Marit Nybakk (A) [11:16:51] (ordfører for sakene nr. 3 og 4): La meg først få gratulere den nye europaministeren med jobben og understreke at han også er statsråd for nordisk samarbeid.

I økende grad ser verden mot Norden. Europa ser mot Norden. De ser på de nordiske velferdsstatene, den nordiske måten å organisere samfunnet på. Mens vi har hatt ulike former for kriser i flere av landene sør i Europa, har den nordiske modellen stått ganske støtt. Visst er det omstillingsutfordringer også her. Vi opplever også flyktningkriser – eller ser og har sett flyktningkrisen. Vi er en del av den globaliserte verden, og vi må ta vår del av ansvaret for utviklingen i vår verdensdel. Vi føler også usikkerheten ved inngangen til 2017. Vi rystes av terrorhandlinger. Senest for en uke siden skrev jeg i kondolanseprotokollen i den tyrkiske ambassaden etter terroren i Istanbul. ISILs herjinger og krigen i Syria er også ganske nær vår dørstokk.

De nordiske landene har likevel et fundament som sikrer oss mot de verste stormkastene. Det er verdiene våre samfunn er tuftet på, som får stadig større oppmerksomhet. I februar 2013 ble den første felles nordiske kultursatsingen utenfor Norden arrangert i Washington, utstillingen Nordic Cool. Visst var amerikanerne interessert i nordisk mat og i nordisk kunst og kultur, men det var primært den nordiske samfunnsmodellen som vakte interesse.

«Et tett og velfungerende nordisk samarbeid er viktig for Norge og høyt prioritert av regjeringen», slår regjeringen fast innledningsvis i dagens melding om nordisk samarbeid. Og nordisk samarbeid er blitt mer dynamisk, med stor bredde og dybde – og oppslutning, ikke minst. Vi er verdens tettest integrerte samfunn og økonomi, og vi representerer 25 millioner mennesker – egentlig en stormakt.

Komiteen viser i innstillingen til at det nordiske samarbeidet er viktig for sysselsetting og verdiskaping og omfatter de fleste samfunnssektorer. Komiteen er også enig i at det blir stadig viktigere å forstå Norden som en del av Europa og verden. Det er interessant at det finske formannskapet fokuserte på økt norsk samarbeid om europapolitikk og utenrikspolitikk. Dette kommer også i kjølvannet av et stadig tettere nordisk forsvarssamarbeid. Det er et samarbeid som skjer på tross av og med basis i ulike sikkerhetspolitiske forankringer. Fra 2013 fikk Nordisk råd sterkere parlamentarisk innflytelse på forsvarssamarbeidet NORDEFCO, der Danmark hadde formannskapet i 2016. Det dreier seg om samarbeid om alt fra kapasiteter og kapabiliteter til trening og, som vi hørte under forsvarsministerens redegjørelse for noen minutter siden, samarbeid i internasjonale operasjoner i bl.a. Afghanistan og også nå om oppfølging av veteranene derfra. Det er for øvrig et samarbeid med et fortsatt stort potensial. Det samme kan også sies om nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet basert på de såkalte Haga-erklæringene.

Veldig mye av samarbeidet i Norden dreier seg ellers om å fjerne grensehindre gjennom samarbeid og harmonisering. De siste tiårene er dette arbeidet blitt en del av arbeidet også i EU/EØS-området, altså EUs indre marked. For ved implementering av EU-direktiv i nordiske land med ulik tilknytning til EU må det ses på om det kan skapes nye grensehindre i Norden – eller omvendt: Er det slik at EU-direktiv kan fjernegrensehindre mellom de nordiske land, slik de fjerner grensehindre i Europa?

Grensehinderarbeidet gjør nordisk samarbeid, Nordisk råd og Nordisk ministerråd også relevant for folk i hverdagen. Da jeg ble valgt til president i Nordisk råd høsten 2012, fikk jeg umiddelbart henvendelser fra folk som strevde med grensehindre – grensehindre som fortonte seg som både stupide og meningsløse, hvis det er lov til å bruke de uttrykkene. Det var fortolling av utstyr for dem som pendler over grensen hver dag – tro det eller ei. Det var bonden som, når han skulle hjelpe naboen på den andre siden av grensen i høyonna, måtte ut med ganske store summer for å kunne kjøre sin egen traktor noen meter over grensen. Det var toll på mat når man skulle på «martnan» i grensebygda på andre siden av grensen for å selge strikkede votter. Det var ulike panteordninger – og det erulike panteordninger – for flasker og bokser. Jeg vet ikke hvor mange år man har forsøkt å gjøre noe med det, uten noe som helst resultat. Og trygdeproblemer for henne som hadde bodd i Danmark i noen år, for ikke å snakke om skattesaken til de norske pensjonistene i Sverige.

Vi skal ta den typen henvendelser på alvor, fordi det er viktig at vi, når vi jobber med nordisk samarbeid, også ser det som et redskap for å kunne bistå nettopp den vanlige mann og kvinne i slike saker.

Det går fram av rapporten fra den norske delegasjonen til Nordisk råd at arbeidet med å fjerne grensehindre og sikre at nye ikke oppstår, fortsatt er et høyt prioritert område og en høyt prioritert oppgave for parlamentarikerforsamlingen, altså Nordisk råd. Ministerrådet har en målsetting om å fjerne fem til ti grensehindre per år, med arbeids-, sosial- og utdanningsområdet i fokus.

Et område som også bør nevnes, er det nordiske energisamarbeidet basert på en handlingsplan for 2014–2017. Her prioriteres bl.a. det nordiske elektrisitetsmarkedet, fornybar energi, energiforskning og nordisk samarbeid i internasjonale fora.

Norge tar over formannskapet i ministerrådet i 2017, der Norden i omstilling er hovedpilar, og jeg ønsker statsråden lykke til med det arbeidet også. Jeg registrerer at regjeringen mener vi har mye å tjene på et enda tettere samarbeid med våre nordiske naboer, bl.a. om klima, grønn omstilling og konkurransekraft. Nordisk råd – altså parlamentarikerforsamlingen – har også hatt en omfattende reformprosess de siste årene. Rådet har også jobbet lenge med å se på om det er mulig med sterkere forankring av arbeidet i de nasjonale parlamentene. Det er ikke så veldig enkelt, og det vet vi også her i Stortinget. Jeg regner ellers med at representanter for Nordisk råds delegasjon vil si mer om arbeidet i sine innlegg.

Til slutt drister jeg meg til å si at nordisk samarbeid faktisk er mer dynamisk enn på lenge, og det parlamentariske samarbeidet i Nordisk råd er også en avgjørende faktor i utviklingen av det nordiske politiske samarbeidet, og også i utviklingen av samarbeidet mellom regjeringene. For parlamentarikerne er viktige og nødvendige pådrivere for beslutninger i det enkelte ministerråd.

Sylvi Graham (H) [11:25:29]: La meg starte med å takke saksordføreren for en god jobb og også for et godt innlegg i salen.

Den norske regjeringen prioriterer det norske samarbeidet høyt. De nordiske landene er våre nærmeste venner og viktigste partnere. Vi deler de samme grunnleggende utfordringene, enten det gjelder konkurransekraft, grønn vekst, omstilling til lavutslippssamfunn, sikkerhet, migrasjon eller integrering. Felles utfordringer, geografisk nærhet, felles historie, tradisjoner, språk, kultur og verdier gir et solid utgangspunkt for samarbeid.

Men det er helt sentralt at det nordiske samarbeidet faktisk skaper merverdi for innbyggerne i Norge og i Norden. For å sikre legitimitet til samarbeidet må det være effektivt og gi resultater. Derfor er det bra at reformarbeidet fortsetter med Nytt Norden 2.0. Arbeidet omfatter bl.a. adhocpregete samarbeidsformer, et mer fleksibelt budsjett og et tettere samspill mellom formelt og uformelt samarbeid.

Det nordiske samarbeidet bør bli mer synlig, mer konkret og mer aktuelt. Strukturene innenfor samarbeidet bør utnyttes bedre. Vi i Norden har klare nasjonale og regionale interesser av det. Norden er foregangsregion for velferd og livskvalitet, med høy sysselsetting, tillit i arbeidslivet og godt utbygde velferdsstater, som har vist seg robuste i møte med globaliseringen.

Dette gode utgangspunktet skal vi utnytte til å fremme grønn omstilling og konkurransekraft, i samspill mellom myndigheter, kunnskapsinstitusjoner og næringsliv i Norden. For å styrke framtidig nordisk konkurranseevne er det viktig å ligge i front for digitalisering av økonomien. Det er bra med et mål om samarbeid om utvikling av et velfungerende digitalt indre marked, og at de nordiske land gjennomfører nytt regelverk på en mest mulig harmonisert måte.

Norden bør fortsatt framstå som eksempel for andre regioner i Europa, for nedbygging av grensehindre.

Utviklingen av delingsøkonomi og sirkulær økonomi er også områder der Norden har gode forutsetninger for å engasjere seg. Norden som kunnskapsøkonomi tjener på samarbeid for å utløse felles skaperkraft og framstå som en interessant partner for ledende kunnskapsmiljøer i Europa og globalt.

Norge har altså overtatt formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 – det er spennende. Programmet for det norske nordiske formannskapet følger tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden. Det norske formannskapet ønsker å utvikle felles konkurransekraft og sikre en sentral plass for Norden i det globale grønne skiftet. I tillegg vil Norge prioritere integreringssamarbeidet på et område der alle de nordiske land står overfor betydelige utfordringer.

I år settes det i gang et nordisk program om integrering, hvor landene skal utvikle og utveksle kunnskap og praksis. Flyktninger skal så raskt som mulig bli selvforsørget og kunne etablere seg i arbeids- og samfunnsliv. Dette er sentralt for å lykkes med integreringen. Det er denne representantens håp at programmet vil bidra til at de nordiske landene utvikler en mer målrettet og effektiv politikk for inkludering av flyktninger og innvandrere. Dessuten mener jeg at vi trenger en tydelig nordisk stemme i det europeiske samarbeidet og i regelverksutviklingen for det indre marked som tjener både Norge, Norden og Europa. Norden har også forutsetninger for, interesse av og ansvar for å påvirke utviklingen der vi kan, for å oppfylle FNs 17 bærekraftsmål – der vår statsminister, Erna Solberg, er utpekt av FNs generalsekretær til å være en pådriver.

Samarbeidet mellom Norden og Nordvest-Russland har blitt betydelig trappet ned etter det russiske justisdepartementets vedtak i januar 2015 om å stemple Nordisk ministerråds kontor i Russland som utenlandske agenter. Virksomheten på ministerrådets kontor i St. Petersburg er fortsatt minimal. I 2016 startet et nytt åpent program for nordisk-russisk prosjektsamarbeid opp. Dette programmet støtter samarbeid på alle områder som er av gjensidig nordisk-russisk interesse, mellom lokale og regionale myndigheter, utdanningsinstitusjoner, folkelige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner og tankesmier – og jeg kunne sagt folk imellom.

Det varme og levende parlamentarikersamarbeidet i Norden er viktig. Nordisk råd er et viktig møtested for utveksling av erfaringer, dialog og politikkutforming, og norsk deltakelse i Nordisk råd er en verdifull mulighet for å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom de nordiske land.

Det kommer andre representanter fra Høyre etter meg som vil kommentere innstillingen i sak nr. 5, årsrapporten fra Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid.

Tone Heimdal Brataas (FrP) [11:30:45]: Fremskrittspartiet mener at et tett og godt nordisk samarbeid er viktig for Norge. Dette er også høyt prioritert av regjeringen. Et tettere samarbeid med våre naboland vil kunne gjøre oss bedre i stand til å møte utfordringene i en verden i rask forandring.

Utviklingen i Russland, flyktningstrømmer og terrorisme som følge av konflikter i Midtøsten og Nord-Afrika samt et europeisk samarbeid som er satt på prøve, er noen av forholdene som Norge må håndtere. Det er mye vi ikke kan klare alene. Derfor bør vi styrke samarbeidet om viktige grenseoverskridende spørsmål med de nordiske landene. Disse er våre naturlige allierte, som vi deler språk, kultur, verdisyn og interesser med.

Det finske formannskapet i 2016 fokuserte på mer nordisk samarbeid om Europa-politikk og utenrikspolitikk. Regjeringen viderefører denne satsingen under det norske formannskapet i 2017 ved å arbeide for økt nordisk synlighet på den europapolitiske arena og i Brussel og mer bruk av fellesnordiske innspill på politikkområder der vi har felles interesser. De nordiske landene samarbeider allerede godt på den internasjonale arena. De nordiske landene har et nært samarbeid i FN, bl.a. om å sikre representasjon i nordiske land i ulike FN-organer.

I forholdet til EU er kontakten med de nordiske landene særlig viktig når norske interesser skal ivaretas i EUs politikk- og regelverksutvikling. Gjennom de nordiske medlemslandene får vi også informasjon om drøftingene i EU. Til gjengjeld får de andre nordiske EU-landene informasjon fra Norges deltakelse i grupper der bare EU-kommisjonen deltar, slik som i WTO.

Som følge av en endret sikkerhetssituasjon i øst ser vi at Sverige og Finland øker samarbeidet med NATO i Østersjø-området. Det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO er et resultat av at disse to landene har blitt mer aktive på den sikkerhetspolitiske arena. De nordiske landene har i stor grad sammenfallende syn på dagens situasjon i Østersjø-regionen og har økt dialogen om forsvarsplanlegging og krisehåndtering. Vi vil understreke at dette ikke er en erstatning for NATO-samarbeidet, men et supplement.

Samarbeidet mellom de nordiske landene må levere gode og konkrete svar på aktuelle utfordringer som Nordens innbyggere møter i hverdagen. Norge vil ha mye å tjene på mer regionalt samarbeid innenfor utfordringer knyttet til miljø, konkurransekraft og demografiske endringer, som integrering. Det er f.eks. opprettet et nordisk program for erfaringsutveksling og utvikling av ny kunnskap i integreringspolitikken, som vil bli gjennomført i perioden 2016–2018.

Fremskrittspartiet vil særlig framheve Grensehinderrådets arbeid med å forebygge og fjerne grensehindre og andre hindre som hemmer vekst. Norske og svenske myndigheter arbeider f.eks. sammen om en løsning, slik at svensk førerrett for snøscooter skal være gyldig i Norge også. Ambisjonene er å fjerne fra fem til ti grensehindre per år, særlig innen arbeids-, sosial- og utdanningsområdet.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:34:32]: Nordisk samarbeid har lange tradisjonar, sjølv om forholdet til nabolanda våre har vore ymse viss me går langt nok tilbake i tid. Men me har no eit godt samarbeid og eit godt naboskap og kan drøfte saker som er spesielle for dei nordiske landa, gitt at me òg har ein felles samfunnsmodell, ein samfunnsmodell med ein velferdsstat som vert utfordra av endringar i verda rundt oss, av stigande migrasjonsstraumar og av arbeidsinnvandring.

Det er òg viktig at me kan lære av kvarandre. Sist veke la ein i Sverige fram 75 punkt for distriktsutvikling, eller «utvikling av glesbygden», som det heiter i Sverige. Det er kanskje symptomatisk at når ein i Sverige no vil byggje opp sine distrikt, byggjer dagens regjering ned dei norske distrikta. Det er òg interessant å lese dei 75 punkta og sjå at dei fleste av dei er ein blåkopi av norsk distriktspolitikk slik han har fungert frå 1970-talet og fram til dei seinaste åra, der ein ser at strukturane vert plukka ned ein etter ein.

Det er viktig med det nordiske samarbeidet i forholdet til EU. Sjølv om det er eit fleirtal her i Stortinget som integrerer oss tettare og tettare til EU-samarbeidet, er det framleis slik at me ikkje er medlemer. Difor går vegen til dei indre gemakka ofte via våre gode naboar, som er medlemsland. I FN er me felles medlemer, og me ser at Finland og Sverige nærmar seg drøftingar om NATO-medlemskap fordi verda igjen forandrar seg og ein ser at det å vere i alle fall assosiert medlem i NATO gir føremoner og eit tryggare samfunn.

Når det gjeld grensesamarbeidet, vart det i 2015 innført identitetskontroll over Øresund. Heilt sidan 1954 har me hatt ein felles nordisk passfridom. Det er Austerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og Noreg som av EU-kommisjonen har fått tidsavgrensa tilgang til grensekontroll. Dette er eit krevjande tema. Det er òg eit krevjande tema i Nordisk råd, og det vart seinast i november 2016 teke opp på eit seminar i den svenske ambassaden i København, der Nordisk råd var medarrangør. Der sa både Sverige og Danmark sine ambassadørar at det ikkje låg an til at grensekontrollen mellom Danmark og Sverige ville verte oppheva snarleg. Det er heller ikkje nokon signal om at ein ønskjer å etablere ein grensekontroll langs yttergrensene i Norden for å gjenopprette passfridomen i Norden. Det kunne vore interessant å høyre statsråden sitt syn på det – om han vil ta noko initiativ for å sikre at vi kunne ha ein felles nordisk passfridom, men med ein felles grensekontroll ved yttergrensene til Norden.

Eg trur at det òg i tida framover vert viktig med eit tett samarbeid i Norden. Me har mykje av dei felles utfordringane og mykje av dei felles trugsmåla mot landa våre, og me ser at NORDEFCO, som er det felles samarbeidet ein har om forsvar, er det som er mest aktivt akkurat no – igjen fordi verda har vorte meir utrygg og ein ser at det å stå saman og samarbeide om å løyse dei felles utfordringane gir oss styrke. Senterpartiet er positive til at me i Norden utviklar vidare det samarbeidet me har, og får det vitalt òg på andre område, der ein kanskje har sakna litt vitalitet dei seinare åra.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:39:03]: Som statsministeren sa i sin nyttårstale: Historien om Norge viser at både vår velstand og vår trygghet skaper vi best sammen med andre. Og jeg tør legge til: særlig sammen med våre nordiske naboland. I en verden preget av raske endringer og større uforutsigbarhet er det nordiske samarbeidet mer relevant enn noen gang. I urolige tider skaper det nordiske samarbeidet en stabilitet mange andre land higer etter. Bredden og dybden i det nordiske samarbeidet er behørig dokumentert i meldingen som debatteres her i dag.

Den 1. januar tok Norge over formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet etter Finland. Vårt formannskap i 2017 har tre hovedspor.

Det første hovedsporet er Norden i omstilling. Norden er en foregangsregion som har vist seg robust i møte med globaliseringen. Dette gode utgangspunktet skal vi få utnyttet til å fremme grønn omstilling og økt konkurransekraft i samspill mellom myndigheter, kunnskapsinstitusjoner og næringsliv i Norden. Samarbeid om og deling av kunnskap blir et stadig viktigere verktøy for å øke vår konkurransekraft. For å styrke denne skal vi fortsatt ligge i front i digitaliseringen av økonomien. Tett nordisk samarbeid bidrar til det. Våren 2017 inviterer vi til en nordisk-baltisk ministerkonferanse om digitalisering. Her fokuserer vi på digital integrasjon og regionalt digitalt entreprenørskap. Vi skal også igangsette et program for nordisk innovasjons- og næringspolitikk som skal sette tydeligere mål for nordisk konkurransekraft.

For å fremme grønn omstilling i Norden skal vi foreta en strategisk gjennomgang av klima- og miljøsektoren. På energiområdet skal Ollila-rapporten presenteres, og det skal utarbeides et nytt arbeidsprogram på energisektoren. Våre formannskapsprosjekter skal understøtte arbeidet. Prosjektet om grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner er et viktig eksempel. Vår plass i formannskapet tar også sikte på å følge opp Finlands satsing på integreringssamarbeidet. De nordiske landene har mange felles utfordringer når det gjelder integrering av flyktninger. Den nordiske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Vi fokuserer på integrering av flyktninger i arbeidslivet under vårt formannskap. Vellykket integrering er en økonomisk, politisk og sosial nødvendighet. Oppgavene er store, men Norden står i en særstilling når det gjelder mulighetene for å lykkes på dette feltet.

Det andre hovedsporet er Norden i Europa. Det indre marked er av grunnleggende betydning for det nordiske samarbeidet, for våre økonomier og for vår velferd. Den nordiske tradisjonen, hvor forpliktende samarbeid bidrar til velferd og stabilitet, fortsetter å inspirere også europeisk integrasjon. I dag står EU i en brytningstid med et medlemsland på vei ut. Samtidig er det behov for en sterk og konkurransedyktig europeisk økonomi og mer europeisk lederskap på den internasjonale arena. Da er det viktig at Norden kjenner sin besøkelsestid. EU trenger et sterkt og tydelig Norden, like mye som Norden trenger et sterkt EU.

Under vårt formannskap vil vi arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet om europapolitikken. Vi vil bidra til større nordisk synlighet i Europa. Vi ønsker mer bruk av fellesnordiske innspill på områder av felles interesse. Tematisk vil vi fokusere på tre områder: klima og miljø, energi og digitalisering. En grunnleggende forutsetning vil være at samarbeidet skaper merverdi for oss alle.

Norden i Europa vil også være tema når jeg ønsker mine nordiske kolleger velkommen hit til Oslo den 9. februar, for det første møtet mellom nordiske samarbeidsministre under vårt formannskap.

Det siste hovedsporet i vårt formannskap er Norden i verden. Det handler om å videreutvikle det strategiske nordiske partnerskapet i utenrikspolitikken. De nordiske landene har gjennom mange, mange år vært gode på strategisk samarbeid ute. Vi har forskjellige tilknytninger til forskjellige internasjonale organisasjoner, det være seg NATO, det være seg EU, og vi har lang erfaring med å samarbeide i FN. Under pilaren «Norden i verden» vil vi søke ytterligere å spisse dette samarbeidet. Utgangspunktet vårt er et felles verdisett, at vi har en lang felles historie, og det er fortrinn vi vil utnytte når vi skal fremme Norden i verden.

I vårt nordiske formannskap i 2017 vil vi etterstrebe aktualitet og relevans i samarbeidet. Vi vil arbeide for resultater og merverdi for innbyggerne. Slik skal vi sikre det nordiske samarbeidets fortsatte tillit og legitimitet også i årene framover.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:54:51]: Eg vil eigentleg fortsetje der eg slapp i replikkvekslinga med statsråden. Det nordiske samarbeidet er på mange måtar eineståande i verdssamanheng, og det nordiske parlamentsamarbeidet er eit av dei eldste i verda i dag. Samarbeidet har brei støtte i befolkninga i Norden, og undersøkingar viser at svært mange nordbuarar også ønskjer eit tettare og enda meir forpliktande nordisk samarbeid enn det vi har i dag.

Den folkelege oppslutninga gjer at det nordiske samarbeidet skil seg frå andre regionsamarbeid rundt omkring i verda og i Europa. Tett samarbeid kan også bidra til å møte utfordringar dei nordiske landa står overfor kvar for seg. På den eine sida er dei nordiske landa kvar for seg for små til å ha internasjonal påverknad av betyding og til å kunne hevde seg i ei globalisert verd. På den andre sida er dei større nordiske landa på visse område for store til å løyse ein del samfunnsutfordringar og til å bli opplevd som legitime demokratiske einingar i kvardagen til folk.

For Noreg og dei andre nordiske landa er det nordiske samarbeidet difor nødvendig for både samling, der det trengst, og desentralisering, der det trengst. Det ser vi fleire eksempel på i vårt samarbeid. Men eg tenkte eg skulle bruke innlegget mitt til å stille nokre kritiske spørsmål rundt det nordiske samarbeidet, for eg trur det trengst framover. Dessverre pregar ikkje det nordiske samarbeidet den nasjonale kvardagen politisk.

La meg ta transport som eit eksempel: Nokre av våre aller viktigaste samferdselsårer går over våre grenser. Brorparten av godset vårt går over svenskegrensa til Göteborg, stort sett på trailerar. Over halvparten av all vår eksport til Sverige er fisk, og i stor grad skjer også den transporten med trailerar. Ein treng ikkje ha eit spesielt godt blikk for slitasje på vegane for å skjøne at det er verken framtidsretta eller smart for å nå marknadene raskt. Så sjølv om alle er einige om at eit nordisk transportsamarbeid bør bli intensivert, er det svært vanskeleg å få til samarbeid. Landa er for opptekne med sine nasjonale transportplanar. Alt utanfor våre grenser blir nedprioritert, sjølv om viktigheita er langt større enn dei aller fleste europavegutbyggingane vi har i Noreg. Vi burde eigentleg hatt ein nordisk transportplan, eller i alle fall ein skandinavisk. Det kunne gitt oss raske og effektive måtar å få viktige varer fram til marknadene på ein mest mogleg klimavenleg måte. Alle ville vore tente med det.

På same måte ser vi manglande koplingar mellom det nordiske samarbeidet og dag-til-dag-politikken i Noreg, f.eks. innanfor kringkasting. Stortinget har nettopp fått ei kringkastingsmelding, men der står det ingenting om det nordiske samarbeidet. Vi har eit unikt språkleg utgangspunkt. Ein kunne brukt kringkastingsinstrumentet til å skape tettare samarbeid og meir forståing mellom våre folk. Da ville vi hatt ei felles språkgruppe på rundt 20 mill. innbyggjarar.

Diplomati: Tenk kva for tilbod vi kunne gitt våre innbyggjarar globalt dersom vi hadde samordna våre utanriksstasjonar.

Utdanning og forsking: Tenk kor mykje meir vi kunne fått til, og kor mykje større tilbod ungdommen vår ville fått, dersom vi hadde samordna utdannings- og forskingssystema våre.

Ikkje minst: Tenk kor mykje enklare vår felles arbeidsmarknad og velferdssystemet elles ville fungert dersom vi hadde blitt einige om eit felles personnummer. Dette er enkle ting, men veldig vanskeleg å få til. Slik kunne eg ha fortsett.

Summen av det manglande nordiske samarbeidet og ulike grensehinder utgjer enorme tap for samfunna våre. Det er nok ikkje gjort skikkelege berekningar på det, men det er vel ikkje unaturleg å førestille seg at det er snakk om tap i 100-millionersklassa for dei respektive samfunna våre. Sånn kan det ikkje fortsetje.

Eg håper difor at regjeringa skrur opp ambisjonsnivået, og at den nye ministeren for nordisk samarbeid bruker året aktivt til å høgne det saman med samarbeidspartnerane våre. Frå 1. januar 2017 tar Noreg på seg leiartrøya i dette viktige arbeidet. Det er ei unik moglegheit til å gjere ein forskjell og ta nye initiativ. Eg trur nok at det at det nordiske samarbeidet har blitt ein del av festtalefeltet, tilslører den ekstremt viktige dimensjonen dette kan vere for både velferd, transport, utvikling av kultur osv. Nordisk samarbeid er verkeleg noko som burde vore eit av satsingsområda til den norske regjeringa.

Eirik Sivertsen (A) [12:00:13]: Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid har et oppdrag fra Stortinget i å bidra til å sette arktiske spørsmål og nordområdespørsmål på dagsordenen. Det forsøker delegasjonen å gjøre etter beste evne, og det har medført relativt høy aktivitet i sesjonen 2015–2016, ved å være til stede på og ta initiativ til å skape arenaer både nasjonalt og internasjonalt for å diskutere viktige nordområdespørsmål. La meg få benytte anledningen til å berømme delegasjonens medlemmers evne til å delta og til å engasjere seg aktivt i mange av de spørsmålene som er viktige for nasjonen.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å minne om at i 2016 feiret vi 20-årsjubileet for Arktisk råd, og kortversjonen fra min side er at Arktisk råd har vært en suksess. Det er et frivillig samarbeid mellom de åtte arktiske landene som har bestått i 20 år, og det er et konsensusorgan basert på et miljø- og klimasamarbeid. Det har vært innovativt i sin måte å møte verden på, bl.a. ved at urfolk i regionene har vært representert ved beslutningsbordet ved ministermøtet annethvert år, helt fra starten av.

Miljø- og klimasamarbeid var fundamentet. Det utviklet seg til at Norge fikk ivaretatt viktige nasjonale interesser ved å få gjennomslag for at det er internasjonal lov som gjelder. Det er UNCLOS, UN Convention on the Law of the Sea, som avgrenser rettigheter og plikter for de nasjonene som er involvert. Jeg tenker at vi burde ha brukt anledningen til å debattere også nærmere fra norsk side hvor Arktisk råd skal gå de neste 20 årene.

Det skjer nå en utvikling der det har vært et samarbeid om miljø og klima, som stadig vil være viktigere også i Arktis, men det er også en økende interesse for og en økende dialog om økonomisk utvikling og muligheter. Vi har fått en ny aktør på banen, også et ektefødt barn av Arktisk råd, Arctic Economic Council, som representerer næringslivet i hele regionen. For øyeblikket er det finske næringslivsinteresser som har formannskapet der, og de har overtatt etter Alaska. De har blitt en viktig aktør ved å peke på muligheter. Det er også en tendens til en økende regionalisering i det arktiske samarbeidet der flere regionale aktører, det være seg fylker i Norge, territorier i Canada og USA eller russiske regioner, melder seg på. Dette gjenspeiler seg i slutterklæringen fra den 12. parlamentarikerkonferansen for parlamentarikere fra Arktis, som ble holdt i Ulan-Ude i Russland i juni i fjor.

Det er tre hovedtemaer som drøftes i den slutterklæringen. Det er knyttet til klimaendringer, og her handler det om både å forebygge ytterligere oppvarming, med de konsekvensene det vil få, og å håndtere de konsekvensene vi allerede ser. Jeg vil bare kort nevne et eksempel: Det er allerede slik at i Alaska har amerikanerne måttet sette i verk tiltak for å evakuere og flytte hele landsbyer, fordi erosjon som følge av at permafrosten tiner, gjør at landsbyer bokstavelig talt blir skylt på havet. Og det handler noe om å kunne gjøre endringer, slik at disse samfunnene i nord skal kunne leve med de rammevilkårene som klimaet gir, også i framtiden.

Utviklingen av Arktis for de fire millioner innbyggerne er helt sentral når parlamentarikerne møtes for å diskutere arktiske spørsmål og nordområdespørsmål. Det handler om utdanning og forskning, ikke bare i nordisk samarbeid, som statsråden var inne på i sitt innlegg, men også i arktisk sammenheng. Levevilkårene for dem som bor i nord, må være like som for dem som bor i andre deler av landet. Det er en problemstilling vi også møter i Norge, selv om forskjellene mellom nord og sør kanskje er mindre i Norge enn i noen av de andre arktiske landene.

Det å ivareta urfolks rettigheter, urfolks mulighet til å utvikle sin kultur, sitt samfunn og sin identitet, er helt sentralt. Da vil jeg bruke én bisetning på å berømme innsatsen til representanten Nybakk, sammen med flere, i Nordisk råd for å løfte fram også vårt urfolks, samenes, mulighet til å delta i det nordiske samarbeidet. Det går ikke fort, men det går i riktig retning, sakte, men sikkert, og det skyldes en uttalt norsk innsats for å få til dette.

Tilbake til det arktiske samarbeidet: Det er nå de økonomiske mulighetene som peker seg ut. De arktiske områdene er sårbare, det er et begrenset antall økosystemer som er der. Det gjør at man har spesielle utfordringer. Da blir «corporate social responsibility» – eller hvordan man driver butikk på en etisk/moralsk forsvarlig måte – et viktig område for framtiden. Vi ønsker å ta initiativ til å utvikle bedre instrumenter for å spre beste praksis for det, slik at vi også i framtiden vil få bærekraftige, levedyktige nordlige regioner.

Sonja Mandt (A) [12:05:31]: Også jeg vil starte med å ønske den nye samarbeidsministeren velkommen til Stortinget og det nordiske samarbeidet, et arbeid som er både spennende og nødvendig – og ikke minst viktig i tida framover.

Jeg vil skryte av den norske delegasjonen i Nordisk råd, som er en aktiv og synlig delegasjon i samarbeidet. Vi markerer oss med forslag og innlegg og er kanskje den delegasjonen som er mest «på» i møter og i sesjonen. Norge har hatt to utvalgsledere dette året, Bente Stein Mathisen, fra Høyre, og Jorodd Asphjell, fra Arbeiderpartiet, som begge har satt nordiske og norske saker på agendaen og har vært gode ambassadører for delegasjonen.

Det nordiske samarbeidet blir mer og mer viktig, der felles løsninger og felles standpunkt i store og små saker er nødvendig. Utviklingen i EU og i verden for øvrig tilsier at vi bør utvikle vårt nære samarbeid enda mer. Marit Nybakk understreket i sitt innlegg behovet veldig godt.

At Nordisk råd har et godt samarbeid med Ministerrådet, er helt avgjørende. Sist år var det en positiv budsjettprosess, som viser at vi er på rett vei. Jeg ser fram til fortsettelsen, for det er liten vits i å drive nordisk samarbeid på parlamentarikernivå og ville veldig mye bra, dersom Ministerrådet ikke følger opp og viser vei – og viser at arbeidet i rådet betyr noe. Det at vi parlamentarikere ser at forslagene våre blir tatt på alvor og blir til virkelighet, er helt nødvendig for at vi skal kunne bidra bedre.

Grensehindre er kanskje det som betyr mest for hverdagen til Nordens beboere. Det er bra at tre av de sju som er definert som et problem, er avklart, mens fire – som av ulike årsaker er avskrevet – står igjen. Grensehinderarbeidet må fortsette.

Det er vel det økte legitimasjonskravet og kravet om pass som er et av de grensehindre som har skapt mest uro det siste året. Alle har forståelse for at man må kunne kontrollere hvem som skal komme inn i et land i gitte situasjoner, men overfor det store antallet som arbeider i ett land og bor i et annet, og som nå har hatt store forsinkelser og problemer, er det ikke lett å forsvare at vi har dette kravet. Det må det jobbes videre med, slik at den passfriheten som vi er så stolte av, og som vi er vant til i Norden, kan fortsette – for den er viktig for det felles arbeidsmarkedet og for den fellesfølelsen vi har i Norden.

Et annet område som har vært aktuelt det siste året, er mer forsvarssamarbeid. Det har vært flere konferanser, med stor deltakelse og stor interesse, som viser at det er noe som det må jobbes enda mer med. Slike møteplasser er viktig for et saksfelt der det ikke er etablert formelle ministerråd.

Norden har lenge hatt en felles språkforståelse. Det er noe som vi med bekymring ser utvikler seg negativt. Også i Nordisk råd øker bruken av tolking. Det må vi ta på alvor – og ikke godta at våre svenske og danske venner slår over til engelsk når vi snakker norsk. Heldigvis bidrar nå programserien «SKAM» til økt interesse for at vi får et felles språk igjen, siden den er solgt til både Danmark, Sverige og Island. Jeg ser fram til at også flere vil ta den serien med seg. En var også inne på dette med allmennkringkastingen. Dubbing av barneprogram er noe som minsker språkforståelsen. Jeg mener at et viktig bidrag til å øke språkforståelsen er at vi unngår dubbing av barneprogram.

Flere gode rapporter om felles utfordringer og forslag til tiltak er lagt fram de siste årene. Jeg har lyst til å nevne Bo Könbergs rapport om helse og om felles utfordringer vi har, bl.a. med antibiotikaresistens, og Poul Nielsons rapport om arbeidsliv, som vi nå jobber med.

Jeg vil til slutt også framheve det parlamentariske østersjøsamarbeidet, BSPC, som feiret 25 år i 2016. Temaet i 2016 var hvordan en kan bedre overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked, og sluttdokumentet er verdt å lese. Jeg har for øvrig gleden av å være rapportør på kulturfeltet og la fram en rapport om tiltak som kan gjøres for å bedre eller sikre kulturen på ulike felt i de baltiske land og i Norden. Det er også et viktig samarbeid som vi må bygge videre på.

Helt til slutt vil jeg takke Elisabeth Vik Aspaker, den tidligere samarbeidsministeren, som har vært en interessert og aktiv samarbeidsminister. Det har vært fint å jobbe sammen med henne, og jeg håper at neste minister blir like dedikert og interessert i det viktige arbeidet som nordisk samarbeid i Nordisk råd er.

Utenriksminister Børge Brende [12:10:51]: Norge tar som kjent over formannskapet i det nordiske samarbeidet i en tid hvor verden er i sterk endring. Styrket nordisk samarbeid er et naturlig svar på en utvikling som blir stadig mindre forutsigbar – både internasjonalt og i våre nærområder. Jeg ser det også i mitt daglige arbeid hvor jeg har nær kontakt med de nordiske utenriks- og utviklingsministrene.

Vårt fundament i Norden er vår lange tradisjon for å stå sammen og vårt sterke verdi- og interessefellesskap. Dette er avgjørende i en tid hvor etablerte verdier og institusjoner settes under økende press. For første gang i mitt politiske virke ser jeg utviklingstrekk fra Europas historie som faktisk kan gjenta seg i vår fremtid hvis vi ikke håndterer disse utviklingstrekkene på en klok og ansvarlig måte. Jeg mener at det nordiske samarbeidet er viktigere enn på svært lenge fordi vi står sammen om de verdiene som nå settes under press.

Samtidig er det ikke noen tvil om at nordisk samarbeid også må skape resultater på områder som folk opplever som viktig i sin hverdag. Dette gjelder særlig spørsmål knyttet til helse, arbeidsplasser, vekst og sikkerhet. Praktisk samarbeid og konkrete resultater er det som skal til for å hindre at nasjonalisme og lettvinte løsninger vinner oppslutning, og for å hindre at vår kollektive handlekraft svekkes.

De nordiske landene møter mange av de samme sikkerhetspolitiske utfordringene og har ofte sammenfallende syn på utviklingen i nærområdene. Derfor behøver vi et omfattende utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, selv om vi har ulik tilknytning. Danmark er medlem av EU og NATO, Norge og Island er i NATO, og Sverige og Finland har sin tilknytningsform gjennom EU, men også et nært partnerskap med NATO, slik som vi har et nært partnerskap med EU. Ved å dele informasjon, vurderinger og forslag til tiltak legger vi grunnlaget for felles situasjonsforståelse og håndtering, også under kriser.

I tillegg til tett dialog skal det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet utvikles videre på områder hvor den nordiske plattformen gir merverdi i form av styrket gjennomslag og ressursutnyttelse.

Norden må gå i bresjen for å hegne om det internasjonale rammeverket av regler, verdier og organisasjoner som er bygget ut siden andre verdenskrig. Vi må også stå sammen om en mer bærekraftig utvikling og mer og friere handel i Norden som i resten av verden. Norden må gå foran når det gjelder løsningen på humanitære kriser, slik vi nylig gjorde med felles diplomatiske henvendelser om Syria i Moskva og Teheran. Det ble lagt merke til.

De nordiske landene har alltid tilhørt FNs mest aktive støttespillere. Sammen med mine fire nordiske kolleger sendte jeg før jul et brev til FNs nye generalsekretær, António Guterres. Her pekte vi på saker vi mener det er særlig viktig at Guterres gir seg i kast med i tiden fremover. Dette gjelder menneskerettighetene, bærekraftsmålene, fredsdiplomatiet, det videre samarbeidet med Sikkerhetsrådet, FNs samlede innsats for utvikling, likestilling, kvinners rettigheter og reform av FN-sekretariatet.

Det er en styrke for både Norden og verden at Sverige nå har tatt sete i Sikkerhetsrådet. Denne uken er det min kollega Margot Wallström som leder Sikkerhetsrådets møter. Vi vil samarbeide nært med svenskene, og vi har startet arbeidet for at Norge kan følge opp deres innsats ved å velges inn i Sikkerhetsrådet for 2021 og 2022.

Jeg ser frem til å fordype det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet ytterligere i 2017. De nordiske landene er permanente venner og partnere i utenrikspolitikken.

Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til Stortingets arktiske delegasjon, som jeg har gleden av å møte senere – kl. 14 i ettermiddag. Jeg synes at Stortingets arktiske delegasjon gjør et veldig viktig arbeid, og det er viktige saker som står på dagsordenen nå i løpet av våren. Vi skal ha et Arctic Council utenriksministermøte i Fairbanks i Alaska i mai, og det blir under den nye Trump-administrasjonen. De utvikler nå fortløpende sin arktiske politikk.

Kåre Simensen (A) [12:23:12]: Jeg vil også starte med å gratulere min gode politikerkollega fra Finnmark med hans nye verv.

Det har vært et interessant og lærerikt år som medlem av den norske delegasjonen til Nordisk råd – interessant fordi man treffer kollegaer fra andre land, lærerikt fordi det bidrar til en bedre forståelse av at de nordiske landene har svært mye til felles. Men som vi ser av stortingsmeldingen, er det fremdeles forbedringspunkter på mange ulike politikkområder. Grensehindrene har vært nevnt, og er et godt eksempel på at vi har et stykke vei å gå før vi er skikkelig i rute. Men jeg synes det er fint at man har en ambisjon om å fjerne fem–ti grensehindre per år. Eksemplene er mange nok til å kunne si at man får til det man vil, hvis den politiske viljen er til stede, slik også representanten Knag Fylkesnes var inne på i sitt innlegg.

Uttrykket «Sammen er vi sterke» er viktig når vi diskuterer det å utvikle det nordiske samarbeidet. Vi ser det på flere og flere områder, og jeg, som kommer fra det høye nord, vil spesielt trekke fram Arktisk råd, urfolksamarbeidet og Barentssamarbeidet som gode eksempler på at det gir en merverdi for den befolkningen som lever der. Samtidig er det utrolig synd at det nordiske informasjonskontoret i Alta legges ned med begrunnelsen at informasjonsarbeidet og prosjektarbeidet i Barentsregionen styres best fra Oslo. Forstå det den som kan, det gjør ikke jeg!

Som kjent overtok Norge formannskapet i det nordiske samarbeidet nå i januar, med gode målformuleringer. Norden i omstilling føler jeg er godt ivaretatt, og som ihuga EU-mann er jeg glad for at Norden i Europa får stor plass, men kanskje i enda større grad ser jeg muligheten til å sette Europa i Norden på dagsordenen.

I disse dager ser vi at stadig flere her i landet tar til orde for å melde Norge ut av EØS og erstatte det med handelsavtaler med et EU som har store interne utfordringer. Samtidig spør mange seg hva slags USA vi vil få etter valget av Trump som president. Det vi har sett i form av ulike Twitter-meldinger, er – for å si det litt diplomatisk – svært interessant og til dels utfordrende å ta til seg. Når vi samtidig ser at de geopolitiske utfordringene i verden kommer nærmere og nærmere oss, blir det spennende å se om vi klarer å løse dette sammen, eller om vi blir tvunget til å løse det hver for oss. All erfaring viser at et Norden og et Europa løser disse oppgavene best sammen gjennom å ivareta demokratiske verdier og prinsipper. I dag utfordres Europa nettopp på det. Vi ser at det er en større usikkerhet om EU enn på lenge. Storbritannia er på vei ut, og brexit har ført til exit-diskusjoner i mange land der høyrepopulistiske partier og EU-motstandere stadig vinner terreng. Trumps mantra «Make America Great Again» har fått altfor mange tilhengere i Europa.

Michael Tetzschner (H) [12:26:29]: Hvis vi et øyeblikk tenkte oss at vi i én setning skulle uttrykke det vi mener om disse dokumentene som ligger her i dag, ville vi kunne si noe som følger: Det nordiske samarbeidet er viktig, og det fungerer i hovedsak godt. Men det må sies litt mer.

Vi kan glede oss over at vi har et velutviklet politisk parlamentarisk samarbeid gjennom Nordisk råd. 87 av medlemmene i de nordiske nasjonalforsamlingene deltar og utvikler personlige relasjoner over år som gjør at det nordiske samarbeidet får en struktur, og ikke bare blir henvist til løsrevne initiativer. Det samme gjelder i enda større grad Nordisk ministerråd, som også involverer utpekte fagdepartementer. Vi kan glede oss over Grensehinderrådet – hvis leder sitter i diplomatlosjen, så vidt jeg har observert – som hver eneste dag på praktisk plan bygger ned de praktiske hindringene som ellers kan oppstå, som gjør det besværlig å krysse grensene mellom de nordiske land, enten fysisk eller gjennom det økonomiske samkvem. Det skal vi glede oss over.

Så har vi kommet dit hvor jeg i tillegg til å gratulere vår nye samarbeidsminister, også vil dele med ham noen kritiske observasjoner som jeg selv mener å ha observert etter syv år i det nordiske samarbeidet, og som er forbedringspunkter, som det heter.

For det første: Det politiske og det departementale samarbeidet fungerer godt, som jeg nevnte, men de nordiske faste institusjonene gjør det ikke. Evalueringer, i den grad de gjennomføres, får begrensede konsekvenser.

For det andre: Det brukes for mye ressurser på sideaktiviteter som ikke direkte har sporbar nytte for nordiske borgere.

For det tredje: De nordiske skattebetalere bidrar med over 1 mrd. kr i året. Det er de løpende utgiftene årlig. I tillegg har vi de indre ressursene som brukes i hvert enkelt departement og i de enkelte land. Vi mener det bør kunne stilles skarpere krav til resultatene. Det kan også reises som en problemstilling om Norge skal dekke nesten en tredjedel av utgiftene.

Videre er det min påstand at viljen til å prioritere ikke er velutviklet, og at reformene kunne være dristigere.

Jeg tror vi fremover må se at organisasjonen under Nordisk råd må være forberedt på at nye satsinger må finansieres gjennom effektivisering eller omprioriteringer.

La likevel dette innlegget klinge ut med en bekjennelse av troen på det sterke nordiske politiske samarbeidet. Sammen utvikler vi relasjonene også til de nye selvstendige land i Baltikum, et samarbeid som blir utrolig viktig i den tiden vi står foran, og som har noen illevarslende tegn om instabilitet.

Gunvor Eldegard (A) [12:29:49]: Føresetnaden for det nordiske samarbeidet meiner eg er at me kan flytta oss enkelt over grensene, slik at me f.eks. kan ta oss arbeid i eit av dei andre nordiske landa. Som transportrapportør for Nordisk råd er det ein av dei tinga eg har jobba mykje med sidan eg kom inn der.

Som det er nemnt før i dag, har me ikkje ministerråd for transport lenger. Det vart lagt ned i 2005. Då vart det sagt at det tok halvtanna år, nei, det tok nesten tre år før dei nordiske transportministrane ønskte å møta delegasjonen for Nordisk råd til eit møte. Me fekk det til i november. Eg vil seia at det vart eit godt møte, og eg ser på det som starten på eit noko betre samarbeid, fordi det er slik at transport engasjerer utruleg mange av medlemene i Nordisk råd.

Dei nordiske landa har ofte gode transportløysingar. Men det internasjonale er viktig òg, og transportforbindelsane over landegrensene deriblant. Då tenkjer eg at nasjonale transportplanar må koordinerast. Planane kan ikkje slutta ved grensa. Dei må koplast saman, slik som transportsystema er i røynda. I Barentsområdet har dei laga ein felles transportplan. Verda har endra seg etter at ministerrådet vart lagt ned i 2005. Me har underskrive klimaavtalen i Paris, som vil medføra at me må kutta betydelege utslepp frå transportsektoren. Meir av godstransporten må over på jernbane for å oppnå det. Frå Göteborg hamn, den viktigaste for Noreg, går nesten alt gods på lastebil over grensa til Noreg – meir enn 2 500 lastebilar per døgn. Det er ein veldig viktig årsak til mangel på konkurransedyktig jernbane.

To område har me jobba med i det utvalet i Nordisk råd. Me har satsa spesielt på Oslo–Göteborg og vidare til København, og me har satsa på Ofotbana – malmbana. Viss me tenkjer på Oslo–Göteborg, snakkar me om to av Nordens største byar. Det er eit enormt regionalt og lokalt engasjement. Utruleg mange ønskjer å jobba for dette, men ikkje regjeringane i dei nordiske landa. Eg tenkjer at det er eit stort potensial. Det gjev moglegheiter for dei nordiske landa, og eg ønskjer at den nye ministeren for samarbeid i Norden skal ta med seg desse signala og setja transport opp på dagsordenen som ei viktig satsing i det nordiske arbeidet vidare.

Margunn Ebbesen (H) [12:33:09]: Nordområdene er vårt viktigste utenrikspolitiske satsingsområde og er av stor betydning for Norge både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Regjeringen styrker nordområdesatsingen fra 2,7 mrd. kr i 2016 til 3,4 mrd. kr i 2017.

Det er naturlig å trekke inn regjeringens nordområdesatsing i debatten rundt Arktis, for nordområdene er en del av Arktis. Skal vi klare å vise at vi tar på alvor det arktiske arbeidet og utviklingsmulighetene, må vi også vise at vi selv gjør en god jobb på eget område.

Norges posisjon har vært og er sterk i det arktiske samarbeidet. Norge har lange tradisjoner i polare strøk og store ressurser og aktivitet. Regjeringen jobber godt med å videreføre Norges sterke rolle i utformingen av arktisk politikk, og det er mye som har skjedd hvor Norge har vært et nav i det arktiske samarbeidet.

Bakgrunnen for opprettelsen av den arktiske delegasjonen i sin tid var å få økt oppmerksomhet og kunnskap om Arktis i Stortinget. Det er økende interesse for Arktis, men også for nordområdene, både i de arktiske landene og i en lang rekke land utenfor. Da er det viktig at Stortinget er godt oppdatert om arktisk politikk.

Det kan konstateres at det arktiske samarbeidet er i stadig utvikling. Arktisk råd, som hadde sitt 20-årsjubileum i fjor, er viktig, men også den arktiske delegasjonen her på Stortinget og arktisk parlamentarisk samarbeid bidrar. Delegasjonen på Stortinget er aktiv, både ved å arrangere møter her på Stortinget og rundt i landet og ved å delta aktivt på viktige arenaer utenfor landets grenser. Vår delegasjonsleder er også leder for Den arktiske parlamentarikerkomiteen og bidrar aktivt i arbeidet. Han jobber aktivt for implementering av slutterklæringen fra den 12. arktiske parlamentarikerkonferansen, som ble arrangert i Ulan-Ude sist sommer.

Samarbeidet mellom medlemslandene fungerer godt. Det er nødvendig også å kommentere forholdet til Russland. Internasjonalt samarbeid som inkluderer Russland, bidrar til å sikre en fortsatt stabil utvikling i regionen. Norge ønsker et godt og nært forhold til Russland, bygget på gjensidig nytte og respekt for grunnleggende internasjonale regler. Men vi står sammen med våre allierte og våre partnere i Europa om vår reaksjon overfor Russland etter deres handlinger overfor Ukraina. Til tross for det har vi et godt samarbeid med Russland, spesielt innenfor søk/redning, forsvarlig forvaltning av fiskeriressursene i de nordlige havområdene og atomsikkerhet.

Barentssekretariatet er styrket, og ikke minst har vi et godt folk-til-folk-samarbeid.

Jeg har også lyst å nevne den nye grenseavtalen som skal gjøres mellom Norge og Russland, som involverer Neiden i Sør-Varanger. Den er viktig for både nordmenn og russere.

Jorodd Asphjell (A) [12:36:32]: Først vil jeg gratulere Frank Bakke-Jensen med stillingen som samordningsminister.

Som formann i utvalget for kunnskap og kultur i Norden har jeg hatt gleden av å kunne delta i det nordiske samarbeidet i flere år. Utvalget, som består av 18 medlemmer fra alle de nordiske landene, med ulik partitilknytning, har, i hvert fall gjennom de årene som jeg har vært leder, hatt et meget godt samarbeid om ulike spørsmål. Et tett samarbeid mellom de nordiske landene er viktig og må og skal ha høy prioritet hos de ulike regjeringer, slik at dette samarbeidet kan utvikles enda bedre i årene som kommer.

Norden, med sine ca. 26 mill. innbyggere, er et av verdens mest integrerte samfunn og har en av de mest integrerte økonomiene i verden. Derfor er et sterkt og tett samarbeid mellom de nordiske landene viktig for bl.a. norsk verdiskaping og sysselsetting. Det er viktig for vår økonomiske omstilling og konkurransekraft i et stadig større og mer internasjonalt marked preget av globalisering.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden arbeider med mange viktige saker innenfor kultur, utdanning og forskning som bidrar til å knytte våre land enda tettere sammen. Samarbeidet i Nordisk ministerråd er viktig med tanke på å forankre saker mellom parlamentarikere fra hele Norden og fra de ulike regjeringene. Man har blitt enig om både små og store saker. Ministerrådet har bl.a. bevilget 500 000 danske kroner til workshops som omhandler friluftsliv for barn og unge i Norden. Et annet tiltak er en nordisk kulturell skolesekk, hvor Ministerrådet setter av søkbare midler i 2017 for å fremme nordisk kultur i skolene.

Under hovedsesjonen i København i november 2016 hadde utvalget for kunnskap og kultur et fellesmøte med de nordiske kultur- og utdanningsministrene. Der fikk parlamentarikere fra hele Norden drøfte viktige områder og saker som utvalget er opptatt av, med de enkelte ministrene. Dette er av gjensidig nytte og viktig for å få framdrift i enkelte saker og eventuelt avklare ulike synspunkter.

En av de sakene vi arbeider med, er frafall. Det er en fellesnordisk utfordring som utvalget vil jobbe med framover, spesielt knyttet til frafall i videregående skole.

En annen sak handler om oversettelse av vinnerne av Nordisk råds litteraturpris. Vi bruker utrolig mye penger på å nominere, bedømme og på prisgallaen, men vi har ikke råd til å sette av nok penger til å få verkene oversatt til de nordiske språk. Dette er en sak vi ønsker å løfte fram, slik at disse verkene kan bli lest av et stort publikum i hele Norden.

Vi har grensehinderspørsmål, vi har Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013–2020. Vi har Internasjonalt Samisk Filminstitutt, som den norske regjeringen satser betydelige penger på, men som ikke har fått løfte av Sverige og Finland på det samme området.

Vi har en nordisk ungdomsfilmfestival i Tromsø hvert år, hvor nordiske ungdommer kommer sammen og jobber i workshops. Her er det også en utfordring med å få til en god finansiering.

Jeg håper på et godt og nært samarbeid med den nye samordningsministeren for å løse viktige spørsmål for alle som bor i Norden.

Irene Johansen (A) [12:39:53]: Jeg vil gi nok en gratulasjon til den nye samarbeidsministeren og europaministeren – begge deler er like viktig.

Nordisk samarbeid bør bli mer effektivt, mer synlig og gi oss en merverdi, sa representanten Sylvi Graham – og det kan man jo ikke være imot. Samtidig mener jeg at like viktig som de sakene vi tar opp og behandler, er de møtene vi har der vi snakker sammen og blir kjent med våre nordiske naboer og venner – noe som representanten Graham også avsluttet sitt innlegg med.

Jeg ble valgt inn i Nordisk råd for et år siden, og før det har jeg som innbygger i Østfold vært med i grensekomiteer med Bohuslän og Värmland og kjenner godt til utfordringene på tvers av grensene. Felles minner om å være «sukkerbarn», avhengig av hvilket land som hadde det billigste sukkeret, gjør at vi har et helt spesielt forhold til svenskene.

Jeg husker også at da jeg ble valgt inn på Stortinget, ble jeg invitert til et møte i Karlstad og dro selvfølgelig dit. Jeg skrev reiseregning i etterkant og fikk høre fra Stortinget at det kunne man jo ikke gjøre, bare reise til Karlstad, jeg måtte søke om det fordi det var i utlandet. Så vi har litt å gå på når det gjelder hvordan vi skal legge til rette for samarbeid, også på Stortinget.

Nordisk råd kalles av enkelte et supperåd der ingenting skjer, til tross for mange vedtak. Mitt inntrykk etter ett år i Nordisk råd er at det ryktet er ufortjent. Her er det mulig å fremme gode samarbeidsprosjekter og konkrete saker innenfor et bredt spekter av områder.

Jeg har lyst til å nevne et par eksempler: Jeg sitter i noe som kalles holdbarhetsutvalget, et utvalg for et holdbart Norden. Før jul fremmet vi i den sosialdemokratiske gruppen et forslag om å få til et felles bidrag fra de nordiske regjeringene til å bygge ut fyllestasjoner for nullutslippsbiler på tvers av grensene, slik at vi alle sammen kan kjøpe oss nullutslippsbiler og ferdes på tvers av grensene uten å være redd for hvor vi kan fylle på drivstoff. Forslaget fikk stor tilslutning i utvalget, og jeg håper at regjeringene i Norden også vil tiltre forslaget. Det ville virkelig få fart på å få ned klimagassutslippene fra transport i Norden og være et bidrag til mobiliteten på tvers av grensene.

Jeg var også med på et møte med transportministrene før jul. Jeg hører noen si at det tok fryktelig lang tid å få det til, og det er jeg veldig klar over, men vi fikk det til. Det synes jeg er veldig positivt, og det kommer til å gi en ny giv inn i arbeidet med dette. Det er et arbeid som også grensekomiteene, som vi skal ha møte med til uken for å få til den satsingen som vi ønsker, er opptatt av.

Arbeidet med dette er ikke dermed gjort. Vi er nødt til å stå på videre, akkurat som her i Stortinget, når vi vil ha noe igjennom. Jeg ser positivt på det nordiske samarbeidet videre.