Stortinget - Møte onsdag den 9. juni 2021

Dato: 09.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 632 L (2020–2021), jf. Prop. 166 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:50:04]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling) (Innst. 632 L (2020–2021), jf. Prop. 166 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): I denne saken foreslås det endringer i forvaltningsloven. Forslagene skal legge til rette for større grad av informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, og om behandling av slike opplysninger.

Den foreslåtte forskriftshjemmelen vil åpne for å gi regler om informasjonsdeling på områder der dagens regelverk ikke dekker delingsbehovet. Det foreslås også en ny bestemmelse som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger for å unngå fare for liv og helse og enkelte endringer i adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og Nav-loven. Forslagene vil bringe reglene i disse lovene mer på linje med de alminnelige reglene i forvaltningsloven og innebære en noe større adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer.

Formålet med forslaget til utvidet delingsadgang er bl.a. å tilpasse regelverket til organiseringen av forvaltningen i dag. Forvaltningslovutvalget viser til at de gjeldende taushetspliktreglene er vanskelig tilgjengelige, samtidig som spesialisering og rendyrking av funksjoner har ført til at oppgaver som tidligere ble løst av ett forvaltningsorgan, nå kan være delt mellom to eller flere organer. Dette gjør reglene og informasjonsutveksling i forvaltningen enda viktigere enn tidligere.

Uten en relativt vid adgang til å utveksle taushetsbelagte opplysninger på tvers av organgrensene vil reglene kunne vanskeliggjøre en hensiktsmessig organisering. Forslaget skal bidra til at forvaltningsorganet får et bedre avgjørelsesgrunnlag enn de ellers ville hatt.

Det ble opprinnelig sendt på høring et forslag til ny § 13 b første ledd om en bestemmelse som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som er lagt til mottakerorganet. Til dette er det kommet mange høringsinnspill, og det er til dels stor uenighet mellom høringsinstansene. Mange og til dels omfattende innspill må derfor følges opp, og ut fra dette konkluderes det med at dette forslaget ikke følges opp på det nåværende tidspunkt.

Martin Henriksen (A) []: Arbeidslivskriminalitet er en stor utfordring, og Arbeiderpartiet mener det trengs en opprydning i arbeidslivet. Derfor fremmer vi flere forslag i denne saken for å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. For det er mye som gjenstår i kampen mot arbeidslivskriminalitet i Norge.

For det første er det sånn at en rapport fra Økokrim om det juridiske grunnlaget politiet har hatt til å ta del i det tverretatlige samarbeidet ved a-krimsentrene, viser at politiet trolig har hatt en praksis for deltakelse som ikke har vært hjemlet i loven. Vi mener det er kritikkverdig at regjeringa etter sju og et halvt år ikke har sørget for at hjemmelsgrunnlaget for det tverretatlige samarbeidet ved a-krimsentrene er avklart.

Det hjelper ikke å opprette a-krimsentre dersom etatene ikke har nødvendige forutsetninger for effektivt samarbeid. Det er også sånn at Solberg-regjeringa har blitt kritisert av Riksrevisjonen for å ha hatt en svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Regjeringa har pålagt Arbeidstilsynet stadig flere oppgaver, samtidig som de kutter i budsjettene år etter år. Det har ført til at etaten har måttet kutte i antallet ansatte, og at det utføres stadig færre kontroller.

Når alvorlige arbeidslivskriminalitetssaker henlegges på grunn av manglende ressurser og prioritering, mener vi det sender et signal om at risikoen knyttet til å utføre alvorlig arbeidslivskriminalitet er svært lav.

Et tett samarbeid mellom ulike offentlige organer er helt nødvendig for å lykkes i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Derfor er det positivt at regjeringa nå endelig legger fram et forslag om økt adgang til informasjonsdeling mellom etatene.

Men vi mener regjeringa går for kort. I LOs høringssvar påpeker de bl.a. at forslaget om informasjonsdeling kun innebærer en adgang og ikke en plikt til å dele opplysningene. LO mener det er nødvendig å utrede en opplysningsplikt som er basert på den svenske modellen om opplysningsplikt.

Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener at det nå kreves en solid og helhetlig satsing på a-krimsentrene og de samarbeidende etatene ved å gi dem økte ressurser, økt myndighet samt å rydde unna all tvil om hjemler i samarbeid rundt a-krimsaker og deltakelse på felles aksjoner.

