Trine Skei Grande (V) [10:46:38]: Nå er det 25 år siden Jostein Gaarders «Sofies verden» var en stor internasjonal suksess oversatt til en hel haug med andre språk. Det banet veien for ny norsk litteratur på det internasjonale markedet. Samtidig ser vi at mange av Vestens verdier – som åpenhet, som demokrati, som mange av de verdiene som vi har bygd Europa på – settes under press. Ja, vi ser at de er under press også i det presidentvalget som pågår akkurat i dag.

Bokmessen i Frankfurt er verdens største bokmesse. Den gir en enorm mulighet for Norge, en enorm mulighet til å løfte kunst, kultur og de verdiene vi står sammen om, og markedsføre dem i et stort, europeisk perspektiv. Vi vet alle sammen at når vi i noen av ferielandene våre går inn i en bokhandel og finner en bok av en norsk forfatter, blir vi fryktelig stolte. Og mange norske forfattere har de siste årene funnet veien til utlandet. Jeg mener at det å oversette litteratur til andre språk også er kulturformidling – gjennom verdiformidling og forståelse for andre, forståelse for andre kulturer, forståelse for andre verdisett. Jeg kommer tilbake til det.

Når vi møter andre kulturer, gir det oss mange muligheter til å bruke de møteplassene til både å utvikle norsk kultur og å løfte norsk kultur inn i den europeiske familien.

Det som ligger bak Frankfurt 2019, er en stor kulturell dugnad i Norge, der vi for første gang ser at alle organisasjonene på litteraturfeltet samarbeider og bidrar til et så stort prosjekt. Og så har staten gått inn og spleiset. Bak dette ligger det at norsk litteraturpolitikk har vært en suksess. NORLA støtter 450 forskjellige utgivelser på 50 språk av norske bøker rundt omkring i utlandet, og det gjør de med bare 5–6 mill. kr i støtte. Vi har en bokavtale som har gjort at Norge er et enormt lesende folk, og at det er mulig å leve av å være forfatter i Norge. Sett i forhold til at vi er et bitte, bitte lite språk, er det ganske fantastisk at vi har klart å ha en litteraturpolitikk og tatt så mange modige valg i denne salen opp gjennom tida, som gjør at folk kan leve av litteratur, og at vi er et lesende folk.

En annen viktig del av dette er innkjøpsordningen, som virkelig er et av suksesskriteriene for at det er mulig å være litteraturnasjonen Norge. I tillegg til dette kommer også de reisestøtteordningene som Utenriksdepartementet har. Her er vi nok kanskje litt uenige med regjeringa, men vi er villige til å komme dem til unnsetning. I 2017-budsjettet har statsråden tatt mange viktige grep overfor Innovasjon Norge – og i samarbeidet med Kulturrådet – for å kunne ha muligheten til å skape mer innenfor det norske kulturfeltet. Vi mener at også rettighetshaverne burde vært inne i det programmet, og vi har lagt inn det i vårt alternative budsjett. Vi har også lagt inn mer penger til Norsk kulturfond, øremerket litteratur, og vi har lagt inn 10 mill. kr mer til økte kunstnerstipend, 3 mill. kr mer til Norsk Forfattersentrum og 14 mill. kr mer over kulturbudsjettet til utenriksministeren. Jeg tror vel kanskje egentlig ikke at statsråden er imot dette, men vi er villige til å kjempe for å få det inn i budsjettet også.

Hvorfor henger dette sammen med Frankfurt 2019? Jo, Frankfurt 2019 handler ikke bare om litteratur, det handler om alle de andre kunstgrenene også. Det vi har sett nå, er f.eks. at Norwegian Artist Fusion, Norwegian Crafts, Norsk Filmindustri og Danse- og teatersentrum nå kaster seg inn og ser på muligheten som ligger i Frankfurt 2019. Her har vi en unik mulighet til ikke bare å vise fram norsk litteratur, men norsk kunst og kultur i stor bredde – både samtidskunst- og kultur og også muligheter som vi så under årets Frankfurt-messe, der Munchmuseet var med for å se på hvilke muligheter de har til å markedsføre også de store historiske kunstnerne i en slik satsing. I år var også Innovasjon Norge med – noe jeg antar henger sammen med statsrådens satsing – for å se på hvordan vi kan klare å få mest mulig ut av vår deltakelse i Frankfurt.

I år var Nederland hovedsamarbeidsland, og de hadde slagordet «This is what we share». Og da er jeg tilbake igjen der jeg begynte, for møter mellom kulturer og møter mellom ulike kunstneriske uttrykk er jo det som er med og utvikler kulturen vår. Jeg husker at jeg for ca. ti år siden hadde en interpellasjon til utenriksministeren om hvilken kulturell utveksling vi i Norden har med arabiske land, der jeg viste til at det knapt var noe litteratur oversatt mellom arabiske land og Norge. Det eneste var vitenskapelig litteratur, men det var nesten ingen arabisk skjønnlitteratur. Det var ingen som leste om hvordan det var å bo i bakgatene i Kairo, hvis man bare hadde norske hyllemetere foran seg. Dette har endret seg de siste ti årene, men jeg ser en ansporing til noen av de kulturelle konfliktene vi finner, og den manglende forståelsen for hverandres kultur og hverandres verdisystem, nettopp i at vi ikke er gode til å lage de arenaene der kulturer møtes, at vi ikke er gode til å lese hverandres litteratur, og at vi ikke er gode til å vise den forståelsen som er viktig i møtet mellom kulturer.

Jeg har akkurat holdt på med å lese Jan Guillous bøker som beskriver starten på 1900-tallet i Europa. Vi som kikker bakover i historiebøkene, ser en nazisme som vokser fram i Tyskland, og som på en måte blir isolert til ett idésystem og ett land, men det man så i Europa, var et samlet Europa som slet med verdiene sine før dette inntraff – et Europa som stilte spørsmål ved de verdiene som man trodde man hadde bygd demokratiet og den åpne og liberale rettsstaten sin på.

Så vi ser jo dette igjen, akkurat nå, i Europa, i den vestlige verden, at mange av de verdiene, at forståelsen for andres liv – der litteraturen jo er med og bidrar – blir svekket. Derfor syns jeg Nederlands slagord, «This is what we share», var et veldig godt slagord. Jeg tror at vi bør gå inn i kampen og bruke Frankfurt for å vise fram norsk kultur, for å vise fram de verdiene som vi står for, for å vise fram de kunstnerne vi har, for å vise fram både historisk kunst og de samtidskunstnerne vi har i dag. Ikke bare norsk litteratur, men norsk teater, norsk dans og andre kunstuttrykk må brukes ved denne anledningen.

Jeg tror at slike anledninger er utrolig viktige. De gir oss mulighet til å vise hva det er vi står for, og hvem det er vi kan bidra med, men det bidrar også til en kulturell dialog som jeg syns det er viktig at Europa holder i hevd. I en tid da vi føler at mange av de tradisjonelle, liberale verdiene vi har bygd på, blir presset, er slike møteplasser enda viktigere.

Nå kan det hende at denne interpellasjonen ble litt preget av at vi har et amerikansk valg i dag, noe jeg kanskje tror preger oss alle, men jeg tror at det er nettopp de satsingene som ligger i Frankfurt 2019, som gir mulighet til å løfte de viktige kulturarenaene framover, og som gir mulighet til å vise at vi i Norge kan bidra med noe internasjonalt, og vise fram hvordan en god kulturpolitikk og satsingen på kultur kan bidra til å demme opp for noe av alt det vi møter i dagens Europa.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:56:25]: Jeg vil få starte med å takke representanten Trine Skei Grande, ikke først og fremst for å sette denne interpellasjonen på dagsordenen, men for å ha vært en enestående pådriver for at vi faktisk ble hovedlandet i Frankfurt. Det har jeg lyst til å gi representanten honnør for. Så synes jeg selvsagt det også er veldig fint at Stortinget debatterer og løfter denne saken, og jeg kan stille meg 100 pst. bak det representanten tok opp i innlegget sitt. Det var et veldig godt innlegg.

Nå har vi anledningen til å diskutere hvordan vi skal benytte en av de største satsingene på norsk kultur utenlands i nyere tid – for det er ingenting annet enn det det betyr, det at Norge skal være hovedland på bokmessen i Frankfurt i 2019. Jeg er helt enig med representanten Skei Grande; denne satsingen skal bidra til å løfte norsk litteratur og all norsk kultur. Det skal ikke bare gjelde for noen få år, men det skal være en mulighet for et langsiktig løft for eksport av et mangfold av norsk kultur. Jeg er opptatt av hva Norge som ambisiøs kulturnasjon kan få ut av denne satsingen, og hva Norge kan bidra med ute i verden.

Jeg besøkte bokmessen for bare noen få uker siden. Da ble jeg veldig imponert. Jeg ble imponert over hvor stort det var, over omfanget, over mangfoldet, men ikke minst også over den norske synligheten, ikke bare blant dem som satt og forhandlet om rettighetene til bøker, men den norske standen var imponerende. Bokmessen i Frankfurt er den viktigste internasjonale arenaen for avtaler om salg av rettigheter til skjønnlitteratur og sakprosa til hele verden. Jeg fikk et klart inntrykk av hva det betyr for norsk litteratur å komme ut i verden på denne arenaen, der man møter utstillere fra over hundre land, og der mer enn 250 000 besøker messen hvert år.

Det var også spennende å få inntrykk av bokmessen som en viktig kulturinstitusjon i Europa. Bokmessen setter søkelyset på Europa som prosjekt, der ytringsfrihet, demokrati, kunst og kultur skal være sentrale tema.

Det er og har alltid vært av stor betydning for norske kunstnere å kunne arbeide internasjonalt. Internasjonalisering bidrar til impulser og eksponering av norsk kunst og norske kunstnere. Muligheten for økt etterspørsel etter norske kunstneres arbeid og den enkelte kunstners inntjening kan gi grunnlag for flere arbeidsplasser.

Internasjonal eksponering bidrar også til et positivt omdømme for Norge. Et eksempel på det fikk jeg nettopp da jeg for to uker siden besøkte New York og det anerkjente forlaget FSG. Jeg må si jeg var stolt som kulturminister da jeg fikk høre hvordan forlaget arbeider med våre store forfattere, og hvor uhyre populære noen av dem er i New York, f.eks. den fantastiske mottakelsen Karl Ove Knausgård har fått i New York, og som jeg ble spurt om mange ganger da jeg fortalte at jeg var den norske kulturministeren. Da var det flere – ikke bare i litteraturbransjen, men i kulturlivet i New York – som hadde et veldig behov for å snakke om norske Knausgård. Ikke minst kunne forlaget også fortelle at de nå skulle hive seg over den nye boka til Åsne Seierstad og begynne oversettelsen av den.

Jeg er også veldig glad for hvordan norske myndigheter i USA jobber med litteratur, det er en av deres hovedprioriteter, og de skal også være en sterk bidragsyter ved å løfte oppmerksomheten rundt norsk litteratur frem mot Frankfurt 2019.

Gjennom Nordisk ministerråd fremmer vi også norsk litteratur, språk og det nordiske kulturfellesskapet. Det er stor interesse for nordisk litteratur i Europa og i resten av verden, og neste år skal nordisk kunst og kultur være sentral under den fellesnordiske kulturmønstringen Nordic Matters i London. Den skal være på Londons største kultursenter, Southbank Centre, og den skal vare gjennom hele året. Siden Norge også skal være vertsland for Nordisk ministerråd neste år, har vi løftet frem litteratur som en av våre hovedprioriteringer. Det gir oss et momentum vi må utnytte.

For at vi skal lykkes i Frankfurt, går veien via en rekke initiativ og arrangementer, som dem jeg har nevnt nå. Norge som hovedland på bokmessen byr på en unik sjanse til å videreføre og løfte det internasjonale gjennomslaget for norsk litteratur i utlandet. I tillegg til litteratur, bøker, vil norsk musikk, dans, teater og visuell kunst vises frem ved kulturinstitusjoner over hele Tyskland gjennom hele året. Tyskland er også et svært viktig eksportmarked for alle kulturnæringene. På årets messe var det flere norske kulturaktører som representerte andre kulturuttrykk enn litteratur. De var til stede for å se på muligheter for samarbeid og potensial for Frankfurt-satsingen vår. Det er gledelig at det er så stort engasjement og så stor entusiasme – på tvers av sjangere – for dette prosjektet.

Foreløpig er prosjektet «Norge som hovedland på bokmessen i Frankfurt 2019» kun muligheter og potensial, og det er virkelig mange muligheter som ligger der foran oss. Nå er stillingen som prosjektleder lyst ut og vil besettes om kort tid. Så i løpet av neste år begynner prosjektet å ta form, prosjektfasen går frem til 2022, og vi skal høste av investeringen i lang tid også etter selve gjennomføringen.

Satsingen krever et utstrakt samarbeid mellom ulike aktører på kulturfeltet i Norge og internasjonalt, som representanten Skei Grande var inne på, også mellom offentlige og private aktører. For å lykkes med den brede kulturmønstringen internasjonalt må nye samarbeidsmodeller utvikles sånn at også nye resultater vil skapes. Den treårige forberedelsesfasen legger til rette for å utvikle dette langsiktig og sikre varighet utover 2019. Her er det bare opp til samarbeidspartnerne å utnytte mulighetene.

Norsk bokbransje og andre kulturbransjer bør også ha et langtidsperspektiv, som incitament til å utvikle og investere i gode nasjonale salgsapparater. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått å gi et større oppdrag til Innovasjon Norge, som også interpellanten var inne på, om å satse målrettet på kulturnæring. Det skal styrke mulighetene våre for å videreutvikle innovative og vekstkraftige bedrifter.

Etterspørselen etter kunst og kultur har aldri vært større. Norge har talenter og kunstproduksjon på et høyt internasjonalt nivå, og det er et stort potensial for å skape nye arbeidsplasser. Satsingen på Innovasjon Norge skal bidra til økt investering i norske kunstproduksjoner, talenter og rettigheter. Innovasjon Norge og Kulturrådet kan nå – sammen med NORLA og de andre kultureksportorganisasjonene, OCA, Music Norway, Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, Norsk filminstitutt og DOGA – forsterke eksisterende virkemidler og utvikle nye. Denne storsatsingen på kulturnæring vil intensivere muligheten for langsiktige resultater av Frankfurt-satsingen ved at de vektlegger de bransjemessige og næringsmessige sidene ved hovedlandsprosjektet.

Samarbeid mellom eksportorganisasjonene, utøverne, UD og utenriksstasjonene er en forutsetning for effektive tiltak som virker. Utenriksstasjonene gjør et viktig arbeid som kontaktledd og fasilitatorer internasjonalt. Hovedmålet er å styrke etterspørselen etter norsk kunst og norske kunstuttrykk over tid. Det arbeides her med alle ledd i den kulturelle og kreative næringen, sånn at støtteapparatet for kunstnerne kan utvide sine nettverk internasjonalt og stå bedre rustet til å løfte norsk kunst inn i det internasjonale.

Jeg ser frem til å jobbe videre med samarbeidet og har forventninger til resultatene av Frankfurt-satsingen. Sammen med de andre kulturpolitiske virkemidlene vi har i Norge, skal vi bidra til at norske kunstnere også kan benytte dette til å produsere et mangfold av uttrykk i tiden fremover, at Norge skal få vist frem det mangfoldet og den fantastiske, høye kvaliteten vi har på norsk kunst- og kulturproduksjon, men også at Frankfurt kan være en viktig talerstol for Norge når det gjelder å komme ut med et viktig budskap og formidle norske verdier i 2019.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:09:12]: Den muligheten som ligger foran oss, kan vi også se på som en todelt mulighet. Det ene er hvordan vi kan markedsføre vår kunst og kultur, få den ut i verden, spre den internasjonalt og skape oppmerksomhet rundt norsk kultur. Det andre, som er like viktig, og som interpellanten også legger mye vekt på i sitt innlegg, er nettopp hvordan Frankfurt kan bli en viktig talerstol. Det så vi nå for Nederland. De var veldig tydelige i sitt budskap og brukte den første dagen til å formidle et tydelig verdibudskap, som vakte store reaksjoner rundt om i Europa, og som skapte debatt. Det tenker jeg at vi også er nødt til å bestemme oss for. Hvilke norske verdier, hvilke budskap, er det vi skal formidle når vi har en så sentral talerstol som dette gir oss?

Jeg vet at representanten Skei Grande er enig med meg i at det er en grense for hva politikerne skal blande seg opp i. Jeg tenker at nå skal vi gi muligheten til NORLA og til bransjen selv, som er veldig ivrig, til å være med og forme hva som skal være hovedprosjektet. Og så tenker jeg at vi som myndigheter, både storting og regjering, skal støtte opp under og være med og gi dem den drahjelpen de trenger – for det er nesten ingen grenser for hvilke muligheter vi har til å få formidlet et budskap – men at man skal bruke litt tid på hva som skal være slagordet, hva som skal være budskapet vårt, for det blir viktig.

Innspillet om evaluering er veldig interessant. Jeg vet at da Island og Finland var hovedland for noen år tilbake, fikk de veldig mye ut av sin satsing. De jobbet veldig godt på forhånd for å være konkrete på hva som skulle være deres budskap, hva som skulle være deres satsing. Island fikk – så vidt jeg husker å ha fått fortalt – dramatisk økt antallet oversettelser etter at de nå sist var hovedland. Så det er kjempemuligheter, og dette bør absolutt evalueres underveis.

Jeg håper også at representanten Skei Grande er enig med meg i at vi også må prøve å få med privat sponsing. Vi må få med oss næringslivet på å se verdiene av å investere i kunst og kultur, hvor viktig det er også å gjøre det internasjonalt, og at vi sammen kan vi prøve å få dratt med oss næringslivet til å gå inn med midler og nå virkelig benytte muligheten til å sette norsk kunst og kultur på dagsordenen – og ikke minst til en fantastisk markedsføring av Norge.

Trine Skei Grande (V) [11:12:40]: I Stortingets forretningsorden er vel dette innlegget tenkt som et innlegg der interpellanten kan oppsummere det de andre sa?

Trine Skei Grande (V) [11:12:49]: Det var ikke stort, og det må jeg innrømme at jeg er litt lei meg for. Men jeg er veldig fornøyd med statsrådens svar, og jeg mente heller ikke at statsråden skulle ha et slagord klart.

Jeg syns imidlertid at vi skal mene noe om hvilke verdier – og hva – vi skal stå for. Dette handler sjølsagt om en stor forretningsmulighet for norske forfattere og norske kunstnere, men det er også en mulighet for norsk kultur – hva nå det enn er, det er noe vi diskuterer hele tida – til å vise seg fram på en viktig arena i Europa, og dette er også en anledning til å stå for noen verdier i de debattene som pågår i Europa nå. Jeg mener at Norge har taklet en del utfordringer på et bedre vis enn man gjør i mange andre land. Hvilke verdier er det vårt samfunn bygger på som vi faktisk mener er så mye verdt at vi er villig til å fortelle andre om det, f.eks. toleranse og det å dele? For kunst er jo i bunn og grunn en ytring.

Kunstpolitikk handler også om ytringsfrihetspolitikk, og det er de ytringene jeg gjerne vil at vi skal stå for samlet. Det er de uttrykkene som jeg vil at vi skal stå for, slik at vi kan vise dem fram til Europa, gjerne den store bredden av det og konfliktene i det. Men jeg mener at vi må i bunn og grunn finne et slagord og en rød tråd i den norske deltakelsen som vi kan bruke til å fortelle hva Norge er i et internasjonalt perspektiv – inn i de diskusjonene som pågår i Europa nå. Vi må ikke bare vise at vi har store forfattere, og at vi har Munch; vi må også vise at vi står for noe i dag, og det er jeg opptatt av blir med i prosessen for et slagord og en profil på den norske deltakelsen. Så håper jeg selvfølgelig at alle kunstnerne er med på å skape det, men vi som politikere har også en oppgave, nemlig å definere de rammene vi skal lage dette innenfor, slik at vi får alle uttrykkene på bordet.

Så dette handler egentlig om ytringsfrihet, dette handler om kunst, kultur og verdier. Det var det jeg syntes var viktig å ha med seg, at dette ikke bare er en «business opportunity» for norske forfattere. Det er noe mye mer enn det, og vi kan bruke det til mye mer enn det. Jeg håper også at statsråden tar med seg et ønske om en evaluering, for jeg tror det hadde vært nyttig for oss som politikere når 2019 er over.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:15:49]: Det er ikke så veldig mye mer for meg, heller, å kommentere til debatten. Jeg synes interpellanten har hatt veldig mange gode innlegg, og jeg er helt enig med henne. Hun har kommet med noen utfordringer som jeg skal ta med meg.

Jeg hadde egentlig skrevet som et talepunkt i mitt avsluttende innlegg at jeg kan konstatere at det også på Stortinget er et stort engasjement for prosjektet «Norge som hovedland på bokmessen i Frankfurt 2019». Det stemmer jo ikke helt, da, men jeg er veldig glad for at Venstre er så opptatt av det! Derfor håper jeg at Venstre fortsetter å holde trykket på dette, og at vi kan samarbeide videre.

Jeg har også lyst til å ta initiativ til at vi sammen kan invitere til en god prosess i forkant, ikke bare for hva slagordet skal være, men for hvilke verdier vi skal formidle i den tiden som Norge nå står i – i en omstilling, men også i en stor endring på mange måter: Hva er det vi tenker er vårt viktige budskap til resten av Europa og til resten av verden? Det håper jeg at vi fortsatt kan ha en prosess rundt. Jeg tror dette er en fantastisk fin mulighet for oss til å gå ut med et viktig budskap, men da er det også viktig at vi legger et godt grunnlag her hjemme for hvordan vi skal komme frem til det som skal være hovedbudskapet vårt. For dette er en mulighet til å formidle verdier, og jeg er helt enig med interpellanten i at kunst handler om ytringer, og det gir oss helt andre muligheter enn det mange andre internasjonale talerstoler gir oss.

Så er det også veldig viktig å tenke at dette ikke bare skal være en litteratursatsing. Det skal være en satsing for hele kunst- og kulturfeltet, og vi vil få verdens øyne rettet mot alt det fantastiske vi skaper på dette feltet. Selv om vi er et folk og et land som er veldig glad i bøker og veldig glad i litteratur, så håper jeg at det også skal bli en inspirasjon for foreldre til å fortsette å lese mye mer for ungene sine, at ungdom som vokser opp, skal bli enda mer interessert i litteratur, og at dette skal være en inspirasjonskilde for oss alle – ikke minst at dette skal dryppe på de unge talentfulle forfatterne, og også at de spirene som nå vokser opp, skal slå ut i full blomst i forbindelse med denne satsingen vår.