Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende
måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [11:28:16 ] (ordførar for saka): Eg vil først
starte med å seie at dette er ein dag for glede. Den lovendringa
Stortinget behandlar i dag, har eg og Arbeidarpartiet jobba i fleire
år for. Me har gjort mange forsøk på å få ho fram i Stortinget,
og eg vil gje dagens justisminister ros for kanskje å vere den einaste
av alle dei justisministrane me har hatt i denne regjeringa som har
teke tak i denne saka.
Stortinget behandlar
i dag eit forslag som går ut på å endre den øvre grensa for valdsoffererstatning
frå å gjelde per sak til å gjelde per person per sak, og ikkje minst om
å gje tilbakeverkande kraft. Grensa blir føreslått å gjelde for
alle førstegongssøknader som blir fremja etter at endringane har
trett i kraft. I tillegg blir det òg føreslått at den nye øvre grensa
skal få verknad for allereie avgjorde saker der søkjar ved dom er
tilkjent høgare erstatning frå skadevaldar, men der valdsoffererstatninga har
blitt avkorta på grunn av den øvre grensa.
Grensa for valdsoffererstatning
er krevjande å forstå og blir opplevd som urettferdig. Særleg er
det slik fordi det er handlingstidspunktet som avgjer den øvre grensa som
blir brukt. Handlingstidspunktet kan gje så store utslag at beløpsgrensene
kan variere frå 150 000 kr til 6 mill. kr. Endringane som blir føreslåtte
i dag, gjer det enklare å vite kva den øvre grensa for valdsoffererstatninga
er, og at det forhåpentlegvis vil bli opplevd meir rettferdig.
Frå Arbeidarpartiet
si side har særleg den mykje omtalte saka etter drapet på Kristin
Juel Johannessen i 1999 og uretten dei etterlatne der har opplevd,
vore bakgrunnen for dei forslaga me har kjempa for i Stortinget
i både 2017 og 2019 – foreldra til Kristin Juel Johannessen som
aldri gav opp kampen for rettferd. Deira smertefulle historie viste
kor urettferdig og feil lovverket vårt har vore, og i proposisjonen
kjem det òg godt fram gjennom fleire høyringssvar kor viktig denne
lovendringa er for at fleire skal få den erstatninga dei rettmessig
skulle ha fått gjennom domstolane. Det er ein viktig seier for rettssikkerheita
og rettferda at lovendringane endeleg er fremja for Stortinget,
og at det er ein samla komité og eit samla storting som no støttar
dei.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Monica Mæland [11:31:12 ] : La meg begynne med – og
det er kanskje ikke så vanlig, men det er fullt fortjent i denne
saken – å gi saksordføreren honnør for det store engasjementet hun
har vist i denne saken. Det har også veldig mange av partiene på
Stortinget, og jeg er glad for at vi nå får behandlet en sak hvor
voldsoffererstatningens øvre grense skal bli enklere å forstå og oppleves
mer rettferdig.
Grensen varierer
fra 150 000 kr til 6 mill. kr, og handlingstidspunktet avgjør hvilken
grense som gjelder. Det oppleves urimelig, særlig når handlingen
har skjedd langt tilbake i tid og voldsutsatte får utbetalt mye mindre
enn det den ansvarlige er dømt til å betale. I Kristin-saken, som
det ble referert til, ble gjerningsmannen dømt til å betale de etterlatte
4,6 mill. kr, men de fikk bare utbetalt 200 000 kr i voldsoffererstatning
fordi handlingen skjedde tilbake i 1999. Saken var bakgrunnen for
at det ble fremmet et representantforslag om at det i gjenopptakelsessaker
skulle være tidspunktet for domfellelse som skulle avgjøre hvilke
regler som kommer til anvendelse. Jeg mener det var riktig å ta
seg tid til en helhetlig tilnærming til problemstillingen. En lovendring
i tråd med representantforslaget ville utelukkende fått virkning
for denne saken.
Det har vist seg
i ettertid at det er et tosifret antall voldsutsatte som ved dom
er tilkjent millionerstatning av skadevolder, og som har fått voldsoffererstatningen avkortet
på grunn av en lavere øvre grense. Det er ikke bare i gjenopptakelsessaker
at det går lang tid før endelig domfellelse. Det kan f.eks. også
skje når barn utsettes for seksuelle overgrep og anmelder først
når de blir voksne, og i saker som det er komplisert å etterforske. Jeg
mener det ville vært urimelig om ikke også disse voldsutsatte skulle
være omfattet av lovendringen. Jeg tror vi har funnet en god løsning
når vi nå forslår at det er søknadstidspunktet som avgjør hvilken
øvre grense som kommer til anvendelse, og i tillegg gir den nye
øvre grensen virkning for allerede behandlede saker med dom for
erstatning.
Jeg er glad for
at vi nå kan hjelpe de etterlatte etter Kristin Juel Johannessen,
men også alle de andre som har blitt utsatt for veldig alvorlige
handlinger, hvor de er tilkjent høye erstatningsbeløp fra skadevolder.
Jeg håper endringen vil gi disse menneskene bedre forutsetninger
for å kunne komme videre i livet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [11:33:59 ] : Eg vil takke statsråden for
innlegget.
Dette er ei sak
som er viktig, ikkje berre for meg, men etter kvart for heile justiskomiteen,
og det er gledeleg at me har samla oss om ei endring. Det er også
positivt at regjeringa valde å ta ein del av valdsoffererstatningslova
og kome til Stortinget, slik at det skulle gå raskt, for det har
jo gått mange år kor ein har venta på dette.
Det eg lurar på,
gjeld Kontoret for valdsoffererstatning, som mest sannsynleg skal
handsame dei søknadene ein må sende inn for å kunne krevje inn det
beløpet ein har rett på, og der er eg litt bekymra for saksbehandlingstida.
Eg veit ikkje om statsråden kan seie noko om kapasiteten ved Kontoret
for valdsoffererstatning og om lag kor lang tid ein må berekne at
det framleis kan ta.
Statsråd Monica Mæland [11:34:47 ] : Det tør jeg faktisk ikke
svare på. Det er ikke slik at disse sakene vil skape et stort press
på kontoret, for det er veldig få saker, og de er veldig avklart.
Det er avsagt dom. Det er avsagt beløp, så det skal ikke være komplisert
å behandle. Det må jeg rett og slett få lov til å komme tilbake
til, og jeg vil vel tørre å si at disse sakene blir prioritert fordi
de har ligget og ventet så lenge. Det skal jeg selvfølgelig undersøke
nærmere, men jeg håper ikke at det blir en propp i systemet, selv
om det – og det må jeg bare si på vegne av alle som jobber under
vanskelige forhold nå, i karantene og på hjemmekontor, under vanskelige
forhold med korona – godt kan være at også dette kontoret har hatt
utfordringer, men det skal jeg altså komme tilbake til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel