Else-May Botten (A) [12:43:57]: La meg først få takke Kristelig Folkeparti for å ha fremmet en viktig sak. Det kastes nemlig altfor mye mat i dette landet. Anslagsvis kastes det 217 000 tonn mat som kunne ha blitt spist. Tall fra 2013 viste at vi kastet 190 000 brød hver eneste dag. Dette er først og fremst et stort etisk problem og en enorm sløsing med ressurser. Det er også et stort paradoks at mens vi diskuterer å iverksette tiltak for å redusere klimautslippene i landbruket, tilsvarer klimautslippene for maten som vi kaster, utslipp fra 375 000 biler.

Et av FNs nye bærekraftsmål er at matsvinn skal reduseres med 50 pst. innen 2030. For å lykkes med dette må mange ulike tiltak iverksettes i hele verdikjeden. Matbransjen har et betydelig ansvar for å redusere matkastingen, og her skjer det allerede mye positivt. Innenfor ForMat-prosjektet, som er næringslivets egen satsing for å forebygge matsvinn, skjer det mye bra. Før jul var jeg sammen med NorgesGruppen og besøkte Matsentralen her i Oslo. Matsentralen sikrer at fullverdig overskuddsmat fra dagligvarehandelen kommer frivillige organisasjoner som deler ut mat til vanskeligstilte, til gode. Sentralen er et veldig godt eksempel på hva som kan komme ut av et samarbeid mellom dagligvarebransjen, matindustrien, frivillige organisasjoner og kommunale instanser. Jeg er glad for at vi gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget har sikret 500 000 kr i økte bevilgninger til Matsentralen, selv om det ikke ble økt med en million, slik Arbeiderpartiet foreslo. Ifølge aktørene vi snakket med, er det ingen tvil om at disse pengene vil komme svært godt med.

Det skjer også mye annet positivt. Blant annet har vi kunnet lese om Scandic-hotellene, som gjennom initiativet Kutt Matsvinn 2020 har som mål å få mange aktører fra store og små hotell, restauranter og kantiner med på å kutte matsvinn med 20 pst. For Scandic tilsvarer dette besparelser på 8 mill. kr. På melkekartongene fra Q-meieriene kan vi lese om nye og spenstige forslag til hvordan melkesvinnet kan reduseres – forslag som har kommet opp i samarbeid med Ungt Entreprenørskap.

Som privatpersoner kan vi også gjøre mye mer, og vi må alle ta tak for å kutte matsvinnet, ikke minst hjemme på kjøkkenet vårt. For mange, både privatpersoner og næringslivet, dreier det seg ofte om kunnskap og holdninger.

Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide en avfallsmelding, og vi forventer også at tiltak for å redusere matsvinn skal være en del av denne meldingen. En samlet komité slår fast at det her bl.a. må adresseres hvordan kommuner kan håndtere matavfall på en best mulig måte. Stortinget ber også regjeringen om å utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere matsvinn. Og sist, men ikke minst: Det må utredes om det er behov for å gjøre noe med lovgivningen på dette området. I Frankrike er det vedtatt lovgivning som bidrar til at de store dagligvarekjedene istedenfor å kaste mat, donerer mat som er spiselig. Gjennom lovverket oppmuntres det til virkemidler fra hele matbransjen for å forebygge matsvinn, spesielt at spiselig mat ikke skal bli gjort uegnet til forbruk. Det er en samlet komité som mener at vi også her i landet må vurdere lignende virkemidler, da det kan gi en mer betydelig og varig reduksjon i matsvinnet.

Jeg tilrår innstillingen, og så vil jeg også signalisere at Arbeiderpartiet er interessert i å støtte Miljøpartiet De Grønnes tre forslag som er lagt på bordet i dag.

Ingunn Foss (H) [12:48:12]: Først vil jeg få lov til å benytte anledningen til å takke Kristelig Folkeparti for å ha satt fokus på en viktig sak og en stor samfunnsutfordring som jeg håper både forbrukere, dagligvarebransje og næringsmiddelindustrien sammen kan klare å gjøre noe med.

Det er stor enighet om at problemstillingen rundt matkasting må tas på alvor. I Norge blir det kastet flere tusen tonn spiselig mat hvert år, og verdien av dette er anslått å være 20 mrd. kr. Forslagsstillerne viser også til at FN har estimert at man kaster omtrent en tredjedel av maten som produseres. Produksjon av mat fører også til klimagassutslipp, og matkasting fører dermed også til unødvendige klimagassutslipp.

Alle er som sagt enige om at matkasting er et problem som en må gjøre noe med, og det gjøres allerede en rekke ting for å bedre situasjonen.

Sammen med klima- og miljøministeren, fiskeriministeren, helse- og omsorgsministeren og barne- og likestillingsministeren undertegnet tidligere landbruks- og matminister og en samlet matbransje i 2015 en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Hele bransjen er med på samarbeidet helt fra primærnæring til forbrukerledd. Formålet med intensjonsavtalen er å styrke samarbeidet mellom styresmaktene og aktørene i hele matkjeden for å redusere matsvinn.

Intensjonsavtalen vil gjelde til den blir erstattet av en konkret bransjeavtale når det foreligger tilgjengelig statistikk og indikatorer som kan gi grunnlag for konkrete reduksjonsmål. Intensjonsavtalen er et godt utgangspunkt for et bredere samarbeid med hele verdikjeden i matbransjen om hvordan arbeidet med å redusere matsvinn og øke ressursutnyttelsen kan utvikles videre.

Regjeringen støtter bransjens egen organisasjon for forebygging, Matvett, som har virket siden 2012. Matvett har flere informasjonstiltak, bl.a. matvett.no og matsvinn.no. Prosjektet ForMat, som ble gjennomført fra 2010 til 2015, førte til 25 pst. reduksjon av matkasting. Gjennom dette prosjektet har matbransjen også gjort en rekke tiltak i forbindelse med datomerking.

Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet finansierer mye av Forskningsrådets BIONÆR-program. I 2016 har Landbruks- og matdepartementet bidratt til dette programmet med ca. 190 mill. kr. Programmet støtter f.eks. forsking på sensorteknologi og bruk av roboter for mer miljøvennlige prosesser for å redusere matsvinn. I tillegg til BIONÆR-prosjektet vil midler fra fondet for forskningsmidler over jordbruksavtalen være sentralt for å legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan redusere matsvinn.

Det er kommunene som har ansvaret for innsamling av avfall fra husholdningene, og Miljødirektoratet har fått i oppdrag å vurdere virkemiddel for å fremme utsortering av bløtorganisk avfall og plast. Det er naturlig at dette følges opp i meldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Siden 2009 har det vært forbudt å kaste mat i naturen. Dette går nå oftest til forbrenning, fôrproduksjon eller kompostering. Det er også økende interesse for å øke delen som blir brukt til å lage biogass.

Landbruks- og matdepartementet har sammen med ForMat-prosjektet og andre deltatt i arbeidet med å legge til rette for etablering av Matsentralen, som distribuerer spiselig mat som ellers ville blitt kastet, til mennesker i hele Oslo-området som trenger det. Regjeringen innførte også fritak for merverdiavgift ved uttak av mat som blir levert vederlagsfritt til veldedige formål, fra 1. juli 2016. Fritaket vil medvirke til å redusere matsvinnet og gjøre det billigere for bransjen å gi mat til mennesker som trenger det, snarere enn å kaste mat.

Jeg har tro på at alt det gode arbeidet som gjøres, vil gi gode resultater, og jeg ser fram til utredningene som kommer som følge av forslagene i denne saken. Bransjen er allerede godt i gang, og forbrukerne, som tross alt er de som kaster mest, må komme etter.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:52:20]: Å spise opp maten sin, slik vi alle er oppdratt til å gjøre, er ikke bare høflig. Det er også med på å redusere klimagassutslipp. Ved å tilpasse forbruket vårt til det vi faktisk spiser, kan vi også sørge for en mer rettferdig fordeling av maten.

Det å redusere matsvinn er ikke lenger bare en kamp som kjempes rundt middagsbordet for mammaer og pappaer i de tusen hjem, men det er også en del av FNs nye bærekraftsmål som sier at vi innen 2030 skal ha halvert verdens matsvinn.

Å finne de gode tiltakene for å redusere klimagassutslipp er en av vår tids største politiske utfordringer. Når vi vet at 355 000 tonn spiselig mat som vi kastet i 2015, utgjorde et klimagassutslipp som kan sammenliknes med over 400 000 personbiler, ifølge Framtiden i våre hender, er det å redusere matsvinn en lavthengende frukt for å få ned klimagassutslippene.

Kristelig Folkeparti fremmet derfor i høst forslaget som vi i dag debatterer, og som en samlet komité stiller seg bak mesteparten av.

Matbransjen selv har tatt viktige grep som har ført til 12 pst. reduksjon i matsvinn mellom 2010 og 2015. Dette er bra, dette er viktig, men det er ikke nok. Jeg ser fram til at bransjeavtalen blir ferdigforhandlet, og forventer at den inneholder konkrete mål og tiltak, men jeg tror likevel ikke at det er nok. Vi har derfor fremmet forslag med ulike tiltak gjennom hele verdikjeden – fra hav og jord til bord, fra produsent til forbruker. Alle ledd og aktører må være med på dugnaden.

Det gjøres allerede mye for å få ned matsvinnet, men vi har fortsatt en lang vei å gå for å nå FNs bærekraftsmål. Vi forbrukere er en av de største kildene til matsvinn, og vi trenger derfor økt kunnskap om holdbarhet på mat, utnyttelse av restene og hvordan vi unngår matsvinn. Vi ser at det er holdningsendringer på gang, og dette må vi bygge opp under og bidra til å styrke. Vi har derfor foreslått at det gjennomføres en holdningskampanje som starter allerede i skolen, for å lære barn og unge om hvordan de kan forebygge matsvinn.

Flere land i Europa har gått foran og innført ulike former for såkalte matkastelover som gjør det forbudt for dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien å kaste spiselig mat, men heller gi den til veldedige formål. En slik lov vil i kombinasjon med flere tiltak gjennom hele verdikjeden kunne ha en viktig effekt på matsvinnet. Jeg er derfor glad for at en samlet komité i dag stiller seg bak forslaget vårt om å utrede en norsk matkastelov.

Vi kan ikke bare ha en matkastelov, eventuelt innføre det, hvis vi ikke har en helhetlig verdikjede. Derfor er Matsentralen som vi har i Oslo i dag, avgjørende viktig, og også det å få opp andre matsentraler rundt omkring i landet. Dagens regjering med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre har i de to siste års budsjett styrket Matsentralen her i Oslo med konkrete midler for å gjøre den jobben de gjør, enda mer «up to date», slik at de kan gjøre et så godt stykke arbeid som det trengs. Derfor er de 800 000 kr som Matsentralen i Oslo har fått for i år og for fjoråret, avgjørende viktige penger. Vi må legge til rette for effektiv distribusjon av overskuddsmat fra butikker og produsenter ved bl.a. å støtte opp om dagens matsentral her i Oslo, slik at vi skal klare å nå målet om å redusere matsvinn. Men en stor jobb har vi som forbrukere å gjøre. Vi vet at det er vi som kaster mest, og derfor er holdningsskapende kampanjer viktige i mange fora for at vi skal klare å få nok kunnskap og nye holdninger, slik at vi alle er med på å redusere matsvinnet.

Jeg tar med dette opp de forslag som Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller til. Kristelig Folkeparti støtter forslagene nr. 3, 4 og 5, som er fremmet av Miljøpartiet.

Geir Pollestad (Sp) [12:57:13]: (leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka forslagsstillarane og i stor grad slutta meg til det meste som er sagt så langt i debatten.

Mat er ein ressurs. Mat er ein verdifull ressurs. Senterpartiet er eit matparti, difor er me opptekne av å ta vare på matressursen og stoppa den omfattande kastinga som pågår. Dette er eit verdispørsmål på same måte som når Senterpartiet vågar å reagera når matvarekjedene gjev vekk mat nærmast gratis, med det ekstreme prisfokuset som dei dyrkar. Det er ei oppfordring til meir matkasting, og det underkjenner den verdien som mat som ressurs faktisk har. Eg meiner at innstillinga, slik ho no ligg føre, skisserer ei rekkje gode forslag for å redusera kasting av mat. Det er eit politisk ansvar og ei politisk oppgåve å bidra til at matkastinga går ned. Det må me gjera gjennom heile kjeda. Det handlar om bøndene, det handlar om dei ulike aktørane innan næringsmiddelindustrien, det handlar om daglegvarekjedene, og det handlar om forbrukarane. Me må bruka både regelverk og haldningar – regelverk som òg kan skapa og bidra til å skapa haldningar.

Me står bak forslag nr. 1, men eg vil samtidig varsla at Senterpartiet støttar forslaga nr. 3 og nr. 4, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Eg er litt meir usikker på forslag nr. 5, for etter mi vurdering er det allereie teke vare på i det som er gjeldande læreplan, det er i alle fall sjølvsagt at ein i mat- og helsefaget er oppteken av redusert matsvinn. Me vil eventuelt koma tilbake til det etter å høyrt grunngjevinga for forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Pål Farstad (V) [12:59:31]: Matsvinn er en global utfordring og absolutt en utfordring å ta tak i i Norge. Vi kaster altfor mye mat, først og fremst fordi vi kjøper mer enn vi trenger, og mer enn vi burde. Trygg mat og matsikkerhet må for all del ikke utfordres, men holdbarhetsregimet og hvordan datomerkingen blir håndtert, kan være en årsak til at vi kaster mer mat enn det vi strengt tatt burde. Jeg mener at det kan være en hel del å hente på dette området. Derfor er jeg glad for at vi har dette temaet og spørsmålet til behandling, og jeg takker forslagsstillerne for at saken er brakt fram.

Jeg registrerer en økende oppmerksomhet på så vel etiske og klimamessige som økonomiske sider ved matsvinn, at det generelt synes å være en økende bevissthet ikke minst blant forbrukerne om å redusere matsvinnet, at det er en holdningsendring på gang, og at samarbeidslinjen som myndighetene og næringen så langt har lagt seg på, har vist positive utviklingstrekk. Nettopp derfor har jeg vært, og er, mer opptatt av å følge holdningssporet enn lovreguleringssporet. I dette ligger det også en sterkere innsats for å øke forbrukernes kunnskap om matsvinn og forebygging av dette. Komiteen mener dette bør skje i regi av bl.a. Matvett og ForMat, som er næringslivets egen satsing for å redusere matsvinn gjennom samarbeid med myndighetene. Jeg viser også til at en samlet komité peker på at en forpliktende bransjeavtale bør inneholde en forsterket holdningskampanje rettet mot matbransjen og forbrukerne.

Jeg mener vi skal være forsiktige med å svare på alle utfordringer med lover og lovendringer. Derfor har jeg ikke uten videre villet være med på at lov skal regulere dette, men jeg synes det er fornuftig at det utredes om det er behov for en matkastelov, og er tilfreds med at en samlet komité står bak et slikt forslag.

Jeg vil bemerke at Venstre vil støtte forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Så vil jeg, i likhet med det som har vært sagt fra tidligere talere, gjerne høre hva Miljøpartiet De Grønne har å bringe til torgs knyttet til forslagene nr. 4 og 5, og eventuelt vurdere dem som oversendelsesforslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:02:50]: Altfor mange på denne jorda går svoltne til sengs om kvelden, og altfor mange menneske veit ikkje om dei har nok mat til barna sine neste dag. Vi som har nok mat, klarer ikkje å ta særleg godt vare på han. Vi kastar altfor mykje mat.

Vi har tal frå FN som viser at ein tredjedel av all mat ikkje blir eten. Det er openbert dårleg for oss menneske, det er dårleg for klimaet, og det er dårleg for miljøet. Difor vil eg gi honnør til Framtiden i våre hender, som har drive aktivisme mot oss politikarar for å gjere noko med dette. Eg vil òg skryte av Kristeleg Folkeparti, som har tatt forslaget til Stortinget. Vi i SV stiller oss heilt bak det.

Matsvinn skjer heile vegen frå maten blir produsert, til han kjem inn i kjøleskåpa til folk. Mykje av maten blir kasta i matbutikkane og i næringsmiddelindustrien før han kjem heim til folk. Det er på dette området det no er fleirtal for ei matkastelov, og det er veldig bra.

Visst nok kastar norske butikkar 210 000 poteter kvar dag, 210 000 poteter kvar dag – tenk på det! Det er meir enn to poteter per innbyggjar i Tromsø som blir kasta kvar dag. Vi kunne hatt gratis potetfest kvar dag i Tromsø by dersom vi hadde brukt dei potetene skikkeleg.

I norske butikkar blir det kasta meir enn 60 000 bananar kvar dag. Journalisten Jan-Erik Smilden skreiv om dette i Dagbladet i haust. Han fortalde korleis det var då han var liten, i 1955. Då hadde dei bananar på rasjoneringskortet og stod på bryggja i Oslo og venta på at bananbåten skulle kome. Kontrasten til i dag er stor.

For å finne gode løysingar på all matkastinga må vi bl.a. få på plass nok stader å levere brukbar mat. Vi har Matsentralen i Oslo, og vi har høyrt om fleire som er interesserte i å starte opp matsentralar fleire stader. Det er gode initiativ. Også den maten som ikkje kan etast, kan likevel brukast til noko nyttig, f.eks. er det mogleg å sjå for seg at han kan gå til biogassanlegg. I dag har vi ikkje strukturane på plass for at dette er mogleg over heile landet. I landsdelen min sender vi det til Sverige. I SV vil vi jobbe vidare for å finne løysingar på akkurat det.

Mykje mat blir også kasta heime hjå folk. Vi veit korleis det er, det er travle dagar, det er mat i kjøleskåpet, men så står ein der i butikken og hugsar ikkje heilt kva ein hadde, og så kjøper ein berre meir enn det ein treng. Eg trur teknologien kan hjelpe oss ut av det problemet. Vi har høyrt om smartkjøleskåp, som gjer det mogleg å sjekke kva som er i kjøleskåpet medan ein står i butikken. Vi har også fått termometer på kjøtpakkane, som gir ei meir realistisk vurdering av kor lenge kjøtet er haldbart. Vi treng fleire løysingar som dette. Difor er vi med på forslaget om å be regjeringa

«legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn».

Eg lurer framleis på kvifor regjeringspartia, Arbeidarpartiet og Venstre ikkje vil vere med på eit slikt forslag.

Denne saka handlar også om klima. Vi veit at vi har ein gigantisk jobb framfor oss. Klimagassutsleppa må ned, og hadde vi klart å redusere matkastinga til ingenting, ville det gitt like store kutt i klimagassutslepp som det å ta bort 400 000 bilar frå vegane – 400 000 bilar frå vegane er alternativet. Det burde kunne mobilisere kven FrP-ar som helst i salen til å ta opp kampen mot matsvinn. Når vi høyrer det talet, gir det oss ei plikt til å handle. Vi må bidra til at mindre mat blir kasta, og ikkje minst veit vi at norsk matsvinn åleine kan mette 800 000 menneske.

Dette er ikkje noko å vente på. Eg er glad for at vi får eit fleirtal for ei matkastelov i Stortinget i dag.

SV støttar dei to første forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne, altså forslaga nr. 3 og 4. Når det gjeld forslag nr. 5, er vi nesten heilt overbeviste om at det allereie ligg inne i norske læreplanar i dag. Eg vil også gjere Stortinget merksam på at det no føregår eit ganske stort arbeid i regjeringa med ny generell del av dei norske læreplanane. Eg vil åtvare mot at vi frå næringskomiteen på utilbørleg vis blandar oss inn i det arbeidet.

Eg vil heilhjarta støtte forslaga nr. 3 og 4, og når det kjem til stykket, vil eg ikkje støtte forslag nr. 5. Det er ikkje av vrang vilje og motstand mot å kjempe mot matsvinn og haldningane til norske elevar, men rett og slett fordi vi må gjere det riktig.

Rasmus Hansson (MDG) [13:07:47]: Ikke bare er det god folkeskikk å spise opp maten sin; det er også god ressursforvaltning. Derfor vil jeg berømme Kristelig Folkeparti for å ha fremmet dette gode og viktige forslaget, og jeg er veldig glad for at en samlet komité støtter forslaget om å utrede en matkastelov rettet mot næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

En av sidene ved matkasting er klimagassutslipp, som tilsvarer – for å si det på en annen måte enn representanten Fylkesnes – en fjerdedel av utslippene fra personbiler i Norge, ifølge en fersk rapport fra Østlandsforskning. Det er vanvittig mye. Matsvinnkutt er også så viktig i verden – i et klimaperspektiv og selvfølgelig, framfor alt, i et matforsyningsperspektiv – at FN har inkludert det som et delmål under bærekraftsmål nr. 12. Bærekraftsmål nr. 12, som Norge har sluttet seg til, er å sikre bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre.

Tonnevis av maten som produseres i norsk landbruk, må i dag dessuten kastes fordi den har feil fasong eller størrelse, for med dagens regime får ikke matprodusentene solgt maten. Det betyr at det rundt omkring på norske gårder ligger mengder med grønnsaker på dynga fordi de ikke oppfyller kosmetiske krav. Derfor fremmer Miljøpartiet De Grønne et forslag som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i utredningen av en matkastelov spesielt vurderes tiltak som hindrer at det i verdikjeden fra produsent til butikk kastes fullverdige matvarer med ukurant størrelse eller fasong.»

I arbeidet med å redusere matsvinnet seiler heldigvis Stortinget nå i medvind. Frivillige organisasjoner og næringslivet satser aktivt på å redusere matsvinnet fordi det er god folkeskikk, fordi det er rettferdig, og fordi det lønner seg. Matsentralen i Oslo omfordelte i 2015 over 1,5 millioner måltider til vanskeligstilte, og det tilsvarer dessuten en miljøgevinst på 1 400 tonn CO2.

I Bodø har Miljøpartiet De Grønne fått gjennomslag for å starte etableringen av en matsentral og i Bergen for at det settes av budsjettmidler til opprettelse av en matsentral der. Avtalen «Kutt matsvinn 2020» samler flere aktører som sørger for at hoteller, kantiner og restauranter over hele landet skal kutte matsvinnet med 20 pst. innen 2020. Det er kanskje ikke all verden, men en god begynnelse, som vil gjøre det langt lettere for næringslivet å bli underlagt en matkastelov eller andre reguleringer, dersom man finner det hensiktsmessig.

Så registrerer vi at Kristelig Folkeparti ikke har fått komiteens støtte til en holdningskampanje rettet mot privatpersoner. Over 60 pst. av matsvinnet er jo i private husholdninger. Man kan diskutere om det skyldes holdninger eller kunnskap, men vi fremmer forslag om en kunnskapssatsing for å oppnå en halvering av matsvinnet innen 2030, i samsvar med det bærekraftsmålet som Norge har skrevet under på. Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber om at regjeringen, som et ledd i implementeringen av FNs bærekraftsmål der vi forplikter oss til «Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting», å iverksette hensiktsmessige tiltak for å øke befolkningens kunnskap om matsvinn og forebygging av dette.»

Vi fremmer også et forslag, forslag nr. 5, som lyder:

«Stortinget ber om at regjeringen, som et ledd i implementeringen av FNs bærekraftsmål, sørger for at forebygging av matsvinn inkluderes i hovedområdet «mat og forbruk» i læreplanen for mat- og helsefaget i grunnskolen.»

Vi har fått signaler om at vi kan få støtte til dette dersom vi omgjør forslagene til oversendelsesforslag, og det er greit for oss. Jeg varsler herved at det kan vi gjøre med forslagene nr. 4 og 5.

Likevel er det viktig å understreke kunnskap som en viktig faktor – hvor mye vet vi egentlig om holdbarhet og bruk av matressursene våre, hvordan får vi mer til å havne i magen og mindre i den grønne posen, når blir maten farlig gammel, osv. Mange av oss har vokst opp uten å behøve å tenke på dette, og det å gjenetablere den kunnskapen i samsvar med Mattilsynet vil bidra til å redusere matsvinnet.

Statsråd Jon Georg Dale [13:13:18]: Eg vil takke Stortinget for å fokusere på – gjennom dette representantforslaget frå Kristeleg Folkeparti – ei viktig problemstilling, nemleg korleis vi sørgjer for at mat som er produsert, vert brukt til mat i så stor grad som mogleg.

Dersom vi skal løyse utfordringa vår med å produsere mat til ei veksande verdsbefolkning, har vi ikkje dei jordbruksareala vi treng dersom vi skal fortsetje å kaste ein så stor del av maten vår, som vi gjer i mange vestlege land. Det er ei utfordring som er viktig for regjeringa, og som eg også opplever er viktig for Stortinget. Det gjer at ein er nøydd til å jobbe på fleire ulike område for å nå dei måla.

Det viktigaste av alt, og som representantforslaget for så vidt peikar tydeleg på, er kva som skjer i industrileddet. Og der skjer det mykje positivt. Mens Stortinget debatterer dette no, er mange aktørar i næringsmiddelindustrien allereie i gang med å sjå på nye marknader og på nye produkt. For nokre år sidan, då eg var kjøtskjerar, kalla vi alt som vi skar av til biff, biff. Så heiv vi beina i renna og kalla det avfall. No kallar næringsmiddelindustrien det plussprodukt. Det gjev ny verdiskaping innanlands, og det gjev også meir bruk av maten. Samtidig ser vi at aktørar no samarbeider, f.eks. gjennom prosjekt som GRØNTiKJØTT, som handlar om å putte avskjer frå frukt og grønt i næringsmiddelindustrien inn i kjøtprodukt og med det redusere matsvinnet og skape nye produkt til forbrukarane. Det er på veg inn i Horeca-marknaden no. Veldig mange spennande ting skjer i industrileddet, som mykje av dette rettar seg mot.

Samtidig er hovudutfordringa vår at vi kastar altfor mykje mat heime. Meir enn 60 pst. av matsvinnet skjer i heimen til folk. Verdien av det utgjer i snitt 5 800 kr for ein familie. Dersom vi klarer å halvere det, gjev det den enkelte familien betydeleg meir pengar til å bruke på meir fornuftige ting. Då handlar det om noko så enkelt som å bruke den maten ein har kjøpt. Eg har ikkje grunnlag for å seie at altfor få et lapskaus, men av og til trur eg på det. Det handlar om noko så grunnleggjande som å ta ut dei produkta ein har igjen i kjøleskapet, og lage den siste matretten av dei – og i dei fleste tilfella er lapskaus godt.

Vi treng eigentleg at folk er veldig bevisste på, når dei først har gjort innkjøp, at dei klarer å bruke den maten dei har kjøpt. Det er det vanskeleg å drive aktive haldningskampanjar for, men eg trur samtidig at dersom vi minner folk om det, tek vanlege folk i dette landet fornuftige val.

Samtidig jobbar regjeringa breitt saman med næringslivet – f.eks. gjennom samarbeidsavtalen mellom industrien og regjeringa – for å redusere matsvinn i industrien. Bioøkonomistrategien, som regjeringa nettopp har lagt fram, viser tydeleg fokusering på å redusere matsvinnet. Momsfritaket – som gjer at butikkar og grossistar kan gje frå seg den maten som dei tidlegare kasta, gratis til frivillige organisasjonar, som kan dele han ut – gjev incentiv til å redusere matsvinnet. Så her er det mange viktige grep ein kan gjere, og eg trur jamt over at dei positive tinga vi klarer å bidra med, er viktigare enn å tru at vi klarer å lovregulere oss vekk frå dette.

Næringsmiddelindustrien kjem til å bruke den maten dei har – når dei finn marknad for han. Det å ha tru på marknadsretting, ha tru på produktutvikling, ha tru på at dei som driv i norsk næringsmiddelindustri, klarer å utvikle nye produkt, er den aller viktigaste suksessfaktoren vi har for å lukkast i industrien. At folk er opptekne av å ete meir lapskaus og andre produkt av den maten dei allereie har kjøpt, er viktig for å redusere den aller største delen av svinnet, nemleg den maten som allereie ligg i kjøleskapet vårt. Vi må bruke han mens ein er i stand til å gjere det, og vi må bruke ein større del av han enn i dag.

Gunnar Gundersen (H) [13:20:05]: Dette er bare en kort stemmeforklaring.

Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Siden forslagene nr. 4 og 5 er gjort om til oversendelsesforslag, vil vi også støtte dem, fordi dette er forslag, særlig forslag nr. 4, som burde vært med i komiteens behandling, slik at vi kunne sett på konsekvensene av det. Men det kan gjerne være med i den videre vurderingen av hva som skal gjøres.

Når det gjelder forslag nr. 5, går vi langt inn på et område som helt andre har ansvaret for, som representanten Knag Fylkesnes var inne på. Det kan også gjerne være med i vurderingen videre, men vi har ikke oversikt over konsekvensene av det. Så vi kan støtte at forslagene nr. 4 og 5 blir gjort om til oversendelsesforslag, og så får vi se om det får støtte i salen.