Stortinget - Møte onsdag den 21. oktober 2020

Dato: 21.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:28:53]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Ingvild Kjerkol til helse- og omsorgsministeren, er overført til justis- og beredskapsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 5, fra representanten Rigmor Aasrud, til arbeids- og sosialministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Kjersti Toppe (Sp) []: «Statens helsetilsyn har kome med omfattande kritikk av leiinga i Helgelandssjukehuset. Den plutselege stenginga av kreftkirurgien har skada HMS for medarbeidarar og leiarar, skada føretaket sitt omdøme og ført til at risikoen for skadar og dødsfall hos pasientane kan ha auka. Samtidig er helseføretaket kritisert for kjøp av tenester frå eit eksternt PR-byrå, som også hadde fått tilsendt tre hemmelegstempla kreftrapportar med sensitiv og teiepliktig informasjon.

Kva gjer statsråden for å sikra kvalitet, ro og tillit i Helgelandssjukehuset?»

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Det har over lengre tid vært betydelig uro knyttet til tarmkreftkirurgi ved Helgelandssykehuset. Det har vært og er en diskusjon om både kvalitet, pasientsikkerhet, arbeidsmiljø, samarbeid og organisering.

Helgelandssykehuset besluttet nylig midlertidig å samle all planlagt tarmkreftkirurgi i Mo i Rana. Beslutningen gjorde at ledelsens mål om å ha en felles ledelse og operasjoner på to lokasjoner ble satt under ytterligere press. Denne beslutningen ble nok mottatt litt forskjellig, og det ble en uenighet om hvorvidt dette var et riktig tiltak. Administrerende direktør i Helgelandssykehuset orienterte om beslutningen i et ekstraordinært styremøte den 12. oktober, og hun redegjorde samtidig for kvalitetsarbeidet i sykehuset. Dette arbeidet har tatt tid og dessverre ikke hatt ønsket framdrift, men skal fortsette uavhengig av den midlertidige beslutningen.

Situasjonen rundt tarmkreftkirurgi har vært krevende og er egnet til å skade tilliten til Helgelandssykehuset og Helse Nord. Stor medieoppmerksomhet vil også bidra til å skape usikkerhet og utrygghet i befolkningen.

På bakgrunn av en samlet vurdering vedtok styret i Helse Nord den 15. oktober en annen midlertidig løsning for tarmkreftkirurgi. Styret besluttet at all planlagt tarmkreftkirurgi skal utføres ved Nordlandssykehuset med virkning fra 19. oktober 2020. All øyeblikkelig hjelp knyttet til mistanke om tarmkreft som må opereres i Helgelandssykehuset, skal skje etter forutgående konsultasjon med Nordlandssykehuset og/eller Universitetssykehuset i Nord-Norge. Beslutningen skal sikre forutsigbarhet for pasientene og de pårørende mens sykehuset arbeider med å videreutvikle pasientsikkerhet og arbeidsmiljø innenfor tarmkreftkirurgi. Universitetssykehuset i Nord-Norge har fått i oppdrag å hjelpe til med tverrfaglige team som skal bidra i dette kvalitetsarbeidet.

Tiden som frigis når operasjoner flyttes midlertidig til Nordlandssykehuset, kan benyttes til hospitering for fagmiljøet ved både Universitetssykehuset i Nord-Norge og Nordlandssykehuset. Begge sykehusene har fått et eget oppdrag om dette. Helgelandssykehuset har allerede påbegynt nødvendige prosesser for å sikre ledelse og godt samarbeid mellom fagmiljøene i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Parallelt med at Helsetilsynet sluttfører sitt tilsyn med tarmkreftkirurgi på Helgeland, gjennomfører sykehuset kvalitetsarbeid og iverksetter tiltak for å bedre arbeidsmiljøet på både kort og lang sikt.

Jeg vil avslutningsvis orientere om at den regionale kreftplanen for Helse Nord er under revisjon. I den forbindelse vil Helse Nord legge fram en beslutningssak om framtidig funksjonsdeling når det gjelder tarmkreftkirurgi ved Helgelandssykehuset.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for utgreiinga i svaret. Det er ei ganske spesiell og oppsiktsvekkjande sak når avdelinga vert hastestengd og ein no har den andre mellombelse løysinga for eit veldig viktig tilbod i helseføretaket. Når både Helsetilsynet og Helse Nord sjølv seier at dette inneber ein fare for svekt tillit og ein brukte vel 400 000 kr til PR-byrå berre i september, viser det litt av kva slags situasjon ein er oppe i.

Det eg har eit oppfølgingsspørsmål om, er kor lenge statsråden ser at denne mellombelse løysinga skal fortsetja, og om statsråden er utrygg på kva denne situasjonen har å seia for rekrutteringa til Helgelandssjukehuset.

Statsråd Bent Høie []: Det som er viktig for tidspunktet når denne midlertidige ordningen kan opphøre, er at en er sikker på at det kvalitetsarbeidet som nå gjøres på Helgelandssykehuset, gir resultater også knyttet til arbeidsmiljø og samarbeidsklima mellom de to sykehusene. Som jeg også redegjorde for avslutningsvis, jobber Helse Nord parallelt med en regional plan for funksjonsfordeling på kreftområdet, som også vil være viktig i den sammenhengen.

Jeg er opptatt av at dette nå følges opp av både Helse Nord og Helgelandssykehuset. Jeg har full tillit til den måten Helse Nord har håndtert denne saken på. Vi er helt avhengige av, ikke minst med tanke på det som skal være den framtidige sykehusstrukturen på Helgeland, at Helgelandssykehuset oppleves som ett sykehus, og at det er et godt samarbeidsklima mellom sykehuset i Mo i Rana og sykehuset i Sandnessjøen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det siste er eg heilt einig i, det er difor eg har stilt dette spørsmålet i dag. Eg er òg opptatt av at tarmkreftkirurgien snarast mogleg må koma tilbake til Helgelandssjukehuset. Det har å gjera med rekruttering og fagutvikling, og det er ei mellombels løysing at dette skal skje i Bodø. Det håpar eg at statsråden faktisk bidrar til å sjå, for det har med kvalitet og tryggleik å gjera, spesielt i ein situasjon der ein er i ein interimfase for å byggja ein ny struktur. Mange har sagt og meint i debatten at det som har skjedd, like mykje har med strukturdebatten å gjera, at det er ein slags omkamp. Vil statsråden kunna roa dei som no er uroa for at det som skjer, faktisk handlar meir om eit spel om struktur og oppgåveansvar enn dei reelt faglege argumenta som har vorte framførte?

Statsråd Bent Høie []: Det siste spørsmålet kan jeg svare definitivt ja på. Dette har ingen ting med en omkamp om strukturen på Helgeland å gjøre. Jeg oppfatter at både ledelsen og styret i Helse Nord er veldig opptatt av å følge opp det vedtaket som er gjort på det området.

Jeg forstår at når en har stått i en slik konflikt over lengre tid, vil en ofte velge å tolke alt inn i en slik sammenheng, men dette handler egentlig om det motsatte, nemlig at skal vi lykkes med å etablere den strukturen som vi nå opplever at det er bred politisk enighet om på Helgeland, er vi faktisk helt avhengige av å få et helt annet samarbeidsklima mellom det to sykehusene. Jeg mener at det som Helse Nord her har gjort, nettopp er en del av et bidrag til å få endret den situasjonen.

Jeg hadde et møte med ordføreren i Mo i Rana om dette i går, og skal også ha møte med de andre Helgelands-kommunene som har bedt om møte, nettopp for å understreke at vedtaket om struktur ligger fast og skal følges opp.

Spørsmål 2

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Ingvild Kjerkol til helse- og omsorgsministeren, er overført til justis- og beredskapsministeren som rette vedkomande.

Ingvild Kjerkol (A) []: «Stortinget har slått fast at Sykehuset Namsos skal være akuttsykehus. Helikopterlandingsplass må løses på sykehusets arealer. Saken om tilpasning av landingsmulighetene vurderes i Justis- og beredskapsdepartementet. Namdalsavisa skriver 13. oktober at prosjektleder ikke vil anbefale midler til ny landingsplass ved Sykehuset Namsos.

Hvordan vil statsråden sikre nødvendige investeringer i ny helikopterlandingsplass ved akuttsykehuset i Namsos, slik at de nye «SAR Queen»-redningshelikoptrene skal kunne lande ved sykehuset?»

Statsråd Monica Mæland []: De nye redningshelikoptrene AW101, «SAR Queen», er et vesentlig løft for landets redningstjeneste og luftambulansekapasitet, og de vil bidra til raskere og bedre pasienttransport under alle slags værforhold. Når innfasingsarbeidet er gjennomført, vil beredskapen for Norges befolkning være vesentlig forbedret.

De nye helikoptrene har større vekt og gir mer rotorvind enn de utgående Sea King-helikoptrene. Det gjør det nødvendig å gjennomføre tilpasninger av helikopterlandingsplasser ved enkelte norske sykehus.

Stortinget vedtok i behandlingen av Prop. 146 S for 2010–2011, Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020, jf. Innst. 82 S for 2011–2012 og Prop. 101 S for 2014–2015, Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet, jf. Innst. 267 S for 2014–2015, at Justis- og beredskapsdepartementet kan gjennomføre infrastrukturtiltak, herunder tilpasning av landingsmulighetene ved sykehus som benyttes av dagens redningshelikoptre. Sykehuset Namsos er ett av stedene der det vurderes tilpasninger til det nye helikopteret.

I utgangspunktet er det Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for å vurdere behov for og å gjennomføre eventuelle tilpasninger av landingsplasser til den nye helikoptertypen ved de aktuelle sykehusene i landet. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om å bidra til gjennomføring av de nødvendige fysiske tilpasningene. I foretaksmøtet i januar 2015 ble de regionale helseforetakene bedt om å følge opp dette gjennom Sykehusbygg HF. Det er opprettet en avtale og en egen styringsgruppe mellom anskaffelsesprosjektet for de nye redningshelikoptrene og Sykehusbygg HF for prosjektering og gjennomføring av tilpasninger.

Kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, setter økonomiske rammer for anskaffelsen av nye redningshelikoptre, inkludert tilpasning av landingsplasser. Hvilke sykehus som vil få tilpasset landingsplasser, vil derfor, som øvrige deler av anskaffelsen, være gjenstand for kost–nytte-vurderinger der faktorer som f.eks. antall landinger og avganger, kostnader, medisinsk-faglige vurderinger og alternative landingsmuligheter må veies opp mot hverandre.

I debatten kan det høres ut som at det ikke er sikkert at det kommer til å lande redningshelikoptre i Namsos i framtiden. La meg derfor være veldig tydelig på at sykehus som i dag benyttes av redningshelikoptrene, også skal benyttes av redningshelikoptre i framtiden. Det gjelder også for Namsos. Debatten handler derfor ikke om dette, men om hvilke tilpasninger som må gjøres for å få det til. Dette er løst på ulike måter i Stavanger, Arendal og Trondheim, og vi skal framover jobbe med en løsning for Namsos. Justis- og beredskapsdepartementet har i forbindelse med dette arbeidet mottatt en anbefaling fra NAWSARH-prosjektet, som er til vurdering, men det er ennå ikke avgjort.

Ingvild Kjerkol (A) []: En vesentlig forbedret beredskap med de nye redningshelikoptrene forventer vi alle sammen, men en vesentlig forbedret beredskap forutsetter også at de nye helikoptrene kan lande og samspille godt med våre akuttsykehus. Og beredskap handler om det som kan skje. Landingene fra dagens helikoptre har vært få på sykehuset i Namsos, og det skal vi være glade for, men vi har også en forhistorie med store katastrofer, som også har skjedd i Namsos. Vi hadde en flystyrt tilbake på 1990-tallet, og det er bare uker siden det har vært større rednings- og leteoppdrag.

Mener statsråden det er godt nok med en løsning der de nye helikoptrene må lande på flyplassen, eller vil statsråden sørge for at det blir gjort investeringer som gjør at sykehuset kan samspille integrert med disse nye, fantastiske fartøyene?

Statsråd Monica Mæland []: Vi er enige om at det er fantastiske fartøyer, vi får verdens beste helikoptre. Det er en veldig god nyhet.

Så hadde jeg et litt langt svar, så det viktigste ble ikke formidlet på en skikkelig måte, nemlig at vi nå har fått anbefalinger som er til vurdering, men som ennå ikke er avgjort. Og så har jeg redegjort for hvilke vurderingstemaer vi der vil ta opp. Det viktige er jo at de sykehusene som har benyttet redningshelikoptre tidligere, også skal gjøre det framover, og så må vi finne måter å løse dette på som er innenfor den kostnadsrammen vi har til disposisjon. Den beslutningen har vi ikke tatt, men redningshelikoptrene, de nye «SAR Queen», skal også lande i Namsos.

Ingvild Kjerkol (A) []: Nå svarte ikke statsråden på spørsmålet om det er godt nok hvis alternativet blir flyplassen et godt stykke unna sykehuset.

Vi som så Dagsrevyen i går, ble også litt bekymret for situasjonen ved andre sykehus. Ved St. Olavs hospital har det vist seg at lufttrykket i de nye store, tunge maskinene er av en sånn art at det ikke er trygt å ferdes på gaten nedenfor sykehuset. I Helse Nord har man advart mot at de nye helikoptrene skal lande ved Universitetssykehuset. Og i min egen del av landet: På det andre akuttsykehuset i Helse Nord-Trøndelag, Levanger, har man også en splitter ny landingsplattform på taket av sykehusbygningen.

Ser statsråden at det her vil bli større behov enn prosjektet forutsetter, når man nå har så store utfordringer knyttet til de allerede etablerte landingsplassene på sykehus – som ikke står på lista over behov for nye investeringer?

Statsråd Monica Mæland []: Vi visste at de nye helikoptrene er mye tyngre, og vi visste at de har mer rotorvind. Vi har erfaringer fra Danmark som viser at det kreves større sikkerhetssoner. Derfor kan det være ulike måter å håndtere dette på, men det viktigste er at de blir håndtert, og at de sykehusene som i dag benytter redningshelikoptre, skal gjøre det for framtiden. Og det er altså mye, mye bedre helikoptre. Men det må gjøres tilpasninger. Det har vi visst, og derfor redegjorde jeg nokså detaljert for Stortingets beslutninger og informasjonen til Stortinget i denne anskaffelsestiden. De skal altså innfases, og i Stavanger er det f.eks. løst ved at helikoptrene lander på Sola. Det har de funnet ut er en god løsning. I Arendal vil de lande på Gullknapp eller Kjevik. Det har de funnet ut er en god løsning. Jeg så også den reportasjen fra Trondheim, og jeg er helt sikker på at vi skal finne en god løsning der også.

Spørsmål 3

Helge André Njåstad (FrP) []: «Jeg registrerer at distriktsministeren har vært på reise for å flagge pilotprosjektet for Statens hus i enkelte distriktskommuner. Fremskrittspartiet har mottatt henvendelser fra bekymrede lokalpolitikere om at det vil være kommunene som til slutt vil sitte igjen med regningen for prosjektet.

Kan statsråden garantere at prosjektet Statens hus blir fullfinansiert av staten og ikke blir et utlegg for kommunene?»

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Det var daværende kommunalminister Monica Mæland som presenterte distriktsmeldingen da Fremskrittspartiet satt i regjering. Man pekte på at Statens hus kunne være et godt prosjekt for i større grad å se på hvordan statlige etater lokalt kan samarbeide bedre, og hvordan man kan hente synergier ved bedre samhandling lokalt mellom statsetater. Regjeringen har nå gått i gang med å prøve ut disse pilotene for Statens hus, der små og mellomstore avdelinger i statlige etater samarbeider tett med hverandre og skaper et større og bedre fagmiljø på mindre steder.

Vi ønsker å se om dette kan gjøre det lettere å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse i distriktene. Det vil også gi oss ny kunnskap om hva som er viktige faktorer for å lykkes med å lokalisere statlige virksomheter på mindre steder. Derfor har regjeringen vært opptatt av at disse fire pilotene skal organiseres på ulike måter, fordi vi vil evaluere og ha følgeforskning underveis som kan gi oss nyttig innsikt i hvordan vi kan hente ut mer av de statlige etatene som samarbeider mye tettere lokalt.

Vi har startet fire piloter: i Lyngdal, på Stadt, i Orkland og i Narvik. Noen av pilotene kan ha som mål å oppnå bedre resultater innenfor f.eks. rekruttering, IKT og kompetanseutvikling. Andre kan ha som mål å få på plass samhandling mellom kommuner og fylkeskommuner. Pilotene kan samarbeide i de lokalene de har i dag, de kan samarbeide digitalt, og de kan også samlokalisere seg fysisk hvis de ønsker det, innenfor de økonomiske rammene de har i dag. Men dette skal ikke medføre noen ekstrakostnader for kommunene. Det er nettopp derfor de statlige etatene nå ser på hvordan de kan organisere seg på best mulig måte, med en god dialog ut mot pilotkommunene, slik at dette kan gjøres innenfor de kostnadsrammene som ligger til grunn.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen 16 mill. kr til de fire pilotene, først og fremst for at det skal være prosjektmidler tilgjengelig for å sørge for at det er god samhandling mellom staten og kommunene, og at vi dekker eventuelle kostnader i forbindelse med samlokaliseringen. Dette er først og fremst et samarbeid mellom statlige etater, og det er ingen forutsetning at kommunene skal bidra med økonomiske midler, verken i prosjektet eller når prosjektet er avsluttet.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg må fyrst takka for svaret. Sjølv om ein viser til at initiativ vart tekne då Framstegspartiet satt i regjering, er det ikkje sånn at me synest det er ein god idé når me no er ute av regjering. Men eg takkar for at ein her tydeleg slår fast at kommunane ikkje skal løpa nokon økonomisk risiko for prosjektet til staten.

Grunnen til at me er bekymra, er det me kunne lesa i lokalavisa Lyngdals Avis, der det står at det var lite konkret om innhaldet då ministeren presenterte dette. Så var det eit sitat frå ministeren om at ein spelar ballen tilbake til pilotkommunane når det gjeld å fylla Statens hus med konkret innhald. Eg oppfattar det slik at det er ikkje kommunane ein spelar ballen tilbake til, men staten sjølv på dei bestemte plassane. Det ville vera veldig bra om ein rydda i bruken av omgrep, og at det ikkje er pilotkommunane som får ansvaret for eit prosjekt som såg lite konkret ut då det vart presentert for kommunane.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg er veldig glad for at representanten Njåstad stilte det spørsmålet, og jeg vil oppklare det. Det har vært veldig viktig for regjeringen at det er en lokal interesse og et lokalt ønske om å få på plass en slik pilot. Derfor er kommunene valgt ut. For det første er det bare sammenslåtte kommuner som er valgt ut. For det andre har vi vært opptatt av kommuner som har flere statlige etater, men som sitter på hver sin tue. Det at fagmiljøer kan sitte sammen, hente ut synergier og jobbe på tvers på en helt annen måte, gjør at det kan være mer attraktivt å lokalisere arbeidsplasser utenfor de større byene også. Vi ser i dag at mindre steder ikke har de samme mulighetene til å få etablert statlige arbeidsplasser, fordi det rett og slett er for svake fagmiljøer. Gjennom å bygge opp større klynger av statlige kompetansearbeidsplasser ønsker vi å gjøre distriktene mer slagkraftige. Men jeg vil igjen understreke at det er staten som skal ta kostnaden ved dette, ikke kommunene.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er bra med alt som er tydeleg, og at kommunane ikkje tek på seg eit ekstra ansvar, men eg blir ikkje roleg av og har ikkje meir tru på at berre ein samlokaliserer fleire statlege byråkratar eller har felles møte på elektroniske sosiale møteplassar, vil dette bli betre. Det eg trur at distrikta treng, er at statlege byråkratar oppfører seg meir som det private næringslivet. Det ville ha vore mykje betre om statlege etatar var ute og trefte næringslivet der det er, og lytta til kva behov dei har – kva behov kommunane har når det gjeld plan- og bygningslova, og kva behov næringslivet har når det gjeld reguleringar. Eg har inga tru på at det er ein lur modell at statlege byråkratar skal læra av kvarandre korleis dei skal stikka kjeppar i hjula. Det hadde vore mykje betre viss dei hadde lært av næringslivet korleis ein legg forholda til rette for vekst. Eg hadde sett mykje meir pris på at dette initiativet handla om korleis ein skal vera ein som legg til rette for næringsliv og folk i distrikta, enn at ein skal samla statlege etatar og bli einige om korleis ein skal plaga distrikta, som Fylkesmannen er den beste eksponenten for.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg tror vi skal være litt tydelige på hvilke statlige arbeidsplasser vi snakker om. Vi snakker om statlige arbeidsplasser innenfor Nav, barnevernet, politiet og skatteetaten. Men jeg er enig med representanten Njåstad i at staten kan gjøre mye mer for å legge til rette, gjøre ting enklere og være en bidragsyter til at private arbeidsplasser blir etablert i større grad rundt omkring i Distrikts-Norge. Og der er det store muligheter. Med de naturressursene som er rundt omkring, langs kysten og i fjell og daler, er det med digitalisering og bruk av annen teknologi veldig mye å hente med tanke på å skape nye arbeidsplasser. Der bør staten absolutt være en pådriver, men da tror jeg vi skal bruke andre verktøy enn Statens hus. Statens hus er et pilotprosjekt som skal gå over tre år i fire kommuner, og som skal samle de statlige arbeidsplassene som allerede er der ute. Om de kan jobbe mer effektivt, tror jeg alle har noe å hente på det.

Spørsmål 4

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Alpinanleggenes Landsforening beskriver i en pressemelding 12. oktober situasjonen som dramatisk, og mener at regjeringens krisetiltak i liten grad har truffet næringen. Vedlikeholdskompensasjon til alpinanleggene utgjør kun ca. 12 prosent av det næringen har søkt om. Tilsvarende tilbakemeldinger kommer også fra fornøyelsesparker og omreisende tivoli.

Er statsråden villig til å endre innretningen på ordningen, slik at midlene Stortinget har bevilget, faktisk blir nyttet for å ivareta de kriserammede virksomhetene i stedet for å stå ubrukt?»

Statsråd Iselin Nybø []: Alpinanleggene har hatt tilgang til de samme støtteordningene som andre bedrifter i Norge har hatt. I tillegg ble det opprettet en egen tilskuddsordning for alpinanleggene og fornøyelsesparkene, sånn at de skulle kunne gjennomføre lovpålagt vedlikehold i henhold til kravene i tivoliloven og taubaneloven.

Bakgrunnen for ordningen var at den generelle kompensasjonsordningen for faste, uunngåelige kostnader ikke kompenserte for vedlikeholdskostnader. Alpinanlegg og andre bedrifter med driftstillatelse etter tivoliloven eller taubaneloven har lovpålagte vedlikeholdskostnader som ikke lar seg nedskalere på kort sikt. Det var også bakgrunnen for at det ble besluttet å gi kompensasjon for lovpålagte vedlikeholdskostnader for denne gruppen, på lik linje med andre faste, uunngåelige kostnader.

Ordningen gjaldt for mars, april og mai. Støtten beregnes på samme måte som støtten til sesongbedrifter i den generelle kompensasjonsordningen. Det vil si at det gis kompensasjon for en andel av de årlige vedlikeholdskostnadene som tilsvarer andelen av årsinntekten søkerne mistet som følge av nedstengningen. Søknadsbeløpet det refereres til, er selskapenes totale årlige lovpålagte vedlikeholdskostnader.

Det utbetalte beløpet gjenspeiler andelen av årsinntekten selskapene mistet på grunn av nedstengningen i vår. I gjennomsnitt hadde søkerne etter ordningen mistet om lag 15 pst. av årsomsetningen sin, noe som var lavere enn først antatt.

For alpinanleggenes del kan det skyldes at salget av sesongkort var tidlig i sesongen, og at mange anlegg normalt stenger i begynnelsen av april. Rammen for ordningen ble fastsatt på bakgrunn av innspill fra bransjen, som antydet at om lag 20 pst. av omsetningen ble brukt til nødvendig vedlikehold. Så har det i ettertid vist seg at selskapenes lovpålagte vedlikeholdskostnader er langt lavere enn det som var antatt først, og at rammen derfor ble for stor.

Vedlikeholdsordningen for tivoli- og taubanevirksomheter har truffet riktig i den forstand at selskapene har fått kompensert en andel av sine lovpålagte vedlikeholdskostnader. Anlegg som tapte 15 pst. av årsinntekten i sesongen, har fått kompensert 15 pst. av kostnadene, justert for en faktor på 0,9, som i den generelle kompensasjonsordningen.

Bakgrunnen for den relativt lave utbetalingen er altså at lovpålagte vedlikeholdskostnader har vist seg å være langt lavere enn først antatt, og at mange søkere mistet en langt mindre del av sesongomsetningen sin enn først antatt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret, men ut fra det som blir beskrevet som virkeligheten av en rekke aktører i næringen, er det veldig vanskelig å kjenne seg igjen i den beskrivelsen statsråden her kommer med.

En rekke aktører har hatt store tap, langt større tap enn den kompensasjonen en er blitt gitt. Eksempelvis har Ålen skisenter tapt ca. 0,5 mill. kr, men fått 39 000 kr i støtte. Strandafjellet tapte ca. to tredjedeler av sesongomsetningen da påsken røk, men har fått bare en veldig liten andel i støtte. Varingskollen, i mitt eget område i Nittedal, har tapt mellom 1,5 mill. kr og 2 mill. kr og har 1,9 mill. kr i lovpålagt vedlikehold, men har så langt ikke fått en krone, på grunn av en spesiell situasjon knyttet til forrige periode. Det har også vært andre, som Tyin-Filefjell, eksempelvis, og Ljosland skisenter, som er blitt omtalt i Dagens Næringsliv, og som vel fikk et tilbud om drøyt 1 000 kr, som er 0,5 pst. av det en søkte om.

Her er det altså en rekke aktører som grunnet ulike omstendigheter har kommet svært dårlig ut. Er statsråden villig til å gå inn og se på dette igjen?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg mener at den ordningen vi har hatt, har vært innenfor vedtaket Stortinget har fattet. Det er helt sikkert riktig, som representanten sier, at det i enkelte tilfeller kan ha slått annerledes ut enn de generelle tallene viser.

Men i går la jeg fram en ny ordning for reiselivet, en ny kompensasjonsordning, estimert til kostnader på 1,3 mrd. kr. Det er usikkert hvordan neste sesong blir for denne delen av næringslivet, men vi har nå inkludert alpinanleggene i den ordningen, sånn at de kan få kompensert deler av sine faste og uunngåelige kostnader. Jeg håper så mange nordmenn som mulig som har lyst på en dag eller mer ute i fjellet for å drive med litt aktivitet, benytter alpinanleggene.

Det er fortsatt usikkert hvordan det blir, men de er altså inkludert i den nye ordningen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Men nå står alpinanleggene i en situasjon der en hadde betydelige tap på slutten av forrige sesong, og de har hatt store myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader.

Innenfor rammen av det som nå er lagt fram, har jeg også oppfattet at det skal være mulighet for en skjønnsmessig vurdering. Vil statsråden gå igjennom og se på effekter for enkeltaktører – hvordan ordningen har slått ut – sånn at en faktisk ivaretar alpinanleggene rundt omkring i Norge? Veldig mange av dem er små anlegg som er basert på mye frivillighet, og der det er utrolig viktig at en kan opprettholde dette.

Tilsvarende for den andre delen av ordningen, som går på fornøyelsesparker og omreisende tivoli, som jo er avhengige av å ha mye av vedlikeholdet om vinteren, og som fortsatt driver aktivitet til langt utpå høsten: Vil statsråden eksempelvis se på varigheten av vedlikeholdsordningen, sånn at en større andel av vedlikeholdskostnadene deres kan bli inkludert, også andre typer vedlikehold enn kun det som gjelder fornøyelsesinnretninger?

Statsråd Iselin Nybø []: Selve denne spesielle ordningen for å få kompensert deler av de lovpålagte vedlikeholdskostnadene er avsluttet. Den gjaldt i vår og ikke nå. Vi har likevel stor oppmerksomhet rettet mot denne delen av reiselivet og næringslivet. Det var også grunnen til at vi ga 600 mill. kr i vår, som deltes ut lokalt – nettopp fordi man skjønnsmessig skulle kunne se at det her var deler av vårt reiseliv og næringsliv som ble veldig hardt rammet.

Nå har vi inkludert dem i den nye kompensasjonsordningen, som skal gjelde for resten av dette året. Vi kommer også til å følge med; vi kommer til å se hvordan utviklingen blir framover. Men jeg håper også at disse skal ha god aktivitet i sesongen som kommer, og jeg håper at selv om vi kanskje ikke kan reise til Østerrike og stå på ski, kan vi bruke våre norske anlegg.

Spørsmål 5

Fra representanten Rigmor Aasrud til arbeids- og sosialministeren:

«Ledigheten er høy i hele landet, men noen kommuner er ekstraordinært hardt rammet. Dette gjelder for eksempel Ullensaker kommune, hvor over 8 prosent av arbeidsstyrken er registrert som arbeidsledig.

Hva gjør regjeringen for å hjelpe kommuner som Ullensaker, som opplever ekstraordinær høy ledighet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 6

Cecilie Myrseth (A) []: «Kampen mot lovbrudd i sjømatnæringa er svært viktig for Norge og omdømmet vårt som sjømatnasjon. Dette var bakgrunnen for at tidligere statsråd Harald Tom Nesvik i 2018 nedsatte et offentlig utvalg som skulle gi råd om framtidas fiskerikontroll. Utvalget skulle blant annet se på hvordan vi best kan utnytte de samlede kontrollressursene i kampen mot ulovlig fiske, og de kom med sine anbefalinger i NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll i november 2019.

Vil statsråden komme med en sak til Stortinget som oppfølging av NOU-en, så Stortinget kan behandle denne viktige saken?»

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Først vil jeg gi representanten ros for å ta opp et viktig spørsmål.

Jeg er veldig enig i at inngangen til dette spørsmålet, kampen mot lovbrudd i sjømatnæringen, er veldig viktig for Norge og omdømmet vårt som sjømatnasjon. Aller viktigst er det for bærekraftig forvaltning av fisken vår og våre marine ressurser – pluss økt verdiskaping for den seriøse delen av næringen. Dette er i hvert fall det arbeidet jeg setter aller høyest på min prioriteringsliste.

Fiskerikontrollutvalget kom med en rekke gode råd. I tråd med mandatet handlet de om tre hovedtema: bruk av ny teknologi for å dokumentere fangst og omsetning, bedre bruk av de samlede kontrollressursene gjennom bedre kompetanse og organisering av kontrollmyndighetene, og regelverksendringer som fremmer etterlevelse.

Det haster med å få på plass en bedre fiskerikontroll. Siden hovedtyngden av utvalgets råd kan gjennomføres innenfor dagens lovverk, er jeg i full gang med oppfølgingen.

Fiskeridirektoratet har hatt forslag til fangst- og posisjonsrapportering fra alle fartøy ute på høring, og departementet har nettopp fått Fiskeridirektoratets forslag til konkret forskriftsendring til behandling.

Fiskeridirektoratet og Justervesenet jobber samtidig med å forberede et konkret forslag til nytt regelverk for automatiserte veiesystemer ved mottak av fisk.

Med forslaget til statsbudsjett legger regjeringen til rette for å finansiere den nødvendige satsingen på gode digitale løsninger og styrket kapasitet og kompetanse for Fiskeridirektoratets kontrollarbeid.

Jeg har også tatt initiativ til dialog med justismyndighetene om oppfølging av utvalgets råd for å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet i fiskerisektoren. Departementet har også etablert et godt samarbeid med Økokrim.

Det er også slik at utvalget fremmet forslag til lovendringer, som Stortinget må behandle før de eventuelt kan gjennomføres. Det gjelder bl.a. forslaget om å endre rollen salgslagene har i kontrollarbeidet, og forslagene om strengere reaksjoner ved lovbrudd. Begge disse spørsmålene krever en nærmere utredning før regjeringen har tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å vurdere eventuelle forslag til lovendringer.

Vi vil derfor se på helheten i de tiltakene vi ser som nødvendige å gjennomføre, før det besluttes hvordan dette arbeidet skal sluttføres, og om det blir naturlig å komme tilbake til Stortinget i en egen sak. Jeg vil uansett sørge for at Stortinget blir orientert på en passende måte og får anledning til å si sin mening om de spørsmålene vi finner naturlig, f.eks. i departementets budsjettproposisjon.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg takker for et grundig svar. Jeg er også fornøyd med at ministeren er i gang med det viktige arbeidet. Det er viktig for oss alle, ikke minst for oss som fiskerinasjon. Som ministeren påpeker, handler det også om konkurransevilkår, like konkurransevilkår, og det handler om at skal vi selge fisken vår til markeder, må vi kunne si at dette er gjort på en skikkelig og lovmessig måte.

Fiskeriministeren ville ikke konkludere på om han ville komme tilbake til Stortinget med en egen sak. Jeg tenker at det er såpass mange store og viktige spørsmål her at jeg synes det vil være naturlig å få en helhetlig sak på dette. Nå får vi én del i statsbudsjettet nå, og fiskeriministeren jobber med flere, men det ligger også enda flere tiltak, som er ganske store, i forslaget fra utvalget. Blant annet foreslår man at man bør skille ut kontroll- og tilsynsfunksjonen. Hva tenker fiskeriministeren om det?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Vi har tenkt å ta den korteste veien til målet, så når det er tiltak som kan gjennomføres uten lovendringer, har vi iverksatt et arbeid for å komme fort i gang med ting som vi synes er viktig, og som ikke må godkjennes av Stortinget. Når det gjelder forslag som krever lovendringer, og større saker, vil vi komme tilbake til Stortinget på behørig vis. Samtidig vil vi holde Stortinget orientert om det arbeidet som er iverksatt.

Nå har det vært høringsprosesser, og det har vært innspill fra og dialog med næringen selv. Det er også en viktig del av beslutningsgrunnlaget før vi går videre.

Så synes jeg også det er kjempeviktig at det er en bred enighet i Stortinget bak et sånt arbeid, og jeg opplever også at næringen selv er veldig opptatt av at vi skal få i gang gode tiltak.

Cecilie Myrseth (A) []: Skal man få god enighet og stor enighet i Stortinget, er det i hvert fall viktig å få en sak til Stortinget først, og så kan man forhåpentligvis se om man kan bli enige – og hva man eventuelt ikke kan bli enige om.

Jeg vil bare løfte fram to tiltak, som jeg også prøvde på i forrige spørsmål, og høre ministerens vurdering av det. Det ene er at utvalget foreslår å skille ut kontroll- og tilsynsfunksjonen organisatorisk i direktoratet. Det andre forslaget, som er av litt større art, er at man bør opprette to tverretatlige fiskerikrimsenter.

Hva tenker fiskeriministeren om de to tiltakene?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Når det gjelder fiskerikrimsenter, foregår det en prosess og en diskusjon med politiet, som hadde en viss skepsis til type fiskerikrimsenter. Men det viktigste er at det foregår et veldig grundig og godt arbeid, f.eks. ved analyseenheten i Vardø, som skaffer bakgrunnsinformasjon til oppfølging, som har bidratt til at man har avdekket en god del fiskerikriminalitet. Vi har ikke avklart de spørsmålene ennå og vil om nødvendig komme tilbake til Stortinget med det.

Det jeg synes er viktig, er at vi fort får i gang de forslagene som ikke trenger lovendring. Det er mange gode forslag fra utvalget som vi ønsker å følge opp. Så har vi fått gjennomført en høring og fått tilbakemelding på det vi har tenkt så langt.

Presidenten: Då er den ordinære spørjetimen avslutta.