Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at lovforslaget er en teknisk revisjon og er i all hovedsak uten materielle endringer. Forslaget til ny lov om særavgifter er derfor en videreføring av gjeldende rett, med kodifisering av forvaltningspraksis.

Gjennom den årlige budsjettbehandlingen skal fortsatt satsene for den enkelte særavgift fastsettes, og partiene vil som tidligere kunne vise til sine årlige alternative statsbudsjett når det gjelder endringsforslag og nivå på den enkelte avgift fra år til år.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag fremmet i proposisjonen til ny lov om særavgifter til erstatning for 1933-særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven og dokumentavgiftsloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at proposisjonen omhandler en teknisk kodifisering av særavgiftene. Disse medlemmer finner det ikke naturlig at innstillingen gjøres til gjenstand for en breiere drøfting av ulike partiers avgiftspolitikk eller enkeltavgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at proposisjonen legger opp til en teknisk revisjon av særavgiftsregelverket, men uten materielle endringer. Disse medlemmer mener at en slik revisjon burde vært brukt til å redusere og forenkle særavgiftene betydelig. Dokumentet beskriver at særavgifter «har som formål å skaffe staten inntekter (proveny), men kan også ha andre formål om å påvirke adferd». Disse medlemmer mener at særavgifter i for stor grad brukes som politiske styringsverktøy og at nivået på avgiftene i Norge er unødvendig høyt.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å «regulere alle særavgiftene i én lov» og «løfte sentrale særavgiftsregler fra forskrift til lov». Dette vurderes som et skritt i riktig retning for oversiktlighet og rettssikkerhet. Samtidig mener disse medlemmer at en reell forenkling for næringsliv og forbrukere krever mer enn tekniske endringer – det krever lavere avgifter og færre særordninger.

Disse medlemmer viser til at særavgiftene i dag omfatter alt fra drivstoff, alkohol og tobakk til kraftproduksjon, fiskeri og motorvogner. Dokumentet beskriver at særavgiftene «er av svært ulik karakter» og at stadig flere miljøavgifter er innført de senere år. Disse medlemmer mener at dette har ført til et uoversiktlig og belastende avgiftsnivå for både husholdninger og næringsliv.

Disse medlemmer mener at regjeringen burde benyttet revisjonen til å redusere særavgiftene, særlig på områder som rammer vanlige folk og distriktene, som drivstoffavgifter, dokumentavgift og engangsavgift på bil.

Disse medlemmer viser til at dokumentavgiften videreføres i lovforslaget, til tross for at den er en av Norges mest usosiale avgifter. Dokumentavgiften reguleres særskilt og har «bestemmelser om forvaltning og betaling av avgift» som skiller seg fra andre særavgifter.

Disse medlemmer mener at dokumentavgiften hindrer mobilitet i boligmarkedet og særlig rammer unge og eldre som må flytte. Disse medlemmer mener prinsipielt avgiften burde avvikles i sin helhet.

Disse medlemmer viser til at motorvognavgiftene fortsatt er blant de høyeste i verden. Engangsavgiften og omregistreringsavgiften burde etter disse medlemmers syn vært forenklet og redusert. Disse medlemmer mener at avgiftene på bilbruk og bilhold må ned, både for å styrke mobiliteten i hele landet og for å redusere kostnadene for folk flest.

Disse medlemmer merker seg at proposisjonen viser til en utvikling der «en rekke nye klima- og miljøbegrunnede avgifter» er innført de senere år, som avgifter på HFK/PFK, SF6, NO_x og avfallsforbrenning. Disse medlemmer mener at mange av disse avgiftene er utformet uten tilstrekkelig hensyn til konkurransekraft, teknologiutvikling og kostnader for næringslivet. Disse medlemmer mener miljøpolitikken må være teknologinøytral, kostnadseffektiv, og ikke basert på stadig økende avgifter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å flytte fritakene fra Stortingets vedtak til loven. Dokumentet beskriver at dagens system innebærer at fritak «i stor grad gjentas likelydende hvert år» og derfor egner seg for lovregulering. Disse medlemmer støtter økt forutsigbarhet, men mener at fritakene bør utvides, særlig for næringsliv som rammes av særavgifter som ikke finnes i andre land.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tydelig avgrensning av forskriftsfullmakter i særavgiftsloven, slik at bestemmelser som har betydning for avgiftsgrunnlag, avgiftsplikt eller reell skattebelastning legges frem for Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om endringer i forskrift som kan ha vesentlig økonomisk betydning, forelegges Stortinget, enten gjennom egen sak eller i forbindelse med den årlige skatte- og avgiftsproposisjonen.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om adgangen til dispensasjon i særavgiftsregelverket bør presiseres, slik at likebehandling og forutsigbarhet styrkes.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at Senterpartiet generelt ønsker lavere avgifter blant annet fordi avgifter ofte kan ha uheldige fordelingsmessige virkninger sammenlignet med andre former for skattlegging. Gjennom de siste årene har Senterpartiet fått gjennomslag for svært betydelige reduksjoner av og også fjerning av en rekke avgifter. Senterpartiet kommer fremover til å jobbe for ytterligere kutt i avgiftene. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets partiprogram, Senterpartiets alternative budsjetter og til ulike forslag partiet har fremmet i Stortinget de siste årene.