Statsminister Erna Solberg [11:30:22]: Takk for muligheten til å redegjøre for Stortinget om planen for hvordan vi skal åpne samfunnet opp igjen og ta hverdagen tilbake.

Formålet med en gjenåpningsplan er å skape forutsigbarhet. Samtidig er det mye vi ikke vet. Hvor mye sprer viruset seg ut over våren og sommeren? Hvor fort kommer vaksinene? Hvor godt virker vaksinene mot smittespredning, og får vi flere nye mutasjoner?

Dessverre er det fortsatt mye usikkerhet. Den kan ikke tas bort med en plan. Vi kan derfor ikke med sikkerhet si når ulike deler av samfunnet kan åpne opp. Vi må basere oss på den observerte utviklingen i smitte, sykehusinnleggelser, kapasiteten i helsetjenesten og vaksinasjon.

Takten i gjenåpningen av Norge må bygge på data, ikke på datoer. Planen regjeringen legger frem i dag, bygger på faglige råd fra helsemyndighetene. Vi kommer ikke med konkrete datoer, men vi sier hvilke forutsetninger som må være til stede for at vi kan åpne opp, og i hvilken rekkefølge vi skal åpne opp de ulike delene av samfunnet. Det gir en form for forutsigbarhet, og regjeringen vil følge opp med løypemeldinger underveis for å si hvordan vi ligger an. Planen vil derfor bli mer og mer konkret jo nærmere de ulike trinnene i gjenåpning vi kommer.

Regjeringen laget i fjor en strategi for håndteringen av pandemien. Det overordnede målet og prioriteringene ligger fast og vil også gjelde for gjenåpningen. Vårt mål er å fremdeles ha kontroll på smittespredningen. Slik skal vi ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien.

Også når vi skal åpne samfunnet opp igjen, vil vi prioritere barn og unge først. Deretter kommer hensynet til arbeidsplasser og næringsliv. Vi kommer til å gjøre dette trinnvis og kontrollert. Når vi åpner opp ett trinn, vil vi som hovedregel vente i tre uker før vi går videre til neste trinn. Når vi ser at det er trygt, at smitten ikke øker igjen, vil vi gå videre til neste trinn i planen.

Regjeringens gjenåpningsplan består av fire trinn og inneholder en oversikt over hvilke tiltak som vil kunne lettes på i hvert trinn.

Det første og forberedende trinnet er å komme tilbake til det nasjonale tiltaksnivået vi hadde før 25. mars, da vi innførte nye nasjonale tiltak for å håndtere den stigende smitten i ukene før påske. Tiltakene kan se ut til å ha gitt effekt. Antallet nye registrerte tilfeller falt gjennom påsken. Samtidig er antallet innlagt på sykehus fortsatt på et nivå vi ikke har sett siden april i fjor. Mange har vært på reise i påsken, og færre har testet seg, slik vi også har sett i andre ferier og høytider. Derfor er det behov for flere hverdager for å få mer kunnskap om hva som er smittesituasjonen nå etter påske. Regjeringen vil i neste uke vurdere om alle eller deler av de nasjonale tiltakene som kom 25. mars, kan reverseres.

Jeg vil nå si litt mer om hvordan vi vil vurdere når vi kan gå fra ett trinn i gjenåpningsplanen til det neste.

For å ha kontroll er det som sagt behov for å se resultater av hvert trinn før vi går til det neste. For å ha sikre nok data må det gå om lag tre uker mellom hvert trinn. Vi må være forberedt på at lettelser som gjøres, kan måtte reverseres dersom smitten igjen stiger.

Situasjonen vil bli vurdert basert på tre sjekkpunkter:

1. smittesituasjonen og sykdomsbyrden

2. kapasiteten i helsetjenesten, både den kommunale og i spesialisthelsetjenesten

3. vaksinasjon

Disse tre punktene må vurderes samlet og må alltid vurderes opp mot tiltakenes konsekvenser, både for folk og for økonomien.

Det første vi må vurdere, er smittesituasjonen og sykdomsbyrden. Faren for at smittespredningen kommer ut av kontroll, er fortsatt til stede. Som vi har sett de siste ukene, kan smittesituasjonen endre seg raskt så lenge en større del av befolkningen ikke er vaksinert. Vi antar at smittespredningen vil dempes i sommersesongen, i år som i fjor. Men omfanget er usikkert, særlig med de nye og mer smittsomme virusvariantene.

Før vi åpner opp, må vi ha sett lave og stabile smittetall, og det er viktig at antallet innleggelser i sykehusene kommer ned fra dagens nivå.

Det pågår nå ulike piloter med massetesting i Oslo, Bergen, Askøy og Molde. Piloten ved Blindern er avsluttet og viste at om lag 50 pst. av studentene testet seg. Av de om lag 2 700 testene var det 7 positive prøver.

Målet vårt er å komme i gang med systematisk og regelmessig testing i skoler nå etter påske. Det vil da være de kommunene med høyest smittepress i skolealder som vil bli prioritert.

Hurtigtester og selvtester egner seg best til massetesting fordi det ikke går ut over laboratorienes kapasitet, og fordi vi har god tilgang på slike tester. Massetesting kan bidra til mer fysisk undervisning og til at vi raskere kan gå til nye trinn i gjenåpningsplanen dersom smitten begrenses.

Det andre sjekkpunktet i vurderingen av hva vi kan åpne, er kapasiteten i helsetjenesten. Det gjelder både kapasiteten i kommunene til å teste og smittespore og kapasiteten i sykehusene. Vi må sørge for at både covid-19-syke og andre som trenger behandling, får det beste tilbudet vi kan gi dem. Erfaringene tilsier at kapasiteten til å smittespore blir presset før kapasiteten i sykehusene, særlig ved lokale utbrudd.

Det tredje vi må vurdere, er vaksinasjon. Etter hvert som stadig nye deler av befolkningen blir vaksinert, vil de smittede i gjennomsnitt bli stadig yngre. Blant de unge er det færre som blir alvorlig syke og dør. Det betyr at vi kan håndtere et noe høyere smittenivå.

Til nå er det satt 1 million vaksinedoser i Norge. 725 000 har fått første dose, og 290 000 har fått andre dose. De aller eldste har nå fått begge vaksinedosene, og mange kommuner er i gang med å vaksinere personer under 75 år.

Vårt beste anslag, dersom vi får de leveransene som vi er lovet, er at alle over 18 år har fått tilbud om første dose i løpet av juli, men dette er usikkert. Pfizer/BioNTech og Moderna vil levere stadig flere doser frem mot sommeren. Vi forventer leveranser av Janssen-vaksinen fra april og utover, men de store volumene derfra kommer først i juni. AstraZeneca-vaksinens status er fortsatt uavklart.

For å kunne dokumentere at vi er vaksinert, at vi har tatt en koronatest eller har naturlig immunitet etter gjennomgått covid-19, jobber vi nå med å lage et koronasertifikat. Norge deltar også i det europeiske arbeidet med koronasertifikater, og den norske løsningen vil være i tråd med EUs digitale grønne sertifikat. Det er en klar ambisjon fra EU-kommisjonen og Verdens helseorganisasjon at den europeiske løsningen skal ses i sammenheng med og tilpasses en internasjonal løsning.

Regjeringen utreder om en forenklet utgave av et koronasertifikat også kan brukes nasjonalt for å kunne åpne opp mer og raskere, gjennom digital dokumentasjon av test- og vaksinestatus.

Regjeringen vil også vurdere nye råd for dem som er ferdig vaksinert. Det forskes nå intenst på hvorvidt vaksinene, i tillegg til å beskytte mot sykdom, også beskytter mot videresmitte, og nye studier tyder på at dette er tilfellet. Dermed reduseres risikoen for at vaksinerte personer skal spre smitte uten selv å være syke. Dette er veldig gode nyheter.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er i gang med å vurdere kunnskapsgrunnlaget og vil oppdatere sine råd så snart det er forsvarlig. Det kan f.eks. være aktuelt å åpne opp for fritak fra hjemmekontor og at én husstand kan få besøk av flere. Vi må også se på regler for smittekarantene, innreisekarantene og ventekarantene for dem som er vaksinert. Dette vil vi altså komme tilbake til.

Foruten noen få unntak er grensene til Norge praktisk talt stengt for personer som ikke er bosatt i landet eller er norske. De som har unntak, er underlagt et strengt innreiseregime. Antallet personer som krysser grensen, er derfor på et lavt nivå. I påsken var det en reduksjon i antall utenlandsreisende på norske flyplasser på 96 pst. sammenliknet med 2019.

Norge har hele tiden hatt blant Europas strengeste innreiserestriksjoner. Det skal vi fortsatt ha. Samtidig må vi ivareta behovet for en trygg og forutsigbar transport av medisiner, varer og driftskritisk personell som ikke er mulig å finne i Norge. Hvis ikke stopper Norge opp.

Også på grensen vil gjenåpningen skje gradvis og kontrollert. I vurderingen av hvor raskt grensen kan åpnes for nye grupper, vil vi, i tillegg til å se på de tre sjekkpunktene, også se hen til smittesituasjonen i andre land og til de erfaringene vi løpende gjør med det innreisesystemet vi nå har. Hvor mye vi kommer til å åpne opp på grensene i de ulike trinnene, er derfor fortsatt litt usikkert.

Regjeringen har etablert en søknadsbasert innreiseordning for arbeidsreisende. Den 20. februar ble det, gjennom denne ordningen, åpnet for innreise for utlendinger med teknisk kompetanse som gjør arbeid som er strengt nødvendig for å opprettholde aktiviteten i norske virksomheter. Ordningen er senere utvidet til også å inkludere spesialisert arbeidskraft som er nødvendig for å bygge, drifte eller vedlikeholde infrastruktur.

Vi vurderer å utvide ordningen ytterligere i neste uke. Det overordnede målet i første omgang er å prioritere utenlandske arbeidstakere som kan bidra til å gjøre tapet av verdiskaping og jobber minst mulig, innenfor de rammer som følger av smittevernhensyn.

La meg nå si mer om de nasjonale tiltakene i hvert enkelt av de fire trinnene i gjenåpningsplanen.

Jeg har likevel først lyst til å understreke at befolkningen fortsatt må være forberedt på strengere lokale eller regionale tiltak i kortere eller lengre perioder. Risikoen for lokale utbrudd vil vedvare så lenge barn og unge ikke er vaksinert. Store regionale utbrudd kan også gjøre det nødvendig å avvente den nasjonale gjenåpningen.

Regjeringen vil som nevnt i neste uke vurdere om hele eller deler av den nasjonale innstramningen som kom før påske, kan reverseres. Dette er trinn 1 i gjenåpningen og kan ses på som en forberedende fase.

I trinn 1 vil vi bl.a. vurdere å åpne for:

• inntil fem gjester i private hjem

• skjenking til kl. 22, med krav om matservering

• at arrangementer som kun samler personer fra én kommune, kan gjennomføres

• at avstandsanbefalingen endres tilbake til 1 meter

• inntil 100 personer på arrangementer innendørs, som kultur- og idrettsarrangementer, konferanser og gudstjenester, der alle sitter på faste tilviste plasser

• inntil 200 personer på arrangementer utendørs, men 200 personer ganger 3 kohorter hvis publikum sitter på faste tilviste plasser – som oftest en fotballstadion

Som kulturministeren varslet før påske, vil regjeringen også i neste uke vurdere om det skal åpnes for treningskamper utendørs i serier hvor et flertall av utøverne har idretten som yrke, i fotball for de to øverste nivåene. Den første uken i mai tar regjeringen sikte på å åpne for seriespill i de samme seriene. Igjen vil forutsetningen være at smittesituasjonen tillater det, og at det er god etterlevelse av smittevernprotokoller i idretten.

På alle trinn i planen legges det opp til at skoler og barnehager følger trafikklysmodellen. Det vil altså være den enkelte kommune som vurderer behovet for skjerpet nivå etter en vurdering av situasjonen lokalt.

I trinn 2 vil vi prioritere lettelser for barn og unge og studenter, samtidig som det vil komme andre lettelser som vil bety mye for oss alle. Generelt vil vi fortsatt anbefale at arrangementer og aktiviteter bør foregår utendørs, når det er mulig.

Slik det ser ut nå, med dagens utvikling av epidemien og tempoet for vaksinasjonen, vil det tidligst være mulig å starte på det andre trinnet av gjenåpningsplanen i siste halvdel av mai.

Trinn 2:

• Det vil bli åpnet for økt fysisk undervisning på universiteter, høyskoler og fagskoler.

• For besøk i private hjem åpner vi forsiktig fra fem til ti gjester, fordi vi vet at mye av smittespredningen nettopp har skjedd i slike sammenhenger.

• For private arrangementer i leide lokaler vil det bli åpnet for inntil 20 personer.

• Skjenketiden utvides til kl. 24, og kravet om matservering fjernes.

• Arrangementer kan gjennomføres med inntil 200 personer innendørs der alle sitter på faste tilviste plasser.

• Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening innenfor kommunen. Innendørs vil det være en antallsbegrensning på 100.

• For voksne i breddeidretten åpnes det gradvis for organisert trening både ute og inne, i grupper på inntil 20 personer. Helsemyndighetene vil innen midten av april foreslå en modell for gjenåpning av breddeidretten.

• Reiser innenlands kan gjennomføres.

• Rådet om å unngå reiser til utlandet vil bli opprettholdt, med mindre reisen er strengt nødvendig. Det vil fortsatt være strenge krav om karantene og testing for dem som kommer inn i landet.

• Det vil komme lettelser for familiebesøk fra utlandet, både fra EØS-området og tredjeland. Vi vil bl.a. vurdere åpning for innreise for kjærester og besteforeldre.

• Det vil komme lettelser for prioriterte grupper med arbeidsreisende fra utlandet.

Hvilke rammer som vil gjelde for 17. mai, er det for tidlig å ta stilling til nå. Regjeringen vil komme tilbake i siste halvdel av april med nærmere informasjon om råd og anbefalinger for feiringen av nasjonaldagen.

Når det gjelder rammer for festivaler, konserter og andre arrangementer gjennom sommeren, kommer regjeringen tilbake til dette tidlig i mai.

I trinn 3 vil det kunne åpnes for lettelser i både det private og det offentlige rom, bl.a. ved å tillate at flere samles.

• Det åpnes for at en kan ha 20 gjester hjemme. 50 personer kan møtes på private arrangementer i leide lokaler.

• For offentlige arrangementer vil det bli gjort egne vurderinger som knyttes opp mot eventuell bruk av hurtigtester og koronasertifikat.

• Det blir normale skjenketider, men det vil fortsatt være krav om registering og god avstand mellom gjestene.

• Vi vil fortsatt ønske at flest mulig jobber på hjemmekontor.

• I breddeidretten for voksne vil det bli vurdert å åpne gradvis for seriespill og øvrige konkurranser.

• Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert trening på tvers av kommunegrensene.

• Toppidrettsutøvere kan nå drive tilnærmet normal idrettsaktivitet.

• Vi vil også åpne for mer utenlandsreiser, men med fortsatt krav til karantene og testing. Disse kravene kan imidlertid bli endret fra i dag. Også for reiser utenlands vil vi vurdere hvordan koronasertifikatene kan brukes.

• Det vil også åpnes for mer normal arbeidsinnvandring.

I trinn 4 vil mye kunne være tilnærmet som normalt, men det vil fortsatt være krav til smitteverntiltak, avstand, at man er hjemme når man er syk eller i karantene, og det kan fortsatt være behov for noe bruk av hjemmekontor.

Det vil fortsatt være antallsbegrensninger knyttet til store offentlige arrangementer, breddeidrett og fritidsaktiviteter, men reglene for dette må vurderes løpende.

Det kan fortsatt være aktuelt med innreiserestriksjoner, særlig for reisende fra tredjeland. En må også regne med at det vil kunne være krav om karantene og test for reisende fra enkelte områder. Også reglene som gjelder for innreise, må løpende vurderes.

Innholdet i trinnene vil kunne endres, bl.a. basert på ny kunnskap om hvordan og hvor smitte skjer, og de erfaringene som gjøres gjennom gjenåpningen. Det kan også vise seg å være nødvendig å gå mer stegvis frem. Planen vil bli mer og mer konkret jo nærmere gjenåpningen vi kommer.

Jeg forstår at mange kunne ønske en plan der vi har mer konkrete datoer. En tidfestet gjenåpningsplan kunne skapt økt forutsigbarhet dersom vi med sikkerhet kunne anslå hvordan pandemien vil utvikle seg videre. Det kan vi ikke. Usikkerheten er for stor. Det kan komme nye mutasjoner som på nytt endrer spillereglene. Det er usikkerhet om hvor fort vaksinene kommer, og hvor godt de virker mot smittespredning.

Det er derfor min vurdering at det ikke er hensiktsmessig å tidfeste de ulike trinnene i planen nærmere, men i stedet la disse være gjenstand for løpende vurderinger basert på klare sjekkpunkter.

Selv de landene i Europa som har datofestet lettelser i sine planer, tar klare forbehold om at det er smitteutviklingen som styrer. Mottoet i Storbritannia er data foran datoer. Gjenåpningen i Tyskland er planlagt ved at terskelverdier for smittesituasjonen bestemmer både fremdrift og reversering i planen.

Selv om mye er usikkert, anslår regjeringen at vi trolig har gått de tre første trinnene i planen innen utgangen av juni dersom vi ikke opplever større tilbakeslag.

Folkehelseinstituttet har gjennomført ulike modellsimuleringer for å vise hvordan smitten vil kunne utvikle seg fremover i ulike scenarioer. Disse simuleringene viser at vi må forberede oss på at smitten kan øke noe igjen utover høsten. Hvor mye den øker, vil være avhengig av hvor mange som lar seg vaksinere, og hvor godt vaksinen fungerer.

Oppslutningen rundt vaksineprogrammet og de foreløpige resultatene om vaksinenes effekt gir grunn til optimisme. Men særlig blant barn, unge og de som av ulike grunner har takket nei til vaksine, kan det komme ny smitte. Dersom det blir aktuelt med nye tiltak, tror vi at de vil være langt mindre inngripende enn dem vi nå har.

For hvert trinn blir hverdagen litt mer normal og nærmere slik vi husker den fra før 12. mars i fjor. Det vil være en tid for både glede, utfoldelse og frihet, men ikke nødvendigvis for alle. Noen vil stå igjen med konsekvensene av pandemien lenger enn andre. Noen vil ha helseproblemer etter gjennomgått sykdom. Noen barn har vært utsatt for vold i hjemmet. Noen vil henge etter på skolen. Noen vil ha psykiske helseutfordringer. Andre vil ha problemer med å skaffe seg jobb.

Regjeringens mål er at ingen skal stå igjen alene med sine utfordringer forårsaket av pandemien. Vi har stått i dette sammen. Vårt mål må nå være at vi også skal komme oss sammen ut av krisen.

Regjeringen vil derfor følge opp disse områdene fremover. Vi vil kartlegge utfordringene og identifisere målrettede tiltak. Mye av arbeidet er satt i gang. Flere initiativ vil bli tatt. Jeg vil straks si litt mer om hvert av disse områdene, men først og fremst varsle at regjeringen vil komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett.

Nylig har Folkehelseinstituttet laget den første oppsummeringen om senvirkninger etter covid-19-sykdom. Det kan f.eks. dreie seg om tung pust, tretthet eller nedsatt luktesans og smaksans. I desember i fjor publiserte Helsedirektoratet nasjonale faglige råd for rehabilitering etter covid-19.

Mange kan få god hjelp gjennom tilpassede tilbud på kommunalt nivå, mens andre har behov for spesialisert kompetanse og bred tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet arbeider nå med å ferdigstille en nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19.

Det er mange enkelthistorier som gjør inntrykk. Det pågår studier både i Norge og i andre land for å få frem mer forskningsbasert kunnskap om senvirkninger. Vi vil bruke denne kunnskapen til å bygge et godt rehabiliteringstilbud til dem som har gjennomgått covid-19, slik at flest mulig kan vende tilbake til livet de levde før pandemien.

Mange mennesker opplever økt ensomhet og tristhet, og de savner mer sosial kontakt med andre. For de fleste vil antakelig bekymringstankene og følelsen av ensomhet gå over når hverdagen blir mer som før. Samtidig vet vi at ensomhet kan føre til mer psykiske plager for noen, særlig for allerede sårbare personer. For barn, unge og andre som har det utrygt hjemme, er situasjonen vi nå står i, ekstra krevende.

Vi har tatt flere grep for å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltakene. Siden mai i fjor og til nå har det blitt bevilget over 2,8 mrd. kr for å ivareta sårbare grupper. Midlene har bl.a. gått til økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien, til å opprettholde lavterskeltilbud og aktivitetstilbud og til å styrke hjelpetelefonene.

Fremover må vi vurdere om det er behov for å styrke innsatsen ytterligere. Derfor har vi nylig nedsatt en ekspertgruppe som skal se på konsekvensene pandemien har hatt for folks psykiske helse og rusbruk.

Ekspertgruppen skal levere sin rapport innen 30. april, og de skal foreslå konkrete tiltak for hvor innsatsen bør rettes inn for å møte disse utfordringene. Regjeringen vil bruke rapporten som grunnlag når vi skal se på hvordan vi skal unngå at psykiske helseutfordringer under pandemien blir varige.

I det siste året har mange elever fått et skoletilbud som ikke har hatt samme kvalitet som i et normalt skoleår. Selv om opplæring hjemme har fungert bra for mange, vet vi at det ikke har fungert like bra for alle. Det er også geografiske forskjeller i hvor mye opplæring som er gitt digitalt.

Det er bevilget 500 mill. kr til kommunene som kan brukes til å opprette nye eller å utvide eksisterende sommerskoletilbud sommeren 2021. Sommerskolen skal gi både faglig, sosialt og kulturelt påfyll til elever i grunnskolen.

Fafos gjennomgang av konsekvensene for videregående skole tyder ikke på at flere elever sluttet i løpet av skoleåret 2019–2020. Men vi vet foreløpig lite om frafallet i dette skoleåret, og det er for tidlig å si noe om de langsiktige konsekvensene for elevene.

Når vi nå starter gjenåpningen, blir det viktig at vi setter inn tiltak, slik at de som har mistet opplæring som følge av pandemien, kan få nødvendig støtte og opplæring, og at de som har påbegynt læretiden, får muligheten til å oppnå fagbrev.

Tilskuddet til fullføringstiltak for avgangselever i videregående opplæring som mangler karakterer på vitnemålet, er videreført med 150 mill. kr i 2021. Regjeringen har åpnet for at fylkeskommunene også kan bruke tilskuddet på sommerskole og andre opplæringstilbud utover det ordinære tilbudet i fylkeskommunen.

Stimuleringstilskuddet til lærlinger er videreført med 100 mill. kr i 2021. Tilskuddet skal gå til lærlinger som er eller står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for at flere skal få en læreplass fremover. Det er særlig rettet mot lærefag som er hardest rammet av pandemien.

Det er også bevilget 150 mill. kr til et utvidet tilbud til dem som ikke får læreplass. Tilbudet har foreløpig fått navnet «fagbrev som elev» og skal være et bedre tilbud enn dagens Vg3 i skole.

Barn og unge har ofret mye under pandemien. Nå må vi strekke ut en hjelpende hånd til dem som har mistet progresjon i opplæringen på grunn av dette.

For studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning har studietilværelsen blitt svært annerledes enn planlagt. En del studenter har problemer med å opprettholde studieprogresjonen. En del har opplevd en forverret økonomisk situasjon fordi de har mistet deltidsjobben sin eller på grunn av problemer med å finne deltidsjobb ved siden av studiene.

Regjeringen har vært opptatt av å støtte studentene, senest gjennom en tiltakspakke som vi la frem i januar. Blant annet har lærestedene og studentsamskipnadene fått midler til å ansette studenter til å følge opp andre studenter både faglig og sosialt.

Regjeringen ønsker å støtte universitetene, høyskolene og fagskolene i arbeidet med å gi så mange studenter som mulig muligheten til å gjennomføre vårsemesteret i henhold til normert studieprogresjon.

Kunnskapsdepartementet samarbeider nå med representanter for institusjonene og studentene for å finne kompenserende tiltak som kan implementeres raskt. Vi vet at studentene har hatt det tøft i denne perioden, og vi har vært opptatt av å bidra med det vi kan. Jeg er glad for å se at frafallstallene totalt sett ikke har økt.

Vold og overgrep mot barn og unge kan være vanskelig å avdekke også i en situasjon uten pandemi. Barn vegrer seg gjerne for å snakke om opplevelsene sine. For mange voksne kan det også være vanskelig å spørre barn når det er mistanke om at alt ikke er som det skal hjemme.

En del voldsutsatte barn og unge vil ha behov for behandling for psykiske helseplager, enten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har styrket kompetansen og kapasiteten i disse tjenestene, både før og under pandemien, og vi ser, som sagt, på nye tiltak.

Arbeidet mot vold og overgrep mot barn er høyt prioritert av regjeringen. Vi er nå inne i siste året av opptrappingsplanen mot vold og overgrep. I 2021 styrker vi innsatsen med 96 mill. kr, slik at den samlede satsingen i planperioden nå er på om lag 1,1 mrd. kr. Arbeidet videreføres, og regjeringen tar sikte på å fremme en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner før sommeren.