Derfor fremmer vi forslag om bl.a. en tydelig hjemmel til å delta på tilsyn i regi av a-krimsentrene. Vi fremmer forslag om en økonomisk opptrappingsplan for å sikre at hele landet skal dekkes av arbeidslivskriminalitetssentre, og om en stimuleringsordning for å støtte lokale initiativer. Videre ber vi regjeringa komme tilbake med forslag som gir utøvende etater økt myndighet til å stanse ulovlige virksomheter. Det er på tide.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dette er nok et lovendringsforslag som kommer fra regjeringen og som har bred støtte i komiteen og selvfølgelig også støtte fra Fremskrittspartiet. Det er viktig at man legger til rette for informasjonsdeling mellom etatene for å kunne bekjempe kriminalitet.

Jeg er for så vidt også enig i mye av det som er sagt fra ulike hold. Vi leser også høringsuttalelsen fra LO. Det kan godt være at man bør gå noe lenger, men igjen tror jeg kanskje det kan være klokt for det første å se hvordan disse lovendringene virker. Dernest er de forslagene som er oppstilt fra de andre opposisjonspartiene, veldig absolutte i sin tilnærming. Man slår fast; man «ber regjeringen». Dette er noe jeg for det første mener må baseres på erfaring dersom vi skal gå lenger, og videre bør det også utredes, ikke bare slås fast at det skal gjøres.

Jeg er også enig i stort at kampen mot økonomisk kriminalitet på ingen måte er tilfredsstillende sånn situasjonen er i dag. Vi har gjort en del grep som jeg håper vil gi gode resultater. Vi har tidligere denne uken diskutert inndragning osv., som også er problemstillinger. Men dette er et skritt i riktig retning. Fremskrittspartiet støtter lovendringen. Vi støtter ikke de forslagene de andre opposisjonspartiene fremsetter i forbindelse med behandlingen av denne saken.

Jenny Klinge (Sp) []: Den jobben som blir gjort for å førebyggje og nedkjempe kriminalitet, inneber samarbeid mellom offentlege etatar. Senterpartiet er glad for at lovverket no forhåpentlegvis blir klargjort når det gjeld informasjonsdeling i forvaltninga. Samtidig er det merkeleg at det har teke regjeringa fleire år å leggje fram slike endringar. Både politiet, helsetenesta og kommunane er ofte involverte når det gjeld personar med rus- og psykiatriproblem. Dette er døme på eit felt der dagens lovverk har vore for uklart, og aktørane har etterlyst betre regelverk.

Regjeringa har lagt fram haugevis med handlingsplanar, strategiar o.l. som alle krev ein felles innsats på tvers av etatane. Når ein samtidig har visst at lovverket i mange tilfelle hindrar ei slik samhandling, verkar det holt. Tilbake sit kommunar, politiet, helsetenesta, tollvesenet, kriminalomsorga, Nav, Arbeidstilsynet, skatteetaten og fleire som skal forsøkje å navigere mellom alle desse fagre orda og planane på den eine sida, og eit lovverk som til dels har hindra dei i å gjera jobben skikkeleg, på den andre sida.

Senterpartiet støttar alle dei endringsforslaga som ligg i proposisjonen, og håpar at dei vil bidra til betre samarbeid og informasjonsflyt mellom etatane når det gjeld liv, helse og kampen mot kriminalitet. Samtidig meiner Senterpartiet at problema knytte til informasjonsdeling mellom etatar ikkje blir rydda av vegen med dagens lovendringar. Derfor fremjar vi saman med Arbeiderpartiet og SV fleire forslag om å forbetre innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Petter Eide (SV) []: SV støtter også lovforslaget, så jeg skal ikke repetere de gode argumentene som er kommet fram for det. Vi støtter også styrkingen av a-krimarbeidet, som representanten Henriksen la fram. Jeg skal heller ikke repetere de argumentene, for de ble fint lagt fram.

