepensjonistene når de ikke sitter i forhandlingsrommet, men når de sitter i forhandlingsrommet, velger de altså ikke å prioritere minstepensjonistene. Det er faktum etter de to klare budsjettforlikene som har vært nå. Det har vært rekordstore endringer i revidert, men minstepensjonistene har ikke nådd fram. Men vi tar signalene som SV kommer med, og jeg forventer at minstepensjonistene vil få et løft til høsten. Kan Kaski garantere at dette blir en topprioritet for budsjettforhandlingene i høst?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Som både tidligere regjeringsmedlem og budsjettpartner i Stortinget, som Fremskrittspartiet har vært, vet partiet veldig godt, også representanten Steffensen, at det er vanskelig å utstede garantier. Vi går inn i de forhandlingene med det utgangspunktet at vi skal klare å få ned forskjellene i Norge. Vi skal trygge økonomien til dem som har minst. Vi skal kutte klimagassutslipp, noe som Fremskrittspartiet naturlig nok slapp å prioritere da de forhandlet. Vi har tenkt å gå inn i budsjettforhandlingene i høst med flere forslag, også om å øke minstepensjonen, med det utgangspunktet at vi skal trygge folks økonomi. I revidert budsjett i vår valgte vi å prioritere dem som har aller dårligst råd. Derfor øker vi sosialhjelpen og bostøtten. Så kommer vi til å fortsette å både foreslå og presse Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å være med på å oppfylle sine egne lovnader. For det tror jeg er viktig, at vi også holder dem ansvarlig, som har gått til valg på å øke minstepensjonen.
Sveinung Rotevatn (V) []: La meg starte med å gratulere representanten Kaski og SV med budsjetteinigheit og ikkje minst med å ha lykkast med å reversere betydelege delar av dei bistandskutta som regjeringa føreslo.
Eg vil stille eit spørsmål om ein del av bistandsbudsjettet, nemleg klima- og miljøbistanden. I fjor lovde Solberg-regjeringa at klima- og miljøbistanden skulle doblast i åra framover, og det vart følgt opp av Støre-regjeringa. Det var viktig, for på klimatoppmøtet i Glasgow var det ein heilt sentral del av einigheita ein fekk. For å få utviklingslanda med på dei ambisiøse klimamåla ein har sett seg, må klimabistanden opp.
Det vart altså følgt opp av denne regjeringa med eit kutt på ein halv milliard i klima- og miljøbistanden i RNB. Når SV no har klart å reversere bistandskutta med 2,5 mrd. kr, har SV – så vidt eg kan sjå – ikkje klart å reversere ei einaste krone av kutta i klima- og miljøbistanden. Kva er bakgrunnen for det?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Rotevatn, som jeg forstår, for det er ingen tvil om at når det er så store kutt i utviklingsbudsjettet som det i realiteten var her, er man nødt til å gjøre noen prioriteringer og valg når man ikke klarer å få reversert helheten i den summen.
Når man ser på totaliteten i utviklingsbudsjettet, er klimadelen av det relativt sett kuttet mindre enn en del andre mer kritiske områder. Det var viktigere for oss akkurat i denne prekære situasjonen å få f.eks. reversert kuttene i kjernestøtten til FN, til landprogrammet i Afghanistan, som jeg oppfatter som mer prekære kutt midt i et år. Vi fikk gjennom budsjettforhandlingene i høst prioritert opp mer til klima. Og vi kommer også framover til å måtte prioritere det både internasjonalt og nasjonalt, men akkurat denne gangen lot ikke det seg prioritere fordi det var andre ting som var mer prekært.
Presidenten: Under tvil gis representanten Rotevatn anledning til en replikk til. (Munterhet i salen.)
Sveinung Rotevatn (V) []: Takk for det, president! Det er godt at tvilen kjem meg til gode av og til.
Eg må innrømme at eg forstår at det må prioriterast her, men eg synest ikkje forklaringa er spesielt god når det vert sagt at ein relativt sett har kutta mindre i klima- og miljøbistanden. Poenget er at klima- og miljøbistanden skal meir enn doblast i åra framover, ikkje kuttast, og har relativt sett auka mindre enn dei andre bistandsbudsjetta i det opphavlege budsjettet for i år.
La meg likevel stille eit anna spørsmål til replikk, for eg vil over på kollektivtrafikk. SV fekk til si forteneste til einigheit med regjeringa i vinter om å gje støtte til tapte billettinntekter. All den støtta er enno ikkje brukt opp. Likevel avsluttar ein no det, ein tek ned det talet på pengar som er igjen, og lagar ei ny støtteordning. Det regjeringa sjølv seier, er at det ikkje vil vere nok til å unngå rutekutt. Det svara dei underteikna i mai og også representanten Kaski. Det verkar som kjensgjerninga no er at det vil verte rutekutt til hausten, slik f.eks. Ruter seier. Kvifor vert det ikkje løyvd meir til kollektivtrafikk?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: SV har, både gjennom statsbudsjettforhandlingene i fjor og også gjennom koronakrisepakken i januar, fått bevilget mer penger til kollektivtrafikken for å unngå rutekutt. Det har vi også lykkes med, og det er SV som har tatt de kampene hver gang. Det hadde ikke vært penger der, hadde ikke vi gjort den jobben.
Så skulle den ordningen som ble vedtatt i januar, avsluttes 1. august uansett. Det var planen. Det var det som sto der i utgangspunktet. Det som skjer nå, er at man ikke avslutter det, men forlenger det ut året. Videre gjør vi den endringen at framfor at kollektivselskapene får penger når de har nedgang i passasjerer, får de nå tilskudd med en gang – både for å forhindre rutekutt, og også for å gi økonomisk trygghet og armslag til å kunne gjøre nødvendige omstillinger. Det mener jeg er en bedre løsning og at summen dermed er tilstrekkelig.
Jeg tror også det var viktig å signalisere, som SV og jeg har gjort tidligere, at vi kan ikke drive å kompensere i evigheter. Vi må også investere i kollektivtrafikk – og det kommer til å bli viktig for SV framover.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil også gratulere Kaski og SV med budsjettavtalen, og jeg vil også si at det var et veldig godt innlegg. Hvis man trekker fra retorikken, tror jeg at jeg er enig i alt. Det var også det jeg prøvde å utfordre Arbeiderpartiet på, for når det gjelder bistandskuttene, synes jeg det er regjeringas store ansvar. Jeg ser hva SV legger inn i sitt alternative budsjett, så jeg vet at SV har en helt annen holdning. Like fullt er det som representanten beskrev, at vi har gått ut av en pandemi, vi er i en ekstrem situasjon, bl.a. med angrepet på Ukraina. Jeg så at Redd Barna meldte flere barn på flukt enn noen gang. Det er helt lovlig å flytte penger fra Verdens helseorganisasjon, UNICEF eller andre organisasjoner og viktig arbeid ute og bruke dem på flyktninger i Norge og registrere det som ODA-godkjent bistand. Det er helt greit, men konsekvensen er at det har blitt flere fattige, og det er flere som sulter. Samtidig rekker pengene kortere, for det er inflasjon i de fattige landene også. Så summen av dette budsjettet betyr at det er færre som får hjelp. Hvilke tanker gjør SV seg om det etter å ha tatt en kamp – og det skal de ha honnør for – men likevel er resultatet at Norge går i front for å kutte i bistanden?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for spørsmålet. Jeg deler fullt ut representanten Ropstads beskrivelse av situasjonen internasjonalt. Det kommer framover til å måtte bety en større og økt innsats fra Norge og andre vestlige land i årene som kommer. Vi vet av tidligere kriser at det er ikke bare det første året – situasjonen kan forverre seg ytterligere de kommende årene. Det kommer i realiteten til å måtte innebære en økning, ikke bare for å gjøre de mest umiddelbare og kritiske tiltakene for å forhindre katastrofe, men også for å bygge på lang sikt akkurat nå. Og der er det et stort behov, særlig i etterkant av pandemien. Derfor er vår beskjed til regjeringspartiene ganske klar her: ikke kutt i bistandsbudsjettet igjen. Det må heller økes. Det har også noe å si for hva slags rolle Norge skal spille internasjonalt, og disse kuttene har kanskje også satt Norges rolle internasjonalt på spill. Det klarer vi til en viss grad å reversere, men vi har dessverre skapt større usikkerhet med de kuttene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg vet ikke om presidenten kjenner til konseptet, men nå blir det «tid for tall» fra talerstolen.
Jeg har tre tall. Det ene er 200 000. Det er så mange dollarmillionærer vi nå har i Norge. I fjor var det 7 pst. flere som kunne gi seg selv den tittelen, og formuene deres vokste med 8 pst. på ett år. Det andre tallet er 115 000. Det er så mange fattige barn vi har i Norge. Og det tredje tallet er 4,7 pst. – en litt tørr oppsummering av det vi alle merker som ganske dramatisk, nemlig at hundrelappene blir mindre verdt. Det er det siste anslaget for prisveksten i år.
Det er de tre tallene i lag som er problemet. For det at noen er dollarmillionærer, er jo bare trivelig – hvis alle kunne vært det. Dessverre er det ikke sånn. Forskjellene i Norge har økt de siste tiårene og spesielt skutt fart under korona. Samtidig som mange arbeidsfolk mistet jobb og inntekt og brukte opp sparekontoen sin, har de med formuer tjent godt på lave renter og et aksjemarked med god fart i.
Priskrisen er en turbo på Forskjells-Norge. Når prisene øker, får folk en stadig lettere handlepose for sine hardt opptjente penger, og verst går det ut over dem som har minst fra før. Det er nok veldig mange minstepensjonister, trygdede og lavtlønte som hadde drømt om å eie en magisk kalkulator som kunne regne seg ut av problemet, men det er dessverre fri fantasi å påstå at det blir lønnsøkning for folk i år – reelt sett.
Priskrisen tapetserer nettavisene og preger lunsjsamtalene på arbeidsplasser landet rundt. Likevel virker det ikke som om regjeringen har forstått alvoret ennå. I forliket kommer de med tiltak på 230 mill. kr i møte med priskrisen. Det er 3 mrd. kr mindre enn det Rødt foreslår i sitt budsjett. Vi foreslår bl.a. at trygdede, pensjonister, studenter og barnefamilier skal beskyttes mot galopperende prisvekst ved at inntekten økes. Det finansierer vi på en måte som ikke øker presset i norsk økonomi. Hvordan får man til den magien? Jo, vi foreslår å hente inn den samme kjøpekraften fra toppen av pyramiden ved egentlig å gjøre det motsatte av det høyreregjeringen gjorde i et revidert budsjett for to år siden: Der de kuttet i formuesskatten, øker vi den. Men milliardærene kan puste lettet ut. Det er visst bare høyresiden som får lov til å endre skatter i et revidert budsjett. Når pengene trengs til å hjelpe folk som sliter med regningene sine, er det plutselig veldig uansvarlig. Det er synd, for disse pengene kunne vært brukt til å hjelpe dem som sliter med strømregningene og andre økte priser. I stedet er jeg bekymret for at vi gjennom sommeren får flere historier om avbestilte tannlegetimer, avlyste barnebursdager og folk som gruer seg til å komme tilbake på skolen etter ferien.
Det er noe med det: Forskjellene mellom folk blir på en måte større når vi skal gjøre det samme – når vi skal feire jul, være russ, holde konfirmasjonsfest eller ha skoleferie. Da ser vi tydelig at det er forskjell på folk: på dem som kan kjøpe ekspresspass på Tusenfryd uten å tenke noe særlig over det, og på dem som ikke engang slipper innenfor portene. Nå starter en rekordlang skoleferie, og forskjellene vises allerede på skoleavslutningen. For noen foreldre er det helt uproblematisk å bidra til koldtbordet eller spleise på en gave som læreren helt sikkert fortjener, mens for andre er dette penger man helst skulle hatt selv.
I år er det altså rekordmange mødre og fedre som har gått til det ganske dramatiske skritt å skrive en søknad for å be om hjelp fra frivillige organisasjoner til å få en gratis ferie for seg og ungene sine. Og der rekordmange har søkt, er det også rekordmange som er blitt avvist. Blå Kors melder at én av fem søkere har blitt avvist hos dem. Rødt har foreslått å øke bevilgningene til disse ferieforbundene i sitt reviderte budsjett. Det får dessverre ikke flertall her i dag, men det er ikke over før klokka ringer og vi har gått til ferie, derfor har jeg, sammen med en uhellig allianse av Rødt, Høyre og Kristelig Folkeparti – litt hellig, men kanskje mest uhellig – et løst forslag til saken i dag, forslag nr. 97, der vi sender ballen litt over til regjeringen og ber den sørge for at flere barn fra lavinntektsfamilier får tilbud om å delta på gratis aktiviteter i sommerferien 2022. Det kan kanskje gjøres på mange ulike måter, og hvis det mot formodning ikke får flertall, leste jeg senest i går at Blå Kors sier at de kan øke kapasiteten hvis de får penger. De oppfordrer folk til å gi, og da oppfordrer jeg representantene som har fått en historisk lønnsøkning, og også etterbetalt lønnsøkningen sin, til å gi så det svir, hvis man ikke vil stemme for dette løse forslaget i voteringen senere i dag.
Jeg tar opp forslagene Rødt har alene og er med på.
Presidenten: Da har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg observerer at Rødt har blitt mer og mer opptatt av forsvar, og det er i og for seg interessant. Rødt har økt bevilgningene til Forsvaret til dette reviderte nasjonalbudsjettet, samtidig som de tar veldig hardt til orde for at vi skal melde oss ut av NATO, bl.a. i går. Det jeg lurer på, er: Hvordan ser Rødt på den balansen – ved de bevilgningene de gir til Forsvaret, mot utmelding av NATO og hva det gjør med vår totale forsvarsevne?
Marie Sneve Martinussen (R) []: Takk for spørsmålet. Jeg mener at disse to tingene henger veldig godt sammen, og at en naturlig konsekvens av Rødts standpunkt i utenriks- og forsvarspolitikken er at vi også er beredt til å bruke mer penger på forsvar i Norge. Det forslaget vi har til revidert budsjett, er en gjentakelse av det vi foreslo i krisepakken om Ukraina. Da ble vi stemt ned da vi foreslo å øke med en milliard utover den økningen som flertallet gikk inn for. Vi tar konsekvensen av det og foreslår det også i revidert, der vi har inndekning. Det mener vi er fornuftig.
Det vi foreslår å bruke mer penger på, er å styrke territorialforsvaret av Norge – flere studieplasser ved Forsvarets høgskole, mer trening i Heimevernet og ikke minst økte midler til bemanning. For i den bevilgningen som er gitt nå, legges det opp til mer seiling i Marinen og Kystvakten, men det er ikke nødvendigvis flere ansatte til å gjøre det. Det er en av de viktige prioriteringene vi har i denne milliarden til Forsvaret som vi foreslår.
Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for svaret, men det var fortsatt ikke et svar om den sammenhengen jeg etterspør, for det er tydelig at vår forsvarsevne øker betydelig og kan mangedobles ved at vi er medlem av en allianse som er helt sentralt avgjørende for oss.
Jeg setter selvfølgelig pris på dette resonnementet rundt flere personer i Forsvaret, der er vi helt enige. Men hvor mange mennesker må Forsvaret vokse med for at vi skal kompensere for at vi uteblir fra NATO, f.eks., slik Rødt ønsker?
Marie Sneve Martinussen (R) []: Det jeg redegjør for nå, er det forslaget vi har til revidert budsjett. Når man foreslår ting i revidert budsjett, må man også ta inn over seg hva som er mulig å gjøre innenfor gjeldende år. Vi har hatt kontakt med de ulike arbeidstakerorganisasjonene i de ulike forsvarsgrenene for å snakke med dem, og også dem som jobber på Forsvarets høgskole, for å se på hva man ser som en relativt realistisk oppskalering på kort sikt. Det foreslår vi til dette reviderte budsjettet.
Men det er klart at Rødt har en helt annen utenriks- og forsvarspolitikk enn det flertallet på Stortinget har. Det er alle klar over, og det vises også i våre ordinære budsjetter, der vi foreslår å skrote videre kjøp av kampfly, som i hovedsak skal brukes til å angripe land langt borte, og ikke i like stor grad er utformet til å forsvare de store havområdene ved Norge. Så her har Rødt helt åpenbart en annen utenriks- og forsvarspolitikk enn Høyre. Det vi gjør til revidert budsjett, er da å foreslå å bruke mer penger, som en konsekvens av det.
Mahmoud Farahmand (H) []: Rødt har vel ikke en annen utenriks- og forsvarspolitikk enn bare Høyre. De står ganske alene her i Stortinget, det er viktig å få med seg det. Samtidig hører jeg Rødt konstant kritisere F-35-kjøpene. Som tidligere befal kan jeg si at F-35 er en av de mest sentrale delene av norsk territorialforsvar. De gir oss evne til etterretningsinnhentning, målutvelgelse osv., og det er det viktig å ha med seg.
Men jeg får fortsatt ikke et svar på hvor mange norske soldater som må til for å kompensere for uteblivelse fra NATO. Det må sies at en brigade eller bataljon i dag er noe helt annet enn det nostalgiforsvaret som Rødt til stadighet tar til orde for i denne salen og fra denne talerstolen. Så jeg venter fortsatt på at Rødt gir meg et tall. Hvor mange mener representanten vil være naturlig?
Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg er veldig glad i tall, men jeg kommer ikke til å gi et konkret tall. På samme måten som Senterpartiet sikkert angrer på at de sa at bensinprisen ikke skulle bli 20 kr, og en mann i Arbeiderpartiet angrer på et mål han satte for valgresultatet et år, jeg husker ikke hvem det var – jeg kommer ikke til å gi deg det tallet.
Men poenget her er at en stor del av vår kritikk mot norsk NATO-medlemskap gjelder den nedbyggingen av norsk forsvar som vi mener har skjedd. Der synes Rødt at det er bra at det er blitt en større debatt om faktisk å styrke også norsk forsvar i de siste årene og med hendelsene i Europa nå. Rødt er uenig i at vi skal ha flere amerikanske baser på norsk jord, men nå er det en debatt som også går i retning av det Rødt har diskutert, at vi må ha både mer personell, mer materiell og mer øving og aktiv tilstedeværelse. Det er å snu retningen fra det den har vært i en ganske lang tid, der vi har hatt en nedbygging av Forsvaret.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Sveinung Rotevatn (V) []: La meg starte med bakteppet, og det bakteppet er alvorleg. Det er paradoksalt nok ikkje fordi det går så dårleg i norsk økonomi, men fordi det går bra. Det er tilnærma full sysselsetjing, det er kraftig prisvekst. I ein sånn situasjon er det vår jobb å halde igjen og bidra til moderasjon, ikkje fyre oppunder ein prisvekst som vil fyre oppunder renter, som vil gå hardt ut over vanlege folk i dette landet. Då er spørsmålet: Gjer regjeringa det, er revidert nasjonalbudsjett eit moderat budsjett?
Vel, det er iallfall grunn til å konstatere at oljepengebruken er høg, han ligg på 2,9 pst., altså heilt oppunder handlingsregelen i ein situasjon med ein høgkonjunktur. Det som er av reelle omprioriteringar, er i stor grad at ein innhentar ekstraordinære skatteinntekter og slusar over til varige utgifter. I tillegg har vi situasjonen med det ekstraordinære oljeskatteregimet, som Noregs Bank sjølv seier er med og fyrer oppunder inflasjonen no, og som eit mindretal på Stortinget, inkludert Venstre, har bedt om at skal avsluttast før tida, noko stortingsfleirtalet ikkje har ønskt å gjere.
Det er likevel slik at innanfor moderasjon og innanfor budsjett er det sjølvsagt også rom for politikk og prioriteringar. Eg vil då gå over til å gjere greie for Venstre sine prioriteringar i vårt alternative budsjett. For det første reduserer vi ein del av dei kutta som vert gjort i bistanden frå regjeringa si side, der vi prioriterer satsing både på menneskerettar, på å oppfylle våre forpliktingar til ulike FN-organisasjonar og på å oppretthalde ein solid innsats på klima- og miljøområdet.
Apropos klima og miljø: Det har heilt opplagt vore ein salderingspost for denne regjeringa, som har kutta 222 mill. kr nettopp i ulike klima- og miljøordningar i sitt reviderte nasjonalbudsjett. Etter budsjettforliket er nokon av dei kutta reverserte frå SV si side, og det er bra, men det er slett ikkje alle. Venstre legg på og ønskjer ei klima- og miljøsatsing, ikkje eit kutt.
Det tek meg vidare til noko av det viktige i denne politikken, nemleg transportpolitikken. Kollektivtrafikken i dette landet står i ein alvorleg situasjon. Etter mange, mange år med kraftig auke i passasjertal – som ikkje har kome av seg sjølv, men som har kome fordi den førre regjeringskonstellasjonen dobla jernbanebudsjettet, satsa kraftig på kollektiv, kutta priser – har altså antal kollektivreisande no gått ned som følgje av pandemien, og det er ikkje oppe igjen.
Regjeringa sin beskjed til landets fylkeskommunar og kollektivselskap er at ein skal såkalla tilpasse seg ein ny normal. Det er eg bekymra for, for det vil kunne føre til ein vond sirkel der tilbodet vert dårlegare og endå færre vel å ta kollektivtrafikk. Vi ser at i dei store byane våre, f.eks. Oslo, aukar no biltrafikken. Det er stikk i strid med dei nullvekstmåla som ligg inne i byvekstavtalane, som eg håpar regjeringa står ved.
Venstre forlengjer kompensasjonsordninga for kollektivtrafikken, vi styrkjer den. I tillegg løyver vi meir pengar til å kutte kollektivprisane med 10 pst., slik at det skal verte meir, ikkje mindre attraktivt å velje kollektivt.
Vidare styrkjer vi forskingsbudsjettet, og vi styrkjer skulebudsjettet for å ta igjen tapt læring. Vi løyver ein våpenmilliard til Ukraina, som vi har føreslått i Stortinget fleire gonger, og som vi følgjer opp no, ved å gje støtte til EUs våpenfond, som er fullt operativt og leverer til dei som kjempar kampen kvar einaste dag.
Samtidig som vi klarar å prioritere dei ulike satsingane, har vi også funne rom til å gje ein milliard i skattelette for å avhjelpe den krevjande situasjonen som er for mange hushald, og vi brukar om lag ein milliard kroner mindre i oljepengar enn det regjeringa føreslår. Viss ein tek med dei pengane som no vert henta inn i budsjettforliket, vil oljepengebruken vere endå lågare for vår del.
Det vi ser, er ei regjering som har som sitt store prosjekt å ta Noreg bakover og reversere fornuftige reformer, bruke store pengar på det, bruke mykje politisk kapital på det, i staden for å investere framtidsretta – i klimateknologi, i forsking, i kunnskap, i ein meir moderne offentleg sektor. Det er eit grunnleggjande bakoverskodande prosjekt. Venstre sitt prosjekt er å ta Noreg framover.
Eg vil med det ta opp Venstre sine ulike forslag og i tillegg varsle at vi kjem til å stemme for forslag nr. 97.
Presidenten: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) []: Jeg hørte Rotevatn på tampen av sitt innlegg nevne husholdningene, om noen husholdninger er vanskeligere stilt enn andre. Rotevatn var også inne på at det var meningsløst av det nye stortingsflertallet å reversere reformer. En av de reformene vi vil endre, og som vi er i gang med, er at om to uker fra i dag er det meningsløse karensåret i AAP endelig en saga blott. I salderingen, RNB, står Venstre ganske alene igjen sammen med Høyre i å kutte stønaden til syke mennesker med langt over en halv milliard kroner. Hvorfor mener Venstre at det å miste all inntekt gjør folk friske?
Sveinung Rotevatn (V) []: For det første har Venstre i sitt budsjett funne rom til nettopp å kome nokon av dei som har det aller tyngst, i møte, f.eks. i motsetning til Arbeidarpartiet, og prisjustere sosialhjelpssatsane.
Når det kjem til arbeidsavklaringspengar: Ja, vi var med på å gjere omlegginga av AAP-ordninga i førre periode. Grunnen til at vi gjorde det, var at vi såg at køane for avklaring var altfor lange. Det gjekk ikkje riktig veg. Arbeidarpartiet sin tidlegare ansvarlege statsråd på feltet sa at dette berre var ein pukkeleffekt som sikkert ville jamne seg ut – vel, det gjorde det ikkje. Når ei ordning ikkje fungerer og fører til utanforskap, må ein vere villig til å sjå på henne på nytt. Det departementet som no igjen er Arbeidarparti-styrt, seier, er at det ein gjorde med dette såkalla karensåret, har ført til raskare avklaring, og at ein når dei måla som var sette.
Så har eg respekt for at ein likevel ideologisk er ueinig og berre er imot. Men eg synest at ein av og til kunne kome med nokre argument for kvifor ein trur det vil fungere betre til å få folk i jobb eller avklarte til uføretrygd og ikkje berre til evig avklaring.
Lise Christoffersen (A) []: Jeg takker for svaret.
Jeg synes det er litt underlig at Venstre bruker så mye tid på å snakke om Anniken Huitfeldt som arbeidsminister. Det begynner å bli ganske lang tid siden. Venstre har selv sittet i posisjon i god tid fra det tidspunktet og fram til nå. Men det som også står i proposisjonen til Stortinget, er at de fleste er ferdig avklart før tre år er gått, men det er noen som sliter, særlig de med diffuse lidelser, utmattelser, muskel- og skjelettsykdommer. Hvordan mener Venstre at det å ta inntekten fra disse, ofte kvinner, skal gjøre at legene klarer å stille vanskelige diagnoser raskere enn det de gjør i dag?
Sveinung Rotevatn (V) []: Det er heilt rett at heldigvis vert mange avklarte før det har gått tre år. Det skulle berre mangle. Dersom ein ikkje vert det, vart det nettopp av oss lagt inn to år utover det for dei som treng lenger tid til å verte avklarte. Det er eg heilt for, og det trengst i nokre tilfelle.
Så har ein då ei utfordring, og det er at det framleis er for mange som står for lenge i kø og ikkje vert avklarte. Då er spørsmålet om ein skal ha ei evigvarande ordning, eller om ein skal gjere grep, slik vi gjorde. Eg vil minne om at arbeidsavklaringspengeordninga er ikkje meint å vere evigvarande. Det er meint å vere ei mellombels ordning. Eg merkar meg at i debatten som var om dette tidlegare i veka, då eg sjølv deltok, vart det brukt veldig store ord frå representantane frå dei raud-grøne om kor viktig dette var å reversere. Men eg kan ikkje hugse at det var nokon som viste til ein einaste fagleg rapport eller forsking som viste at det grepet som vart gjort, førte til dårlegare resultat, eller at det som no vert teke, vil føre til eit betre.
Lise Christoffersen (A) []: Arbeiderpartiet gikk i bresjen for å innføre arbeidsavklaringspenger. Vi har aldri ment at det skulle være en permanent ordning, men vi sa at varigheten skulle være så lenge som det var nødvendig for å få avklart folk. Nå sier Rotevatn to år utover de tre, men underslår da det faktum at det skal gå ett år imellom for å vente.
Arbeiderpartiet etterlyser først og fremst å gjøre noe med mangelen på menneskelighet i slike usosiale kutt, men vi etterlyser også logikken bak. Når en ordning påstås ikke å fungere etter hensikten, skal vi da bare ta pengene fra folk, og vips, så er alle problemer løst? Eller kunne det hende at det ikke var et kjennetegn ved brukerne, men et kjennetegn ved selve systemet, f.eks. antall brukere per ansatt, selve arbeidsmetodene, det var noe i veien med?
Sveinung Rotevatn (V) []: For det første må eg seie at eg reagerer litt på ordbruk som «mangelen på menneskelighet». I vårt alternative budsjett bruker vi altså 115 mill. kr meir til sosialhjelp til nokre av dei som har det aller verst, enn det Arbeidarpartiet meiner er fornuftig. Betyr det at Venstre er 115 mill. kr meir menneskeleg enn det Arbeidarpartiet er? Nei, eg vil ikkje bruke den typen uttrykk, og eg synest vi bør la vere å snakke om viktige velferdsordningar og om kvarandre på den måten.
Men er eg einig med representanten Christoffersen i at det er mange utfordringar med arbeidsavklaring, og det handlar ikkje berre om måten ordninga er sett opp på. Om ho skal vare i to, tre eller fem år eller vere evigvarande, er det likevel ei utfordring at ein treng dyktige medarbeidarar i Nav som får vide faglege rammer til å gjere jobben sin, og ein treng ei spesialisthelseteneste som ikkje set folk i kø, men gjev dei helsehjelpa dei treng for å kome seg tilbake i jobb der det er rom for det. Dei køane som før var i spesialisthelsetenesta under Arbeidarpartiet, vart reduserte under oss. Eg fryktar at dei vil auke igjen.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Venstre fremmer i dagens debatt et løst forslag om å forsere handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Like fullt er ikke tiltak for fastleger og legevakt tatt opp her, som er blant de største utfordringene. I motsetning til Venstre er Senterpartiet og Arbeiderpartiet godt i gang med å utforme tiltak som bedrer også de største utfordringene til allmennlegene.
Mener Venstre vi heller bør forsere en mangelfull handlingsplan enn å sikre folk et bedre helsetilbud og fastlegene bedre arbeidsvilkår for å møte innbyggerne rundt i hele landet?
Sveinung Rotevatn (V) []: Eg synest ikkje at handlingsplanen er dårleg. Eg synest handlingsplanen har mykje godt i seg, og eg håper verkeleg at regjeringa ønskjer å følgje han opp, i staden for berre å sitje og tenkje på heilt andre ting. Så ja, det er ein grunn til at Venstre fremjar det forslaget, for vi synest planen bør forserast og gjennomførast raskare. Eg trur ein må sjå på det både som ei bestilling til regjeringa om å gjere det ein kan innanfor sine nogjeldande fullmakter og noverande budsjett – det er betydeleg – og også som eit oppdrag inn mot det ordinære budsjettet, som kjem til hausten. Så eg vil anbefale representanten Knutsdatter Strand å stemme for det utmerkte forslaget, og at hennar raud-grøne kollegaer gjer det same, av omsyn til å få ei endå betre fastlegeordning og allmennlegeteneste.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: SV har gjennom forhandlingene flyttet på 3,6 mrd. kr. Til sammenligning pleide Venstre og Kristelig Folkeparti, i 2017 og andre år, å flytte på om lag 400 mill. kr. Hvis vi er redelige og justerer for inflasjon, er det i underkant av 500 mill. kr.
Og hvorfor nevner jeg det tallet? Jo, fordi SV har fått gjennomslag for 500 mill. kr som skal gå til å hindre rutekutt. Det gjennomslaget er alene større enn det som var vanlige gjennomslag for Venstre og Kristelig Folkeparti å få i forhandlinger med Erna Solberg. Det som også er viktig, er at disse pengene skal gå rett ut. Man trenger ikke å vente på svikt i passasjergrunnlaget eller byråkratiske ordninger. Disse pengene skal gå rett til kollektivselskapene, og det har vært viktig for oss. Så jeg vil spørre representanten Rotevatn om han er enig i at vi nå får en løsning som sikrer at kollektivselskapene får penger raskere, og at en med det kan skape trygghet som gjør at en kan hindre rutekutt.
Sveinung Rotevatn (V) []: For det første høyrer det nok med til historieforteljinga, noko representanten Unneland hoppar glatt over, at då vi forhandla revidert nasjonalbudsjett med den dåverande Høgre–Framstegsparti-regjeringa, føreslo ikkje dei å auke revidert nasjonalbudsjett med 60 mrd. kr. Det er jo i realiteten ein heil budsjettprosess dette vi no har føre oss, med svære summar i spel, inkludert digre kutt i bistanden. Så eg vil seie at det skulle berre mangle når SV tek mål av seg til å flytte på iallfall noko av det. Det synest eg er bra, det er vel ca. 5 pst. av det som er føreslått – flott.
Når det gjeld kollektiv, er realiteten veldig enkel, og det er at SV no meiner at det er mindre behov for støtte til kollektivtrafikken enn det dei meinte i vinter, for då løyvde dei ein gjeven sum – det er bra. Den summen har no vorte mindre. Ein tek ut over 700 mill. kr, så etablerer ein ei ny ordning, på 500 mill. kr, men det regjeringa sjølv seier, er at det trengst over 800 mill. kr berre for å halde kollektivtilbodet som i dag. Ein løyver 300 mill. kr mindre enn det. Så nei, det imponerer meg faktisk ikkje.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: De siste årene har verden stått i flere kriser på en gang. Russlands invasjon av Ukraina fører til ødeleggelser og en flyktningkrise som vi ikke har sett i Europa siden annen verdenskrig. Krigen skaper også trusler mot stabilitet, liv og helse verden over på grunn av økende priser og potensiell matmangel. I Norge – som i mange andre land – må husholdningene håndtere økte strømpriser og inflasjon, som fører til økte renter. Stortinget har møtt flere av krisene vi står i, med handlekraft. Bare hittil i år har Stortinget vedtatt ekstraordinære økonomiske tiltak på nesten 60 mrd. kr til koronatiltak og tiltak for å lette strømutgifter, for å ta imot flyktninger og for å ruste opp Forsvaret.
Samtidig står vi overfor en eskalerende klima- og naturkrise. Ifølge FN har 1,7 milliarder mennesker blitt rammet av ekstremvær og klimarelaterte katastrofer de siste ti årene. Kriser forsterker som kjent ulikheter innad i land og mellom land. Antallet mennesker som lever med kritisk mangel på mat, har doblet seg siden 2019. Nå er 279 millioner på randen av hungersnød. Afrikas Horn opplever den verste tørken på 40 år. Bare i Somalia kan 350 000 barn dø i løpet av sommeren. De hadde trengt en krisepakke, men verdens rikeste land har for mange andre ting å tenke på. Det er i denne konteksten at regjeringen la fram et revidert budsjett som kuttet 3,8 mrd. kr i bistand for å betale for ekstraordinære utgifter her hjemme. I tillegg valgte regjeringen å kutte viktige miljøtiltak. Jeg tror at mange av dem som stemte for en grønnere og mer solidarisk politikk høsten 2021, lurer på hvorfor regjeringen leverer en så reaksjonær politikk og så usolidariske prioriteringer.
Mange viktige bistandsytere til FN sliter nå økonomisk, bl.a. fordi de må betale mer for import av energi. Norge er et av få land som får store ekstrainntekter; det siste anslaget er på 656 mrd. kr mer enn forventet fra olje og gass. Det er ikke rart at FNs generalsekretær ser med urolige øyne på Norges bistandskutt. Når selv Norge kutter i bistanden, hvorfor skal da andre land la være? Hva vil skje hvis verden fortsetter å rammes av krise på krise de neste årene? Vil vi klare å holde på nestekjærligheten og solidariteten på tvers av landegrenser? Vil vi klare å kutte utslippene raskt nok for å forhindre enda større katastrofer i framtiden?
I forliket er en del av de verste kuttene reversert, men fortsatt kutter samarbeidspartiene 1,3 mrd. kr i bistanden. Kollektivtransporten, som sliter etter pandemien, får også et kutt, på 284 mill. kr. Det store bildet er at stortingsflertallet leverer stillstand på miljøfeltet. Det er ikke noe nytt. Norske utslipp gikk ned med 0,3 pst. i fjor. De siste 30 årene har vi kuttet utslipp i et tempo som betyr at vi vil bruke 663 år på å bli et nullutslippssamfunn.
Mens regjeringen ber vanlige folk om å stramme inn livreima og vise moderasjon for at vi skal slippe høyere rente, pumper vi milliarder av kroner inn i oljeindustrien. Fortsatt brukes de store pengene på investeringer i olje og gass. Investeringene i petroleum i 2022 blir fire–fem ganger høyere enn i all industri til sammen. Fortsatt opprettholdes den gullkantede oljeskattepakken, som fører til en investeringsboom i oljeindustrien. Forrige uke vedtok Stortinget også nye skatteregler, som frigjør 45 mrd. kr for oljeselskapene i år.
Vi har merket oss at tre oljeblokker nær iskanten ikke blir lyst ut. Det er positivt. Men det gjenstår altså 28 leteblokker. Det forventes at rekordmange planer for utbygging og drift av oljefelt blir sendt til godkjenning i 2022. Norge fortsetter dermed med sin ekstremt ekspansive oljepolitikk. Vi kommer ingen vei i klimapolitikken uten å ta et oppgjør med norsk oljeindustri og oljeskattepakken. Det gjør ikke dette reviderte budsjettet. Med det vil jeg ta opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.
Presidenten: Da har representanten Lan Marie Nguyen Berg tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg takke saksordfører og komité for godt arbeid. Selv om enigheten kom litt sent, vil jeg gi honnør til SV for å ha fått inn viktige tiltak.
Det flyttes på mye penger i dette budsjettet. Det er kanskje et signal i den urolige tida vi er inne i, som er krevende i Norge, men som Kristelig Folkeparti har løftet gjentatte ganger i dag, vet vi at den er ekstra krevende for verdens fattigste. Vi ser uttalelsene internasjonalt, fra statsledere, om det landet som håver inn milliarder på økte energipriser – anslagene spriker selvfølgelig og tar ikke med uroen på børsen, men likevel – og er det ett land i verden som kommer «godt ut» av denne situasjonen, så er det Norge. At man da velger å kutte i internasjonal bistand med 4 mrd. kr, synes jeg er brutalt. Derfor har det vært en hovedprioritering for Kristelig Folkeparti å rette opp det kuttet.
Som jeg har vært inne på, er situasjonen dramatisk. Vi vet at det som ligger foran oss, kan bety enda større hungersnød, enda flere mennesker som drives ut i fattigdom, og enda flere som trenger hjelp. Da mener vi at vi har et ekstremt stort ansvar for å bidra mer.
Jeg vil understreke at det er ingenting ulovlig ved det som er gjort, det er innenfor bistandsprosenten, osv., men konsekvensene for dem som lever på bar bakke, er brutal. Det blir færre som får mat, færre som får helsehjelp, og færre som får utdanning. Det kunne vi gjort noe med, og jeg er veldig skuffet over at det ikke rettes opp i dette budsjettet.
Det andre jeg vil trekke fram fra Kristelig Folkepartis alternative reviderte budsjett, er klima. Vi retter opp kuttet, som jeg er glad for at SV også fikk på plass, til Ocean Space Centre. Jeg mener dette er et viktig tiltak. Denne våren har bl.a. vært preget av energimeldingen på Stortinget. Det ble en god enighet i denne sal om styrket satsing på havvind, og vi vet at det vil være viktig. Partiene sluttet seg også til en stor satsing på hydrogen. Der rettet vi opp det hydrogenkuttet som regjeringa foreslo. Og vi ønsker å styrke klimaarbeidet i kommunene gjennom Klimasats. Jeg vil også understreke at vi har gått inn for å avvikle den midlertidige, gode oljeskattepakken. Grunnen til at jeg sier dette, er at med den diskusjonen som er om press i norsk økonomi, mener jeg – og her ser jeg at min tidligere sjef, tidligere statsminister Erna Solberg, også har vært tydelig – at slik vi ser situasjonen nå, er den for god. Vi tar konsekvensen av det og går inn for å avvikle den, og det mener jeg vil være positivt i klimasammenheng. Hvis det er noen felt som ikke bygges ut, reduserer det trøkket i norsk økonomi, og det kan være bra, og det gjør også at prosjekter som i utgangspunktet ikke var lønnsomme, blir skrinlagt – og det er helt greit.
Jeg vil også trekke fram de eldre. Jeg ser ikke noen satsing på dem – tvert imot ser jeg 1 mill. kr i kutt til Eldreombudet. Jeg tror ikke at alt løses av et eldreombud, men jeg tror at i eldreomsorgen er det både gode tilbud og dårligere tilbud, og det å ha en talsperson for disse, mener jeg er viktig. Men det er også viktig for å løfte fram syke eldre og seniorpolitikken, og da skulle jeg ønske at Eldreombudet kunne fortsatt jobben for de eldre. Vi var i gang – har nettopp startet det – og hun burde fått lov å fortsette.
Den siste saken jeg ønsker å løfte fram, er de økte utgiftene for familier og for vanlige folk. Vi har en stor satsing på å fjerne veibruksavgiften i tre måneder, og en økt strømstøtte. Inn i denne debatten med hvilke konsekvenser det vil få: Som representanten Limi var inne på, vet vi at strømstøtten har – ifølge Teknisk beregningsutvalg – redusert prisveksten, som var beregnet til 4,1 pst., ned til 3,3 pst. Når jeg spør finansminister Vedum hva konsekvensene av redusert drivstoffavgift vil være, er svaret: Å fjerne veibruksavgiften i tre måneder vil redusere prisveksten med 0,1 prosentpoeng. Hvis man hadde fjernet veibruksavgiften hele året, ville det redusert prisveksten med 0,4 prosentpoeng. Så er det et poeng: Hvordan dekkes det inn, hva bruker man av penger? Vi mener det er mulig å dekke inn, og det gjør vi på en god måte. Det vi gjør i tillegg, er å bruke penger utenfor landet, og det mener jeg – med all respekt – ikke skaper stort press i norsk økonomi.
Vi løfter også barnetrygden, som har vært en viktig sak, og som vi vet bidrar til at færre barn lever i fattigdom. Vi ønsker å fortsette satsingen på fritidskortet, som dessverre ble avviklet, og vi løfter ferietilbud for fattige barn. Der har vi et felles forslag med Rødt og Høyre.
Med det vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag.
Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Mahmoud Farahmand (H) []: Representanten var inne på noe av det jeg skal stille spørsmål om nå, nemlig utgangspunktet for lavinntektsfamilier – spesielt barn og unge og det tilbudet vi har til dem.
Sammen med Kristelig Folkeparti i regjering etablerte regjeringen Solberg bl.a. fritidskortet, som representanten var inne på, og ikke minst et ferietilbud for lavinntektsfamilier. Det benevnes i forslag nr. 97. Det jeg ønsker, er at representanten sier noe om de økonomiske rammene for dette og hvordan dette vil påvirke det reviderte statsbudsjettet.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for veldig viktige spørsmål. Kristelig Folkepartis forslag har vært å øke tilbudet med 50 mill. kr, og det er vel noe liknende det jeg ser at Høyre har lagt inn, noe jeg mener er bra.
Det er noe med den tida vi har, for det er kort tid til sommeren er her. Men jeg tror Blå Kors senest i går meldte at det er flere hundre familier som ikke kan reise på ferie.
Dette handler også om at vi ønsker at regjeringa skal gjøre enda mer. Jeg mener at vi er i en gyllen tid for å gjøre noe med hovedproblemet, nemlig at man har foreldre som ikke er i arbeid. Regjeringa og næringslivet må virkelig benytte anledningen til å få flere i arbeid. Hvis jeg ikke husker helt feil, var jeg og representanten på besøk på et ferietilbud utenfor Grenland. Det synes jeg er et glimrende eksempel. Der får barn en fantastisk ferieopplevelse, og de kan komme tilbake på skolen og fortelle om det. Det gjør kanskje ikke noe med rota, men det betyr at de opplever mening, og at de får en historie å fortelle. Det synes jeg er fantastisk flott.
Kathy Lie (SV) []: Representanten fra Kristelig Folkeparti og jeg er enige om mange ting når det gjelder satsinger for barn og familier, og vi er vel også enige om – og det kommer vi til å være enige om i hele denne stortingsperioden – at vi mener at regjeringen må gjøre mer.
Så handler budsjett om prioriteringer. Representanten nevnte bilavgifter i innlegget sitt, og da lurer jeg litt på: Mener representanten at det er viktigere å prioritere bilavgiftene enn f.eks. satsingen vi har på å holde barnetrygden utenfor beregning av sosialhjelp osv., og også satsingen på utstyrsutlån og BUA, sånn at alle kan få tilgang til utstyr for å drive med fritidsaktiviteter?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for et veldig viktig spørsmål. Nei, jeg mener ikke det er noen motsetning mellom de tingene. Personlig har jeg fått lov til å besøke BUA mange ganger og fått lov til å bidra til at bevilgningene som går til BUA, til andre utstyrssentraler, til ferietilbud og til tiltak for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, har økt fra 0 og opp til over 500 mill. kr, som den posten er på i dag, og at barnetrygden har økt med flere milliarder. Jeg vil også gratulere SV med et viktig gjennomslag for å holde barnetrygden utenfor beregningen av sosialhjelp. Det mener jeg er helt riktig, og det er smålig å trekke fra den hjelpen som er ment å gå til ungene, slik praksisen har vært.
I går var jeg og besøkte Frelsesarmeen, som melder om økt behov – det er flere som ønsker hjelp, eller som trenger hjelp – men de var også opptatt av strømprisene, og de var opptatt av bensinpriser og drivstoffpriser. Så grunnen til at vi går inn for å redusere avgiftene, er de aller fattigste, men det er også for vanlige familier, som merker at nå er det tøft. Og som jeg argumenterte for, mener jeg at det heller ikke skaper et press i økonomien.
Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi i De Grønne deler Kristelig Folkepartis bekymring for kuttene i bistandsmidler og hva det har å si for Norges innsats for internasjonal solidaritet. Mitt spørsmål til representanten er: Hvilke tiltak mener representanten det burde vært rom for? Hva er de viktigste tiltakene vi nå risikerer å gå glipp av med det budsjettet som er landet her i Stortinget?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Mye av det som ikke er tilbakeført, går på klimasatsing, det går på regnskog, og det går på andre tiltak der. Nå har jeg ikke helt detaljert oversikt over akkurat hvilke poster som ikke er fullt ut tilbakeført, men det jeg vet var utgangspunktet, var kraftige kutt i helsebistand og i utdanningsbistand, og hvis jeg ikke husker helt feil, ble vel kuttet i støtten til UNICEF så å si reversert helt, hvis det ikke ble reversert helt. Men uansett er det en manko på ca. 1,5 mrd. kr, og som jeg har beskrevet, er det i en situasjon der pengene også rekker kortere.
Så har Kristelig Folkepartis hovedformål, eller det vi har rettet oss inn på, vært nettopp utdanning, fordi det er nøkkelen, spesielt for unge jenter er det helt nødvendig for å lykkes. Men det er også en helsesatsing, for det nytter ikke å ha en jobb å gå til hvis en bare må være hjemme med syke barn. Sammen med det som er på fornybar energi, på klima og næringsutvikling for å skape jobber, mener jeg det er utdanning som er nøkkelen til å skape utvikling i de fattigste landene, og den innsatsen blir nå redusert.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har vært med på mange reviderte budsjetter på Stortinget, men jeg har aldri vært med på et revidert budsjett der det har skjedd så mange endringer fra det vedtatte statsbudsjettet til det reviderte budsjettet. Det er et tegn på at det har skjedd mye i Norge og i verden.
Først kom det krevende omikronutbruddet og en ny runde med smitteverntiltak og økonomiske tiltak som selvfølgelig skapte mye bekymring og uro for arbeidsfolk og arbeidsgivere og for deler av offentlig sektor, som måtte sette i gang nye virkemidler for å klare å takle dette.
Vi måtte videreføre ordningene rundt strømprisen etter energikrisen i fjor høst. Det så ut som det skulle roe seg litt når det gjaldt strømprisene, men med en gang etter det forferdelige krigsutbruddet i Ukraina gikk strømprisene opp igjen. Da måtte man ha kraftfulle tiltak for det, man måtte videreføre strømsikringsordningen, fordi situasjonen var som den var.
Deretter kom alle de ulike tiltakene en har satt inn på grunn av krigen i Ukraina, med de forferdelige menneskelige konsekvensene den har. Der har vi som land gjort flere prioriteringer. Punkt nummer én er selvfølgelig å ta imot de flyktningene som kommer hit, i hovedsak har det vært kvinner og barn. Punkt nummer to er å sikre vår egen beredskap ved å styrke Forsvaret med 3 mrd. kr, en viktig og tung prioritering for å styrke vår egen forsvarsevne. Deretter er det det vi har gjort når det gjelder sivil beredskap, med 500 mill. kr, som er en tung prioritering mellom et revidert budsjett og et vanlig statsbudsjett. Det man har gjort for matsikkerhet, har også vært en tung prioritering. Det er spesielt i årets reviderte budsjett at det ligger såpass mye penger inne når det gjelder mat, nettopp på grunn av den beredskapssituasjonen vi står i.
Til sammen har vi hatt ekstraordinære utgifter og vedtak her i salen på om lag 60 mrd. kr. Det er en stor og tung prioritering, men det har vært bred enighet om de fleste av de tiltakene mellom partiene – at det har vært rett å gjøre denne prioriteringen.
Det er det bakteppet vi hadde med oss da vi gikk inn i behandlingen av dette reviderte budsjettet, at vi hadde økt – i stor grad sammen – pengebruken med 60 mrd. kr.
Vi ser at vi har høy prisvekst, noe som også henger sammen med de økte råvarekostnadene. Noe av det unike vi opplever i Norge, er at samtidig med den bekymringen som mange føler på, og som vi alle bør kjenne på med det ansvaret vi har, er ledigheten rekordlav. I år kommer til å bli det året med flest nordmenn i arbeid, hvis ting blir sånn som det ser ut. Vi setter nye rekorder hver dag for hvor mange nordmenn som er i arbeid.
Men med så lav ledighet og så høy aktivitet blir det press, og derfor kan noen ganger økt pengebruk skape nye problemer istedenfor å løse problemer. Derfor var det viktig for regjeringen å klare å stramme inn pengebruken og gjøre enda tydeligere prioriteringer da vi skulle legge fram det reviderte budsjettet. Derfor klarte man, da man gikk igjennom og jobbet hardt med det, å ta ned de ekstrabevilgningene på ca. 60 mrd. kr som Stortinget hadde gjort, med 30 mrd. kr. Det er en stor og tung prioritering. I et vanlig statsbudsjett er 30 mrd. kr veldig mye penger, mens her klarer man å dra det ned fordi man mener det er riktig. Det har man også klart å holde fast ved i det samarbeidet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har hatt her i Stortinget for å få til et helhetlig budsjettopplegg.
Noe av grunnen til at vi i Norge er spesielt opptatt av at vi skal klare å få til det vi kaller en negativ budsjettimpuls, er at det er så mange som har mye i lån. En snitthusholdning har 3,4 mill. kr i lån. Selvfølgelig er det noen som ikke har lån, mens andre har mer lån. Derfor er dette viktig når Norges Bank vil gå tilbake til en mer normal rentebane, for nå har det vært rekordlave renter. De ble satt lavt i mars 2020 og i perioden etterpå. Når man skal tilbake til normalen – for det burde alle vite, at man skal tilbake – da gjelder det at man ikke bruker politikken til å forsterke presset på renten ytterligere. Derfor har vi denne innstrammingen. Det kommer til å bli mer krevende, også med normale rentenivåer for mange familier, fordi man har lagt seg til en annen vane.
Så hva er det vi gjør med dette budsjettet? Jo, vi styrker forsvarsevnen vår, styrker den sivile beredskapen, sørger for at vi tar imot folk på et skikkelig vis, hjelper folk med å håndtere strømprisene, håndterer pandemien og styrker tjenestene nær folk. Og det er en glede at i sommer kan vi også begynne å ta gratis ferger rundt omkring i Norge. Det er en viktig sak.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Helge Orten (H) []: Jeg deler en del av den bekymringen som finansministeren har uttrykt, både i media og fra talerstolen her, med hensyn til oljepengebruken i inneværende år, tatt i betraktning at det er et betydelig press i økonomien. Flere ledende eksperter har sagt at det ser ut som at presset faktisk tiltar, og at det er en viss risiko for ytterligere renteøkninger utover det som Norges Bank så langt har langt opp til. Så ser vi at vi har fått et budsjettforlik i Stortinget mellom regjeringspartiene og SV som stort sett ligger på samme oljepengebruk som det regjeringen selv la opp til. Er finansministeren fornøyd med det nivået, gitt dagens situasjon, eller mener han at oljepengebruken burde være på et lavere nivå?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg tror egentlig knapt noen av partiene her i Stortinget hadde ønsket at vi hadde en del av de utgiftene vi har fått dette halvåret. Alle partier la opp til en lavere oljepengebruk i fjor høst, men så er virkeligheten slik som den er, og ikke minst er det slik at en del av den tilstrømningen av flyktninger som har kommet, gjør at vi har måttet bruke en del ekstra penger. Det er realiteten. Da vi gikk inn i det reviderte budsjettet, var det derfor om å gjøre å finne ut hvor vi kan kutte, hvor vi kan prioritere. Vi klarte da, gjennom ganske tøffe prioriteringer, å få til det man kaller en negativ budsjettimpuls, dvs. at den måten vi bruker de offentlige pengene på, gjør at vi ikke får enda mer gass inn i økonomien, men at det er negativt sammenlignet med det som var i fjor. Da var det en veldig høy oljepengebruk, og også i året før, i 2020. I fjor kom opp imot én av fire kroner som ble brukt i offentlig sektor, fra Statens pensjonsfond utland (presidenten klubber), så det er ikke noen tvil om at vi har hatt høy oljepengebruk i Norge, og at vi har privilegier (presidenten klubber igjen) med å ha mye oljepenger.
Presidenten: Tiden er ute. Man må ikke trekke pusten etter at klokken er kommet til null!
Helge Orten (H) []: Jeg skal gi finansministeren en sjanse til å bruke litt mer tid, så jeg kan stille et spørsmål til.
Jeg tror vi alle må erkjenne at det å sammenligne situasjonen under en pandemi, der aktivitetsnivået går ned og det er behov for å stimulere økonomien, er veldig forskjellig fra den situasjonen vi nå står i, der det er press i økonomien, kapasitetsutfordringer og veldig lav arbeidsledighet.
For å formulere meg litt annerledes: Mener finansministeren at en ytterligere reduksjon i oljepengebruken sammenlignet med det som nå ligger i forliket, kunne bidratt til å ta av mer av presset på renten?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvis vi ser på de årene vi har vært igjennom, var det først krisen med koronapandemien, og nå har det vært tre kriser det siste halvåret, både korona, strøm og energi og Ukraina. Derfor har det vært behov for å bruke en del midler. Men vi må stramme inn, og det er det vi også har prioritert med de 30 mrd. kr, og vi har også gjort noen langsiktige grep i store offentlige byggeprosjekter.
Regjeringen har vært veldig kritisk til hvordan Høyre har styrt en del av de store offentlige byggeprosjektene, f.eks. i regjeringskvartalet, der vi, gjennom tøffe prioriteringer, sier at vi kan stoppe to bygg og gjøre en mye enklere oppussing av Finansdepartementet og gjennom det spare 4–5 mrd. kr. I tillegg kommer den jobben statsråd Borten Moe har gjort ved NTNU, å gå kritisk gjennom kostnader for å få ned de offentlige byggekostnadene framover. Vi kommer til å gjøre mange slike grep, for vi mener at man har vært for løssluppen og hatt for lite kritisk blikk på hvordan man har brukt en del av de offentlige pengene de siste årene.
Helge Orten (H) []: Jeg er helt enig i at vi må jobbe hardt for å få ned kostnadene i offentlige byggeprosjekter – om det er vei, bygninger eller hva det måtte være. Men de besparelsene som finansministeren der viser til, gjelder vel ikke for inneværende år, så vidt jeg kan finne igjen i budsjettet.
Jeg har et helt annet spørsmål, og det knytter seg til et av anmodningsvedtakene som kom i forbindelse med enigheten med SV. Det handler om samferdsel og det som ser ut til å være en total gjennomgang av samtlige samferdselsprosjekter. Betyr det at det skal være en helt ny runde med prioriteringer i samferdselsbudsjettet, eller ser finansministeren for seg at de skal prøve å følge opp Nasjonal transportplan? Eller er det sånn at det er SVs samferdselspolitikk som skal bli gjeldende?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: For regjeringen har det vært viktig å prioritere tunge midler til samferdsel. Hvis jeg ikke husker helt feil, har vi bevilget rett i overkant av 80 mrd. kr til ulike samferdselstiltak i år, så det er en tung prioritering, og det kommer til å være en tung prioritering framover.
Så har vi også sagt at samtidig som vi går gjennom store offentlige byggeprosjekter, f.eks. NTNU, der vi nå går gjennom veldig mye for å se hvordan vi kan få til noe av den samme effekten, men bruke mindre penger, kommer vi til å gjøre det også på veiprosjekter, jernbaneprosjekter og andre typer store statlige investeringer – at man også der kan få mer igjen for pengene. For det har vært en tid med veldig stor pengerikdom i Norge, at vi bare har bevilget og bevilget og bevilget. Den letteste jobben politikere kan gjøre, er å bevilge mer penger. Det å klare å prioritere og se hvordan vi kan bruke pengene bedre, er en litt mer krevende jobb, men det mener regjeringen er rett å gjøre, både når det gjelder den situasjonen vi har i økonomien, og også for framtidige generasjoner. Vi må bruke pengene nøkternt og godt.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Først må jeg si at jeg blir så fascinert over at finansministeren kan si at det at vi bruker 30 mrd. kr mer i oljepenger, er å begrense pengebruken og ikke øke. Det er et fascinerende resonnement.
Men jeg vil litt tilbake til finansministerens kalkulator, og spørsmålet er egentlig: Har finansministeren nå oppdatert kalkulatoren med riktige forutsetninger, forbrukstall for husholdningene, utviklingen i matpriser, drivstoff og prisveksten generelt? I tillegg slår nå flypassasjeravgiften inn for fullt fra 1. juli. I så fall, hvis den er oppdatert, hva blir da svaret?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå tar jeg meg en liten frihet – presidenten må bare banke meg hvis det er feil – men jeg velger å si at noen ganger når jeg hører Limi, er det litt som når fanden leser Bibelen, når en ser på det regnestykket. Jeg vet ikke om det er helt innenfor. Men hele formålet med regnestykket var jo å få fram: Hva er det mest sårbare for norske husholdninger? Jo, det er renten, og det virker som at Fremskrittspartiet av en eller annen grunn ikke ønsker å ta med den delen av regnestykket. Vi må se på hva som virkelig slår inn, og det er vel to ting som virkelig slår inn for mange norske husholdninger: Det er strøm – det er fordi mange i Norge bruker strøm til oppvarming, i motsetning til i mange andre land – og det er renten. Da må vi som politikere være bekymret for det. Selvfølgelig må vi ha sikringsordningen på strøm, få lavere avgifter fra et veldig høyt nivå, og så må vi sørge for, når man nå kommer til å få et mer normalt rentenivå, at man ikke gjør grep som gjør at man får ytterligere vekst. Det er vår jobb, og det jeg er opptatt av, er at når vi diskuterer finanspolitikk, må vi også diskutere de sidene av finanspolitikken som virkelig treffer folk.
Presidenten: Presidenten har et godt råd: Hvis en lurer på om noe er parlamentarisk riktig å si, lar man være. Det hadde vært riktig også i dette tilfellet.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Vi har gjort noen beregninger, og de beregningene kan vi gjerne få Finansdepartementet til å kvalitetssikre. Men det viser seg at hvis man legger inn oppdaterte forutsetninger og reelle forbrukstall, blir fort det plusset på nederste linje snudd til et stort minus. Det er en utfordring at man har en annen kommunikasjon fra regjeringens side ut til vanlige folk, også til bedriftene, for hvis man prøver å innbille folk at det blir en kjøpekraftsforbedring i år, vil de ikke innrette seg etter det motsatte. Jeg synes det ville vært bedre å kommunisere tydelig og riktig, slik at folk der ute kunne innrettet seg etter situasjonen. Så jeg utfordrer finansministeren på dette: Er han villig til å oppdatere disse tallene og gi en så korrekt beskrivelse som mulig av situasjonen?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I april, da vi hadde diskusjoner rundt dette, var hovedmålet mitt å få fram: Hva er det som virkelig kan skape utfordringer for en del familier? Det er renten som virkelig kan skape utfordringer. Selvfølgelig er det forskjellig. Alle er forskjellige, så det kan være ulikt fra familie til familie. Men hvis vi ser det store bildet, er det den faktoren som er mest utfordrende, spesielt for familier, men også for en del næringsdrivende som har mye gjeld. Men da var det fra familieperspektivet. Det blir bare forsterket ytterligere med det vi ser nå, f.eks. at sentralbanken i USA økte renten med 0,75 prosentpoeng. Vi vet at de norske rentene ikke settes uavhengig av utenlandske renter. Det kommer til å skape press også i Norge. Så det er viktig at den delen av politikken som kan bidra til å forsterke rentebanen, må vi være veldig varsomme med, for det er den delen, utenom strøm, som treffer hardest for mange norske husholdninger.
Marie Sneve Martinussen (R) []: «Kutt» er et veldig belastende ord. Når det står minus foran et tall i en tabell, legger folk merke til det, og man kan være ganske sikker på at noen blir sure. Men så finnes det en litt mer snikete og usynlig måte å kutte på, og det er å la summen være den samme selv om prisene stiger.
Jeg må innrømme at jeg ikke hadde full oversikt over disse tingene i et statsbudsjett, og derfor stilte vi Finansdepartementet et spørsmål om å vise alle stønader og trygder som ikke var blitt prisjustert, eller eventuelt prisjustert, men ikke med det nyeste anslaget som er i revidert. Da fikk vi en lang liste, med bl.a. barnetrygd, engangsstønad, studiestøtte og en rekke ytelser fra Nav som de fleste er forskånet fra å forholde seg til. Det summerte seg til 500 mill. kr i redusert kjøpekraft for mange ulike grupper.
Mitt spørsmål blir da: Hvis vi holder sosialstønaden utenfor, for der har SV reddet regjeringen, er statsråden enig i at for de andre ytelsene utgjør dette reelle kutt, og at man burde oppjustert dem, spesielt med en så høy prisvekst som vi har nå?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er selvfølgelig en diskusjon i hvert eneste statsbudsjett når Stortinget skal gjøre sine prioriteringer, at det er noen tiltak man såkalt nominelt viderefører, og andre man prisjusterer. Det er en politisk prioritering, og det må vi også komme tilbake til i statsbudsjettet. Det vil, som alltid, helt sikkert være noen av de postene man har, som nominelt videreføres, mens andre kuttes eller prisjusteres, og den helheten vil man se i statsbudsjettet til høsten.
Sveinung Rotevatn (V) []: Finansministeren har heilt rett i at det har skjedd mykje sidan statsbudsjettet vart vedteke, og sånn sett er vel dette Stortinget si – ja, kva er det? – fjerde budsjettbehandling i vår. Men det som har vore spesielt, er at når ein har løyvd pengar til ulike kriseordningar, f.eks. koronastøtte – og det er mykje pengar – har ein sagt at dette er mellombels pengebruk. Det er heilt rett, og det er bra. Då kan ein tillate seg å bruke nokre pengar. Men det som har skjedd i dette budsjettforliket, er at denne mellombelse pengebruken er vorten permanent, for det ein gjer i forliket med SV, er at ein tek inn underforbruk på ein del kompensasjonsordningar i samband med korona, ca. 2 mrd. kr av totalt 3,6 mrd. kr i forliket, og brukar dei pengane inn i permanente ordningar, som auka bemanning i ulike offentlege etatar og styrkte velferdsordningar – ting ein sikkert kan vere for, men som eg antek finansministeren ikkje har tenkt å kutte til hausten. Då vert spørsmålet, når finansministeren stod på Stortingets talarstol i vinter og snakka om at dette var mellombels pengebruk: Har han no orda sine i behald?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Svaret på det er ja, det er det ikke noen tvil om at vi har – dvs. tvil er det, på den måten at ting kan skje igjen. I den forferdelige krigen som vi nå er vitne til, kan jo ting skje, slik at man igjen har behov for å bevilge opp en del av de tiltakene.
Noe av det er selvfølgelig prioriteringer mer over tid. For eksempel det vi gjør på forsvar, er en prioritering som vi mener er rett. Regjeringen har prioritert forsvar og mener at det er riktig. Men så er det andre ting som vi virkelig må håpe er midlertidig, f.eks. tilstrømmingen av flyktninger, som i sin natur selvfølgelig er midlertidig, hvis det ikke skjer nye svingninger.
Når man ser helheten i dette budsjettet, er det et veldig ansvarlig opplegg som SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har laget sammen her på Stortinget. Og at det brukes noen anslagsendringer i budsjettforlik, har jeg også sett at Venstre gjorde – gang på gang på gang. Jeg mener den måten det er gjort på nå, er meget ansvarlig og god.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Med inflasjon og prisstigninger for store byggeprosjekter er det klokt av regjeringen å ønske å gjennomgå de store motorveiprosjektene og se om det er noen, eller noe i dem, som kan kuttes. Det er jo ikke alltid at Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne er enige om slike ting, men vi i Miljøpartiet De Grønne synes dette er klokt, både for klimaet, for matjorda og ikke minst for å redusere offentlig pengebruk på prosjekter som tar oss i feil retning når vi står midt oppe i en klimakrise.
Jeg vet at finansministeren ofte vektlegger at han ønsker å lytte til lokalt folkevalgte, og det er jeg som representant for Oslo også veldig glad for. En annen ting jeg også kunne være glad for å lese, var da Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum den 29. juni 2020 ba regjeringen om å høre på den lokale motstanden og droppe utbyggingen av E18 Vestkorridoren fra Lysaker til Høvik i Bærum. Denne utbyggingen pågår nå, men det er tre byggetrinn. Det jeg lurer på, er: Hvorfor er ikke denne på listen over de motorveiprosjektene som regjeringen skal se på?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er en del av de debattene som har gått i ulike faser: behandlingen i fylkestinget, både i Viken og, som representanten vet veldig godt, også i Oslo – og dermed også i den forrige regjeringen og dermed i Stortinget. Derfor er det vanskelig for meg å kunne kommentere den saken nå, for det har skjedd så mye siden da, og da får en ta det direkte med samferdselsministeren.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg skal prøve å legge enkeltsakene litt til side, for jeg er enig i veldig mye av det finansministeren sier, bildet som er av den økonomiske situasjonen, bekymringen for renta, og jeg er enig når finansministeren sier at når sentralbanksjefen i USA setter opp renta med 0,75 pst., og at en venter at den neste uke blir satt opp 0,5 pst. i Norge, vet vi at det vil bli krevende for mange.
Jeg skal innrømme – det er ikke så ofte jeg gjør det – at jeg har sagt ting som jeg angrer på. Finansministeren sa at alle vanlige folk skal få mer penger – en kan ikke garantere det, selvfølgelig, men det er finansministeren sikker på. Spørsmålet er om det er klokt å kommunisere på den måten akkurat nå, for det har skjedd mye siden den tid – prisveksten er blitt mye større, raskere renteøkning osv. Spørsmålet mitt er egentlig bare: Trenger vi ikke heller at vi alle ser at nå blir det krevende, at det kan være at vi får litt dårlig økonomi nå, men at vi skal jobbe det vi kan for at økonomien blir bedre for alle framover?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som har vært viktig for meg å si hele tiden, er at det er en del sårbarheter, ikke minst knyttet til de familiene som har mye gjeld, og å få fram det poenget. Og så har man selvfølgelig, når man har hatt disse ulike diskusjonene, tatt utgangspunkt i det synet som partene i arbeidslivet har hatt, med bakgrunn i lønnsoppgjøret mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, som har lagt noen premisser til grunn, og det er det som regjeringen har kommentert med bakgrunn i. Men vi har hele tiden sagt, og det er det ingen tvil om, at det er en spesielt sårbar tid. Det er enorme svingninger. Strøm er et eksempel på det, også i vinter, da det så ut til at det var litt på vei ned, og så kom krigen i Ukraina, og så gikk det voldsomt opp igjen, og da også olje- og gassprisene. Det har altså vært enorme svingninger, så det er stor usikkerhet. Men det som virkelig kan skape problemer for folk i Norge, er to ting: Sikringsordningen hjelper veldig på strøm nå, selv om det kan være krevende nok, og så er det renten. Derfor er det ikke noe tvil om at vi må holde fokus der.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Rigmor Aasrud (A) []: Noen tidsepoker former den delen av verden vi lever i. Årene etter annen verdenskrig, delingen av Europa og jernteppets fall er slike epoker. Nå er det krigen i Europa. Det påvirker også det reviderte budsjettet vi behandler her i dag, og derfor gjøres det, som det er sagt, mye større endringer i dette budsjettet enn det vi pleier å gjøre den siste sommerdagen før Stortinget går fra hverandre.
Vi har hatt pandemi og strømpakker, vi har styrket Forsvaret og beredskapen, og vi har forberedt landet på at det kan komme et stort antall krigsflyktninger. Det gjør at vi har krevende tider, krevende tider som slår inn i folks hverdag. Derfor er trygg økonomisk styring avgjørende for at vanlige folk ikke skal få det tøffere enn nødvendig. Nettopp derfor er det så viktig at vi unngår at renta øker mer enn det Norges Bank allerede har varslet. Derfor holder vi igjen på store byggeprosjekter, for å sikre kostnadskontroll. Vi kutter ikke skattene til dem som har mest, men vi gjør barnehage, skolefritidsordninger og ferjer billigere for alle.
De siste årene har mange flere fått seg jobb, og ledigheten er på under 2 pst. Å ha arbeid gir folk trygghet i økonomisk krevende tider. Mange jobber står ledige nå. Likevel er det fremdeles mange som står utenfor arbeidslivet og vil inn.
Under Erna Solberg ble det satt en rekord, en rekord som gjerne kan bli stående, for antallet unge uføre ble doblet. I dag er det mange bransjer der det er stort behov for å få mer faglært arbeidskraft. Allikevel er det mange unge som står uten læreplass i de samme fagene. Nå må vi bruke den unike muligheten vi har til å få flere inn i arbeidslivet. Både næringslivet og offentlig sektor må strekke seg lenger for å få på plass læreplasser, som trengs for å utdanne fagfolk.
Årets reviderte budsjett retter opp den styggeste og det mest usosiale kuttet regjeringen Solberg gjennomførte: karensåret. Folk skal ikke lenger kastes over på sosialhjelp hvis de ikke er ferdig avklart for trygd eller arbeid når perioden er over. Vi gjør endringer på dette, for vi skal ha et fellesskap som stiller krav, men som også stiller opp den dagen man trenger fellesskapet.
Marit Arnstad (Sp) []: Det har vært et krevende halvår for mange i Norge og i mange, mange land rundt oss. Pandemien stengte ned deler av landet igjen i vinter, vi har det siste året opplevd strømpriser langt utover det normale i deler av landet, og den 24. februar gikk Russland til krig mot Ukraina. Det har skapt humanitære utfordringer, og mange ukrainske statsborgere flykter fra landet sitt og kommer bl.a. til Norge. I kjølvannet av krigen ser vi også at råvareprisene øker, at prisen på energi øker. Det er vanskelig for mange, og usikkerheten om det som skjer framover, er stor.
Men nettopp i usikre tider er det viktig å prioritere, og denne regjeringen har vist hva som er våre hovedprioriteringer. Vi prioriterer strømstøtte til norske husholdninger for å skape trygghet, humanitær hjelp til Ukraina fordi det er helt nødvendig, og også midler til økt beredskap i Norge.
Samtidig som tidene er usikre og prisene stiger, opplever vi et press i norsk økonomi. Det er bra at arbeidsledigheten er under 2 pst., men det er også et tegn på at kapasiteten i økonomien er fullt utnyttet. Vi er altså i en situasjon der vi både har mangel på arbeidskraft, og der innsatsfaktorene blir dyrere for næringslivet. I en slik situasjon er det vanskelig å bruke for mye penger i offentlige budsjetter. Det vil øke konkurransen om knappe ressurser, og det vil utfordre rentepolitikken. Derfor holder regjeringen tilbake. Vi er forsiktige med oljepengebruken på tross av de krisene vi har stått i. På lang sikt er det riktig, sjøl om det er lett å forstå frustrasjonen som folk føler omkring økte kostnader for egen del.
Revidert nasjonalbudsjett er akkurat det: et revidert budsjett. Senterpartiet er godt fornøyd med de samtalene vi har hatt med SV, og at vi har blitt enige om hovedtrekkene i budsjettet, samtidig som vi sjølsagt også har hatt tøffe forhandlinger om viktige punkter.
Når krig bryter ut på vårt eget kontinent, blir det tydelig at vi må styrke og skjerpe vår egen beredskap, både på kort og lang sikt. Derfor har regjeringen raskt valgt å styrke forsvarsberedskapen med til sammen 3 mrd. kr, og også den sivile beredskapen. Vi har også lagt et godt grunnlag for å styrke matvareberedskapen gjennom det jordbruksoppgjøret vi har bak oss, som ble diskutert i Stortinget tidligere i uka. En høy løpende nasjonal matproduksjon er den beste matberedskapen vi kan få, og i tillegg er regjeringen godt i gang med arbeidet for på nytt å få lagring av matkorn i Norge.
Revidert nasjonalbudsjett markerer avslutningen på et ekstraordinært halvår i politikken. Krig, pandemi, strømkrise og økte priser skaper økonomisk uro og usikkerhet både i Norge og internasjonalt. Det finnes ingen enkle svar på disse problemene, men i krevende tider må også regjeringen ta ansvaret for en trygg og stabil styring.
Kirsti Bergstø (SV) []: Det er en krevende tid vi lever i, både i Norge og i resten av verden. De økonomiske forskjellene har økt over tid. Pandemien drev fram en forskjellskrise, og gapet mellom dem som har mest og dem som har minst, blir stadig større. Det merkes i folks liv, og det er en situasjon det vil ta tid å snu. Derfor er det viktigste nå å sikre den politiske retningen – at det føres en politikk for mindre forskjeller og for sterkere fellesskap, at det føres en politikk for å skjerme natur, verne natur, og for å sørge for klimagasskutt.
Jeg er stolt over den snuoperasjonen som vi har startet, men jeg understreker: «startet». Vi har i fjor høst reversert usosiale kutt som tynger mennesker. Vi har bygd velferd gjennom å starte tannhelsereform, gjennom å sikre at alle unger kan være med på leken på SFO, og gjennom en grønn omstilling og vern av natur.
I fjor høst stemte folk for forandring, og det var summen av lovnader om forandring som gjorde at det ble et så tydelig flertall for nettopp det på Stortinget. Det vi gjør med den makten vi fikk, er å sørge for å holde oppe det som var viktigst i valgkampen, og det som er viktigst å gjøre nå – forskjeller og miljø.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i debatten i dag retter kritikk mot SV for at minstepensjonistene ikke får en økning nå – til tross for at vi i vårt budsjett prioriterte det, til tross for at vi tidligere i år har foreslått en opptrappingsplan for minstepensjonen, og til tross for at vi senest i går foreslo en økning. Den kampen fortsetter vi, for skal forskjellene ned, må minstepensjonen opp. Men det er åpenbart lettere å være utålmodig på vegne av andre enn seg selv, for det var ingen økning de aller første årene Fremskrittspartiet selv satt ved roret. Så er jeg glad for de økningene som kom, og mer trengs. Det har også dagens regjering lovet, og det forventer vi selvfølgelig at de leverer på.
Vi er nødt til å ta den politiske situasjonen på det største alvor, og det innebærer også å erkjenne hvilken dyp omfordeling i feil retning det har vært de siste årene med flere milliardærer og flere fattige familier. Derfor er det viktig å ta framtidens forhandlinger i bruk for faktisk å få gjort noe med de økende forskjellene som tynger folk, og den alvorlige klima- og naturkrisen. Det gjør SV.
Mona Nilsen (A) []: I regjeringens tilleggsproposisjon om statsbudsjettet i fjor høst var det planlagt en betydelig nedtrapping av oljepengebruken etter hvert som de økonomiske støttetiltakene knyttet til pandemien kunne avvikles. Siden den gangen har koronapandemien, den ekstraordinære strømsituasjonen og Russlands krigføring i Ukraina likevel gitt økte utgifter på årets budsjett. Til sammen har det blitt lagt fram og vedtatt ekstraordinære økonomiske tiltak for nesten 60 mrd. kr.
Mange merker de økte prisene på mat, drivstoff og strøm, og for noen smerter det veldig. Derfor er vår viktigste jobb nå å sørge for en ansvarlig pengebruk, som ikke bidrar til å øke presset på rentene, slik at boliglånene til folk ikke blir dyrere enn allerede varslet. Og gasse på mer nå er å gamble med økonomien til hundretusenvis av norske familier.
Norges Bank har varslet at renten skal videre opp framover. Norske husholdninger har mye gjeld og stort sett flytende rente på sine boliglån. Det gjør at de er sårbare for renteøkninger. En bratt renteoppgang kan gjør det vanskeligere for vanlige familier å få endene til å møtes.
Det er mange forhold som påvirker renteutviklingen i Norge, og flere av dem er utenfor vår kontroll. Likevel, vi må holde orden på det vi kan kontrollere. Vi som ansvarlige politikere må ikke bidra til at den øker mer enn det som allerede er varslet. Og selv om situasjonen i norsk økonomi gjør at det ikke bør brukes mer penger nå, vil revideringen av dette budsjettet vise en tydelig endring i prioriteringer fra tidligere regjeringer. Vi prioriterer vanlige folk i hele landet, vi fortsetter å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, og vi legger grunnlaget for at vi kan møte de store utfordringene i fellesskap. Innstrammingene skal ikke ramme folks velferdstilbud eller muligheten til å leve et godt liv uansett hvor de bor. Derfor er det så viktig at vi tre partiene som står sammen for å redusere forskjellene, trygger arbeidsplasser og sørger for en ansvarlig økonomisk styring i framtiden.
Sandra Bruflot (H) []: Det er kanskje ikke så ofte man har et revidert budsjett der det er så mye oppmerksomhet rundt poenget med ikke å bruke penger på alt. For en del småbarnsfamilier med huslån, en gruppe jeg befinner meg i selv, er det også litt velferd i å slippe høyere rente enn nødvendig og at man sitter igjen med mer av sine egne penger hver måned.
Selv om Høyre bruker 5,4 mrd. kr mindre, er det likevel noen ting vi har funnet plass til, og som det overrasker meg at ikke er en del av budsjettet til regjeringspartiene og SV. Vi vet at det har vært en eksplosiv vekst i psykisk uhelse blant barn og unge. Spiseforstyrrelser som diagnose blant barn og unge har økt med 62 pst. de to siste årene, mens ventetidene bare blir lengre. De som tar kontakt, er yngre enn før, sykere enn før og flere enn før. ROS melder om den lengste ventetiden i deres historie i et lavterskeltilbud som ikke skal ha ventelister.
Både da vi vedtok koronakrisepakke i januar og nå valgte Høyre å ikke pumpe opp oljepengebruken, ikke overby regjeringspartiene, men noen ting bør også prioriteres. Både i januar og nå sier Høyre at vi må gjøre mer for å få ned ventetidene for å få hjelp med spiseforstyrrelser.
Den viktigste grunnen til å hjelpe barn og unge med spiseforstyrrelser er at de kan bli friske, at de og familiene deres kan få tilbake livet sitt, slippe å bekymre seg for en sykdom som kan være dødelig. Men når barn og unge blir syke av en sykdom som det koster mye å behandle etter hvert som den blir mer alvorlig, når det holder unge unna skolen, voksne unna jobb, og når det fører til sykdom, behandlingsforløp og varig alvorlig men, koster det også samfunnet mye. Kanskje ikke overraskende starter Arbeiderpartiet nok en gang en debatt om budsjett med å snakke om reversering av usosiale kutt, men det er ikke mye sosialt å se på at ventetidene øker for å få hjelp med psykiske lidelser uten å gjøre noe med det, til tross for store lovnader tidligere.
Fra januar har regjeringen varslet at ordningen med fritt behandlingsvalg forsvinner. Da forsvinner samtidig forutsigbarheten og tilbudet for mange familier med barn med alle typer diagnoser og motoriske utfordringer som har fått hjelp på Barnas Fysioterapisenter. Det er ikke så enkelt som helseministeren har uttalt tidligere, at de kan jo bare få en avtale med sin helseregion. Disse tar imot barn og foreldrene deres fra hele landet, og de har ikke kapasitet til å jobbe for anbud opp mot alle helseforetak. Derfor støtter også Høyre Fremskrittspartiets verbalforslag om å finne en løsning som gir Barnas Fysioterapisenter forutsigbarhet.
Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Lise Christoffersen (A) []: Sist mandag behandlet Stortinget nødvendige lovendringer som følge av revidert nasjonalbudsjett. En av de viktigste var at vi endelig, med nytt rød-grønt flertall, fikk opphevet det svært usosiale og totalt ubegripelige karensåret i ordningen med arbeidsavklaringspenger, som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innførte under Erna Solbergs regjering.
Karensår er sikkert stammespråk for de fleste, men for vanlige arbeidsfolk som mister lønna si på grunn av sykdom, skade eller lyte, er det ramme alvor. Den som ikke er ferdig avklart til trygd eller videre arbeid innen den tilmålte tida på arbeidsavklaringspenger, har alltid kunnet søke om forlengelse, men høyrepartiene mener altså at de først må gjennom ett års pause, uten videre oppfølging fra Nav og uten inntekt. Økonomiske bekymringer i tillegg til sykdom er det siste disse personene trenger. Det skal heller ikke mye fantasi til for å skjønne at ett års avbrekk i et arbeidsrettet løp gjør at målet om framtidig arbeid blir enda fjernere.
At høyrepartiene tviholder på karensåret, blir enda mer uforståelig når det tydelig framgår av proposisjonen at de fleste på arbeidsavklaringspenger er der en kortere periode. De ville aldri nå utløpet av den ordinære stønadsperioden. Karensåret rammer med andre ord bare de som står lengst unna arbeidsmarkedet, eller de som helsevesenet sliter med å få stilt en diagnose for. De skal straffes økonomisk, som om slik straff liksom gjør folk friskere eller legenes jobb enklere.
Debatten om arbeidsavklaringspenger er et tydelig bilde på det ideologiske skillet mellom høyre- og venstresida i norsk politikk. Folketrygden er vår felles forsikring bl.a. når sykdom eller skade rammer i yrkesaktiv alder eller under utdanning. For høyresida utøves arbeidslinja med pisk. For venstresida er arbeidslinja et gode, et tilbud, en mulighet for dem som trenger det.
Det viser en tydelig forskjell i menneskesyn. For jeg nekter å tro at de store menneskelige kostnadene kuttet i arbeidsavklaringspenger har betydd for mange, kan ha gått høyrepartiene hus forbi. Vi snakker om syke mennesker som behandles på en måte som ikke er et velferdssamfunn verdig. Det eneste de vil, er å bli friske, men det er ikke bestandig det går. I mange tilfeller kan det ta år i det hele tatt å få en diagnose. Når den omsider foreligger, er det ikke alltid det finnes behandling å få. Da starter det mange opplever som en ny kamp – ikke mot sykdommen, den kampen står de i allerede, men kampen mot Nav og kampen mot klokka. Tre år er for kort tid for noen. Nå er de endelig blitt hørt. Det måtte ny regjering og nytt rød-grønt stortingsflertall til. Om 14 dager er karensåret endelig borte.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Det er flere representanter i dag som i sine innlegg har vært bekymret for regjeringen og SVs pengebruk i forbindelse med RNB, men de store pengene i dette reviderte budsjettet er allerede bevilget. Tidligere i år har Stortinget vedtatt ekstraordinære tiltak for nesten 60 mrd. kr knyttet til koronapandemien, til strømstøtte og til Ukraina. Disse tiltakene har vært nødvendige og er støttet av et bredt stortingsflertall, også av Høyre og Venstre.
Utfordringen har vært at presset i økonomien samtidig har tiltatt, og arbeidsledigheten har falt til svært lave nivåer. Derfor har arbeidet med årets reviderte budsjett i stor grad handlet om hvordan disse helt nødvendige utgiftene skal dekkes inn for å unngå overoppheting av økonomien.
Vi har lagt vekt på å finne inndekning for de økte utgiftene uten å gjennomføre velferdskutt eller store skatte- og avgiftsøkninger. Det er krevende. Regjeringens svar er at selv om situasjonen i norsk økonomi gjør at det ikke bør brukes mer penger nå og noen prosjekter må kuttes eller settes på vent, viser revideringen av dette budsjettet en tydelig endret prioritering fra tidligere regjeringer.
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen prioriterer vanlige folk i hele landet og legger grunnlaget for at vi kan møte de store utfordringene i fellesskap. Det er lagt vekt på at innstrammingene ikke skal ramme folks velferdstilbud eller mulighet til å leve et godt liv, uansett hvor de bor.
KS og mange kommuner har tatt kontakt fordi de har vært bekymret for ikke å få kompensert merutgiftene de har hatt til å håndtere koronapandemien. Dette er nå tydelig presisert i det løse forslaget vi skal votere over etterpå.
Senterpartiets finanspolitiske talsperson, Geir Pollestad, sa på pressekonferansen på mandag at revidert budsjett består av noen store poster, og noen små poster som betyr mye for dem det gjelder. En slik post som betyr mye for mange, er den midlertidige støtten til kulturarvskolene. Dette er godt etablerte private skoler som tilbyr utdanning innen tradisjonshåndverk som ikke tilbys i den offentlige skolen. Flere av utdanningene handler om å ta vare på norsk kulturarv og tradisjonelt håndverk, noe som har blitt enda mer aktuelt i forbindelse med satsing på sirkulærøkonomi og på reparasjon.
I mitt valgdistrikt gjelder dette Møbelsnekkerskolen i Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad. Jeg er veldig glad for at det også ble funnet rom for disse pengene i budsjettet.
Roy Steffensen (FrP) []: Nå er det vanlige folks tur. Det var valgkampslagordet til Arbeiderpartiet. I Hurdalsplattformen er det viet et eget kapittel om at dette er en regjering for vanlige folk.
Jeg gikk tilbake og kikket på referatet fra trontaledebatten i oktober, og da ble vanlige folk nevnt 163 ganger. I finansdebatten i desember ble vanlige folk nevnt 121 ganger. I dag har vi en innstilling på nesten 400 sider, og vanlige folk er nevnt null ganger fra regjeringspartiene. Og med forbehold om at jeg ikke har fått med alle, var finanspolitisk talsperson Eigil Knutsen, finanspolitisk talsperson Geir Pollestad og finansminister Trygve Slagsvold Vedum alle på talerstolen her med sine hovedinnlegg og ingen av dem nevnte vanlige folk.
Hva er det som har skjedd siden desember, som nå gjør at dette ikke lenger er en regjering for vanlige folk? Jo, det skyldes at vi har fått de største årlige skatte- og avgiftsøkningene på mer enn 20 år. Vi har fått en cocktail av økte priser på både strøm, mat og bensin. Vi ser at bensinprisene har nesten doblet seg og gjør kraftige innhogg i næringslivets, men også i vanlige folks økonomi. Nå er det blitt vanlige folks tur til å betale, og jeg skjønner at regjeringspartiene velger ikke lenger å snakke om vanlige folk.
Fremskrittspartiet har foreslått endringer for vanlige folk. Vi foreslår kraftige reduksjoner på drivstoff, vi foreslår strømstøtte også til næringslivet fordi det sikrer arbeidsplassene til vanlige folk, og vi foreslår redusert matmoms. Vi foreslår også å ta grep for minstepensjonistene, fordi vi er opptatt av å sørge for at folk sitter igjen med mer penger.
Revidert budsjett er en revidering av det budsjettet som ble vedtatt. Nå ser vi fasiten etter åtte måneder – det er at private initiativ skrotes, og valgfriheten fjernes. Vi ser at motorveiprosjekter skal nedskaleres, det skal bli mindre oljeleting, og skatter og avgifter øker. Vi synes det er fryktelig trist at det ikke er mulig å ta grep for de økte kostnadene for folk, spesielt på drivstoff, og det må være flaut for Senterpartiet å se at regjeringspartiet i Tyskland, De Grønne, reduserer drivstoffavgiftene, mens Senterpartiet i Norge valgte å gå inn i 2022 med å øke drivstoffavgiftene.
Mari Holm Lønseth (H) []: For Høyre har det vært viktig å begrense den offentlige pengebruken for å ta vare på lommeboka til folk. I en tid hvor rentene er på vei opp, må vi som folkevalgte også ta på alvor at vi må dempe veksten i økonomien. Derfor bruker Høyre mer enn 5 mrd. kr mindre i oljepenger enn det regjeringspartiene og SV nå gjør.
Vel så viktig som å holde igjen på pengebruken er det å investere de pengene vi faktisk bruker, i framtiden vår, i nye næringer som skal gi oss skatteinntekter, innovasjon og arbeidsplasser i flere tiår framover. Derfor redder Høyre også Ocean Space Centre i dette reviderte nasjonalbudsjettet, og vi ville ha holdt et høyere tempo enn det regjeringen nå legger opp til. Jeg må si at det er helt uforståelig for meg at regjeringen kunne foreslå å utsette prosjektet, for hadde regjeringens forslag blitt stående, ville vi også ha risikert at kostnadene for samfunnet hadde økt med flere milliarder kroner, og vi ville også ha risikert å komme bakpå.
Det er viktig at vi får på plass et nytt havforskningssenter som bygger videre på det vi allerede har. Det er behov for nye laboratorier om vi skal klare å utvikle framtidens næringer fra havet. Dagens infrastruktur er utdatert. Det som gjør at vi fortsatt er konkurransedyktige, er de kloke hodene vi har, men det vil ikke vare til evig tid. Det handler om hvordan vi, med høyteknologisk kompetanse og kompetanse om havet, kan gå foran for å løse de store globale utfordringene knyttet til klima, miljø, energi, mat og det grønne skiftet i havnæringene.
Troll A-plattformen, subsea-installasjonene på Ormen Lange, havvindmøllene til Hywind Tampen og store oppdrettsanlegg til havs, som Salmars Ocean Farm 1, har minst én ting til felles. Det er at teknologien som ligger til grunn, er testet og utviklet på dagens laboratorier på Tyholt i Trondheim. I tiår framover skal ny teknologi utvikles fra det samme fagmiljøet, som er ledende internasjonalt. Men da må vi ikke bare satse på de kloke hodene, man må også ha forskningsinfrastrukturen på plass. Skal vi beholde vår internasjonalt ledende posisjon, må vi også ha nye, moderne laboratorier, og deler av dagens infrastruktur er fra 1930-tallet og trenger en oppgradering.
I åtte år prioriterte Høyre forskning og utvikling, og nytt Ocean Space Centre var et av våre viktigste satsingsområder. Nå haster det med å få prosjektet på plass, og jeg er glad for at Stortinget også snur den politikken som regjeringen fremmet i sitt reviderte nasjonalbudsjett.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil fortsetje der representanten Holm Lønseth sleppte, og utvide perspektivet ytterlegare. Opprøret i Universitets-, Høgskule- og Forskings-Noreg har gjort inntrykk på meg og forhåpentlegvis òg på mange andre denne våren. Det handlar ikkje berre om kuttet i Ocean Space Centre, men òg om det som Universitets- og høgskolerådet sa etter at revidert nasjonalbudsjett blei lagt fram, og eg siterer:
«Universiteter og høyskoler blir nok en gang en salderingspost for andre satsinger.»
Det handlar òg om det tidsskriftet for forskings-, universitets- og høgskulesektoren, Khrono, sa etter at revidert nasjonalbudsjett blei lagt fram:
«Det er lenge siden vi har observert universitets- og høgskolesektoren så enstemmig og samkjørt som etter torsdagens framlegging av revidert nasjonalbudsjett. Samtlige er kritiske og urolige for konsekvensen av grepene (...) for dagens og framtidens høyere utdanning og forskning.»
Vidare handlar det om det som forskar Tony Sandset ved Universitetet i Oslo seier:
«Budsjettet er ikke bare forskningsfiendtlig (…), men det sender også dystre signaler på hvor veien går videre; en fremtid der forskning i større og større grad blir høvlet ned.»
Dette handlar ikkje berre om eitt enkelt forslag, det handlar om summen av det denne regjeringa står for når det gjeld forsking og høgare utdanning. Ein stoppar store byggeprosjekt og stemplar dei som unødvendige og til dels jålete. Det er ostehøvelkutt på næringsretta forsking og landbruksforsking, det er brå grep med å kaste styret i Forskingsrådet, det er stopp når det gjeld tilgangen instituttsektoren har til midlar for å vere med i nødvendige EU-prosjekt, gjennom manglande finansiering av RES-EU-ordninga – sjølv om SV skal ha honnør for å få plass lite grann av det – og det handlar om dette sett i ein kontekst der ein av medlemmene i regjeringa berre ein månad før revidert nasjonalbudsjett blei lagt fram, gjekk ut og sa at det er eit sterkt behov i Noreg for å lytte mindre til ekspertane.
Summen av dette er alvorleg. Det gjer at vi no må ta eit løft, og Venstre ønskjer no å ta eit løft for å gjenreise tilliten til det politiske miljøet i forskings-, universitets- og høgskulemiljøa. Vi har i vårt reviderte budsjett lagt inn styrkte satsingar på forsking, vi vil fortsetje bygginga på Ocean Space Centre, vi vil ha 200 mill. kr i ekstra midlar til RES-EU-ordninga, og vi vil auke satsinga på forsking. Dette handlar om framtida, dette handlar om å sjå framover og ikkje reversere. Forsking må vere prioritert, og slik er det dessverre ikkje i revidert i dag.
Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg vil fra denne talerstolen ta for meg to saker som ingen har snakket om her i dag. Det kan skyldes at det er saker fra mitt lokale område, men det er også saker som etter mitt syn har stor nasjonal betydning.
Vi står overfor en utfordrende tid der vi skal lykkes med en grønn omstilling, og der vi skal skape nye arbeidsplasser, enten det er innen havvind, hydrogen, batterier eller noe vi ikke allerede har klart å tenke ut. I Arendal planlegges det nå en stor batterifabrikk, Morrow, med mulighet for flere tusen arbeidsplasser bare der. De har allerede skaffet 1 mrd. kr i en nylig emisjon, men det sier noe om dimensjonene når de ser for seg et kapitalbehov på opp mot 30 mrd. kr totalt sett.
Men til og med denne typen store virksomheter trenger et aktivt samspill mellom det offentlige og de private. Hvis ikke vi legger til rette med infrastruktur, stopper det opp, og vi risikerer at denne typen satsinger havner utenfor Norge. Behovet for en infrastruktur på vei for denne batterifabrikken har vært klart hele tiden. Den forrige regjeringen skjøv dette foran seg. Nå bevilges det 39 mill. kr til det som lokalt kalles «Batteriveien», for at man skal komme i gang med den infrastrukturen som legger til rette for det grønne skiftet.
Den andre saken jeg har lyst til å peke på, er en sak som handler om det å kunne lære av historien for å unngå å ta nye skjebnesvangre feilgrep. Hvite Busser og Aktive Fredsreiser har i mange år gitt tusenvis av unge et unikt innblikk i hvilke grusomheter krig og hat mot enkeltgrupper medfører, med sine besøk og reiser til bl.a. konsentrasjonsleirer. De har stått på kanten av stupet gjennom denne pandemien fordi de falt utenfor alle støtteordninger. Heller ikke den forrige regjeringen klarte å gi dem en håndsrekning, slik at de kunne komme seg igjennom den krisen de står i. Jeg mener det ville vært tragisk om de nå hadde gått over ende – i en tid der vi har krig i våre nærområder, konspirasjonsteoriene dessverre lever, demokratier rundt oss utfordres, av og til også her i Norge, og vi har hatt alvorlige hendelser også i vår egen nære historie knyttet til denne problematikken. Derfor ligger det nå 2 mill. kr til hver av disse aktørene: Hvite Busser og Aktive Fredsreiser.
De heiste flagget hos Aktive Fredsreiser da den beskjeden kom. Overskriften i Aust-Agder Blad var «Aktive Fredsreiser er reddet», og grunnleggeren sa:
«Vi sto på kanten av stupet – og så kom dette som er kjempeoverraskelse (...). Det betyr utrolig mye.»
Det viser at selv med små midler kan en gjøre store forskjeller, både lokalt og nasjonalt, og at man også i trange tider kan prioritere viktige tiltak.
Freddy André Øvstegård (SV) []: SV har gjort regjeringens forslag til revidert budsjett grønnere, mer rettferdig og mer solidarisk med verden. Utgangspunktet var utfordrende, men SV har flyttet historisk mye penger i dette budsjettet.
Vi står i vanskelige tider. Etter to år med pandemi og strenge smittevernsrestriksjoner i mange områder merkes fortsatt konsekvensene i både skoler og barnehager når bemanningen har vært kritisk lav og barn har mistet tilgang på de viktige tilbudene de vanligvis skulle fått gjennom skole og barnehage. Helsesykepleierne har advart om en mulig bølge av ufrivillig skolefravær, og Barneombudet har, sammen med Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet, bedt om at laget rundt eleven må bemannes opp. Det må bli flere helsesykepleiere, miljøarbeidere, lærere og flere fra andre yrkesgrupper for å følge opp elevene tettere.
SV har delt denne bekymringen og tatt til orde for det samme gjentatte ganger. Nå har vi kommet et stykke videre på vei, med 30 mill. kr øremerket til økt bemanning i skoler og barnehager i områder med levekårsutfordringer. Det kan bety f.eks. 100 flere assistentstillinger. Det vil hjelpe, men det må bare være starten.
Tiden framover vil også kreve mye av oss. Samfunnet skal igjennom store omstillinger, særlig knyttet til det grønne skiftet. Skal vi lykkes med f.eks. å kutte utslipp, bygge arbeidsplasser og ta vare på natur, trenger vi kunnskap – vi trenger banebrytende forskning og innovasjon. Derfor har SV vært bekymret over situasjonen i Forskningsrådet, som på grunn av tidligere feil hadde kunnet endt i en situasjon med en bråbrems for forskningen hvor allerede igangsatte forskningsprosjekter måtte blitt avsluttet. Heldigvis har vi lyktes gjennom denne avtalen med å gi Forskningsrådet tid og handlingsrom for å kunne løse situasjonen uten å måtte ta forskningen ned nå.
Heldigvis har vi også lyktes med å få på plass mer ressurser, nye 50 mill. kr inn til Forskningsrådet og til arbeidet med å hente mer EU-finansiering til norsk forskning. Dette står i motsetning til representanten fra Venstre, hvis parti deltok i en regjering som i sin helhet kuttet 1,7 mrd. kr i det samme Forskningsrådet i engangskutt, som er mye av årsaken til at Forskningsrådet står i den krevende situasjonen som de er i nå. Én ting er å legge penger inn i alternative budsjett, noe annet er å få gjennomslag for det i denne sal.
Frode Jacobsen (A) []: Arbeid til alle er jobb nummer én – dette har alltid vært og vil alltid være en hovedparole for oss i Arbeiderpartiet. Det at flest mulig har en jobb å gå til og en lønn å leve av, har enorm betydning for den enkelte og for oss som samfunn. Det er en viktig forutsetning for vanlige folk for å leve et fritt og selvstendig liv.
For to år siden sto vi midt i en krevende situasjon. Koronapandemien skapte stor usikkerhet, rekordhøy ledighet og mange permitterte. Stortinget vedtok gode og omfattende tiltak og støtteordninger. I dag kan vi slå fast at Norge kom seg godt gjennom pandemien. Det er nok å ta en tur til vår hovedflyplass for å se at det fungerer vesentlig bedre der enn andre steder i Europa. Fordi folkene på Gardermoen hadde trygghet under pandemien, har de også en jobb å gå til etter pandemien. Sånn var det ikke i alle land rundt oss, for å si det mildt.
Nå er det andre tider, og situasjonen har endret seg. Arbeidsledigheten er den laveste på 15 år. 85 000 flere kommer ut i jobb i år. Etterspørselen etter arbeidskraft er veldig høy. Det er mange ledige jobber, og mange bransjer sliter med å få tak i folk. En stor utfordring i arbeidsmarkedet nå er at de som er ledige og gjerne vil bidra i de ledige jobbene, ikke er kvalifisert. Ressursene må finne hverandre. Det vil være bra for de som vil jobbe, de bedriftene som trenger folk, og dermed bra også for oss som samfunn.
Selv om utsiktene for norsk økonomi fortsatt er gode, er situasjonen krevende. Å styre i gode tider stiller også krav til storting og regjering. De fleste land rundt oss opplever større prisøkninger og høyere og raskere renteøkninger enn vi ser hos oss. Men det er ikke en naturgitt sannhet at Norge skal komme seg godt ut av den uroen vi nå ser i den globale økonomien – en uro som har blitt kraftig forsterket av det forferdelige russiske angrepet på Ukraina. Usikkerheten er stor for hvordan krigen påvirker økonomien, og vi vet ikke hvor lenge krigen varer.
Siden vi vedtok statsbudsjettet i desember i fjor, har vi hatt ulike runder med nye bevilgninger – fra den siste koronarunden til strømstøtteordninger som hjelper husholdningene, til håndtering av krigen og flyktningkrisen. Totalt 60 mrd. kr har Stortinget økt budsjettene med. I dag strammer vi inn med 30 mrd. kr. Det er helt nødvendig, for vi må handle nå for å unngå at prisene stiger ytterligere, og for å unngå at renten vår øker mer enn forutsatt. Mister vi kontrollen, betyr det at vanlige folk får dårligere råd, og at næringslivet blir mindre konkurransedyktig. Det betyr at bedrifter vil legges ned, og at folk mister arbeid og inntekt. Å holde orden i økonomien og å ha en trygg økonomisk styring er helt avgjørende for å sikre arbeid til alle.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Ein ting som i alle fall er sikkert, er at det ikkje ser ut til å vere eit kjærleiksforhold mellom Sosialistisk Venstreparti og motorvegane i landet, snarare tvert imot. Sosialistisk Venstreparti vil ha vekk motorvegar og firefelts motorvegar og skalere ned desse vegane. Det er ein trafikkfarleg politikk.
Kva er dei tryggaste vegane i Noreg? På 1980–1990-talet var E6 gjennom Østfold ein av dei verste ulykkesvegane i Noreg. På tre veker var det 18 dødsfall. Vegen vart kalla dødsvegen. Så vart det bygd ein firefelts motorveg, der ein hadde område med 110 km/t. Kva skjedde då? Det som skjedde, var at det vart ein av dei tryggaste vegane, med 39 pst. reduksjon i ulykker. Det har altså hatt ein svært god effekt på å hindre trafikkulykker. Det ser vi også på andre vegar i landet. Førre regjering bygde 280 km med firefelts motorveg, og det har ført til trygge vegar. Det er ikkje der ulykkene og dødsulukkene skjer. Det er på dårlege vegar, trafikkfarlege vegar, det skjer, ikkje på motorvegane.
Så er det sånn at vi er i ein situasjon der transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen er i kneståande. Det er kanskje hundretusenvis av arbeidsplassar, direkte i transport- og bygg- og anleggsbransjen og andre næringar rundt, som vert ramma av skyhøge drivstoffprisar og vekst i byggjevarekostnader. I tillegg skal då regjeringa, med støtte frå det partiet som ikkje ønskjer desse motorvegane noko særleg vel, kutte ned på samferdselsutbyggingane og stoppe motorvegbygginga. Kva skjer då? Jo, då vert 35–40 tonns gravemaskinar ståande ubrukte rundt omkring. Ein kan ikkje bruke dei til å byggje hustomter eller hyttetomter. Kven skal bruke alle dei store maskinane som står rundt i landet? Folk vil miste jobbane sine, og selskap vil gå konkurs, i ein situasjon der det ikkje er nødvendig.
Ein seier at det vert inflasjon om vi byggjer meir veg. Men det vert iallfall inflasjon om ein har så høge drivstoffprisar og ikkje kompenserer for det, for då må både transportnæringa og andre næringar auke kostnadene sine, som igjen fører til auka prisar. Det er ein omvendt trafikktryggingspolitikk. Å kutte motorvegar er trafikkfarleg, og det er heilt ufatteleg at ein gjer det, for det vil føre til ein negativ spiral med tanke på trafikkulykker i framtida.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Man diskuterer i dag revidert statsbudsjett. Man har hatt et budsjett for 2022 som kommer i en ekstraordinær situasjon. Det har vært pandemi, det har vært kraftkrise i Europa og kraftpriskrise i Norge, og deretter har det vært krig. Men det vi dessverre ser, er at det er lite eller ingen hjelp til folk i en krise. Vi ser i stedet en konfiskering av verdier. Vi ser en enorm, skjult beskatning, med strømpriser som er rekordhøye, hvor staten og det offentlige eier 95 pst. av kraftproduksjonen. Vi ser en drivstoffpris som blir høyere og høyere, hvor staten tar ca. halvparten av inntektene direkte inn i statskassen via avgifter. Dette kommer i tillegg til åpenbare skatte- og avgiftsøkninger i år, som har kommet i en periode med pandemi, hvor næringslivet har slitt, og mange har hatt dårlig råd.
På Sørlandet, som jeg representerer, har vi en kystkultur med fiskeri. De har store utfordringer nå. Der har man drivstoffkostnader som alene er høyere per uke de er ute, enn det de får inn i inntekter. I tillegg kommer alle andre kostnader, med vedlikehold og lønn til mannskap. Det er en kultur som står i fare for å raderes ut. Det betyr også noe for vår matvareberedskap.
Dette gjelder ikke bare kystfisket, det er mange andre livsverk, hjørnesteinsbedrifter og transportbedrifter, som sysselsetter et par titalls stykker, som nå står i fare for å raderes ut, mye på grunn av at man har en stat som ikke er villig til å imøtekomme prisøkningene med en hyppigere prisregulering, slik at ikke næringslivet driver for staten på egen regning.
Man bruker penger på fylkeskommuner, til reversering av fylker og kommuner. Klimabudsjettet økes, og bistanden økes uten at man har kontroll på hvor pengene går. Det er gratis studieplasser for utenlandske studenter, enorme summer på kultur, og man følger blindt etter EU i energipolitikken og tilnærmingen der.
Man kan gjøre noe med strømprisene. Man kan ta grep som gjør at man i større grad frakobler det at gass skal diktere de norske strømprisene. I dag er jo momsen alene høyere enn det strømprisene historisk har vært. Momsen er i dag rundt 50 øre per kWh. De siste ti årene har strømprisene vært 30 øre per kWh. Dette er ødeleggende for folk flest og for næringslivet.
Budsjettet vi får presentert i dag, overlater folk flest, vanlige folk og næringsliv, til å klare seg selv i krisen, mens statens inntekter eser ut, og det er ofte hentet fra befolkningens lommer. Dette er ikke en ansvarlig eller sosial politikk. Dette er ansvarsfraskrivelse og handlingslammelse som folket til syvende og sist må betale for.
Siv Mossleth (Sp) []: Det å minske sosiale og geografiske forskjeller er viktig for Senterpartiet, og i dette budsjettet er det mange gode prioriteringer. Det blir billigere barnehager, og det blir en storrengjøring i det norske arbeidslivet. Dette er viktig, men situasjonen er den at vi har høye energipriser, og vi har en vanskelig situasjon i Norge og i verden.
Jeg er leder av Stortingets OSSE-delegasjon. Vi har i tida som har vært siden krigen brøt ut i Ukraina den 24. februar, hatt en rekke møter med OSSE PA-lederen i Ukraina, som heter Poturajev. Meldingen derfra er veldig klar: De vil slåss for Ukraina, de vil slåss for friheten i Europa, og de er veldig takknemlig for den hjelpen de får, samtidig som de fortsatt ønsker hjelp og støtte. Poturajev er veldig tydelig på én ting, at han vet at dette koster for de landene som er med og bidrar. Situasjonen er svært alvorlig i og med at vi har krig i Europa, og ukrainerne slåss ikke bare for sitt eget land – de slåss for demokratiet i Europa.
Jeg har spesielt lyst til å si litt om gratisfergene som kommer nå. Nordland er det fylket som får flest gratisferger, og det betyr veldig mye for å senke kostnadene for folk og næringsliv, altså for dem som bor ytterst, de som har under 100 000 passasjerer per 2019. For eksempel har Røst bygd nytt oppvekstsenter. For at man skal skjønne hva det betyr, har jeg lyst til å fortelle at det koster 7 mill. kr mer å bygge et oppvekstsenter på Røst, fordi de er avhengig av ferge. Både Røst og Værøy ligger i norgestoppen når det gjelder verdiskaping og eksportverdi. Det som skjer nå, er utrolig viktig for disse samfunnene. Hvis jeg skulle tatt ferge fra Bodø til Værøy i dag, ville det ha kostet meg – selv etter 30 pst. prisreduksjon – 700 kr, og det ville tatt 5,5 time. Fra 1. juli blir det gratis. Det er et veldig godt bevis på at denne regjeringa ønsker små geografiske forskjeller og vil ta hele landet i bruk.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det var sagt tidligere i dag fra denne talerstolen at rød-grønt flertall i Stortinget må få konsekvenser for den politikken som føres. Ja, i aller høyeste grad får det konsekvenser. Vi har aldri sett en mer eldrefiendtlig regjering i Norge – aldri før. Man ønsker overhodet ikke å bidra til at pensjonistene og de som sitter nederst ved bordet, de uføre, skal få bedret sin kjøpekraft. De ønsker å fjerne Eldreombudet, som vi i mange år har kjempet for å få på plass. Det skal bort. Dette er et klassisk eksempel på at man egentlig ikke vil de eldre i Norge det beste. Det er en symbolpolitikk som føres, der man bruker pengene på ting som er mindre viktig.
SV brukte tid på å fortelle om de gjennomslagene de hadde fått for skogvern, myrvern og bistand. De har stått skulder ved skulder i lag med oss, kjempet og lagt fram forslag i denne sal – den støtten er borte. Når man kommer til forhandlingsbordet og har muligheten til å bruke kraft i form av å gjøre noe for dem som sitter nederst ved bordet, gjør man det ikke. Det er symbolpolitikken som er viktigst. Landets pensjonister har hatt stor glede av den tiden vi satt i regjering, og da vi satt på utsiden og forhandlet med regjeringen, hvor vi både fjernet underreguleringer og økte minstepensjonene med 21 000 kr. Det er en saga blott.
I går fikk vi pensjonsutvalgets rapport, som helt klart viser at Fremskrittspartiet hadde rett hele tiden da vi valgte å stå utenfor forliket, og vår argumentasjon for å gjøre det står til troende. Fasiten ligger der i dag. Det er de som har minst, som har fått minst, og som kommer til å få minst hvis vi ikke gjør noe. Dette kan ikke være signaler som har vært umulig å kjenne til, så man kunne ha prøvd å gjøre noe allerede nå. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag også lagt inn en økning til minstepensjonister og uføre, for vi mener at de må løftes. Men slik som stemningen er i denne salen, ser det ikke ut som om vi skal få støtte for det.
Helt avslutningsvis ønsker jeg å følge opp det som representanten Siv Mossleth var inne på, med gratis ferger. Kanskje hun kan være i stand til å gi en logisk forklaring, noe andre ikke har vært: Hva er det som gjør at kjøpekraften er større der det reiser over 100 000 mennesker kontra der det reiser 99 999?
Hege Bae Nyholt (R) []: Nylig var fagbevegelsen samlet på LO-kongressen, og kongressen vedtok:
«LO vil at det utvikles fagskoletilbud på flere områder og i alle deler av landet, og at det samlede tilbudet styrkes kraftig. Det må lages en opptrappingsplan for flere studenter til fagskolene.»
Regjeringen har altså fått en klar marsjordre fra LO-kongressen. Nå må de levere på flere fagskoleplasser.
Lik rett til utdanning bidrar til mer demokratiske samfunn og utjevner forskjellene mellom folk. Alle skal ha retten og muligheten til utdanning gjennom gratis utdanningstilbud, og det skal finnes tiltak for å sikre mangfold i rekrutteringen.
En viktig del av dette arbeidet er å sikre at høyere yrkesfaglig utdanning, fagskolene, blir sikret både tilstrekkelig med midler og ikke minst flere studieplasser. Fagskolen har en viktig rolle som selvstendig utdanningsvei og som etter- og videreutdanningstilbud og bidrar til å øke anerkjennelsen av yrkesfagene. Både LO og NHO har vært tydelige på at det må komme flere studieplasser. At det haster, er det ingen tvil om. Norge kommer til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere fram mot 2035 hvis det ikke blir tatt kraftige grep. Dette viser NHOs kompetansebarometer. Det er særlig folk med fagbrev og med kompetanse fra fagskolene samfunnet trenger.
Når man ikke har gode nok utdanninger og mange nok fagarbeidere, åpner man dørene på vidt gap for et useriøst arbeidsliv og massiv innleie fra bemanningsbyråer. Skal vi møte behovet for arbeidskraft som samfunnet vil ha i årene som kommer, er det nødvendig med kraftfulle opptrappingsplaner. Regjeringen har lovet å satse på fagskolene, men hittil har vi sett lite konkret handling av disse lovnadene. I Hurdalsplattformen lover regjeringen at de skal styrke høyere yrkesfaglig utdanning og gjennomføre en opptrappingsplan med 1 000 nye fagskoleplasser årlig i fem år. Da Støre-regjeringen la fram sitt alternative statsbudsjett, var det ingen spor av disse plassene og heller ikke da regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett kom. Ambisjoner har det ikke skortet på – nå er det politisk handlekraft fagskolene og arbeidslivet trenger.
Derfor fremmer Rødt forslag om at regjeringen må komme tilbake med en plan for en kraftig økning i antall studieplasser ved fagskolene fra 2023. Dette er i tråd med regjeringens egne lovnader i Hurdalsplattformen, og en tydelig bestilling fra en samlet fagbevegelse. Nå forventer vi at den Arbeiderparti-ledede regjeringen leverer.
Cecilie Myrseth (A) []: Etter åtte år har også helseforskjellene økt. Privatiseringen har økt. Selv om det har blitt snakket om fritt behandlingsvalg her tidligere, innførte man en ordning med fri etableringsrett som tapper de offentlige sykehusene for penger. Det er dårlig pengebruk, og det er dårlig pasientbehandling.
Vi har også fått flere andre store utfordringer i fanget: en fastlegeordning som kollapser, og en handlingsplan som ikke holder mål. Det nytter ikke bare å putte inn penger på en ordning som åpenbart ikke fungerer, man må se på strukturene.
Etter pandemien og ikke minst før har man fått tydelig tilbakemelding, særlig fra Riksrevisjonen, om den psykiske helsehjelpen. Den har ikke vært god nok. Det har vært store forskjeller rundt i landet på hva slags hjelp man får.
En av hovedprioriteringene til regjeringen er å sikre god helsehjelp til barn og unge. Det gjelder også god psykisk helsehjelp. Vi ser en økning, særlig innenfor spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser. Det er veldig alvorlig. Spiseforstyrrelser er en alvorlig, kompleks diagnose. Det er også krevende å behandle det. Derfor er det så viktig at vi har økt bevilgningene til sykehusene. Vi vrir pengebruken til mer grunnfinansiering, som igjen støtter opp om arbeidet med psykisk helse. Vi øker støtten til kommunene, så man kan gi god helsehjelp til alle, nær der de bor.
Etter å ha hørt hvordan Høyres representanter i helsekomiteen den siste uken bruker svært sterke ord om regjeringen i omtalen av manglende ekstrabevilgninger og sine egne bevilgninger til psykisk helse, har det vært sjokkerende å lese innstillingen til den saken vi nå behandler. Det var også ganske spesielt å høre representanten Sandra Bruflot stå her og snakke om at man trenger mer penger til psykisk helsehjelp, når det som er et faktum, er at det ikke er en eneste krone ekstra i deres eget budsjett. Så når man snakker om 25 mill. kr ekstra til sykehusene, finnes ikke de pengene i Høyres budsjett. Det som derimot står der, er at det er penger som regjeringen må finne. Ja, regjeringen er på ballen. Man har gitt sykehusene klare oppdrag: Psykisk helse skal prioriteres, og man må prioritere arbeidet med spiseforstyrrelser. Den beskjeden er allerede gitt. Så kritiserer man arbeidet med lavterskel psykisk helsehjelp og viser til at man foreslo 10 mill. kr i januar. Man foreslår ingenting nå. Men det som er et faktum, er at regjeringen har bevilget 350 mill. kr til lavterskel psykisk helsehjelp.
Poenget er at det er alvorlige ting vi prater om. Dette er mennesker som trenger hjelp nå. Da kan man ikke stå på denne talerstolen eller i mediene og bløffe på den måten som Høyre gjør. Det er alvorlig. Man burde tenke seg om, og man burde kanskje si noe annet.
Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Senterpartiet har over lang tid hatt et klart mål om å kutte i den voldsomme pengebruken på regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Pengene kan brukes på en langt klokere måte for hele Norge, og arealene i Oslo kan brukes annerledes for å gi flere et bedre byliv. Hva har skjedd etter at vi kom i regjering? Jo, bare i løpet av et drøyt halvår har Senterpartiet og Arbeiderpartiet besluttet å redusere de planlagte kostnadene med om lag 5 mrd. kr. Grunnen til at vi sparer penger, er både at vi ønsker mer nøysomhet i hva regjeringskvartalet må inneholde, og at vi kutter ned på Høyres planlagte byråkrativekst. 5 mrd. kr er et enormt beløp. For å sette det i perspektiv er det om lag halvparten av det som kreves fra staten for å sikre høyhastighets bredbånd til alle personer og alle bedrifter i Norge. Det er omtrent det som trengs for å sikre at alle ferjesamband med mindre enn 100 000 passasjerer i året blir gratis de neste 30 årene.
Og dette siste er vi i gang med. I Hurdalsplattformen sa vi nettopp at det skulle bli gratis å ta de ferjesambandene med mindre enn 100 000 passasjerer årlig. Fra og med 1. juli kan du vite én ting, enten du tar ferje fra Haugesund til Utsira, fra Fedje til Sævrøy, fra Garten til Storfosna i Ørland kommune, fra Svolvær via Skrova til Skutvik, fra Øksfjord til Hasvik: Fra og med 1. juli er det gratis.
Denne regjeringen vil utjevne både geografiske og sosiale forskjeller, og ett konkret og viktig grep vi tar i RNB, er å innføre moms for elbiler over 500 000 kr. Slik det har vært til nå, har de dyreste bilene mottatt desidert mest støtte. For eksempel er støtten på 400 000 kr for en sportsbil til 1,6 mill. kr, mens den bare har vært på 100 000 kr for en familiebil som koster 400 000 kr. Det har ikke vært et rettferdig system. Gjennom endringen får vi slutt på at det er de aller rikeste, med de største bilene, som får desidert mest støtte.
Til slutt vil jeg si at som representant fra Hedmark synes jeg det er oppsiktsvekkende å se at Høyre foreslår å kutte 100 mill. kr i støtten til mobiliserende næringsutvikling. Dette er ikke god miljøpolitikk, og det ville bl.a. ført til at et framtidsrettet prosjekt som det Forestia har på Braskereidfoss, måtte blitt skrinlagt. Det ville stanset det som ser ut til å bli en vekst i arbeidsplasser og optimisme både i Østerdalen og i Kongsvinger-regionen.
Grete Wold (SV) []: Det er bra at forhandlingene mellom SV og regjeringspartiene har gitt oss en enighet i dette budsjettet. Selv om det alltid er slik i forhandlinger at man skulle ønske at man hadde fått enda litt mer, er vi fornøyd med mye av det vi har fått til for å flytte landet i en mer rettferdig retning. Fra kommunalfeltet er jeg spesielt fornøyd med at vi har lykkes med å forlenge den midlertidige ordningen med økt bostøtte, både fordi den gir trygghet for dem som har aller minst, i hvert fall i tre måneder til, og fordi det vil inkludere flere, som ellers ikke har hatt det ille nok til å kunne få bostøtte. Vi snakker om dem som lever på et minste minimum over mange år – ja, mange faktisk resten av livet.
Så håper jeg at dette vil være ett signal om at man faktisk ønsker å bedre denne ordningen på sikt, og kanskje også mer permanent. Det er behov for en betydelig satsing på bostøtten, noe som vil gi trygghet til dem som sliter aller mest. Her kan vi også nevne prisjusteringen på økonomisk sosialhjelp som et ikke så veldig stort, men allikevel viktig skritt i riktig retning.
Så er det godt at man kunne melde til landets kommuner – med KS i spissen – at vi har sikret at kommunene skal kompenseres for merutgifter de har hatt under håndteringen av pandemien. Det er avgjørende for tilliten til kommunene. Det er de som er våre viktigste, som står i fronten når krisene rammer, og det de faktisk nå trenger, er trygghet for at de kan kompenseres.
Man kan ikke risikere at kostnadene for å møte kriser går ut over de tjenestene som innbyggerne trenger rundt i kommunene våre. Nå vil forhåpentligvis kommunaldirektører og økonomisjefer kunne puste litt lettere og samtidig oppleve den tryggheten i framtiden at man kan tilgodeses når det kommer nye kriser – dessverre, de kommer nok til å komme.
Så vil jeg nevne en sak som vi i SV har jobbet for i mange år, og som vi er veldig godt fornøyd med å ha fått gjennomslag for, nemlig å legge helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat, Trandum, under den offentlige helsetjenesten. Det har vært rettet sterk kritikk mot dagens tjeneste, og ivaretakelsen av mennesker i en sårbar og ofte nesten umenneskelig situasjon har vært sterkt uverdig. Vurderinger av hvem som helsemessig er i stand til å sendes ut med makt, altså det som vi kaller «fit to flight», har vært gjenstand for flere sjokkerende medieoppslag de siste årene. Så at dette nå legges under det offentliges tjeneste – og med det også en kvalitetssikring av helse- og legetjenestene – er vi og mange med oss veldig lettet over å få på plass.
Samlet sett er totalen det vi har vektlagt i denne avtalen, og vi trekker landet i en retning vi ønsker, en mer rettferdig retning. Så jeg er derfor godt fornøyd med resultatet i dette, spesielt fra det kommunale ståsted.
Marian Hussein (SV) []: Det vakreste med Norge er ikke fjorder og fjell. Det vakreste med Norge er sterke fellesskap og små forskjeller. Dessverre har forskjellene økt de siste årene, og fellesskapet og velferdsstaten har vært sterkt truet under Erna Solbergs blå-blå regjering. Forskjellene fortsatte å øke i høyt tempo, og svaret på økte forskjeller var velferdskutt for de mange og skattekutt til de fleste på toppen, mer sentralisering og mer privatisering av velferd. Vårt felles helsevesen ble utsatt for budsjettkutt som ABE-reformen og privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, som har tatt penger fra vårt felles helsevesen og gitt til private aktører. Jeg er glad for at den tiden er forbi.
Så er jeg glad for at flertallet i denne salen i dag har satt av penger til å øke sosialhjelpen, til dem som trenger fellesskapet mest. Jeg kjenner dessverre altfor mange familier som over tid har levd av og vært avhengig av sosialhjelp. Noen av disse møtte jeg på Nav-kontoret der jeg jobbet før jeg ble valgt til å sitte i denne salen. Jeg skulle ønske at vi kunne ha gjort mer for å bekjempe ulikhetene, vi burde ha økt beskatningen av dem som tjener mest, enda mer for å redusere forskjellene – og gjerne stanse dem.
De siste årene har hele verden fått merke konsekvensene av koronapandemien, og også i Norge har noen blitt hardere rammet enn andre. I festtaler forteller gjerne regjeringsmedlemmer at barn og unge har betalt en altfor høy pris, men samtidig klarer man også å ta penger fra de ungene som har vært hardest rammet av koronapandemien. Jeg er innvalgt fra Oslo. I Groruddalen har smitten vært høy, og det er i Groruddalen vi nå risikerer å miste fritidstilbud som er sårt tiltrengt, i områder med en høy andel barn som lever i lavinnteksfamilier. Regjeringen velger å gi pengene til barn i vest. Barn i vest trenger også fritidstilbud, men de har allerede ganske høy deltakelse. Akkurat nå risikerer Bydel Grorud å miste 2,3 mill. kr til fritidstilbud.
Jeg ser at barneministeren sitter i denne sal, og jeg ber henne: Jobb sammen med Oslo byråd for å redusere forskjellene istedenfor å øke dem, istedenfor å kutte i fritidstilbud til de barna som trenger det mest, de barna som har betalt en altfor høy pris for at samfunnet har gått i feil retning.
Mudassar Kapur (H) []: Det er med en viss undring jeg har fulgt selvskrytinnleggene fra Senterpartiets representanter når det gjelder offentlig pengebruk i dag. Jeg har bl.a. notert meg historiefortellingen rundt regjeringskvartalet. Sannheten er at Senterpartiet i denne saken først og fremst må ønskes velkommen etter. Høyre har hele tiden vært åpen for å se på muligheter for innsparing ved bygging av et nytt regjeringskvartal, herunder muligheter for nedskalering av kommende byggetrinn. Når graden av selvskryt er så høy, samtidig som presisjonen er så lav, føler jeg et behov for å repetere litt av Senterpartiets egen historikk på feltet.
Det var Senterpartiet som foreslo at departementene skulle spres rundt i byen fordi det kunne spare fellesskapet for milliarder, men sannheten er at det ville kostet opp mot 30 mrd. kr. Det var Senterpartiet som i 2019 i debatten om regjeringskvartalet mente at man ikke skulle spare seg til fant. Det var Senterpartiet som ønsket å bygge regjeringskvartalet i tre, noe som kunne økt kostnadene betydelig. Men nå har man fått ny kunnskap og mer visdom og dermed lagt disse forslagene på hylla. Og jeg sier: Velkommen etter, Senterpartiet.
Samfunnets ressurser må prioriteres til de viktigste oppgavene. Norge må fortsette omstillingen gjennom et grønt skifte, sørge for at flere fullfører skolen, bygge infrastruktur, skape flere jobber og inkludere flere. Denne regjeringen velger heller å bruke ressurser, tid og penger på reverseringer av viktige reformer. Viken-reverseringen alene vil koste fellesskapet og skattebetalerne hundrevis av millioner kroner, den vil gi svakere kompetansemiljøer og dårligere tjenester og sette utviklingen på vent. Den endelige prislappen er det ingen som kjenner. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sammen med et stortingsflertall nå sørget for at vi går i gang med et prosjekt som ingen vet hvor ender, men vi vet i hvert fall at det vil bli mange tapte år for innbyggerne.
Jeg merker meg også at retorikken fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har endret seg dramatisk – dramatisk – når det gjelder kommuneøkonomien. Representanter fra regjeringspartiene har gjennom de siste årene flere ganger hatt utspill om Solberg-regjeringen, at vi hadde år etter år med sultefôring av kommunene, men nå har pipen fått en annen lyd.
Heldigvis er det forskjell på å skrive valgkampbrosjyrer og saker som skal til Stortinget. Det er noe disiplinerende ved det. La meg derfor avslutte med å sitere fra kapittelet om kommuneøkonomi i revidert nasjonalbudsjett:
«Det har vært høy vekst i kommunesektorens inntekter over flere år …».
Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.
Erling Sande (Sp) []: Fyrst til representanten Kapur: Det er altså ikkje Senterpartiet som har hatt ansvaret i dette landet gjennom åtte år når det er blitt utvikla eit konsept for regjeringskvartalet der kostnadene har spunne heilt ut av kontroll – det er det Høgre som har hatt.
Så til innlegget. Kva politiske løysingar som blir valde, er alltid viktig i kvart einaste samfunn. Men tidene skifter, og nokre tider er meir krevjande enn andre. Og det har lege ein skugge av alvor òg over det politiske arbeidet i Noreg dei siste åra. Pandemi, energikrise og krigen i Ukraina har påverka det politiske arbeidet og gjort det meir krevjande. Men det er nettopp i krevjande tider at dei politiske prioriteringane blir viktigast.
I hovudsak møter norske politikarar dei store utfordringane i lag. Det er ein styrke. Også i den situasjonen vi er oppe i no, med høg temperatur i norsk økonomi, peiker eit breitt fleirtal i salen på behovet for å halde igjen på den offentlege pengebruken for å unngå konsekvensar for folk og næringsliv. Då handlar det om prioriteringar. For Senterpartiet er straumstøtteordninga ei viktig prioritering, og auka humanitær hjelp som følgje av krigen er ei viktig prioritering. Situasjonen gjer det òg viktigare å løfte fram forsvar og beredskap, medrekna matberedskap, som er ein viktig del av totalberedskapen vår.
Eg er glad for at det likevel har blitt plass til nokre tydelege satsingar på det som er det store prosjektet for Senterpartiet, nemleg sosial og geografisk utjamning. Eitt tiltak som bidreg til den geografiske utjamninga, er at regjeringa legg til rette for at fylka kan tilby gratis ferje på dei sambanda som har under 100 000 passasjerar årleg. Det vil bety enormt mykje for mange. Langs heile kysten er folk og næringsliv avhengige av ferjene – for å kome til og frå skulen og til og frå jobb, eller for at varene skal kome til og frå bedriftene deira. Kostnaden for denne ferjebruken er for mange veldig høg. No sikrar Senterpartiet og Arbeidarpartiet, i lag med SV, at desse ferjene kan bli gratis. Det vil bidra til å sikre livskraftige samfunn langs kysten vår og auke den store verdiskapinga som skjer i dei mange lokalsamfunna.
Mange har snakka om gratis ferje i mange år, men vi gjennomfører det. Partiet Høgre har kritisert denne satsinga. Ein seier at det er urettferdig, bl.a. fordi det er ei rekkje hurtigbåtsamband som ikkje kjem inn under denne gratis ferje-satsinga. Den logiske konsekvensen av det ville jo vere å auke satsinga, slik at fleire kjem inn under ho. Det gjer ikkje Høgre – dei kuttar i satsinga. På same måten som dei gjekk imot reduserte ferjeprisar ved fjorårets budsjettbehandling, kuttar dei no i den ordninga som skal sikre gratis ferjer. Det trur eg mange langs kysten vår legg merke til.
Mona Nilsen (A) []: I dag vil Stortinget gi samtykke til at Kommunal- og distriktsdepartementet kan åpne opp for å tilby Narvik kommune å kjøpe statens arealer på den nå nedlagte Narvik lufthavn og tilstøtende friområder til markedspris.
Det jobbes med mange spennende grønne industriprosjekter i nord, som samlet har potensial til å snu åtte år med befolkningsnedgang til ny vekst. For å sikre at så mange som mulig av dem blir realisert, trenger vi en aktiv næringspolitikk. Det er det regjeringen har levert i denne saken. Jeg er veldig glad for at det nå ligger til rette for den største industrietableringen på land i Norge i historien. Det er snakk om investeringer for flere titalls milliarder. Det er snakk om flere tusen nye arbeidsplasser og en betydelig befolkningsøkning. Det vil bidra til å gi Narvik og Norge en viktig posisjon i det grønne skiftet. Perspektivene og potensialet dette åpner for, er ikke bare stort for Narvik, men også for hele Nord-Norge og Norge. Nå tar vi det grønne skiftet fra ord til handling.
Eierskapet til og bruken av arealet i Framneslia er av stor samfunnsmessig betydning for kommunen og for Norge. At kommunen nå gis mulighet til å kjøpe arealene, sikrer norsk eierskap til viktig infrastruktur. Det sikrer fortsatt nasjonal kontroll over viktige næringsarealer. Som nasjon vil vi være tjent med at lokalsamfunnet gis en reell mulighet til samfunns- og næringsutvikling som skaper nye arbeidsplasser og befolkningsvekst. Gjennom et salg til Narvik kommune gis lokalsamfunnet muligheten til å sitte i førersetet og til å legge premissene for videre utvikling av områdene.
Det hører med til historien at staten gjennom hele 1900-tallet eide over 63 pst. av arealene på Narvik-halvøya. Eiendommene ble kjøpt da bysamfunnet Narvik ble etablert ved forrige århundreskifte, og det ble gjort nettopp for å unngå eiendomsspekulasjoner. At staten eier så store arealer i en kommune, er uvanlig. For kommunen, for innbyggerne og for næringslivet i Nord-Norge vil mulighetene for en slik etablering innebære et skifte som vi ikke har opplevd tidligere, og som vil bidra til å snu en utvikling som har vært negativ gjennom 60 år. Dette er en historisk mulighet for Narvik, landsdelen og landet.
Frank Edvard Sve (FrP) []: «Nær folk», stod det på t-skjorta til Senterpartiet i valkampen. Senterpartiet meinte at det var nær folk ein kunne få utretta mest i dette landet. Det står i grell kontrast til det vi ser frå regjeringa i dag. Dei skal altså flytte Eksportstrategirådet frå Ålesund til Oslo. Er det nær folk i departementa, eller er det nær folk der det bur mest folk? Kva betyr «nær folk»? Sjølv om eksportbedriftene ligg langs kysten, særleg i Møre og Romsdal, flyttar ein det altså vekk frå folk og til Oslo. I mitt hovud er ikkje det nær folk, det er faktisk vekk frå der verdiskapinga skjer, og det vert lenger vekk frå folk.
Representanten Erling Sande var oppe her og skrytte av at det var så svært med gratis ferje. Ja, gratis ferje til øysamfunna er greitt, men han gløymde å seie at ein ikkje har løfta ein finger for næringslivet og innbyggjarane når det gjeld drivstoffprisane. Drivstoffprisane har omtrent dobla seg, og transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen er i kneståande – dei betalar mykje meir for det. Kostnadene der er enorme samanlikna med dei få ferjestrekningane ein gjer gratis. Det er flott at ein gjer desse ferjestrekningane gratis. Framstegspartiet vil ha gratis ferje i heile landet, noko som vil koste 3 mrd. kr. Det er greitt nok. Men det vert tydelegvis inflasjon viss ein kuttar i drivstoffavgiftene. Ein tek vekk avgifter, det vert mindre inntekter til staten – det vert oppfatta av regjeringa som pengebruk.
Den skyhøge drivstoffprisen fører til at transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen må leggje på prisane sine formidabelt for å ta inn igjen dei kostnadene. Kva skjer då? Då stig prisane, og då blir det inflasjon. Det er nesten ikkje råd å fatte at ein kan la vere å gjere noko for næringslivet og innbyggjarane når det gjeld drivstoff – at ein kan sitje og toe hendene sine og samtidig snakke om å vere «nær folk». Kven er avhengig av drivstoff? Det er ikkje dei som går med tøflar i Oslo, det er dei som bur i distrikta, og som må reise milevis kvar dag til jobb. Det er dei som er avhengige av drivstoff – ikkje minst også transportbransjen, f.eks. i eksportbeltet langs heile kysten, som står for ein stor del av verdiskapinga i landet.
«Nær folk» – ja, det er der vi skaper verdiane. Kven sin tur er det no til å betale skyhøge drivstoffprisar? Det er vanlege folk sin tur.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Nasjonalbudsjettet er det viktigaste verktøyet til Stortinget for å nå politiske mål. Vi må forvalte nasjonale ressursar i eit langsiktig perspektiv og ikkje la kortsiktig gevinst gå ut over retten nye generasjonar har til eit godt liv. Berre i mi levetid har vi henta ut fossile, ikkje-fornybare ressursar i eit forrykande tempo og utvikla eit samfunn og ein økonomisk modell som ikkje tek omsyn til grenser for verken klima eller natur. Dess lenger vi ventar med omstilling til ein meir sirkulær og mindre oljeavhengig økonomi, dess verre blir omstillinga når ho kjem – for ho kjem.
Hadde vi gjort meir for å få fram dei reelle, langsiktige kostnadene ved å reparere skadane av forureining, klimaendring og naturtap, hadde mykje av det vi held på med, f.eks. dumping av gruveavfall i sjø, nedbygging av myr og dyrka mark og oljeboring i særleg verdifulle og sårbare område, blitt stansa. Kortsiktig gevinst trumfar altfor ofte langsiktig forvaltning. Difor har det vore viktig for SV å få til meir på klima og natur i forhandlingane.
Noreg har tent gode pengar på høge energiprisar dette året, men for privatpersonar og verksemder, som har fått sterkt auka kostnader, er dei høge energiprisane svært krevjande. Difor er det nødvendig å ta differensierte grep i økonomien, slik at vi ikkje risikerer at viktige framtidsnæringar som maritim industri, næringsmiddelindustri, fiskeri og matproduksjon går over ende. Difor var SV imot oljeskattepakka og meinte ho var ein tabbe som skada økonomien i ein situasjon med ein stram arbeidsmarknad, der både offentleg sektor og fornybare næringar mangla arbeidskraft.
Men vi skal ikkje spare oss til fant. Det løner seg for Noreg å satse på nøktern, god infrastruktur, nett, gode kvardagsvegar og finansieringsordningar som gjev investeringar for å få ned utslepp over heile landet, samtidig som ein skaper arbeidsplassar.
Eitt av områda der Noreg kan bidra, er ved å byggje nullutsleppsfartøy for framtida. Dessverre er det ikkje kome på plass gode nok verktøy for å få det til, og kontrakt etter kontrakt har gått til utanlandske verft, finansiert med norske eksportgarantimidlar. Dette skjer fordi offentlege anbod til sjuande og sist har prioritert pris høgare enn kvalitet, miljø og krav til arbeidsforhold. Her må regjeringa gjere ein god jobb med anbodsprosessane framover og gje finansgarantiar til verfta, slik at dei får konkurransevilkår som er på linje med dei som verft i andre land har.
Det var eit krav frå SV å få meir til fordeling, klima og natur i budsjettavtalen. I to rundar har vi jobba hardt for det, og vi treng å sjå meir varetaking av klima og natur i dei komande budsjetta.
Terje Halleland (FrP) []: Nok en gang opplever vi at regjeringen inngår en budsjettavtale med SV som rammer petroleumsnæringen. Budsjettavtalen tidligere mellom regjeringen og SV medførte en utsettelse av 26. konsesjonsrunde, en avgjørelse som skapte usikkerhet i bransjen, og som det ble advart mot kunne føre til brattere nedgang av aktivitet på sokkelen enn hva som var nødvendig. En mer omfattende TFO-runde skulle kompensere for dette, var svaret fra regjeringen, og den kompensasjonen varte helt til i dag og behandlingen av revidert, hvor vi nå skal fjerne flere blokker fra TFO-runden.
Hvem er det som behandler sin viktigste næring på en sånn måte? Det er over 200 000 sysselsatte i petroleumsnæringen. Norge livnærer seg av aktiviteten på norsk sokkel. Den bidrar til å opprettholde velferdsnasjonen, sikre lønn til lærere og sykepleiere og sikre at vi kan finansiere eldreomsorg og sykehus. Det er mer enn rart at vi har en regjering som må støtte seg på et parti som ikke bare ønsker å skape usikkerhet og mindre aktivitet innen petroleum, men som ønsker å avvikle hele aktiviteten – de ønsker å avvikle hele næringen.
Hvem er det som tror på at det stopper med dette? Er det noen som tror at SV kommer til å akseptere noe annet enn en ny oljeseier ved neste korsvei? Da er det bare å spørre seg: Hva er det som ryker denne gangen? Er det iskanten? Er det prosjektet Wisting? Bare framtiden vil vise det, men la oss håpe at næringen ikke gir opp før regjeringen gir dem opp.
Regjeringen snakker om en omstilling. Da er mitt spørsmål: Er næringen i en omstilling, eller er den i en avvikling? Det kan virke som om regjeringen har startet begynnelsen på slutten.
Europa er i krig. Det har ført Europa inn i en energikrise. Norge er en viktig del av Europas framtidige energiløsninger. Ser ikke regjeringen behovet for en aktiv petroleumspolitikk framfor at vi skal bli erstattet av bandittstater som Venezuela, Saudi-Arabia eller Russland? Er dette klimapolitikk? Er det virkelig noen som tror på at en redusert kapasitet på norsk sokkel fører til reduserte klimagassutslipp? Eller er det omstilling? Er det å skape usikkerhet om rammebetingelsene, som skattebetingelser og omkamper på tilgjengelig areal, omstilling – å vite at enhver forhandling mellom regjeringen og SV framover vil ramme petroleumsnæringen? Det er ingen av delene. Det er dårlig energipolitikk, og det er dårlig klimapolitikk. Det er dessverre en pris regjeringen er villig til å betale, og et knefall for miljøbevegelsen.
Mona Fagerås (SV) []: Jeg ser at ordføreren og varaordføreren i Narvik sitter på galleriet. Det skyldes at dette er en gledens dag for Nord-Norge og Narvik. I siste sving er det kommet på plass et vedtak som får flertall her i dag, ved hjelp av SV, om at Kommunaldepartementet i 2022 skal åpne for å tilby Narvik kommune å kjøpe statens arealer på den nå nedlagte Narvik lufthavn. Dette betyr mye for lokaldemokratiet. Narvik skal bestemme selv over sine egne næringsarealer og starter den lange jobben med å skape mange nye og viktige grønne arbeidsplasser.
Vi i SV jubler for at dette er på plass. Narvik-regionen står på randen av å bli et viktig nav i Norges grønne skifte, og potensialet for grønne etableringer og grønn innovasjon er enormt i denne regionen. Med dette vedtaket setter vi Narvik og Nordland i førersetet i det grønne skiftet, og det er et viktig vedtak for å omstille norsk økonomi.
Så har jeg lyst til å si tre ting om viktige seire som vi har fått gjennomslag for på transport. For det første: I revidert budsjett har vi fått et stort gjennomslag for at kollektivsatsingen i mindre byer uten byvekstavtale, Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal og Vestfold-byene, fortsatt skal bestå, til tross for regjeringens forsøk på å kutte i ordningen. Dette er en avgjørende ordning for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykkel og gange i mindre byområder og er viktig for framkommeligheten og byutvikling i disse byene. I en tid med en overhengende klimakrise må vi styrke, ikke svekke, kollektivtransport, sykkel og gange.
For det andre fikk SV gjennomslag for en halv milliard kroner til kollektivtrafikken. Nå kan vi bruke tiden vår på å utvikle en enda bedre kollektivtransport framfor å bekymre oss for rutekutt. Vi er spent på hva slags nye kollektivløsninger vi kan få med disse midlene i form av bedre og billigere billettsystemer og et enda bedre rutetilbud, og vi forventer at regjeringen følger kollektivtransporten tett og tar grep dersom det blir nye økonomiske kriser i kollektivtransporten.
For det tredje er vi glad for at elbilpolitikken skal bestå, og at vi har fått gjennomslag for at helt vanlige elbiler skal ha momsfritak helt fram til 2025. Det er en enorm seier. Det skal lønne seg å velge elbil.
Solveig Vitanza (A) []: Når vi i dag behandler endringer i statsbudsjettet, er det fint å se på alle de gode tiltakene vi skal bevilge penger til, alle tiltakene som skal gjøre livet til vanlige folk litt bedre. Mange av disse har blitt nevnt av gode representanter allerede, så på en dag som denne er det også viktig å snakke om hvordan vi i framtiden skal sørge for arbeidsplasser, verdiskaping og inntekter til statskassen som kan finansiere velferdssamfunnet.
Regjeringen og næringsminister Vestre la i mars fram eksportreformen «Hele Norge eksporterer». Det er viktig, for vi må skape mer og eksportere mer i tiden som ligger foran oss. Hurdalsplattformen sier at fastlandseksporten skal økes med 50 pst. på under åtte år. Det er tydelig at vi har dårlig tid. Vi har dårlig tid fordi verden rundt oss endrer seg enormt raskt. Klimaomstillinger og avkarbonisering av samfunnet vårt vil kreve mye av oss, men her skal Norge ta sitt ansvar og levere. Vi må skape nye, grønne industrieventyr, nye eksportbedrifter og nye eksportarbeidsplasser. Men vi har også dårlig tid fordi den forrige regjeringen ikke gjorde jobben sin. Med et handelsunderskudd for fastlandsøkonomien og med en eksportutvikling som dessverre lå lysår unna det tempoet vi så i landene rundt oss, er jobben med å rydde opp mye større enn noen gang.
Norge er en liten, åpen økonomi, og inntektene fra handel med utlandet er en forutsetning for å finansiere våre sterke velferdsordninger. Der Solberg-regjeringen mente at eksport ikke var et mål i seg selv, mener Arbeiderpartiet at en sterk og aktiv, næringsrettet stat trengs om vi skal nå målsettingen om økt verdiskaping gjennom eksport – og ikke minst kutte utslipp. Regjeringens eksportreform leverer på nettopp denne utfordringen. Vi skal sammen med næringslivet og partene gå gjennom virkemidlene for grønn omstilling og etablering av eksportfremmende næringer. Vi skal forenkle, forbedre og forsterke. Vi skal styrke tilskudd og tiltak for norske eksportbedrifter slik at flere kan lykkes i internasjonal konkurranse. Vi skal lytte til næringslivet. De vet selv hva norsk eksportnæring er god på. Derfor har regjeringen opprettet Nasjonalt eksportråd, slik at premissene og forslagene til strategiske eksportsatsinger kan gå direkte fra næringslivet til regjeringen.
Politikere kan ikke bare vedta en eksportøkning, men en aktiv, næringsrettet stat kan gjøre det norske næringslivet og gründer- og forskningsmiljøene bedre rustet til å lykkes i internasjonal konkurranse. Lykkes Norge med regjeringens mål, lykkes vi også med å skape framtidens inntekter og muligheter for velferdsøkning.
Karianne B. Bråthen (A) []: Når han Trygve fra Øksnes går om bord i «Meløyjenta» og legger ut på havet, har han staket ut kursen mot fiskefeltene ved Eggakanten. Han har stø kurs, været er godt, og det er blikkstille. Men når han kommer litt utpå, blir det litt ruskevær. Vinden tar seg opp, og det stille havet er nå blitt en krevende dansepartner. Her trengs det justeringer. Med nødvendige grep, trygg styring og målet i sikte loser han «Meløyjenta» ut på Eggakanten. Dagens dont blir mer krevende enn først antatt, men han når ut til fiskefeltene. Han får kanskje ikke helt den fangsten han håpet på, men det viktigste er at han kom trygt i havn og hjem igjen.
Sånn er det også å styre et nasjonalbudsjett. Man setter en kurs, har store forventninger, og så – midtveis ut i det – kommer det noen skjær i sjøen eller noen positive overraskelser, og vi må justere. Etter åtte år med feil kurs er det en stor oppgave.
Det havet vi nå opplever, har vært til dels urolig, med storm i kastene, og fortsatt rir bølgene over oss. Kursen er satt, men vi må justere. Vi må følge nøye med, og vi må sikre at vi loser Norge gjennom på en trygg måte. Det krever at vi holder hodet kaldt og hjertet varmt og sikrer en trygg styring, og det mener jeg Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gjør med dette reviderte nasjonalbudsjettet.
Og når vi snakker om trygg styring og justeringer, er det et par ting jeg må nevne i den sammenheng som fiskeripolitisk talsperson:
-
Nummer én er at nå er det satt av tilskuddsmidler til rapporteringsutstyr til den minste flåten, under elleve meter. Vi vet at det er krevende å forholde seg til alle kravene som stilles, også for den minste flåten, og derfor er dette tilskuddet bra.
-
Nummer to er at det nå bevilges penger til videre utredning av fiskerihavnen i Vardø. Det er et viktig steg for Vardø-samfunnet.
-
Nummer tre er at det bevilges midler til å styrke Havforskningsinstituttet, slik at vi får fram kunnskap og erfaring om sameksistens på havet. Når vi satser på havvind, må vi ta lærdom av sameksistens på andre områder. For er det noe vi skal leve av etter oljen, er det nettopp sjømaten, som en del av det. Derfor er jeg glad for at fiskeri- og havministeren er så tydelig på at ingen fiskere skal fordrives fra viktige fiskefelter.
-
Sist, men ikke minst, er jeg svært glad for at Ocean Space Centre går som planlagt.
Nå handler det om å holde målet i sikte, lose skuta gjennom bølgene på en trygg måte og holde hodet kaldt og hjertet varmt – og heia Narvik!
Kathy Lie (SV) []: President – jeg holdt på å si kamerater! (Munterhet i salen.)
Denne dagen markerer en milepæl i en fersk representants første sesjon. I disse tider er jeg stolt av at SV har kjempet og sørget for at både statsbudsjettet, strømkrisepakkene, koronakrisepakkene, Ukraina-krisepakkene og nå også revidert budsjett har gitt mer rettferdig fordeling, bedre klimasatsing og en mer internasjonal solidaritet enn det regjeringen hadde foreslått.
I krevende tider er det viktig å kunne samles om noe i fellesskap. Kunst og kultur, limet i samfunnet, har evnen til å forene oss og gi oss håp på tvers av partier og samfunnslag. Forsvarets musikk er en slik forenende kraft. Jeg vil tro at det er få representanter her på huset som har unngått å høre musikken i gatene rundt dette hus. Kun slått av de store symfoniorkestrene er Forsvarets musikk den største arbeidsplassen som ansetter profesjonelle musikere i Norge. Det har stor verdi for profesjonell korpsmusikk og utdanning av profesjonelle musikere, men det har også en stor verdi for hele det frivillige Korps-Norge. Forsvarets musikk er viktige kulturbærere og forbilder. De er viktige for kunnskapsformidling og for rekruttering til korps- og musikkglede i hele landet.
Musikk er viktig både i krig og i fred. Likevel har Forsvarets musikk i årevis vært gjenstand for blå ABE-kutt. Kuttene har gjort at de så vidt har penger til lønn, men ingen penger til å skape. Jeg er stolt av at jeg har tatt kampen, og at SV har fått gjennomslag for en økning på 8 mill. kr til Forsvarets musikk i revidert budsjett. Nå blir det mange flere konserter, turneer, oppdrag og aktiviteter resten av året.
Men kampen er ikke over. Jeg vil fortsette å kjempe for Forsvarets musikk – for at de skal få trygge rammer og forutsigbar økonomi, der både Forsvarets og sivilsamfunnets behov blir dekket på en bedre måte i framtiden.
Vi øker budsjettene til forsvar og beredskap. Vi bruker faktisk historisk mye penger på forsvar. Da er det pinlig at Forsvarets viktigste kulturbærer blir en salderingspost, og at Forsvarets musikk ikke har nok penger til å lage produksjoner eller å reise på turné og formidle denne kulturen til det norske folk.
Geir Jørgensen (R) []: Det er vel lenge siden det store flertallet av representanter her måtte ta buss eller bane for å reise på en vanlig jobb – med vanlig lønn. I Bodø koster en enkeltbillett 42 kr for én sone, i Oslo koster billetten 39 kr. Månedskortet koster 814 kr, og dette utgjør nesten 10 000 kr i året for det aller billigste kortet. Det er rett og slett for dyrt å ta buss og bane. Heldigvis er dette lett å gjøre noe med. I Rødt har vi foreslått å gjøre billetter og månedskort 20 pst. billigere i fylkene, ikke bare fordi vi har råd til å gjøre det, men fordi det er helt nødvendig. Vi står midt i en priskrise: Maten blir dyrere, strømmen blir dyrere, banklånet blir dyrere, og sommerferien blir dyrere. Da trenger vi at noe blir billigere.
Under koronaen ba vi folk om ikke å reise kollektivt. Det var mange som hørte på det, og nå kommer ikke de kollektivreisende tilbake til tilbudene de hadde. Det er heller ikke sånn at vi alle skal sitte på hjemmekontor i framtiden. Mange av dem som er mest avhengige av kollektivtrafikken, har ikke råd til bil. Og er det én ting vi vet, er det at veisystemet bryter sammen hvis vi alle skal kjøre egen bil. Det så vi under koronaen: En liten økning i trafikken var nok til at det sto bom stille i de største byene. Lastebiler med varer kommer ikke fram, håndverkerne kom ikke fram, folk kom for sent på jobb, og de rakk ikke å hente i barnehagen. Dit skal vi ikke tilbake.
Hvis flere nå reiser kollektivt, blir det plass på veien til dem som trenger bil. Skal vi få til det, må det faktisk blir billigere å ta bussen. I land etter land setter de nå ned prisene. Irland har nylig kuttet billettprisene med 20 pst. I Tyskland går de enda lenger. Der kan man reise så mye og så langt man vil for bare 90 kr per måned. Dette er en politikk som peker framover, og det burde vært et eksempel til etterfølgelse også for Norge. Dessverre er ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige, og SV prioriterte heller ikke dette i budsjettforhandlingene.
Elise Waagen (A) []: I revidert nasjonalbudsjett ligger det viktige satsinger innenfor utdanning, og i en urolig verden ser vi viktigheten av å styrke arbeidet for mer tillit og mer fellesskap. Vi styrker arbeidet mot høyreekstremisme og for menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Blant annet ligger det inne viktige satsinger til Støttegruppen 22. juli, 22. juli-senteret, Falstadsenteret, Narviksenteret, Hvite Busser og Aktive Fredsreiser. Dette er viktige organisasjoner som er med på å bygge tillit og bygge fellesskap.
Gjennom enigheten setter vi av 30 mill. kr til økt bemanning i skoler og barnehager med levekårsutfordringer. Men enigheten omtaler også Forskningsrådet, og det er viktig å understreke at når vi nå starter en viktig opprydding, er det nettopp for å nå de ambisiøse målene vi har satt oss i forskningspolitikken. Forskning står helt sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn der kunnskap er nøkkelen til nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en mer effektiv offentlig sektor. Jeg er glad for at det kom på plass nye 50 mill. kr til RES-EU.
Selv om hverdagen er tatt tilbake, og vi ikke lenger lever under strenge smitteverntiltak, er det fortsatt flere som kjenner på ettervirkningene av koronapandemien. Vi vet at det er mange barn som har hatt det krevende de to siste årene, og det er viktig for oss at vi følger opp de ungene. Det er barn som har mistet læring og sosial tilhørighet.
Konsekvensene av pandemien krever skreddersøm, tilpasset den enkelte skole og den enkelte elev. For Arbeiderpartiet er det viktig å styrke laget rundt barna, stille opp for hvert enkelt barn, hver enkelt elev, og særlig de som er ekstra hardt rammet av pandemien. Vi følger opp rådene fra Parr-utvalget, som er tydelig på hva som bør følges opp.
I tillegg til de tidligere satsingene, som vi har satt av gjennom statsbudsjettet, kommer det 75 mill. kr ekstra gjennom revidert nasjonalbudsjett. Disse pengene skal gå til målrettede tiltak for å hjelpe barn og elever som er rammet nettopp av pandemien. For Arbeiderpartiet i regjering er det viktige å få ned forskjellene, styrke laget rundt hvert enkelt barn og å gi de ansatte mer tid og tillit til å gjøre jobben. For det skolene og barnehagene trenger, er ikke fiffige løsninger fra denne salen, det er mer tid, mer tillit og muligheten til å se det enkelte barn. Summen av dette er en ny kurs i utdanningspolitikken.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: I en finansdebatt er det fort gjort å drukne i store tall, store spørsmål og saker som er fjernt fra folk. Jeg er glad vi i disse tøffe tidene har en Arbeiderparti–Senterparti-regjering som gjør sitt for mindre forskjeller mellom folk. For de store pengene går til tjenester nær folk og like muligheter i hele landet. Det ser man både med strømstøtte, satsing på høyere utdanning nær folk og kommuneøkonomi som gir bedre barnehager og skoler.
Vi lever i tøffe tider. Beredskap har fått ny mening. I åtte år der Høyre har pratet om at det blir trangere tider, har de samtidig økt oljepengebruken. Ideologi og strukturreformer var Høyres medisin uansett hva man slet med. I år er det rekordmange som er opptatt av inflasjon og rente. Høyere priser og renter er det siste familier og studenter trenger i en ellers uforutsigbar hverdag.
Dagens regjering tar ikke til takke med ensidig privatisering, konkurranse og rangering. Senterpartiet vil ha tilbake tid og tillit til fagfolk i førstelinja. Byråkrati og rapportering må ned. Tillitsreformen kommer på plass, i alle deler av samfunnet. Som prinsesse Ingrid Alexandra er jeg takknemlig for å bo i et land med tillit mellom folk.
I samfunnet er det lav ledighet nå, og sysselsetting og arbeidstakere er godt nytt. Samtidig vet vi at omstillingen og endringstakten i samfunnet krever mer kunnskap, forskning og livslang læring. Senterpartiet ønsker at flere skal kunne ta høyere utdanning nær seg, at flere skal kunne ta utdanning – grad, fagbrev eller kompetansebevis – i hele landet, uavhengig av livssituasjon. I revidert nasjonalbudsjett er det bl.a. satt av midler til å dekke bolig og reise for helse- og sosialfagsstudenter. Dette er viktig for å sikre etterspurt kompetanse i hele landet.
Senterpartiet er tydelig på at både studenter og skoleelever har måttet betale en skyhøy pris ved strenge smitteverntiltak. Pandemien preger arbeids- og skolehverdagen fortsatt. I tillegg har ukrainske flyktninger blitt skoleelever og studenter rundt om. Regjeringen gir ekstra midler øremerket til barn og unge for å bøte på kostnaden de har hatt under pandemien. Det er også en ansvarlig regjering som stiller opp med tiltak for ukrainere som er drevet fra hjemmet og landet sitt. Barn og unge som kommer hit, skal få en god velkomst og en god skolegang.
De store pengene går til de viktige sakene med dagens regjering, nær folk – mindre forskjeller mellom folk både geografisk og sosialt. Man skal ha like muligheter i hele landet.
Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Ingen økning til fastlegene – det er oppsiktsvekkende. Vi kan diskutere opp og ned hvor enige vi er om handlingsplanen, men vi er alle sammen enig i at det som først og fremst trengs, er å starte den opptrappingen vi vet må komme. Det er penger som må på bordet; det er det som løser fastlegekrisen. De 2,3 mrd. kr fastlegeforeningen har etterspurt, tilsvarer vel gjennomsnittlig prisvekst i et av de mange, mange motorveiprosjektene vi har rundt omkring i landet, fra det øyeblikket pengene blir puttet inn i NTP, til det øyeblikket vi går i gang. Dette er ikke store penger når vi ser på hvor mye det koster oss ikke å håndtere dette.
Det er flere ting vi må håndtere i helsevesenet. Psykisk helse er et viktig satsingsområde. Man kan kanskje kritisere vårt alternative reviderte nasjonalbudsjett for å bruke mye penger på å styrke psykisk helse, særlig når det gjelder god og tidlig hjelp, men vi mener at dette er penger vi absolutt får igjen ved å hindre de økte belastningene som kommer ved at folk ikke får den hjelper de trenger, tidlig nok. Vi ser også at Rådgivning om spiseforstyrrelser har hatt en voldsom vekst i henvendelser. Med dette budsjettet risikerer de å måtte legge ned deler av virksomheten, noe som er det absolutt motsatte av det vi trenger nå.
Hvis jeg skal gi ett tips til regjeringen og samarbeidspartiet om et tiltak som vil gi stor avkastning per investerte krone, vil det være å gjøre en innsats for å håndtere behandlingsresistent depresjon og posttraumatisk stresslidelse, som er noe vi virkelig sliter med å få god behandling for. Men ved DPS Sykehuset Østfold har de funnet integrerte terapimetoder som i forskningsprosjekter har vist seg å ha en oppsiktsvekkende god effekt.
Vårt forslag om å bruke 20 mill. kr – det er ikke en stor sum – på å etablere et senter for forskning og utvikling av innovative behandlingstilbud for psykiske lidelser og mental helse vil kunne utgjøre en utrolig stor innsats for en gruppe som per i dag nesten ikke har et virkningsfullt behandlingstilbud, men som i praksis faktisk kan få det med en liten, men målrettet innsats.
Ingrid Tønseth Myhr (A) []: Et av Arbeiderpartiets største samfunnsprosjekt er å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet. I dag vokser over 115 000 barn opp i fattigdom, barn som opplever at de ikke kan delta på fotballtreningen fordi de ikke har råd til fotballsko, barn som opplever at de ikke kan delta i barnebursdagen fordi foreldrene ikke har råd til bursdagspresang.
Under høyreregjeringen vokste forskjellene i Norge. Mens barnefattigdommen økte, valgte høyreregjeringen å gi skattekutt til dem som har mer enn nok fra før, og gjennomførte mange usosiale kutt i velferden.
For Arbeiderpartiet er målet om et samfunn med små forskjeller og store muligheter noe av det viktigste vi kan jobbe for. Skal vi utjevne sosiale forskjeller, må barna med størst behov få tettere oppfølging. Derfor er det bra at vi i revidert nasjonalbudsjett legger opp til at barnehager og skoler med levekårsutfordringer skal få økt bemanning. Det er bra at foreldre til førsteklassinger fra høsten av sparer flere tusenlapper i året på billigere SFO. Vi vet at i Oslo gir det økt deltakelse, og flere blir en del av fellesskapet det er å gå på SFO. Etter ferien går også barnehageprisene ned for første gang på åtte år.
Skal vi unngå at forskjeller går i arv, må også flere i jobb, og flere må jobbe heltid. Derfor er jeg stolt av at regjeringen i dag legger fram forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som styrker retten til heltid. Når flere jobber heltid, tjener de også mer. Da blir det lettere å betale for de nye fotballskoene til niåringen, og det blir litt enklere å kjøpe seg inngangsbillett til familien på Tusenfryd.
Vi vet at sosiale forskjeller reproduseres. Da må innsatsen komme tidlig, helt ned i barnehagen. Vi vet at pandemien har rammet unge hardt og forsterker allerede eksisterende forskjeller i skoler og barnehager. Jobben må starte der man trenger det mest. Det må være noe av det aller viktigste målet med velferdsstaten. Unge skal føle at fellesskapet stiller opp på samme måte for alle, uavhengig av bakgrunn. Samtidig er det et uunngåelig faktum at mange unge i dag opplever altfor tidlig at det er noen som får muligheten til å nyte velferd og fellesskap mer enn andre. Sånn kan vi ikke ha det. For Arbeiderpartiet er økte forskjeller politikk, og Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, viser tydelig vei i revidert nasjonalbudsjett mot et samfunn med mindre forskjeller mellom folk.
Erlend Svardal Bøe (H) []: Først vil jeg svare på påstanden fra representanten Myrseth fra Arbeiderpartiet om at Høyre er bløffmakere. Dette er veldig enkelt: Høyre prioriterer penger til psykisk helse, regjeringen gjør ikke det.
Regjeringen har i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslått at Eldreombudet skal legges ned. Eldreombudet er det viktigste talerøret for landets eldre og skal fremme eldres interesser på alle områder i samfunnet. Når regjeringen vil legge ned Eldreombudet, viser det at vi har fått en regjering som ikke tar eldre på alvor. Høyre vil skape et mer aldersvennlig samfunn, men da må samfunnet bedre tilpasses eldre, enten det f.eks. er snakk om digitalisering eller arbeidsliv. Eldreombudet står for en viktig del av arbeidet med å skape et mer aldersvennlig samfunn. Det er også grunnen til at Høyre foreslår at Eldreombudet blir videreført og ikke lagt ned.
Fastlegen er en av bærebjelkene i helse- og omsorgstjenesten, men flere og flere nordmenn står uten fastlege, og fastlegene gir fortsatt tilbakemeldinger om høyt arbeidspress. Situasjonen er alvorlig og har blitt ytterligere forverret. I mai 2020 la Solberg-regjeringen fram en handlingsplan for å styrke og bedre allmennlegetjenesten. Handlingsplanen ble utarbeidet i tett dialog med Legeforeningen og KS, med en ramme på 1,6 mrd. kr for å følge opp de 17 konkrete tiltakene i handlingsplanen. Det var en god begynnelse, men det må gjøres mer.
I fjor høst sa helse- og omsorgsministeren at det som hastet aller mest, var å redde fastlegeordningen. Tydeligvis haster det likevel ikke så mye, for samtidig som situasjonen blir verre og verre, foreslår regjeringen absolutt ingenting mer i revidert nasjonalbudsjett for å sikre og stabilisere fastlegeordningen – selv om regjeringen har skapt store forventninger om det. Høyre mener at regjeringen må følge opp handlingsplanen for allmennlegetjenesten som Solberg-regjeringen la fram, og at det må gjøres mer for å ta tak i den alvorlige situasjonen vi ser i fastlegeordningen.
Høyre har i dag et alternativt forslag til revidert nasjonalbudsjett som tar ned oljepengebruken og demper presset i økonomien. Likevel har Høyre klart å prioritere 200 mill. kr mer for å styrke og stabilisere fastlegeordningen, fordi vi ser behovet for en mer bærekraftig fastlegeordning, og fordi vi ser konsekvensene for pasientene og fastlegene om vi ikke klarer å stabilisere og sikre fastlegeordningen.
Tobias Drevland Lund (R) []: Da jeg var ung, lærte jeg tidlig at man skulle ha respekt for de eldre. Det er alt annet enn respekt for de eldre flertallet av partiene i denne salen viser. En enslig minstepensjonist må i dag overleve på 230 000 kr i året. Det er nesten en femtedel av det en stortingspolitiker tjener. Vi kan ikke være bekjent av å behandle eldre på denne måten. De har jobbet og slitt for å bygge velferdsstaten, og de har vært med på å bygge de godene som vi nyter godt av i dag. Så er takken fra flertallet på Stortinget at man skal leve siste del av livet i fattigdom. Derfor har vi i Rødt i vårt forslag prioritert å løfte minstepensjonen.
Prisene på mat, strøm og drivstoff er skyhøye. Dette rammer eldre, og derfor har vi i Rødt i vårt budsjett også prioritert å øke pensjonene for alle pensjonister. Vi vil nemlig at pensjonistene skal få tilbakebetalt det de ikke fikk i fjor. Det er ikke pensjonistenes feil at regjeringen bommet på pris- og lønnsveksten i fjor og ikke kan regne. Regjeringen nekter å betale tilbake det de skylder pensjonistene, og det gjør de med en liten regnefinte.
I går la pensjonsutvalget fram sin evaluering av pensjonsreformen. De foreslår å øke pensjonsalderen. Jeg trodde ikke det var mulig å gjøre pensjonssystemet vårt enda mer usosialt, men Solberg-regjeringens utvalg har klart nettopp det. Rødt går imot forslaget om å øke pensjonsalderen år for år. Blir forslaget vedtatt, vil slitne arbeidsfolk se at målstreken i arbeidslivet hele tiden flyttes lenger fram, og at man må jobbe lenger.
I dag kom det nye tall fra SSB. De viser at arbeidsfolk i de tyngste yrkene i snitt lever seks år kortere enn akademikere med de mest behagelige jobbene. Dette er dødens klasseskille. Dessverre er vi i ferd med å få et pensjonssystem som forsterker disse klasseskillene. Dessverre er det også slik at helsefagarbeideren som går av med pensjon ved fylte 62 år, får en tredjedel av pensjonen som arkitekten som går av ved fylte 70 år, får. Slik er det selv om de har jobbet nøyaktig like mange år og tjent akkurat det samme. I praksis vil helsefagarbeideren også ha lavere lønn, så urettferdigheten forsterkes ytterligere.
Rødt vil ha en rettferdig pensjon, et rettferdig pensjonssystem. I revidert budsjett øker vi pensjonene, men dette er bare starten. Arbeidsfolk som har bygd landet, må også få lov til å nyte godt av landet sitt etterpå. De skal ha mulighet til å gå av ved 62 år med en anstendig pensjon, og vi ser fram til behandlingen av pensjonsutvalgets rapport i Stortinget. Vi skal kjempe knallhardt for et mer rettferdig og mer sosialt pensjonssystem enn dagens.
Anna Molberg (H) []: En gjentatt kritikk fra venstresiden i dagens debatt er at Høyre vil bruke mindre oljepenger nå enn da vi satt i regjering. Det er en ganske merkelig kritikk, som i beste fall er påtatt, for alle ansvarlige styringspartier vet at nivået på statlig pengebruk varierer med tiden man lever i.
Høyre brukte oljepenger i sin regjeringsperiode fordi det var riktig å gjøre det akkurat da. Vi skulle reise oss etter en oljekrise for å få fart på norsk næringsliv og økonomi. Vi gjorde storstilte investeringer i infrastruktur for å rigge landet for framtidig vekst både i byene og i distriktene. Ikke minst brukte vi oljepenger for å håndtere en pandemi, som vi til slutt kom rimelig godt ut av. Arbeidsledigheten har aldri vært lavere, og det går veldig godt i norsk økonomi.
Nå er vi imidlertid i en ganske annen situasjon der det er prisøkninger på det meste, og renteøkninger og krig vil prege måten vi bruker penger på. Renteøkninger er den største kostnaden som rammer familier, enkeltpersoner og bedrifter. I kombinasjon med de største skatteøkningene vi har sett på 20 år, blir dette dyrt for alle. Derfor foreslår Høyre å redusere oljepengebruken med over 5 mrd. kr fordi det er riktig av hensyn til folks lommebok og for å dempe presset i økonomien.
Selv om arbeidsledigheten er lav, er det fremdeles mange som ikke har funnet sin plass i arbeidslivet. Etterspørselen etter arbeidskraft har slått alle rekorder. Vi har nå en unik mulighet til å få flere av de 600 000 menneskene som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet. Høyre foreslår 100 mill. kr som skal gå rett til lønnsstøtte. Dette betyr i praksis at Nav sponser lønnen til arbeidstakere som ikke kan jobbe fullt, mens bedriftene får et insentiv til å ansette flere med hull i cv-en.
Regjeringens arbeidslivspolitikk har hittil dreid seg fint lite om å legge til rette for at flere kommer i jobb. Senest i dag kom regjeringens forslag om radikale innstramminger i reglene for bemanningsbransjen og for innleid arbeidskraft. Dette er helt feil medisin i en situasjon der arbeidslivet trenger folk og en viss fleksibilitet for å få hjulene til å gå rundt.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Den offentlege debatten om psykisk helse har vore stor dei siste åra, og for mange var det den viktigaste saka i valet i fjor. Ein av grunnane til dette er at mange opplever at nedbygginga av spesialiserte tenester og flyttinga av ansvaret over til kommunane har gått for langt.
Som ei følgje av pandemien trengst ein særleg innsats for barn og unges psykiske helse. Eg er svært bekymra for den auken me ser i tilvisingar til psykisk helsevern. Eg synest det er særleg bekymringsfullt at me ser ein kraftig auke i talet på pasientar med eteforstyrringar.
Det er bra at representanten Bruflot i innlegget sitt deler denne bekymringa. Saman og på tvers av politiske skiljeliner står me sterkare, og eg håpar at me kan få til endringar i det førebyggjande arbeidet som hindrar at fleire får eteutfordringar, og at me får til betre hjelp til dei som slit. Det er ei reell utfordring representanten beskriv, og auken i talet på pasientar med eteforstyrringar er skremmande. Men eg undrar meg litt over at representanten vel å bruke innlegget sitt på dette når eg ikkje klarer å sjå at Høgre har prioritert pengar til hjelp mot eteforstyrringar i sitt alternative reviderte budsjett. Det er greitt å kritisere regjeringspartia og SV for ikkje å ha lagt inn meir pengar til hjelp mot eteforstyrringar, men eg må spørje representanten Bruflot: Kvar er pengane frå Høgre? I mine auge er dette å lure veljarane – anten har ein pengar, eller så har ein det ikkje.
I dag debatterer me revidert nasjonalbudsjett. Det er løyvingane i statsbudsjettet me vedtok før jul, som blir reviderte. Eg er svært glad for at dei auka løyvingane innanfor psykisk helse framleis ligg der. Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa vil rette opp i uverdige forhold. Me styrkjer difor i årets statsbudsjett arbeidet retta mot barn og unge i forhold til Solberg-regjeringa, ei regjering som nedprioriterte psykisk helse. Desse partia ser dessverre framleis ut til å gjere det.
Stortinget løyvde 100 mill. kr til lågterskel psykisk helsehjelp fordelt på alle kommunane i landet. Til saman er det løyvd nesten 1 mrd. kr gjennom kommuneramma for å styrkje helsefremjande og førebyggjande tenester til barn og unge, i tillegg til nesten 300 mill. kr øyremerkte til helsestasjonar og skulehelsetenesta. Dette er viktige løyvingar. Førebyggjande arbeid og tidleg intervensjon må styrkjast. I forhold til Solberg-regjeringas budsjett auka me grunnfinansieringa til sjukehusa for å leggje til rette for auka behandling innanfor psykisk helsevern. Det viktigaste signalet har likevel regjeringa gjeve til helseføretaka: at hjelp mot eteforstyrringar skal prioriterast.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er veldig mykje symbolpolitikk i distriktspolitikken frå den regjeringa vi har fått no. Eit politisk hovudgrep ser ut til å vere at ting skal splittast, no også, uansett om lokaldemokratiet vil eller ikkje. Splitting er blitt eit ideologisk mål i seg sjølv.
Men på eitt område gjev regjeringa eit løfte og peikar ut ei retning i Hurdalsplattforma som er reelt viktig for heile Noreg, og spesielt for distrikta. Det er betydinga av å sikre full breibandsdekning i Noreg til alle. I februar la KS, NHO og fleire andre fram ein rapport som handlar om kva som må til for å sikre full breibandsdekning til alle, realisere eit gigabitsamfunn i Noreg innan 2025, og kor stor meirverdi det vil ha for Noreg å framskunde utbygginga av det ein kan kalle eit gigabitsamfunn, slik at alle har breiband med god kvalitet innan 2025. KS, NHO og andre anslo ein årleg meirvekst i verdiskaping av det på 75 mrd. kr for Noreg.
Venstre tok KS og NHO på ordet. Vi la fram eit representantforslag om å gjere det som var føreslått i den rapporten, realisere gigabitsamfunnet innan 2025, definert som at 95 pst. av hushalda skal ha minst 1 GB breiband, altså fiber, innan 2025, og dei resterande 5 pst. minimum 100 MB. Det forslaget blei røysta ned. Regjeringspartia gjekk imot det med ei veldig interessant grunngjeving, og det var at det var for lite ambisiøst, det var ikkje nok, det måtte høgare ambisjonar til enn det kommunane sjølve føreslår, for at vi skal ha eit gigabitsamfunn.
Difor såg eg med spenning fram til revidert nasjonalbudsjett, for å sjå kva dette ville utløyse av midlar til satsing frå regjeringa. Vår plan vil ha eit meirbehov på anslagsvis 4–5 mrd. kr i åra framover. Prislappen på visjonen til regjeringspartia om 100 pst. med 1 GB til alle tør eg ikkje eingong å tenkje på. Det interessante var at det ikkje låg inne ei einaste ekstra krone til breibandsdekning i revidert nasjonalbudsjett, sjølv om visjonane våre blei stemde ned av regjeringspartia fordi dei var for låge.
Tomme løfte betyr veldig lite for å utvikle Distrikts-Noreg. Pengar og satsing tel. Difor har Venstre lagt inn ei ekstra satsing på breiband og prioritert dette innanfor vårt reviderte nasjonalbudsjett, i tråd med dei framlegga vi har lagt fram i salen tidlegare. Eg konstaterer at regjeringa byr over oss på løfte, men underleverer på pengar til det som er noko av det viktigaste for å få reell utvikling i norske distrikt, nemleg breiband til alle. Den kampen skal Venstre fortsetje å ta.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Det har vore interessant å lytta til representantane frå Høgre som ved fleire høve har uttrykt at det krevst meir for å sikra fleire pasientar ein fastlege. Eg deler elles den forståinga rundt situasjonen, men medisinen til Høgre er å bla opp ei ny side i den mykje omtala handlingsplanen for allmennlegetenesta, som vart lagd fram i 2020 av dåverande helseminister, Bent Høie.
Høgre, som i åtte år sat med ansvaret, vel framleis å putta meir midlar inn i ei ordning som ikkje fungerer. Dette er feil medisin. Kvifor påstår eg det? Jo, tiltaka og handlingsplanen har til no berre gjeve oss fleire pasientar som står utan fastlege, ein situasjon som har eskalert, som Høgre med sine tidlegare regjeringspartar aldri har fått kontroll på. Då er denne reviderte dosen med endå meir midlar inn i ei ordning som ikkje fungerer, feilmedisinering. Det krev nye strukturelle tiltak, og dette har Senterpartiet og Arbeidarpartiet varsla vil koma fram mot statsbudsjettet til hausten.
Det har òg vorte sådd tvil rundt Barnas fysioterapisenter i Bergen, det særs viktige tilbodet som vert gjeve til born med nedsett funksjonsevne. Det har vore kommunisert tydeleg at tilbodet skal sikrast og framleis vera tilgjengeleg for alle i heile landet. Helseføretaka samordnar dette innanfor sitt sørgje for-ansvar, og det avheng på ingen måte av den private helseføretaksmodellen til Høgre, som er betre kjend som fritt behandlingsval.
Er det éin ting som vert viktig i dei framtidige budsjettdisponeringane våre, er det å styrkja sjukehusøkonomien og i særleg grad grunnfinansieringa. Ei tydeleg grunnfinansiering vil sikra avgjerande helsetenester i heile landet, deriblant Barnas fysioterapisenter.
Heidi Nordby Lunde (H) []: Det kan virke litt som om regjeringspartienes selvtilfredshet er omvendt proporsjonal med vanlige folks oppfatning av dem. På under ett år har to statsråder allerede gått av. Det virker nesten som man har en regjeringsslitasje, og jeg synes egentlig det er litt spesielt. Jeg husker at vi hadde en litt rufsete periode det første året vi satt i regjering, og jeg spurte daværende statssekretær Paul Chaffey om hvordan det gikk. «Samma det», svarte han, «vi styrer landet».
Det var nettopp det: Vi styrte landet – gjennom oljeprisfallet, der 50 000 arbeidsplasser i oljen forsvant på kort tid, under migrasjonskrisen, da norske kommuner og mottaksapparat ble satt på prøve, og under en global, dødelig pandemi, der Norge kommer godt ut sammenlignet med land det faktisk er verdt å sammenligne oss med. Hele den økonomiske nedgangen på grunn av pandemien ble hentet inn i 2021. Det var forsvarlig å stimulere økonomien gjennom disse årene og krisene, og budsjettene var alltid tilpasset situasjonen i norsk økonomi.
Slik er det ikke nå lenger: Økonomien er preget av høy aktivitet og lite ledige ressurser. Bedrifter over hele landet sier at mangelen på kompetent arbeidskraft er deres største hinder for verdiskaping og vekst. Da er det en trussel mot norsk økonomi om det offentlige skal fortsette å vokse på bekostning av privat næringsliv. Vi er helt avhengige av privat verdiskaping for å finansiere velferden vår, noe åpenbart venstresiden ofte glemmer, når selv LO-lederen sier at målet nå er «å ta de rike».
For oss som er mer opptatt av å løfte de svakeste og redusere fattigdom enn av å ta de rike, er skillelinjene i politikken tydelige. Det var også representanten Lise Christoffersen inne på da hun snakket om arbeidsavklaringspenger. Da regjeringen Solberg tiltrådte, kalte arbeidslivsforskere ordningen for «et rullebånd ut av arbeidslivet og inn i varig utenforskap». Det er velferdspolitikken til venstresiden. De har stemt mot alle endringene som har blitt gjort for å målrette ordningen slik at flere nå faktisk avklares raskere, enten til uføretrygd eller settes på et rullebånd inn i arbeidslivet. Høyre frykter at med denne regjeringen vil rullebåndet nok en gang snu.
Det mest avgjørende for å løfte folk ut av fattigdom og utjevne forskjeller er å løfte folk inn i arbeid. Det begynner med en god skole som gir muligheter til alle. Nå fullfører og består rekordmange videregående skole, men regjeringen fjerner fraværsgrensen og kompetansekravet til lærerne. Høyre frykter mindre læring og flere som faller fra.
God helse og rask helsehjelp er en forutsetning for å delta i arbeidslivet. Gjennom fritt behandlingsvalg og ved å bruke kapasitet, både i offentlig og privat sektor, fikk Solberg-regjeringen ned helsekøene. Nå fjernes dette, og Høyre frykter lengre ventetider for syke folk. Og gjennom økte skatter for næringslivet blir det dyrere å skape de arbeidsplassene vanlige folk – og kanskje de litt uvanlige – skal inkluderes inn i. Høyre frykter økt utenforskap.
Summen av velferd og velferdsutvikling er mer enn summen av statsbudsjettet. Det frykter jeg at vi vil merke i årene som kommer.
Kathy Lie (SV) []: I SV har vi vært spesielt opptatt av at alle barn skal få være med på leken. Derfor får vi nå fra høsten av gratis halvdagsplass i SFO for alle førsteklassinger. Vi iverksetter fra 1. september at alle barn skal få beholde barnetrygden i hele landet, når den ikke lenger skal regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Det blir mer penger igjen til de barna som trenger det mest, og mer lek og fellesskap for mange barn.
I Ukraina-krisepakken fikk vi gjennomslag for å øke bevilgningene til utstyrsutlån, som BUA, for at også barn på flukt, som har reist fra sykler og fotballsko, skal få være med på leken og få delta i fritidsaktiviteter. Disse pengene kommer nå i revidert budsjett, slik at utstyrssentralene kan ha bedre bemanning og åpningstider og mer utstyr å låne ut, til glede for enda flere.
Jeg har besøkt BUA i Lier og sett alt det flotte og viktige arbeidet de gjør. Der låner de ut all slags utstyr til sport og fritid, alt fra sykler, rulleskøyter, primus og soveposer til ski, skøyter og akebrett om vinteren, og de låner til og med ut hele klassesett med kanoer. Det er viktig, for det inkluderer alle. De reparerer og vedlikeholder, de samarbeider med skoler og idrettslag og arrangerer aktiviteter.
Alle kan låne utstyr der, enten man kommer i Porsche eller til fots, og det er viktig for å unngå stigmatisering. Det er bra for dem som ikke har råd til å kjøpe, men det er også bra for sirkulærøkonomi, gjenbruk og bærekraft. Det er også supert for dem som vil prøve ut en ny aktivitet uten å måtte investere i noe de ikke vet om de vil fortsette med.
Det beste med dette er at det er helt gratis for alle – riktignok ikke for staten, men for staten er det en relativt liten investering som gir enormt god fordelende effekt for pengene. Derfor håper jeg regjeringen vil være med SV på at vi skal fortsette å støtte og styrke utstyrs- og utlånssentralene og BUA-nettverket også i framtiden, slik at alle barn og unge i hele landet får tilgang til å låne gratis utstyr – ja, rett og slett slik at alle barn får være med på leken.
Bård Hoksrud (FrP) []: Nå har vi hørt fra både regjeringspartiene og SV hvor mye man har fått til, og hvor bra det er. Det er vel og bra at SV og regjeringen føler at det går bra, men jeg tror de skal se litt utover sin egen opplevelse, se hvordan verden er og være mindre navlebeskuende. For det er ikke oppfatningen vanlige folk har – at det går veldig bra. Man føler det virkelig på kroppen der ute. Strømprisene har slått hardt inn for folk, matvareprisene øker kraftig, og drivstoffprisene har også hatt en økning som er helt vanvittig, og som gjør at folk og bedrifter er svært bekymret for hva man har råd til og ikke råd til.
Jeg skjønner at regjeringen bruker tid på å lese på nrk.no, for der kunne de slå fast at bensinen faktisk ikke var så dyr som man skulle ha det til. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Folk som fyller drivstoff der ute nå, føler nesten at det er som å bli ranet når man har fylt tanken på bensinstasjonen.
Det er ikke bare prisene på det vi bruker hver dag, som vokser – egenandelen ble økt med ca. 500 kr i år. Dette er også noe som slår rett inn i vanlige folks økonomi. I tillegg vet vi at mange venter på behandling innenfor både rus og psykiatri. Vi ser stadig flere som trenger hjelp, men regjeringen er svært lite villig til å ta dette inn over seg og faktisk gjøre noe med det.
Når det gjelder sykehuskøene, har de vokst, og det er ca. 240 000 personer som venter på å få behandling. Det er kapasitet i det offentlige, men ikke minst i det private er det masse ledig kapasitet. Men den vil ikke regjeringen ta i bruk fordi man har fobi mot alt som er privat, og tar Ludvig i Flåklypas ord i sin munn: «Det er fali’, det.» Nei, det er ikke farlig, det er bra, og det sørger for at flere folk blir friske, og at de blir raskere friske. Det er bra.
Når jeg hører Rigmor Aasrud snakke om å få folk tilbake i jobb, ja, da er det overraskende at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ikke vil være med og sørge for å si klart og tydelig at det er viktig at vi har kompetansesenteret i Rauland, som har hjulpet mange mennesker som har falt ut av arbeidslivet, tilbake i jobb. Det er nesten meningsløst. Regjeringen svikter syke eldre personer som trenger omsorg, og mange som nå opplever ensomhet. Derfor løfter Fremskrittspartiet helse og omsorg, fordi det er områder som er viktig for alle. Man må vite at når man trenger hjelp, får man det.
Fremskrittspartiet foreslår derfor å sørge for at egenandelen ikke øker og vil bevilge 300 mill. kr til det. Vi vil styrke jordmortjenesten med 15 mill. kr. Vi ønsker ikke kutt i beredskap for smittevernutstyr og legemidler med 150 mill. kr, slik regjeringen foreslår. Vi vil også stoppe kuttet i bevilgninger til kjøp av legemidler på 59,5 mill. kr. Vi vil styrke Eldreombudet, ikke fjerne det, slik regjeringen foreslår fordi regjeringen ikke liker vaktbikkja som følger med på hva de driver med. Vi vil styrke eldreomsorgen med 400 mill. kr, styrke sykehusbudsjettet og kjøpe økt behandlingskapasitet. Vi vil foreslå tilskudd til ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, med 6,5 mill. kr, og vi vil finansiere flere fastleger med 300 mill. kr.
Så får jeg komme tilbake til mer etterpå.
Erlend Wiborg (FrP) []: Kunden har alltid rett, heter det, og i politikken kan man vel da si at velgerne alltid har rett. Det er velgerne som er våre sjefer, og velgerne har nå gitt en klar tilbakemelding om hva de synes om innsatsen til dagens regjering. Velgerne ser en galopperende strømpris som i stor grad skyldes politiske vedtak som er fattet i denne salen. Velgerne ser at man har fått en regjering som har bidratt til å øke drivstoffprisen – bl.a. gjennom å øke drivstoffavgiftene – og som også stemmer imot konkrete forslag fra Fremskrittspartiet om å avskaffe drivstoffavgiftene når vi har så høye priser. Velgerne ser også et storting som vedtar å øke matprisene når økonomien til folk flest allerede er anstrengt.
Vanlige folk får lite eller ingen hjelp fra denne regjeringen. Denne regjeringen prioriterer bistand, laks og myr. Men jeg mener at et samfunns anstendighet måles best på hvordan vi behandler våre eldre. Fremskrittspartiet var som kjent det eneste partiet som stemte imot pensjonsreformen da den ble endelig vedtatt i 2011, fordi vi var imot at pensjonistene skulle få underregulert sin pensjon. Vi synes at de som har bygget landet, fortjener å få den samme lønns- og inntektsutviklingen som resten av samfunnet. Fremskrittspartiet førte en kamp i over ti år for å få fjernet denne underreguleringen, og til slutt vant vi gjennom og fikk avskaffet underreguleringen og sørget for at pensjonistene skal få snittet av lønns- og prisveksten.
Rent teknisk er det sånn at trygde- og pensjonsoppgjøret avgjøres på våren, og fordi man ikke helt vet hvordan lønns- og prisveksten blir totalt sett for et helt år, skal det alltid justeres året etter. Men nå ser vi at regjeringen ved en regnefinte velger å snyte landets pensjonister for nesten 2 mrd. kr. Og så ser vi at Sosialistisk Venstreparti – som nå hadde mulighet til å rette opp denne finten fra regjeringen – valgte å prioritere bistand, laks og myr istedenfor dem som bygget landet vårt. Så jeg er skuffet og også ganske provosert over regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, som nok en gang svikter landets pensjonister. Dette er penger som denne salen i utgangspunktet har vedtatt at de skal ha. Hadde det ikke vært uparlamentarisk, ville jeg kalt det svindel.
Presidenten: Presidenten registrerer representantens forsøk på å omgå den parlamentariske, gode språkbruken, og det er ikke første gangen. Vi får la det passere.
Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil begynne med at bistand, laks og myr er Venstre for, så det er bra.
Ellers var et av de viktigste vedtakene som forrige regjering og forrige storting gjorde, at vi inngikk en klimaavtale med EU. Så nå har vi forpliktelser på hvor mye vi kan slippe ut, også i det som er ikke-kvotepliktig sektor, altså transport, landbruk, bygninger etc., hvor det er fast bestemt hvor mye vi kan slippe ut.
Når vi ser på målene og utslippstallene som kom i forrige uke, ligger vi over det vi kan slippe ut – det gjorde vi allerede i 2021. Det vil si at hvert år framover må alle budsjettvedtakene vi gjør, forsterke klimapolitikken. I den budsjettenigheten som regjeringspartiene og SV har nå, er det veldig lite av det. Tvert imot går det mer andre veien, bl.a. når man varsler at elbilfordelene blir svekket fra neste år gjennom at det innføres moms fra 500 000 kr og oppover, som vil bli en betydelig svekkelse. Vi har også en diskusjon om andre elbilfordeler, enten det er bompenger, parkering eller ferjer. Og nå fikk vi Statens vegvesens forslag, som ikke må gjennomføres, for på transport må vi ha ned utslippene. Vi kan håpe at bilene nå er så bra at de konkurrerer alene, men gjør de ikke det, må vi opprettholde og beholde elbilfordelene og fordelene for nullutslippskjøretøy lenge nok til at vi når målet om bare å selge det fra 2025.
Så bekymrer situasjonen i kollektivtransporten meg. Fra regjeringen hører vi stadig vekk at vi må tilpasse oss en ny virkelighet etter pandemien. Det holder ikke. Vi må satse på kollektivtransporten for å opprettholde tilbudet og opprettholde antallet passasjerer, og et skifte mellom budsjettkapitler, der man tar fra kollektivtransport for å legge på kollektivtransport, som man har gjort nå i enigheten, hjelper ikke. Derfor må man ha en satsing, og man burde også vært tydelig på at staten tar 70 pst. av utgiftene på Fornebubanen fra neste år. Dette burde vært avklart allerede nå.
Så er det alltid noe som blir borte. Det irriterer meg at man nå nedlegger X Games, den viktigste innsatsen vi har hatt for egenorganisert idrett i Norge. Det har pågått og bygd seg opp gjennom lang tid. Så fort Arbeiderpartiet er i posisjon, blir det borte. Sånn har man opptrådt i Oslo tidligere, nå gjør man det samme fra regjeringen, og det er ingenting som støtter opp under egenorganisert idrett på andre områder.
Helt til slutt til noe annet som blir borte. Venstre har støttet Afrikansk kulturinstitutt i Oslo. De har gjort en god jobb for frankofonien i mange år. Nå vil de bli borte. Barth Niava har gjort en formidabel innsats i 40 år. Nå er det dessverre slutt.
Carl I. Hagen (FrP) []: LO lovet vel og sa de hadde vunnet når det gjaldt å sikre et lønnsoppgjør som bedret kjøpekraften til LOs nærmere én million medlemmer. Men så fikk vi vite at prisøkningen var på 5,7 pst. og ikke det lavere tallet de hadde forutsatt, slik at kjøpekraften er gått ned for de aller fleste etter dette lønnsoppgjøret. Da kunne jo regjeringen og stortingsflertallet gjort noe med kostnadene, for det er kostnadene for bedrifter og forbrukere som har gått opp, noe prisøkningen på 5,7 pst. viste. Det er trist at vårt forslag i dag om å fjerne drivstoffavgiftene blir nedstemt. Det hadde medført 7–8 kr lavere pris på diesel og bensin.
Det samme gjelder strømprisene. Først og fremst takket være det grønne skiftet, men også på grunn av den fryktelige krigen som Putin har startet mot Ukraina, har det blitt mangel på strøm og energi til Europa og dermed prisøkninger. Fremskrittspartiet foreslår å stoppe prisene på 50 øre per kWh, ikke bare for forbrukerne, som regjeringens mindre strømstøtte hjelper, men også for alle bedrifter og næringsdrivende, som sliter. Det er trist at flertallet går imot også det.
Matprisene øker, også delvis som et resultat av krigen i Ukraina – kornkammeret Ukraina – og for så vidt også på grunn av Russland selv, som er storeksportør av korn. Her har Fremskrittspartiet foreslått å halvere merverdiavgiften på matvarer, noe som ville ha hjulpet betraktelig for alle sammen.
Når det gjelder pensjonistene, trodde vi at vi hadde fått til et bedre system når vi på vårt initiativ fikk fjernet underreguleringen på minus 0,75 pst. etter at man hadde dekket opp prisstigning og lønnsstigning. Det har vi fått fjernet, og vi skulle ha et annet system. Men heller ikke det følger regjeringen, og vi står dessverre da nokså alene når det gjelder å få et pensjonistoppgjør i tråd med det som var regelverket.
Vi plusser på 5 000 kr for minstepensjonistene i vårt opplegg, i tillegg til at vi sørger for en skikkelig regulering.
Det er mange som snakker om renteøkning. Det vil jo være meningsløst å øke rentene, noe som vil gjøre vondt verre for forbrukere og bedrifter. Vi har en kostnadsinflasjon, og da må vi først og fremst redusere kostnadene. En renteøkning nå vil være helt meningsløst og virke mot sin hensikt.
Presidenten: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Anders Langes bil mot skattar, avgifter og offentlege inngrep, det må jo vere elbilen. Den elbilen vi har fått, med låge avgifter og lite eller omtrent ingen bompengar, må vere det beste vi kan få. Men med ein gong den raud-grøne regjeringa såg dette og kom i Finansdepartementet, gjekk det ikkje lang tid før bestillinga gjekk til Statens vegvesen om å fjerne dette. No kom det frå vegvesenet at ein skulle opp frå 50 til 70 pst., og så til 100 pst. i 2025. Av skattar og avgifter skal vi tyngjast ned, og det må faktisk vere noregsrekord, det denne regjeringa klarer å prestere innanfor det uttrykket.
Seher Aydar (R) []: Det er mange oppgaver å løse i samfunnet vårt, og de økende prisene sammen med de store forskjellene er kanskje det som er viktigst.
En annen ting er den økningen vi ser i barn og ungdoms psykiske uhelse, at det er flere mennesker som lider. Jeg skulle ønske at vi hadde fått et ordentlig kraftfullt løft for å sikre et lavterskeltilbud for folk med spiseforstyrrelser og sikre at barne- og ungdomspsykiatrien blir tilført mer midler med en gang. For det haster. Det haster for ungdommene våre. De er sykere enn før, og det er flere av dem enn før. Til tross for at det var et uttalt mål å skjerme barn og ungdom under pandemien, har vi sett helt tydelig at vi som samfunn ikke har klart det. Det har ført til store psykiske helseproblemer hos barn og unge. Mange er dessverre i selvmordsfare, og det er en stor økning i spiseforstyrrelser. Allerede før pandemien var situasjonen alvorlig, og det har gått fra vondt til verre. Mange familier har stått i desperate situasjoner, og jeg er nok ikke den eneste som blir kontaktet av foreldre som ikke vet hva de skal gjøre. De er kjemperedde – de er redde for barna sine – og da må vi stille opp for ungdommene våre.
Det er lengre ventetid på poliklinikkene nå. Henvisningene er oftere om alvorlige tilstander, og da er det snakk om tilstander som depresjon, angst, spiseforstyrrelser og selvskading. Det akutte problemet vokser, og hver dag uten mer tiltak enn det vi allerede har, et løft, er en hverdag som kommer til å gjøre det vanskeligere å løse de problemene.
ROS er et landsdekkende, gratis lavterskeltilbud med kompetanse, inkludert erfaringskompetanse, innen spiseforstyrrelser. De har opplevd en økning i henvendelser fra barn og ungdom under 18 år med 105 pst. siden før pandemien. Da må de sikres videre drift, og da må de faktisk få mer midler i tråd med det økte presset som finnes på det tilbudet de har.
Det har kommet en ny NTNU-studie om mental helse blant ungdom som viser at unge i dag bærer med seg usikkerhet. Det gjelder jobb og økonomi. De vokser opp i en tid hvor vi fram til nå har hatt klokkertro på økonomisk vekst. Nå ser vi at både mennesker og naturen vår sliter på grunn av dette. Da må vi sikre at de som trenger det, får den hjelpen de skal ha, men vi må også jobbe for å bygge et samfunn med mindre forskjeller og mer fellesskap. For det samfunnet vi har nå – med press og med vanskelige økonomiske tider for flere familier –gjør faktisk folk og spesielt ungdommene våre sykere.
Bård Hoksrud (FrP) []: Først en liten stemmeforklaring: Vi kommer subsidiært til å stemme for forslag nr. 98, som går på å forsere iverksettingen av handlingsplanen for allmennlegetjenesten.
Men så: SV lovet kamp for pensjonistene. De sviktet i 2011, og de svikter i dag, når de faktisk sitter med muligheten til å kunne gjøre noe med den urettferdigheten som pensjonistene opplever – og fortsetter å oppleve – med det man nå blir enig med regjeringen om. Fremskrittspartiet har foreslått og er opptatt av at vi skal styrke pensjonistene og sørge for at pensjonistene får mer, men dessverre svikter SV.
Så må jeg også peke på representanten Hussein fra SV. Hun har flere ganger vært veldig høy og mørk og har lovet og krevd at det må ryddes opp, at det må komme penger til fastlegeordningen. I dag er det slått klart og tydelig fast at SV i revidert statsbudsjett ikke har fått en eneste krone mer til fastlegene i Norge. Det er null kroner i gjennomslag, og fastlegene er sviktet igjen, av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Alle har lovet opprydding, det var noe av det som skulle stå aller høyest på dagsordenen. Men fortsatt er det altså ingen penger i revidert for å rydde opp og for å begynne å gjøre noe med fastlegekrisen.
Det som SV er stolte av at de har fått til, er bistand og myr. Men det hjelper ikke for de 163 000 som ikke har fastlege. Det hjelper ikke for de 240 000 menneskene som står i helsekø og venter på behandling. På grunn av aversjon og motstand mot alt som er privat, får ikke folk den operasjonen de kunne fått.
Folk trenger behandling innen rus og psykiatri. Det er lange køer, og folk sliter med å få den behandlingen og hjelpen de trenger. Ikke minst er det mange hundre eldre personer som ikke får den sykehjemsplassen eller det heldøgns pleietilbudet de trenger, fordi man har en regjering som ikke er villig til å bruke penger på eldre.
Jeg synes det er trist at man opplever en regjering som er mest opptatt av å sitte og se, avvente og følge utviklingen og situasjonen nøye – men som altså ikke gjør noen ting verken for vanlige folk eller for syke mennesker som trenger pleie og behandling.
Så registrerer jeg at representanten fra Senterpartiet sa at Barnas fysioterapisenter skal fortsette. De lever i en usikkerhet fordi man har en regjering som har sagt at fritt behandlingsvalg skal bort. Det er altså noe av det de driver med. Det handler faktisk om barn, det handler om mennesker, og det handler om å gi god behandling. Men som sagt virker det som om bistand og myr er viktigere enn faktisk å hjelpe folk i dette landet.
Mahmoud Farahmand (H) []: Vi står i en situasjon i Europa som er krevende. Krigen i Ukraina har endret grunnforholdene radikalt, for både Norge og våre allierte. Nye tider krever endret fokus og prioritering, og det er prioriteringene jeg reagerer på. I en tid da Forsvaret, og i særdeleshet Heimevernet, trenger økt kampkapabilitet, velger regjeringen å ri kjepphestene fra valgkampen. Det er veldig interessant. Jeg har sjelden sett et kavaleri bli bygd opp av kjepphester, men det kan hende at regjeringen mener det er fornuftig.
Regjeringens prioritering av å utrede statliggjøring av renholdstjenester i Forsvaret vitner om en så grov mangel på prioritering at jeg trodde de spøkte da jeg leste forslaget. De millioner kroner som skal brukes på denne utredningen, virker muligens som en liten sum, men for Heimevernets innsatsstyrker er det flere tusen øvingsdøgn.
Men det stopper ikke der. Vi hørte tidligere i denne debatten at man er veldig stolt over å ha prioritert Forsvarets musikk, og det er også veldig bra. Jeg liker også å høre på musikk til tross for at jeg er både tonedøv og taktløs. Selv om jeg setter pris på dette, er spørsmålet om prioritering nok en gang i fokus. Også disse millionene ville ha gitt flere tusen øvingsdøgn for Heimevernets innsatsstyrker.
Det interessante er hvordan man forstår et forsvar og sikkerhet, hvordan man ser på det hele. Kriger kjempes av godt trente kvinner og menn, men det handler også om mer enn øvingsdøgn for styrkene. Det handler om å bygge ut infrastruktur, og det handler om bistand. Når det gjelder infrastrukturutbygging, virker som om regjeringspartienes medlemmer på Stortinget ikke følger med på det som skjer ute blant deres egne medlemmer. Vei- og baneprosjekter som skrotes i mitt hjemfylke, som fortsatt heter Vestfold og Telemark, vekker betydelige reaksjoner fra Arbeiderparti- og Senterparti-ordførerne, som senest for to dager siden uttalte til Østlands-Posten at de var både skuffet og litt irritert. Til og med stortingsrepresentant Truls Vasvik fra Vestfold var noe mer avmålt, og han var nokså skuffet.
Så gjelder det regjeringens nedprioritering av utdanning i bistandsbudsjettet. Det er ingen tvil om at det som gir mest effekt når det gjelder bistand, nettopp er å utdanne dem i verden som har minst. Det er det som øker deres sosiale mobilitet. Uten et effektivt og godt utdanningssystem vil nok utviklingslandene aldri lykkes med å bli uavhengige av vår bistand, ei heller vil det gjøre vår sikkerhet bedre.
Mitt hovedpoeng er at det arbeidet regjeringen har gjort – med SV – vitner om en manglende evne og kanskje til og med vilje til å prioritere de viktige sakene. Man velger å ri kjepphester fra valgkampen. Jeg tror ikke det vil gjøre Norge bedre.
Erlend Svardal Bøe (H) []: I løpet av debatten har både Senterpartiet og Arbeiderpartiet kritisert Høyre når det gjelder psykisk helsevern. Men bare siden januar i år har gjennomsnittlig ventetid økt til 54 dager for barn og unge i psykisk helsevern. Særlig ser vi denne økningen innenfor spiseforstyrrelser. En sånn økning krever at vi gjør noe. Derfor er Høyre opptatt av å prioritere lavterskeltilbud, noe som vi foreslo å bevilge 10 mill. kr mer til i januar, men regjeringen stemte imot det. Derfor er vi opptatt av bedre behandling for barn og unge som opplever alvorlige spiseforstyrrelser. Derfor prioriterer vi i dag 25 mill. kr mer til behandling for spiseforstyrrelser hos barn og unge.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har snakket om hvorvidt det er nye eller salderte midler, men dette handler om evnen til å prioritere forbi egne rammer. Jeg tror ikke at barn og unge som opplever alvorlige spiseforstyrrelser, eller foreldrene deres, er opptatt av hvordan det gjøres. De er opptatt av at det blir prioritert penger til at flere kan få hjelp raskere. Det må være det viktigste.
Representanten Myrvold fra Senterpartiet var inne på fastlegeordningen og snakket om handlingsplanen som ble lagt fram under Solberg-regjeringen. Det var en handlingsplan som ble utarbeidet i tett dialog med både Legeforeningen og KS, og der det er oppslutning rundt de 17 tiltakene som ligger inne, at det er dem vi skal jobbe med framover, og rammen på 1,6 mrd. kr. Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde i forbindelse med dette reviderte nasjonalbudsjettet muligheten til å prioritere mer penger til å styrke og stabilisere fastlegeordningen. Men en velger ikke å benytte den anledningen, i motsetning til Høyre, som faktisk gjør det, og som prioriterer 200 mill. kr mer til fastlegeordningen.
Å prioritere fastlegeordningen har også stor betydning for ventetidene i sykehusene, for hvis folk får hjelp gjennom fastlegen og kommunehelsetjenesten, slipper de kanskje noe mer behandling, f.eks. i spesialisthelsetjenesten.
Så vi prioriterer både psykisk helsevern og flere midler til å stabilisere og styrke fastlegeordningen. Det skulle jeg gjerne sett at regjeringspartiene også gjorde, men det velger de altså ikke å gjøre når de i dag har muligheten til det.
Cecilie Myrseth (A) []: Representanten Svardal Bøe skal ha for selvtilliten og for å gå opp hit og snakke som om man har fått gjennomslag for midler man ikke har fått gjennomslag for. Man kan si det som man vil, men Høyre har ikke lagt inn ekstra penger til psykisk helse i dette budsjettet. De beskjedene som må komme til helseforetakene om å prioritere psykisk helse, også spiseforstyrrelser, har jo kommet fra helseministeren lenge før Høyre tenkte at det var en god idé. Det kom bl.a. i januar. Da hadde ikke denne regjeringen sittet veldig lenge.
Som jeg også sa tidligere, er diagnosen spiseforstyrrelser ganske kompleks. Nå sier også flere fagfolk at det ikke er bare denne diagnosen som er en utfordring, det er ikke bare innenfor denne diagnosen man har økninger. Jeg tror at fagfolkene er de beste til å prioritere, men man må sende noen signaler. Men det som er sikkert, er at Høyre ikke har gjort denne prioriteringen, og da forblir det en bløff. Man kan ikke late som at man har bevilget penger som man ikke har bevilget. Den samme representanten som sto her nettopp, har i flere debatter også sagt at man har kommet med økninger på budsjettene. Det har man ikke gjort.
Det som er den store utfordringen, er de som trenger hjelp. De skal få det. Derfor er denne regjeringen godt i gang med det. Vi er ikke fornøyd etter de åtte årene som har vært. Det er store mangler når det gjelder psykisk helsehjelp etter de siste åtte årene. Det har også Riksrevisjonen tydelig slått fast, at den forrige regjeringen ikke nådde de målene som man satte seg. Men denne regjeringen har som et av sine hovedmål å nå nettopp det.
Men det handler om mer enn bare midler. Det handler om å gi riktig hjelp til riktig tid på riktig sted. Det handler om å prioritere livsmestring i skolen, det handler om å gi penger til kommunene, slik at man kan få lavterskeltilbud, det handler om å få dagtilbud innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, og det handler om døgn. Det handler også om å bruke fagfolkene våre riktig, for de er også en knapphetsressurs.
Til privatisering: Skal vi bruke pengene riktig, kan vi ikke fortsette å pøse penger inn i en ordning som ikke fungerer. Det har Høyre gjort av ideologiske grunner. Derfor avvikler vi fritt behandlingsvalg, som ikke har noen effekt når det gjelder køene. Det er viktig å bruke pengene riktig. Vi kan ikke tappe f.eks. Sykehuset Telemark for 70 mill. kr på ett år fordi man skal ha private.
Fastlegeordningen: Vi skal selvfølgelig gjøre noe med utfordringene med fastlegeordningen. Vi har sagt at vi skal levere i budsjettet denne høsten. Vi har ikke lagt fram et budsjett ennå. Det handler heller ikke bare om å fortsette å komme med penger. Det trengs også at man tar strukturelle grep, selv om jeg skjønner at Høyre er veldig fornøyd med det de fikk til på åtte år. Men det er ikke ordningen – den er i krise.
Presidenten: Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Marian Hussein (SV) []: Det er ikke hver dag jeg sier det, men det er noen ganger at representanten Hoksrud har gode analyser. Jeg er høy, og jeg er mørk – så der traff han spikeren på hodet. (Munterhet i salen.)
Men så synes jeg at det er uheldig at representanten Hoksrud setter folk opp mot hverandre på den måten han gjør. Han setter sammen en fortelling om at SV prioriterer folk i sør og i utlandet foran fattige mennesker i Norge. Det vil jeg advare mot, for akkurat i disse dager er det sultkatastrofe på Afrikas Horn, der min familie har bakgrunn fra. Det er flere mennesker som er på flukt, og verden trenger mer solidaritet.
Inflasjonen og de økte matprisene som vi snakker om her hjemme, gjelder også i utlandet. Så når representanten står her og sier at det er dumt at vi bare fikk til økning i bistandsbudsjettet: Det er livsviktig at vi fikk til disse økningene, for det er økninger som er med og stabiliserer mulighetene for helsehjelp, for at kvinner kan få bedre hjelp, og for at disse samfunnene ikke får enda større politisk uro, noe som ville ha gjort at kvinner og barn betalte en enda høyere pris.
Den satsingen SV har fått gjennomslag for, økningen i bistandsbudsjettet, er jeg veldig stolt av. Men det betyr ikke at vi ikke skal kjempe for mer velferd i Norge, og jeg skulle ønske at vi fikk kuttet ut hele den salderingen regjeringen la inn, men vi kom så langt som vi kom.
Når det gjelder velferd i Norge, er jeg stolt over at vi har klart å gi mer til dem som har minst, som er sosialhjelpsmottakerne. Så har jeg merket meg at representantene fra Fremskrittspartiet har fått nok svar på sine spørsmål om pensjonene.
Når det gjelder satsingen i fastlegeordningen, er det slik at SV, i motsetning til Fremskrittspartiet, ikke kommer til å foreslå å kutte i f.eks. ALIS-ordningen, slik Fremskrittspartiet gjorde den gangen de var med som budsjettforhandlere sammen med Høyre. Vi kommer til å fortsette å satse på bedre kommunehelsetjeneste og bedre arbeidsvilkår for leger, slik at flere faktisk har lyst til å bli fastlege, og at vi får stabilisert den ordningen som er der. Så jeg ser fram til å samarbeide med regjeringspartiene i framtiden.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) []: Til analysen i forhold til fastlegeordningen og hva SV sa og lovet da de var på møte med Allmennlegeforeningen og på landsmøtet i Legeforeningen: Da var det en veldig høy SV-representant som var veldig tydelig på at vi skulle sørge for at det kom penger til fastlegeordningen nå. På første møte var man veldig, veldig tydelig, på det andre møtet var man litt mindre tydelig, men veldig klar på at fastlegeordningen skulle det komme penger til. Og det er null kroner til fastlegeordningen i revidert. Det betyr at SV altså ikke er villig til å prioritere dette, for det er andre ting som er viktigere å prioritere. Det viser at SV ikke vil prioritere pensjonistene, som Fremskrittspartiet har gjort i flere år. Vi har sørget for å fjerne deler av avkortningen, vi har sørget for å fjerne underreguleringen. Fremskrittspartiet er opptatt av helse. Det er dessverre ikke SV, og det er synd, for det burde vært mer penger til fastlegeordningen. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått 300 mill. kr ekstra i revidert budsjett.
Presidenten: Representanten Marian Hussein har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Marian Hussein (SV) []: Usannheter blir ikke sanne bare man sier det mange nok ganger fra denne talerstolen. Jeg har vært veldig tydelig overfor Legeforeningen, jeg har vært veldig tydelig i møte med andre leger på at vi kommer til å være med og stabilisere dette, og vi ser fram til budsjettforslag fra regjeringen. Men det er jo ikke sånn at det er i revidert nasjonalbudsjett ting legges inn, og når regjeringen ikke har lagt opp til noe, og ønsker strukturelle endringer, og vi har lagt fram et forslag som inviterer til strukturelle endringer og å se på oppgavedelingen, synes jeg det er veldig uredelig at representanten feilsiterer meg og gir inntrykk av at jeg har sagt noe jeg ikke har sagt i debatter.
Eigil Knutsen (A) []: Jeg vil begynne med å takke for en god debatt.
Vi diskuterer revidering av det vedtatte statsbudsjettet, men som alle vet, er det ekstraordinære tider vi reviderer budsjettet i. Stortinget har bevilget 60 mrd. kr til å håndtere koronakrise, strømpriskrise og ikke minst konsekvensene av krigen i Ukraina, og hele 30 mrd. kr foreslås dratt inn – pengebruken reduseres så kraftig.
Så har det vært mange innlegg i dagens debatt om stort og smått som mangler i flertallets opplegg. Da er det verdt å gjenta hovedprioriteringen for regjeringspartiene: ansvarlig økonomistyring. Vi vet at rentene er på vei oppover, og det verste vi kan gjøre for vanlige familiers økonomi nå, er å bidra til enda høyere renter. Det virker som om flere partier har innsett dette, men det betyr altså at noe i årene som kommer, må legges bort og skyves ut i tid. Vi kommer til å få økte utgifter til forsvar og beredskap, og vi blir flere alderspensjonister. Så prioriteringens time har kommet til Stortinget, og det kommer ikke til å gå over med det første. Og når vi må prioritere hardere enn tidligere, kommer det fram hva en står for, hvilke verdier en har, hvilke hovedsaker en har. For regjeringspartiene, bl.a. Arbeiderpartiet, kommer det til å være arbeid for alle, velferd i hele landet og en klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.
Med det vil jeg ønske Stortinget og i særdeleshet finanskomiteens medlemmer god sommer.
Helge Orten (H) []: Vi har hatt en god og lang debatt. Et statsbudsjett består av mange små og store poster. I sum er det betydelige summer, som er viktige for dem det gjelder. Derfor er disse budsjettbehandlingene også ekstremt viktige, og de er viktige ikke minst i et år da vi ser at det har vært store endringer fra statsbudsjettet ble lagt fram, og fram til vi nå behandler revidert budsjett. Sjelden har vi vel behandlet et revidert budsjett med så store endringer og så store beløp i sving.
Det gjør også at det er ekstra viktig at vi er påpasselige med totaliteten. Med totaliteten mener jeg at det er viktig at vi i en situasjon der vi nå opplever at det er press i økonomien, press på priser og press på renten, klarer å holde igjen på pengebruken. Derfor er vår hovedprioritet i dette reviderte budsjettet å holde igjen på pengebruken, holde igjen på oljepengebruken, og sørge for at vi kan ha en ansvarlig økonomisk politikk som også bidrar til at vi reduserer risikoen for ytterligere renteøkninger. Det mener vi at vi har gjort gjennom å legge inn vårt forslag, med 5,4 mrd. kr mindre i oljepengebruk enn det regjeringen har lagt til grunn.
Så har vi fått rom for noen satsinger innenfor skole, å få flere inn i arbeidslivet, økt satsing på fastlegeordningen, Ocean Space Centre og hydrogensatsing. Jeg kunne nevnt flere, men det er noen av de områdene som vi har prioritert i dette budsjettet.
Så er det sånn at en god del av en budsjettrevisjon bør også handle om hvordan man prioriterer innenfor de eksisterende rammene. Det er vi helt tydelige på. Innenfor både bistandsrammen og helse har vi gjort noen omprioriteringer, for vi mener at det går an å tenke annerledes også innenfor en ramme. Det betyr ikke at vi ikke prioriterer prosjektet, det betyr bare at vi prioriterer en satsing innenfor den eksisterende rammen. Det tror jeg flere vil måtte ta inn over seg i den situasjonen vi står i, der det er behov for å holde igjen.
Jeg skal ikke drøye debatten, jeg heller. Jeg vil bare signalisere at fra Høyres side vil vi støtte forslag nr. 96, om Narvik, men det gjør vi under den forutsetning at den transaksjonen skjer på markedsmessige vilkår, slik det står i forslaget. Vi vil også støtte forslag nr. 98, fra Venstre. Utover det tror jeg alt det andre skulle være innmeldt på forhånd.
Jeg vil også benytte anledningen til å ønske Stortinget en riktig god sommer, og tusen takk for en god debatt.
Geir Pollestad (Sp) []: Eg registrerer at me får beskjed frå Høgre om at ein må slutta å ri kjepphestar frå valkampen. Då har eg ei lita melding tilbake: Det er faktisk ein del av Senterpartiet sin forretningsmodell. Me driv valkamp og lovar ting, så prøver me å vinna val, og viss me vinn val, gjennomfører me etter valet det me lovde før. Det er ikkje å ri kjepphestar frå valkampen, det er å driva politikk.
Me lovde å løysa opp tvangssamanslåtte fylke. Me vann val. Me gjer det.
Me lovde å levera gode jordbruksoppgjer. Veljarane gav oss tillit. Me leverer på det.
Me lovde i valkampen å innføra gratis ferjer. Me vann val. No gjennomfører me det.
Me lovde ei satsing på frivilligheita og å innføra full momskompensasjon. Me gjekk til val på det, me vann valet, og me rir då kjepphesten og gjennomfører det når me har moglegheit. Det er konseptet, det har me tenkt å fortsetja med.
Så vil eg ein tur innom Framstegspartiet no i sluttrunden. Representanten Sve snakka om noregsrekordar i skatt og avgift. Eg skal ikkje forlengja debatten, men påpeika at partiet Framstegspartiet er 49 år gamalt. I 41 år har dei kjempa mot høgare drivstoffprisar. Dei åtte åra dei valde ikkje å gjera det, var dei åtte åra dei sat med makta til å endra det.
Det er òg sånn at når det gjeld noregsrekord, auka Siv Jensen avgiftene i Noreg med 6,3 mrd. kr. Den noverande finansministeren har eit godt stykke opp til den rekorden. Eg skal sjølvsagt ikkje gløyma den ukrona bompengekongen i Noreg, Ketil Solvik-Olsen. Eg er langt frå sikker på at nokon av våre samferdselsministrar kjem til å slå den rekorden.
Det er eit stort alvor som ligg framfor oss. Det reviderte budsjettet me har handtert no, har vore krevjande, men det kjem òg til å verta vanskeleg framover. Me må gjera tøffare prioriteringar, både for å ta ned presset i økonomien og rett og slett fordi me òg må prioritera annleis. Det kan ikkje lenger vera sånn at kvaliteten på eit jernbaneprosjekt eller eit vegprosjekt er etter kor dyrt det er. Målet må vera korleis det løyser den utfordringa me har med å frakta folk frå A til B på eit gjeve punkt. Det er den nye logikken. Det er eit stort alvor og eit stort arbeid, men Senterpartiet er i gang med den jobben, og me er innstilte på å jobba vidare.
Då vil eg òg ønskja finanskomiteens medlemar ein god sommar.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg kan love representanten Pollestad at jeg og Fremskrittspartiet skal bedømme denne regjeringen ut fra hva den leverer, og vi har ikke behov for å ha en diskusjon basert på feilaktige historiske premisser. Kom med leveransene, så skal vi bedømme regjeringen ut fra det.
Det har vært en spennende debatt på mange måter. Jeg har lært noe nytt, for jeg har registrert at flere representanter for regjeringspartiene har vært veldig opptatt av at regjeringen har strammet inn nå i revidert – at det er Stortinget som har vedtatt å øke bevilgningene med 60 mrd. kr, og så har regjeringen da bare brukt 30 mrd. kr mer i oljepenger. Men det hører med til historien at Stortinget har gjort disse vedtakene basert på forslag fra regjeringen, og at regjeringen faktisk har kommet med forslag uten inndekning, noe de også er blitt kritisert for. Når man bruker 30 mrd. kr mer, betyr det at man øker pengebruken og ikke reduserer den. Vi får se hva resultatet blir etter hvert.
Jeg har også lært at fravær av avgift er støtte, for det er slik representanter for regjeringspartiene omtaler moms på elbil. La selve saken ligge, men det kan aldri bli slik at fravær av avgift er støtte eller subsidier. Det er faktisk noe helt annet. Skattelettelser kan heller ikke bli subsidier – at folk skal få beholde mer av sine egne penger, det er ikke subsidier. Men så er det heller ikke noe problem med denne regjeringen, for vi ser at skattene og avgiftene skal opp, opp, opp og ikke ned.
Vi kunne brukt avgiftsreduksjoner til å dempe prisveksten. Det er veldig mange der ute som går en ganske usikker sommer i møte, fordi det er usikkerhet om hvor prisene går, og det er usikkerhet om hvordan kjøpekraften utvikler seg. Det betyr at vi på Stortingets siste dag før sommeren kunne bidratt til å skape en viss trygghet for folks økonomi. Det er nå mer som tyder på at kjøpekraften blir redusert, enn at den blir forbedret i løpet av 2022, selv om regjeringspartiene lover noe annet. Takk for debatten, og riktig god sommer.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil også først og fremst takke for en god debatt. Jeg skal forsøke å svare på noen ting uten å forlenge debatten unødvendig.
Aller først til oljepenger: Det er ikke sånn at det finnes et perfekt nivå på oljepengebruken sånn at hvis en ligger akkurat på regjeringens, på SVs eller på Høyres nivå, går det enten veldig bra eller katastrofalt. Oljepengebruken som vi behandler her i dag, har også de borgerlige partiene stemt for gjennom de ulike krisepakkene som har vært behandlet i Stortinget i vår, og det ville uansett ha innebåret en økning. Det er en grunn til at vi ser på både handlingsregel og budsjettimpuls og hva som påvirker både prisveksten og aktivitetsnivået i Norge. Selvsagt kommer vi til å måtte ta ned oljepengebruken i årene framover. SV har konsekvent ligget lavere enn høyreregjeringen de siste årene. Så må finanspolitikken avhjelpe pengepolitikken, gjennom også å begrense det som driver opp rentebanen i Norge. Der er de skyhøye investeringene i olje mye viktigere enn at kommunene får beholde litt mer av de uforutsette pengene som følge av skatteendringer.
Fremskrittspartiet har vært opptatt av økning i minstepensjonen, og det er et engasjement vi deler. Vær gjerne utålmodig på vegne av landets eldre, for vi i SV er også det. Derfor har vi denne våren fremmet forslag to ganger om å øke minstepensjonen, og vi kommer helt sikkert til å gjøre det igjen mange ganger. Men heller ikke Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å øke minstepensjonen i sitt første år i regjering. Man får ikke gjennomslag for alt hver gang, men vi kommer til å fortsette å holde også Senterpartiet og Arbeiderpartiet ansvarlig for sine løfter.
SV har prioritert å sikre økonomisk trygghet for dem som har aller minst akkurat nå. Vi har prioritert å reversere kuttene i utviklingsbudsjettet, for det måtte vi, og vi har prioritert flere tiltak for å kutte klimagassutslipp og ta vare på naturen. Som jeg sa i innlegget mitt i morges, vil ett budsjett og én budsjettavtale aldri kunne gjøre alt, men retningen har noe å si.
Jeg har lyst til å avslutte med å takke for tøffe forhandlinger og godt samarbeid med Senterpartiet og Arbeiderpartiet denne våren og det året som vi har bak oss. Avtalen som vi har inngått, gjør budsjettet grønnere – laks, myr og olje – mer omfordelende, med sosialhjelp og arbeidsavklaringspenger, og mer rettferdig. Jeg ønsker dere en god sommer. For egen del er jeg ikke her i høst, men jeg antar at dere vil klare budsjettet likevel, og ønsker dere lykke til.
Marie Sneve Martinussen (R) []: Nå er utfordringen ikke å provosere noen, sånn at jeg faktisk blir siste taler.
Tusen takk for en god og interessant debatt. Mens vi har hatt denne viktige debatten i salen, har det skjedd viktige ting også ute i samfunnet. NRK har lansert den nye BlimE!-sangen, og jeg skal skåne dere: Jeg skal verken synge eller danse den, men jeg tror alle småbarnsforeldre kommer til å få den på hjernen i løpet av kort tid. Et forsøk på teksttolkning – som jeg lærte på ungdomsskolen, og som jeg aldri trodde jeg skulle få bruk for – er at den handler om å si ifra om urettferdighet og å prøve å gjøre en forskjell. Det er et budskap som jeg på vegne av Rødts stortingsgruppe kan stå inne for, og egentlig oppsummerer det litt av det vi i Rødts historiske stortingsgruppe har prøvd å få til de siste ni månedene. Det er første gangen vi er flere enn Bjørnar Moxnes, og vi har prøvd, hver eneste gang vi har hatt muligheten fra denne talerstolen, nettopp å si ifra om det vi mener er urettferdighet – og på ulike måter prøvd å gjøre en forskjell. Da er det min oppgave, føler jeg, å si ifra at jeg for denne sommeren og høsten vi går inn i, er oppriktig bekymret over de prisene som rammer folk som ikke har særlig mye slingringsmonn fra før av, og for en utvikling i arbeidsmarkedet som Nav nå sier man er redd for at skal snu. Jeg håper og regner med at regjeringen følger nøye med på den situasjonen.
Jeg er enig med representanten Eigil Knutsen i at prioriteringen er viktig i politikken – også i økonomisk politikk. Men det er jo sånn at som politikere har vi mulighet til ikke bare å prioritere innenfor et budsjett, men også mulighet til å prioritere hva som skal inn i det budsjettet. Derfor, for å forskuttere høstens store skattedebatt, vil jeg si at for finanskomiteens del har vi mulighet til å se utenfor det rommet som er, og å se at økonomien er i en paradoksal situasjon: Det går kjempebra i økonomien som stort, det går kjempebra på toppen, og så har vi stadig flere som tilhører den delen av befolkningen som oppriktig er bekymret for egen økonomi. Det håper jeg er en utfordring vi kan komme mer tilbake til i debatter utenfor denne salen gjennom sommeren og høsten, men så klart også når vi møtes i oktober.
Så da har jeg lyktes med mitt mål – og god sommer, alle sammen!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.
Det ringes inn til votering.
Referatsaker
Sak nr. 4 [15:29:38]
Referat
-
1. (533) Statsministerens kontor melder at
-
1. lov om endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (forlengelse av midlertidig unntak fra avkortingsreglene for alderspensjon som følge av covid-19) (Lovvedtak 104 (2021–2022))
-
2. lov om endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (statsforvalterens tilsynsvirksomhet, økonomisk stønad, forskriftshjemmel, m.m.) (Lovvedtak 102 (2021–2022))
-
3. lov om endringer i midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse) (Lovvedtak 103 (2021–2022))
-
4. lov om forskriftshjemmel for behandling av personopplysninger for frivillige tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet mv. (Lovvedtak 75 (2021–2022))
-
5. lov om endringer i barnevernsloven mv. (krav om politiattest ved ansettelser i barne-, ungdoms- og familieetaten mv.) (Lovvedtak 74 (2021–2022))
-
6. lov om endringar i gravplassloven (teieplikt og arkiv m.m.) (Lovvedtak 73 (2021–2022))
-
7. lov om endringer i petroleumsskatteloven (Lovvedtak 94 (2021–2022))
-
8. lov om endringer i skattebetalingsloven (Lovvedtak 95 (2021–2022))
-
9. lov om informasjonstilgang for Riksrevisjonen ved undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger (Lovvedtak 80 (2021–2022))
-
10. lov om endringer i forsvarsloven mv. (ny erstatningsordning for vernepliktige inne til førstegangstjeneste) (Lovvedtak 89 (2021–2022))
-
11. lov om endringer i pasientjournalloven mv. (nasjonal digital samhandling) (Lovvedtak 101 (2021–2022))
-
12. lov om endringer i tobakksskadeloven (tekniske endringer i avgiftssystemet mv.) (Lovvedtak 81 (2021–2022))
-
13. lov om midlertidige endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige forskriftshjemler for håndtering av koronapandemien) (Lovvedtak 83 (2021–2022))
-
14. lov om endringer i legemiddelloven (legemidler til dyr) (Lovvedtak 84 (2021–2022))
-
15. lov om midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat) (Lovvedtak 82 (2021–2022))
-
16. lov om levering av digitale ytelser til forbrukere (digitalytelsesloven) (Lovvedtak 76 (2021 2022))
-
17. lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) (Lovvedtak 70 (2021–2022))
-
18. lov om endringer i straffeprosessloven og tvisteloven mv. (fjernmøter og fjernavhør i domstolene mv.) (Lovvedtak 86 (2021–2022))
-
19. lov om endringer i naturskadeforsikringsloven mv. (etablering av naturskadekapital i Norsk Naturskadepool mv.) (Lovvedtak 69 (2021–2022))
-
20. midlertidig lov om tilpasninger i regelverket om internasjonalt rettslig samarbeid som følge av utbruddet av covid-19 (testing for covid-19 før uttransportering) (Lovvedtak 106 (2021–2022))
-
21. lov om endringer i utlendingsloven (tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak) (Lovvedtak 100 (2021–2022))
-
22. lov om endringer i straffegjennomføringsloven (midlertidige regler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom) (Lovvedtak 107 (2021–2022))
-
23. lov om endringer i forvaltningsloven (skyldkrav ved administrativ foretakssanksjon og habilitetsreglenes anvendelse for statsråder) (Lovvedtak 85 (2021–2022))
-
24. lov om endringer i naturmangfoldloven (utnytting av genetisk materiale med opprinnelse i andre land og tradisjonell kunnskap knyttet til utnytting av slikt materiale) (Lovvedtak 71 (2021–2022))
-
25. lov om endringer i forurensningsloven (betingelsene for avfallsfasens opphør) (Lovvedtak 91 (2021–2022))
-
26. lov om endringar i vallova og partilova (høve til elektroniske underskrifter på listeforslag, tidspunkt for førebels oppteljing av førehandsrøyster m.m.) (Lovvedtak 79 (2021–2022))
-
27. lov om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse) (Lovvedtak 96 (2021–2022))
-
28. lov om endringer i opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (endring av NOKUTs oppgaver, studentrettigheter mv.) (Lovvedtak 67 (2021–2022))
-
29. lov om endringer i hundeloven (forsvarlig hundehold) (Lovvedtak 68 (2021–2022))
-
30. lov om endringer i yrkestransportloven (behandling av personopplysninger) (Lovvedtak 105 (2021–2022))
-
31. lov om endringer i vegtrafikkloven (krav til CO2-utslipp for tunge kjøretøy) (Lovvedtak 99 (2021–2022))
– er sanksjonert under 17. juni 2022
Enst.: Vedlegges protokollen.
-
-
2. (534) Endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak) (Prop. 131 L (2021–2022))
-
3. (535) Endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid) (Prop. 133 L (2021–2022))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes arbeids- og sosialkomiteen.
-
4. (536) Midlertidig lov om forskriftshjemmel for tilpasninger i regelverket for fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 (Prop. 129 L (2021–2022))
Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen.
-
5. (537) Lov om regnskapsførere (regnskapsførerloven) (Prop. 130 L (2021–2022))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
-
6. (538) Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (Prop. 132 L (2021–2022))
Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen.
Presidenten: Før møtet heves, vil presidenten gjøre representantene oppmerksom på at Stortingets forhandlinger vil bli gjenopptatt fredag 30. september kl. 13.
Kjære kollegaer!
Vi hadde et regjeringsskifte i oktober. Det har vært nedstenging på grunn av pandemi, kompensasjonspakker, energikriser, nye kompensasjonspakker, krigen i Ukraina, Stortingets engasjement for å støtte og vise solidaritet med det ukrainske folk, og vi har hørt Zelenskyjs historiske tale til Stortinget.
Det har vært et veldig aktivt år på Stortinget. Det er levert 461 innstillinger og 280 representantforslag. Det er veldig høye tall til å være det første året av en ny stortingsperiode. I går gjorde vi et historisk vedtak om å ønske Finland og Sverige velkommen inn i NATO-fellesskapet, og vi avsluttet i dag med et revidert nasjonalbudsjett.
Jeg registrerer at noen skriver i media at vi nå skal ta tre måneders ferie. Et folkestyre med folkets representanter som kun sitter i denne salen, hadde ikke vært bra for demokratiet. Jeg vet dere alle skal besøke mange lokalsamfunn og bedrifter, og nå som det blir en pause fra møtene i stortingssalen, får dere endelig tid til det. Men dere fortjener også en rolig tid. Kos dere i sommer og ta vare på dem hjemme, som har sett lite til oss det siste halve året.
Jeg ønsker dere alle sammen en riktig god sommer – og lykke til til alle oss som skal delta på Slottet og danse polonese på vegne av dere alle sammen i kveld. (Applaus i salen.)
Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.
Voteringer
Votering
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Statsråd Trygve Slagsvold Vedum vil overbringe fem kongelige proposisjoner.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum overbrakte 5 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Stortinget går da til votering og starter med sakene nr. 11–15 fra torsdag 16. juni, dagsorden nr. 95.
Votering i sak nr. 11, debattert
16. juni 2022
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Ingrid Fiskaa, Torgeir Knag Fylkesnes, Freddy André Øvstegård, Marian Hussein og Andreas Sjalg Unneland om et bedre arbeidsliv for ansatte i varehandelen (Innst. 362 S (2021–2022), jf. Dokument 8:208 S (2021–2022))
Debatt i sak nr. 11, torsdag 16. juni
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
-
forslagene nr. 2 og 3, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om reguleringen av søndagsåpne butikker overholdes og opprettholdes, og etterprøve og evaluere godkjenninger etter unntakene i lov om helligdager og helligdagsfred § 5 annet ledd nr. 4.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å flytte ansvaret for godkjenning av unntakene i helligdager og helligdagsfred § 5 annet ledd nr. 4 fra statsforvalteren til departementet for å sikre lik praktisering.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.41)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle statsforvalterens godkjenningsordning for turistkommuner og overlate til kommunen selv å bestemme hvorvidt det skal være tillatt med søndagsåpne butikker i hele eller deler av kommunen.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.59)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede og legge frem forslag til lovendringer for å styrke ansattes vern mot natt- og alenearbeid. Særlig må det sikres at ansatte i varehandelen er tilstrekkelig beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, helge- og nattarbeid. Partene må være representert i utvalget.
Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.50)
Votering i sak nr. 12, debattert
16. juni 2022
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug om å tette hull i konkurslovgivningen (Innst. 360 S (2021–2022), jf. Dokument 8:215 S (2021–2022))
Debatt i sak nr. 12, torsdag 16. juni
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt
-
forslagene nr. 2 og 3, fra Emma Watne på vegne av Rødt
Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Rødt.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder ved overdragelser fra konkursbo.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkurslovgivningen og foreslå endringer slik at den blir mer effektiv, for eksempel ved skjerpelse av strafferammer og konkurskarantene.»
Votering:
Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.22)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som får mandat til å gjennomgå dagens konkursregler og komme med forslag til tiltak som i større grad kan forhindre misbruk av konkursinstituttet der aktører unndrar seg plikter overfor arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.»
Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 54 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.41)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:215 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug om å tette hull i konkurslovgivningen – vedtas ikke.
Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 94 mot 4 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.11)
Votering i sak nr. 13, debattert
16. juni 2022
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjoner i 2022 og pensjonisters inntektsforhold (Innst. 465 S (2021–2022), jf. Meld. St. 15 (2021–2022))
Debatt i sak nr. 13, torsdag 16. juni
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er
-
forslagene nr. 1–4, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
-
forslag nr. 5, fra Emma Watne på vegne av Rødt
Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ny regulering i 2022 av løpende alderspensjoner, minste pensjonsnivå og garantipensjon i folketrygden, samt pensjon fra de andre lovbestemte ordningene som kompenserer for avviket mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst i 2021.»
Votering:
Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.42)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen skjerme uføres alderspensjon helt mot effekten av levealdersjusteringen og gi opptjening til 67 år i ny opptjeningsmodell.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.59)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke minste pensjonsnivå for enslige med 4 000 kroner i forslaget til statsbudsjett for 2023.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke minste pensjonsnivå for gifte/samboende med 4 000 kroner i forslaget til statsbudsjett for 2023.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke satsene for garantipensjon med 4 000 kroner i forslaget til statsbudsjett for 2023.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.18)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Meld. St. 15 (2021–2022) – Regulering av pensjoner i 2022 og pensjonisters inntektsforhold – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14, debattert
16. juni 2022
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2022 under Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2022 m.m.) (Innst. 466 S (2021–2022), jf. Prop. 128 S (2021–2022))
Debatt i sak nr. 14, torsdag 16. juni
Presidenten: Under debatten har Grete Wold satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa følge tariffrettslige prinsipp om ufravikelighet og likebehandling, forutsetningene i tjenestetvistloven om representativitet og dessuten staten sin rolle i regjeringa sin inntektspolitikk, og på dette grunnlaget praktisere hovedtariffavtalene for LO Stat og YS for uorganiserte fra 1. mai 2022 og i inneværende tariffperiode.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.31)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2022 blir det gjort følgjande endringar:
|
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
2315 |
|
Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet |
|
|
|
1 |
(NY) Driftsutgifter, blir løyvd med |
2 168 000 000 |
|
502 |
|
Tariffavtalte avsetjingar m.m. |
|
|
|
21 |
(NY) Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70,blir løyvd med |
2 000 000 |
|
|
70 |
(NY) Kompetanseutvikling m.m., kan overførast, kan nyttast under post 21, blir løyvd med |
16 500 000 |
|
|
71 |
Opplæring og utvikling av tillitsvalde, blir auka med |
13 200 000 |
|
|
71 |
Opplæring og utvikling av tillitsvalde, blir auka med |
13 200 000 |
|
|
|
frå kr 208 700 000 til kr 221 900 000 |
|
II
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai 2022 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet som er medlemer av LO Stat og YS Stat i samsvar med Riksmeklaren si møtebok av 24. mai 2022.
III
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai 2022 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet som er medlemer av Akademikerne og Unio i samsvar med Riksmeklaren si møtebok av 24. mai 2022.
IV
For embetsmenn og statstilsette som ikkje er medlemer av organisasjonar som nemnde i romartal II og III, og derfor ikkje får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette i hovudtariffavtale, skal det bli gjort regulering av lønene i samsvar med det avtaleområdet (romartal II eller III) som dekkjer flest årsverk i den einskilde verksemda. Embetsmenn og statstilsette som er tekne ut av hovudtariffavtalane, får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette administrativt i eigen kontrakt.
V
Stortinget samtykkjer i at Kongen på vegner av staten kan bringe tvistar i samband med tariffoppgjeret i staten i 2022 inn for Rikslønsnemnda i samsvar med lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister § 31 andre ledd.
VI
Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele løyvinga under kap. 2315 Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet, post 1 Driftsutgifter, på dei postane på statsbudsjettet som har lønsløyving.
VII
Stortinget ber regjeringen sette ned et lønnsutvalg som ser på lønnssystemet i staten og legger fram sine anbefalinger i god tid før hovedforhandlingene i 2024 begynner.
VIII
Stortinget ber regjeringen starte et arbeid for å oppnå likelydende hovedtariffavtaler til hovedoppgjøret i 2024.
Presidenten: Det voteres over VII og VIII.
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.55)
Presidenten: Det voteres over IV.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 87 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.14)
Presidenten: Det voteres over I–III, V og VI.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 15, debattert
16. juni 2022
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2022 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 468 S (2021–2022), jf. Prop. 122 S (2021–2022))
Debatt i sak nr. 15, torsdag 16. juni
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet får fullmakt til å gjere endringar i løyvingane til dei regionale helseføretaka, kommunane og trygderefusjonane for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi frå 1. juli 2022. Endringane vil bli gjorde på bakgrunn av forhandlingane med Den norske legeforening og Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Stortinget går da videre til votering over sakene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1, debattert
17. juni 2022
Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lov og gjelder lovvedtak 115.
Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 2, debattert
17. juni 2022
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Nærings- og fiskeridepartementet (økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter m.m.) (Innst. 463 S (2021–2022), jf. Prop. 77 S (2021–2022), pkt. 2.3)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:
|
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
900 |
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, økes med |
4 000 000 |
|
|
|
fra kr 480 515 000 til kr 484 515 000 |
|
|
940 |
|
Internasjonaliseringstiltak |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med |
4 000 000 |
|
|
|
fra kr 10 960 000 til kr 14 960 000 |
|
|
|
70 |
Eksportfremmetiltak, økes med |
35 650 000 |
|
|
|
fra kr 10 000 000 til kr 45 650 000 |
|
|
941 |
|
Eksportstrategirådet |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, reduseres med |
16 800 000 |
|
|
|
fra kr 20 000 000 til kr 3 200 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, reduseres med |
46 850 000 |
|
|
|
fra kr 46 850 000 til kr 0 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til særskilte prosjekter, reduseres med |
10 000 000 |
|
|
|
fra kr 10 000 000 til kr 0 |
|
|
2421 |
|
Innovasjon Norge |
|
|
|
74 |
Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres, økes med |
30 000 000 |
|
|
|
fra kr 492 070 000 til kr 522 070 000 |
|
Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.45)
Votering i sak nr. 3, debattert
17. juni 2022
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2022 (Innst. 450 S (2021–2022), jf. Meld. St. 2 (2021–2022), Prop. 114 LS (2021–2022) og Prop. 115 S (2021–2022))
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 90 forslag. Det er
-
forslagene nr. 1–4, fra Helge Orten på vegne av Høyre
-
forslagene nr. 5–27, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslagene nr. 36–51, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt
-
forslagene nr. 52–56 og 98, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre
-
forslagene nr. 57–75, fra Lan Marie Nguyen Berg på vegne av Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene nr. 76 og 77, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 78–96, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-
forslag nr. 97, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Høyre, Rødt og Kristelig Folkeparti
Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 78 erstatter innstillingens A, samtlige romertall, og B, samtlige romertall.
Presidenten gjør videre oppmerksom på at forslag nr. 51, fra Rødt, og forslag nr. 53, fra Venstre, er identiske, og presidenten vil da la votere over forslag nr. 51. Forslag nr. 54, fra Venstre, og forslag nr. 66, fra Miljøpartiet De Grønne, er også identiske, og presidenten vil da la votere over forslag nr. 54.
Det voteres over forslag nr. 76, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
1
H.M. Kongen og H.M. Dronningen
50
Det kongelige hoff,reduseres med
31 000 000
fra kr 228 443 000 til kr 197 443 000
51
Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med
74 200 000
fra kr 57 000 000 til kr 131 200 000
21
Statsrådet
1
Driftsutgifter,økes med
3 400 000
fra kr 173 969 000 til kr 177 369 000
41
Stortinget
1
Driftsutgifter,reduseres med
300 000
fra kr 1 018 485 000 til kr 1 018 185 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
2 800 000
fra kr 2 400 000 til kr 5 200 000
70
Tilskudd til partigruppene,økes med
14 000 000
fra kr 210 600 000 til kr 224 600 000
61
Høyesterett
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med
1 434 000
fra kr 125 332 000 til kr 126 766 000
100
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
4 300 000
fra kr 2 386 875 000 til kr 2 382 575 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
15 000 000
fra kr 23 424 000 til kr 38 424 000
115
Næringsfremme, kultur og informasjon
70
Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med
10 000 000
fra kr 37 051 000 til kr 27 051 000
71
Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med
10 000 000
fra kr 18 830 000 til kr 8 830 000
116
Internasjonale organisasjoner
70
Pliktige bidrag,reduseres med
12 000 000
fra kr 1 477 200 000 til kr 1 465 200 000
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med
65 388 000
fra kr 2 745 000 000 til kr 2 679 612 000
78
Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med
46 509 000
fra kr 2 375 000 000 til kr 2 328 491 000
118
Utenrikspolitiske satsinger
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,reduseres med
2 900 000
fra kr 96 831 000 til kr 93 931 000
70
Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med
12 000 000
fra kr 221 771 000 til kr 209 771 000
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
3 440 000
fra kr 1 676 320 000 til kr 1 672 880 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
38 400 000
fra kr 135 583 000 til kr 97 183 000
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter,økes med
8 512 000
fra kr 294 390 000 til kr 302 902 000
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1
Driftsutgifter,reduseres med
172 000
fra kr 54 809 000 til kr 54 637 000
70
Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med
13 000 000
fra kr 133 477 000 til kr 120 477 000
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,økes med
1 450 000 000
fra kr 3 938 789 000 til kr 5 388 789 000
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
71
Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres,økes med
10 000
fra kr 180 060 000 til kr 180 070 000
72
Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres,reduseres med
125 000 000
fra kr 864 829 000 til kr 739 829 000
74
Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 365 990 000 til kr 350 990 000
152
Menneskerettigheter
70
Menneskerettigheter, kan overføres,økes med
34 000
fra kr 671 617 000 til kr 671 651 000
159
Regionbevilgninger
70
Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres,reduseres med
40 000 000
fra kr 752 011 000 til kr 712 011 000
71
Europa og Sentral-Asia, kan overføres,økes med
300 000 000
fra kr 656 634 000 til kr 956 634 000
72
Afghanistan, kan overføres,reduseres med
60 000 000
fra kr 475 241 000 til kr 415 241 000
75
Afrika, kan overføres,økes med
50 000 000
fra kr 2 552 693 000 til kr 2 602 693 000
160
Helse
70
Helse, kan overføres,økes med
20 000 000
fra kr 3 877 297 000 til kr 3 897 297 000
72
FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres,reduseres med
20 000 000
fra kr 45 000 000 til kr 25 000 000
161
Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70
Utdanning, kan overføres,økes med
200 000 000
fra kr 1 366 798 000 til kr 1 566 798 000
71
Forskning, kan overføres,reduseres med
10 000 000
fra kr 208 846 000 til kr 198 846 000
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
71
Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres,økes med
300 000 000
fra kr 1 451 966 000 til kr 1 751 966 000
72
Fornybar energi, kan overføres,økes med
138 600 000
fra kr 816 500 000 til kr 955 100 000
163
Klima, miljø og hav
70
Miljø og klima, kan overføres,økes med
100 000 000
fra kr 1 564 431 000 til kr 1 664 431 000
71
Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres,reduseres med
96 000 000
fra kr 256 967 000 til kr 160 967 000
164
Likestilling
70
Likestilling, kan overføres,økes med
35 500 000
fra kr 183 319 000 til kr 218 819 000
71
FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres,reduseres med
75 200 000
fra kr 100 300 000 til kr 25 100 000
170
Sivilt samfunn
70
Sivilt samfunn, kan overføres,økes med
40 000
fra kr 2 480 665 000 til kr 2 480 705 000
171
FNs utviklingsarbeid
71
FNs barnefond (UNICEF),økes med
50 000
fra kr 490 600 000 til kr 490 650 000
72
FNs fellesfond for bærekraftig utvikling, kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 0
73
Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med
37 000 000
fra kr 59 099 000 til kr 22 099 000
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
5 819 406 000
fra kr 573 029 000 til kr 6 392 435 000
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 257 000
fra kr 366 664 000 til kr 365 407 000
201
Analyse og kunnskapsgrunnlag
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
900 000
fra kr 261 361 000 til kr 262 261 000
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 122 000
fra kr 351 748 000 til kr 350 626 000
221
Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1
Driftsutgifter,reduseres med
62 000
fra kr 16 034 000 til kr 15 972 000
222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1
Driftsutgifter,økes med
978 000
fra kr 150 933 000 til kr 151 911 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
138 000
fra kr 2 067 000 til kr 2 205 000
224
Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre
70
Freds- og menneskerettighetssentre,økes med
2 400 000
fra kr 110 460 000 til kr 112 860 000
225
Tiltak i grunnopplæringen
1
Driftsutgifter,reduseres med
10 423 000
fra kr 23 684 000 til kr 13 261 000
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
90 010 000
fra kr 114 774 000 til kr 24 764 000
60
Tilskudd til landslinjer,reduseres med
2 293 000
fra kr 247 269 000 til kr 244 976 000
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
94 958 000
fra kr 1 608 247 000 til kr 1 703 205 000
22
Videreutdanning for lærere og skoleledere,reduseres med
112 086 000
fra kr 1 683 722 000 til kr 1 571 636 000
228
Tilskudd til frittstående skoler mv.
70
Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning,økes med
195 432 000
fra kr 3 198 229 000 til kr 3 393 661 000
71
Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning,økes med
3 504 000
fra kr 1 740 303 000 til kr 1 743 807 000
72
Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning,økes med
262 000
fra kr 155 354 000 til kr 155 616 000
73
Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med
123 000
fra kr 109 297 000 til kr 109 174 000
74
Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning,økes med
22 000
fra kr 13 335 000 til kr 13 357 000
76
Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med
48 000
fra kr 60 813 000 til kr 60 861 000
77
Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning,reduseres med
14 000
fra kr 30 309 000 til kr 30 295 000
230
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
1
Driftsutgifter,reduseres med
12 895 000
fra kr 619 786 000 til kr 606 891 000
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
676 000
fra kr 531 839 000 til kr 531 163 000
242
Norges grønne fagskole – Vea
1
Driftsutgifter,reduseres med
21 000
fra kr 30 843 000 til kr 30 822 000
251
22. juli-senteret
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med
2 300 000
fra kr 10 000 000 til kr 12 300 000
256
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
1
Driftsutgifter,reduseres med
618 000
fra kr 352 728 000 til kr 352 110 000
257
Kompetanseprogrammet
70
Tilskudd, kan overføres,reduseres med
30 000 000
fra kr 305 873 000 til kr 275 873 000
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
300 000
fra kr 148 424 000 til kr 148 124 000
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler,økes med
74 762 000
fra kr 39 505 381 000 til kr 39 580 143 000
70
Private høyskoler,reduseres med
3 726 000
fra kr 2 087 647 000 til kr 2 083 921 000
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,reduseres med
478 703 000
fra kr 959 158 000 til kr 480 455 000
271
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
1
Driftsutgifter,reduseres med
221 000
fra kr 162 569 000 til kr 162 348 000
272
Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning
52
Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med
75 000 000
fra kr 359 119 000 til kr 284 119 000
273
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
50
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør,reduseres med
279 000
fra kr 179 008 000 til kr 178 729 000
275
Tiltak for høyere utdanning og forskning
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med
577 000
fra kr 143 290 000 til kr 142 713 000
284
De nasjonale forskningsetiske komiteene
1
Driftsutgifter,reduseres med
30 000
fra kr 19 823 000 til kr 19 793 000
285
Norges forskningsråd
53
Sektorovergripende og strategiske satsinger,økes med
44 000 000
fra kr 1 885 508 000 til kr 1 929 508 000
55
Virksomhetskostnader,økes med
4 925 000
fra kr 782 233 000 til kr 787 158 000
288
Internasjonale samarbeidstiltak
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
12 800 000
fra kr 53 307 000 til kr 40 507 000
72
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,økes med
11 451 000
fra kr 299 268 000 til kr 310 719 000
73
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,reduseres med
26 033 000
fra kr 3 310 007 000 til kr 3 283 974 000
74
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett,økes med
237 320 000
fra kr 607 032 000 til kr 844 352 000
75
UNESCO-kontingent,reduseres med
1 957 000
fra kr 22 556 000 til kr 20 599 000
300
Kultur- og likestillingsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
636 000
fra kr 180 891 000 til kr 180 255 000
79
Til disposisjon,økes med
5 800 000
fra kr 11 930 000 til kr 17 730 000
315
Frivillighetsformål
82
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg,økes med
46 500 000
fra kr 298 970 000 til kr 345 470 000
86
Idrettstiltak,reduseres med
5 800 000
fra kr 64 675 000 til kr 58 875 000
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter,reduseres med
250 000
fra kr 195 536 000 til kr 195 286 000
55
Norsk kulturfond,reduseres med
10 000
fra kr 905 771 000 til kr 905 761 000
72
Kunstnerstipend m.m., kan overføres,reduseres med
16 600 000
fra kr 258 850 000 til kr 242 250 000
75
Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med
4 300 000
fra kr 273 760 000 til kr 278 060 000
322
Bygg og offentlige rom
1
Driftsutgifter,reduseres med
30 000
fra kr 24 096 000 til kr 24 066 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
3 000 000
fra kr 40 082 000 til kr 43 082 000
50
Kunst i offentlige rom,reduseres med
3 000 000
fra kr 11 750 000 til kr 8 750 000
323
Musikk og scenekunst
1
Driftsutgifter,reduseres med
110 000
fra kr 98 834 000 til kr 98 724 000
325
Allmenne kulturformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
100 000
fra kr 74 928 000 til kr 74 828 000
75
EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med
5 412 000
fra kr 95 080 000 til kr 89 668 000
77
Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,reduseres med
1 010 000 000
fra kr 1 780 000 000 til kr 770 000 000
326
Språk- og bibliotekformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 070 000
fra kr 761 431 000 til kr 760 361 000
327
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
1
Driftsutgifter,reduseres med
100 000
fra kr 76 786 000 til kr 76 686 000
328
Museer m.m.
70
Det nasjonale museumsnettverket,økes med
1 000 000
fra kr 2 028 555 000 til kr 2 029 555 000
329
Arkivformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
5 600 000
fra kr 413 811 000 til kr 408 211 000
334
Film- og dataspillformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
2 660 000
fra kr 124 486 000 til kr 121 826 000
50
Filmfondet,reduseres med
12 000 000
fra kr 588 200 000 til kr 576 200 000
335
Medieformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
70 000
fra kr 58 342 000 til kr 58 272 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
512 000
fra kr 2 146 000 til kr 2 658 000
339
Pengespill, lotterier og stiftelser
1
Driftsutgifter,reduseres med
90 000
fra kr 92 329 000 til kr 92 239 000
350
Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
1
Driftsutgifter,reduseres med
30 000
fra kr 25 075 000 til kr 25 045 000
351
Likestilling og ikke-diskriminering
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med
2 000 000
fra kr 16 354 000 til kr 18 354 000
72
Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn,reduseres med
2 000 000
fra kr 22 095 000 til kr 20 095 000
352
Nedsatt funksjonsevne
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med
2 000 000
fra kr 20 897 000 til kr 18 897 000
353
Likestillings- og diskrimineringsombudet
50
Basisbevilgning,reduseres med
60 000
fra kr 49 040 000 til kr 48 980 000
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter,økes med
8 863 000
fra kr 509 162 000 til kr 518 025 000
410
Domstolene
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med
28 155 000
fra kr 2 909 922 000 til kr 2 938 077 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
9 965 000
fra kr 88 110 000 til kr 98 075 000
414
Forliksråd og andre domsutgifter
1
Driftsutgifter,reduseres med
370 000
fra kr 275 251 000 til kr 274 881 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
2 500 000
fra kr 38 388 000 til kr 40 888 000
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter,reduseres med
2 213 000
fra kr 5 043 900 000 til kr 5 041 687 000
432
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
1
Driftsutgifter,reduseres med
225 000
fra kr 202 528 000 til kr 202 303 000
433
Konfliktråd
1
Driftsutgifter,reduseres med
123 000
fra kr 137 930 000 til kr 137 807 000
440
Politiet
1
Driftsutgifter,reduseres med
136 299 000
fra kr 21 442 088 000 til kr 21 305 789 000
22
Søk etter antatt omkomne, kan overføres,reduseres med
7 551 000
fra kr 9 882 000 til kr 2 331 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
88 000 000
fra kr 140 251 000 til kr 52 251 000
70
Tilskudd,økes med
1 200 000
fra kr 50 956 000 til kr 52 156 000
73
Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres,reduseres med
100 000 000
fra kr 589 792 000 til kr 489 792 000
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter,økes med
12 488 000
fra kr 633 618 000 til kr 646 106 000
444
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
1
Driftsutgifter,reduseres med
790 000
fra kr 1 242 194 000 til kr 1 241 404 000
445
Den høyere påtalemyndighet
1
Driftsutgifter,økes med
3 220 000
fra kr 312 974 000 til kr 316 194 000
446
Den militære påtalemyndighet
1
Driftsutgifter,reduseres med
14 000
fra kr 9 159 000 til kr 9 145 000
448
Grensekommissæren
1
Driftsutgifter,reduseres med
7 000
fra kr 5 983 000 til kr 5 976 000
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter,reduseres med
33 934 000
fra kr 1 100 139 000 til kr 1 066 205 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
30 500 000
fra kr 191 344 000 til kr 221 844 000
60
Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,reduseres med
180 000 000
fra kr 180 000 000 til kr 0
452
Sentral krisehåndtering
1
Driftsutgifter,reduseres med
58 000
fra kr 27 548 000 til kr 27 490 000
453
Sivil klareringsmyndighet
1
Driftsutgifter,reduseres med
15 000
fra kr 52 324 000 til kr 52 309 000
454
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter,økes med
50 690 000
fra kr 746 729 000 til kr 797 419 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
986 818 000
fra kr 2 594 796 000 til kr 1 607 978 000
455
Redningstjenesten
1
Driftsutgifter,reduseres med
79 000
fra kr 121 490 000 til kr 121 411 000
73
Tilskudd til Redningsselskapet,økes med
5 000 000
fra kr 128 043 000 til kr 133 043 000
457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Driftsutgifter,reduseres med
4 290 000
fra kr 407 305 000 til kr 403 015 000
460
Spesialenheten for politisaker
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 091 000
fra kr 59 542 000 til kr 58 451 000
466
Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1
Driftsutgifter,reduseres med
494 000
fra kr 1 255 953 000 til kr 1 255 459 000
467
Norsk Lovtidend
1
Driftsutgifter,reduseres med
707 000
fra kr 9 264 000 til kr 8 557 000
468
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1
Driftsutgifter,reduseres med
18 000
fra kr 19 485 000 til kr 19 467 000
470
Fri rettshjelp
1
Driftsutgifter,reduseres med
400 000
fra kr 704 255 000 til kr 703 855 000
473
Statens sivilrettsforvaltning
1
Driftsutgifter,reduseres med
48 000
fra kr 77 923 000 til kr 77 875 000
70
Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med
3 000 000
fra kr 402 912 000 til kr 405 912 000
480
Svalbardbudsjettet
50
Tilskudd,reduseres med
75 000
fra kr 458 036 000 til kr 457 961 000
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
26 520 000
fra kr 1 281 893 000 til kr 1 308 413 000
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak,økes med
372 339 000
fra kr 4 626 026 000 til kr 4 998 365 000
70
Stønader til beboere i asylmottak,økes med
15 014 000
fra kr 370 491 000 til kr 385 505 000
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 671, post 60,reduseres med
6 814 000
fra kr 28 078 000 til kr 21 264 000
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med
3 398 000
fra kr 65 808 000 til kr 62 410 000
491
Utlendingsnemnda
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med
1 520 000
fra kr 269 637 000 til kr 268 117 000
21
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med
500 000
fra kr 13 154 000 til kr 12 654 000
500
Kommunal- og distriktsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 893 000
fra kr 431 676 000 til kr 429 783 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med
8 200 000
fra kr 94 056 000 til kr 102 256 000
502
Tariffavtalte avsetninger mv.
72
Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene,reduseres med
14 000 000
fra kr 31 000 000 til kr 17 000 000
505
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter,økes med
4 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 40 000 000
90
Utlån, overslagsbevilgning,økes med
2 700 000 000
fra kr 11 400 000 000 til kr 14 100 000 000
506
Yrkesskadeforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
17 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 107 000 000
507
Gruppelivsforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
13 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 200 000 000
510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1
Driftsutgifter,økes med
430 000
fra kr 682 908 000 til kr 683 338 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
13 200 000
fra kr 22 193 000 til kr 35 393 000
525
Statsforvalterne
1
Driftsutgifter,reduseres med
2 256 000
fra kr 1 905 347 000 til kr 1 903 091 000
530
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30
Prosjektering av bygg, kan overføres,reduseres med
161 000 000
fra kr 336 000 000 til kr 175 000 000
31
Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med
270 000 000
fra kr 450 000 000 til kr 180 000 000
33
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,økes med
600 000 000
fra kr 1 356 600 000 til kr 1 956 600 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
15 000 000
fra kr 228 600 000 til kr 243 600 000
540
Digitaliseringsdirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
326 000
fra kr 132 155 000 til kr 131 829 000
25
Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med
12 626 000
fra kr 151 166 000 til kr 138 540 000
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
1
Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
521 000
fra kr 237 486 000 til kr 236 965 000
553
Regional- og distriktsutvikling
61
Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling,reduseres med
25 000 000
fra kr 867 170 000 til kr 842 170 000
63
Interreg og Arktis 2030,reduseres med
20 900 000
fra kr 91 266 000 til kr 70 366 000
68
Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,reduseres med
250 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 250 000 000
74
Klynger og innovasjon,reduseres med
70 000 000
fra kr 71 665 000 til kr 1 665 000
554
Kompetansesenter for distriktsutvikling
1
Driftsutgifter,reduseres med
114 000
fra kr 33 452 000 til kr 33 338 000
560
Samiske formål
50
Samisk språk, kultur og samfunnsliv,økes med
1 000 000
fra kr 559 645 000 til kr 560 645 000
571
Rammetilskudd til kommuner
60
Innbyggertilskudd,reduseres med
11 531 150 000
fra kr 144 693 599 000 til kr 133 162 449 000
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd,reduseres med
2 800 000 000
fra kr 40 129 892 000 til kr 37 329 892 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64,økes med
53 000 000
fra kr 1 892 000 000 til kr 1 945 000 000
581
Bolig- og bomiljøtiltak
70
Bostøtte, overslagsbevilgning,reduseres med
800 000 000
fra kr 5 103 588 000 til kr 4 303 588 000
76
Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres,reduseres med
63 800 000
fra kr 621 101 000 til kr 557 301 000
587
Direktoratet for byggkvalitet
1
Driftsutgifter,reduseres med
122 000
fra kr 105 277 000 til kr 105 155 000
595
Statens kartverk
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45,reduseres med
570 000
fra kr 894 263 000 til kr 893 693 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45,økes med
29 000 000
fra kr 255 793 000 til kr 284 793 000
30
Geodesiobservatoriet, kan overføres,økes med
11 000 000
fra kr 27 201 000 til kr 38 201 000
600
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
627 000
fra kr 265 835 000 til kr 265 208 000
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
4 000 000
fra kr 64 070 000 til kr 68 070 000
22
Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres,reduseres med
4 000 000
fra kr 29 160 000 til kr 25 160 000
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter,reduseres med
106 805 000
fra kr 12 500 450 000 til kr 12 393 645 000
611
Pensjoner av statskassen
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med
700 000
fra kr 16 800 000 til kr 16 100 000
612
Tilskudd til Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
1 010 754 000
fra kr 8 983 246 000 til kr 9 994 000 000
70
For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med
38 000 000
fra kr 179 000 000 til kr 141 000 000
634
Arbeidsmarkedstiltak
1
Driftsutgifter,reduseres med
19 200 000
fra kr 456 175 000 til kr 436 975 000
76
Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,reduseres med
318 698 000
fra kr 7 620 035 000 til kr 7 301 337 000
77
Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med
1 588 000
fra kr 1 801 595 000 til kr 1 803 183 000
635
Ventelønn
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med
400 000
fra kr 2 700 000 til kr 2 300 000
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
10 786 000
fra kr 773 018 000 til kr 762 232 000
642
Petroleumstilsynet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med
2 821 000
fra kr 322 025 000 til kr 319 204 000
643
Statens arbeidsmiljøinstitutt
50
Statstilskudd,reduseres med
66 000
fra kr 160 012 000 til kr 159 946 000
660
Krigspensjon
71
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,økes med
1 000 000
fra kr 97 000 000 til kr 98 000 000
664
Pensjonstrygden for sjømenn
70
Tilskudd,økes med
500 000
fra kr 25 900 000 til kr 26 400 000
665
Pensjonstrygden for fiskere
70
Tilskudd,reduseres med
10 400 000
fra kr 35 500 000 til kr 25 100 000
666
Avtalefestet pensjon (AFP)
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med
30 000 000
fra kr 3 310 000 000 til kr 3 340 000 000
667
Supplerende stønad til personer over 67 år
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med
40 000 000
fra kr 400 000 000 til kr 360 000 000
671
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
62
Kommunale innvandrertiltak,reduseres med
1 800 000
fra kr 257 256 000 til kr 255 456 000
672
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
1 800 000
fra kr 78 731 000 til kr 80 531 000
60
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,økes med
282 300 000
fra kr 1 017 613 000 til kr 1 299 913 000
61
Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med
258 000
fra kr 602 000 til kr 344 000
700
Helse- og omsorgsdepartementet
1
Driftsutgifter,økes med
7 432 000
fra kr 273 803 000 til kr 281 235 000
701
E-helse, helseregistre mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med
229 500 000
fra kr 593 274 000 til kr 363 774 000
702
Beredskap
22
Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med
1 850 000 000
fra kr 5 850 000 000 til kr 4 000 000 000
71
Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 22,reduseres med
150 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 350 000 000
704
Norsk helsearkiv
1
Driftsutgifter,reduseres med
350 000
fra kr 65 884 000 til kr 65 534 000
709
Pasient- og brukerombud
1
Driftsutgifter,økes med
3 000 000
fra kr 75 321 000 til kr 78 321 000
710
Vaksiner mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
13 210 000
fra kr 267 509 000 til kr 280 719 000
22
Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres,økes med
119 233 000
fra kr 148 077 000 til kr 267 310 000
23
Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,reduseres med
11 000 000
fra kr 3 969 770 000 til kr 3 958 770 000
714
Folkehelse
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,reduseres med
2 500 000
fra kr 127 273 000 til kr 124 773 000
79
Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med
9 720 000
fra kr 107 603 000 til kr 97 883 000
717
Legemiddeltiltak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
119 000
fra kr 11 920 000 til kr 11 801 000
732
Regionale helseforetak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
3 280 000
fra kr 19 116 000 til kr 22 396 000
70
Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med
731 800 000
fra kr 2 763 200 000 til kr 3 495 000 000
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med
342 800 000
fra kr 61 478 635 000 til kr 61 821 435 000
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med
134 890 000
fra kr 21 777 400 000 til kr 21 912 290 000
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med
101 020 000
fra kr 16 308 950 000 til kr 16 409 970 000
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med
89 590 000
fra kr 14 463 232 000 til kr 14 552 822 000
76
Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,reduseres med
724 900 000
fra kr 42 950 166 000 til kr 42 225 266 000
77
Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med
778 100 000
fra kr 3 437 675 000 til kr 4 215 775 000
86
Driftskreditter,reduseres med
282 000 000
fra kr 2 859 000 000 til kr 2 577 000 000
733
Habilitering og rehabilitering
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,reduseres med
129 000
fra kr 12 911 000 til kr 12 782 000
79
Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,reduseres med
3 280 000
fra kr 3 419 000 til kr 139 000
734
Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
165 000
fra kr 56 587 000 til kr 56 422 000
740
Helsedirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
7 700 000
fra kr 1 311 356 000 til kr 1 319 056 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
30 349 000
fra kr 58 014 000 til kr 27 665 000
60
Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger,reduseres med
89 415 000
fra kr 89 415 000 til kr 0
70
Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med
70 851 000
fra kr 70 851 000 til kr 0
741
Norsk pasientskadeerstatning
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 000 000
fra kr 227 121 000 til kr 226 121 000
742
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
1
Driftsutgifter,reduseres med
750 000
fra kr 165 262 000 til kr 164 512 000
744
Direktoratet for e-helse
1
Driftsutgifter,reduseres med
600 000
fra kr 183 985 000 til kr 183 385 000
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter,økes med
30 000 000
fra kr 1 457 850 000 til kr 1 487 850 000
746
Statens legemiddelverk
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
225 000
fra kr 32 261 000 til kr 32 036 000
747
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
1
Driftsutgifter,økes med
2 400 000
fra kr 121 863 000 til kr 124 263 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
3 000 000
fra kr 16 642 000 til kr 13 642 000
748
Statens helsetilsyn
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 025 000
fra kr 168 619 000 til kr 167 594 000
749
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
1
Driftsutgifter,reduseres med
350 000
fra kr 41 381 000 til kr 41 031 000
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med
33 000 000
fra kr 213 249 000 til kr 246 249 000
63
Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med
255 800 000
fra kr 2 268 732 000 til kr 2 012 932 000
65
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med
1 900 000
fra kr 120 365 000 til kr 122 265 000
68
Kompetanse og innovasjon,reduseres med
5 000 000
fra kr 386 900 000 til kr 381 900 000
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres,reduseres med
47 700 000
fra kr 1 015 685 000 til kr 967 985 000
71
Frivillig arbeid mv.,økes med
50 000 000
fra kr 20 026 000 til kr 70 026 000
762
Primærhelsetjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med
3 100 000
fra kr 207 653 000 til kr 210 753 000
63
Allmennlegetjenester,økes med
249 000 000
fra kr 566 455 000 til kr 815 455 000
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med
12 200 000
fra kr 222 357 000 til kr 210 157 000
72
Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
13 000 000
fra kr 499 705 000 til kr 512 705 000
74
Kompetansesentre, kan overføres,økes med
4 500 000
fra kr 318 135 000 til kr 322 635 000
75
Vold og traumatisk stress, kan overføres,økes med
1 200 000
fra kr 265 083 000 til kr 266 283 000
769
Utredningsvirksomhet mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med
500 000
fra kr 13 078 000 til kr 12 578 000
781
Forsøk og utvikling mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,reduseres med
523 000
fra kr 44 211 000 til kr 43 688 000
79
Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med
24 000 000
fra kr 80 621 000 til kr 104 621 000
783
Personell
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,reduseres med
990 000
fra kr 64 977 000 til kr 63 987 000
800
Barne- og familiedepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
455 000
fra kr 155 181 000 til kr 154 726 000
840
Tiltak mot vold og overgrep
70
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med
16 300 000
fra kr 145 912 000 til kr 162 212 000
842
Familievern
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med
9 141 000
fra kr 386 866 000 til kr 377 725 000
843
Adopsjonsstøtte
70
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med
1 000 000
fra kr 8 500 000 til kr 7 500 000
844
Kontantstøtte
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med
13 770 000
fra kr 1 333 770 000 til kr 1 320 000 000
845
Barnetrygd
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med
696 009 000
fra kr 18 169 991 000 til kr 18 866 000 000
846
Familie- og oppveksttiltak
61
Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med
150 000 000
fra kr 657 489 000 til kr 807 489 000
847
EUs ungdomsprogram
1
Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
201 000
fra kr 15 966 000 til kr 15 765 000
848
Barneombudet
1
Driftsutgifter,reduseres med
25 000
fra kr 22 699 000 til kr 22 674 000
853
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
1
Driftsutgifter,reduseres med
347 000
fra kr 240 143 000 til kr 239 796 000
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
23
Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72,økes med
3 700 000
fra kr 31 074 000 til kr 34 774 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
6 500 000
fra kr 8 070 000 til kr 1 570 000
61
Utvikling i kommunene,økes med
1 500 000
fra kr 73 475 000 til kr 74 975 000
72
Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23,reduseres med
3 700 000
fra kr 130 244 000 til kr 126 544 000
855
Statlig forvaltning av barnevernet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,reduseres med
21 336 000
fra kr 4 170 449 000 til kr 4 149 113 000
22
Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,reduseres med
60 000 000
fra kr 2 893 492 000 til kr 2 833 492 000
856
Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 612 000
fra kr 271 994 000 til kr 270 382 000
858
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1
Driftsutgifter,økes med
38 786 000
fra kr 606 919 000 til kr 645 705 000
860
Forbrukerrådet
51
Markedsportaler,økes med
5 000 000
fra kr 27 512 000 til kr 32 512 000
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
55 000
fra kr 124 640 000 til kr 124 585 000
882
Kirkebygg og gravplasser
70
Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser,økes med
5 000 000
fra kr 13 094 000 til kr 18 094 000
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 504 000
fra kr 484 515 000 til kr 483 011 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
12 900 000
fra kr 63 446 000 til kr 50 546 000
22
Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres,reduseres med
5 000 000
fra kr 10 500 000 til kr 5 500 000
31
Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres,reduseres med
47 000 000
fra kr 388 000 000 til kr 341 000 000
71
Miljøtiltak Raufoss,økes med
1 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 4 000 000
75
Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,reduseres med
2 000 000
fra kr 20 700 000 til kr 18 700 000
80
(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,bevilges med
5 000 000
902
Justervesenet
1
Driftsutgifter,reduseres med
210 000
fra kr 126 690 000 til kr 126 480 000
903
Norsk akkreditering
1
Driftsutgifter,reduseres med
60 000
fra kr 54 362 000 til kr 54 302 000
904
Brønnøysundregistrene
1
Driftsutgifter,reduseres med
19 200 000
fra kr 418 276 000 til kr 399 076 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
37 160 000
fra kr 44 266 000 til kr 7 106 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
82 300 000
fra kr 144 841 000 til kr 62 541 000
905
Norges geologiske undersøkelse
1
Driftsutgifter,reduseres med
315 000
fra kr 189 994 000 til kr 189 679 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
40 000
fra kr 71 774 000 til kr 71 734 000
906
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
1
Driftsutgifter,reduseres med
100 000
fra kr 60 534 000 til kr 60 434 000
907
Norsk nukleær dekommisjonering
1
Driftsutgifter,reduseres med
50 000
fra kr 64 766 000 til kr 64 716 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
80 700 000
fra kr 317 500 000 til kr 236 800 000
30
Opprydding Søve,reduseres med
35 700 000
fra kr 40 700 000 til kr 5 000 000
908
Institutt for energiteknikk
70
Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,økes med
2 500 000
fra kr 322 500 000 til kr 325 000 000
72
Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur,reduseres med
25 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 15 000 000
909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning,reduseres med
100 000 000
fra kr 2 205 000 000 til kr 2 105 000 000
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
8 365 000
fra kr 440 186 000 til kr 448 551 000
911
Konkurransetilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
205 000
fra kr 122 166 000 til kr 121 961 000
912
Klagenemndssekretariatet
1
Driftsutgifter,reduseres med
45 000
fra kr 34 622 000 til kr 34 577 000
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
17 250 000
fra kr 465 376 000 til kr 482 626 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med
7 906 000
fra kr 111 264 000 til kr 119 170 000
919
Diverse fiskeriformål
61
(Ny) Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt,bevilges med
2 000 000
75
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres,økes med
10 000 000
fra kr 16 800 000 til kr 26 800 000
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til næringsrettet forskning,reduseres med
182 120 000
fra kr 1 777 800 000 til kr 1 595 680 000
51
Tilskudd til marin og maritim forskning,økes med
163 020 000
fra kr 445 450 000 til kr 608 470 000
922
Romvirksomhet
50
Norsk Romsenter,reduseres med
100 000
fra kr 92 501 000 til kr 92 401 000
71
Internasjonal romvirksomhet,økes med
5 700 000
fra kr 495 800 000 til kr 501 500 000
73
EUs romprogrammer,økes med
1 900 000
fra kr 473 200 000 til kr 475 100 000
923
Havforskningsinstituttet
1
Driftsutgifter,økes med
4 210 000
fra kr 602 286 000 til kr 606 496 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
380 000
fra kr 433 144 000 til kr 432 764 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,reduseres med
7 906 000
fra kr 200 300 000 til kr 192 394 000
924
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70
Tilskudd,reduseres med
95 000 000
fra kr 295 245 000 til kr 200 245 000
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Driftsutgifter,økes med
9 715 000
fra kr 182 012 000 til kr 191 727 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
34 615 000
fra kr 186 298 000 til kr 220 913 000
935
Patentstyret
1
Driftsutgifter,reduseres med
445 000
fra kr 293 160 000 til kr 292 715 000
940
Internasjonaliseringstiltak
70
Eksportfremmetiltak,reduseres med
9 350 000
fra kr 10 000 000 til kr 650 000
950
Forvaltning av statlig eierskap
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
14 886 000
fra kr 25 514 000 til kr 40 400 000
71
Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,reduseres med
10 200 000
fra kr 51 000 000 til kr 40 800 000
72
Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS,økes med
26 210 000
fra kr 66 890 000 til kr 93 100 000
92
Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,økes med
24 000 000
fra kr 85 000 000 til kr 109 000 000
95
(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med
16 000 000
970
Kystverket
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,reduseres med
9 175 000
fra kr 2 071 500 000 til kr 2 062 325 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
20 000 000
fra kr 32 800 000 til kr 12 800 000
30
Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres,reduseres med
20 000 000
fra kr 596 000 000 til kr 576 000 000
70
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres,reduseres med
32 400 000
fra kr 32 400 000 til kr 0
1100
Landbruks- og matdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
613 000
fra kr 168 167 000 til kr 167 554 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
30 000 000
fra kr 45 610 000 til kr 15 610 000
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet,reduseres med
283 000
fra kr 104 638 000 til kr 104 355 000
1115
Mattilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 299 000
fra kr 1 433 305 000 til kr 1 432 006 000
71
Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning,økes med
30 000 000
fra kr 4 200 000 til kr 34 200 000
1136
Kunnskapsutvikling m.m.
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi,reduseres med
775 000
fra kr 249 327 000 til kr 248 552 000
1137
Forskning og innovasjon
50
Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd,reduseres med
10 000 000
fra kr 216 290 000 til kr 206 290 000
51
Grunnbevilgninger m.m., Norges forskningsråd,reduseres med
560 000
fra kr 195 046 000 til kr 194 486 000
1140
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
1
Driftsutgifter,økes med
1 000 000
fra kr 14 829 000 til kr 15 829 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
4 500 000
fra kr 27 183 000 til kr 31 683 000
71
Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med
1 500 000
fra kr 35 278 000 til kr 36 778 000
1142
Landbruksdirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
232 000
fra kr 241 144 000 til kr 240 912 000
73
Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med
3 400 000
fra kr 55 610 000 til kr 59 010 000
1148
Naturskade – erstatninger
71
Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med
48 300 000
fra kr 133 400 000 til kr 85 100 000
1150
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
74
Direkte tilskudd, kan overføres,økes med
1 800 000 000
fra kr 10 636 700 000 til kr 12 436 700 000
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
557 000
fra kr 170 200 000 til kr 169 643 000
1313
Luftfartstilsynet
1
Driftsutgifter,økes med
3 780 000
fra kr 268 784 000 til kr 272 564 000
1314
Statens havarikommisjon
1
Driftsutgifter,reduseres med
270 000
fra kr 89 394 000 til kr 89 124 000
1315
Tilskudd til Avinor AS
70
(Ny) Tilskudd,bevilges med
250 000 000
71
Tilskudd til pålagte oppgaver,reduseres med
200 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 50 000 000
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter,økes med
2 400 000
fra kr 4 094 550 000 til kr 4 096 950 000
22
Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,reduseres med
49 500 000
fra kr 8 320 500 000 til kr 8 271 000 000
28
Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres,reduseres med
13 600 000
fra kr 2 236 400 000 til kr 2 222 800 000
29
OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30,økes med
55 000 000
fra kr 1 773 400 000 til kr 1 828 400 000
30
Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66,reduseres med
130 000 000
fra kr 12 732 000 000 til kr 12 602 000 000
65
Tilskudd til fylkesveier, kan overføres,økes med
39 000 000
fra kr 379 600 000 til kr 418 600 000
72
Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres,reduseres med
54 000 000
fra kr 2 693 400 000 til kr 2 639 400 000
73
Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene,reduseres med
250 000 000
fra kr 1 041 500 000 til kr 791 500 000
1323
Vegtilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
70 000
fra kr 19 178 000 til kr 19 108 000
1330
Særskilte transporttiltak
71
Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,reduseres med
25 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 25 000 000
1332
Transport i byområder mv.
63
Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres,reduseres med
250 000 000
fra kr 2 200 400 000 til kr 1 950 400 000
66
Tilskudd til byområder, kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 3 024 100 000 til kr 3 009 100 000
1352
Jernbanedirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 300 000
fra kr 375 260 000 til kr 373 960 000
21
Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres,reduseres med
21 400 000
fra kr 147 000 000 til kr 125 600 000
70
Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med
300 000 000
fra kr 4 981 300 000 til kr 5 281 300 000
71
Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70,reduseres med
59 000 000
fra kr 7 593 300 000 til kr 7 534 300 000
73
Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74,reduseres med
505 000 000
fra kr 19 075 500 000 til kr 18 570 500 000
76
Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren,økes med
1 400 000
fra kr 23 600 000 til kr 25 000 000
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 228 000
fra kr 291 829 000 til kr 290 601 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
5 950 000
fra kr 75 973 000 til kr 81 923 000
76
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med
4 250 000
fra kr 146 522 000 til kr 142 272 000
1410
Kunnskap om klima og miljø
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd,reduseres med
1 500 000
fra kr 385 690 000 til kr 384 190 000
1411
Artsdatabanken
1
Driftsutgifter,reduseres med
36 000
fra kr 32 640 000 til kr 32 604 000
1412
Meteorologiformål
50
Meteorologisk institutt,reduseres med
901 000
fra kr 360 286 000 til kr 359 385 000
70
Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med
2 160 000
fra kr 129 100 000 til kr 126 940 000
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
3 223 000
fra kr 724 250 000 til kr 727 473 000
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
17 300 000
fra kr 317 333 000 til kr 300 033 000
30
Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres,reduseres med
4 000 000
fra kr 30 891 000 til kr 26 891 000
32
Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres,økes med
710 000
fra kr 1 025 000 til kr 1 735 000
35
Statlige erverv, skogvern, kan overføres,reduseres med
50 000 000
fra kr 435 727 000 til kr 385 727 000
38
Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres,reduseres med
20 000 000
fra kr 41 090 000 til kr 21 090 000
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres,reduseres med
25 000 000
fra kr 272 838 000 til kr 247 838 000
74
CO2-kompensasjonsordning for industrien,reduseres med
700 000 000
fra kr 2 800 000 000 til kr 2 100 000 000
76
Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med
35 000 000
fra kr 175 500 000 til kr 210 500 000
78
Friluftsformål, kan overføres,reduseres med
2 000 000
fra kr 181 798 000 til kr 179 798 000
1424
Senter mot marin forsøpling
1
Driftsutgifter,økes med
16 888 000
fra kr 23 643 000 til kr 40 531 000
1425
Fisketiltak
70
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med
2 000 000
fra kr 16 743 000 til kr 14 743 000
1429
Riksantikvaren
1
Driftsutgifter,reduseres med
237 000
fra kr 151 575 000 til kr 151 338 000
22
Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres,økes med
3 370 000
fra kr 23 734 000 til kr 27 104 000
73
Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres,reduseres med
1 900 000
fra kr 59 072 000 til kr 57 172 000
79
Tilskudd til verdensarven, kan overføres,reduseres med
1 470 000
fra kr 59 372 000 til kr 57 902 000
1432
Norsk kulturminnefond
50
Til disposisjon for kulturminnetiltak,reduseres med
42 000
fra kr 121 318 000 til kr 121 276 000
1471
Norsk Polarinstitutt
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 441 000
fra kr 242 232 000 til kr 240 791 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
14 200 000
fra kr 102 364 000 til kr 116 564 000
1473
Kings Bay AS
70
Tilskudd,økes med
7 000 000
fra kr 36 946 000 til kr 43 946 000
1481
Klimakvoter
22
Internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 85 000 000
1482
Internasjonale klima- og utviklingstiltak
73
Klima- og skogsatsingen, kan overføres,reduseres med
300 000 000
fra kr 2 981 543 000 til kr 2 681 543 000
1600
Finansdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
8 946 000
fra kr 415 521 000 til kr 406 575 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
17 000 000
fra kr 101 700 000 til kr 84 700 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
70 000
fra kr 439 960 000 til kr 439 890 000
1605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Driftsutgifter,reduseres med
600 000
fra kr 899 309 000 til kr 898 709 000
1610
Tolletaten
1
Driftsutgifter,økes med
1 100 000
fra kr 1 634 307 000 til kr 1 635 407 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter,reduseres med
57 300 000
fra kr 7 210 611 000 til kr 7 153 311 000
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
34 800 000
fra kr 264 800 000 til kr 230 000 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 616 800 000 til kr 601 800 000
1620
Statistisk sentralbyrå
1
Driftsutgifter,reduseres med
450 000
fra kr 647 753 000 til kr 647 303 000
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
70
(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning,bevilges med
1 000 000
71
(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med
100 000
72
(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning,bevilges med
5 000 000
73
Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning,reduseres med
3 300 000 000
fra kr 4 300 000 000 til kr 1 000 000 000
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
293 894 000
fra kr 969 178 000 til kr 675 284 000
22
(Ny) IKT-virksomhet, kan overføres,bevilges med
334 292 000
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,reduseres med
3 300 000
fra kr 9 936 000 til kr 6 636 000
52
(Ny) Overføringer til statlige forvaltningsorganer,bevilges med
19 300 000
60
(Ny) Overføringer til kommuner og fylkeskommuner,bevilges med
1 800 000
71
Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med
186 000
fra kr 80 078 000 til kr 79 892 000
73
Forskning og utvikling, kan overføres,reduseres med
7 988 000
fra kr 158 078 000 til kr 150 090 000
78
Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med
504 290 000
fra kr 437 520 000 til kr 941 810 000
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter, kan overføres,økes med
368 790 000
fra kr 5 311 669 000 til kr 5 680 459 000
47
Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med
118 000 000
fra kr 3 732 802 000 til kr 3 850 802 000
1720
Forsvaret
1
Driftsutgifter,økes med
1 013 730 000
fra kr 33 847 891 000 til kr 34 861 621 000
71
Overføringer til andre, kan overføres,økes med
186 000
fra kr 40 165 000 til kr 40 351 000
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45,økes med
60 871 000
fra kr 1 950 015 000 til kr 2 010 886 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
121 043 000
fra kr 21 146 486 000 til kr 21 025 443 000
1791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter,økes med
83 864 000
fra kr 661 021 000 til kr 744 885 000
1800
Olje- og energidepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
3 880 000
fra kr 199 981 000 til kr 196 101 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med
5 200 000
fra kr 27 500 000 til kr 32 700 000
1810
Oljedirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
300 000
fra kr 317 650 000 til kr 317 350 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
64 500 000
fra kr 67 000 000 til kr 131 500 000
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
2 800 000
fra kr 32 500 000 til kr 35 300 000
26
Reguleringsmyndigheten for energi,reduseres med
300 000
fra kr 69 700 000 til kr 69 400 000
75
Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med
3 225 000 000
fra kr 16 885 000 000 til kr 20 110 000 000
1830
Forskning og næringsutvikling
72
Norwegian Energy Partners,økes med
5 000 000
fra kr 24 000 000 til kr 29 000 000
1840
CO2-håndtering
70
Gassnova SF, kan overføres,reduseres med
8 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 102 000 000
72
Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres,økes med
390 000 000
fra kr 3 450 000 000 til kr 3 840 000 000
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter,reduseres med
200 000 000
fra kr 4 750 155 000 til kr 4 550 155 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
1
Driftsutgifter,økes med
2 505 000
fra kr 407 192 000 til kr 409 697 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med
27 338 000
fra kr 8 162 000 til kr 35 500 000
50
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,reduseres med
709 405 000
fra kr 9 030 098 000 til kr 8 320 693 000
70
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med
132 820 000
fra kr 3 763 822 000 til kr 3 896 642 000
71
Andre stipend, overslagsbevilgning,reduseres med
34 726 000
fra kr 660 491 000 til kr 625 765 000
72
Rentestøtte, overslagsbevilgning,reduseres med
54 271 000
fra kr 1 346 711 000 til kr 1 292 440 000
73
Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med
30 229 000
fra kr 885 537 000 til kr 855 308 000
74
Tap på utlån,reduseres med
5 000 000
fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,reduseres med
658 726 000
fra kr 35 498 363 000 til kr 34 839 637 000
2412
Husbanken
1
Driftsutgifter,reduseres med
448 000
fra kr 353 701 000 til kr 353 253 000
2421
Innovasjon Norge
50
Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger,reduseres med
87 500 000
fra kr 947 136 000 til kr 859 636 000
2426
Siva SF
70
Tilskudd,reduseres med
9 800 000
fra kr 38 950 000 til kr 29 150 000
71
Tilskudd til testfasiliteter,reduseres med
61 800 000
fra kr 207 100 000 til kr 145 300 000
2440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
30
Investeringer,økes med
500 000 000
fra kr 26 500 000 000 til kr 27 000 000 000
2445
Statsbygg
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-5 638 335 000
2 Driftsutgifter
2 034 226 000
3 Avskrivninger
1 533 000 000
4 Renter av statens kapital
1 669 450 000
6 Til reguleringsfondet
-894 500 000
Sum:
-1 296 159 000
30
Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med
40 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 170 000 000
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med
40 000 000
fra kr 302 300 000 til kr 262 300 000
33
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,økes med
350 000 000
fra kr 4 170 350 000 til kr 4 520 350 000
39
Byggelånsrenter, kan overføres,reduseres med
70 000 000
fra kr 370 000 000 til kr 300 000 000
2460
Eksportfinansiering Norge
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-221 588 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
348 288 000
Sum:
126 700 000
90
Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning,økes med
4 700 000 000
fra kr 3 000 000 000 til kr 7 700 000 000
2470
Statens pensjonskasse
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
-661 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
527 000 000
3 Avskrivninger
80 000 000
5 Til investeringsformål
37 000 000
Sum:
-17 000 000
2530
Foreldrepenger
70
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med
1 618 900 000
fra kr 21 771 100 000 til kr 23 390 000 000
71
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,økes med
15 000 000
fra kr 785 000 000 til kr 800 000 000
72
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
5 000 000
fra kr 575 000 000 til kr 570 000 000
73
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,økes med
8 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 38 000 000
2541
Dagpenger
70
Dagpenger, overslagsbevilgning,reduseres med
3 033 100 000
fra kr 16 363 100 000 til kr 13 330 000 000
2542
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med
110 000 000
fra kr 895 000 000 til kr 785 000 000
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
70
Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med
178 000 000
fra kr 257 000 000 til kr 435 000 000
71
Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,reduseres med
30 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 6 000 000
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med
160 000 000
fra kr 1 700 000 000 til kr 1 540 000 000
72
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,økes med
8 000 000
fra kr 95 000 000 til kr 103 000 000
73
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med
1 000 000
fra kr 21 000 000 til kr 20 000 000
76
Bidragsforskott,økes med
20 000 000
fra kr 675 000 000 til kr 695 000 000
2650
Sykepenger
70
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,økes med
2 790 000 000
fra kr 42 650 000 000 til kr 45 440 000 000
72
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med
3 000 000
fra kr 1 675 000 000 til kr 1 678 000 000
75
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med
120 000 000
fra kr 2 550 000 000 til kr 2 670 000 000
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med
1 359 000 000
fra kr 33 676 000 000 til kr 35 035 000 000
71
Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med
7 000 000
fra kr 143 000 000 til kr 136 000 000
2655
Uførhet
70
Uføretrygd, overslagsbevilgning,reduseres med
636 500 000
fra kr 111 006 500 000 til kr 110 370 000 000
75
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning,økes med
5 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 72 000 000
76
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning,økes med
2 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 36 000 000
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70
Grunnstønad, overslagsbevilgning,økes med
4 800 000
fra kr 1 555 200 000 til kr 1 560 000 000
71
Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med
7 200 000
fra kr 1 712 800 000 til kr 1 720 000 000
73
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning,reduseres med
8 000 000
fra kr 125 000 000 til kr 117 000 000
74
Tilskudd til biler,reduseres med
9 800 000
fra kr 739 800 000 til kr 730 000 000
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,økes med
51 200 000
fra kr 3 938 800 000 til kr 3 990 000 000
76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester,økes med
10 000 000
fra kr 310 000 000 til kr 320 000 000
77
Ortopediske hjelpemidler,økes med
121 700 000
fra kr 1 728 300 000 til kr 1 850 000 000
78
Høreapparater,økes med
46 850 000
fra kr 838 150 000 til kr 885 000 000
79
Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år,økes med
30 000 000
fra kr 55 125 000 til kr 85 125 000
2670
Alderdom
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med
1 260 000 000
fra kr 83 960 000 000 til kr 85 220 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med
2 640 000 000
fra kr 167 690 000 000 til kr 170 330 000 000
72
Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med
40 000 000
fra kr 10 480 000 000 til kr 10 520 000 000
73
Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,økes med
144 000 000
fra kr 7 096 000 000 til kr 7 240 000 000
2680
Etterlatte
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med
30 000 000
fra kr 1 100 000 000 til kr 1 130 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med
25 000 000
fra kr 800 000 000 til kr 825 000 000
72
Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med
6 000 000
fra kr 87 000 000 til kr 93 000 000
74
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,økes med
200 000
fra kr 100 000 til kr 300 000
75
Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med
100 000
fra kr 2 700 000 til kr 2 800 000
2686
Stønad ved gravferd
70
Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med
10 000 000
fra kr 260 000 000 til kr 270 000 000
2711
Spesialisthelsetjeneste mv.
70
Spesialisthjelp,reduseres med
70 000 000
fra kr 2 530 000 000 til kr 2 460 000 000
71
Psykologhjelp,økes med
3 000 000
fra kr 375 000 000 til kr 378 000 000
72
Tannbehandling,reduseres med
10 020 000
fra kr 2 500 020 000 til kr 2 490 000 000
76
Private laboratorier og røntgeninstitutt,økes med
191 790 000
fra kr 1 043 210 000 til kr 1 235 000 000
2751
Legemidler mv.
70
Legemidler,reduseres med
59 500 000
fra kr 12 119 500 000 til kr 12 060 000 000
71
Legeerklæringer,økes med
714 000
fra kr 14 286 000 til kr 15 000 000
72
Medisinsk forbruksmateriell,økes med
19 940 000
fra kr 2 160 060 000 til kr 2 180 000 000
2752
Refusjon av egenbetaling
72
Egenandelstak,økes med
291 000 000
fra kr 7 229 000 000 til kr 7 520 000 000
2755
Helsetjenester i kommunene mv.
62
Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,reduseres med
15 000 000
fra kr 502 000 000 til kr 487 000 000
70
Allmennlegehjelp,økes med
891 550 000
fra kr 6 307 500 000 til kr 7 199 050 000
71
Fysioterapi, kan nyttes under post 62,reduseres med
20 000 000
fra kr 1 380 000 000 til kr 1 360 000 000
72
Jordmorhjelp,reduseres med
7 224 000
fra kr 86 224 000 til kr 79 000 000
73
Kiropraktorbehandling,økes med
988 000
fra kr 204 012 000 til kr 205 000 000
75
Logopedisk og ortoptisk behandling,økes med
8 540 000
fra kr 215 460 000 til kr 224 000 000
2756
Andre helsetjenester
70
Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med
5 234 000
fra kr 9 234 000 til kr 4 000 000
71
Helsetjenester i utlandet mv.,økes med
91 810 000
fra kr 325 190 000 til kr 417 000 000
72
Helsetjenester til utenlandsboende mv.,reduseres med
14 980 000
fra kr 234 980 000 til kr 220 000 000
2790
Andre helsetiltak
70
Bidrag,reduseres med
1 920 000
fra kr 199 920 000 til kr 198 000 000
3041
Stortinget
1
Salgsinntekter,reduseres med
300 000
fra kr 5 700 000 til kr 5 400 000
3100
Utenriksdepartementet
2
Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene,reduseres med
33 700 000
fra kr 157 800 000 til kr 124 100 000
3225
Tiltak i grunnopplæringen
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med
33 353 000
fra kr 11 201 000 til kr 44 554 000
3288
Internasjonale samarbeidstiltak
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med
1 270 000
fra kr 17 441 000 til kr 16 171 000
3329
Arkivformål
1
Ymse inntekter,reduseres med
5 000 000
fra kr 7 127 000 til kr 2 127 000
3334
Film- og dataspillformål
1
Ymse inntekter,reduseres med
2 500 000
fra kr 6 251 000 til kr 3 751 000
3400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Diverse inntekter,reduseres med
600 000
fra kr 5 896 000 til kr 5 296 000
3440
Politiet
4
Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen,reduseres med
2 828 000
fra kr 4 828 000 til kr 2 000 000
6
Gebyr – utlendingssaker,økes med
42 897 000
fra kr 285 457 000 til kr 328 354 000
8
Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger,reduseres med
10 000 000
fra kr 65 000 000 til kr 55 000 000
3453
Sivil klareringsmyndighet
1
Gebyr,reduseres med
1 750 000
fra kr 1 750 000 til kr 0
3457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Inntekter,reduseres med
4 000 000
fra kr 24 609 000 til kr 20 609 000
3490
Utlendingsdirektoratet
3
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,økes med
20 140 000
fra kr 63 322 000 til kr 83 462 000
4
Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,økes med
5 626 516 000
fra kr 254 042 000 til kr 5 880 558 000
6
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med
8 212 000
fra kr 30 410 000 til kr 22 198 000
3505
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Gebyrinntekter, lån,økes med
4 000 000
fra kr 32 000 000 til kr 36 000 000
90
Tilbakebetaling av lån,reduseres med
1 800 000 000
fra kr 10 300 000 000 til kr 8 500 000 000
3595
Statens kartverk
2
Salg og abonnement m.m.,økes med
29 000 000
fra kr 116 346 000 til kr 145 346 000
3635
Ventelønn mv.
1
Refusjon statlig virksomhet mv.,reduseres med
400 000
fra kr 2 700 000 til kr 2 300 000
3640
Arbeidstilsynet
10
(Ny) Gebyr, godkjenningsordning innkvartering mv.,bevilges med
1 000 000
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn,økes med
6 900 000
fra kr 79 820 000 til kr 86 720 000
3672
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1
Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter,økes med
209 000
fra kr 24 543 000 til kr 24 752 000
3710
Vaksiner mv.
3
Vaksinesalg,økes med
103 446 000
fra kr 144 286 000 til kr 247 732 000
3732
Regionale helseforetak
90
Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007,økes med
160 500 000
fra kr 632 300 000 til kr 792 800 000
3740
Helsedirektoratet
3
Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med
68 368 000
fra kr 68 368 000 til kr 0
5
Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med
28 700 000
fra kr 51 300 000 til kr 80 000 000
6
Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger,reduseres med
89 502 000
fra kr 89 502 000 til kr 0
3748
Statens helsetilsyn
2
Diverse inntekter,reduseres med
675 000
fra kr 1 675 000 til kr 1 000 000
3855
Statlig forvaltning av barnevernet
60
Kommunale egenandeler,reduseres med
200 000 000
fra kr 2 474 087 000 til kr 2 274 087 000
3856
Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med
147 400 000
fra kr 118 426 000 til kr 265 826 000
3900
Nærings- og fiskeridepartementet
70
Garantipremie fra garantiordning luftfart,økes med
8 100 000
fra kr 30 900 000 til kr 39 000 000
86
(Ny) Tvangsmulkt,bevilges med
200 000
3902
Justervesenet
1
Gebyrinntekter,reduseres med
35 000
fra kr 26 366 000 til kr 26 331 000
3
Inntekter fra salg av tjenester,reduseres med
35 000
fra kr 27 388 000 til kr 27 353 000
3903
Norsk akkreditering
1
Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med
55 000
fra kr 47 516 000 til kr 47 461 000
3904
Brønnøysundregistrene
1
Gebyrinntekter,reduseres med
500 000
fra kr 523 814 000 til kr 523 314 000
2
Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter,reduseres med
50 000
fra kr 32 326 000 til kr 32 276 000
3905
Norges geologiske undersøkelse
3
Oppdragsinntekter og andre inntekter,reduseres med
90 000
fra kr 73 126 000 til kr 73 036 000
3909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
1
Tilbakeføring av tilskudd,reduseres med
3 300 000
fra kr 5 300 000 til kr 2 000 000
3910
Sjøfartsdirektoratet
1
Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR,reduseres med
320 000
fra kr 227 477 000 til kr 227 157 000
2
Maritime personellsertifikater,økes med
960 000
fra kr 19 619 000 til kr 20 579 000
4
Gebyrer for skip i NIS,økes med
7 920 000
fra kr 57 043 000 til kr 64 963 000
3912
Klagenemndssekretariatet
87
Overtredelsesgebyr,økes med
9 900 000
fra kr 100 000 til kr 10 000 000
3917
Fiskeridirektoratet
1
Refusjoner og diverse inntekter,reduseres med
5 150 000
fra kr 6 150 000 til kr 1 000 000
5
Saksbehandlingsgebyr,reduseres med
35 000
fra kr 28 187 000 til kr 28 152 000
3923
Havforskningsinstituttet
1
Oppdragsinntekter,reduseres med
530 000
fra kr 446 430 000 til kr 445 900 000
3926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Oppdragsinntekter,økes med
34 560 000
fra kr 186 094 000 til kr 220 654 000
3935
Patentstyret
3
Gebyrer immaterielle rettigheter,reduseres med
170 000
fra kr 103 168 000 til kr 102 998 000
4100
Landbruks- og matdepartementet
30
Husleie,reduseres med
1 023 000
fra kr 1 023 000 til kr 0
4411
Artsdatabanken
2
Diverse inntekter,reduseres med
195 000
fra kr 429 000 til kr 234 000
4420
Miljødirektoratet
40
(Ny) Salg av eiendom og festetomter i statlig sikrede friluftsområder,bevilges med
4 500 000
4424
Senter mot marin forsøpling
1
(Ny) Diverse inntekter,bevilges med
16 888 000
4481
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter,økes med
513 000 000
fra kr 1 642 921 000 til kr 2 155 921 000
4620
Statistisk sentralbyrå
2
Oppdragsinntekter,reduseres med
2 900 000
fra kr 253 194 000 til kr 250 294 000
4700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsinntekter,reduseres med
43 000 000
fra kr 52 627 000 til kr 9 627 000
2
(Ny) IKT-virksomhet, inntekter,bevilges med
63 000 000
4710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsinntekter,økes med
234 914 000
fra kr 4 503 281 000 til kr 4 738 195 000
47
Salg av eiendom,økes med
82 370 000
fra kr 17 540 000 til kr 99 910 000
4720
Forsvaret
1
Driftsinntekter,økes med
844 950 000
fra kr 768 453 000 til kr 1 613 403 000
4760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsinntekter,økes med
48 000 000
fra kr 32 543 000 til kr 80 543 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter,økes med
15 240 000
fra kr 101 760 000 til kr 117 000 000
4791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsinntekter,økes med
83 864 000
fra kr 548 937 000 til kr 632 801 000
5309
Tilfeldige inntekter
29
Ymse,økes med
735 000 000
fra kr 400 000 000 til kr 1 135 000 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med
4 700 000
fra kr 6 300 000 til kr 11 000 000
29
Termingebyrer,økes med
859 000
fra kr 1 161 000 til kr 2 020 000
89
Purregebyrer,reduseres med
18 099 000
fra kr 92 913 000 til kr 74 814 000
90
Redusert lån og rentegjeld,økes med
15 208 000
fra kr 12 421 848 000 til kr 12 437 056 000
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med
30 479 000
fra kr 7 754 909 000 til kr 7 785 388 000
5325
Innovasjon Norge
50
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning,økes med
208 400 000
fra kr 5 000 000 til kr 213 400 000
52
(Ny) Tilbakeføring fra kondemneringsordning for skip,bevilges med
53 400 000
70
Låneprovisjoner,reduseres med
2 600 000
fra kr 75 000 000 til kr 72 400 000
5329
Eksportkredittordningen
90
Avdrag på utestående fordringer,økes med
4 700 000 000
fra kr 9 900 000 000 til kr 14 600 000 000
95
(Ny) Tilbakeføring av innskutt egenkapital og likvidasjonsutbytte,bevilges med
21 900 000
5351
Overføring fra Norges Bank
85
Overføring,økes med
995 200 000
fra kr 10 113 000 000 til kr 11 108 200 000
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
431 500 000 000
2 Driftsutgifter
-40 900 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter
-1 700 000 000
4 Avskrivninger
-26 100 000 000
5 Renter av statens kapital
-2 300 000 000
Sum:
360 500 000 000
30
Avskrivninger,økes med
1 200 000 000
fra kr 24 900 000 000 til kr 26 100 000 000
5447
Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift
40
Salgsinntekter,økes med
425 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 925 000 000
5507
Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71
Ordinær skatt på formue og inntekt,reduseres med
600 000 000
fra kr 47 500 000 000 til kr 46 900 000 000
72
Særskatt på oljeinntekter,reduseres med
22 100 000 000
fra kr 112 800 000 000 til kr 90 700 000 000
5526
Avgift på alkohol
70
Avgift på alkohol,økes med
600 000 000
fra kr 15 520 000 000 til kr 16 120 000 000
5531
Avgift på tobakkvarer mv.
70
Avgift på tobakkvarer mv.,økes med
200 000 000
fra kr 7 310 000 000 til kr 7 510 000 000
5536
Avgift på motorvogner mv.
71
Engangsavgift,økes med
255 000 000
fra kr 8 710 000 000 til kr 8 965 000 000
75
Omregistreringsavgift,reduseres med
25 000 000
fra kr 1 525 000 000 til kr 1 500 000 000
5538
Veibruksavgift på drivstoff
70
Veibruksavgift på bensin,reduseres med
1 050 000 000
fra kr 4 200 000 000 til kr 3 150 000 000
71
Veibruksavgift på autodiesel,reduseres med
2 250 000 000
fra kr 9 470 000 000 til kr 7 220 000 000
5541
Avgift på elektrisk kraft
70
Avgift på elektrisk kraft,økes med
4 000 000
fra kr 9 816 000 000 til kr 9 820 000 000
5543
Miljøavgift på mineralske produkter mv.
71
Svovelavgift,økes med
60 000 000
fra kr 8 000 000 til kr 68 000 000
5557
Avgift på sukker mv.
70
Avgift på sukker mv.,økes med
400 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 600 000 000
5570
Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet
70
Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,reduseres med
521 000
fra kr 253 485 000 til kr 252 964 000
5571
Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
70
Petroleumstilsynet – sektoravgift,reduseres med
6 900 000
fra kr 128 710 000 til kr 121 810 000
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
71
Avgifter immaterielle rettigheter,reduseres med
15 500 000
fra kr 175 500 000 til kr 160 000 000
77
Sektoravgifter Kystverket,reduseres med
98 000 000
fra kr 979 000 000 til kr 881 000 000
5576
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
72
Jeger- og fellingsavgifter,økes med
7 000 000
fra kr 85 000 000 til kr 92 000 000
5578
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
72
Fiskeravgifter,reduseres med
2 000 000
fra kr 18 264 000 til kr 16 264 000
5582
Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
70
Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag,økes med
25 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 30 000 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
(Ny) Av statskassens foliokonto i Norges Bank,bevilges med
448 800 000
5607
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80
Renter,økes med
59 000 000
fra kr 754 000 000 til kr 813 000 000
5614
Renter fra Eksportfinansiering Norge
80
Renter fra lån til Alminnelig garantiordning,økes med
31 000 000
fra kr 95 000 000 til kr 126 000 000
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter,økes med
33 762 000
fra kr 4 799 198 000 til kr 4 832 960 000
5619
Renter av lån til Avinor AS
80
Renter,økes med
104 000
fra kr 14 500 000 til kr 14 604 000
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med
17 500 000
fra kr 21 000 000 til kr 38 500 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen,økes med
64 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 164 000 000
5629
Renter fra eksportkredittordningen
80
Renter,økes med
90 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 980 000 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel,økes med
254 600 000
fra kr 146 400 000 til kr 401 000 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
85
Utbytte,økes med
8 350 000
fra kr 16 750 000 til kr 25 100 000
5656
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85
Utbytte,økes med
7 828 900 000
fra kr 25 690 800 000 til kr 33 519 700 000
5680
Statnett SF
85
Utbytte,reduseres med
238 000 000
fra kr 975 000 000 til kr 737 000 000
5685
Aksjer i Equinor ASA
85
Utbytte,økes med
13 700 000 000
fra kr 13 000 000 000 til kr 26 700 000 000
5692
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
85
Utbytte,reduseres med
21 100 000
fra kr 104 100 000 til kr 83 000 000
5701
Diverse inntekter
71
Refusjon ved yrkesskade,reduseres med
95 000 000
fra kr 840 000 000 til kr 745 000 000
73
Refusjon fra bidragspliktige,reduseres med
10 000 000
fra kr 205 000 000 til kr 195 000 000
86
Innkreving feilutbetalinger,økes med
73 000 000
fra kr 1 320 000 000 til kr 1 393 000 000
87
Diverse inntekter,økes med
10 200 000
fra kr 15 300 000 til kr 25 500 000
88
Hjelpemiddelsentraler mv.,økes med
6 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 73 000 000
5704
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
70
Dividende,reduseres med
20 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 190 000 000
5705
Refusjon av dagpenger
70
Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs,reduseres med
1 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 29 000 000
71
Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge,reduseres med
200 000
fra kr 300 000 til kr 100 000
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 2 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.49)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 77, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene blir kompensert for koronautgifter.»
Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.09)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 57, 60, 63 og 70, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 57 lyder:
«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
1
H.M. Kongen og H.M. Dronningen
50
Det kongelige hoff,reduseres med
31 000 000
fra kr 228 443 000 til kr 197 443 000
51
Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med
74 200 000
fra kr 57 000 000 til kr 131 200 000
21
Statsrådet
1
Driftsutgifter,økes med
3 400 000
fra kr 173 969 000 til kr 177 369 000
41
Stortinget
1
Driftsutgifter,reduseres med
300 000
fra kr 1 018 485 000 til kr 1 018 185 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
2 800 000
fra kr 2 400 000 til kr 5 200 000
70
Tilskudd til partigruppene,økes med
14 000 000
fra kr 210 600 000 til kr 224 600 000
61
Høyesterett
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med
1 434 000
fra kr 125 332 000 til kr 126 766 000
100
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
4 300 000
fra kr 2 386 875 000 til kr 2 382 575 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
15 000 000
fra kr 23 424 000 til kr 38 424 000
116
Internasjonale organisasjoner
70
Pliktige bidrag,reduseres med
12 000 000
fra kr 1 477 200 000 til kr 1 465 200 000
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med
65 388 000
fra kr 2 745 000 000 til kr 2 679 612 000
78
Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med
46 509 000
fra kr 2 375 000 000 til kr 2 328 491 000
118
Utenrikspolitiske satsinger
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,reduseres med
2 900 000
fra kr 96 831 000 til kr 93 931 000
70
Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med
12 000 000
fra kr 221 771 000 til kr 209 771 000
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
3 440 000
fra kr 1 676 320 000 til kr 1 672 880 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
38 400 000
fra kr 135 583 000 til kr 97 183 000
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter,økes med
8 512 000
fra kr 294 390 000 til kr 302 902 000
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1
Driftsutgifter,reduseres med
172 000
fra kr 54 809 000 til kr 54 637 000
70
Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med
13 000 000
fra kr 133 477 000 til kr 120 477 000
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,økes med
1 450 000 000
fra kr 3 938 789 000 til kr 5 388 789 000
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
74
Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 365 990 000 til kr 350 990 000
155
Solidaritetsfond
50
(Ny) Solidaritetsfond,bevilges med
656 000 000 000
159
Regionbevilgninger
71
Europa og Sentral-Asia, kan overføres,økes med
300 000 000
fra kr 656 634 000 til kr 956 634 000
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
71
Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres,økes med
200 000 000
fra kr 1 451 966 000 til kr 1 651 966 000
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
5 819 406 000
fra kr 573 029 000 til kr 6 392 435 000
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 257 000
fra kr 366 664 000 til kr 365 407 000
201
Analyse og kunnskapsgrunnlag
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
900 000
fra kr 261 361 000 til kr 262 261 000
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 122 000
fra kr 351 748 000 til kr 350 626 000
221
Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1
Driftsutgifter,reduseres med
62 000
fra kr 16 034 000 til kr 15 972 000
222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1
Driftsutgifter,økes med
978 000
fra kr 150 933 000 til kr 151 911 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
138 000
fra kr 2 067 000 til kr 2 205 000
224
Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre
70
Freds- og menneskerettighetssentre,økes med
2 400 000
fra kr 110 460 000 til kr 112 860 000
225
Tiltak i grunnopplæringen
1
Driftsutgifter,reduseres med
10 423 000
fra kr 23 684 000 til kr 13 261 000
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
90 010 000
fra kr 114 774 000 til kr 24 764 000
60
Tilskudd til landslinjer,reduseres med
2 293 000
fra kr 247 269 000 til kr 244 976 000
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
94 958 000
fra kr 1 608 247 000 til kr 1 703 205 000
22
Videreutdanning for lærere og skoleledere,reduseres med
112 086 000
fra kr 1 683 722 000 til kr 1 571 636 000
228
Tilskudd til frittstående skoler mv.
70
Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning,reduseres med
4 568 000
fra kr 3 198 229 000 til kr 3 193 661 000
71
Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning,økes med
3 504 000
fra kr 1 740 303 000 til kr 1 743 807 000
72
Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning,økes med
262 000
fra kr 155 354 000 til kr 155 616 000
73
Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med
123 000
fra kr 109 297 000 til kr 109 174 000
74
Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning,økes med
22 000
fra kr 13 335 000 til kr 13 357 000
76
Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med
48 000
fra kr 60 813 000 til kr 60 861 000
77
Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning,reduseres med
14 000
fra kr 30 309 000 til kr 30 295 000
230
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
1
Driftsutgifter,reduseres med
12 895 000
fra kr 619 786 000 til kr 606 891 000
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
676 000
fra kr 531 839 000 til kr 531 163 000
242
Norges grønne fagskole – Vea
1
Driftsutgifter,reduseres med
21 000
fra kr 30 843 000 til kr 30 822 000
251
22. juli-senteret
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med
2 300 000
fra kr 10 000 000 til kr 12 300 000
256
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
1
Driftsutgifter,reduseres med
618 000
fra kr 352 728 000 til kr 352 110 000
257
Kompetanseprogrammet
70
Tilskudd, kan overføres,reduseres med
30 000 000
fra kr 305 873 000 til kr 275 873 000
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
300 000
fra kr 148 424 000 til kr 148 124 000
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler,økes med
65 462 000
fra kr 39 505 381 000 til kr 39 570 843 000
70
Private høyskoler,reduseres med
3 726 000
fra kr 2 087 647 000 til kr 2 083 921 000
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,reduseres med
478 703 000
fra kr 959 158 000 til kr 480 455 000
271
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
1
Driftsutgifter,reduseres med
221 000
fra kr 162 569 000 til kr 162 348 000
272
Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning
52
Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med
75 000 000
fra kr 359 119 000 til kr 284 119 000
273
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
50
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør,reduseres med
279 000
fra kr 179 008 000 til kr 178 729 000
275
Tiltak for høyere utdanning og forskning
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med
577 000
fra kr 143 290 000 til kr 142 713 000
284
De nasjonale forskningsetiske komiteene
1
Driftsutgifter,reduseres med
30 000
fra kr 19 823 000 til kr 19 793 000
285
Norges forskningsråd
53
Sektorovergripende og strategiske satsinger,økes med
44 000 000
fra kr 1 885 508 000 til kr 1 929 508 000
55
Virksomhetskostnader,økes med
4 925 000
fra kr 782 233 000 til kr 787 158 000
288
Internasjonale samarbeidstiltak
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
12 800 000
fra kr 53 307 000 til kr 40 507 000
72
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,økes med
11 451 000
fra kr 299 268 000 til kr 310 719 000
73
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,reduseres med
26 033 000
fra kr 3 310 007 000 til kr 3 283 974 000
74
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett,økes med
237 320 000
fra kr 607 032 000 til kr 844 352 000
75
UNESCO-kontingent,reduseres med
1 957 000
fra kr 22 556 000 til kr 20 599 000
300
Kultur- og likestillingsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
636 000
fra kr 180 891 000 til kr 180 255 000
79
Til disposisjon,økes med
5 800 000
fra kr 11 930 000 til kr 17 730 000
315
Frivillighetsformål
82
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg,økes med
46 500 000
fra kr 298 970 000 til kr 345 470 000
86
Idrettstiltak,reduseres med
5 800 000
fra kr 64 675 000 til kr 58 875 000
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter,reduseres med
250 000
fra kr 195 536 000 til kr 195 286 000
75
Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med
4 300 000
fra kr 273 760 000 til kr 278 060 000
322
Bygg og offentlige rom
1
Driftsutgifter,reduseres med
30 000
fra kr 24 096 000 til kr 24 066 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
3 000 000
fra kr 40 082 000 til kr 43 082 000
50
Kunst i offentlige rom,reduseres med
3 000 000
fra kr 11 750 000 til kr 8 750 000
323
Musikk og scenekunst
1
Driftsutgifter,reduseres med
110 000
fra kr 98 834 000 til kr 98 724 000
325
Allmenne kulturformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
100 000
fra kr 74 928 000 til kr 74 828 000
75
EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med
5 412 000
fra kr 95 080 000 til kr 89 668 000
77
Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,reduseres med
60 000 000
fra kr 1 780 000 000 til kr 1 720 000 000
326
Språk- og bibliotekformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 070 000
fra kr 761 431 000 til kr 760 361 000
327
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
1
Driftsutgifter,reduseres med
100 000
fra kr 76 786 000 til kr 76 686 000
328
Museer m.m.
70
Det nasjonale museumsnettverket,økes med
1 000 000
fra kr 2 028 555 000 til kr 2 029 555 000
329
Arkivformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
5 600 000
fra kr 413 811 000 til kr 408 211 000
334
Film- og dataspillformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
2 660 000
fra kr 124 486 000 til kr 121 826 000
335
Medieformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
70 000
fra kr 58 342 000 til kr 58 272 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
512 000
fra kr 2 146 000 til kr 2 658 000
339
Pengespill, lotterier og stiftelser
1
Driftsutgifter,reduseres med
90 000
fra kr 92 329 000 til kr 92 239 000
350
Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
1
Driftsutgifter,reduseres med
30 000
fra kr 25 075 000 til kr 25 045 000
351
Likestilling og ikke-diskriminering
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med
2 000 000
fra kr 16 354 000 til kr 18 354 000
72
Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn,reduseres med
2 000 000
fra kr 22 095 000 til kr 20 095 000
352
Nedsatt funksjonsevne
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med
2 000 000
fra kr 20 897 000 til kr 18 897 000
353
Likestillings- og diskrimineringsombudet
50
Basisbevilgning,reduseres med
60 000
fra kr 49 040 000 til kr 48 980 000
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter,økes med
8 863 000
fra kr 509 162 000 til kr 518 025 000
410
Domstolene
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med
28 155 000
fra kr 2 909 922 000 til kr 2 938 077 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
9 965 000
fra kr 88 110 000 til kr 98 075 000
414
Forliksråd og andre domsutgifter
1
Driftsutgifter,reduseres med
370 000
fra kr 275 251 000 til kr 274 881 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
2 500 000
fra kr 38 388 000 til kr 40 888 000
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter,reduseres med
2 213 000
fra kr 5 043 900 000 til kr 5 041 687 000
432
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
1
Driftsutgifter,reduseres med
225 000
fra kr 202 528 000 til kr 202 303 000
433
Konfliktråd
1
Driftsutgifter,reduseres med
123 000
fra kr 137 930 000 til kr 137 807 000
440
Politiet
1
Driftsutgifter,reduseres med
138 299 000
fra kr 21 442 088 000 til kr 21 303 789 000
22
Søk etter antatt omkomne, kan overføres,reduseres med
7 551 000
fra kr 9 882 000 til kr 2 331 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
88 000 000
fra kr 140 251 000 til kr 52 251 000
73
Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres,reduseres med
100 000 000
fra kr 589 792 000 til kr 489 792 000
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter,økes med
12 488 000
fra kr 633 618 000 til kr 646 106 000
444
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
1
Driftsutgifter,reduseres med
790 000
fra kr 1 242 194 000 til kr 1 241 404 000
445
Den høyere påtalemyndighet
1
Driftsutgifter,økes med
3 220 000
fra kr 312 974 000 til kr 316 194 000
446
Den militære påtalemyndighet
1
Driftsutgifter,reduseres med
14 000
fra kr 9 159 000 til kr 9 145 000
448
Grensekommissæren
1
Driftsutgifter,reduseres med
7 000
fra kr 5 983 000 til kr 5 976 000
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter,reduseres med
33 934 000
fra kr 1 100 139 000 til kr 1 066 205 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
30 500 000
fra kr 191 344 000 til kr 221 844 000
60
Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,reduseres med
180 000 000
fra kr 180 000 000 til kr 0
452
Sentral krisehåndtering
1
Driftsutgifter,reduseres med
58 000
fra kr 27 548 000 til kr 27 490 000
453
Sivil klareringsmyndighet
1
Driftsutgifter,reduseres med
15 000
fra kr 52 324 000 til kr 52 309 000
454
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter,økes med
50 690 000
fra kr 746 729 000 til kr 797 419 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
986 818 000
fra kr 2 594 796 000 til kr 1 607 978 000
455
Redningstjenesten
1
Driftsutgifter,reduseres med
79 000
fra kr 121 490 000 til kr 121 411 000
73
Tilskudd til Redningsselskapet,økes med
5 000 000
fra kr 128 043 000 til kr 133 043 000
457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Driftsutgifter,reduseres med
4 290 000
fra kr 407 305 000 til kr 403 015 000
460
Spesialenheten for politisaker
1
Driftsutgifter,reduseres med
91 000
fra kr 59 542 000 til kr 59 451 000
466
Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1
Driftsutgifter,reduseres med
494 000
fra kr 1 255 953 000 til kr 1 255 459 000
467
Norsk Lovtidend
1
Driftsutgifter,reduseres med
707 000
fra kr 9 264 000 til kr 8 557 000
468
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1
Driftsutgifter,reduseres med
18 000
fra kr 19 485 000 til kr 19 467 000
470
Fri rettshjelp
1
Driftsutgifter,reduseres med
400 000
fra kr 704 255 000 til kr 703 855 000
473
Statens sivilrettsforvaltning
1
Driftsutgifter,reduseres med
48 000
fra kr 77 923 000 til kr 77 875 000
70
Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med
3 000 000
fra kr 402 912 000 til kr 405 912 000
480
Svalbardbudsjettet
50
Tilskudd,reduseres med
75 000
fra kr 458 036 000 til kr 457 961 000
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
26 520 000
fra kr 1 281 893 000 til kr 1 308 413 000
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak,økes med
372 339 000
fra kr 4 626 026 000 til kr 4 998 365 000
70
Stønader til beboere i asylmottak,økes med
15 014 000
fra kr 370 491 000 til kr 385 505 000
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 671, post 60,reduseres med
6 814 000
fra kr 28 078 000 til kr 21 264 000
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med
3 398 000
fra kr 65 808 000 til kr 62 410 000
491
Utlendingsnemnda
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med
1 520 000
fra kr 269 637 000 til kr 268 117 000
21
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med
500 000
fra kr 13 154 000 til kr 12 654 000
500
Kommunal- og distriktsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 893 000
fra kr 431 676 000 til kr 429 783 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med
8 200 000
fra kr 94 056 000 til kr 102 256 000
502
Tariffavtalte avsetninger mv.
72
Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene,reduseres med
14 000 000
fra kr 31 000 000 til kr 17 000 000
505
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter,økes med
4 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 40 000 000
90
Utlån, overslagsbevilgning,økes med
2 700 000 000
fra kr 11 400 000 000 til kr 14 100 000 000
506
Yrkesskadeforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
17 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 107 000 000
507
Gruppelivsforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
13 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 200 000 000
510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1
Driftsutgifter,økes med
430 000
fra kr 682 908 000 til kr 683 338 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
13 200 000
fra kr 22 193 000 til kr 35 393 000
525
Statsforvalterne
1
Driftsutgifter,reduseres med
2 256 000
fra kr 1 905 347 000 til kr 1 903 091 000
530
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30
Prosjektering av bygg, kan overføres,reduseres med
161 000 000
fra kr 336 000 000 til kr 175 000 000
33
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,økes med
850 000 000
fra kr 1 356 600 000 til kr 2 206 600 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
15 000 000
fra kr 228 600 000 til kr 243 600 000
540
Digitaliseringsdirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
326 000
fra kr 132 155 000 til kr 131 829 000
25
Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med
12 626 000
fra kr 151 166 000 til kr 138 540 000
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
1
Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
521 000
fra kr 237 486 000 til kr 236 965 000
553
Regional- og distriktsutvikling
68
Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,reduseres med
250 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 250 000 000
554
Kompetansesenter for distriktsutvikling
1
Driftsutgifter,reduseres med
114 000
fra kr 33 452 000 til kr 33 338 000
560
Samiske formål
50
Samisk språk, kultur og samfunnsliv,økes med
1 000 000
fra kr 559 645 000 til kr 560 645 000
571
Rammetilskudd til kommuner
60
Innbyggertilskudd,reduseres med
8 896 150 000
fra kr 144 693 599 000 til kr 135 797 449 000
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd,reduseres med
1 500 000 000
fra kr 40 129 892 000 til kr 38 629 892 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64,økes med
53 000 000
fra kr 1 892 000 000 til kr 1 945 000 000
581
Bolig- og bomiljøtiltak
70
Bostøtte, overslagsbevilgning,reduseres med
800 000 000
fra kr 5 103 588 000 til kr 4 303 588 000
76
Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres,reduseres med
63 800 000
fra kr 621 101 000 til kr 557 301 000
587
Direktoratet for byggkvalitet
1
Driftsutgifter,reduseres med
122 000
fra kr 105 277 000 til kr 105 155 000
595
Statens kartverk
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45,reduseres med
570 000
fra kr 894 263 000 til kr 893 693 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45,økes med
29 000 000
fra kr 255 793 000 til kr 284 793 000
30
Geodesiobservatoriet, kan overføres,økes med
11 000 000
fra kr 27 201 000 til kr 38 201 000
600
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
627 000
fra kr 265 835 000 til kr 265 208 000
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
4 000 000
fra kr 64 070 000 til kr 68 070 000
22
Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres,reduseres med
4 000 000
fra kr 29 160 000 til kr 25 160 000
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter,reduseres med
109 805 000
fra kr 12 500 450 000 til kr 12 390 645 000
611
Pensjoner av statskassen
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med
700 000
fra kr 16 800 000 til kr 16 100 000
612
Tilskudd til Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
1 010 754 000
fra kr 8 983 246 000 til kr 9 994 000 000
70
For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med
38 000 000
fra kr 179 000 000 til kr 141 000 000
634
Arbeidsmarkedstiltak
1
Driftsutgifter,reduseres med
19 200 000
fra kr 456 175 000 til kr 436 975 000
76
Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,reduseres med
318 698 000
fra kr 7 620 035 000 til kr 7 301 337 000
77
Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,reduseres med
8 212 000
fra kr 1 801 595 000 til kr 1 793 383 000
635
Ventelønn
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med
400 000
fra kr 2 700 000 til kr 2 300 000
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
786 000
fra kr 773 018 000 til kr 772 232 000
642
Petroleumstilsynet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med
321 000
fra kr 322 025 000 til kr 321 704 000
643
Statens arbeidsmiljøinstitutt
50
Statstilskudd,reduseres med
66 000
fra kr 160 012 000 til kr 159 946 000
660
Krigspensjon
71
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,økes med
1 000 000
fra kr 97 000 000 til kr 98 000 000
664
Pensjonstrygden for sjømenn
70
Tilskudd,økes med
500 000
fra kr 25 900 000 til kr 26 400 000
665
Pensjonstrygden for fiskere
70
Tilskudd,reduseres med
10 400 000
fra kr 35 500 000 til kr 25 100 000
666
Avtalefestet pensjon (AFP)
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med
30 000 000
fra kr 3 310 000 000 til kr 3 340 000 000
667
Supplerende stønad til personer over 67 år
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med
40 000 000
fra kr 400 000 000 til kr 360 000 000
671
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
62
Kommunale innvandrertiltak,reduseres med
1 800 000
fra kr 257 256 000 til kr 255 456 000
672
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
1 800 000
fra kr 78 731 000 til kr 80 531 000
60
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,økes med
282 300 000
fra kr 1 017 613 000 til kr 1 299 913 000
61
Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med
258 000
fra kr 602 000 til kr 344 000
700
Helse- og omsorgsdepartementet
1
Driftsutgifter,økes med
7 432 000
fra kr 273 803 000 til kr 281 235 000
701
E-helse, helseregistre mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med
29 500 000
fra kr 593 274 000 til kr 563 774 000
702
Beredskap
22
Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med
1 850 000 000
fra kr 5 850 000 000 til kr 4 000 000 000
71
Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 22,reduseres med
150 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 350 000 000
704
Norsk helsearkiv
1
Driftsutgifter,reduseres med
350 000
fra kr 65 884 000 til kr 65 534 000
708
Eldreombudet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 000 000
fra kr 10 722 000 til kr 9 722 000
709
Pasient- og brukerombud
1
Driftsutgifter,økes med
3 000 000
fra kr 75 321 000 til kr 78 321 000
710
Vaksiner mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
13 210 000
fra kr 267 509 000 til kr 280 719 000
22
Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres,økes med
119 233 000
fra kr 148 077 000 til kr 267 310 000
23
Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,reduseres med
11 000 000
fra kr 3 969 770 000 til kr 3 958 770 000
714
Folkehelse
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,reduseres med
2 500 000
fra kr 127 273 000 til kr 124 773 000
79
Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med
9 720 000
fra kr 107 603 000 til kr 97 883 000
717
Legemiddeltiltak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
119 000
fra kr 11 920 000 til kr 11 801 000
732
Regionale helseforetak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
3 280 000
fra kr 19 116 000 til kr 22 396 000
70
Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med
731 800 000
fra kr 2 763 200 000 til kr 3 495 000 000
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med
380 800 000
fra kr 61 478 635 000 til kr 61 859 435 000
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med
134 890 000
fra kr 21 777 400 000 til kr 21 912 290 000
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med
101 020 000
fra kr 16 308 950 000 til kr 16 409 970 000
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med
89 590 000
fra kr 14 463 232 000 til kr 14 552 822 000
76
Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,reduseres med
702 100 000
fra kr 42 950 166 000 til kr 42 248 066 000
77
Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med
812 000 000
fra kr 3 437 675 000 til kr 4 249 675 000
78
Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres,økes med
20 000 000
fra kr 1 347 102 000 til kr 1 367 102 000
86
Driftskreditter,reduseres med
282 000 000
fra kr 2 859 000 000 til kr 2 577 000 000
733
Habilitering og rehabilitering
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,reduseres med
129 000
fra kr 12 911 000 til kr 12 782 000
79
Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,reduseres med
3 280 000
fra kr 3 419 000 til kr 139 000
734
Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
165 000
fra kr 56 587 000 til kr 56 422 000
740
Helsedirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
7 700 000
fra kr 1 311 356 000 til kr 1 319 056 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
30 349 000
fra kr 58 014 000 til kr 27 665 000
60
Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger,reduseres med
89 415 000
fra kr 89 415 000 til kr 0
70
Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med
70 851 000
fra kr 70 851 000 til kr 0
741
Norsk pasientskadeerstatning
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 000 000
fra kr 227 121 000 til kr 226 121 000
742
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
1
Driftsutgifter,reduseres med
750 000
fra kr 165 262 000 til kr 164 512 000
744
Direktoratet for e-helse
1
Driftsutgifter,reduseres med
600 000
fra kr 183 985 000 til kr 183 385 000
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter,økes med
30 000 000
fra kr 1 457 850 000 til kr 1 487 850 000
746
Statens legemiddelverk
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
225 000
fra kr 32 261 000 til kr 32 036 000
747
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
1
Driftsutgifter,økes med
2 400 000
fra kr 121 863 000 til kr 124 263 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
3 000 000
fra kr 16 642 000 til kr 13 642 000
748
Statens helsetilsyn
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 025 000
fra kr 168 619 000 til kr 167 594 000
749
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
1
Driftsutgifter,reduseres med
350 000
fra kr 41 381 000 til kr 41 031 000
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,reduseres med
7 000 000
fra kr 213 249 000 til kr 206 249 000
63
Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med
255 800 000
fra kr 2 268 732 000 til kr 2 012 932 000
65
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med
1 900 000
fra kr 120 365 000 til kr 122 265 000
68
Kompetanse og innovasjon,reduseres med
5 000 000
fra kr 386 900 000 til kr 381 900 000
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres,reduseres med
47 700 000
fra kr 1 015 685 000 til kr 967 985 000
762
Primærhelsetjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med
3 100 000
fra kr 207 653 000 til kr 210 753 000
60
Forebyggende helsetjenester,reduseres med
5 000 000
fra kr 513 078 000 til kr 508 078 000
63
Allmennlegetjenester,økes med
99 000 000
fra kr 566 455 000 til kr 665 455 000
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med
12 200 000
fra kr 222 357 000 til kr 210 157 000
60
Kommunale tjenester, kan overføres,økes med
50 000 000
fra kr 341 904 000 til kr 391 904 000
71
Brukere og pårørende, kan overføres,økes med
23 000 000
fra kr 184 258 000 til kr 207 258 000
74
Kompetansesentre, kan overføres,økes med
4 500 000
fra kr 318 135 000 til kr 322 635 000
75
Vold og traumatisk stress, kan overføres,økes med
1 200 000
fra kr 265 083 000 til kr 266 283 000
769
Utredningsvirksomhet mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med
500 000
fra kr 13 078 000 til kr 12 578 000
781
Forsøk og utvikling mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,reduseres med
523 000
fra kr 44 211 000 til kr 43 688 000
79
Tilskudd, kan nyttes under post 21,reduseres med
6 000 000
fra kr 80 621 000 til kr 74 621 000
783
Personell
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,reduseres med
990 000
fra kr 64 977 000 til kr 63 987 000
800
Barne- og familiedepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
455 000
fra kr 155 181 000 til kr 154 726 000
840
Tiltak mot vold og overgrep
70
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med
16 300 000
fra kr 145 912 000 til kr 162 212 000
842
Familievern
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med
9 141 000
fra kr 386 866 000 til kr 377 725 000
843
Adopsjonsstøtte
70
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med
1 000 000
fra kr 8 500 000 til kr 7 500 000
844
Kontantstøtte
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med
13 770 000
fra kr 1 333 770 000 til kr 1 320 000 000
845
Barnetrygd
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med
40 009 000
fra kr 18 169 991 000 til kr 18 210 000 000
846
Familie- og oppveksttiltak
61
Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71,reduseres med
50 000 000
fra kr 657 489 000 til kr 607 489 000
847
EUs ungdomsprogram
1
Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
201 000
fra kr 15 966 000 til kr 15 765 000
848
Barneombudet
1
Driftsutgifter,reduseres med
25 000
fra kr 22 699 000 til kr 22 674 000
853
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
1
Driftsutgifter,reduseres med
347 000
fra kr 240 143 000 til kr 239 796 000
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
23
Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72,økes med
3 700 000
fra kr 31 074 000 til kr 34 774 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
6 500 000
fra kr 8 070 000 til kr 1 570 000
61
Utvikling i kommunene,økes med
1 500 000
fra kr 73 475 000 til kr 74 975 000
72
Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23,reduseres med
3 700 000
fra kr 130 244 000 til kr 126 544 000
855
Statlig forvaltning av barnevernet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,reduseres med
21 336 000
fra kr 4 170 449 000 til kr 4 149 113 000
22
Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,reduseres med
60 000 000
fra kr 2 893 492 000 til kr 2 833 492 000
856
Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 612 000
fra kr 271 994 000 til kr 270 382 000
858
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1
Driftsutgifter,reduseres med
11 214 000
fra kr 606 919 000 til kr 595 705 000
860
Forbrukerrådet
51
Markedsportaler,økes med
5 000 000
fra kr 27 512 000 til kr 32 512 000
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
55 000
fra kr 124 640 000 til kr 124 585 000
882
Kirkebygg og gravplasser
70
Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser,økes med
5 000 000
fra kr 13 094 000 til kr 18 094 000
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 504 000
fra kr 484 515 000 til kr 483 011 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
12 900 000
fra kr 63 446 000 til kr 50 546 000
22
Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres,reduseres med
5 000 000
fra kr 10 500 000 til kr 5 500 000
31
Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres,reduseres med
47 000 000
fra kr 388 000 000 til kr 341 000 000
71
Miljøtiltak Raufoss,økes med
1 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 4 000 000
75
Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,reduseres med
2 000 000
fra kr 20 700 000 til kr 18 700 000
80
(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,bevilges med
5 000 000
902
Justervesenet
1
Driftsutgifter,reduseres med
210 000
fra kr 126 690 000 til kr 126 480 000
903
Norsk akkreditering
1
Driftsutgifter,reduseres med
60 000
fra kr 54 362 000 til kr 54 302 000
904
Brønnøysundregistrene
1
Driftsutgifter,reduseres med
19 200 000
fra kr 418 276 000 til kr 399 076 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
60 000
fra kr 44 266 000 til kr 44 206 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
82 300 000
fra kr 144 841 000 til kr 62 541 000
905
Norges geologiske undersøkelse
1
Driftsutgifter,reduseres med
315 000
fra kr 189 994 000 til kr 189 679 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
40 000
fra kr 71 774 000 til kr 71 734 000
906
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
1
Driftsutgifter,reduseres med
100 000
fra kr 60 534 000 til kr 60 434 000
907
Norsk nukleær dekommisjonering
1
Driftsutgifter,reduseres med
50 000
fra kr 64 766 000 til kr 64 716 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
40 000 000
fra kr 317 500 000 til kr 277 500 000
30
Opprydding Søve,reduseres med
35 700 000
fra kr 40 700 000 til kr 5 000 000
908
Institutt for energiteknikk
70
Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,økes med
2 500 000
fra kr 322 500 000 til kr 325 000 000
72
Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur,reduseres med
25 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 15 000 000
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
8 365 000
fra kr 440 186 000 til kr 448 551 000
911
Konkurransetilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
205 000
fra kr 122 166 000 til kr 121 961 000
912
Klagenemndssekretariatet
1
Driftsutgifter,reduseres med
45 000
fra kr 34 622 000 til kr 34 577 000
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
17 250 000
fra kr 465 376 000 til kr 482 626 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med
7 906 000
fra kr 111 264 000 til kr 119 170 000
919
Diverse fiskeriformål
61
(Ny) Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt,bevilges med
2 000 000
75
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres,økes med
10 000 000
fra kr 16 800 000 til kr 26 800 000
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til næringsrettet forskning,reduseres med
159 520 000
fra kr 1 777 800 000 til kr 1 618 280 000
51
Tilskudd til marin og maritim forskning,økes med
163 020 000
fra kr 445 450 000 til kr 608 470 000
922
Romvirksomhet
50
Norsk Romsenter,reduseres med
100 000
fra kr 92 501 000 til kr 92 401 000
71
Internasjonal romvirksomhet,økes med
5 700 000
fra kr 495 800 000 til kr 501 500 000
73
EUs romprogrammer,økes med
1 900 000
fra kr 473 200 000 til kr 475 100 000
923
Havforskningsinstituttet
1
Driftsutgifter,økes med
14 210 000
fra kr 602 286 000 til kr 616 496 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
380 000
fra kr 433 144 000 til kr 432 764 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,reduseres med
7 906 000
fra kr 200 300 000 til kr 192 394 000
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Driftsutgifter,økes med
9 715 000
fra kr 182 012 000 til kr 191 727 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
34 615 000
fra kr 186 298 000 til kr 220 913 000
935
Patentstyret
1
Driftsutgifter,reduseres med
445 000
fra kr 293 160 000 til kr 292 715 000
950
Forvaltning av statlig eierskap
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
14 886 000
fra kr 25 514 000 til kr 40 400 000
71
Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,reduseres med
10 200 000
fra kr 51 000 000 til kr 40 800 000
72
Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS,økes med
26 210 000
fra kr 66 890 000 til kr 93 100 000
92
Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,økes med
24 000 000
fra kr 85 000 000 til kr 109 000 000
95
(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med
16 000 000
970
Kystverket
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,reduseres med
4 175 000
fra kr 2 071 500 000 til kr 2 067 325 000
70
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres,reduseres med
32 400 000
fra kr 32 400 000 til kr 0
1100
Landbruks- og matdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
613 000
fra kr 168 167 000 til kr 167 554 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
30 000 000
fra kr 45 610 000 til kr 15 610 000
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet,reduseres med
283 000
fra kr 104 638 000 til kr 104 355 000
1115
Mattilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 299 000
fra kr 1 433 305 000 til kr 1 432 006 000
71
Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning,økes med
30 000 000
fra kr 4 200 000 til kr 34 200 000
1136
Kunnskapsutvikling m.m.
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi,reduseres med
775 000
fra kr 249 327 000 til kr 248 552 000
1137
Forskning og innovasjon
50
Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd,reduseres med
10 000 000
fra kr 216 290 000 til kr 206 290 000
51
Grunnbevilgninger m.m., Norges forskningsråd,reduseres med
560 000
fra kr 195 046 000 til kr 194 486 000
1140
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
1
Driftsutgifter,økes med
1 000 000
fra kr 14 829 000 til kr 15 829 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
4 500 000
fra kr 27 183 000 til kr 31 683 000
71
Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med
1 500 000
fra kr 35 278 000 til kr 36 778 000
1142
Landbruksdirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
232 000
fra kr 241 144 000 til kr 240 912 000
73
Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med
3 400 000
fra kr 55 610 000 til kr 59 010 000
1148
Naturskade – erstatninger
71
Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med
48 300 000
fra kr 133 400 000 til kr 85 100 000
1150
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
74
Direkte tilskudd, kan overføres,økes med
1 800 000 000
fra kr 10 636 700 000 til kr 12 436 700 000
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
557 000
fra kr 170 200 000 til kr 169 643 000
1313
Luftfartstilsynet
1
Driftsutgifter,økes med
3 780 000
fra kr 268 784 000 til kr 272 564 000
70
(Ny) Test- og innovasjonssenter for utslippsfri luftfart,bevilges med
10 000 000
1314
Statens havarikommisjon
1
Driftsutgifter,reduseres med
270 000
fra kr 89 394 000 til kr 89 124 000
1315
Tilskudd til Avinor AS
71
Tilskudd til pålagte oppgaver,reduseres med
200 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 50 000 000
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter,økes med
2 400 000
fra kr 4 094 550 000 til kr 4 096 950 000
22
Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,økes med
500 000
fra kr 8 320 500 000 til kr 8 321 000 000
28
Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres,reduseres med
13 600 000
fra kr 2 236 400 000 til kr 2 222 800 000
29
OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30,økes med
55 000 000
fra kr 1 773 400 000 til kr 1 828 400 000
30
Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66,reduseres med
330 000 000
fra kr 12 732 000 000 til kr 12 402 000 000
65
Tilskudd til fylkesveier, kan overføres,økes med
39 000 000
fra kr 379 600 000 til kr 418 600 000
72
Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres,reduseres med
54 000 000
fra kr 2 693 400 000 til kr 2 639 400 000
1321
Nye Veier AS
70
Tilskudd til Nye Veier AS,reduseres med
1 000 000 000
fra kr 5 935 500 000 til kr 4 935 500 000
1323
Vegtilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
70 000
fra kr 19 178 000 til kr 19 108 000
1330
Særskilte transporttiltak
71
Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,reduseres med
25 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 25 000 000
1332
Transport i byområder mv.
63
Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres,reduseres med
95 000 000
fra kr 2 200 400 000 til kr 2 105 400 000
1352
Jernbanedirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 300 000
fra kr 375 260 000 til kr 373 960 000
21
Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres,reduseres med
21 400 000
fra kr 147 000 000 til kr 125 600 000
70
Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med
940 000 000
fra kr 4 981 300 000 til kr 5 921 300 000
76
Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren,økes med
1 400 000
fra kr 23 600 000 til kr 25 000 000
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 228 000
fra kr 291 829 000 til kr 290 601 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
5 950 000
fra kr 75 973 000 til kr 81 923 000
76
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med
4 250 000
fra kr 146 522 000 til kr 142 272 000
1410
Kunnskap om klima og miljø
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd,reduseres med
1 500 000
fra kr 385 690 000 til kr 384 190 000
1411
Artsdatabanken
1
Driftsutgifter,reduseres med
36 000
fra kr 32 640 000 til kr 32 604 000
1412
Meteorologiformål
50
Meteorologisk institutt,reduseres med
901 000
fra kr 360 286 000 til kr 359 385 000
70
Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med
2 160 000
fra kr 129 100 000 til kr 126 940 000
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
3 223 000
fra kr 724 250 000 til kr 727 473 000
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
17 300 000
fra kr 317 333 000 til kr 300 033 000
32
Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres,økes med
710 000
fra kr 1 025 000 til kr 1 735 000
35
Statlige erverv, skogvern, kan overføres,økes med
50 000 000
fra kr 435 727 000 til kr 485 727 000
38
Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres,økes med
30 000 000
fra kr 41 090 000 til kr 71 090 000
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres,reduseres med
50 000 000
fra kr 272 838 000 til kr 222 838 000
70
Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres,økes med
10 000 000
fra kr 47 905 000 til kr 57 905 000
76
Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med
35 000 000
fra kr 175 500 000 til kr 210 500 000
1424
Senter mot marin forsøpling
1
Driftsutgifter,økes med
16 888 000
fra kr 23 643 000 til kr 40 531 000
1425
Fisketiltak
70
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med
2 000 000
fra kr 16 743 000 til kr 14 743 000
1428
Enova SF
50
Overføring til Klima- og energifondet,økes med
300 000 000
fra kr 4 134 013 000 til kr 4 434 013 000
1429
Riksantikvaren
1
Driftsutgifter,reduseres med
237 000
fra kr 151 575 000 til kr 151 338 000
22
Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres,økes med
3 370 000
fra kr 23 734 000 til kr 27 104 000
73
Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres,reduseres med
1 900 000
fra kr 59 072 000 til kr 57 172 000
79
Tilskudd til verdensarven, kan overføres,reduseres med
1 470 000
fra kr 59 372 000 til kr 57 902 000
1432
Norsk kulturminnefond
50
Til disposisjon for kulturminnetiltak,reduseres med
42 000
fra kr 121 318 000 til kr 121 276 000
1471
Norsk Polarinstitutt
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 441 000
fra kr 242 232 000 til kr 240 791 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
14 200 000
fra kr 102 364 000 til kr 116 564 000
1473
Kings Bay AS
70
Tilskudd,økes med
7 000 000
fra kr 36 946 000 til kr 43 946 000
1481
Klimakvoter
22
Internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 85 000 000
1600
Finansdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
8 946 000
fra kr 415 521 000 til kr 406 575 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
17 000 000
fra kr 101 700 000 til kr 84 700 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
70 000
fra kr 439 960 000 til kr 439 890 000
1605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Driftsutgifter,reduseres med
600 000
fra kr 899 309 000 til kr 898 709 000
1610
Tolletaten
1
Driftsutgifter,økes med
1 100 000
fra kr 1 634 307 000 til kr 1 635 407 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter,økes med
5 200 000
fra kr 7 210 611 000 til kr 7 215 811 000
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
34 800 000
fra kr 264 800 000 til kr 230 000 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 616 800 000 til kr 601 800 000
1620
Statistisk sentralbyrå
1
Driftsutgifter,reduseres med
450 000
fra kr 647 753 000 til kr 647 303 000
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
70
(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning,bevilges med
1 000 000
71
(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med
100 000
72
(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning,bevilges med
5 000 000
73
Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning,reduseres med
3 300 000 000
fra kr 4 300 000 000 til kr 1 000 000 000
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
293 894 000
fra kr 969 178 000 til kr 675 284 000
22
(Ny) IKT-virksomhet, kan overføres,bevilges med
334 292 000
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,reduseres med
3 300 000
fra kr 9 936 000 til kr 6 636 000
52
(Ny) Overføringer til statlige forvaltningsorganer,bevilges med
19 300 000
60
(Ny) Overføringer til kommuner og fylkeskommuner,bevilges med
1 800 000
71
Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med
186 000
fra kr 80 078 000 til kr 79 892 000
73
Forskning og utvikling, kan overføres,reduseres med
7 988 000
fra kr 158 078 000 til kr 150 090 000
78
Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med
504 290 000
fra kr 437 520 000 til kr 941 810 000
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter, kan overføres,økes med
368 790 000
fra kr 5 311 669 000 til kr 5 680 459 000
47
Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med
118 000 000
fra kr 3 732 802 000 til kr 3 850 802 000
1720
Forsvaret
1
Driftsutgifter,økes med
1 013 730 000
fra kr 33 847 891 000 til kr 34 861 621 000
71
Overføringer til andre, kan overføres,økes med
186 000
fra kr 40 165 000 til kr 40 351 000
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45,økes med
60 871 000
fra kr 1 950 015 000 til kr 2 010 886 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
121 043 000
fra kr 21 146 486 000 til kr 21 025 443 000
1791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter,økes med
83 864 000
fra kr 661 021 000 til kr 744 885 000
1800
Olje- og energidepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
880 000
fra kr 199 981 000 til kr 199 101 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med
11 200 000
fra kr 27 500 000 til kr 38 700 000
1810
Oljedirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
300 000
fra kr 317 650 000 til kr 317 350 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
64 500 000
fra kr 67 000 000 til kr 131 500 000
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
2 800 000
fra kr 32 500 000 til kr 35 300 000
22
Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72,økes med
50 000 000
fra kr 255 300 000 til kr 305 300 000
26
Reguleringsmyndigheten for energi,reduseres med
300 000
fra kr 69 700 000 til kr 69 400 000
1830
Forskning og næringsutvikling
72
Norwegian Energy Partners,økes med
5 000 000
fra kr 24 000 000 til kr 29 000 000
1840
CO2-håndtering
50
Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering,økes med
1 500 000 000
fra kr 164 000 000 til kr 1 664 000 000
70
Gassnova SF, kan overføres,reduseres med
8 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 102 000 000
72
Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres, økes med
390 000 000
fra kr 3 450 000 000 til kr 3 840 000 000
1850
Havvind
50
(Ny) Havvind,bevilges med
1 500 000 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
1
Driftsutgifter,økes med
2 505 000
fra kr 407 192 000 til kr 409 697 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med
27 338 000
fra kr 8 162 000 til kr 35 500 000
50
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, reduseres med
709 405 000
fra kr 9 030 098 000 til kr 8 320 693 000
70
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med
132 820 000
fra kr 3 763 822 000 til kr 3 896 642 000
71
Andre stipend, overslagsbevilgning,reduseres med
34 726 000
fra kr 660 491 000 til kr 625 765 000
72
Rentestøtte, overslagsbevilgning,reduseres med
54 271 000
fra kr 1 346 711 000 til kr 1 292 440 000
73
Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med
30 229 000
fra kr 885 537 000 til kr 855 308 000
74
Tap på utlån,reduseres med
5 000 000
fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,reduseres med
658 726 000
fra kr 35 498 363 000 til kr 34 839 637 000
2412
Husbanken
1
Driftsutgifter,reduseres med
448 000
fra kr 353 701 000 til kr 353 253 000
2421
Innovasjon Norge
79
(Ny) Kondemneringsordning for skip,bevilges med
53 400 000
2440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
30
Investeringer,økes med
500 000 000
fra kr 26 500 000 000 til kr 27 000 000 000
2445
Statsbygg
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-5 638 335 000
2 Driftsutgifter
2 134 226 000
3 Avskrivninger
1 533 000 000
4 Renter av statens kapital
1 669 450 000
6 Til reguleringsfondet
-894 500 000
Sum:
-1 196 159 000
30
Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med
40 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 170 000 000
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med
40 000 000
fra kr 302 300 000 til kr 262 300 000
33
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,økes med
350 000 000
fra kr 4 170 350 000 til kr 4 520 350 000
39
Byggelånsrenter, kan overføres,reduseres med
70 000 000
fra kr 370 000 000 til kr 300 000 000
2460
Eksportfinansiering Norge
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-221 588 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
348 288 000
Sum:
126 700 000
90
Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning,økes med
4 700 000 000
fra kr 3 000 000 000 til kr 7 700 000 000
2470
Statens pensjonskasse
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
-661 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
527 000 000
3 Avskrivninger
80 000 000
5 Til investeringsformål
37 000 000
Sum:
-17 000 000
2530
Foreldrepenger
70
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med
1 618 900 000
fra kr 21 771 100 000 til kr 23 390 000 000
71
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,økes med
15 000 000
fra kr 785 000 000 til kr 800 000 000
72
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
5 000 000
fra kr 575 000 000 til kr 570 000 000
73
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
8 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 38 000 000
2541
Dagpenger
70
Dagpenger, overslagsbevilgning,reduseres med
3 033 100 000
fra kr 16 363 100 000 til kr 13 330 000 000
2542
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med
110 000 000
fra kr 895 000 000 til kr 785 000 000
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
70
Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med
178 000 000
fra kr 257 000 000 til kr 435 000 000
71
Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,reduseres med
30 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 6 000 000
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med
160 000 000
fra kr 1 700 000 000 til kr 1 540 000 000
72
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,økes med
8 000 000
fra kr 95 000 000 til kr 103 000 000
73
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med
1 000 000
fra kr 21 000 000 til kr 20 000 000
76
Bidragsforskott,økes med
20 000 000
fra kr 675 000 000 til kr 695 000 000
2650
Sykepenger
70
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,økes med
2 790 000 000
fra kr 42 650 000 000 til kr 45 440 000 000
72
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med
3 000 000
fra kr 1 675 000 000 til kr 1 678 000 000
75
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med
120 000 000
fra kr 2 550 000 000 til kr 2 670 000 000
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med
1 359 000 000
fra kr 33 676 000 000 til kr 35 035 000 000
71
Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med
7 000 000
fra kr 143 000 000 til kr 136 000 000
2655
Uførhet
70
Uføretrygd, overslagsbevilgning,reduseres med
636 500 000
fra kr 111 006 500 000 til kr 110 370 000 000
75
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, økes med
5 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 72 000 000
76
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning,økes med
2 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 36 000 000
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70
Grunnstønad, overslagsbevilgning,økes med
4 800 000
fra kr 1 555 200 000 til kr 1 560 000 000
71
Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med
7 200 000
fra kr 1 712 800 000 til kr 1 720 000 000
73
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning,reduseres med
8 000 000
fra kr 125 000 000 til kr 117 000 000
74
Tilskudd til biler,reduseres med
9 800 000
fra kr 739 800 000 til kr 730 000 000
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,økes med
51 200 000
fra kr 3 938 800 000 til kr 3 990 000 000
76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester,økes med
10 000 000
fra kr 310 000 000 til kr 320 000 000
77
Ortopediske hjelpemidler,økes med
121 700 000
fra kr 1 728 300 000 til kr 1 850 000 000
78
Høreapparater,økes med
46 850 000
fra kr 838 150 000 til kr 885 000 000
2670
Alderdom
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med
1 260 000 000
fra kr 83 960 000 000 til kr 85 220 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med
2 640 000 000
fra kr 167 690 000 000 til kr 170 330 000 000
72
Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med
40 000 000
fra kr 10 480 000 000 til kr 10 520 000 000
73
Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,økes med
144 000 000
fra kr 7 096 000 000 til kr 7 240 000 000
2680
Etterlatte
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med
30 000 000
fra kr 1 100 000 000 til kr 1 130 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med
25 000 000
fra kr 800 000 000 til kr 825 000 000
72
Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med
6 000 000
fra kr 87 000 000 til kr 93 000 000
74
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,økes med
200 000
fra kr 100 000 til kr 300 000
75
Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med
100 000
fra kr 2 700 000 til kr 2 800 000
2686
Stønad ved gravferd
70
Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med
10 000 000
fra kr 260 000 000 til kr 270 000 000
2711
Spesialisthelsetjeneste mv.
70
Spesialisthjelp,reduseres med
70 000 000
fra kr 2 530 000 000 til kr 2 460 000 000
71
Psykologhjelp,økes med
10 000 000
fra kr 375 000 000 til kr 385 000 000
72
Tannbehandling,reduseres med
10 020 000
fra kr 2 500 020 000 til kr 2 490 000 000
76
Private laboratorier og røntgeninstitutt,økes med
191 790 000
fra kr 1 043 210 000 til kr 1 235 000 000
2751
Legemidler mv.
70
Legemidler,reduseres med
59 500 000
fra kr 12 119 500 000 til kr 12 060 000 000
71
Legeerklæringer,økes med
714 000
fra kr 14 286 000 til kr 15 000 000
72
Medisinsk forbruksmateriell,økes med
19 940 000
fra kr 2 160 060 000 til kr 2 180 000 000
2752
Refusjon av egenbetaling
72
Egenandelstak,økes med
291 000 000
fra kr 7 229 000 000 til kr 7 520 000 000
2755
Helsetjenester i kommunene mv.
62
Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,reduseres med
15 000 000
fra kr 502 000 000 til kr 487 000 000
70
Allmennlegehjelp,økes med
891 550 000
fra kr 6 307 500 000 til kr 7 199 050 000
71
Fysioterapi, kan nyttes under post 62,reduseres med
20 000 000
fra kr 1 380 000 000 til kr 1 360 000 000
72
Jordmorhjelp,reduseres med
7 224 000
fra kr 86 224 000 til kr 79 000 000
73
Kiropraktorbehandling,økes med
988 000
fra kr 204 012 000 til kr 205 000 000
75
Logopedisk og ortoptisk behandling,økes med
8 540 000
fra kr 215 460 000 til kr 224 000 000
2756
Andre helsetjenester
70
Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med
5 234 000
fra kr 9 234 000 til kr 4 000 000
71
Helsetjenester i utlandet mv.,økes med
91 810 000
fra kr 325 190 000 til kr 417 000 000
72
Helsetjenester til utenlandsboende mv.,reduseres med
14 980 000
fra kr 234 980 000 til kr 220 000 000
2790
Andre helsetiltak
70
Bidrag,reduseres med
1 920 000
fra kr 199 920 000 til kr 198 000 000
3041
Stortinget
1
Salgsinntekter,reduseres med
300 000
fra kr 5 700 000 til kr 5 400 000
3100
Utenriksdepartementet
2
Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene,reduseres med
33 700 000
fra kr 157 800 000 til kr 124 100 000
3225
Tiltak i grunnopplæringen
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med
33 353 000
fra kr 11 201 000 til kr 44 554 000
3288
Internasjonale samarbeidstiltak
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med
1 270 000
fra kr 17 441 000 til kr 16 171 000
3329
Arkivformål
1
Ymse inntekter,reduseres med
5 000 000
fra kr 7 127 000 til kr 2 127 000
3334
Film- og dataspillformål
1
Ymse inntekter,reduseres med
2 500 000
fra kr 6 251 000 til kr 3 751 000
3400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Diverse inntekter,reduseres med
600 000
fra kr 5 896 000 til kr 5 296 000
3440
Politiet
4
Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen,reduseres med
2 828 000
fra kr 4 828 000 til kr 2 000 000
6
Gebyr – utlendingssaker,økes med
42 897 000
fra kr 285 457 000 til kr 328 354 000
8
Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger,reduseres med
10 000 000
fra kr 65 000 000 til kr 55 000 000
3453
Sivil klareringsmyndighet
1
Gebyr,reduseres med
1 750 000
fra kr 1 750 000 til kr 0
3457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Inntekter,reduseres med
4 000 000
fra kr 24 609 000 til kr 20 609 000
3490
Utlendingsdirektoratet
3
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,økes med
20 140 000
fra kr 63 322 000 til kr 83 462 000
4
Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,økes med
5 626 516 000
fra kr 254 042 000 til kr 5 880 558 000
6
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med
8 212 000
fra kr 30 410 000 til kr 22 198 000
3505
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Gebyrinntekter, lån,økes med
4 000 000
fra kr 32 000 000 til kr 36 000 000
90
Tilbakebetaling av lån,reduseres med
1 800 000 000
fra kr 10 300 000 000 til kr 8 500 000 000
3595
Statens kartverk
2
Salg og abonnement m.m.,økes med
29 000 000
fra kr 116 346 000 til kr 145 346 000
3635
Ventelønn mv.
1
Refusjon statlig virksomhet mv.,reduseres med
400 000
fra kr 2 700 000 til kr 2 300 000
3640
Arbeidstilsynet
10
(Ny) Gebyr, godkjenningsordning innkvartering mv.,bevilges med
1 000 000
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn,økes med
6 900 000
fra kr 79 820 000 til kr 86 720 000
3672
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1
Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter,økes med
209 000
fra kr 24 543 000 til kr 24 752 000
3710
Vaksiner mv.
3
Vaksinesalg,økes med
103 446 000
fra kr 144 286 000 til kr 247 732 000
3732
Regionale helseforetak
90
Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007,økes med
160 500 000
fra kr 632 300 000 til kr 792 800 000
3740
Helsedirektoratet
3
Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med
68 368 000
fra kr 68 368 000 til kr 0
5
Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med
28 700 000
fra kr 51 300 000 til kr 80 000 000
6
Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger,reduseres med
89 502 000
fra kr 89 502 000 til kr 0
3748
Statens helsetilsyn
2
Diverse inntekter,reduseres med
675 000
fra kr 1 675 000 til kr 1 000 000
3855
Statlig forvaltning av barnevernet
60
Kommunale egenandeler,reduseres med
200 000 000
fra kr 2 474 087 000 til kr 2 274 087 000
3856
Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med
147 400 000
fra kr 118 426 000 til kr 265 826 000
3900
Nærings- og fiskeridepartementet
70
Garantipremie fra garantiordning luftfart,økes med
8 100 000
fra kr 30 900 000 til kr 39 000 000
86
(Ny) Tvangsmulkt,bevilges med
200 000
3902
Justervesenet
1
Gebyrinntekter,reduseres med
35 000
fra kr 26 366 000 til kr 26 331 000
3
Inntekter fra salg av tjenester,reduseres med
35 000
fra kr 27 388 000 til kr 27 353 000
3903
Norsk akkreditering
1
Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med
55 000
fra kr 47 516 000 til kr 47 461 000
3904
Brønnøysundregistrene
1
Gebyrinntekter,reduseres med
500 000
fra kr 523 814 000 til kr 523 314 000
2
Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter,reduseres med
50 000
fra kr 32 326 000 til kr 32 276 000
3905
Norges geologiske undersøkelse
3
Oppdragsinntekter og andre inntekter,reduseres med
90 000
fra kr 73 126 000 til kr 73 036 000
3909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
1
Tilbakeføring av tilskudd,reduseres med
3 300 000
fra kr 5 300 000 til kr 2 000 000
3910
Sjøfartsdirektoratet
1
Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR,reduseres med
320 000
fra kr 227 477 000 til kr 227 157 000
2
Maritime personellsertifikater,økes med
960 000
fra kr 19 619 000 til kr 20 579 000
4
Gebyrer for skip i NIS,økes med
7 920 000
fra kr 57 043 000 til kr 64 963 000
3912
Klagenemndssekretariatet
87
Overtredelsesgebyr,økes med
9 900 000
fra kr 100 000 til kr 10 000 000
3917
Fiskeridirektoratet
1
Refusjoner og diverse inntekter,reduseres med
5 150 000
fra kr 6 150 000 til kr 1 000 000
5
Saksbehandlingsgebyr,reduseres med
35 000
fra kr 28 187 000 til kr 28 152 000
3923
Havforskningsinstituttet
1
Oppdragsinntekter,reduseres med
530 000
fra kr 446 430 000 til kr 445 900 000
3926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Oppdragsinntekter,økes med
34 560 000
fra kr 186 094 000 til kr 220 654 000
3935
Patentstyret
3
Gebyrer immaterielle rettigheter,reduseres med
170 000
fra kr 103 168 000 til kr 102 998 000
4100
Landbruks- og matdepartementet
30
Husleie,reduseres med
1 023 000
fra kr 1 023 000 til kr 0
4411
Artsdatabanken
2
Diverse inntekter,reduseres med
195 000
fra kr 429 000 til kr 234 000
4420
Miljødirektoratet
40
(Ny) Salg av eiendom og festetomter i statlig sikrede friluftsområder,bevilges med
4 500 000
4424
Senter mot marin forsøpling
1
(Ny) Diverse inntekter,bevilges med
16 888 000
4481
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter,økes med
513 000 000
fra kr 1 642 921 000 til kr 2 155 921 000
4620
Statistisk sentralbyrå
2
Oppdragsinntekter,reduseres med
2 900 000
fra kr 253 194 000 til kr 250 294 000
4700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsinntekter,reduseres med
43 000 000
fra kr 52 627 000 til kr 9 627 000
2
(Ny) IKT-virksomhet, inntekter,bevilges med
63 000 000
4710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsinntekter,økes med
234 914 000
fra kr 4 503 281 000 til kr 4 738 195 000
47
Salg av eiendom,økes med
82 370 000
fra kr 17 540 000 til kr 99 910 000
4720
Forsvaret
1
Driftsinntekter,økes med
844 950 000
fra kr 768 453 000 til kr 1 613 403 000
4760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsinntekter,økes med
48 000 000
fra kr 32 543 000 til kr 80 543 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter,økes med
15 240 000
fra kr 101 760 000 til kr 117 000 000
4791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsinntekter,økes med
83 864 000
fra kr 548 937 000 til kr 632 801 000
5309
Tilfeldige inntekter
29
Ymse,økes med
735 000 000
fra kr 400 000 000 til kr 1 135 000 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med
4 700 000
fra kr 6 300 000 til kr 11 000 000
29
Termingebyrer,økes med
859 000
fra kr 1 161 000 til kr 2 020 000
89
Purregebyrer,reduseres med
18 099 000
fra kr 92 913 000 til kr 74 814 000
90
Redusert lån og rentegjeld,økes med
15 208 000
fra kr 12 421 848 000 til kr 12 437 056 000
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med
30 479 000
fra kr 7 754 909 000 til kr 7 785 388 000
5325
Innovasjon Norge
50
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning,økes med
208 400 000
fra kr 5 000 000 til kr 213 400 000
70
Låneprovisjoner,reduseres med
2 600 000
fra kr 75 000 000 til kr 72 400 000
5329
Eksportkredittordningen
90
Avdrag på utestående fordringer,økes med
4 700 000 000
fra kr 9 900 000 000 til kr 14 600 000 000
95
(Ny) Tilbakeføring av innskutt egenkapital og likvidasjonsutbytte,bevilges med
21 900 000
5351
Overføring fra Norges Bank
85
Overføring,økes med
995 200 000
fra kr 10 113 000 000 til kr 11 108 200 000
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
431 500 000 000
2 Driftsutgifter
-40 900 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter
-1 700 000 000
4 Avskrivninger
-26 100 000 000
5 Renter av statens kapital
-2 300 000 000
Sum:
360 500 000 000
30
Avskrivninger,økes med
1 200 000 000
fra kr 24 900 000 000 til kr 26 100 000 000
5447
Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift
40
Salgsinntekter,økes med
425 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 925 000 000
5501
Skatter på formue og inntekt
75
Formuesskatt,økes med
1 657 500 000
fra kr 5 697 295 000 til kr 7 354 795 000
5506
Deponi av gruveavfall
75
(Ny) Avgift på deponi av gruveavfall,bevilges med
237 000 000
5507
Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71
Ordinær skatt på formue og inntekt,reduseres med
600 000 000
fra kr 47 500 000 000 til kr 46 900 000 000
72
Særskatt på oljeinntekter,reduseres med
22 100 000 000
fra kr 112 800 000 000 til kr 90 700 000 000
5536
Avgift på motorvogner mv.
75
Omregistreringsavgift,reduseres med
25 000 000
fra kr 1 525 000 000 til kr 1 500 000 000
5541
Avgift på elektrisk kraft
70
Avgift på elektrisk kraft,økes med
4 000 000
fra kr 9 816 000 000 til kr 9 820 000 000
5544
Omstillingsavgift
75
(Ny) Omstillingsavgift,bevilges med
12 000 000 000
5552
Avgift på produksjon av fisk
70
Avgift på produksjon av fisk,økes med
450 000 000
fra kr 880 000 000 til kr 1 330 000 000
5560
Avgift på fossil plastemballasje
70
(Ny) Avgift på fossil plastemballasje,bevilges med
500 000 000
5570
Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet
70
Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,reduseres med
521 000
fra kr 253 485 000 til kr 252 964 000
5571
Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
70
Petroleumstilsynet – sektoravgift,reduseres med
6 900 000
fra kr 128 710 000 til kr 121 810 000
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
71
Avgifter immaterielle rettigheter,reduseres med
15 500 000
fra kr 175 500 000 til kr 160 000 000
77
Sektoravgifter Kystverket,reduseres med
98 000 000
fra kr 979 000 000 til kr 881 000 000
5576
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
72
Jeger- og fellingsavgifter,økes med
7 000 000
fra kr 85 000 000 til kr 92 000 000
5578
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
72
Fiskeravgifter,reduseres med
2 000 000
fra kr 18 264 000 til kr 16 264 000
5582
Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
70
Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag,økes med
25 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 30 000 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
(Ny) Av statskassens foliokonto i Norges Bank,bevilges med
448 800 000
5607
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80
Renter,økes med
59 000 000
fra kr 754 000 000 til kr 813 000 000
5614
Renter fra Eksportfinansiering Norge
80
Renter fra lån til Alminnelig garantiordning,økes med
31 000 000
fra kr 95 000 000 til kr 126 000 000
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter,økes med
33 762 000
fra kr 4 799 198 000 til kr 4 832 960 000
5619
Renter av lån til Avinor AS
80
Renter,økes med
104 000
fra kr 14 500 000 til kr 14 604 000
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med
17 500 000
fra kr 21 000 000 til kr 38 500 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen,økes med
64 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 164 000 000
5629
Renter fra eksportkredittordningen
80
Renter,økes med
90 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 980 000 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel,økes med
254 600 000
fra kr 146 400 000 til kr 401 000 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
85
Utbytte,økes med
8 350 000
fra kr 16 750 000 til kr 25 100 000
5656
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85
Utbytte,økes med
7 828 900 000
fra kr 25 690 800 000 til kr 33 519 700 000
5680
Statnett SF
85
Utbytte,reduseres med
238 000 000
fra kr 975 000 000 til kr 737 000 000
5685
Aksjer i Equinor ASA
85
Utbytte,økes med
13 700 000 000
fra kr 13 000 000 000 til kr 26 700 000 000
5692
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
85
Utbytte,reduseres med
21 100 000
fra kr 104 100 000 til kr 83 000 000
5701
Diverse inntekter
71
Refusjon ved yrkesskade,reduseres med
95 000 000
fra kr 840 000 000 til kr 745 000 000
73
Refusjon fra bidragspliktige,reduseres med
10 000 000
fra kr 205 000 000 til kr 195 000 000
86
Innkreving feilutbetalinger,økes med
73 000 000
fra kr 1 320 000 000 til kr 1 393 000 000
87
Diverse inntekter,økes med
10 200 000
fra kr 15 300 000 til kr 25 500 000
88
Hjelpemiddelsentraler mv.,økes med
6 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 73 000 000
5704
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
70
Dividende,reduseres med
20 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 190 000 000
5705
Refusjon av dagpenger
70
Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs,reduseres med
1 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 29 000 000
71
Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge,reduseres med
200 000
fra kr 300 000 til kr 100 000
5800
Statens pensjonsfond utland
50
Overføring fra fondet,økes med
656 000 000 000
fra kr 300 076 486 000 til kr 956 076 486 000
Forslag nr. 60 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette et mål og etablere en forpliktende opptrappingsplan som sikrer maksimalt én ukes ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og spesialist i psykisk helse.»
Forslag nr. 63 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til etablering av et senter for forskning og utvikling av innovative behandlingstilbud for psykiske lidelser og mental helse.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stoppe utbyggingen av E18 Vestkorridoren og bruke de frigjorte statlige midlene til å styrke kollektivtrafikken i Osloregionen.»
Votering:
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 97 mot 2 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.26)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 58, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sikre at Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) får tilstrekkelige midler til å kunne trappe opp sin virksomhet for å kunne gi et mer omfattende tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser.»
Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.46)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 59, 65, 67 og 71, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sikre finansiering av nytt vikingtidsmuseum.»
Forslag nr. 65 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og øvrige store kollektivprosjekter i Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren.»
Forslag nr. 67 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at allerede bevilgede midler til å kompensere fylkeskommunal kollektivtrafikk for reduserte inntekter og økte kostnader stilles til disposisjon for fylkeskommunene, minimum ut 2022.»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende, tverrsektoriell plan for hvordan målet om å restaurere 15 pst. av forringet økosystem kan oppnås innen rimelig tid.»
Rødt og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.07)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 61, 62, 68, 69 og 72–74, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 61 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette et mål og etablere en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at barn og unge med psykiske lidelser og rusavhengighet ikke skal vente mer enn 20 virkedager før de får nødvendig helsehjelp.»
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide den øvre aldersgrensen for egenandelsfritak for psykisk helsehjelp fra 18 til 20 år og senke egenandelene for hjelp fra spesialisthelsetjenesten med 20 pst., slik at flere barn og unge kan få den hjelpen de trenger.»
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere en omstillingspakke for å øke attraktiviteten til den fylkeskommunale kollektivtransporten.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å sikre en reduksjon av billettprisene på jernbane og fylkeskommunal kollektivtransport med 20 pst. fra 1. juli 2022.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette et restaureringsfond for myr og våtmark for å kunne planlegge og gjennomføre store prosjekter med sikkerhet for finansiering over flere år.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 opprette en statlig tilskuddsordning som skal dekke 25 pst. av investeringskostnadene for nitrogenrensing i kommunale avløpsanlegg rundt Oslofjorden.»
Forslag nr. 74 lyder:
«Stortinget ber regjeringen påby rensing av alle store norske punktutslipp innen 2030 og etablere et fond for å bidra til finansiering av dette.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.30)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 64 og 75, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber regjeringen inkludere kompensasjon for høye strømpriser ved reforhandling av trafikkavtalene med togselskapene.»
Forslag nr. 75 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde merverdiavgiftsfritaket for elbiler.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.49)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 52 og 56, fra Venstre.
Forslag nr. 52 lyder:
«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
1
H.M. Kongen og H.M. Dronningen
50
Det kongelige hoff,reduseres med
31 000 000
fra kr 228 443 000 til kr 197 443 000
51
Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med
74 200 000
fra kr 57 000 000 til kr 131 200 000
21
Statsrådet
1
Driftsutgifter,økes med
3 400 000
fra kr 173 969 000 til kr 177 369 000
41
Stortinget
1
Driftsutgifter,reduseres med
300 000
fra kr 1 018 485 000 til kr 1 018 185 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
2 800 000
fra kr 2 400 000 til kr 5 200 000
70
Tilskudd til partigruppene,økes med
14 000 000
fra kr 210 600 000 til kr 224 600 000
61
Høyesterett
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med
1 434 000
fra kr 125 332 000 til kr 126 766 000
100
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
4 300 000
fra kr 2 386 875 000 til kr 2 382 575 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
15 000 000
fra kr 23 424 000 til kr 38 424 000
116
Internasjonale organisasjoner
70
Pliktige bidrag,reduseres med
12 000 000
fra kr 1 477 200 000 til kr 1 465 200 000
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med
65 388 000
fra kr 2 745 000 000 til kr 2 679 612 000
78
Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med
446 509 000
fra kr 2 375 000 000 til kr 1 928 491 000
118
Utenrikspolitiske satsinger
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,reduseres med
2 900 000
fra kr 96 831 000 til kr 93 931 000
70
Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med
12 000 000
fra kr 221 771 000 til kr 209 771 000
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
3 440 000
fra kr 1 676 320 000 til kr 1 672 880 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
38 400 000
fra kr 135 583 000 til kr 97 183 000
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter,økes med
8 512 000
fra kr 294 390 000 til kr 302 902 000
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1
Driftsutgifter,reduseres med
172 000
fra kr 54 809 000 til kr 54 637 000
70
Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med
13 000 000
fra kr 133 477 000 til kr 120 477 000
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,økes med
1 450 000 000
fra kr 3 938 789 000 til kr 5 388 789 000
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
71
Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres,reduseres med
104 990 000
fra kr 180 060 000 til kr 75 070 000
72
Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres,reduseres med
140 000 000
fra kr 864 829 000 til kr 724 829 000
73
FN og globale utfordringer, kan overføres,reduseres med
65 000 000
fra kr 318 138 000 til kr 253 138 000
74
Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 365 990 000 til kr 350 990 000
152
Menneskerettigheter
70
Menneskerettigheter, kan overføres,reduseres med
166 000
fra kr 671 617 000 til kr 671 451 000
159
Regionbevilgninger
70
Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres,reduseres med
40 000 000
fra kr 752 011 000 til kr 712 011 000
71
Europa og Sentral-Asia, kan overføres,økes med
300 000 000
fra kr 656 634 000 til kr 956 634 000
72
Afghanistan, kan overføres,reduseres med
60 000 000
fra kr 475 241 000 til kr 415 241 000
75
Afrika, kan overføres,reduseres med
250 000 000
fra kr 2 552 693 000 til kr 2 302 693 000
76
Asia, kan overføres,reduseres med
90 000 000
fra kr 483 503 000 til kr 393 503 000
160
Helse
70
Helse, kan overføres,reduseres med
470 000 000
fra kr 3 877 297 000 til kr 3 407 297 000
161
Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70
Utdanning, kan overføres,reduseres med
553 000 000
fra kr 1 366 798 000 til kr 813 798 000
71
Forskning, kan overføres,reduseres med
10 000 000
fra kr 208 846 000 til kr 198 846 000
72
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres,reduseres med
250 000 000
fra kr 1 003 214 000 til kr 753 214 000
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
70
Næringsutvikling og handel, kan overføres,reduseres med
75 000 000
fra kr 364 536 000 til kr 289 536 000
71
Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres,økes med
200 000 000
fra kr 1 451 966 000 til kr 1 651 966 000
72
Fornybar energi, kan overføres,reduseres med
40 000 000
fra kr 816 500 000 til kr 776 500 000
163
Klima, miljø og hav
70
Miljø og klima, kan overføres,reduseres med
50 000 000
fra kr 1 564 431 000 til kr 1 514 431 000
71
Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres,reduseres med
96 000 000
fra kr 256 967 000 til kr 160 967 000
164
Likestilling
70
Likestilling, kan overføres,reduseres med
64 500 000
fra kr 183 319 000 til kr 118 819 000
170
Sivilt samfunn
70
Sivilt samfunn, kan overføres,reduseres med
208 160 000
fra kr 2 480 665 000 til kr 2 272 505 000
171
FNs utviklingsarbeid
70
FNs utviklingsprogram (UNDP),reduseres med
100 000 000
fra kr 464 400 000 til kr 364 400 000
71
FNs barnefond (UNICEF),reduseres med
99 450 000
fra kr 490 600 000 til kr 391 150 000
72
FNs fellesfond for bærekraftig utvikling, kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 0
73
Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med
37 000 000
fra kr 59 099 000 til kr 22 099 000
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
5 819 406 000
fra kr 573 029 000 til kr 6 392 435 000
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 257 000
fra kr 366 664 000 til kr 365 407 000
201
Analyse og kunnskapsgrunnlag
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
900 000
fra kr 261 361 000 til kr 262 261 000
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 122 000
fra kr 351 748 000 til kr 350 626 000
221
Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1
Driftsutgifter,reduseres med
62 000
fra kr 16 034 000 til kr 15 972 000
222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1
Driftsutgifter,økes med
978 000
fra kr 150 933 000 til kr 151 911 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
138 000
fra kr 2 067 000 til kr 2 205 000
224
Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre
70
Freds- og menneskerettighetssentre,økes med
2 400 000
fra kr 110 460 000 til kr 112 860 000
225
Tiltak i grunnopplæringen
1
Driftsutgifter,reduseres med
10 423 000
fra kr 23 684 000 til kr 13 261 000
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
90 010 000
fra kr 114 774 000 til kr 24 764 000
60
Tilskudd til landslinjer,reduseres med
2 293 000
fra kr 247 269 000 til kr 244 976 000
69
Tiltak for fullføring av videregående opplæring,økes med
200 000 000
fra kr 832 334 000 til kr 1 032 334 000
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
94 958 000
fra kr 1 608 247 000 til kr 1 703 205 000
22
Videreutdanning for lærere og skoleledere,reduseres med
112 086 000
fra kr 1 683 722 000 til kr 1 571 636 000
228
Tilskudd til frittstående skoler mv.
70
Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning,reduseres med
4 568 000
fra kr 3 198 229 000 til kr 3 193 661 000
71
Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning,økes med
3 504 000
fra kr 1 740 303 000 til kr 1 743 807 000
72
Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning,økes med
262 000
fra kr 155 354 000 til kr 155 616 000
73
Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med
123 000
fra kr 109 297 000 til kr 109 174 000
74
Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning,økes med
22 000
fra kr 13 335 000 til kr 13 357 000
76
Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med
48 000
fra kr 60 813 000 til kr 60 861 000
77
Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning,reduseres med
14 000
fra kr 30 309 000 til kr 30 295 000
230
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
1
Driftsutgifter,reduseres med
12 895 000
fra kr 619 786 000 til kr 606 891 000
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
676 000
fra kr 531 839 000 til kr 531 163 000
242
Norges grønne fagskole – Vea
1
Driftsutgifter,reduseres med
21 000
fra kr 30 843 000 til kr 30 822 000
251
22. juli-senteret
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med
2 300 000
fra kr 10 000 000 til kr 12 300 000
256
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
1
Driftsutgifter,reduseres med
618 000
fra kr 352 728 000 til kr 352 110 000
257
Kompetanseprogrammet
70
Tilskudd, kan overføres,reduseres med
30 000 000
fra kr 305 873 000 til kr 275 873 000
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
300 000
fra kr 148 424 000 til kr 148 124 000
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler,økes med
65 462 000
fra kr 39 505 381 000 til kr 39 570 843 000
70
Private høyskoler,reduseres med
3 726 000
fra kr 2 087 647 000 til kr 2 083 921 000
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,reduseres med
478 703 000
fra kr 959 158 000 til kr 480 455 000
271
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
1
Driftsutgifter,reduseres med
221 000
fra kr 162 569 000 til kr 162 348 000
272
Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning
52
Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med
75 000 000
fra kr 359 119 000 til kr 284 119 000
273
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
50
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør,reduseres med
279 000
fra kr 179 008 000 til kr 178 729 000
275
Tiltak for høyere utdanning og forskning
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med
577 000
fra kr 143 290 000 til kr 142 713 000
284
De nasjonale forskningsetiske komiteene
1
Driftsutgifter,reduseres med
30 000
fra kr 19 823 000 til kr 19 793 000
285
Norges forskningsråd
53
Sektorovergripende og strategiske satsinger,økes med
244 000 000
fra kr 1 885 508 000 til kr 2 129 508 000
55
Virksomhetskostnader,økes med
4 925 000
fra kr 782 233 000 til kr 787 158 000
288
Internasjonale samarbeidstiltak
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
12 800 000
fra kr 53 307 000 til kr 40 507 000
72
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,økes med
11 451 000
fra kr 299 268 000 til kr 310 719 000
73
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,reduseres med
26 033 000
fra kr 3 310 007 000 til kr 3 283 974 000
74
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett,økes med
237 320 000
fra kr 607 032 000 til kr 844 352 000
75
UNESCO-kontingent,reduseres med
1 957 000
fra kr 22 556 000 til kr 20 599 000
300
Kultur- og likestillingsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
636 000
fra kr 180 891 000 til kr 180 255 000
79
Til disposisjon,økes med
5 800 000
fra kr 11 930 000 til kr 17 730 000
315
Frivillighetsformål
82
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg,økes med
46 500 000
fra kr 298 970 000 til kr 345 470 000
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter,reduseres med
250 000
fra kr 195 536 000 til kr 195 286 000
74
Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.,økes med
1 200 000
fra kr 334 150 000 til kr 335 350 000
75
Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med
4 300 000
fra kr 273 760 000 til kr 278 060 000
76
(Ny) Oppbygningsfond for kulturlivet,bevilges med
100 000 000
322
Bygg og offentlige rom
1
Driftsutgifter,reduseres med
30 000
fra kr 24 096 000 til kr 24 066 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
3 000 000
fra kr 40 082 000 til kr 43 082 000
50
Kunst i offentlige rom,reduseres med
3 000 000
fra kr 11 750 000 til kr 8 750 000
323
Musikk og scenekunst
1
Driftsutgifter,reduseres med
110 000
fra kr 98 834 000 til kr 98 724 000
325
Allmenne kulturformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
100 000
fra kr 74 928 000 til kr 74 828 000
75
EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med
5 412 000
fra kr 95 080 000 til kr 89 668 000
77
Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,reduseres med
60 000 000
fra kr 1 780 000 000 til kr 1 720 000 000
326
Språk- og bibliotekformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 070 000
fra kr 761 431 000 til kr 760 361 000
327
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
1
Driftsutgifter,reduseres med
100 000
fra kr 76 786 000 til kr 76 686 000
328
Museer m.m.
70
Det nasjonale museumsnettverket,økes med
1 000 000
fra kr 2 028 555 000 til kr 2 029 555 000
329
Arkivformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
5 600 000
fra kr 413 811 000 til kr 408 211 000
334
Film- og dataspillformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
2 660 000
fra kr 124 486 000 til kr 121 826 000
50
Filmfondet,økes med
7 000 000
fra kr 588 200 000 til kr 595 200 000
335
Medieformål
1
Driftsutgifter,reduseres med
70 000
fra kr 58 342 000 til kr 58 272 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
512 000
fra kr 2 146 000 til kr 2 658 000
339
Pengespill, lotterier og stiftelser
1
Driftsutgifter,reduseres med
90 000
fra kr 92 329 000 til kr 92 239 000
350
Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
1
Driftsutgifter,reduseres med
30 000
fra kr 25 075 000 til kr 25 045 000
351
Likestilling og ikke-diskriminering
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med
2 000 000
fra kr 16 354 000 til kr 18 354 000
72
Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn,reduseres med
2 000 000
fra kr 22 095 000 til kr 20 095 000
352
Nedsatt funksjonsevne
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med
2 000 000
fra kr 20 897 000 til kr 18 897 000
353
Likestillings- og diskrimineringsombudet
50
Basisbevilgning,reduseres med
60 000
fra kr 49 040 000 til kr 48 980 000
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter,økes med
8 863 000
fra kr 509 162 000 til kr 518 025 000
410
Domstolene
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med
18 155 000
fra kr 2 909 922 000 til kr 2 928 077 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
9 965 000
fra kr 88 110 000 til kr 98 075 000
414
Forliksråd og andre domsutgifter
1
Driftsutgifter,reduseres med
370 000
fra kr 275 251 000 til kr 274 881 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
2 500 000
fra kr 38 388 000 til kr 40 888 000
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter,reduseres med
2 213 000
fra kr 5 043 900 000 til kr 5 041 687 000
432
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
1
Driftsutgifter,reduseres med
225 000
fra kr 202 528 000 til kr 202 303 000
433
Konfliktråd
1
Driftsutgifter,økes med
7 377 000
fra kr 137 930 000 til kr 145 307 000
440
Politiet
1
Driftsutgifter,reduseres med
238 299 000
fra kr 21 442 088 000 til kr 21 203 789 000
22
Søk etter antatt omkomne, kan overføres,reduseres med
7 551 000
fra kr 9 882 000 til kr 2 331 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
88 000 000
fra kr 140 251 000 til kr 52 251 000
73
Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres,reduseres med
100 000 000
fra kr 589 792 000 til kr 489 792 000
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter,økes med
12 488 000
fra kr 633 618 000 til kr 646 106 000
444
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
1
Driftsutgifter,reduseres med
790 000
fra kr 1 242 194 000 til kr 1 241 404 000
445
Den høyere påtalemyndighet
1
Driftsutgifter,økes med
3 220 000
fra kr 312 974 000 til kr 316 194 000
446
Den militære påtalemyndighet
1
Driftsutgifter,reduseres med
14 000
fra kr 9 159 000 til kr 9 145 000
448
Grensekommissæren
1
Driftsutgifter,reduseres med
7 000
fra kr 5 983 000 til kr 5 976 000
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter,reduseres med
33 934 000
fra kr 1 100 139 000 til kr 1 066 205 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
30 500 000
fra kr 191 344 000 til kr 221 844 000
60
Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,reduseres med
180 000 000
fra kr 180 000 000 til kr 0
452
Sentral krisehåndtering
1
Driftsutgifter,reduseres med
58 000
fra kr 27 548 000 til kr 27 490 000
453
Sivil klareringsmyndighet
1
Driftsutgifter,reduseres med
15 000
fra kr 52 324 000 til kr 52 309 000
454
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter,økes med
50 690 000
fra kr 746 729 000 til kr 797 419 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
986 818 000
fra kr 2 594 796 000 til kr 1 607 978 000
455
Redningstjenesten
1
Driftsutgifter,reduseres med
79 000
fra kr 121 490 000 til kr 121 411 000
73
Tilskudd til Redningsselskapet,økes med
5 000 000
fra kr 128 043 000 til kr 133 043 000
457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Driftsutgifter,reduseres med
4 290 000
fra kr 407 305 000 til kr 403 015 000
460
Spesialenheten for politisaker
1
Driftsutgifter,reduseres med
91 000
fra kr 59 542 000 til kr 59 451 000
466
Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1
Driftsutgifter,reduseres med
494 000
fra kr 1 255 953 000 til kr 1 255 459 000
467
Norsk Lovtidend
1
Driftsutgifter,reduseres med
707 000
fra kr 9 264 000 til kr 8 557 000
468
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1
Driftsutgifter,reduseres med
18 000
fra kr 19 485 000 til kr 19 467 000
470
Fri rettshjelp
1
Driftsutgifter,reduseres med
400 000
fra kr 704 255 000 til kr 703 855 000
473
Statens sivilrettsforvaltning
1
Driftsutgifter,reduseres med
48 000
fra kr 77 923 000 til kr 77 875 000
70
Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med
3 000 000
fra kr 402 912 000 til kr 405 912 000
480
Svalbardbudsjettet
50
Tilskudd,reduseres med
75 000
fra kr 458 036 000 til kr 457 961 000
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
26 520 000
fra kr 1 281 893 000 til kr 1 308 413 000
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak,økes med
372 339 000
fra kr 4 626 026 000 til kr 4 998 365 000
70
Stønader til beboere i asylmottak,økes med
15 014 000
fra kr 370 491 000 til kr 385 505 000
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 671, post 60,reduseres med
6 814 000
fra kr 28 078 000 til kr 21 264 000
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, reduseres med
3 398 000
fra kr 65 808 000 til kr 62 410 000
491
Utlendingsnemnda
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med
1 520 000
fra kr 269 637 000 til kr 268 117 000
21
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med
500 000
fra kr 13 154 000 til kr 12 654 000
500
Kommunal- og distriktsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 893 000
fra kr 431 676 000 til kr 429 783 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med
8 200 000
fra kr 94 056 000 til kr 102 256 000
502
Tariffavtalte avsetninger mv.
72
Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene,reduseres med
14 000 000
fra kr 31 000 000 til kr 17 000 000
505
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter,økes med
4 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 40 000 000
90
Utlån, overslagsbevilgning,økes med
2 700 000 000
fra kr 11 400 000 000 til kr 14 100 000 000
506
Yrkesskadeforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
17 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 107 000 000
507
Gruppelivsforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
13 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 200 000 000
510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1
Driftsutgifter,økes med
430 000
fra kr 682 908 000 til kr 683 338 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
13 200 000
fra kr 22 193 000 til kr 35 393 000
525
Statsforvalterne
1
Driftsutgifter,reduseres med
2 256 000
fra kr 1 905 347 000 til kr 1 903 091 000
530
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30
Prosjektering av bygg, kan overføres,reduseres med
161 000 000
fra kr 336 000 000 til kr 175 000 000
31
Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med
270 000 000
fra kr 450 000 000 til kr 180 000 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med
15 000 000
fra kr 228 600 000 til kr 243 600 000
540
Digitaliseringsdirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
326 000
fra kr 132 155 000 til kr 131 829 000
25
Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med
12 626 000
fra kr 151 166 000 til kr 138 540 000
541
IT- og ekompolitikk
60
Bredbåndsutbygging,økes med
50 000 000
fra kr 304 648 000 til kr 354 648 000
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
1
Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
521 000
fra kr 237 486 000 til kr 236 965 000
553
Regional- og distriktsutvikling
68
Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,reduseres med
250 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 250 000 000
554
Kompetansesenter for distriktsutvikling
1
Driftsutgifter,reduseres med
114 000
fra kr 33 452 000 til kr 33 338 000
560
Samiske formål
50
Samisk språk, kultur og samfunnsliv,økes med
1 000 000
fra kr 559 645 000 til kr 560 645 000
571
Rammetilskudd til kommuner
60
Innbyggertilskudd,reduseres med
11 181 150 000
fra kr 144 693 599 000 til kr 133 512 449 000
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd,reduseres med
2 270 000 000
fra kr 40 129 892 000 til kr 37 859 892 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med
53 000 000
fra kr 1 892 000 000 til kr 1 945 000 000
581
Bolig- og bomiljøtiltak
70
Bostøtte, overslagsbevilgning,reduseres med
800 000 000
fra kr 5 103 588 000 til kr 4 303 588 000
76
Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres,reduseres med
63 800 000
fra kr 621 101 000 til kr 557 301 000
587
Direktoratet for byggkvalitet
1
Driftsutgifter,reduseres med
122 000
fra kr 105 277 000 til kr 105 155 000
595
Statens kartverk
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45,reduseres med
570 000
fra kr 894 263 000 til kr 893 693 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45,økes med
29 000 000
fra kr 255 793 000 til kr 284 793 000
30
Geodesiobservatoriet, kan overføres,økes med
11 000 000
fra kr 27 201 000 til kr 38 201 000
600
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
627 000
fra kr 265 835 000 til kr 265 208 000
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
4 000 000
fra kr 64 070 000 til kr 68 070 000
22
Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres,reduseres med
4 000 000
fra kr 29 160 000 til kr 25 160 000
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter,reduseres med
136 805 000
fra kr 12 500 450 000 til kr 12 363 645 000
611
Pensjoner av statskassen
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med
700 000
fra kr 16 800 000 til kr 16 100 000
612
Tilskudd til Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med
1 010 754 000
fra kr 8 983 246 000 til kr 9 994 000 000
70
For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med
38 000 000
fra kr 179 000 000 til kr 141 000 000
634
Arbeidsmarkedstiltak
1
Driftsutgifter,reduseres med
19 200 000
fra kr 456 175 000 til kr 436 975 000
76
Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,reduseres med
318 698 000
fra kr 7 620 035 000 til kr 7 301 337 000
77
Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,reduseres med
8 212 000
fra kr 1 801 595 000 til kr 1 793 383 000
635
Ventelønn
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med
400 000
fra kr 2 700 000 til kr 2 300 000
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
786 000
fra kr 773 018 000 til kr 772 232 000
642
Petroleumstilsynet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med
321 000
fra kr 322 025 000 til kr 321 704 000
643
Statens arbeidsmiljøinstitutt
50
Statstilskudd,reduseres med
66 000
fra kr 160 012 000 til kr 159 946 000
660
Krigspensjon
71
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,økes med
1 000 000
fra kr 97 000 000 til kr 98 000 000
664
Pensjonstrygden for sjømenn
70
Tilskudd,økes med
500 000
fra kr 25 900 000 til kr 26 400 000
665
Pensjonstrygden for fiskere
70
Tilskudd,reduseres med
10 400 000
fra kr 35 500 000 til kr 25 100 000
666
Avtalefestet pensjon (AFP)
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med
30 000 000
fra kr 3 310 000 000 til kr 3 340 000 000
667
Supplerende stønad til personer over 67 år
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med
40 000 000
fra kr 400 000 000 til kr 360 000 000
671
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
62
Kommunale innvandrertiltak,reduseres med
1 800 000
fra kr 257 256 000 til kr 255 456 000
672
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
1 800 000
fra kr 78 731 000 til kr 80 531 000
60
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,økes med
282 300 000
fra kr 1 017 613 000 til kr 1 299 913 000
61
Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med
258 000
fra kr 602 000 til kr 344 000
700
Helse- og omsorgsdepartementet
1
Driftsutgifter,økes med
7 432 000
fra kr 273 803 000 til kr 281 235 000
701
E-helse, helseregistre mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med
229 500 000
fra kr 593 274 000 til kr 363 774 000
702
Beredskap
22
Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med
1 850 000 000
fra kr 5 850 000 000 til kr 4 000 000 000
71
Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 22,reduseres med
150 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 350 000 000
704
Norsk helsearkiv
1
Driftsutgifter,reduseres med
350 000
fra kr 65 884 000 til kr 65 534 000
708
Eldreombudet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 000 000
fra kr 10 722 000 til kr 9 722 000
709
Pasient- og brukerombud
1
Driftsutgifter,økes med
3 000 000
fra kr 75 321 000 til kr 78 321 000
710
Vaksiner mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
13 210 000
fra kr 267 509 000 til kr 280 719 000
22
Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres, økes med
119 233 000
fra kr 148 077 000 til kr 267 310 000
23
Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,reduseres med
11 000 000
fra kr 3 969 770 000 til kr 3 958 770 000
714
Folkehelse
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,reduseres med
2 500 000
fra kr 127 273 000 til kr 124 773 000
79
Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
9 720 000
fra kr 107 603 000 til kr 97 883 000
717
Legemiddeltiltak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
119 000
fra kr 11 920 000 til kr 11 801 000
732
Regionale helseforetak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
3 280 000
fra kr 19 116 000 til kr 22 396 000
70
Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med
731 800 000
fra kr 2 763 200 000 til kr 3 495 000 000
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med
380 800 000
fra kr 61 478 635 000 til kr 61 859 435 000
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med
134 890 000
fra kr 21 777 400 000 til kr 21 912 290 000
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med
101 020 000
fra kr 16 308 950 000 til kr 16 409 970 000
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med
89 590 000
fra kr 14 463 232 000 til kr 14 552 822 000
76
Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning, reduseres med
702 100 000
fra kr 42 950 166 000 til kr 42 248 066 000
77
Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med
812 000 000
fra kr 3 437 675 000 til kr 4 249 675 000
86
Driftskreditter,reduseres med
282 000 000
fra kr 2 859 000 000 til kr 2 577 000 000
733
Habilitering og rehabilitering
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,reduseres med
129 000
fra kr 12 911 000 til kr 12 782 000
79
Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,reduseres med
3 280 000
fra kr 3 419 000 til kr 139 000
734
Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
165 000
fra kr 56 587 000 til kr 56 422 000
740
Helsedirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
7 700 000
fra kr 1 311 356 000 til kr 1 319 056 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
30 349 000
fra kr 58 014 000 til kr 27 665 000
60
Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger,reduseres med
89 415 000
fra kr 89 415 000 til kr 0
70
Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med
70 851 000
fra kr 70 851 000 til kr 0
741
Norsk pasientskadeerstatning
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 000 000
fra kr 227 121 000 til kr 226 121 000
742
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
1
Driftsutgifter,reduseres med
750 000
fra kr 165 262 000 til kr 164 512 000
744
Direktoratet for e-helse
1
Driftsutgifter,reduseres med
600 000
fra kr 183 985 000 til kr 183 385 000
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter,økes med
30 000 000
fra kr 1 457 850 000 til kr 1 487 850 000
746
Statens legemiddelverk
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
225 000
fra kr 32 261 000 til kr 32 036 000
747
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
1
Driftsutgifter,økes med
2 400 000
fra kr 121 863 000 til kr 124 263 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
3 000 000
fra kr 16 642 000 til kr 13 642 000
748
Statens helsetilsyn
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 025 000
fra kr 168 619 000 til kr 167 594 000
749
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
1
Driftsutgifter,reduseres med
350 000
fra kr 41 381 000 til kr 41 031 000
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,reduseres med
7 000 000
fra kr 213 249 000 til kr 206 249 000
63
Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med
255 800 000
fra kr 2 268 732 000 til kr 2 012 932 000
65
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med
1 900 000
fra kr 120 365 000 til kr 122 265 000
68
Kompetanse og innovasjon,reduseres med
5 000 000
fra kr 386 900 000 til kr 381 900 000
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres,reduseres med
47 700 000
fra kr 1 015 685 000 til kr 967 985 000
762
Primærhelsetjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med
3 100 000
fra kr 207 653 000 til kr 210 753 000
60
Forebyggende helsetjenester,reduseres med
5 000 000
fra kr 513 078 000 til kr 508 078 000
63
Allmennlegetjenester,reduseres med
1 000 000
fra kr 566 455 000 til kr 565 455 000
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med
12 200 000
fra kr 222 357 000 til kr 210 157 000
74
Kompetansesentre, kan overføres,økes med
4 500 000
fra kr 318 135 000 til kr 322 635 000
75
Vold og traumatisk stress, kan overføres,økes med
1 200 000
fra kr 265 083 000 til kr 266 283 000
769
Utredningsvirksomhet mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med
500 000
fra kr 13 078 000 til kr 12 578 000
781
Forsøk og utvikling mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,reduseres med
523 000
fra kr 44 211 000 til kr 43 688 000
79
Tilskudd, kan nyttes under post 21,reduseres med
6 000 000
fra kr 80 621 000 til kr 74 621 000
783
Personell
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,reduseres med
990 000
fra kr 64 977 000 til kr 63 987 000
800
Barne- og familiedepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
455 000
fra kr 155 181 000 til kr 154 726 000
840
Tiltak mot vold og overgrep
70
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med
16 300 000
fra kr 145 912 000 til kr 162 212 000
842
Familievern
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med
9 141 000
fra kr 386 866 000 til kr 377 725 000
843
Adopsjonsstøtte
70
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med
1 000 000
fra kr 8 500 000 til kr 7 500 000
844
Kontantstøtte
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med
13 770 000
fra kr 1 333 770 000 til kr 1 320 000 000
845
Barnetrygd
70
Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med
40 009 000
fra kr 18 169 991 000 til kr 18 210 000 000
846
Familie- og oppveksttiltak
61
Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71,reduseres med
50 000 000
fra kr 657 489 000 til kr 607 489 000
847
EUs ungdomsprogram
1
Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
201 000
fra kr 15 966 000 til kr 15 765 000
848
Barneombudet
1
Driftsutgifter,reduseres med
25 000
fra kr 22 699 000 til kr 22 674 000
853
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
1
Driftsutgifter,reduseres med
347 000
fra kr 240 143 000 til kr 239 796 000
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
23
Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72,økes med
3 700 000
fra kr 31 074 000 til kr 34 774 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
6 500 000
fra kr 8 070 000 til kr 1 570 000
61
Utvikling i kommunene,økes med
1 500 000
fra kr 73 475 000 til kr 74 975 000
72
Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23,reduseres med
3 700 000
fra kr 130 244 000 til kr 126 544 000
855
Statlig forvaltning av barnevernet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,reduseres med
21 336 000
fra kr 4 170 449 000 til kr 4 149 113 000
22
Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,reduseres med
60 000 000
fra kr 2 893 492 000 til kr 2 833 492 000
856
Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 612 000
fra kr 271 994 000 til kr 270 382 000
858
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1
Driftsutgifter,reduseres med
11 214 000
fra kr 606 919 000 til kr 595 705 000
860
Forbrukerrådet
51
Markedsportaler,økes med
5 000 000
fra kr 27 512 000 til kr 32 512 000
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
55 000
fra kr 124 640 000 til kr 124 585 000
882
Kirkebygg og gravplasser
70
Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser,økes med
5 000 000
fra kr 13 094 000 til kr 18 094 000
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 504 000
fra kr 484 515 000 til kr 483 011 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
12 900 000
fra kr 63 446 000 til kr 50 546 000
22
Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres,reduseres med
5 000 000
fra kr 10 500 000 til kr 5 500 000
31
Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres,reduseres med
47 000 000
fra kr 388 000 000 til kr 341 000 000
71
Miljøtiltak Raufoss,økes med
1 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 4 000 000
75
Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,reduseres med
2 000 000
fra kr 20 700 000 til kr 18 700 000
80
(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,bevilges med
5 000 000
902
Justervesenet
1
Driftsutgifter,reduseres med
210 000
fra kr 126 690 000 til kr 126 480 000
903
Norsk akkreditering
1
Driftsutgifter,reduseres med
60 000
fra kr 54 362 000 til kr 54 302 000
904
Brønnøysundregistrene
1
Driftsutgifter,reduseres med
19 200 000
fra kr 418 276 000 til kr 399 076 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
60 000
fra kr 44 266 000 til kr 44 206 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
82 300 000
fra kr 144 841 000 til kr 62 541 000
905
Norges geologiske undersøkelse
1
Driftsutgifter,reduseres med
315 000
fra kr 189 994 000 til kr 189 679 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
40 000
fra kr 71 774 000 til kr 71 734 000
906
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
1
Driftsutgifter,reduseres med
100 000
fra kr 60 534 000 til kr 60 434 000
907
Norsk nukleær dekommisjonering
1
Driftsutgifter,reduseres med
50 000
fra kr 64 766 000 til kr 64 716 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
40 000 000
fra kr 317 500 000 til kr 277 500 000
30
Opprydding Søve,reduseres med
35 700 000
fra kr 40 700 000 til kr 5 000 000
908
Institutt for energiteknikk
70
Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,økes med
2 500 000
fra kr 322 500 000 til kr 325 000 000
72
Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur,reduseres med
25 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 15 000 000
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
8 365 000
fra kr 440 186 000 til kr 448 551 000
911
Konkurransetilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
205 000
fra kr 122 166 000 til kr 121 961 000
912
Klagenemndssekretariatet
1
Driftsutgifter,reduseres med
45 000
fra kr 34 622 000 til kr 34 577 000
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
17 250 000
fra kr 465 376 000 til kr 482 626 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med
7 906 000
fra kr 111 264 000 til kr 119 170 000
919
Diverse fiskeriformål
61
(Ny) Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt,bevilges med
2 000 000
75
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres,økes med
10 000 000
fra kr 16 800 000 til kr 26 800 000
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til næringsrettet forskning,reduseres med
157 120 000
fra kr 1 777 800 000 til kr 1 620 680 000
51
Tilskudd til marin og maritim forskning,økes med
163 020 000
fra kr 445 450 000 til kr 608 470 000
922
Romvirksomhet
50
Norsk Romsenter,reduseres med
100 000
fra kr 92 501 000 til kr 92 401 000
71
Internasjonal romvirksomhet,økes med
5 700 000
fra kr 495 800 000 til kr 501 500 000
73
EUs romprogrammer,økes med
1 900 000
fra kr 473 200 000 til kr 475 100 000
923
Havforskningsinstituttet
1
Driftsutgifter,økes med
4 210 000
fra kr 602 286 000 til kr 606 496 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
380 000
fra kr 433 144 000 til kr 432 764 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,reduseres med
7 906 000
fra kr 200 300 000 til kr 192 394 000
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Driftsutgifter,økes med
9 715 000
fra kr 182 012 000 til kr 191 727 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
34 615 000
fra kr 186 298 000 til kr 220 913 000
935
Patentstyret
1
Driftsutgifter,reduseres med
445 000
fra kr 293 160 000 til kr 292 715 000
950
Forvaltning av statlig eierskap
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
14 886 000
fra kr 25 514 000 til kr 40 400 000
71
Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,reduseres med
10 200 000
fra kr 51 000 000 til kr 40 800 000
72
Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS,økes med
26 210 000
fra kr 66 890 000 til kr 93 100 000
92
Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,økes med
24 000 000
fra kr 85 000 000 til kr 109 000 000
95
(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med
16 000 000
970
Kystverket
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,reduseres med
4 175 000
fra kr 2 071 500 000 til kr 2 067 325 000
70
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres,reduseres med
32 400 000
fra kr 32 400 000 til kr 0
1100
Landbruks- og matdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
613 000
fra kr 168 167 000 til kr 167 554 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
30 000 000
fra kr 45 610 000 til kr 15 610 000
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet,reduseres med
283 000
fra kr 104 638 000 til kr 104 355 000
1115
Mattilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 299 000
fra kr 1 433 305 000 til kr 1 432 006 000
71
Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning,økes med
30 000 000
fra kr 4 200 000 til kr 34 200 000
1136
Kunnskapsutvikling m.m.
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi,reduseres med
775 000
fra kr 249 327 000 til kr 248 552 000
1137
Forskning og innovasjon
50
Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd,reduseres med
10 000 000
fra kr 216 290 000 til kr 206 290 000
51
Grunnbevilgninger m.m., Norges forskningsråd,reduseres med
560 000
fra kr 195 046 000 til kr 194 486 000
1140
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
1
Driftsutgifter,økes med
1 000 000
fra kr 14 829 000 til kr 15 829 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
4 500 000
fra kr 27 183 000 til kr 31 683 000
71
Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med
1 500 000
fra kr 35 278 000 til kr 36 778 000
1142
Landbruksdirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
232 000
fra kr 241 144 000 til kr 240 912 000
73
Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med
3 400 000
fra kr 55 610 000 til kr 59 010 000
1148
Naturskade – erstatninger
71
Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med
48 300 000
fra kr 133 400 000 til kr 85 100 000
1149
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
73
Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres,reduseres med
10 000 000
fra kr 55 852 000 til kr 45 852 000
1150
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
74
Direkte tilskudd, kan overføres,økes med
1 800 000 000
fra kr 10 636 700 000 til kr 12 436 700 000
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
557 000
fra kr 170 200 000 til kr 169 643 000
1313
Luftfartstilsynet
1
Driftsutgifter,økes med
3 780 000
fra kr 268 784 000 til kr 272 564 000
1314
Statens havarikommisjon
1
Driftsutgifter,reduseres med
270 000
fra kr 89 394 000 til kr 89 124 000
1315
Tilskudd til Avinor AS
70
(Ny) Tilskudd,bevilges med
250 000 000
71
Tilskudd til pålagte oppgaver,reduseres med
200 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 50 000 000
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter,økes med
2 400 000
fra kr 4 094 550 000 til kr 4 096 950 000
22
Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,reduseres med
49 500 000
fra kr 8 320 500 000 til kr 8 271 000 000
28
Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres,reduseres med
13 600 000
fra kr 2 236 400 000 til kr 2 222 800 000
29
OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30,økes med
55 000 000
fra kr 1 773 400 000 til kr 1 828 400 000
30
Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66,reduseres med
255 000 000
fra kr 12 732 000 000 til kr 12 477 000 000
65
Tilskudd til fylkesveier, kan overføres,økes med
39 000 000
fra kr 379 600 000 til kr 418 600 000
72
Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres,reduseres med
298 900 000
fra kr 2 693 400 000 til kr 2 394 500 000
73
Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene,reduseres med
250 000 000
fra kr 1 041 500 000 til kr 791 500 000
1323
Vegtilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
70 000
fra kr 19 178 000 til kr 19 108 000
1330
Særskilte transporttiltak
71
Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,reduseres med
25 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 25 000 000
1332
Transport i byområder mv.
63
Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres,reduseres med
250 000 000
fra kr 2 200 400 000 til kr 1 950 400 000
1352
Jernbanedirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 300 000
fra kr 375 260 000 til kr 373 960 000
21
Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres,reduseres med
21 400 000
fra kr 147 000 000 til kr 125 600 000
70
Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med
300 000 000
fra kr 4 981 300 000 til kr 5 281 300 000
76
Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren,økes med
1 400 000
fra kr 23 600 000 til kr 25 000 000
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 228 000
fra kr 291 829 000 til kr 290 601 000
21
Spesielle driftsutgifter,økes med
5 950 000
fra kr 75 973 000 til kr 81 923 000
76
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med
4 250 000
fra kr 146 522 000 til kr 142 272 000
1410
Kunnskap om klima og miljø
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd,reduseres med
1 500 000
fra kr 385 690 000 til kr 384 190 000
1411
Artsdatabanken
1
Driftsutgifter,reduseres med
36 000
fra kr 32 640 000 til kr 32 604 000
1412
Meteorologiformål
50
Meteorologisk institutt,reduseres med
901 000
fra kr 360 286 000 til kr 359 385 000
70
Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med
2 160 000
fra kr 129 100 000 til kr 126 940 000
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter,økes med
3 223 000
fra kr 724 250 000 til kr 727 473 000
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
17 300 000
fra kr 317 333 000 til kr 300 033 000
30
Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres,reduseres med
4 000 000
fra kr 30 891 000 til kr 26 891 000
32
Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres,økes med
710 000
fra kr 1 025 000 til kr 1 735 000
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres,reduseres med
50 000 000
fra kr 272 838 000 til kr 222 838 000
74
CO2-kompensasjonsordning for industrien,reduseres med
280 000 000
fra kr 2 800 000 000 til kr 2 520 000 000
76
Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med
35 000 000
fra kr 175 500 000 til kr 210 500 000
78
Friluftsformål, kan overføres,reduseres med
2 000 000
fra kr 181 798 000 til kr 179 798 000
1424
Senter mot marin forsøpling
1
Driftsutgifter,økes med
16 888 000
fra kr 23 643 000 til kr 40 531 000
1425
Fisketiltak
70
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med
2 000 000
fra kr 16 743 000 til kr 14 743 000
1429
Riksantikvaren
1
Driftsutgifter,reduseres med
237 000
fra kr 151 575 000 til kr 151 338 000
22
Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres,økes med
3 370 000
fra kr 23 734 000 til kr 27 104 000
73
Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres,reduseres med
1 900 000
fra kr 59 072 000 til kr 57 172 000
79
Tilskudd til verdensarven, kan overføres,reduseres med
1 470 000
fra kr 59 372 000 til kr 57 902 000
1432
Norsk kulturminnefond
50
Til disposisjon for kulturminnetiltak,reduseres med
42 000
fra kr 121 318 000 til kr 121 276 000
1471
Norsk Polarinstitutt
1
Driftsutgifter,reduseres med
1 441 000
fra kr 242 232 000 til kr 240 791 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
14 200 000
fra kr 102 364 000 til kr 116 564 000
1473
Kings Bay AS
70
Tilskudd,økes med
7 000 000
fra kr 36 946 000 til kr 43 946 000
1481
Klimakvoter
22
Internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 85 000 000
1482
Internasjonale klima- og utviklingstiltak
73
Klima- og skogsatsingen, kan overføres,reduseres med
100 000 000
fra kr 2 981 543 000 til kr 2 881 543 000
1600
Finansdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
8 946 000
fra kr 415 521 000 til kr 406 575 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med
17 000 000
fra kr 101 700 000 til kr 84 700 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter,reduseres med
70 000
fra kr 439 960 000 til kr 439 890 000
1605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Driftsutgifter,reduseres med
600 000
fra kr 899 309 000 til kr 898 709 000
1610
Tolletaten
1
Driftsutgifter,økes med
1 100 000
fra kr 1 634 307 000 til kr 1 635 407 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter,økes med
5 200 000
fra kr 7 210 611 000 til kr 7 215 811 000
21
Spesielle driftsutgifter,reduseres med
34 800 000
fra kr 264 800 000 til kr 230 000 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med
15 000 000
fra kr 616 800 000 til kr 601 800 000
1620
Statistisk sentralbyrå
1
Driftsutgifter,reduseres med
450 000
fra kr 647 753 000 til kr 647 303 000
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
70
(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning,bevilges med
1 000 000
71
(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med
100 000
72
(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning,bevilges med
5 000 000
73
Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning,reduseres med
3 300 000 000
fra kr 4 300 000 000 til kr 1 000 000 000
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
293 894 000
fra kr 969 178 000 til kr 675 284 000
22
(Ny) IKT-virksomhet, kan overføres,bevilges med
334 292 000
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,reduseres med
3 300 000
fra kr 9 936 000 til kr 6 636 000
52
(Ny) Overføringer til statlige forvaltningsorganer,bevilges med
19 300 000
60
(Ny) Overføringer til kommuner og fylkeskommuner,bevilges med
1 800 000
71
Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med
186 000
fra kr 80 078 000 til kr 79 892 000
73
Forskning og utvikling, kan overføres,reduseres med
7 988 000
fra kr 158 078 000 til kr 150 090 000
78
Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med
1 504 290 000
fra kr 437 520 000 til kr 1 941 810 000
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter, kan overføres,økes med
368 790 000
fra kr 5 311 669 000 til kr 5 680 459 000
47
Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med
118 000 000
fra kr 3 732 802 000 til kr 3 850 802 000
1720
Forsvaret
1
Driftsutgifter,økes med
1 013 730 000
fra kr 33 847 891 000 til kr 34 861 621 000
71
Overføringer til andre, kan overføres,økes med
186 000
fra kr 40 165 000 til kr 40 351 000
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45,økes med
60 871 000
fra kr 1 950 015 000 til kr 2 010 886 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med
121 043 000
fra kr 21 146 486 000 til kr 21 025 443 000
1791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter,økes med
83 864 000
fra kr 661 021 000 til kr 744 885 000
1800
Olje- og energidepartementet
1
Driftsutgifter,reduseres med
880 000
fra kr 199 981 000 til kr 199 101 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med
11 200 000
fra kr 27 500 000 til kr 38 700 000
1810
Oljedirektoratet
1
Driftsutgifter,reduseres med
300 000
fra kr 317 650 000 til kr 317 350 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
49 500 000
fra kr 67 000 000 til kr 116 500 000
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med
2 800 000
fra kr 32 500 000 til kr 35 300 000
26
Reguleringsmyndigheten for energi,reduseres med
300 000
fra kr 69 700 000 til kr 69 400 000
75
Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med
480 000 000
fra kr 16 885 000 000 til kr 16 405 000 000
76
(Ny) Strømstøtte til små- og mellomstore bedrifter,bevilges med
500 000 000
1830
Forskning og næringsutvikling
50
Norges forskningsråd,reduseres med
15 000 000
fra kr 736 500 000 til kr 721 500 000
51
Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen,økes med
3 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 223 000 000
72
Norwegian Energy Partners,økes med
5 000 000
fra kr 24 000 000 til kr 29 000 000
1840
CO2-håndtering
70
Gassnova SF, kan overføres,reduseres med
8 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 102 000 000
72
Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres,økes med
390 000 000
fra kr 3 450 000 000 til kr 3 840 000 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
1
Driftsutgifter,økes med
2 505 000
fra kr 407 192 000 til kr 409 697 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med
27 338 000
fra kr 8 162 000 til kr 35 500 000
50
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,reduseres med
650 105 000
fra kr 9 030 098 000 til kr 8 379 993 000
70
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med
159 720 000
fra kr 3 763 822 000 til kr 3 923 542 000
71
Andre stipend, overslagsbevilgning,reduseres med
26 826 000
fra kr 660 491 000 til kr 633 665 000
72
Rentestøtte, overslagsbevilgning,reduseres med
52 971 000
fra kr 1 346 711 000 til kr 1 293 740 000
73
Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med
30 229 000
fra kr 885 537 000 til kr 855 308 000
74
Tap på utlån,reduseres med
5 000 000
fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,reduseres med
658 726 000
fra kr 35 498 363 000 til kr 34 839 637 000
2412
Husbanken
1
Driftsutgifter,reduseres med
448 000
fra kr 353 701 000 til kr 353 253 000
2440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
30
Investeringer,økes med
500 000 000
fra kr 26 500 000 000 til kr 27 000 000 000
2445
Statsbygg
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-5 638 335 000
2 Driftsutgifter
2 134 226 000
3 Avskrivninger
1 533 000 000
4 Renter av statens kapital
1 669 450 000
6 Til reguleringsfondet
-794 500 000
Sum:
-1 096 159 000
30
Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med
40 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 170 000 000
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med
40 000 000
fra kr 302 300 000 til kr 262 300 000
33
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,økes med
350 000 000
fra kr 4 170 350 000 til kr 4 520 350 000
39
Byggelånsrenter, kan overføres,reduseres med
70 000 000
fra kr 370 000 000 til kr 300 000 000
2460
Eksportfinansiering Norge
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-221 588 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
348 288 000
Sum:
126 700 000
90
Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning,økes med
4 700 000 000
fra kr 3 000 000 000 til kr 7 700 000 000
2470
Statens pensjonskasse
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
-661 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
527 000 000
3 Avskrivninger
80 000 000
5 Til investeringsformål
37 000 000
Sum:
-17 000 000
2530
Foreldrepenger
70
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med
1 618 900 000
fra kr 21 771 100 000 til kr 23 390 000 000
71
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,økes med
15 000 000
fra kr 785 000 000 til kr 800 000 000
72
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning,reduseres med
5 000 000
fra kr 575 000 000 til kr 570 000 000
73
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,økes med
8 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 38 000 000
2541
Dagpenger
70
Dagpenger, overslagsbevilgning,reduseres med
3 033 100 000
fra kr 16 363 100 000 til kr 13 330 000 000
2542
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med
110 000 000
fra kr 895 000 000 til kr 785 000 000
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
70
Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med
178 000 000
fra kr 257 000 000 til kr 435 000 000
71
Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,reduseres med
30 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 6 000 000
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med
160 000 000
fra kr 1 700 000 000 til kr 1 540 000 000
72
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,økes med
8 000 000
fra kr 95 000 000 til kr 103 000 000
73
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med
1 000 000
fra kr 21 000 000 til kr 20 000 000
76
Bidragsforskott,økes med
20 000 000
fra kr 675 000 000 til kr 695 000 000
2650
Sykepenger
70
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,økes med
2 790 000 000
fra kr 42 650 000 000 til kr 45 440 000 000
72
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med
3 000 000
fra kr 1 675 000 000 til kr 1 678 000 000
75
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med
120 000 000
fra kr 2 550 000 000 til kr 2 670 000 000
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med
684 000 000
fra kr 33 676 000 000 til kr 34 360 000 000
71
Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med
7 000 000
fra kr 143 000 000 til kr 136 000 000
2655
Uførhet
70
Uføretrygd, overslagsbevilgning,reduseres med
636 500 000
fra kr 111 006 500 000 til kr 110 370 000 000
75
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning,økes med
5 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 72 000 000
76
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning,økes med
2 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 36 000 000
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70
Grunnstønad, overslagsbevilgning,økes med
4 800 000
fra kr 1 555 200 000 til kr 1 560 000 000
71
Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med
7 200 000
fra kr 1 712 800 000 til kr 1 720 000 000
73
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning,reduseres med
8 000 000
fra kr 125 000 000 til kr 117 000 000
74
Tilskudd til biler,reduseres med
9 800 000
fra kr 739 800 000 til kr 730 000 000
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,økes med
51 200 000
fra kr 3 938 800 000 til kr 3 990 000 000
76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, økes med
10 000 000
fra kr 310 000 000 til kr 320 000 000
77
Ortopediske hjelpemidler,økes med
121 700 000
fra kr 1 728 300 000 til kr 1 850 000 000
78
Høreapparater,økes med
46 850 000
fra kr 838 150 000 til kr 885 000 000
2670
Alderdom
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med
1 260 000 000
fra kr 83 960 000 000 til kr 85 220 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med
2 640 000 000
fra kr 167 690 000 000 til kr 170 330 000 000
72
Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med
40 000 000
fra kr 10 480 000 000 til kr 10 520 000 000
73
Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,økes med
144 000 000
fra kr 7 096 000 000 til kr 7 240 000 000
2680
Etterlatte
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med
30 000 000
fra kr 1 100 000 000 til kr 1 130 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med
25 000 000
fra kr 800 000 000 til kr 825 000 000
72
Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med
6 000 000
fra kr 87 000 000 til kr 93 000 000
74
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,økes med
200 000
fra kr 100 000 til kr 300 000
75
Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med
100 000
fra kr 2 700 000 til kr 2 800 000
2686
Stønad ved gravferd
70
Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med
10 000 000
fra kr 260 000 000 til kr 270 000 000
2711
Spesialisthelsetjeneste mv.
70
Spesialisthjelp,reduseres med
70 000 000
fra kr 2 530 000 000 til kr 2 460 000 000
71
Psykologhjelp,økes med
3 000 000
fra kr 375 000 000 til kr 378 000 000
72
Tannbehandling,reduseres med
10 020 000
fra kr 2 500 020 000 til kr 2 490 000 000
76
Private laboratorier og røntgeninstitutt,økes med
191 790 000
fra kr 1 043 210 000 til kr 1 235 000 000
2751
Legemidler mv.
70
Legemidler,reduseres med
59 500 000
fra kr 12 119 500 000 til kr 12 060 000 000
71
Legeerklæringer,økes med
714 000
fra kr 14 286 000 til kr 15 000 000
72
Medisinsk forbruksmateriell,økes med
19 940 000
fra kr 2 160 060 000 til kr 2 180 000 000
2752
Refusjon av egenbetaling
72
Egenandelstak,økes med
291 000 000
fra kr 7 229 000 000 til kr 7 520 000 000
2755
Helsetjenester i kommunene mv.
62
Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,reduseres med
15 000 000
fra kr 502 000 000 til kr 487 000 000
70
Allmennlegehjelp,økes med
891 550 000
fra kr 6 307 500 000 til kr 7 199 050 000
71
Fysioterapi, kan nyttes under post 62,reduseres med
20 000 000
fra kr 1 380 000 000 til kr 1 360 000 000
72
Jordmorhjelp,reduseres med
7 224 000
fra kr 86 224 000 til kr 79 000 000
73
Kiropraktorbehandling,økes med
988 000
fra kr 204 012 000 til kr 205 000 000
75
Logopedisk og ortoptisk behandling,økes med
8 540 000
fra kr 215 460 000 til kr 224 000 000
2756
Andre helsetjenester
70
Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med
5 234 000
fra kr 9 234 000 til kr 4 000 000
71
Helsetjenester i utlandet mv.,økes med
91 810 000
fra kr 325 190 000 til kr 417 000 000
72
Helsetjenester til utenlandsboende mv.,reduseres med
14 980 000
fra kr 234 980 000 til kr 220 000 000
2790
Andre helsetiltak
70
Bidrag,reduseres med
1 920 000
fra kr 199 920 000 til kr 198 000 000
3041
Stortinget
1
Salgsinntekter,reduseres med
300 000
fra kr 5 700 000 til kr 5 400 000
3100
Utenriksdepartementet
2
Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene,reduseres med
33 700 000
fra kr 157 800 000 til kr 124 100 000
3225
Tiltak i grunnopplæringen
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med
33 353 000
fra kr 11 201 000 til kr 44 554 000
3288
Internasjonale samarbeidstiltak
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med
1 270 000
fra kr 17 441 000 til kr 16 171 000
3329
Arkivformål
1
Ymse inntekter,reduseres med
5 000 000
fra kr 7 127 000 til kr 2 127 000
3334
Film- og dataspillformål
1
Ymse inntekter,reduseres med
2 500 000
fra kr 6 251 000 til kr 3 751 000
3400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Diverse inntekter,reduseres med
600 000
fra kr 5 896 000 til kr 5 296 000
3440
Politiet
4
Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen,reduseres med
2 828 000
fra kr 4 828 000 til kr 2 000 000
6
Gebyr – utlendingssaker,økes med
42 897 000
fra kr 285 457 000 til kr 328 354 000
8
Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger,reduseres med
10 000 000
fra kr 65 000 000 til kr 55 000 000
3453
Sivil klareringsmyndighet
1
Gebyr,reduseres med
1 750 000
fra kr 1 750 000 til kr 0
3457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Inntekter,reduseres med
4 000 000
fra kr 24 609 000 til kr 20 609 000
3490
Utlendingsdirektoratet
3
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,økes med
20 140 000
fra kr 63 322 000 til kr 83 462 000
4
Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,økes med
5 626 516 000
fra kr 254 042 000 til kr 5 880 558 000
6
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med
8 212 000
fra kr 30 410 000 til kr 22 198 000
3505
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Gebyrinntekter, lån,økes med
4 000 000
fra kr 32 000 000 til kr 36 000 000
90
Tilbakebetaling av lån,reduseres med
1 800 000 000
fra kr 10 300 000 000 til kr 8 500 000 000
3595
Statens kartverk
2
Salg og abonnement m.m.,økes med
29 000 000
fra kr 116 346 000 til kr 145 346 000
3635
Ventelønn mv.
1
Refusjon statlig virksomhet mv.,reduseres med
400 000
fra kr 2 700 000 til kr 2 300 000
3640
Arbeidstilsynet
10
(Ny) Gebyr, godkjenningsordning innkvartering mv., bevilges med
1 000 000
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn,økes med
6 900 000
fra kr 79 820 000 til kr 86 720 000
3672
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1
Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, økes med
209 000
fra kr 24 543 000 til kr 24 752 000
3710
Vaksiner mv.
3
Vaksinesalg,økes med
103 446 000
fra kr 144 286 000 til kr 247 732 000
3732
Regionale helseforetak
90
Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007,økes med
160 500 000
fra kr 632 300 000 til kr 792 800 000
3740
Helsedirektoratet
3
Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med
68 368 000
fra kr 68 368 000 til kr 0
5
Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med
28 700 000
fra kr 51 300 000 til kr 80 000 000
6
Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger,reduseres med
89 502 000
fra kr 89 502 000 til kr 0
3748
Statens helsetilsyn
2
Diverse inntekter,reduseres med
675 000
fra kr 1 675 000 til kr 1 000 000
3855
Statlig forvaltning av barnevernet
60
Kommunale egenandeler,reduseres med
200 000 000
fra kr 2 474 087 000 til kr 2 274 087 000
3856
Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med
147 400 000
fra kr 118 426 000 til kr 265 826 000
3900
Nærings- og fiskeridepartementet
70
Garantipremie fra garantiordning luftfart,økes med
8 100 000
fra kr 30 900 000 til kr 39 000 000
86
(Ny) Tvangsmulkt,bevilges med
200 000
3902
Justervesenet
1
Gebyrinntekter,reduseres med
35 000
fra kr 26 366 000 til kr 26 331 000
3
Inntekter fra salg av tjenester,reduseres med
35 000
fra kr 27 388 000 til kr 27 353 000
3903
Norsk akkreditering
1
Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med
55 000
fra kr 47 516 000 til kr 47 461 000
3904
Brønnøysundregistrene
1
Gebyrinntekter,reduseres med
500 000
fra kr 523 814 000 til kr 523 314 000
2
Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter,reduseres med
50 000
fra kr 32 326 000 til kr 32 276 000
3905
Norges geologiske undersøkelse
3
Oppdragsinntekter og andre inntekter,reduseres med
90 000
fra kr 73 126 000 til kr 73 036 000
3909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
1
Tilbakeføring av tilskudd,reduseres med
3 300 000
fra kr 5 300 000 til kr 2 000 000
3910
Sjøfartsdirektoratet
1
Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR,reduseres med
320 000
fra kr 227 477 000 til kr 227 157 000
2
Maritime personellsertifikater,økes med
960 000
fra kr 19 619 000 til kr 20 579 000
4
Gebyrer for skip i NIS,økes med
7 920 000
fra kr 57 043 000 til kr 64 963 000
3912
Klagenemndssekretariatet
87
Overtredelsesgebyr,økes med
9 900 000
fra kr 100 000 til kr 10 000 000
3917
Fiskeridirektoratet
1
Refusjoner og diverse inntekter,reduseres med
5 150 000
fra kr 6 150 000 til kr 1 000 000
5
Saksbehandlingsgebyr,reduseres med
35 000
fra kr 28 187 000 til kr 28 152 000
3923
Havforskningsinstituttet
1
Oppdragsinntekter,reduseres med
530 000
fra kr 446 430 000 til kr 445 900 000
3926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Oppdragsinntekter,økes med
34 560 000
fra kr 186 094 000 til kr 220 654 000
3935
Patentstyret
3
Gebyrer immaterielle rettigheter,reduseres med
170 000
fra kr 103 168 000 til kr 102 998 000
4100
Landbruks- og matdepartementet
30
Husleie,reduseres med
1 023 000
fra kr 1 023 000 til kr 0
4411
Artsdatabanken
2
Diverse inntekter,reduseres med
195 000
fra kr 429 000 til kr 234 000
4420
Miljødirektoratet
40
(Ny) Salg av eiendom og festetomter i statlig sikrede friluftsområder,bevilges med
4 500 000
4424
Senter mot marin forsøpling
1
(Ny) Diverse inntekter,bevilges med
16 888 000
4481
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter,økes med
513 000 000
fra kr 1 642 921 000 til kr 2 155 921 000
4620
Statistisk sentralbyrå
2
Oppdragsinntekter,reduseres med
2 900 000
fra kr 253 194 000 til kr 250 294 000
4700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsinntekter,reduseres med
43 000 000
fra kr 52 627 000 til kr 9 627 000
2
(Ny) IKT-virksomhet, inntekter,bevilges med
63 000 000
4710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsinntekter,økes med
234 914 000
fra kr 4 503 281 000 til kr 4 738 195 000
47
Salg av eiendom,økes med
82 370 000
fra kr 17 540 000 til kr 99 910 000
4720
Forsvaret
1
Driftsinntekter,økes med
844 950 000
fra kr 768 453 000 til kr 1 613 403 000
4760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsinntekter,økes med
48 000 000
fra kr 32 543 000 til kr 80 543 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter,økes med
15 240 000
fra kr 101 760 000 til kr 117 000 000
4791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsinntekter,økes med
83 864 000
fra kr 548 937 000 til kr 632 801 000
5309
Tilfeldige inntekter
29
Ymse,økes med
735 000 000
fra kr 400 000 000 til kr 1 135 000 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med
4 700 000
fra kr 6 300 000 til kr 11 000 000
29
Termingebyrer,økes med
859 000
fra kr 1 161 000 til kr 2 020 000
89
Purregebyrer,reduseres med
18 099 000
fra kr 92 913 000 til kr 74 814 000
90
Redusert lån og rentegjeld,økes med
15 208 000
fra kr 12 421 848 000 til kr 12 437 056 000
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med
30 479 000
fra kr 7 754 909 000 til kr 7 785 388 000
5325
Innovasjon Norge
50
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning,økes med
208 400 000
fra kr 5 000 000 til kr 213 400 000
52
(Ny) Tilbakeføring fra kondemneringsordning for skip,bevilges med
53 400 000
70
Låneprovisjoner,reduseres med
2 600 000
fra kr 75 000 000 til kr 72 400 000
5329
Eksportkredittordningen
90
Avdrag på utestående fordringer,økes med
4 700 000 000
fra kr 9 900 000 000 til kr 14 600 000 000
95
(Ny) Tilbakeføring av innskutt egenkapital og likvidasjonsutbytte,bevilges med
21 900 000
5351
Overføring fra Norges Bank
85
Overføring,økes med
995 200 000
fra kr 10 113 000 000 til kr 11 108 200 000
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
431 500 000 000
2 Driftsutgifter
-40 900 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter
-1 700 000 000
4 Avskrivninger
-26 100 000 000
5 Renter av statens kapital
-2 300 000 000
Sum:
360 500 000 000
30
Avskrivninger,økes med
1 200 000 000
fra kr 24 900 000 000 til kr 26 100 000 000
5447
Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift
40
Salgsinntekter,økes med
425 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 925 000 000
5501
Skatter på formue og inntekt
72
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,reduseres med
1 035 000 000
fra kr 128 467 778 000 til kr 127 432 778 000
5507
Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71
Ordinær skatt på formue og inntekt,reduseres med
600 000 000
fra kr 47 500 000 000 til kr 46 900 000 000
72
Særskatt på oljeinntekter,reduseres med
22 100 000 000
fra kr 112 800 000 000 til kr 90 700 000 000
5536
Avgift på motorvogner mv.
75
Omregistreringsavgift,reduseres med
25 000 000
fra kr 1 525 000 000 til kr 1 500 000 000
5541
Avgift på elektrisk kraft
70
Avgift på elektrisk kraft,økes med
4 000 000
fra kr 9 816 000 000 til kr 9 820 000 000
5570
Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet
70
Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,reduseres med
521 000
fra kr 253 485 000 til kr 252 964 000
5571
Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
70
Petroleumstilsynet – sektoravgift,reduseres med
6 900 000
fra kr 128 710 000 til kr 121 810 000
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
71
Avgifter immaterielle rettigheter,reduseres med
15 500 000
fra kr 175 500 000 til kr 160 000 000
77
Sektoravgifter Kystverket,reduseres med
98 000 000
fra kr 979 000 000 til kr 881 000 000
5576
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
72
Jeger- og fellingsavgifter,økes med
7 000 000
fra kr 85 000 000 til kr 92 000 000
5578
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
72
Fiskeravgifter,reduseres med
2 000 000
fra kr 18 264 000 til kr 16 264 000
5582
Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
70
Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag,økes med
25 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 30 000 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
(Ny) Av statskassens foliokonto i Norges Bank,bevilges med
448 800 000
5607
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80
Renter,økes med
59 000 000
fra kr 754 000 000 til kr 813 000 000
5614
Renter fra Eksportfinansiering Norge
80
Renter fra lån til Alminnelig garantiordning,økes med
31 000 000
fra kr 95 000 000 til kr 126 000 000
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter,økes med
33 762 000
fra kr 4 799 198 000 til kr 4 832 960 000
5619
Renter av lån til Avinor AS
80
Renter,økes med
104 000
fra kr 14 500 000 til kr 14 604 000
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med
17 500 000
fra kr 21 000 000 til kr 38 500 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen,økes med
64 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 164 000 000
5629
Renter fra eksportkredittordningen
80
Renter,økes med
90 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 980 000 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel,økes med
254 600 000
fra kr 146 400 000 til kr 401 000 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
85
Utbytte,økes med
8 350 000
fra kr 16 750 000 til kr 25 100 000
5656
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85
Utbytte,økes med
7 828 900 000
fra kr 25 690 800 000 til kr 33 519 700 000
5680
Statnett SF
85
Utbytte,reduseres med
238 000 000
fra kr 975 000 000 til kr 737 000 000
5685
Aksjer i Equinor ASA
85
Utbytte,økes med
13 700 000 000
fra kr 13 000 000 000 til kr 26 700 000 000
5692
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
85
Utbytte,reduseres med
21 100 000
fra kr 104 100 000 til kr 83 000 000
5701
Diverse inntekter
71
Refusjon ved yrkesskade,reduseres med
95 000 000
fra kr 840 000 000 til kr 745 000 000
73
Refusjon fra bidragspliktige,reduseres med
10 000 000
fra kr 205 000 000 til kr 195 000 000
86
Innkreving feilutbetalinger,økes med
73 000 000
fra kr 1 320 000 000 til kr 1 393 000 000
87
Diverse inntekter,økes med
10 200 000
fra kr 15 300 000 til kr 25 500 000
88
Hjelpemiddelsentraler mv.,økes med
6 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 73 000 000
5704
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
70
Dividende,reduseres med
20 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 190 000 000
5705
Refusjon av dagpenger
70
Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs,reduseres med
1 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 29 000 000
71
Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge,reduseres med
200 000
fra kr 300 000 til kr 100 000
Forslag nr. 56 lyder:
«Vedtak om endring i stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak):
I
I stortingsvedtak 14. desember 2021 nr. 3571 om skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 59 500 kroner i klasse 1.»
Votering:
Forslagene fra Venstre ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.05)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 54, fra Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med bygging av Fornebubanen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel.»
Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Venstre ble med 90 mot 10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.23)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 55, fra Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta en tilleggsutredning om mva. på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene nullsats, lavsats og fullsats.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Venstre ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.41)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36 og 38–41, fra Rødt.
Forslag nr. 36 lyder:
«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
1
H.M. Kongen og H.M. Dronningen
50
Det kongelige hoff,reduseres med
31 000 000
fra kr 228 443 000 til kr 197 443 000
51
Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med
74 200 000
fra kr 57 000 000 til kr 131 200 000
21