Barne- og familiedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet kartlegger nå utfordringene knyttet til vold og overgrep under pandemien og vurderer behovet for nye målrettede tiltak frem mot revidert nasjonalbudsjett.

Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden, og utslagene i arbeidsmarkedet har vært kraftige.

Arbeidsledigheten har falt kraftig siden i fjor vår, men er fortsatt klart høyere enn før pandemien. Det er nå registrert nesten 212 000 personer som arbeidssøkere hos Nav. Av disse var 115 000 helt ledige. Mange er unge. Dette er mennesker som vil jobbe, og som vi trenger i jobb.

Mange permitterte vil trolig kunne vende raskt tilbake til arbeid når smittesituasjonen bedrer seg. Personer som har vært helt fraværende fra arbeid i lang tid, vil derimot kunne ha utfordringer med å komme i jobb. Det er derfor en risiko for at pandemien kan påvirke arbeidsmarkedet også på lengre sikt.

En ny lønnsstøtteordning skal stimulere foretak til å ta permitterte arbeidstakere raskere tilbake i arbeid. De kan dermed forberede seg på gjenåpning av virksomheten selv om inntektene ikke er der ennå. Det vil motvirke at ledigheten festner seg på et høyt nivå. Ordningen er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Arbeidsmarkedstiltak er et sentralt virkemiddel for å få flere arbeidsledige over i jobb. For å unngå at arbeidsledigheten blir varig høyere, har vi økt antallet tiltaksplasser betydelig i år, og Nav tildeles også økte bevilgninger for bl.a. å styrke oppfølgingen av langtidsledige.

Personer med lav eller ingen formell utdanning er særlig sårbare i den situasjonen vi nå står i. Regjeringen lanserte derfor Utdanningsløftet våren 2020, som er en satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivåer.

I 2021 er Utdanningsløftet videreført med til sammen nesten 2,8 mrd. kr. Det vil bety at vi gjennom hele Utdanningsløftet for 2020 og 2021 vil kunne gi anslagsvis 80 000 personer tilbud om mer utdanning og kompetanseheving. Også disse områdene vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.

Det siste året har vært et tøft år. Jeg tror vi alle kan være enig i det Hans Majestet Kongen sa i sin tale ved inngangen til påsken: Nå røyner det på.

Pandemien er dessverre ennå ikke slutt, og vi må være forberedt på flere tilbakeslag. Men vi er også der at vi kan begynne å legge planer for tiden etter pandemien. Da må vi huske på følgende:

For noen er ikke pandemien slutt når tiltakene er borte.

For noen er pandemien først slutt når de har kommet i jobb, når helsen er tilbake, og når de har tatt igjen det tapte på skolen.

Vi har stått i denne krisen sammen.

Vi skal også komme oss ut av denne krisen sammen.

Jonas Gahr Støre (A) [12:03:42]: Takk til statsministeren for redegjørelsen.

Jeg tror vi alle deler håpet om at vi går mot gjenåpning, og at vi kan se slutten på pandemien. Det er jo betegnende for hva vi har stått overfor, at det er omtrent et år siden statsministeren sto her og redegjorde for en gjenåpningsplan i det som var den første fasen. Her er vi altså nå etter flere nedstengninger.

Jeg synes også det hører med å gjenta takken som går til alle de som står i førstelinjen når det er høye smittetall, når det er belastninger – frontlinjen er bred. De som står og møter utfordringene, fra dem i helsevesenet helt til dem som jobber i Nav, de som mister jobben og er på utsiden, fortjener å høre at det er solidaritet som må gjelde for dem. Ingen skal stå alene, og de skal også bli sett.

Folk er slitne, men de er også tålmodige, de har møtt mange bevegelige mål når det gjelder regler, anbefalinger – nasjonale, kommunale – noen og hver har hatt utfordringer med å respektere dem.

Så er det slik, som statsministeren sa, at dypest sett så er den som avgjør åpning, ikke her og kan ikke stilles til ansvar, for det er viruset. Og jeg tror det er en delt oppfatning i Europa at det må være data framfor dato, det er når vi får smitten under kontroll. Og slik statsministeren kan tolkes, når vi går gjennom de fire trinnene, er det ganske langt fram. Vi har flere uker foran oss med nedstengning, og det betyr at konsekvensene kan bli alvorlige og mer alvorlige for dem som er utsatt.

Jeg er enig med statsministeren i vektleggingen av barn og unge og gradvis gjenåpning for næringslivet, og at det kan skje på en sikker måte, så de slipper å risikere nedstengning etter en uke med gjenåpning.

Jeg er også enig i at vi bør tilstrebe å komme tilbake til regionale, kommunale tiltak, som bedre kan gjenspeile hva som er utfordringen der. Det er vel litt slik at planen blir til mens vi går, statsministeren må tolkes slik.

Da har jeg lyst til å si fra Arbeiderpartiets side, at vi står her 7. april og skal se framover. Hva blir da viktig å vektlegge? For det er behov for å handle her og nå med hensyn til konsekvensene av krisen.

Punkt 1 er vaksiner. Vi må arbeide for å få nødvendige vaksiner. Prognosen er at det kommer flere vaksiner i stort antall. Det er bra. Jeg forutsetter at regjeringen gjør alt den kan for å sikre Norge vaksiner etter planen, og om det er nødvendig, tar nye grep.

Punkt 2. Vi er nødt til å sikre at importsmitten spiller oss nye puss. Det har vært svakheten helt siden Italia-flyene i mars 2020. Det var medvirkende til første, annen og tredje smittebølge. Vi kan ikke risikere en fjerde. Det er ikke slik at poenget er at grensen må være stengt, men det må være kontroll ved grensen. Og jeg er enig i at de bedriftene som er helt avhengig av importert arbeidskraft, ikke skal utelukkes det så lenge det er krav til at kontrollen er troverdig og pålitelig. Og dette har mange bedrifter vist at de kan. Men vi har samtidig sett sårbarhet etter at landet var såkalt stengt, at det kom smitte inn og medvirket til den tredje bølgen.

Punkt 3. Vi må ha en kraftig økning i test- og analysekapasitet. Det har vært et tema i ett år, det var oppe i debatten vi hadde om gjenåpning våren 2020. Jeg tror vi mangler mye ressurser på å få til den massetestingen som regjeringen nå tar til orde for. Jeg tror det er riktig strategi. Det må følges opp konkret.

Og mens vi venter, må vi føre en rettferdig krisepolitikk som sikrer at de som blir rammet av denne krisen, og den rammer som vanlig urettferdig og ulikt, blir sett. Vi må gå gjennom de kriseordningene vi har, for å sikre at permitterte og oppsagte får den hjelpen de trenger i situasjonen. Når det gjelder de bedriftene som rammes, og som ikke fanges opp av ordningene, må vi supplere og gjøre det bedre for dem.

Så er det påkrevet å gjøre alt som er mulig for å sikre at denne helsekrisen ikke skaper nye helsekriser. Jeg tror vi må konstatere at det har vi ikke greid, for vi har en psykisk helsekrise. Det kan være nyttig å lytte til ekspertutvalget statsministeren har nedsatt, men alarmsignalene fra alt fra kommunale tjenester, helsevesen, skolehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten tyder på at vi har en krise. Derfor trenger vi en opptrapping av lavterskeltilbud til psykisk helsehjelp, særlig rettet mot barn og unge, i skolehelsetjenesten og i kommunene.

Til slutt: Vi har altså ikke en dato. Jeg vil si når det gjelder dette bevegelige målet, at når vi får ulike signaler som i går, fra ett hold at vi skal ha 200 smittede per døgn for å kunne gjenåpne, fra et annet hold, Folkehelseinstituttet, at vi må ha et R-tall under 1 i flere måneder, skaper det forvirring. Jeg vil oppfordre regjeringen til å ha kontroll med de budskapene som går når det gjelder dato. Når det ikke er satt en dato, bør man heller ikke gi det inntrykket at det er en klokke som tikker.

Trond Helleland (H) [12:09:11]: Jeg vil takke statsministeren for redegjørelsen, og takke alle som står på i pandemibekjempelsen. Målet nå er å gi mer forutsigbarhet i en uforutsigbar situasjon. Det er ikke lett, men jeg mener regjeringen gir en nøktern analyse av situasjonen og presenterer en ryddig plan for gjenåpning av samfunnet.

Norge har klart seg godt gjennom krisen, tross alt. En artikkel i Dagens Næringsliv i dag viser at vi kommer best ut av krisen sammenliknet med øvrige nordiske land og EU – økonomisk. Store deler av norsk næringsliv klarer seg godt, men bekymringen er selvsagt stor for den delen som har hatt pandemien tettest innpå kroppen – servering, reiseliv, kultur, transport og handel har alle hatt og har store utfordringer.

Påsken, som for mange i Fjell-Norge skulle bli den store høytiden, da næringslivet skulle legge grunnlaget for et godt år, ble en nedstengt nedtur. Så det er jo litt vanskelig å snakke om en plan for gjenåpning når så mye er nedstengt, men – og det er det positive – vaksineringen pågår for fullt, og tempoet øker. Målet nå, som statsministeren sa, er at alle over 18 år skal ha fått første dose i løpet av juli. Det er gledelig og gir grunn til håp om gjenåpning.

Men koronaen er uforutsigbar. Nye mutasjoner har dukket opp, så det er ingen grunn til å avblåse smitteverntiltak og pandemien. Nettopp derfor er det klokt av regjeringen å forholde seg til for det første smittesituasjonen og sykdomsbyrde, for det andre kapasitet i helsetjenesten, og for det tredje vaksinasjon – data og ikke datoer, som fort vil skape forventninger og skuffelser. Jeg ser på de fire trinnene som milepæler som vi alle må stå sammen om å strekke oss mot, som delmål på veien mot normalitet.

Så tar statsministeren tak i det viktige arbeidet som venter når pandemien er under kontroll: Hva gjør vi for alle dem som er ekstra rammet? Psykiske og fysiske ettervirkninger, vold i hjemmet, tapt skoleprogresjon eller mangel på arbeid er store utfordringer. Jeg er glad for at statsministeren varslet at regjeringen vil komme tilbake til dette i revidert budsjett.

Det er viktig med åpen debatt om smittehåndteringen. Jeg er opptatt av at befolkningen får korrekt og enhetlig informasjon om håndteringen av pandemien. Men akkurat nå synes jeg det har vært sprikende signaler fra ulike myndighetspersoner, som Jonas Gahr Støre var inne på. Noen angir smittetall, andre er opptatt av R-tall. Noen har sterke meninger om vaksinepass. I en uforutsigbar situasjon, hvor mange føler usikkerhet for arbeidsplassen, for plassen i vaksinekøen, for skolegang og fritidsaktiviteter, er det ikke nyttig med stadig mer sprikende signaler og forvirrende kommunikasjon. Jeg håper helsemyndighetene tenker på dette når de henvender seg til det norske folk.

Noen har ment at regjeringen har hatt for mange pressekonferanser. Jeg mener at det er bedre at regjeringen har pressekonferanser enn at det skapes forvirring gjennom uttalelser som spriker i alle retninger i alle kanaler.

Vi har stått i denne krisen i over et år. Vi har blitt skuffet mange ganger over at pandemien stadig har blusset opp igjen. Derfor mener jeg statsministerens redegjørelse er klok. Den skaper håp, men ikke urealistiske forventninger. Den gir oss forutsigbarhet i uforutsigbarheten.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:13:20]: Jeg vil starte med å takke statsministeren for redegjørelsen.

Det er ingen tvil om at det er mye usikkerhet, og at planen ikke tar bort dette. Derfor er det klokt ikke å sette noen dato, for jeg tror at det siste folk nå trenger, er nye nedturer.

Statsministeren sier at «ingen skal stå igjen alene» med konsekvensene av pandemien. Dessverre er det nok så langt mange som føler at de gjør nettopp det, enten det er næringslivsbedrifter som står på kanten av stupet, eller det er barn, unge, eldre eller mange av de gruppene som har blitt hardt rammet. Det er ingen tvil om at befolkningen er sliten, og at denne pandemien kan komme til å følge oss i årevis. Det vil i lang tid framover handle om å redde arbeidsplasser, skape nye arbeidsplasser og sikre at folk har en jobb å gå til, som er nøkkelen til at du kan betjene dine lån, betale fritidsaktivitetene til barna og få hverdagen til familien til å gå rundt.

Midt i pandemien, når bedrifter og folk er knallhardt rammet, opplevde vi å høre finansminister Sanner da regjeringen var samlet i forbindelse med budsjettet for 2022, varsle at oljepengebruken skal ned på et mer normalt nivå neste år. Dette er egentlig i tråd med håndteringen av krisepakkene så langt, der Stortinget har ryddet opp hver gang og sørget for å forbedre disse. Regjeringen har dessverre holdt igjen i altfor mange sammenhenger.

Det var også utrolig å høre NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum – NHO, som det siste året har sendt e-poster og henvendelser og vært på ballen overfor Stortinget fordi de økonomiske krisepakkene har vært for dårlige – nå si at etter pandemien må den økonomiske krisehjelpen avvikles.

Jeg tror ikke det er noen som ønsker å bruke mer penger enn nødvendig, men man styrer ikke dette gjennom en av-og-på-bryter. For mange bedrifter vil det ta tid å komme seg på beina. Mange har tapt mye penger.

Derfor er det bra at statsministeren sier at «ingen skal stå igjen alene» med konsekvensene av denne pandemien. Men da må det skje mye.

Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag for å få en strategi for gjenreising av næringslivet, og jeg håper at vi får flertall for dette. Ett viktig punkt å se på da er innbetaling av utsatte skatter og avgifter til staten, der man har satt en rente på 8 pst., som jeg tror mange opplever urimelig. Måten inndrivingen av dette vil bli håndtert på, kommer til å være en nøkkel til om mange bedrifter overlever.

Samtidig med at mange bedrifter blør, har staten økt oljefondet med over 1 000 mrd. kr. Vi har rett og slett blitt rikere gjennom pandemien. IMF, som representanten Helleland var innom, utnevnte Norge til en «suveren vekstvinner i Norden under koronaen». Da tror jeg mange blir provosert hvis dugnaden skal være slik at bedrifter og folk skal betale mens staten tjener seg rik. Derfor må ordene om at «ingen skal stå igjen alene» med konsekvensene følges opp i praksis.

Jeg er veldig glad for at statsministeren er tydelig på at man vil komme tilbake til konsekvensene innenfor helsevesenet. Det er bra med ekspertgrupper når det gjelder psykiatri og konsekvensene innenfor rusbruk, men det trengs enda mer. Vi hørte i dag på nyhetene at ortopediske pasienter har fått utsatt behandlingen fem ganger. Vi vet at det også innenfor kreftområdet kommer til å være et etterslep når dette er over. Vi kommer til å stå overfor store utfordringer. Jeg håper derfor at hvordan helsekøene skal reduseres, blir et viktig tema som Stortinget får ta del i framover, og der vi får fakta på bordet.

Pandemien har, som statsministeren var innom, hatt enorme konsekvenser for barn og unge. Det er også viktig å følge opp hvordan man skal redusere de store utfordringene som ligger der, f.eks. innenfor spisevegring, som vi nå hører har hatt en forferdelig utvikling, og hvordan vi skal hjelpe disse fortvilte barna og unge.

Så krisen er ikke over når gjenåpningen starter. Da starter jobben med å håndtere følgene av pandemien. Jeg håper at vi får støtte for vårt representantforslag om å ha en strategi for gjenreising av næringslivet, fordi det kommer til å være så viktig å skaffe folk en jobb å gå til framover. Da må vi ha et sterkt privat næringsliv. Det vil være galt om staten kommer ut av denne krisen rikere, mens vanlige folk og bedrifter skal betale prisen. Da må vi fylle disse ordene med innhold: «ingen skal stå igjen alene» med konsekvensene av pandemien.

Marit Arnstad (Sp) [12:18:49]: Jeg vil også få lov til å takke for redegjørelsen.

Folk er oppgitt, og det er forståelig. Folk har holdt ut lenge nå. De har vært tålmodige, og de har vært flinke til å være med på å bidra til å slå ned smitte og å hindre utbrudd. At mange nå er ganske lei, det forstår jeg. Da trenger folk noe å forholde seg til.

Statsministeren sa at nå gjaldt det å skape forutsigbarhet, men jeg er litt usikker på om denne planen som i dag er framlagt, kommer til å gi det. Jeg opplever egentlig ikke dagens redegjørelse som en gjenåpningsplan. Jeg opplever det mer som en skisse over hva som kan komme til å skje, men ikke noen egentlig plan for gjenåpning.