Men i vår behandling av dette har vi også et lite tillegg, for dette handler ikke bare om arbeidslivskriminalitet og å øke adgangen til informasjonsdeling for å bekjempe det. Det er også slik at denne loven åpner for informasjonsdeling mellom ulike forvaltningsorganer, også knyttet til svært sårbare grupper – barn, unge, rusavhengige osv. – og vi støtter adgangen til informasjonsdeling om dette, nettopp for å kunne styrke tilbudet og tjenestene til disse gruppene. Men vi mener at hvis dette skal gjøres på en god måte, er vi nødt til å sikre rettighetene til de personene, og spesielt de barna som utsettes for denne informasjonsdelingen mellom forvaltningsorganene.

Vi har merket oss at Forandringsfabrikken og også Barneombudet kan fortelle at barn nøler med å fortelle om sin egen situasjon, f.eks. et overgrep, hvis de ikke vet hva den informasjonen skal brukes til, eller ikke får vite hvem den informasjonen skal deles med. Det er definitivt en utfordring, og jeg mener at dette lovforslaget vil styrkes hvis vi greier å legge inn i teksten en type klarhet som sikrer de grunnleggende rettighetene. Jeg har selv møtt barn som har vært utsatt for overgrep, og som har holdt tilbake vesentlig informasjon fordi de i møte med et eller annet forvaltningsorgan eller barnevernet, skole eller helse ikke har fått vite ordentlig hva informasjonen de gir ut, skal brukes til.

Så vi legger fram et forslag her om en forskrift til forvaltningsloven om at barn skal ha rett til å vite hvem som får informasjonen, og hvem den skal deles med. Det er ikke til forkleinelse for helheten i lovforslaget, men vi mener at dette vil styrke loven på en helt vesentlig måte.

Med det legger jeg fram SVs forslag.

Presidenten: Då har representanten Petter Eide teke opp det forslaget han refererte til.

Dersom Stortinget no har høyrt Sivilforsvaret sine tyfonar med «Viktig melding, lytt på radio», går no signalet «Faren over».

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan ikke unnlate å tenke at vi trenger et nytt system for Alarmen går, og det jobber vi med.

Selv om norsk arbeidsliv generelt er preget av ordnede forhold og gode vilkår for arbeidstakere, er arbeidslivskriminalitet fortsatt et stort problem i deler av arbeidslivet. Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Den kan føre til redusert verdiskaping og svekke grunnlaget for velferden vår. For å opprettholde tilliten i norsk arbeidsliv er det av stor betydning at lover og regler følges, og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom så mye som mulig.

Da er det viktig at offentlige organer kan dele informasjon som kan avdekke arbeidslivskriminalitet. Regjeringen har derfor lagt frem forslag til endringer i forvaltningsloven og enkelte tilknyttede endringer i andre lover.

Det sentrale forslaget er en ny hjemmel i forvaltningsloven til å gi forskrift om adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer for å løse oppgaver som er lagt til organene, og den videre behandlingen av slike opplysninger. Forskriftshjemmelen vil åpne for å gi regler om deling av opplysninger på områder hvor dagens regelverk ikke dekker delingsbehovet, og legge til rette for en mer enhetlig tilnærming til informasjonsdeling. En utvidet delingsadgang vil styrke og forenkle det viktige samarbeidet om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, både innenfor de etablerte a-krimsentrene og i andre sammenhenger.

Det er samtidig viktig at hensynet bak taushetsplikten og hensynet til den enkeltes personvern ivaretas i forbindelse med informasjonsdelingen. Den foreslåtte hjemmelen åpner derfor kun for å gi forskrift om deling av opplysninger mellom bestemte forvaltningsorganer og bare så langt det ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder.

Lovforslaget inneholder videre en ny bestemmelse i forvaltningsloven som åpner for å dele opplysninger for å kunne unngå fare for liv og helse. Forslaget gjelder nødrettslignende tilfeller og innebærer et begrenset unntak fra taushetsplikten.

Regjeringen foreslår også enkelte endringer i reglene om informasjonsdeling i spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og Nav-loven. Forslagene vil bringe disse reglene mer på linje med reglene i forvaltningsloven og gi en noe større adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer enn i dag. Dette legger til rette for bedre og forenklet samarbeid mellom offentlige organer. Det er bra at en samlet komité stiller seg bak regjeringens forslag.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet er glad for de endringene som kommer, men det er langt fra nok, slik Martin Henriksen pekte på, og det sier også de som jobber ved a-krimsentrene. De sier at noe av det som hindrer arbeidet deres mest, er det som er til hinder for å dele informasjon. Selv om disse tingene er et skritt i riktig retning, vil fortsatt usikkerheten være der. Hva er uforholdsmessig? Hva er i henhold til nødrett? Spørsmålene vil fortsatt være der. Da må vi peke på at svenskene har skjønt det. De har en lov som opphever all taushetsplikt mellom aktørene som jobber ved a-krimsentre.

Hvorfor vil ikke statsråden og Høyre være med på å vurdere den svenske loven, som rydder unna all tvil om at man kan dele informasjon som er viktig for å stoppe de kriminelle aktørene?

Statsråd Monica Mæland []: Det er mange hensyn vi skal ta når vi lager en lovhjemmel som dette. Som representanten sikkert er klar over, kom det mange og motstridende innspill i høringen. Derfor har vi konsentrert oss om denne delen, fordi den haster, og den har ligget for lenge uten å bli sendt til Stortinget. Jeg mener dette er veldig viktig, og jeg mener det vil løse opp i mye.

Så vil noen av de spørsmålene som representanten stiller, løses nettopp i forskriftsarbeidet. Forskriftsarbeidet skal gjøres nå av en arbeidsgruppe som er trådt sammen, som består av dem som faktisk jobber med dette, og som gjør at vi skal kunne detaljere i forskriftene nettopp de spørsmålene som representanten hadde, men da gjennom å ta hensyn til både behovet for å dele opplysninger og behovet for personvern, for å ivareta den det gis opplysninger om.

Arild Grande (A) []: Dette er jo ikke noe nytt forslag. Dette har Arbeiderpartiet, sammen med fagbevegelsen, sammen med dem som jobber ved a-krimsentrene, kjempet for i flere år. Med alle de forbeholdene som statsråden tar i sitt innlegg, og som man også har i grunnlagsarbeidet i saken, synes det som om regjeringen er mer opptatt av de kriminelles personvern enn av å få stoppet disse aktørene. Det synes jeg er uheldig. Derfor vil Arbeiderpartiet sørge for at dette kommer på plass hvis vi kommer i regjering til høsten.

En annen sak som er en utfordring for dem som jobber ved a-krimsentrene, er det som ble avdekt like før jul, nemlig at regjeringen ikke engang har avklart at politiet har hjemler til å delta i aksjoner i regi av a-krimsentrene. Det må være pinlig for regjeringen, som bruker a-krimsentrene som sitt halmstrå når de møter kritikk for manglende innsats mot arbeidslivskriminalitet, at de ikke engang har sørget for det. Nå stemmer også høyrepartiene imot et forslag fra Arbeiderpartiet som ville ryddet unna all tvil om det.

Hvorfor er det en slik motstand i Høyre og hos statsråden mot å sørge for at politiet får avklart sine hjemler?

Statsråd Monica Mæland []: Det er etter min mening slik at Arbeiderpartiet har snakket mye og høyt om viktigheten av a-krimsamarbeid, men man gjorde altså ingenting. Dette prioriterte man ikke da man satt i regjering. Det hadde man alle muligheter til. Vi har prioritert det. Statsministeren har ledet arbeidet selv. Det har foregått mellom flere departementer, flere underliggende etater, med partene i arbeidslivet. Vi har faste, årlige møter. Vi har laget strategier, vi har oppdatert strategiene, vi har endret lovverket, vi har prioritert ressurser, og vi har opprettet a-krimsentre. Det foregår et utstrakt arbeid.

Det er slik at politiet har deltatt i aksjonene, men det oppsto et spørsmål om lovgrunnlaget i forbindelse med en rapport laget av Økokrim. Det er selvfølgelig mulig at regjeringen burde oppdaget det politiet selv ikke var klar over. Det gjorde vi ikke. Den rapporten har vært til vurdering av Politidirektoratet. Jeg venter en tilbakemelding når som helst disse dagene. Den muntlige tilbakemeldingen er at de ikke tror at det er noe problem med hjemmelsgrunnlaget.

Arild Grande (A) []: Mens statsråden og regjeringen vurderer og utreder og skriver og haler ut tiden, vet ikke de som jobber på a-krimsentrene, hvordan de skal forholde seg til dette. Det har gått ut et brev som sier at politiet ikke skal delta i aksjoner i regi av a-krimsentrene, og det må de bare forholde seg til. Dermed er arbeidet betydelig svekket. Dette er ikke noe vanskelig. Det er bare å få nedfelt i politiloven at politiet har hjemmel til å delta i disse aksjonene, og så er den saken løst. Det virker som om regjeringen ikke ønsker. Handler dette om manglende vilje, eller handler det om manglende evne?

Statsråd Monica Mæland []: Det er altså slik at politiet har deltatt i dette samarbeidet. Så kom det opp en rapport fra Økokrim. Vi kunne selvfølgelig latt være å gjennomgå den rapporten. Vi kunne sagt at det bryr vi oss ikke så mye om. Det gjorde vi ikke. Vi ba Politidirektoratet, som har det faglige oppfølgingsansvaret, gjennomgå rapporten, og det har de gjort. Representanten har sikkert litt forståelse for at Politidirektoratet også har hatt veldig mye annet å gjøre, men de har prioritert dette viktige arbeidet fordi vi prioriterer det.

Det er slik at jeg hvilken dag som helst venter en rapport om dette. Den muntlige tilbakemeldingen i dag – fordi jeg skulle i Stortinget og regnet med at det ble et spørsmål – er at man ikke tror man trenger en hjemmel. Da trenger man heller ikke å vedta en hjemmel. Da kan arbeidet gå videre, fordi det er viktig, og vi prioriterer det.

Arild Grande (A) []: Det er i så fall veldig oppløftende hvis man kan komme til den konklusjonen. Da er spørsmålet om statsråden umiddelbart vil sørge for at det blir sendt ut et nytt brev til a-krimsentrene, for det brevet som allerede er sendt ut til politidistriktene, må de forholde seg til. Vil statsråden, når den tilbakemeldingen kommer fra underliggende etat, sørge for at hun umiddelbart rydder all tvil av veien, og sørge for at politiet har en helt klar og tydelig hjemmel til å delta i slike aksjoner?

Statsråd Monica Mæland []: Bare for å være veldig tydelig: Politiets hjemmelsgrunnlag når det gjelder det straffeprosessuelle, har det aldri vært tvil om. En anmeldelse, en etterforskning, et tips – alt – blir håndtert slik det skal, etter straffeloven. Det er også slik at politiet deltok – og fortsatt deltar – i aksjoner med andre offentlige etater. Det som har vært spørsmålet, er hvilke operative hjemler politiet har i aksjonen. Det håper jeg vi har avklart i løpet av veldig få dager. I så fall vil jeg selvsagt sørge for at det går ut et nytt brev, slik at det ikke hefter noen tvil ved dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Arild Grande (A) []: Det som ble avdekket før jul om politiets manglende hjemler til å delta på aksjoner i regi av a-krimsentrene, var svært alvorlig og veldig overraskende, og det gjorde at hele a-krimsatsingen til regjeringen kollapset fullstendig. A-krimsatsingen, som regjeringen har brukt som sitt halmstrå, nemlig a-krimsentrene, har ikke vært godt nok hjemlet. Det har vi sett på en rekke områder, og vi fremmer i dag forslag som ville ryddet opp i veldig mye av det.

Det ene handler om manglende ressurser. Hele Norge er fortsatt ikke dekket av a-krimsentre. Det nordligste a-krimsenteret er i dag i Bodø. Det kommer signaler fra regjeringen om at man skal opprette et nytt i Troms og Finnmark, var det vel, men fortsatt mangler Innlandet a-krimsenter, og det er betydelige hull. Det andre er at det er for lite ressurser ved hvert enkelt a-krimsenter. Det har ikke vært godt nok prioritert, og det har ikke vært godt nok avklart egne og dedikerte ressurser til det arbeidet. Det har gjort at når man har avdekket saker eller vært på aksjoner og sett at det er ting man må jobbe videre med, har det heller ikke vært godt nok prioritert i linjene. Det har særlig vært tydelig når det gjelder politiets ressurser, som har vært svært mangelfulle.

Det handler også om hjemlene til å delta på disse aksjonene, som vi tidligere har omtalt. Vi vet hvor sterk lojaliteten er i politiet til de direktivene og de beskjedene som blir gitt, og ikke minst hvor stor usikkerhet det er knyttet til hva hjemmelsgrunnlaget er, og hvor redd man er for å begå feil. Det er jo pekt på i denne rapporten at politiet kanskje bryter loven ved enkelte anledninger ved å være med på aksjoner i regi av a-krimsentrene. Da sier det seg selv at man blir sittende og vente på hvordan dette skal forstås. Jeg er glad for det statsråden sier, og vi må da forvente at det umiddelbart kommer en beskjed om at det er full adgang til å delta på aksjoner. Hvis ikke må vi sørge for å rydde opp i det ved å få inn en presisering i politiloven når vi kommer i regjering til høsten – eller hvis vi kommer i regjering til høsten. Jeg må ta det forbeholdet.

Så er det taushetsplikten, som også sprer en betydelig usikkerhet, der folk ikke vet helt hva de skal forholde seg til. Når man ikke har en plikt til å dele opplysninger, eller ikke har fri adgang til det, men viser til nødrett, og til at det ikke skal være uforholdsmessige grep, da vil folk fortsatt være usikre på om de har adgang til å dele informasjonen. Så regjeringen har egentlig ikke løst noen verdens ting med det som blir lagt fram.

Det siste er strengere sanksjoner. Det er helt avgjørende at sanksjonene er avskrekkende, og at man får tatt ut de verdiene som de kriminelle genererer i arbeidslivet. Her er det en stor opprydningsjobb som må gjøres. Den setter vi i gang med etter valget.

Ingunn Foss (H) []: Jeg er glad for at en samlet komité ser behovet for et tett samarbeid og en deling av informasjon for å lykkes i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Da jeg hørte innlegget til Arild Grande, ble jeg litt forundret, i hvert fall med tanke på de tilbakemeldingene jeg får om at dette med a-krimsentre og samvirket der virker veldig bra. Det må ikke være noen tvil om at denne regjeringen har et høyt fokus på et seriøst og anstendig arbeidsliv.

Siden 2015 er det opprettet sju arbeidslivkriminalitetssentre, både i Bergen, Stavanger, Oslo, Kristiansand, Trondheim og Bodø, og i tillegg er det etablert samarbeid mellom etatene og andre myndigheter andre steder i landet uten at etatene er fast samlokalisert. Som statsråden var inne på, er det lagt fram en egen strategi med 43 tiltak for å få bukt med denne utfordringen.

Politiet deltar i alle sju a-krimsentrene og i kontroller sammen med øvrige myndigheter. Politiet jobber også mot arbeidslivskriminalitet gjennom Økokrim. Politidirektoratet er opptatt av at de skal delta i dette samarbeidet på lik linje med andre etater, selvfølgelig innenfor de gjeldende reglene, men å framstille dette som svart-hvitt, at det ikke skjer noen ting, høres for meg veldig underlig ut.

Opposisjonen kritiserer det som gjelder den svenske ordningen, og at dette ikke er utredet. Tilbakemeldingen fra departementet der er at disse spørsmålene vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av forslag til forskrift.

Så en kommentar til representanten Petter Eide, som etterlyser barns grunnleggende rettigheter, at det skal framgå av forskrift til forvaltningsloven. Det er jo slik at forskriftshjemmelen vi behandler i dag, innebærer at detaljene reguleres i den enkelte forskrift, og hvis det gis en forskrift om informasjonsdeling som angår barn, vil den utformes i tråd med hensynet til barnets beste. Det er en forpliktelse etter barnekonvensjonen som gjennomsyrer alt lovarbeid og forskriftsarbeid som norske myndigheter foretar seg til enhver tid. Det vedtas i dag ny barnevernslov i Stortinget. Jeg har ikke ordlyden, men der er det også merknader som omtaler nettopp det som representanten Petter Eide tar opp.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg har ingen intensjoner om å trekke ut denne debatten. Jeg hadde heller ingen intensjoner om å delta i den debatten som representanten Grande legger opp til. Jeg følte bare behov for å bidra med en korreksjon av feil, bidra til et faktum, nemlig det at a-krimsenteret i Troms og Finnmark ikke er et signal fra regjeringen, men noe Fremskrittspartiet er blitt enig med regjeringen om i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Så er det sagt. Det er litt viktig å understreke. Jeg kommer selv fra Troms og Finnmark.

Jeg vil utfordre representanten Grande til å bli sittende i salen etter at vi er ferdige med å behandle denne saken, og lytte til neste sak. Når han etterlyser mer straff, eller strengere reaksjoner, som han omtaler det, mot arbeidslivkriminalitet, økonomisk kriminalitet, kan han godt mene det. Nå skal jeg provosere litt, men Norge er det landet hvor du kan få lavere straff for å gruppevoldta et barn enn du får for å begå arbeidslivskriminalitet. Det er en realitet. Jeg utfordrer representanten Grande til å bli sittende og delta i diskusjonen om alvorlige straffesaker og det norske straffenivået, for der er det litt andre forhold enn kun det temaet som blir diskutert her og nå.

Presidenten: Presidenten vil presisera at det er denne debatten, om arbeidslivskriminalitet, me skal behandla no.

Arild Grande (A) []: Jeg kan forsikre om at Arbeiderpartiet er høyst til stede gjennom hele dagen og i de debattene som skal være, så det trenger ikke Per-Willy Amundsen være særlig bekymret for. Men han har helt rett i at det var Fremskrittspartiet som fikk presset på plass et nytt a-krimsenter, og det kan vi gi Fremskrittspartiet nødvendig anerkjennelse for.

Sånn har det vært med dagens regjering. De a-krimsentrene som har kommet, har stort sett kommet gjennom at det har blitt tvunget igjennom av budsjettpartnerne til regjeringen, særlig da av Kristelig Folkeparti. Før Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering, var det de som tvang inn at det ble penger til a-krimsentre. Det vitner om en regjering som egentlig aldri helt har prioritert dette – ikke å opprette egne sentre selv, ikke å øke ressursene til sentrene og heller ikke å komme med de nødvendige avklaringene, som vi har brukt nok tid på i debatten, så jeg skal ikke forlenge debatten mer med det.

Jeg kan bare avslutte med at Ingunn Foss synes det høres rart ut, det vi sier om politiets manglende muligheter for å delta på aksjoner i regi av a-krimsentrene. Det er gått ut et brev til politidistriktene om at man ikke skal delta på slike aksjoner før det nødvendige hjemmelsgrunnlaget er avklart. De forslagene Arbeiderpartiet fremmer, ville Ingunn Foss ha fått fra dem som jobber ved a-krimsenteret i Kristiansand, hvis hun hadde møtt dem. For det er dem vi, Kari Henriksen, jeg, aktører fra fagbevegelsen og Arbeiderpartiet, har møtt, bl.a. de som jobber ved a-krimsenteret på Sørlandet, og som sier at det er dette de trenger for at denne a-krimsentersatsingen skal bli vellykket. Så kan Ingunn Foss synes at det høres rart ut. At hun ikke hører på Arbeiderpartiet, får være hennes og Høyres sak, men man kan prøve å lytte til dem som jobber ved a-krimsentrene, så kanskje det går opp noen lys.

Martin Henriksen (A) []: Når Fremskrittspartiet for en gangs skyld velger å sette sin fot i en debatt om arbeidslivskriminalitet og arbeidsliv, velger representanten Amundsen å ikke støtte – eller snakke om – tiltak som kan styrke jobben mot arbeidslivskriminalitet. Fremskrittspartiet velger å ikke svare på utfordringen om hvordan man kan fjerne tvilen rundt taushetsplikt, og ikke snakke om på hvilken måte man kan få strengere reaksjoner mot arbeidslivskriminalitet eller sørge for a-krimsentre i hele landet. Det er kanskje ikke så rart med tanke på historien. Etter sju år og sju justisministre var ikke dette et prioritert felt, og det skjedde lite på Fremskrittspartiets vakt, også på tidligere statsråd Per-Willy Amundsens vakt.

I dag stemmer Fremskrittspartiet imot forslaget om å styrke jobben mot arbeidslivskriminalitet, enten det gjelder en tydelig hjemmel til å delta på tilsyn i regi av a-krimsentrene, en økonomisk opptrappingsplan for at hele landet skal dekkes av a-krimsentre, eller å gi økt myndighet til å stanse ulovlig virksomhet eller gi flere hjemler til aksjoner til utøvende etater som Arbeidstilsynet, skatteetaten, Nav og tolletaten.

Da er det en vag unnskyldning når representanten Amundsen velger å snakke om neste sak, om integritetskrenkelser, i stedet for å diskutere det faktiske innholdet i saken og hva man skal gjøre mot arbeidslivskriminalitet. Det viser først og fremst Fremskrittspartiets manglende innsikt og innsats for en opprydding i arbeidslivet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel