Stortinget - Møte torsdag den 25. mars 2021

Dato: 25.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Fra Senterpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om at innkallingen av vararepresentanten Karianne Bøkestad Andreassen endres til å gjelde fra og med 6. april til og med 6. mai, under representanten Wilfred Nordlunds innvilgede foreldrepermisjon fra 5. april til 7. mai. Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvilget. – Det anses vedtatt.

Stortinget går da til votering og starter med sakene nr. 16–23 fra tirsdag 23. mars, dagsorden nr. 61.

Votering i sak nr. 16, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 293/2015 og nr. 39/2016 om innlemmelse av direktiv 2013/34/EU og direktiv 2014/95/EU (Innst. 304 S (2020–2021), jf. Prop. 66 LS (2020–2021), S-delen)

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 23. mars

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 293/2015 og nr. 39/2016 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/34/EU og direktiv 2014/95/EU.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 17, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring) (Innst. 303 L (2020–2021), jf. Prop. 66 LS (2020–2021), L-delen)

Debatt i sak nr. 17, tirsdag 23. mars

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring)

I

I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres følgende endring:

§ 10-6 annet ledd første punktum skal lyde:

Når verdipapirforetaket får ansvar overfor kjøperen etter verdipapirhandelloven § 16-1, kan foretaket søke regress hos dem som har fått utbetalt noe av kjøpesummen såfremt ansvaret ikke skyldes forhold på foretakets side.

II

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 1-10 skal lyde:
§ 1-10 Vesentlig opplysning

En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.

§ 3-2 femte ledd skal lyde:

Et morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap hvis samtlige av selskapets datterselskaper både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning,eller samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering etter § 3-8.

§ 3-3 b annet ledd nr. 8 skal lyde:
  • 8. vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis,

§ 3-3 b annet ledd ny nr. 9 skal lyde:
  • 9. en beskrivelse av foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg. Mål for retningslinjene, hvordan de har blitt gjennomført og virkningen av dem i rapporteringsperioden skal opplyses. Hvis foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

§ 3-3 c første til sjette ledd skal lyde:
§ 3-3 c Redegjørelse om samfunnsansvar

Store foretak skal utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Opplysningene skal gis i det omfang som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet.

Redegjørelsen skal minst inneholde:

  • a) en beskrivelse av foretakets forretningsmodell,

  • b) en beskrivelse av foretakets retningslinjer for håndtering av forhold som nevnt i første ledd første punktum, herunder gjennomførte aktsomhetsvurderinger,

  • c) virkninger av retningslinjene,

  • d) de vesentlige risikoene knyttet til foretakets virksomhet som omhandler forhold som nevnt i første ledd første punktum. Der det er relevant og vesentlig, skal det opplyses om forretningsforbindelser, produkter eller tjenester som kan forventes å ha negativ påvirkning på forhold som nevnt i første ledd første punktum, samt hvordan foretaket håndterer disse risikoene,

  • e) resultatindikatorer som er relevante for foretakets virksomhet.

Dersom foretaket ikke har retningslinjer for håndtering av forhold som nevnt i første ledd første punktum skal dette begrunnes.

Redegjørelsen skal ved behov inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til størrelser som er oppført i årsregnskapet.

Opplysninger om fremtidig utvikling eller forhold som det forhandles om, kan utelates fra redegjørelsen dersom styret mener at offentliggjøring vil være til alvorlig skade for foretakets forretningsmessige situasjon, forutsatt at en slik utelatelse ikke vil være til hinder for foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av dets virksomhet.

Redegjørelse etter denne paragrafen kan utarbeides i samsvar med et rammeverk for slik rapportering fastsatt nasjonalt, av Den europeiske union eller av et annet organ. Dersom utarbeidelsen er i samsvar med et slikt rammeverk, skal det opplyses om hvilket rammeverk som er benyttet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til slik rapportering, herunder krav om at det skal gis tilleggsopplysninger i foretakets årsberetning.

Nåværende § 3-3 c fjerde til syvende ledd blir nye syvende til tiende ledd, hvor åttende ledd skal lyde:

Redegjørelse etter denne paragrafen skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument. Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig dokument, og foretaket har plikt til å levere årsberetning, skal det opplyses i årsberetningen hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig. Redegjørelsen skal gis senest samtidig med avgivelse av årsberetningen.

§ 3-8 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter.

§ 5-4 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Distribusjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning.

Nåværende annet ledd annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 5-6 skal lyde:
§ 5-6 Forskning og utvikling

Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres.Balanseførte utviklingsutgifter skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal balanseførte utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år.

§ 5-7 nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres.

§ 6-1 første ledd nr. 19 til 21 skal lyde:
  • 19. Resultatfør skattekostnad

  • 20. Skattekostnad

  • 21. Årsresultat

§ 6-1 første ledd nåværende nr. 22 til 24 oppheves.

§ 6-1 a første ledd nr. 14 til 16 skal lyde:
  • 14. Resultat før skattekostnad

  • 15. Skattekostnad

  • 16. Årsresultat

§ 6-1 a første ledd nr. 17 til 19 oppheves.

§ 6-2 første ledd post A. Anleggsmidler I. nr. 1 skal lyde:
  • 1. Utvikling

§ 6-3 første ledd skal lyde:

Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster,tilføyelser av poster ogtilføyelse av delsummer som ikke inngår i oppstillingsplanene.

Ny § 7-1 a skal lyde:
§ 7-1 a Rekkefølge

Noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap.

Ny § 7-7 a skal lyde:
§ 7-7 a Bruttopresentasjon

Det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader som presenteres netto i resultat- eller balanseoppstilling.

Ny § 7-7 b skal lyde:
§ 7-7 b Hendelser etter balansedagen

Det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse.

§ 7-35 første ledd skal lyde:

Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper.

§ 7-35 nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.

§ 7-35 annet og fjerde ledd oppheves.

§ 7-36 skal lyde:
§ 7-36 Konsern, tilknyttet selskap mv.:

Regnskapspliktig som er datterselskap, skal opplyse om foretaksnavn og forretningskontor for morselskap som utarbeider konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen.

Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes.

For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskriving av merverdier og goodwill.

Morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap, skal opplyse om transaksjoner med datterselskaper og interngevinst på disse.

For fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

§ 7-37 første ledd skal lyde:

For hver kategori av finansielle instrumenter og varederivater som er vurdert etter § 5-8, skal det opplyses om virkelig verdi og periodens resultatførte verdiendring. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige opplysninger som ligger til grunn for vurderingen.

§ 7-37 annet ledd oppheves.

§ 7-38 annet ledd oppheves.

Nåværende § 7-38 tredje ledd blir nytt annet ledd.

§ 7-39 annet og fjerde ledd oppheves. Nåværende tredje og femte ledd blir nye annet og tredje ledd.

§ 7-40 fjerde ledd oppheves.

§ 7-42 første til tredje ledd oppheves.

Nåværende fjerde til sjette ledd blir nye første til tredje ledd.

§ 7-43 a og § 7-44 oppheves.

§ 7-45 skal lyde:
§ 7-45 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for medlemmer av styret med angivelse av rentesats, hovedvilkår og eventuelle tilbakebetalte, avskrevne eller frafalte beløp. Det samme gjelder for medlemmer av annet administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan.

III

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endring:

§ 5-14 første ledd bokstav b skal lyde:
  • b) verdipapirforetak (jf. verdipapirhandelloven § 2-7 første ledd) og andre som har penger til forvaltning, og

IV

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 2-4 femte ledd og sjette ledd skal lyde:

(5) Med sertifikater menes finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirmarkedsforordningen artikkel 2 nr. 1 punkt 27, jf. § 8-1.

(6) Med strukturerte finansielle produkter menes finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirmarkedsforordningen artikkel 2 nr. 1 punkt 28, jf. § 8-1.

§ 2-7 femte ledd skal lyde:

(5) Med multilateral handelsfasilitet eller MHF menes et multilateralt system som legger til rette for kobling i systemet av flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i finansielle instrumenter i samsvar med objektive handelsregler, slik at det kan inngås bindende handel.

§ 5-4 skal lyde:
§ 5-4 Virkeområde

(1) §§ 5-5 til 5-10 gjelder for utstedere av omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på regulert marked når Norge er hjemstat etter bestemmelsen her.

(2) Norge er hjemstat for utsteder fra EØS som har forretningskontor her, dersom utsteder

1. har utstedt aksjer, eller

2. har utstedt gjeldsinstrumenter hvis pålydende verdi per enhet er mindre enn 1 000 euro, eller tilsvarende verdi i annen valuta.

(3) Norge er hjemstat for utsteder fra land utenfor EØS som har utstedt omsettelige verdipapirer som nevnt i annet ledd nr. 1 eller 2, dersom verdipapirene er opptatt til handel på norsk regulert marked og utsteder har valgt Norge som hjemstat frem til ny hjemstat er valgt og offentliggjort etter femte og sjette ledd.

(4) Norge er hjemstat for utsteder som ikke er omfattet av annet og tredje ledd, dersom utsteder har valgt Norge som hjemsted. Slik utsteder må enten ha forretningskontor i Norge eller ha sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel på norsk regulert marked. Valget av Norge som hjemstat etter denne bestemmelsen skal gjelde i minst tre år, med mindre de omsettelige verdipapirene ikke lenger er opptatt til handel på regulert marked eller ny hjemstat er valgt og offentliggjort etter femte og sjette ledd.

(5) Utsteder som nevnt i tredje og fjerde ledd som ikke lenger har verdipapirer tatt opp til handel på norsk regulert marked, men som har sine verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked i en eller flere andre EØS-stater, kan velge ny hjemstat blant en av disse statene eller den staten der utsteder har sitt forretningskontor i EØS.

(6) Utsteder skal offentliggjøre sin hjemstat etter annet til femte ledd på samme måte som nevnt i § 5-12. I tillegg skal utsteder opplyse om sin hjemstat til tilsynsmyndighetene i hjemstaten, vertsstaten eller vertsstatene og staten der utsteder har sitt forretningskontor i EØS.

(7) Dersom utstedere som nevnt i tredje og fjerde ledd ikke offentliggjør sin hjemstat innen en frist på tre måneder fra datoen utsteders omsettelige verdipapirer første gang blir opptatt til notering på et regulert marked, skal utsteder ha Norge som hjemstat frem til et eventuelt etterfølgende valg av en annen EØS-stat har blitt offentliggjort av utsteder.

(8) Norge er vertsstat for utsteder med annen EØS-stat som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked. Utstedere med Norge som vertsstat skal følge hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i §§ 5-5 til 5-10.

(9) §§ 5-5 til 5-10 gjelder ikke for stat, regional eller lokal myndighet i stat, internasjonalt offentlig organ eller organisasjon som minst en EØS-stat er medlem i, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank, samt Det europeiske finansielle stabiliseringsfond og tilsvarende ordninger opprettet for å tilby midlertidig finansiell bistand til stater som har euro som valuta. §§ 5-5 til 5-10 gjelder heller ikke for utsteder som bare utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 100 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, eller for utstedere av verdipapirfondsandeler. Departementet kan i forskrift gjøre ytterligere unntak fra §§ 5-5 til 5-10, samt gi regler om lovens anvendelse for verdipapirfond.

(10) Dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse, gjelder §§ 5-5 til 5-14 og regler fastsatt i medhold av disse bestemmelsene tilsvarende for egenkapitalbevis så langt det passer.

(11) Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om virkeområde i forskrift, herunder regler om offentliggjøring av valg av hjemstat etter fjerde ledd.

§ 5-5 første ledd tredje punktum skal lyde:

Utstederen skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst ti år.

§ 5-5 åttende ledd første punktum skal lyde:

(8) Departementet kan i forskrift fastsette regler om innhold, utarbeidelse, offentliggjøringog rapporteringsformatfor årsrapport og om ansvarlige personer som nevnt i annet ledd nr. 3.

§ 5-6 første ledd tredje punktum skal lyde:

Utsteder skal sørge for at halvårsårsrapport forblir offentlig i minst ti år.

§ 5-6 sjette ledd andre punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette krav om ytterligere delårsrapportering, inkludert delårsregnskaper, samt om innhold, avleggelse og offentliggjøring av delårsregnskaper.

I § 5-8 oppheves fjerde og sjette ledd.

Nåværende femte ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 5-9 sjette ledd første punktum skal lyde:

(6) Aksjeutsteder kan bruke elektronisk kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og lignende skal gis til en aksjeeier, dersom aksjeeier uttrykkelig har godtatt dette.

§ 5-12 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:

Departementet kan fastsette forskrifter om tilknytning til et felles europeisk tilknytningspunkt for offisielt utpekte lagringsmekanismer for lagringspliktig informasjon.

Overskriften til § 8-1 skal lyde:

Verdipapirmarkedsforordningen

§ 9-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Personer som nevnt i første ledd i et verdipapirforetak som er å anse som vesentlig vurdert ut fra størrelse, intern organisering og virksomhetens art, omfang og kompleksitet, kan kun inneha én av følgende kombinasjoner av stillinger og verv samtidig:

  • 1. én stilling som daglig leder kombinert med to styreverv,

  • 2. fire styreverv.

§ 9-14 første ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder etter mottak av opplysninger som angitt i tredje ledd.

§ 9-14 annet ledd første punktum skal lyde:

Finanstilsynet skal vurdere meldingen innen 60 virkedager, regnet fra det tidspunktet Finanstilsynet har bekreftet mottak av meldingen og opplysninger som angitt i § 9-3 tredje ledd.

§ 9-20 skal lyde:
§ 9-20 Klagebehandling

Departementet kan i forskrift gi regler om klagebehandling.

§ 9-21 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester, kan yte slike tjenester i annen EØS-stat etter reglene i § 9-33.

(3) Verdipapirforetak kan etter tillatelse fra Finanstilsynet etablere filial eller datterselskap utenfor EØS-området.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

V

I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

§ 2-10 nytt tredje punktum skal lyde:

Agenten kan være tilknyttet bare ett forvaltningsselskap.

Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum og skal lyde:

Bestemmelsene gitt i eller i medhold av verdipapirhandelloven § 10-22 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

VI

I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond gjøres følgende endringer:

§ 1-2 bokstav k skal lyde:
  • k) profesjonell investor: profesjonell kunde som nevnt i verdipapirhandelloven § 10-6, eller kunde som behandles som profesjonell etter verdipapirhandelloven § 10-7, jf. § 10-8

§ 1-2 bokstav l skal lyde:
  • l) ikke-profesjonell investor: ikke-profesjonell kunde som nevnt i verdipapirhandelloven § 10-7.

§ 7-3 skal lyde:

Ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer skal krav til vurdering av egnethet som nevnt i verdipapirhandelloven § 10-15 første ledd med tilhørende forskrifter overholdes.

VII

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern skal § 20-20 annet ledd annet punktum lyde:

Erverv av aksjer eller egenkapitalbevis som følge av krisetiltak gir ikke tilbudsplikt etter verdipapirhandelloven kapittel 6.

VIII

I lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØS-finanstilsyn gjøres følgende endring:

I § 7 oppheves ny § 13-6 a i nr. 1 om endringer i lov 29. juni 2007 om verdipapirhandel.

IX

  • 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De ulike deler av loven kan settes i kraft til ulik tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over IV.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.45.52)

Presidenten: Det voteres over I–III og V–IX.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 18, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Nina Sandberg, Jorodd Asphjell, Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand og Mona Fagerås om et krafttak mot lærermangel i skolen (Innst. 306 S (2020–2021), jf. Dokument 8:85 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 18, tirsdag 23. mars

Presidenten: Under debatten har Torstein Tvedt Solberg satt frem 18 forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere og skoleledere med konkrete tiltak for å sikre nok kvalifiserte lærere og ledere i skolen i hele grunnopplæringen, inkludert en oversikt over det totale behovet for nye lærere og skoleledere og behovet for videreutdanning av lærere som i dag ikke innfrir nye kompetansekrav.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en helhetlig og god politikk for rekruttering til lærerutdanningene ved universitetene og høyskolene, som sikrer nok lærerutdannede med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte opp en nasjonal rekrutteringskampanje spesielt rettet mot å rekruttere flere menn til læreryrket.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen erstatte firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen med bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse, for eksempel krav om økt snittkarakter.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe «avskiltingen» av lærere med tilbakevirkende kraft, ved å fremme forslag om endring av opplæringslova og friskolelova slik at det gjeninnføres unntak fra kompetansekravet i undervisningsfag for allmennlærere som oppfylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling. Dette skal inkludere allmennlærere som har påbegynt utdanningen før 1. januar 2014.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette målrettede tiltak for å få tilbake «reservestyrken» av lærere som jobber utenfor skoleverket, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene sørge for at skoleeier og skoleledelsen tar i bruk attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og forskningsinstitusjonene iverksette forskning om hvilke tiltak som må innføres for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, og hvordan de kan stå lenger i jobben.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning for lærere holdes på et høyt nivå i fremtidige forslag til statsbudsjett, slik at det sikres et fortsatt høyt antall plasser til etter- og videreutdanning for lærere.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med flere tiltak for kvalifisering av ukvalifiserte som er ansatt i undervisningsstillinger.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021, med et forslag om forskriftsfesting av den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere og en status for oppfølgingen av avtalen om nasjonale rammer for veiledning.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere lærer- og lektorstudenter skal kunne ta vikartimer i skolen under utdanningen, og sørge for at dette blir en varig ordning også etter koronapandemien.»

Forslag 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke praksisandelen i lærerutdanningen og stimulere til lokalt rekrutteringsarbeid i siste del av utdanningen for å få lærerstudenter raskt ut i lærerjobber i kommuner som mangler lærere.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at flere praksislærere får mulighet til å skaffe seg veilederkompetanse, da det er viktig for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for desentralisert lærerutdanning. Handlingsplanen skal også omfatte studiesentrene.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle det desentraliserte yrkesfaglærerutdanningstilbudet for å sikre et likeverdig og tilgjengelig utdanningstilbud over hele landet og gi yrkesfaglærere mulighet til å hospitere i arbeidslivet.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre kompetansekrav også for de praktiske og estetiske fagene i skolen.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere flere tilbud om relevante praktisk-pedagogiske utdanninger for personer med fullførte kunst- og kulturutdanninger som kan gjøre dem kvalifiserte til å undervise i relevante estetiske fag i grunnskolen.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:85 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Nina Sandberg, Jorodd Asphjell, Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand og Mona Fagerås om et krafttak mot lærermangel i skolen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 46 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.47.09)

Votering i sak nr. 19, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Marit Arnstad, Åslaug Sem-Jacobsen, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om å sikre tradisjons- og håndverksfag som bærere av norsk kulturarv (Innst. 257 S (2020–2021), jf. Dokument 8:81 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 19, tirsdag 23. mars

Presidenten: Under debatten har Jorodd Asphjell satt frem tre forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen definere kulturarvskoler som skoler som sikrer ivaretakelse av nasjonal verdifull kompetanse innenfor fag som har stor betydning for ivaretakelse av vår kulturarv.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en grunnfinansiering for skoler som tilbyr kulturarvfag.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede finansiering av skoleplasser innen kulturarvfag som ivaretar voksne uten rett til videregående opplæring.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:81 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Marit Arnstad, Åslaug Sem-Jacobsen, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om å sikre tradisjons- og håndverksfag som bærere av norsk kulturarv – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.48.07)

Votering i sak nr. 20, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å forhindre eiendomsspekulasjon i barnehagesektoren (Innst. 254 S (2020–2021), jf. Dokument 8:88 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 20, tirsdag 23. mars

Presidenten: Under debatten har Torstein Tvedt Solberg satt frem to forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere om gevinster fra salg av barnehageeiendom kan anses som ulovlig offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet, snarere enn støtte til en ikke-økonomisk barnehagevirksomhet. Videre ber Stortinget regjeringen avklare hvordan eventuell ulovlig statsstøtte kan kreves tilbakeført, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige finansieringen av private barnehager faller bort ved salg eller etter en viss tidsperiode.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:88 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å forhindre eiendomsspekulasjon i barnehagesektoren – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.48.57)

Votering i sak nr. 21, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Aud Hove, Siv Mossleth og Willfred Nordlund om reetablering av høyere utdanning på Nesna (Innst. 307 S (2020–2021), jf. Dokument 8:101 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 21, tirsdag 23. mars

Presidenten: Under debatten har Mona Fagerås satt frem fire forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslagene nr. 1 og 4.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 starte arbeidet med reetablering av den tidligere Høgskolen i Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon med grunnskole- og barnehagelærerutdanning.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i påvente av reetableringen av høgskoletilbudet på Nesna, pålegge Nord universitet å videreføre undervisning ved Campus Nesna samt lyse ut studieplasser for studieåret 2021–2022 i Samordna opptak for 2021.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 68 stemmer mot og 19 stemmer for forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

(Voteringsutskrift kl. 14.49.36)

Marianne Haukland (H) (fra salen): Jeg skulle ha stemt imot!

Guro Angell Gimse (H) (fra salen): Jeg skulle også ha stemt imot!

Presidenten: Da registrerer vi det. – Det er da 70 representanter som har stemt imot forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og 17 representanter som har stemt for. Forslagene er dermed ikke bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:101 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Aud Hove, Siv Mossleth og Willfred Nordlund om reetablering av høyere utdanning på Nesna – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 2 og 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke andre permanente studietilbud som kan lokaliseres til Campus Nesna for å ivareta regionalt kompetansebehov innen andre profesjonsutdanninger og fagområder.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som en del av utredningen av hvilke andre permanente studietilbud som kan lokaliseres til Campus Nesna, legge til rette for at institusjonen på Nesna også kan tilby samlingsbaserte studietilbud lokalisert til andre studiesteder i regionen.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.50.53)

Votering i sak nr. 22, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen (Innst. 296 L (2020–2021), jf. Prop. 77 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 22, tirsdag 23. mars

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

I

I følgjande lovføresegner vert «fylkesmannen» endra til «statsforvalteren»:

1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene

§ 43 andre ledd første punktum, § 58 første ledd første punktum og andre ledd, § 59 tredje ledd første punktum, § 60 andre punktum

2. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker

§ 39 andre punktum

3. lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold

§ 5 første ledd første punktum og andre ledd

4. lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner

§ 14 andre ledd første punktum

5. lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet

§ 3 tredje ledd, § 21 nr. 3, § 22 andre ledd første punktum og tredje ledd andre punktum, § 24 andre ledd andre punktum og femte ledd første punktum

6. lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk

§ 24 sjuande ledd

7. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker

§ 21 andre ledd andre punktum, § 28 tredje ledd andre punktum

8. lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige

§ 13 tredje ledd, § 15 andre ledd, § 17 andre ledd, tredje ledd første og tredje punktum, fjerde ledd andre punktum og femte ledd, § 18 andre ledd andre punktum og tredje ledd første punktum, § 19 første ledd innleiingsteksta og nr. 2 og andre ledd, § 20 fjerde ledd første punktum, § 21, § 22 fjerde ledd, § 24 andre ledd, § 27 andre ledd andre punktum, § 34 tredje ledd, § 37 første ledd første punktum, andre ledd og tredje ledd andre punktum, § 39 første, andre og tredje ledd, § 41, § 45, § 51 andre ledd, § 54 første ledd nr. 4, § 55

9. lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader

§ 37 a andre ledd

10. lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd

§ 3 første ledd andre punktum, § 4 tredje ledd, § 6 andre ledd første og andre punktum, § 9 første ledd og andre ledd første punktum

11. lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering

§ 4 fjerde ledd, § 6 andre ledd første punktum, § 10 første og andre punktum

12. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag

§ 5 andre ledd tredje punktum og tredje ledd første punktum, § 6 tredje ledd

13. lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

§ 4 første ledd første punktum

14. lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp

§ 11 første ledd nr. 8, § 28 første og andre punktum.

15. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

§ 48 a første ledd, § 81 første ledd bokstav b, § 85 andre ledd andre og tredje punktum

16. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker

§ 83 andre punktum, § 430 første ledd første punktum

17. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt

§ 4 første ledd nr. 3 og tredje ledd første punktum, § 35 tredje ledd

18. lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten

§ 2-3 første ledd andre punktum

19. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs

§ 85 første ledd tredje punktum nr. 8

20. lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett

§ 3-4 første ledd første punktum, § 3-7 andre ledd andre punktum, § 3-8 andre ledd første og andre punktum

21. lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold

§ 3-11 første ledd andre punktum

22. lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

§ 1-16 første, andre og tredje ledd

23. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

§ 2 andre punktum, § 3 andre ledd andre punktum, § 7 bokstav d andre punktum, bokstav e andre ledd sjette punktum og bokstav j andre ledd andre punktum, § 10 andre ledd, § 14 tredje ledd, § 16 a, § 24 andre ledd første og andre punktum, § 25 a bokstav a, § 26 første ledd første punktum, § 27 første ledd, § 28 første ledd første og tredje punktum, § 29 overskrifta, første ledd og andre ledd, § 30 a første og andre punktum, § 30 c tredje ledd, § 60 første ledd bokstav a

24. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.

§ 6 første ledd bokstav c, § 31 første ledd

25. lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning

§ 3 første ledd bokstav d andre punktum

26. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

§ 2-3 fjerde ledd første, andre og tredje punktum og sjuande ledd andre og tredje punktum, § 2-3 b andre ledd første punktum, tredje ledd og fjerde ledd første og andre punktum, § 5-4 fjerde ledd, § 5-7 første ledd, andre ledd første punktum og tredje ledd første punktum, § 6-5 første ledd, § 6-6 første ledd første og andre punktum og andre ledd, § 6-7 femte ledd, § 6-9 tredje ledd første punktum, § 7-10 fjerde ledd, § 8-3 første punktum

27. lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer

§ 2-2 fjerde ledd andre punktum og åttende ledd første punktum, § 3-3 fjerde ledd, § 4-2 tredje ledd første, andre og tredje punktum, § 5-5 andre ledd, § 5-9 tredje ledd første punktum, § 6-1 fjerde ledd første punktum, § 7-4 overskrifta og første ledd, § 7-6 andre ledd, § 8-3

28. lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred

§ 5 andre ledd nr. 4, sjette ledd første punktum og sjuande ledd første punktum

29. lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd

§ 4 første ledd første og andre punktum, § 20 første ledd første og andre punktum og andre ledd første og fjerde punktum, § 21 første ledd andre punktum, § 23 andre ledd, § 24 første og andre ledd

30. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

§ 15-4 tredje ledd tredje punktum, § 22-4 første ledd fjerde og femte punktum, § 22-6 tredje ledd andre og tredje punktum

31. lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet

§ 27

32. lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer

§ 3 første og andre ledd, § 6 tredje ledd

33. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt

§ 15-3 tredje ledd tredje punktum

34. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag

§ 25 første ledd andre punktum, andre og fjerde ledd og femte ledd andre punktum

35. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.

§ 3-13 første punktum, § 6-2 overskrifta

36. lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

§ 1-7 første ledd første punktum og tredje ledd, § 3-1 tredje ledd andre punktum, § 4-4 a tredje ledd, § 4-5 tredje ledd, § 5-6 c sjette ledd, § 6-1 andre ledd tredje punktum

37. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter

§ 4-4 tredje ledd tredje og fjerde punktum, § 4A-6 tredje ledd andre punktum, § 4A-7 første og tredje ledd, § 4A-8 første og andre ledd, § 7-2 første ledd første punktum, § 7-3 første og fjerde punktum, § 7-4 a første ledd, andre ledd første punktum, tredje ledd første punktum og fjerde ledd, § 7-7 første ledd andre punktum

38. lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

§ 18 andre ledd, § 30 overskrifta, § 42 andre ledd andre punktum, § 43 tredje ledd første og andre punktum, § 61 første punktum, § 62 a første ledd, § 63 tredje ledd første punktum

39. lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling

§ 22 andre punktum

40. lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann

§ 64 tredje ledd andre punktum

41. lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser

§ 21 andre ledd første punktum bokstav a

42. lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn

§ 11 første ledd tredje punktum

43. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver

§ 30 tredje ledd, § 41 andre ledd første punktum

44. lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer

§ 3-3 tredje ledd bokstav a, § 10-8 andre ledd, § 109 andre ledd første punktum og andre punktum, § 13-1 tredje ledd

45. lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold

§ 6 tredje ledd femte punktum, § 7 første ledd tredje punktum

46. lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv.

§ 17 første ledd første og andre punktum og andre ledd

47. lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager

§ 12, § 14 tredje ledd, 26 fjerde ledd

48. lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav

§ 4-8 andre ledd første og tredje punktum

49. lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark

§ 18 andre ledd andre punktum, § 46 første ledd andre punktum

50. lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister

§ 2-4 tredje ledd første og andre punktum

51. lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene

§ 12 fjerde ledd første og tredje punktum og sjette ledd første punktum, § 13 tredje ledd første og tredje punktum og femte ledd første punktum

52. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift

§ 11 første ledd første punktum, femte ledd første, andre og tredje punktum og sjuande ledd første og tredje punktum, § 12 sjuande ledd, § 14 tredje ledd, § 15 andre ledd andre punktum, femte og sjette ledd, § 16 tredje ledd og fjerde ledd andre og tredje punktum, § 18 første ledd første punktum, § 24 tredje ledd første og andre punktum, § 33 andre ledd andre punktum, § 37 tredje punktum, § 43 andre ledd sjette punktum, § 46 tredje ledd første punktum, § 48 andre ledd første punktum, § 50 tredje ledd, § 56 første ledd andre punktum, § 57 tredje ledd, § 58 første ledd første punktum, tredje ledd første og tredje punktum, fjerde ledd første og andre punktum og femte ledd, § 59 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og femte ledd, § 60 femte ledd første og andre punktum og sjette ledd, § 61 første ledd første punktum og andre ledd første punktum, § 63 andre ledd tredje punktum, § 65 andre ledd første punktum, § 73 første ledd og andre ledd første punktum, § 75 første punktum, § 76 første ledd første punktum og andre ledd, § 77 første ledd første punktum, § 78 første ledd første punktum, andre ledd tredje punktum og tredje ledd, § 79 første ledd første punktum og tredje ledd tredje punktum

53. lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

§ 98 b første ledd første og andre punktum, andre og tredje ledd, § 98 f første ledd andre punktum, § 98 g andre ledd første og andre punktum

54. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling

§ 3-2 fjerde ledd første punktum, § 5-6 andre ledd første, andre og tredje punktum, § 8-4 første ledd andre punktum, § 8-5 tredje ledd, fjerde ledd og femte ledd andre punktum, § 9-5 første ledd, § 11-15 andre ledd andre punktum

55. lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner

§ 16 første ledd tredje punktum

56. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold

§ 18 fjerde ledd andre punktum, § 51 andre ledd, § 62 tredje ledd andre punktum

57. lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser

§ 10 andre ledd første punktum, § 12 andre ledd og tredje ledd andre punktum, § 13 fjerde ledd, § 17 fjerde ledd, § 18 første ledd andre punktum og andre ledd første punktum

58. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

§ 9 første ledd, § 43 a første ledd, § 44 femte ledd, § 47, § 48 første ledd første og andre punktum og andre ledd, § 49 første punktum

59. lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål

§ 4 første punktum, § 5 andre ledd, § 6 første ledd første og andre punktum og andre ledd, § 11 første ledd første, andre og fjerde punktum og tredje ledd første og andre punktum, § 12 andre ledd og tredje ledd andre punktum, § 13 andre ledd, § 14 andre ledd første punktum og fjerde ledd første punktum, § 16 andre punktum, § 17 femte ledd, § 18 første ledd andre punktum, tredje ledd og fjerde ledd første og andre punktum, § 19 første ledd første punktum, andre ledd første, andre og fjerde punktum og tredje ledd, § 25 første ledd første punktum, § 26 første punktum, § 29 første ledd første og andre punktum og andre ledd første og andre punktum, § 30 første ledd fjerde punktum, § 33 andre ledd tredje punktum og tredje ledd tredje punktum, § 35 første og andre ledd, § 36 første ledd og tredje ledd første og andre punktum, § 37 første ledd andre, tredje og fjerde punktum og andre ledd, § 38, § 41 første ledd tredje punktum og tredje ledd, § 43, § 44 tredje punktum, § 45 første ledd, § 47 overskrifta og første og andre ledd, § 48 overskrifta, første ledd og andre ledd første punktum, § 49 overskrifta, første ledd andre og tredje punktum og andre ledd, § 50 første ledd, § 51 første ledd, andre ledd første punktum, tredje ledd første og andre punktum og fjerde ledd, § 52 første ledd, andre ledd første og tredje punktum, tredje ledd og femte ledd første, andre og tredje punktum, § 54 første ledd, andre ledd første punktum og tredje ledd første punktum, § 55 første ledd og andre ledd første og andre punktum, § 56 første ledd, § 57 første ledd første punktum, § 59 første ledd første og andre punktum, andre ledd og tredje ledd, § 60 første punktum, § 61 første ledd første og andre punktum og fjerde ledd, § 62 første punktum, § 63 andre ledd andre punktum, § 67, § 69 første ledd første punktum, § 84 første ledd første punktum og tredje ledd tredje punktum, § 86 andre ledd, § 90 andre ledd første og andre punktum, § 91 første ledd tredje punktum, andre ledd første punktum og tredje ledd første og andre punktum, § 96 første ledd første punktum og andre ledd andre og tredje punktum, § 97 første ledd, § 98 første ledd, § 99 første ledd første, andre og tredje punktum og andre ledd første og andre punktum

60. lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid

§ 10 fjerde ledd første, tredje og fjerde punktum, § 13 tredje ledd, § 19, § 23 første ledd, § 28 første ledd, § 31 første ledd

61. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

§ 5-9 overskrifta, § 9-7 første ledd fjerde punktum, og fjerde ledd første, andre og fjerde punktum, § 9-8 første ledd første og andre punktum og andre ledd, § 9-9 tredje ledd tredje punktum, § 9-11 første ledd første og andre punktum, andre ledd første og andre punktum og fjerde ledd første og andre punktum, § 12-1 fjerde ledd, § 12-3 første ledd første punktum

62. lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap

§ 12 første punktum

63. lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger

§ 26 andre punktum

64. lov 4. september 2015 nr. 85 om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn

§ 8 første punktum

65. lov 24. mars 2017 nr. 10 om informasjonstilgang mv. for Statens helsetilsyn ved gjennomgang av et utvalg barnevernssaker

§ 3 tredje ledd andre punktum

66. lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv.

§ 3 første ledd og tredje ledd første punktum, § 4 andre ledd første, andre og fjerde punktum og tredje ledd første og andre punktum, § 5 andre ledd

67. lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner

§ 7-3 første ledd bokstav a, § 20-4 femte ledd første punktum, § 30-2 første og andre punktum, § 30-3 første ledd første, andre og tredje punktum, § 30-4 første og andre ledd, § 30-6 første ledd, andre ledd første, andre og tredje punktum og tredje ledd, § 30-7 første ledd

68. lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte

§ 11, § 14 andre ledd tredje punktum og sjette ledd, § 15 første ledd andre punktum, § 24 første ledd andre punktum, § 28 tredje og fjerde ledd, § 39 første ledd tredje punktum, § 49 andre ledd andre punktum, § 50 andre ledd andre punktum, § 63 andre ledd andre og tredje punktum, § 90 andre ledd tredje punktum, § 96 fjerde ledd første og andre punktum, § 97 første punktum, § 118 sjette ledd andre punktum, § 127 første ledd d), § 130 første ledd andre punktum, § 161 andre ledd og tredje ledd andre punktum

69. lov 21. juni 2019 nr. 62 om endringer i reindriftsloven

Del I

§ 33 første ledd andre punktum

70. Midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 44 om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19

§ 5 andre ledd fjerde punktum

71. lov 19. juni 2020 nr. 91 om endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m.

Del IV barnehageloven

§ 13 første ledd, § 54 første punktum og § 55 første ledd, andre ledd første, andre og tredje punktum og tredje ledd første og andre punktum

72. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid

§ 47 første ledd første punktum og andre ledd første og andre punktum, § 48 første ledd første og andre punktum

II

I følgjande føresegner vert «fylkesmannen» endra til «statsforvaltaren»:

1. lov 2. mai 1947 nr. 1 om prisereglar og prisedomstolar

§ 9 første ledd

2. lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom

§ 5 første ledd tredje punktum, § 12 første ledd andre punktum

3. lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål

§ 13 første ledd, § 14 første ledd første punktum

4. lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar

§ 11 tredje ledd

5. lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting

§ 11 andre ledd

6. lov 6. mars 1970 nr. 5 om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite

§ 4 første ledd første punktum

7. lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten

§ 20 a tredje ledd, § 74 andre ledd

8. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre

§ 44 andre ledd andre, tredje og femte punktum og tredje ledd, § 47 andre ledd første punktum og tredje ledd, § 55 første ledd første og tredje punktum, andre ledd og tredje ledd, § 64 sjuande ledd første punktum, § 64 c første ledd andre punktum, § 65 første ledd andre punktum, § 82 første ledd andre punktum

9. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn

§ 12 tredje ledd andre punktum

10. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord

§ 3 første og fjerde punktum, § 6 første punktum, § 19

11. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

§ 9A-6 overskrifta og første ledd, andre ledd første, andre og tredje punktum, tredje ledd første, andre og tredje punktum, fjerde ledd første, andre og tredje punktum og femte ledd første punktum, § 9A-9 første ledd andre punktum, § 9A-13 første ledd første punktum, § 14-1 første ledd første punktum

12. lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser

§ 8 fjerde ledd andre og tredje punktum, § 12 første ledd andre punktum og andre ledd andre og tredje punktum, § 18 første ledd andre punktum, § 25 første punktum

13. lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar

§ 7-2 femte ledd første punktum

14. lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk

§ 3 første ledd tredje punktum og tredje ledd, § 12 første ledd første punktum, § 14 tredje ledd, § 21 første og andre ledd

15. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering

§ 35 fjerde og femte ledd, § 47 første og andre punktum

16. lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd

§ 32 første ledd tredje punktum

17. lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod

§ 9 første ledd

18. lov 7. mai 2015 nr. 25 om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev

§ 7 femte ledd

19. lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking

§ 7 fjerde ledd

20. lov 12. mai 2015 nr. 27 om forsvunne personar

§ 5 første ledd, andre ledd første og andre punktum og tredje ledd første punktum, § 7, § 23 andre ledd andre punktum

III

I følgjande lovføresegner vert «fylkesmann» endra til «statsforvalter»:

1. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard

§ 5 andre ledd første punktum

2. lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner

§ 8 femte ledd andre punktum, § 14 andre ledd tredje punktum

3. lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige

§ 10 første ledd, § 49 andre ledd

4. lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer

§ 3-3 første ledd bokstav a

5. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift

§ 62 fjerde ledd første og andre punktum

6. lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner

§ 3 første ledd andre punktum

7. lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv.

§ 3 fjerde ledd første og andre punktum

8. lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner

§ 7-3 første ledd bokstav a

IV

I følgjande lovføresegner vert «fylkesmannens» endra til «statsforvalterens»:

1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene

§ 59 tredje ledd andre punktum

2. lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet

§ 24 femte ledd andre punktum

3. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag

§ 7 overskrifta og første ledd andre punktum

4. lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett

§ 3-4 tredje ledd

5. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

§ 16 a overskrifta, § 25 første ledd, § 29 tredje ledd første og sjette punktum og fjerde ledd og § 30 a overskrifta

6. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

§ 6-6 overskrifta

7. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter

§ 4A-10 andre punktum, § 7-4 a sjette ledd

8. lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer

§ 10-9 andre ledd tredje punktum

9. lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister

§ 2-4 tredje ledd tredje punktum

10. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift

§ 58 første ledd andre punktum

11. lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner

§ 16 første ledd andre punktum

12. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

§ 9 overskrifta og tredje ledd og § 48 overskrifta

13. lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål

§ 6 tredje ledd, § 7 første ledd, § 11 første ledd andre punktum, § 33 andre ledd tredje punktum, § 37 tredje ledd andre punktum, § 39 første ledd første punktum, § 40 første ledd første punktum og tredje ledd andre punktum, § 41 andre ledd, § 42, § 44 første, andre og fjerde punktum, § 47 tredje ledd, kapittel 7 kapitteloverskrifta, § 53, § 55 overskrifta, § 59 overskrifta, § 64, § 95 tredje ledd første og andre punktum, § 98 overskrifta, § 99 overskrifta, § 100 fjerde ledd

14. lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid

§ 23 overskrifta

15. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

§ 9-7 tredje ledd bokstav h, § 9-8 overskrifta

16. lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern

§ 2-1 tredje ledd bokstav b

17. lov 17. juni 2016 nr. 46 om endring av juridisk kjønn

§ 5 andre ledd andre punktum

18. lov 19. juni 2020 nr. 91 om endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m.

Del IV barnehageloven

§ 54 overskrifta og § 55 overskrifta og andre ledd fjerde punktum

V

I følgjande lovføresegner vert «fylkesmenn» endra til «statsforvaltere»:

1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene

§ 71 nr. 3, § 163 a andre ledd, § 229 første ledd første punktum

2. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

§ 16 andre ledd tredje punktum, § 18 a andre ledd tredje punktum

3. lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid

§ 24 andre ledd første punktum, § 25 fjerde ledd

4. lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv.

§ 14 fjerde ledd

VI

I følgjande lovføresegner vert «fylkesmennene» endra til «statsforvalterne»:

1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene

§ 229 første ledd første punktum

2. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

§ 2-2 første ledd første punktum

3. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver

§ 30 fjerde ledd

4. lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

§ 77 fjerde ledd første punktum, § 78 første ledd andre punktum og andre ledd andre punktum

5. lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål

§ 66 første ledd andre punktum

VII

I følgjande lovføresegner vert «Fylkesmannen i Oslo og Akershus» endra til «Statsforvalteren i Oslo og Viken»:

1. lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner

§ 9 første ledd tredje punktum, fjerde ledd første punktum, femte ledd første punktum og sjuande ledd andre punktum, § 16 første ledd første punktum

2. lov 17. juni 2016 nr. 46 om endring av juridisk kjønn

§ 5 første ledd andre punktum og andre ledd første punktum

VIII

I lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg skal § 11 tredje ledd tredje punktum lyde:

Departementet fastset kva for statsforvaltarar som skal handsame slike saker.

IX

I lov 6. mars 1970 nr. 5 om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite skal § 4 andre ledd andre punktum lyde:

Gjeld det eit naturleg samanhengande område, kan slik vedtekt gjevast for heile området under eitt, jamvel om det ikkje ligg føre framlegg eller samtykke til det frå alle kommunane eller statsforvaltarane i området.

X

I lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal skal § 4 andre ledd første punktum lyde:

Reindriften i området som omfattes av denne lov, skal høre inn under Statsforvalteren i Trøndelag.

XI

I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål skal § 5 første ledd første punktum lyde:

Området for hver statsforvalter utgjør et vergemålsdistrikt.

XII

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 23, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om verneprosess for utvalgte hellige fjell i samisk kultur (Innst. 300 S (2020–2021), jf. Dokument 8:80 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 23, tirsdag 23. mars

Presidenten: Under debatten har Freddy André Øvstegård satt frem to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Sametinget utrede internasjonale og nasjonale erfaringer med juridiske, institusjonelle, arbeidsmessige og økonomiske modeller for registrering og vern av tradisjonelt hellige samiske natursteder for kommende generasjoner.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt igangsette et samarbeid med Sametinget for å få vernet et utvalg tradisjonelt hellige samiske natursteder. Det styrkede vernet skal sikre mulighetene for fortsatte samiske praksiser knyttet til stedene, slik at man kan høste erfaringer med vernemetodene for senere utredning og videreføring.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:80 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentanten Per Espen Stoknes om verneprosess for utvalgte hellige fjell i samisk kultur – vedtas ikke.

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble det avgitt 80 stemmer for innstillingen og 6 stemmer for forslagene.

(Voteringsutskrift kl. 14.52.12)

Lars Haltbrekken (SV) (fra salen): Jeg stemte for forslagene, men det ble ikke registrert!

Presidenten: Da registrerer vi det. – Det er da 80 representanter som har stemt for innstillingen og 7 representanter som har stemt for forslagene. Innstillingen er dermed bifalt.

Vi går da til votering over sakene på dagens kart.

Sakene nr. 1–3 var interpellasjoner.

Votering i sak nr. 4, debattert 25. mars 2021

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Lov om språk (språklova) (Innst. 253 L (2020–2021), jf. Prop. 108 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 18 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Anette Trettebergstuen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Marianne Haukland på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 6–11, fra Anette Trettebergstuen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 12, fra Marianne Haukland på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 13, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 14–17, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 18, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 14–17, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om at retten til gratis tolketjenester fjernes for de som har oppholdt seg i landet i mer enn fem år eller har norsk statsborgerskap, herunder i behandlingen av sivilrettslige saker.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kommer tilbake med forslag til ytterligere tiltak for å få ned det offentliges utgifter og begrense rettigheten til gratis tolketjenester, herunder i forbindelse med gjennomføringen av straffesaker.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre valgfritt sidemål i skolen og komme tilbake til Stortinget med sak om eventuelle lovendringer som er nødvendig for å gjennomføre dette.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som tillater den enkelte innbygger og det enkelte offentlige organ å velge målform etter eget ønske. Det skal være opp til den offentlige ansatte å benytte målformen man måtte ønske, uavhengig av hvilken kommune eller annet offentlig organ vedkommende er ansatt i og hvilken målform en henvendelse er kommet i.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 71 stemmer mot og 16 for forslagene fra Fremskrittspartiet.

(Voteringsutskrift kl. 14.54.05)

Ketil Kjenseth (V) (fra salen): Jeg stemte feil!

Presidenten: Da registrerer vi det. – Det er da 72 representanter som har stemt mot forslagene fra Fremskrittspartiet, og 15 representanter som har stemt for. Forslagene er dermed ikke bifalt.

Det voteres over forslagene nr. 1, 3 og 4, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag om kva sanksjonar som skal gjelde ved brot på språklova.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at utviklinga og bruken av norsk språk i fortid og samtid blir vitskapleg dokumentert, og at dokumentasjon og normering av norsk språk skal vere eit offentleg oppdrag ved ein norsk vitskapleg institusjon.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa seinast innan revidert nasjonalbudsjett for 2021 komme tilbake til Stortinget med eit forslag til endring i språklova der det blir presisert at det offentlege har ansvar for å utvikle og bruke norsk terminologi og fagspråk og å gjere det tilgjengeleg på begge målformer innanfor sitt fagområde.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.54.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.55.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om hvordan særlig barn og unge som mangler tale eller tegnspråk, kan inkluderes bedre i samfunnet ved hjelp av bl.a. ASK/symbolspråk.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 63 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.55.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

Ǥ 3 andre ledd bokstav e skal lyde:

e) intern sakshandsaming.

Lovforslaget fjerde og femte ledd blir tredje og fjerde ledd.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.55.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

Ǥ 13 fjerde ledd skal lyde:

Fylkeskommunar som er språknøytrale etter § 11 i lova her, skal veksle mellom skriftspråka med utgangspunkt i kvantifiseringane i § 13 andre ledd.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.56.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

Ǥ 13 fjerde ledd skal lyde:

Fylkeskommunar som er språknøytrale etter § 11 i lova her, skal veksle mellom skriftspråka slik at det blir eit rimeleg samhøve mellom dei i allment tilgjengelege dokument.»

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har nå varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

Ǥ 16 andre og tredje ledd skal lyde:

Tilsette i statsorgan skal skrive bokmål og nynorsk etter dei reglane som kvar tid gjeld for målbruk i tenesta. Fylkeskommunar kan krevje det same. Dette gjeld likevel ikkje for tilsette som ikkje har gjennomført sidemålsopplæring i grunnopplæringa.

Departementet kan gje forskrift om andre særlege unntak frå andre ledd første punktum.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 77 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.57.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

Ǥ 16 andre og tredje ledd skal lyde:

Statsorgan skal krevje at tilsette skal skrive både nynorsk og bokmål i arbeidet. Fylkeskommunar kan krevje det same. Dette gjeld likevel ikkje for tilsette som ikkje har gjennomført sidemålsopplæring i grunnopplæringa.

Departementet kan gje forskrift om andre særlege unntak frå andre ledd første punktum.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.57.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

Ǥ 16 andre og tredje ledd skal lyde:

Statsorgan og fylkeskommunar skal kunne krevje at tilsette skal skrive både bokmål og nynorsk. Dette gjeld likevel ikkje for tilsette som ikkje har gjennomført sidemålsopplæring i grunnopplæringa.

Departementet kan gje forskrift om andre særlege unntak frå andre ledd første punktum.»

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har nå varslet subsidiær støtte til forslaget.

Ola Elvestuen (V) (fra salen): Venstre varsler subsidiær støtte til forslaget!

Votering:

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om språk (språklova)

§ 1 Føremål

Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg. Lova skal fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for dei språka som staten har ansvar for.

Føremålet med lova er også å sikre at

  • a) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje bokmål og nynorsk

  • b) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje samiske språk, jf. reglane i sameloven kapittel 3

  • c) offentlege organ tek ansvar for å verne og fremje kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk.

Ansvaret etter andre ledd bokstav a omfattar eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket.

§ 2 Definisjonar

I denne lova tyder

  • a) dokument: ei logisk avgrensa informasjonsmengd som blir lagra på eit medium for seinare lesing, framsyning, overføring eller liknande

  • b) allment tilgjengelege dokument: dokument som blir utferda og sendt ut av eit organ som er omfatta av lova her, og som ikkje er stila til enkeltadressatar

  • c) statsorgan: alle organ for staten og sjølvstendige rettssubjekt der staten har ein eigarskap som nemnt i § 3 første ledd første punktum bokstav c, eller ei rolle som nemnt i § 3 første ledd første punktum bokstav d, og som ikkje er omfatta av § 3 første ledd andre punktum

  • d) offentleg organ: statsorgan etter bokstav c, alle organ for kommune og fylkeskommune og sjølvstendige rettssubjekt der kommunar og fylkeskommunar har ein eigarskap som nemnt i § 3 første ledd første punktum bokstav c, eller ei rolle som nemnt i § 3 første ledd første punktum bokstav d, og som ikkje er omfatta av § 3 første ledd andre punktum

  • e) sentrale statsorgan: statsorgan med heile landet som tenestekrins

  • f) regionale statsorgan: statsorgan med mindre enn heile landet som tenestekrins.

§ 3 Verkeområde

Når det ikkje er fastsett noko anna, gjeld lova for

  • a) staten, fylkeskommunane og kommunane

  • b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift

  • c) sjølvstendige rettssubjekt der staten, fylkeskommunar eller kommunar direkte eller indirekte har ein eigardel som gjev meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet

  • d) sjølvstendige rettssubjekt der staten, fylkeskommunar eller kommunar direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet.

Første punktum bokstav c og d omfattar ikkje rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private.

Reglane i §§ 12 til 18 gjeld ikkje for

  • a) kommunane

  • b) sjølvstendige rettssubjekt der kommunar og fylkeskommunar har ein slik eigardel eller rett til å velje medlemmer i det øvste organet i rettssubjektet som nemnt i første ledd første punktum bokstav c og d

  • c) interkommunale samarbeid etter kommuneloven kapittel 18 og 19 som ikkje er eigne rettssubjekt, og som har ein eller fleire fylkeskommunar som deltakarar

  • d) Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombodsmannen og andre organ for Stortinget.

Lova gjeld ikkje for intern sakshandsaming.

Reglane i §§ 12 til 18 gjeld berre for den administrative delen av verksemda ved universiteta, dei statlege høgskulane og andre statlege skular, vidaregåande skular, domstolane, forliksråda og påtalemakta.

Departementet kan gje forskrift om at §§ 12 til 18 heilt eller delvis heller ikkje skal gjelde for organ og sjølvstendige rettssubjekt som lova elles gjeld for, og om val av skriftspråk i samband med eksamen ved universiteta, dei statlege høgskulane og andre statlege skular.

§ 4 Norsk språk

Norsk er det nasjonale hovudspråket i Noreg.

Bokmål og nynorsk er likeverdige språk som skal kunne brukast i alle delar av samfunnet. I offentlege organ er bokmål og nynorsk jamstilte skriftspråk.

§ 5 Samiske språk

Samiske språk er urfolksspråk i Noreg.

Samiske språk og norsk er likeverdige språk. Dei er jamstilte språk etter sameloven kapittel 3.

§ 6 Nasjonale minoritetsspråk

Kvensk, romani og romanes er nasjonale minoritetsspråk i Noreg.

Som språklege og kulturelle uttrykk er kvensk, romani og romanes likeverdige med norsk.

§ 7 Norsk teiknspråk

Norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg.

Som språkleg og kulturelt uttrykk er norsk teiknspråk likeverdig med norsk.

§ 8 Skandinaviske språk

Alle har rett til å bruke svensk eller dansk i kontakt med offentlege organ. Offentlege organ kan svare på norsk.

§ 9 Klart språk

Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.

§ 10 Offisiell rettskriving for bokmål og nynorsk

Offentlege organ skal følgje den offisielle rettskrivinga for bokmål og nynorsk.

Statsorgan skal ha namn på norsk, både bokmål og nynorsk. Namna skal følgje offisiell rettskriving.

§ 11 Kommunale og fylkeskommunale språkvedtak

Ein kommune eller ein fylkeskommune kan sjølv vedta å krevje at statsorgan skal bruke berre bokmål eller nynorsk i all skriftleg kommunikasjon med kommunen eller fylkeskommunen, eller at kommunen eller fylkeskommunen skal vere språkleg nøytral. Ein kommune eller ein fylkeskommune skal reknast som språkleg nøytral så lenge det ikkje er gjort noko slikt vedtak.

Kommunar og fylkeskommunar skal melde frå til Språkrådet om språkvedtak etter første ledd.

§ 12 Fleirtalsspråk

Fleirtalsspråket i ein tenestekrins er det norske skriftspråket, anten bokmål eller nynorsk, som over halvparten av kommunane i ein tenestekrins gjer språkvedtak om etter § 11. Eit regionalt statsorgan skal bruke fleirtalsspråket i tenestekrinsen. Dersom det ikkje er noko fleirtalsspråk i ein tenestekrins, skal eit regionalt statsorgan reknast som språkleg nøytralt.

§ 13 Veksling mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelege dokument

Sentrale statsorgan skal over tid bruke minst 25 prosent av både bokmål og nynorsk i allment tilgjengelege dokument. Regionale statsorgan som har anten bokmål eller nynorsk som fleirtalsspråk i tenestekrinsen, skal bruke fleirtalsspråket i allment tilgjengelege dokument.

Eit språkleg nøytralt regionalt statsorgan som i tenestekrinsen har kommunar med språkvedtak om bokmål eller nynorsk etter § 11, skal veksle mellom skriftspråka slik at det blir eit rimeleg samhøve mellom dei i allment tilgjengelege dokument. Dersom minst ein fjerdedel av kommunane i ein tenestekrins har gjort vedtak om å krevje same skriftspråk, skal eit språkleg nøytralt regionalt statsorgan veksle mellom skriftspråka slik at det over tid blir minst 25 prosent av dette skriftspråket i allment tilgjengelege dokument. Dersom minst éin kommune, men mindre enn ein fjerdedel av kommunane i ein tenestekrins har gjort vedtak om å krevje nynorsk, skal det regionale statsorganet veksle mellom skriftspråka slik at det over tid blir minst 10 prosent nynorsk i allment tilgjengelege dokument.

Dersom kommunar i eit geografisk avgrensa område har eit fleirtalsspråk, skal statsorgan bruke dette språket i dokument som er retta mot desse kommunane. Det same gjeld når dokument har særleg tilknyting til eit slikt geografisk avgrensa område. Dersom eit dokument har særleg tilknyting til berre éin kommune, skal statsorgan følgje det språkvedtaket denne kommunen har gjort.

§ 14 Parallell bruk av bokmål og nynorsk hos statsorgan

Statsorgan skal gjere skjema og andre sjølvbeteningstenester tilgjengelege på bokmål og nynorsk samtidig.

Dersom eit privat rettssubjekt krev at løyve og faste formular som direkte gjeld rettssubjektet, skal vere på anten bokmål eller nynorsk, skal statsorgan oppfylle kravet.

Statsorgan skal gje ut dokument som er meinte til bruk i skulen, på både bokmål og nynorsk samtidig.

§ 15 Bruk av bokmål og nynorsk til private rettssubjekt og enkeltkommunar

I dokument som er retta mot eit privat rettssubjekt, skal statsorgan og fylkeskommunar bruke det norske skriftspråket som det private rettssubjektet sjølv har bruka i kommunikasjonen med organet, eller som det private rettssubjektet på annan måte har meldt frå at det ønskjer.

I dokument som er retta mot ein kommune eller ein fylkeskommune som har gjort språkvedtak etter § 11, skal statsorgan og fylkeskommunar bruke det vedtekne skriftspråket.

§ 16 Krav til skrivekompetanse

Statsorgan og fylkeskommunar skal syte for at dei har den nødvendige skrivekompetansen for å kunne bruke bokmål og nynorsk etter lova her.

§ 17 Klagerett

Er det bruka feil skriftspråk i eit dokument som nemnt i § 14 andre ledd, kan mottakaren klage og krevje at dokumentet blir utferda på nytt. Forvaltningsloven §§ 28 til 35 gjeld for saker etter første punktum.

§ 18 Påpeiking av feil bruk av skriftspråk hos statsorgan

Språkorganisasjonar kan påpeike overfor eit statsorgan at dei meiner organet bryt føresegnene nemnt i §§ 14 og 15, jamvel om saka ikkje vedkjem organisasjonane sjølve.

§ 19 Språkrådet

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og forvaltar dei offisielle skriftnormalane for bokmål og nynorsk.

Språkrådet skal gje statsorgan råd om skrivemåte og namneskikk før det blir gjort vedtak om namn på statsorgan.

Språkrådet fører tilsyn med korleis statsorgan etterlever reglane i § 10 andre ledd og §§ 12 til 17.

Språkrådet skal rettleie offentlege organ om reglane i denne lova.

§ 20 Opplysningsplikt overfor Språkrådet

Statsorgan skal gje Språkrådet dei rapportane og opplysningane som Språkrådet ber om som ledd i tilsynet med reglane i § 10 andre ledd og §§ 12 til 17.

§ 21 Iverksetjing og overgangsreglar

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Frå same tidspunkt blir lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste oppheva.

Forskrifter som er gjevne i medhald av lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste, held fram å gjelde så langt dei ikkje er i strid med i lova her.

§ 22 Endringar i andre lover

Frå den tida lova tek til å gjelde, skal desse endringane gjerast i andre lover:

1. I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal desse endringane gjerast:

§ 2-5 overskrifta skal lyde:
Bokmål og nynorsk i grunnskolen
§ 2-5 første ledd skal lyde:

Kommunen gir forskrift om kva skriftspråk som skal vere hovudmål i dei enkelte skolane. Hovudmålet skal nyttast i skriftleg opplæring og i skriftleg arbeid. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølve om dei skal bruke bokmål eller nynorsk som skriftleg hovudmål.

§ 2-5 tredje ledd første punktum skal lyde:

Foreldra vel skriftspråket i lærebøkene til elevane til og med 7. årstrinnet.

§ 2-5 sjette ledd fyrste punktum skal lyde:

Dei to siste åra i grunnskolen skal elevane ha opplæring i både bokmål og nynorsk.

§ 9-4 andre ledd andre punktum blir oppheva. Noverande andre ledd tredje punktum blir andre punktum.
§ 9-4 tredje ledd skal lyde:

Lesebøkene i norskfaget i grunnskolen skal ha nok tilfang på både bokmål og nynorsk, slik at elevane lærer å lese begge skriftspråka.

§ 15-6 andre ledd skal lyde:

Det er likevel foreldra til barnet som har rett til å velje privat skole, jf. § 2-1, samtykke til fritak frå heile opplæringsplikta, jf. § 2-1, velje skriftspråk, jf. § 2-5, krevje fritak frå delar av undervisninga med omsyn til religion eller livssyn, jf. § 2-3a, og krevje opplæring i kvensk eller finsk og i og på samisk, jf. §§ 2-7 og 6-2.

2. I lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader skal § 11 første ledd lyde:

Forvaltningsloven, lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv og språklova gjelder ikke for studentsamskipnadene.

3. I lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda skal § 10 fjerde ledd lyde:

Vedtak og beslutning etter første, annet og tredje ledd kan fattes av nemndleder.

Presidenten: Det voteres over § 1 tredje ledd, § 5 første ledd, § 13 første til og med tredje ledd og § 22, punkt 1, § 2-5 sjette ledd første punktum.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 69 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.58.21)

Presidenten: Det voteres over § 3 tredje ledd.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.58.43)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens § 19 tredje ledd og § 20, og forslagene nr. 10 og 11, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

Ǥ 19 tredje ledd skal lyde:

Språkrådet fører tilsyn med korleis statsorgan og fylkeskommunar etterlever reglane i § 10 andre ledd og §§ 12 til 17.»

Forslag nr. 11 lyder:

Ǥ 20 skal lyde:

Statsorgan og fylkeskommunar skal gje Språkrådet dei rapportane og opplysningane som Språkrådet ber om som ledd i tilsynet med reglane i § 10 andre ledd og §§ 12 til 17.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.59.18)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens § 17 første punktum og forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 9 lyder:

«§ 17 første punktum skal lyde:

Er det bruka feil skriftspråk i eit dokument som nemnt i § 14 andre ledd, kan mottakaren eller organisasjonar på vegner av mottakaren klage og krevje at dokumentet blir utferda på nytt.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 44 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.00.10)

Presidenten: Det voteres over resten av §§ 1, 3, 5,17, 19 og 22 samt øvrige paragrafer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 25. mars 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Midlertidig lov om endringer i valgloven og kommuneloven (tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19) (Innst. 328 L (2020–2021), jf. Prop. 89 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om endringer i valgloven og kommuneloven (tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19)

I

I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer gjøres følgende endringer:

Ny § 8-1 a skal lyde:
§ 8-1 a Adgang til å fravike kravet om to stemmemottakere ved stortingsvalget i 2021

Dersom det på grunn av et lokalt utbrudd av covid-19 er nødvendig for å sikre at velgerne får anledning til å stemme, kan valgstyret selv fravike kravet i § 8-1 femte ledd ved mottak av stemmer etter § 8-3 annet ledd bokstav a, § 8-3 b og § 8-3 c annet ledd.

Ny § 8-3 a skal lyde:
§ 8-3 a Valglokaler som består av flere rom ved stortingsvalget i 2021

Ved stortingsvalget i 2021 kan et valglokale bestå av flere rom som henger sammen.

Ny § 8-3 b skal lyde:
§ 8-3 b Ambulerende stemmegivning ved sykdom, uførhet eller isolasjonsplikt på grunn av covid-19 ved stortingsvalget i 2021

(1) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme etter § 8-3 annet ledd på grunn av sykdom, uførhet eller isolasjonsplikt grunnet covid-19, kan etter søknad til valgstyret avgi forhåndsstemme ved stortingsvalget i 2021 der de oppholder seg. Søknaden skal være kommet inn til kommunen innen kl. 10 på fredagen før valgdagen. Valgstyret skal kunngjøre søknadsfristen.

(2) Ved stortingsvalget i 2021 gjelder ikke § 8-3 sjette ledd.

Ny § 8-3 c skal lyde:
§ 8-3 c Forhåndsstemmegivning for velgere som er i karantene på grunn av covid-19 ved stortingsvalget i 2021

(1) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som er i pålagt karantene grunnet covid-19, skal ved stortingsvalget i 2021 forhåndsstemme på egnet sted bestemt av valgstyret.

(2) Velgere som er i karantene, og som ikke kan avgi stemme etter første ledd, kan etter søknad til valgstyret avgi forhåndsstemme der de oppholder seg. Søknaden skal være kommet inn til kommunen innen kl. 10 på fredagen før valgdagen. Valgstyret skal kunngjøre søknadsfristen.

Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7 Forskrift om smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring av forhåndsstemmegivningen ved stortingsvalget i 2021

Departementet kan gi forskrift om tiltak for å sikre en smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring av forhåndsstemmegivningen ved stortingsvalget i 2021, blant annet gjennom kontaktreduserende tiltak og hygienetiltak.

Ny § 9-3 a skal lyde:
§ 9-3 a Adgang til å benytte valglokaler utenfor stemmekretsen ved stortingsvalget i 2021

Et valglokale ved stortingsvalget i 2021 kan ligge utenfor stemmekretsen.

Ny § 9-3 b skal lyde:
§ 9-3 b Adgang til å opprette ekstra valglokaler ved stortingsvalget i 2021

(1) Ved lokale utbrudd av covid-19 kan valgstyret ved stortingsvalget i 2021 selv opprette ekstra valglokaler for en stemmekrets.

(2) Hvis en stemmemottaker i et valglokale etter første ledd ikke kan sette kryss ved velgerens navn i manntallet, skal stemmemottakeren stemple stemmeseddelen før velgeren selv legger den i en stemmeseddelkonvolutt og limer konvolutten igjen. Stemmemottakeren legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, limer omslagskonvolutten igjen og påfører den velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Velgeren legger omslagskonvolutten i en urne.

Ny § 9-3 c skal lyde:
§ 9-3 c Stemmegivning for velgere som er i karantene på grunn av covid-19 ved stortingsvalget i 2021

(1) Velgere som er i pålagt karantene grunnet covid-19, skal på valgtinget ved stortingsvalget 2021 stemme på egnet sted bestemt av valgstyret.

(2) Hvis stemmemottakeren ikke kan sette kryss ved velgerens navn i manntallet, skal stemmemottakeren stemple stemmeseddelen før velgeren selv legger den i en stemmeseddelkonvolutt og limer konvolutten igjen. Stemmemottakeren legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, limer omslagskonvolutten igjen og påfører den velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Velgeren legger omslagskonvolutten i en urne.

(3) Velgere som er i karantene, og som ikke kan avgi stemme etter første ledd, kan etter søknad til valgstyret avgi stemme der de oppholder seg. § 9-6 a gjelder da tilsvarende.

Ny § 9-3 d skal lyde:
§ 9-3 d Valglokaler som består av flere rom ved stortingsvalget i 2021

Ved stortingsvalget i 2021 kan et valglokale bestå av flere rom som henger sammen.

Ny § 9-6 a skal lyde:
§ 9-6 a Stemmegivning for velgere som er i isolasjon på grunn av covid-19 ved stortingsvalget i 2021

(1) Velgere som oppholder seg innenriks, er manntallsført i kommunen og på grunn av isolasjonsplikt grunnet covid-19 ikke kan avgi stemme etter § 9-3 annet ledd, kan etter søknad til valgstyret avgi stemme ved stortingsvalget i 2021 der de oppholder seg. Søknaden skal være kommet inn til kommunen innen kl. 10 på valgdagen. Valgstyret skal kunngjøre søknadsfristen.

(2) Stemmene kan mottas lørdagen og søndagen før valgdagen og på valgdagen. Velgeren skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren selv den i en stemmeseddelkonvolutt og limer denne konvolutten igjen. Stemmemottakeren legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, limer omslagskonvolutten igjen og påfører den velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Velgeren legger omslagskonvolutten i en urne.

(3) Det skal være minst to stemmemottakere til stede ved mottak av stemmer etter første ledd. Dersom det på grunn av et lokalt utbrudd av covid-19 er nødvendig for å sikre at velgerne får anledning til å stemme, kan valgstyret selv fravike kravet om minst to stemmemottakere.

Ny § 9-11 skal lyde:
§ 9-11 Forskrift om smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring av valgtinget ved stortingsvalget i 2021

Departementet kan gi forskrift om tiltak for å sikre en smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring av stortingsvalget i 2021, blant annet gjennom kontaktreduserende tiltak og hygienetiltak.

Ny § 10-4 a skal lyde:
§ 10-4 a Opptelling av stemmesedler avgitt i ekstra valglokaler og stemmesedler som er lagt i stemmeseddelkonvolutt

(1) Det kan ikke foretas særskilt opptelling av stemmesedler avgitt i ekstra valglokaler.

(2) § 10-6 annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for stemmesedler som er lagt i stemmeseddelkonvolutt etter § 9-3 c eller § 9-6 a.

Ny § 10-5 a skal lyde:
§ 10-5 a Foreløpig opptelling ved stortingsvalget i 2021

Dersom det kan skje uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg, kan den foreløpige opptellingen av forhåndsstemmer ved stortingsvalget i 2021 starte søndagen før valgdagen.

Ny § 15-12 skal lyde:
§ 15-12 Innskrenkninger i kommunestyrets myndighet etter smittevernloven § 4-1 første ledd ved stortingsvalget i 2021

Kommunestyret kan ikke vedta smitteverntiltak med hjemmel i smittevernloven § 4-1 første ledd som medfører at stortingsvalget i 2021 ikke kan gjennomføres.

II

I lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner skal ny § 7-2 a lyde:
§ 7-2 a Valgbarhet ved valg til stemmestyrer ved stortingsvalget i 2021

§ 7-2 tredje ledd bokstav b gjelder ikke ved valg til stemmestyrer etter valgloven § 4-2 ved stortingsvalget i 2021.

III

  • 1. Loven trer i kraft straks.

  • 2. Valgloven §§ 8-1 a, 8-3 a, 8-3 b, 8-3 c, 8-7, 9-3 a, 9-3 b, 9-3 c, 9-3 d, 9-6 a, 9-11, 10-4 a, 10-5 a og 15-12 og kommuneloven § 7-2 a oppheves 1. januar 2022.

Presidenten: Det voteres over I, § 8-1 a.

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.06)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II og III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.