Så kan jeg forstå at en ikke helt vil feste seg til spesielle datoer. Men da betyr det også at en holder oss litt i uvisse, holder folk i Norge i uvisse. Flere land har laget et vannskille når en har kommet på et passert nivå i vaksineringen – at en enten har vaksinert alle over 50 år eller alle over 45 år. Heller ikke det så jeg at regjeringen tok inn i den skissen som en nå la fram. Det betyr at jeg tror det er mange som fortsatt vil føle sterkt på at de er i uvisse, og at de heller ikke i dag har fått det svaret de trenger å forholde seg til.

Jeg skjønner at det er en vanskelig avveining. Jeg skjønner at vi er nødt til å vente til antallet innlagte har gått ned på sykehusene, til R-tallet ligger stabilt lavt. Men det er, som flere har vært inne på her, samtidig stadig sterkere virkninger for bedrifter, for dem som er arbeidsledige, for studenter, for barn og ungdom, for frivilligheten, for kulturen.

Det å være ledig tærer på, og de sosiale forskjellene i Norge øker. Jeg tror også at det er mange av de næringsdrivende der ute som er usikre på levebrødet sitt. Så det er viktig å gi folk håp om å kunne komme tilbake.

Jeg registrerer at regjeringen verken vil snakke om datoer eller noe vannskille for antallet som er vaksinert i det norske samfunnet. Det må vi bare ta til etterretning.

Senterpartiet vil gjerne peke på tre ting som vi synes er svært viktig. Det ene er en oppfølging av det Holden-utvalget sa, nemlig balansen mellom nasjonale og lokale tiltak. Det er viktig, for hvis en skal ha tiltak som har effekt, og hvis en samtidig skal tenke på den samfunnsøkonomiske kostnaden, må en unngå bruk av kraftige tiltak i områder med lav smitte. Det var en av de tingene som ble nedfelt fra Holden-utvalgets side. De anbefalte å vektlegge lokale framfor nasjonale tiltak kombinert med sterk kontroll av grensene, for å få kontroll med importsmitte. Det er mitt og Senterpartiets råd at det også ligger til grunn når regjeringen neste uke vurderer de nasjonale tiltakene. Å holde på strenge nasjonale tiltak i områder med lav eller ingen smitte kommer til å oppleves som uforholdsmessig. Det vil svekke motivasjonen, tilliten og oppslutningen. Derfor er også et spørsmål til statsministeren om det vil være aktuelt å åpne opp raskere lokalt der en har hatt vedvarende lav smitte nå i de siste tre-fire månedene. Det er et spørsmål jeg godt kunne tenkt meg et svar på.

Det andre punktet er at når statsministeren sjøl framhever usikkerheten omkring vaksine og framdriften i vaksineprogrammet, er det også nødvendig hele tida å ha et aktivt forhold til å skaffe seg nok vaksiner. Diskusjonene om å få tilstrekkelig med vaksiner til befolkningen er et spørsmål som heller ikke er over, men som kommer til å vedvare i tida framover.

Det tredje punktet er sjølsagt de økonomiske konsekvensene av den situasjonen vi er oppe i, og den situasjonen vi kommer til å være i også i månedene framover. Det kommer til å kreve forlengelse av økonomiske tiltak, og det kommer til å kreve nye økonomiske tiltak for å hindre problemer for næringslivet, økt ledighet og også en vanskeligere situasjon for sårbare grupper.

Audun Lysbakken (SV) [12:23:39]: La meg først få takke statsministeren for redegjørelsen. Det var en redegjørelse uten for mange blomstrende formuleringer, dikt og sånt. Det er jeg glad for. Jeg tror vi nå er i en fase hvor det kreves klare og konkrete beskjeder, og jeg synes egentlig når det gjelder trinnene, at det var ganske klare og konkrete beskjeder. Jeg tror at vi alle gjerne skulle hatt noen datoer å forholde oss til, men jeg skjønner også hvorfor de er vanskelige å gi. Og det er ikke sikkert at nye datoer vi ikke klarer å nå, er det beste for oss akkurat nå.

Det jeg nok synes er mindre klart og konkret, er hvordan regjeringen skal følge opp den gradvise gjenåpningen av samfunnet med de sosiale tiltakene som må til for å reparere skaden som er påført samfunnet og fellesskapet gjennom det siste året. Pandemien har blitt en forskjellskrise, der det går ganske bra på toppen av det norske samfunnet, men de lavtlønte arbeidsfolkene som har mistet jobben, de som faller gjennom hullene i sikkerhetsnettet i det norske samfunnet, og barn og unge betaler den høyeste prisen, og i lys av matkøene i påsken i flere av byene våre hadde jeg forventet at statsministeren tydeligere tok opp det. Men dette har jo vært statsministeren og regjeringens svakeste side gjennom hele denne pandemien: mangelen på oppmerksomhet og handlekraft når det gjelder den sosiale krisen og dem som har hatt det tøffest økonomisk. Så når statsministeren prisverdig sier at ingen skal stå igjen alene, er jo det store spørsmålet: Hvordan? Hvor lenge skal de sosiale tiltakene vare? Er det ikke på tide å øke dagpengene noe, sånn at de mange familiene som nå sliter med å få endene til å møtes, kan få det litt lettere i de månedene som er igjen? Er det ikke på tide å forlenge arbeidsavklaringspengene for mennesker som Nav ikke er i stand til å hjelpe, og ikke vil være i stand til å hjelpe med tiltak på lang tid?

Og som statsministeren var inne på, men som er et uhyre viktig politisk spørsmål nå: Hvordan skal vi sette skolene våre i stand til å ta igjen så mye som mulig av det tapte? Hva skal vi gjøre med de helsekøene som vokser fordi helsevesenet er nødt til å håndtere pandemien? Hvordan skal vi sørge for at oppstarten for frivillighet, idrett og kultur ikke bare blir for dem som har holdt ut gjennom pandemien, men kan gjøre noe med det store frafallet som vi må regne med at er der ute? Kan vi f.eks. i større grad åpne skolene for frivillighet, idrett og kultur, sånn at man nå aktivt kan mobilisere og rekruttere barn og unge som har falt fra? Det er mange sånne spørsmål.

Det som har kjennetegnet regjeringens håndtering av nedstengningene gjennom det siste året, er at man har vært for sein eller ikke i det hele tatt kommet med disse sosiale tiltakene som burde følge med – knyttet til arbeidsløsheten, knyttet til bedrifter i konkursfare, knyttet til konsekvenser for barn og unge. Og mangelen på en rettferdig krisepolitikk gjør det helt avgjørende at vi får en politikk for en rettferdig gjenåpning.

Regjeringen har valgt, gjennom hele dette året, å styre helt alene i alt det som handler om smittevern. En kunne valgt annerledes, men en har valgt å gjøre det helt alene uten å involvere Stortinget. I Danmark har man brede forhandlinger om gjenåpningen på samme måte som en hadde om nedstengningen. Vi i SV mener at det ville vært klokere, fordi det fører til en større grad av åpenhet, det fører til meningsbrytning, det fører til at sjansen er større for at svakheter ved de strategiene som legges, kommer fram. Vi tror det ville vært klokt å ha bredere politiske prosesser. Vi må jo bare ta til etterretning at regjeringen har valgt å gjøre det annerledes, men vi mener fortsatt at Stortinget burde ta større grad av kontroll, og at makten burde deles mer. Derfor vil jeg foreslå at redegjørelsen sendes til en komité for videre behandling, sånn at Stortinget får muligheter til å legge føringer knyttet til gjenåpningen, sånn at vi kan få en rettferdig gjenåpning, med sterk vekt på dem som har tapt mest det siste året.

Ola Elvestuen (V) [12:28:54]: Jeg vil også takke statsministeren for redegjørelsen, en redegjørelse og en plan som jeg tror er på det konkretiseringsnivået som er mulig å ha akkurat nå, med den store usikkerheten vi står overfor. Det gir en sikkerhet, en forutsigbarhet i usikkerheten – som det har blitt sagt også tidligere – en usikkerhet som vi særlig med de nye virusvariasjonene ikke helt vet hvordan vil utvikle seg. Jeg setter pris på at statsministeren også legger vekt på hvilke områder man må vektlegge i sine vurderinger, altså smittesituasjonen, kapasiteten i helsevesenet og hvor raskt vi kan få til en vaksinasjon. Det er også bra at regjeringen prioriterer så tydelig når det skal gjøres lettelser, og at man prioriterer barn og unge. Når det gjelder barn og unge: Jeg regner da med at man også inkluderer studentene i den vurderingen – dem man kan åpne opp for først.

Det er viktig – som påpekt – at for de fleste er dette en periode man skal komme igjennom, vi kan begynne å se avslutningen av den. Men for mange er det konsekvenser av pandemien som man må leve lenge med – noe også statsministeren legger vekt på. Da er det bra – både for dem som vil ha langvarige helseproblemer på grunn av sykdommen, de som kan ha vært utsatt for vold og overgrep, og de alvorligste tilfellene der det er utviklet problemer som kan være langvarige med tanke på ensomhet og psykisk helse – at en ekspertgruppe skal legge fram forslag. Da vil det være viktig hva som prioriteres, og hvordan dette følges opp i revidert budsjett. Jeg synes at nettopp ved denne redegjørelsen legger statsministeren vekt på at disse gruppene skal vektlegges. Det er gjort gjennom pandemien, og innsatsen skal forsterkes i den tiden vi ser foran oss.

Det er klart at med denne redegjørelsen og med usikkerheten om smittesituasjonen er det veldig mange bedrifter som fortsatt kommer til å ha en vanskelig situasjon. Det gjelder kulturlivet og utesteder – som her i Oslo, hvor utestedene nå har vært stengt siden november, og det er vanskelig å se en dato for når man kan begynne å åpne opp igjen – og det gjelder reiseliv og andre. Da vil vi måtte fortsette å se på tiltak som kan treffe disse bedre, som justering av kompensasjonsordningen, støtten som er gitt via kommunene, som har vært fleksibel nok til at den er effektiv, med 750 mill. kr ekstra denne uken og 500 mill. kr som tidligere er varslet fra statsministeren, og lønnsstøtteordningen vi har.

Jeg må også vektlegge at vi trenger å redusere risikoen ved å åpne opp igjen, særlig fordi smittesituasjonen kan endre seg framover. Da trenger vi at regjeringen gjør tiltak, men vi trenger også at partene i arbeidslivet gjør det de kan. Jeg vil oppfordre partene i arbeidslivet til å forlenge perioden bedrifter kan ha åpent uten at eierne må betale for ny arbeidsgiverperiode hvis smittesituasjonen gjør at de må stenge på nytt. Da må det gjøres en endring i hovedavtalen – jeg vet at det er kontakt med regjeringen for å ha et samarbeid om det. Det er et avgjørende tiltak for at særlig utelivet og utebransjen kan våge å åpne opp igjen – med den usikkerheten man har – og hente tilbake permitterte i full stilling, ellers vil det bare være deltidsstillingene man kommer med. Her er det mange som nå har betalt for arbeidsgiverperiode to ganger, og mange vil aldri klare den tredje – hvis de risikerer det.

Det er viktig å bruke denne tiden også til å gjøre de nødvendige vedtakene for å gjøre det enklere når vi kan åpne opp, og redusere risiko.

Helt til slutt: Når vi skal sette i gang og bygge opp igjen økonomien, er det selvfølgelig helt avgjørende at vi som alle andre land også legger vekt på den største krisen som vi står overfor – at klimainnsatsen og å stoppe naturkriser må være det hovedarbeidet vi skal gjøre i årene framover. Vi skal behandle og vedta en klimaplan i Stortinget i morgen, og alvoret i det kan ikke overvurderes.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:34:11]: Jeg vil også starte med å takke statsministeren for redegjørelsen.

De omfattende tiltakene har vært nødvendige, og dessverre må vi leve med begrensninger en stund til. Når vi nå drøfter planer for gjenåpning av samfunnet, er det likevel et tegn på at vi nærmer oss nettopp det punktet hvor vi gradvis kan ta friheten tilbake. Vi kan få en bedre hverdag. Det kan virke litt fremmed å snakke om strategi for gjenåpning sånn situasjonen er akkurat nå, men vi trenger en strategi og en god plan med tydelige kriterier sånn at vi kan åpne opp på en god, trygg og kontrollert måte når tiden er inne for det. Vi må rett og slett være godt forberedt.

Samtidig vet vi at ikke alt blir som før, og at det vil ta tid å komme tilbake til en mer normal tilstand. Skolene trenger tid til å tilpasse seg, grupper av elever har mistet en viktig del av sitt opplæringstilbud i koronaperioden. Selv om skolehverdagen kanskje kan virke normalisert ved skolestart til høsten, vil skolene trenge tid til omstilling og å ta igjen det tapte. Det vil være behov for å organisere skolehverdagen slik at man kan ta igjen det grupper av elever opplever at de mistet under koronatiden.

Vi vet også at mange har slitt med ensomhet og psykiske belastninger. Vi trenger en strategi for å møte mennesker – ikke minst våre barn og unge, som har hatt særlige utfordringer under pandemien. Her er det nødvendig at staten stiller opp og bidrar og hjelper kommunene med å få dette på plass. Vi trenger en plan for gjenåpning som ivaretar barn og unge spesielt. Derfor er det bra at regjeringen har nedsatt en hurtigarbeidende ekspertgruppe som allerede 30. april kan levere sin rapport. Viktigere enn noen gang er det at det tverrfaglige temaet livsmestring får en sentral rolle i alle fag i skoleåret som kommer. Hjelp til å takle livet kan bli spesielt viktig det neste skoleåret.

Lærerne får en sentral rolle i gjenåpningsarbeidet, men også skolehelsetjenesten representerer et viktig bidrag i arbeidet med psykisk helse og uhelse blant våre barn og unge. Barn og unge trenger et sunt skolemiljø, trygge familier og gode aktiviteter i hverdagen. For mange kan det å komme seg ut av isolasjonen være vanskelig å få til. Skoleverket vil ha en sentral oppgave i tiden som kommer. Lærere og alle som jobber i førstelinje mot barn og unge, vil ha en svært viktig rolle i gjenåpningen av samfunnet. Det handler om å gi trygghet, veiledning og kunnskap til barn og unge i tiden som kommer, for at de skal kunne ta hverdagen sin tilbake.

Etter gjenåpningen og i lang tid framover vil vi merke konsekvensene av denne pandemien. De menneskelige kostnadene er store. Da er det én ting som er viktigere enn mye annet, og det er å vise omsorg for hverandre i en viktig og krevende gjenåpningsfase. Vi skal få hjulene i gang igjen, vi skal sikre arbeidsplasser, vi skal løfte verdiskapingen, og vi skal sikre at arbeidsledigheten ikke biter seg fast på et høyt nivå. Kamp mot arbeidsledighet handler bl.a. om at unge mennesker ikke må få satt livet sitt på vent, for det er ikke minst dem som har kortest erfaring fra arbeidslivet, som kan risikere å bli stående lengst utenfor. Derfor er det nå framover helt sentralt med verdiskaping og utvikling av arbeidsplasser, og at det kan skje på en måte som også inkluderer de yngste arbeidstakerne.

La oss ikke undervurdere utfordringene. Jeg tror ettertiden vil vise at denne regjeringen ledet landet trygt gjennom krisen, og at de tiltakene som ble iverksatt, bidro nettopp til å redde liv og helse. Samtidig er ikke jobben vår over når pandemien er over. Det er når vi går tilbake til en tilnærmet normal tilstand at vi virkelig blir testet med hensyn til hvor mange som blir værende utenfor, også etter at samfunnet er gjenåpnet. Når vi atter en gang kan nyte kulturarrangementer, sosiale fellesskap, innendørs gudstjenester, store familieselskaper og alt hva vi savner, husker vi da på alle som sliter med tunge tanker og psykiske plager? Husker vi da på de barna som fikk sin barndom satt på vent, og alle dem som så vennene forsvinne? Det er når det åpner opp at vi virkelig skal vise hvilket samfunn Norge er. Da blir det viktigere enn noen gang å vise omsorg for hverandre.

Bjørnar Moxnes (R) [12:39:23]: Erna Solberg er dessverre forskjellsblind. Redegjørelsen peker på mange av problemene med koronakrisen, men det er ikke ett ord om at koronakrisen øker klasseskillene enda mer enn det regjeringens forskjellspolitikk gjorde fra før. Fortsatt er over 200 000 arbeidsledige, fortsatt er flere hundre innlagt på sykehus med koronasmitte. Vaksinen kan løse mye, men den er ikke svaret på alle koronaproblemene. Ledigheten vil trolig bite seg fast og vil sikre at de på toppen som har fått mest i støtte, kommer styrket ut av krisen, mens arbeidsfolk og andre som har blitt hardt rammet, sitter igjen med regningen også i etterkant.

Så er det mye vi ikke kan fastslå om gjenåpningen, sånn som datoer, men noe er klart allerede. Jeg vil utfordre statsministeren på særlig én ting: Vil regjeringen gjøre det til en hovedoppgave å motvirke de økende forskjellene på veien ut av krisen?

I påskeuken så vi at matutdelingskøen ved Fattighuset i Oslo strakte seg flere kvartaler rundt hjørnet. Sist uke kom tall fra SSB som viste at antallet barn i fattige familier økte i 2019, som det har gjort hvert eneste år under denne regjeringen. Dette var altså før pandemien traff, og det er liten grunn til å tro at ikke nye rekorder blir satt når vi får nyere tall.

Dette er konkrete konsekvenser av regjeringens politikk, og krisehåndteringen har også vært klassedelt. Krisen har vist oss at sikkerhetsnettet vårt var for dårlig da krisen traff. Mange hadde ikke råd til å betale regningene sine før krisen heller, som statsministeren så treffende sa det selv. Når de borgerlige kutter velferden for vanlige folk for å finansiere skattekutt for milliardærene, får det konsekvenser.

Når samfunnet skal gjenåpnes, og når økonomien skal gjenreises på veien ut av krisen, mener Rødt at det må gå hånd i hånd med en gjenreising og styrking av velferdsordningene våre, for velferdsstaten er vårt aller viktigste beredskapssenter. For oss er det viktigste vi nå gjør, å forhindre at vanlige arbeidsfolk blir skadelidende, og at krisen skaper enda større forskjeller mellom folk i Norge.

Det siste året har regjeringen på den ene siden delt ut mange penger i skattekutt til aksjeeiere og til store bedriftseiere nærmest uten krav. Vi så fra Kapitals oversikt over de 200 rikeste at for mange av landets milliardærer var 2020 et gullår. Samtidig har stortingsflertallet måttet presse regjeringen til å innføre, forlenge og forsterke tiltakene for alle de hundretusener som har vært permittert eller mistet jobben, for lærlinger, for frilansere og også for AAP-mottakere. Disse tiltakene har vært avgjørende for å unngå enda større fattigdom og nød blant folk. Men likevel har mange gått i perioder – også lange perioder – uten inntekt, både fordi Nav har vært på overtid, og fordi ytelser har blitt kuttet. De rekordlange køene foran Fattighuset viser med all tydelighet at regjeringen har sviktet. Derfor trengs det et vendepunkt.

Vi mener at Erna Solberg burde merke seg den sterke misnøyen. Nylig spurte Ipsos om hvorvidt regjeringens håndtering av koronakrisen har økt de økonomiske skillene mellom folk. Da så vi av svarene at en overvekt av velgerne i alle partier – ja, også i Høyre – mente at regjeringens krisepolitikk har økt forskjellene.

Framfor å følge Fremskrittspartiets oppskrift og kutte enda mer i formuesskatten mener Rødt at de rikeste må ta en større del av kriseregningen gjennom økt skatt på høye inntekter, store formuer, utbytte eller selskapsoverskudd. Den rikeste ene prosenten har nå en stadig større andel av rikdommen her til lands. Vi må til USA for å finne noe liknende, sa en SSB-forsker til NRK ganske nylig. Men selv i USA tar de nå til orde for at G20-landene bør gå sammen om å øke skatten på selskapsoverskudd for å hindre kappløpet mot bunnen. Det er et skattekappløp mot bunnen som Norge har deltatt i – det må sies – både under rød-grønn og under mørkeblå ledelse. I England skal nå selskapsskatten økes.

Vi må gjenåpne Norge gjennom å sikre arbeid, velferd og inntekt til alle. Kriseregningen må fordeles rettferdig. Vi må ha et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge.

Statsminister Erna Solberg [12:44:44]: Jeg vil takke for kommentarene. Jeg opplever en forståelse for at det er vanskelig å komme med mer datofestede tall slik situasjonen er. Jeg har lyst til bare å kommentere noen av innleggene.

Et tema som flere har tatt opp, er forholdet mellom lokale og nasjonale vedtak. Utgangspunktet vårt er det samme som det var for omtrent fire uker siden, da jeg redegjorde for Stortinget sist. Vi mener at lokale tiltak er mest målrettet i en situasjon hvor smitten er skjev. Vi har nå vært i en situasjon hvor det – på grunn av reisevirksomhet, på grunn av påsken og på grunn av at smitten økte veldig mange steder i landet – var nødvendig med sterkere nasjonale tiltak. Derfor vil det fortsatt være slik at lokale tiltak vil være vårt prioriterte område for å håndtere tiltakene, men vi må ha en basis av nasjonale tiltak, for med muterte virus kan endringene komme raskt. Og vi ser noen steder at endringene har kommet raskt, og da må de risikopunktene, som vi vet er store smittesteder, være underlagt også nasjonale tiltak en stund til.

Så til vaksiner: Jeg tror jeg vil vise til min siste deltakelse i spørretimen hvor jeg også fikk flere spørsmål knyttet til vaksiner. Regjeringen er opptatt av å levere vaksiner og skaffe vaksiner. Vi følger nøye med på hva som foregår i andre land. Men det er ikke sånn at det flyter over av vaksiner som det er mulig å kjøpe, noe sted. Nesten alle initiativene som noen peker på, er initiativ hvor det egentlig er snakk om vaksiner ganske langt ut i perioden, hvor vi tror vi har nok vaksiner. Men vi er hele tiden årvåkne og jobber mye med det.

Denne og neste uke vil vi altså ha 300 000 flere doser. Det vil øke på fremover. Vaksinetakten kommer til å gå opp, og vi kommer til å få langt flere vaksinerte etter hvert. Men jeg har hele tiden tatt forbehold om at vi vet ikke hva som skjer. AstraZeneca er eksempel på en vaksine som vi setter spørsmålstegn ved bivirkningene av, og hvor man heller ikke har klart å levere på de optimistiske signalene som de ga tidlig, noe som gjorde at vi på et tidligere tidspunkt trodde vi kunne ha vaksinert langt flere nå – bl.a. fordi vi var lovet over en million vaksiner fra AstraZeneca i februar måned i den utgangspunktplanen som var. Derfor er det enkelte forbehold knyttet til det. Men vi er fortsatt opptatt av å se etter og jobbe med å skaffe vaksiner til Norge også fremover.

Når det gjelder konsekvensene for helsekøene, er det et av de tiltakene som ligger inne i 2021-budsjettet med egne satsingspenger til helsesektoren for å ta ned køene. De pengene ligger der fortsatt. Selv om vi nå har måttet omdisponere mesteparten av ressursene på noen områder, særlig i Helse Sør-Øst, til å være i beredskap for pandemien, er det fortsatt viktig for regjeringen at vi får ned helsekøene. Dessverre er det slik at noen områder, som ortopedi, er blant de første hvor aktiviteten tas ned for å frigjøre sykepleiere, for å frigjøre personell, for å frigjøre aktivitet til å kunne styrke opp rundt intensivkapasiteten. Det er også der vi har mye trente folk som kan gå over for å hjelpe til på de områdene. Men vi er opptatt av at vi også fremover skal gjøre det.

Når det gjelder spørsmålet om en økonomisk gjenreisingsplan for Norge, har vi allerede i fjor lagt frem planen vår for veien ut av pandemien. Og vi har mange gode resultater. Mange av de tiltakene vi da gjorde for forskning, utvikling, innovasjonstiltak og å styrke omstillingsevnen, resulterer nå i bedrifter, gründere og mange optimistiske tegn på nye teknologier som kommer frem, nye selskaper. Vi har hatt en gründerboom så langt i Norge i år, og det er tilgang på kapital for disse til å utvikle seg. Så selv om vi har store utfordringer, særlig i 10 pst. av bedriftene i Norge, er det andre deler av norsk næringsliv som går godt. Og en del av de tiltakene vi allerede har etablert, bidrar også til at vi kommer styrket ut på nye områder – ikke minst på miljø og grønn vekst, som er områder vi har prioritert i forbindelse med tiltakene vi lanserte på bl.a. Grønn plattform i fjor.

Når det gjelder spørsmål om de sosiale utfordringene, er vi opptatt av at vi skal møte alle disse. Det viktigste er at folk kommer i jobb. Det viktigste er at vi sørger for at vi får åpnet opp igjen, slik at folk kommer i arbeid. Det nest viktigste er å kvalifisere folk til de jobbene som er der, og det jobber vi også med, gjennom utdanningsløftet.

Jeg skulle gjerne svart på det som gjelder de fattige barna og påstandene fra Moxnes, men jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det er en litt mindre andel av barna i Norge som er fattige i 2019 enn det var i 2018. Det er altså 4 000 flere fattige barn netto. 3 700 av dem er barn som kom under flyktningkrisen i 2015–2016.