1.1 Enighet mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om revidert nasjonalbudsjett 2025

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til enighet om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 990,6 mill. kroner for å redusere barnehageprisen fra 1. august 2025 med 800 kroner. Flertallet viser til økning på 988,4 mill. kroner til redusert maksimalgrense for foreldrebetalingen i barnehager. Flertallet er enige om at maksimalgrensen for foreldrebetaling skal settes til 1 200 kroner, innen 1. august.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 1 100 mill. kroner for en satsing på kommunenes frie inntekter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 250 mill. kroner for en satsing på samferdsel i fylkeskommunene. Midlene fordeles etter fylkesvegnøkkelen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 125 mill. kroner til en styrket satsing på samferdsel i fylkeskommunene. Midlene fordeles etter ferjenøkkelen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 125 mill. kroner til en styrket satsing på samferdsel i fylkeskommunene. Midlene fordeles etter den generelle fordelingsnøkkelen for fylkeskommunene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 60 (ny) foreslås økt med 200 mill. kroner for å innføre toppet bemanning i barnehagene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 21 foreslås økt med 5 mill. kroner for å dekke kostnader til en partssammensatt arbeidsgruppe for barnehagesektoren.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 257 post 70 foreslås økt med 7,5 mill. kroner for å opprette et eget bransjeprogram som gir gratis kurs og utdanning til ansatte i barnehagesektoren.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 601 post 71 foreslås økt med 9,95 mill. kroner for å doble bevilgningen til IA-bransjeprogram, slik at flere barnehageansatte fortsetter i yrket.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 90 foreslås økt med 70 mill. kroner for å utvide lånerammen til Husbanken med 1 000 mill. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2445 post 31 foreslås økt med 20 mill. kroner for å gi en oppstartsbevilgning til Griegakademiet.

Flertallet viser til økning på 20 mill. kroner til nytt Griegakademi. Flertallet er enige om at Universitet i Bergen får 30 pst. husleiekompensasjon for merkostnadene ved innflytting i nytt bygg (estimert til 2029).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 430 post 1 foreslås økt med 62,9 mill. kroner for å gi en oppstartsbevilgning til byggingen av Ilseng fengsel.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 0,5 mill. kroner til Peer Gynt-spelet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 4 mill. kroner for et tilskudd til flytting av samlingene for Nordenfjeldske kunstindustrimuseum ved Museene i Sør-Trøndelag.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås økt med 10 mill. kroner for mudring av snuplass i Borg havn.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1700 post 71 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi støtte til Gloster Gladiator 423.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 315 post 86 foreslås økt med 10 mill. kroner for å gi støtte til VM i vektløfting i Førde.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 79 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi støtte til Tinnsjøferjer ved Verdensarv Notodden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 0,7 mill. kroner for å gi støtte til Romsdalsmuseet – Søblomsten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 846 post 62 foreslås økt med 3 mill. kroner for å utvide ordningen med oppfølging av barne- og ungdomskriminalitet til også å gjelde Stavanger fra 1. oktober 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 410 post 1 foreslås økt med 13,6 mill. kroner for å opprette et hurtigspor for unge lovbrytere Bergen tingrett.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 226 post 21 foreslås økt med 5 mill. kroner for å utvikle en holdningskampanje mot narkotika rettet mot ungdom.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 27 mill. kroner for å gjeninnføre Finnmarkstillegget i barnetrygden på 500 kroner fra 1. oktober 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner til utviklingskostnader til nødvendige tekniske endringer for å klargjøre systemene for å gjeninnføre Finnmarkstillegget i barnetrygden. Finnmarkstillegget i barnetrygden ble avviklet i 2013.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 21 foreslås økt med 4 mill. kroner for å utarbeide et kart over grått areal i Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 905 post 80 foreslås økt med 4 mill. kroner for å gi 800 000 kroner i støtte til hver av de fem geoparkene i Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1149 post 53 foreslås økt med 10 mill. kroner for å utvikle en metodikk for flerbruk i skogbruksplanleggingen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 554 post 73 foreslås økt med 19 mill. kroner for å styrke Merkur-ordningen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 322 post 70 foreslås økt med 25 mill. kroner for å gi støtte til Museene Arven – Stiklestad.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til Ishavsmuseet Aarvak i Brandal.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 73 foreslås økt med 3 mill. kroner til økt bevilgning til skadefellingslag.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 410 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner for videre arbeid med Stavanger tinghus.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til Eight Amcar Club – Bilhistorisk senter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1720 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner for å forsere oppbygging av årsverk for HV-07 på Agder.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1720 post 1 foreslås økt med 184 mill. kroner for å sikre at øving og trening i Forsvaret opprettholdes på samme nivå som i 2024.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1610 post 1 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll rettet mot narkotikasmugling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 490 post 1 foreslås økt med 30 mill. kroner til saksbehandling for utvisningssaker i UDI.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1150 post 50 foreslås økt med 150 mill. kroner for å øke bevilgningen til investeringsmidler i landbruk, nasjonal pott.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1150 post 50 foreslås økt med 25 mill. kroner for å øke bevilgningen til investeringsmidler til landbruket i Nord-Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 480 post 50 foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å gi støtte til Den Norske Kirke på Svalbard.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 70 foreslås økt med 7 mill. kroner for å gjennomføre en forsøksordning med økt pasientreisestønad i Helse Nord.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1400 post 76 foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å gi støtte til Verdensarvspelet – Verdensarven Rjukan–Notodden 10 år.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 327 post 71 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til Kystpilegrimsleden, Smøla.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1150 post 50 foreslås økt med til sammen 5 mill. kroner for å gi henholdsvis 3 mill. kroner til oppfølging av strategien for lokalmat og 2 mill. kroner til utdanningstilbud innen håndverksysting i regi av Fagskulen Vestland.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 917 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke kontrollen med turistfiske.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 118 post 74 foreslås økt med 4 mill. kroner for å øke støtten til EU-opplysning. Midlene skal fordeles med henholdsvis 2 mill. kroner til Nei til EU og 2 mill. kroner til Europabevegelsen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 323 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner for å gi støtte til Opera Østfold.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Museumssenteret i Hordaland, Vestnorsk utvandringssenter i forbindelse med jubileumet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 923 post 01 foreslås økt med 1 mill. kroner i driftsstøtte til Havforskningsinstituttet Matre/Masfjorden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 79 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til feltstasjonen Mausunds arbeid med plastsøppel.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 1 mill. kroner for å sikre Castberg-komiteen midler til videre drift og til å utrede permanent senter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 2 mill. kroner i støtte til nasjonalt senter for distriktsrettet FOU på Nesna.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Musikkspillet Elden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Lasskjørere på Rørosmartnan.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner for å forberede sikring av verdensarven Gjellestad-skipet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås økt med 4 mill. kroner for å gi mellomfinansiering til molo til molo-prosjektet i Vardø.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Voss gamle kino.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 225 post 69 foreslås økt med 15 mill. kroner for å opprette tilskudd til fleksible og desentraliserte tilbud innenfor yrkesfaglig videregående opplæring.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi støtte til Ås gård, senter for husdyrforsøk ved NMBU.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å gi støtte til Valdres Sommersymfoni.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 226 post 65 foreslås økt med 10 mill. kroner for å øke bevilgningen til ordningen med beredskapsteam. Flertallet viser til at det er enighet om å utvide ordningen tematisk for at den skal kunne benyttes til å ta tak i problemer knyttet til narkotikakriminalitet blant barn og unge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 334 post 73 foreslås økt med 7 mill. kroner for å etablere regionalt filmfond Indre Østfold.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1320 post 73 foreslås økt med 67 mill. kroner for å redusere bompengene i Ryfastsambandet med 33 pst.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi driftsstøtte til Aukrust-senteret.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1320 post 30 foreslås økt med 10 mill. kroner for å starte byggingen av kollektivknutepunkt i Holmestrand.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 3 mill. kroner for å gi støtte til anbudsprosessen for et besøkshus ved Gulating i Gulen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1313 post 1 foreslås økt med 4 mill. kroner for å dekke behovet for midler til fly-operative ressurser hos Luftfartstilsynet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 634 post 78 foreslås økt med 16 mill. kroner for å øke bevilgningen til arbeids- og utdanningsreiser.

Flertallet viser til Stortingets behandling av Innst. 535 L (2024–2025), jf. Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger, hvor Stortinget ba regjeringen om å sette forbrukstaket for Norgespris til 5 000 kWh for husholdninger i måneden og 1 000 kWh for fritidsboliger i måneden. Stortinget ba også regjeringen om å sette forbrukstaket for strømstøtten til 5 000 kWh i måneden. Flertallet viser til at bevilgningene på kap. 1820, post 75 Strømstønadsordning og kap. 1820, post 77 Norgespris for strøm er overslagsbevilgninger som i budsjettene rundes av til nærmeste 100 mill. kroner. Med strømprisanslagene benyttet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har ikke Stortingets vedtak konsekvenser for bevilgningsbehov for Norgespris og strømstønad på nåværende tidspunkt, selv om utbetalingene vil kunne øke. Flertallet viser videre til Stortingets vedtak om å sette forbrukstak for Norgespris og strømstønadsordningen for fjernvarme til 4 500 kWh i måneden for husholdninger. Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1820, post 78 Norgespris for fjernvarme er overslagsbevilgning som i budsjettet er avrundet. Med strømprisanslagene benyttet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har ikke Stortingets vedtak konsekvenser for bevilgningsbehov for Norgespris for fjernvarme på nåværende tidspunkt, selv om utbetalingene vil kunne øke. Ettersom den gjennomsnittlige fjernvarmeprisen i oktober og november ikke antas å overstige terskelverdien på 75 øre/kWh eksklusive avgifter, antas det ikke utbetaling av strømstønad til fjernvarmekunder i 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025).

Skatt

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5543 post 70 foreslås redusert med 15 mill. kroner for å redusere avfallsforbrenningsavgiften til svensk nivå fra 1. august 2025.

Inndekninger

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 258 post 21 foreslås redusert med 3 mill. kroner, som vil redusere bevilgningen til modulstrukturert voksenopplæring.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 285 post 1 foreslås redusert med 20 mill. kroner grunnet kutt i driftsutgifter hos Norges forskningsråd.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 553 post 71 foreslås redusert med 35 mill. kroner i tilskudd til investeringstilskudd for store grønne investeringer.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2445 post 24.2 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet kutt i driftsutgifter i Statsbygg.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 77 foreslås redusert med 20 mill. kroner grunnet nedjusterte refusjoner for analyser ved laboratorier (offentlige sykehus) med 1 pst. fra 1. juli 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2711 post 76 foreslås redusert med 8 mill. kroner grunnet nedjusterte refusjoner for analyser ved laboratorier (private virksomheter) med 1 pst. fra 1. juli 2025.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 940 post 70 foreslås redusert med 25 mill. kroner grunnet kutt i bevilgningen til Hele Norge eksporterer.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 30 foreslås redusert med 4,8 mill. kroner grunnet avlyst kjøp av bygg.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2711 post 72 foreslås redusert med 15 mill. kroner for å kutte avsetning til fellesformål til tannleger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 3950 post 50 foreslås redusert med 1 232 mill. kroner grunnet bortfall av behov for tapsavsetning til hybridlån til Norwegian.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2421 post 50 foreslås redusert med 27 mill. kroner grunnet redusert bevilgning til petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge og nedskalere Innovasjon Norges tilbud til etablerere og bedrifter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2421 post 71 foreslås redusert med 3 mill. kroner grunnet redusert bevilgning til petroleumsprosjekter i Innovasjon og nedskalere Innovasjon Norges klyngeprogram.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2421 post 76 foreslås redusert med 1,9 mill. kroner grunnet redusert bevilgning til petroleumsprosjekter i Innovasjon Norge og nedskalere Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1710 post 47 foreslås redusert med 50 mill. kroner grunnet omdisponering fra investeringer i personrelatert eiendom, bygg og anlegg til trening og øving.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 275 post 21 foreslås redusert med 2 mill. kroner grunnet overførte midler.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5541 post 70 foreslås redusert med 725 mill. kroner grunnet at reduksjonen av elavgiften utsettes til 1. oktober, slik at den trer i kraft samtidig med innføringen av Norgespris.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 915 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner grunnet avvikling av regelrådet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 226 post 65 foreslås redusert med 10 mill. kroner som følge av økt bevilgning til kommunerammen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 100 post 21 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet en reduksjon i UDs spesielle driftsutgifter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1352 post 21 foreslås redusert med 4 mill. kroner grunnet omdisponeringer i Jernbanedirektoratet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 701 post 21 foreslås redusert med 100 mill. kroner grunnet endret periodisering.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 540 post 85 foreslås redusert med 179 mill. kroner grunnet redusert tapsavsetning i garantiordningen for små og mellomstore bedrifter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1149 post 73 foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet kutt til støtte for klima- og skogtiltak.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 575 post 60 foreslås redusert med 1187 mill. kroner grunnet nye anslag på pensjonspremie i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5615 post 80 foreslås redusert med 1 mill. kroner grunnet utvidelse av lånerammen til Husbanken med 1 000 mill. kroner.

Forslag

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring en ordning med beboerbevis for å sikre lokalbefolkningen bedre tilgang til ferger og FOT-ruter. Utredningen skal foreligge innen utlysningen av neste konkurranse om FOT-ruter i Sør-Norge våren 2026.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding etter at Fødselstallsutvalgets utredning er levert.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2026 med forslag om krav til utnyttelse av overskuddsvarme i industrien, datasenter og nye virksomheter.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kampanje overfor elever på ungdomsskolen og videregående skoler for å redusere bruken av narkotika i tråd med prinsippene om kunnskapsbasert forebyggende arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med kommunale beredskapsteam med 10 mill. kroner. Ordningen utvides tematisk for å kunne benyttes til å ta tak i problemer knyttet til narkotikakriminalitet blant barn og unge.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et kart over grått areal i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med rapporteringen på langtidsplanen våren 2026. Sørreisa skal fortsatt være en operativ lokasjon for Forsvaret også i fremtiden.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompetanse og etablerte fagmiljøer innen Cyberforsvaret styrkes ved Jørstadmoen. Det utredes hvordan Jørstadmoen kan styrkes og videreutvikles som hovedkvarter for Cyberforsvaret.»

«Stortinget ber regjeringen påse at utlendingsmyndighetene sammen med politiet foretar en gjennomgang av mulighetene for en strengere og mer effektiv praksis for bortvisning, utvisning og utsendelse av utlendinger uten lovlig opphold og uten sterk familietilknytning, som politiet har konkrete holdepunkter for at også er involvert i kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen påse at utlendingsmyndighetene prioriterer utvisning av personer som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hjemler i løpet av 2026 for at kommuner kan forby kortidsutleie i hele eller deler av kommunen samt at borettslag og sameier bedre kan begrense og håndheve reglene om kortidsutleie.»

«Stortinget ber regjeringen i 2026 fremme en ny tiltaksplan med økonomiske og andre virkemidler som bidrar til en renere Oslofjord.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i å skaffe til veie et nytt lokomotiv til Nordlandsbanen, med sikte på at det skal komme i drift så raskt som overhodet mulig.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2026 med en klargjøring av skattereglene for elev- og ungdomsbedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 sende på høring et forslag om å innføre et forbud mot fossil fyring, avgrenset til indirekte fyring i kvotepliktig industri i 2030, med mulighet for utsettelse hvis NVE mener det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet i området eller i tilfeller der forbudet vil innebære svært høye kostnader målt opp mot nytteverdien eller andre åpenbart urimelige konsekvenser. Det tas sikte på innføring i 2030, et iverksettelsestidspunkt vil vurderes i lys av høring.»

«Stortinget ber regjeringen ta særlig hensyn til kommuner hvor vertskommunetilskuddet utgjør en betydelig del av det totale helse- og omsorgstjenestebudsjett ved eventuelle fremtidige endringer i tilskuddordningen, samt gjøre en konkret vurdering av disse kommunenes økonomiske situasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette en hurtigarbeidende partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede hvordan innføre gratis barnehageplass for alle barn i Norge. Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i at gratisprinsippet skal være styrende i barnehagesektoren på linje med resten av utdanningssektoren. Arbeidsgruppen skal som en del av oppdraget vurdere konsekvenser innføring av gratis barnehage kan ha for barnehagesektoren og samfunnet for øvrig, herunder tilgjengelighet og deltakelse, sosial utjevning, bemanningssituasjon, rekruttering til barnehagelærerutdanningene, opptak av barn og rett til plass, hvilke samfunnsmessige og økonomiske besparelser en universell ordning vil gi og eventuelt andre forhold arbeidsgruppen anser relevante.

Arbeidsgruppen kan også peke på behov for andre tiltak som bør iverksettes parallelt med innføring av gratis barnehage. Arbeidsgruppen bes også vurdere modell for innføring av gratis barnehage for alle. Arbeidsgruppen skal levere første delrapport innen utgangen av oktober 2025 og endelig rapport innen medio mai 2026. Det settes av 5 mill. kroner til arbeidet på kap. 231 post 21.»

«Stortinget ber regjeringen være positiv til at rv. 9 i Setesdal kan gjøres til nasjonal turistvei forutsatt at dette hovedsakelig er finansiert med lokal finansiering.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere et passeringstak for bom på E6 Hofstad i Melhus dersom det kommer et initiativ om dette fra lokale myndigheter.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette byggingen av ‘Stiklestad for nye tusen år’ slik at prosjektet gis en framdrift som sikrer ferdigstillelse til nasjonaljubileet i 2030.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre forberedelser slik at en reduksjon i matmomssatsen kan gjennomføres raskt dersom Stortinget vedtar det i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen frem til 1. november 2025 utrede hvilken betydning en redusert sats for merverdiavgift på næringsmidler kan få for blant annet matvarepriser, grensehandel, grad av prisnedgang og fordelingseffekter av et slik tiltak. Utredningen skal også gi en oversikt over hvordan matvarer er avgiftsbelagt i andre land.»

«Stortinget ber regjeringen gi føringer om å øke maksimal årlig støtteramme per butikk under Merkur-ordningen til 800 000 kroner.»

«Stortinget ber regjeringen raskt avgjøre klagen på avslag på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viken AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en forsøksordning der Helse Nord kan refundere et høyere beløp for nødvendig overnatting.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en kombinasjon av virkemidler som kan redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler, herunder vurdere tydeligere merking av plast i klær.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 sette et nytt mål for når alle nye varebiler skal være nullutslipp. Målet skal innebære en styrking av dagens ambisjonsnivå.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre Enova-avgiften og foreslå å redusere elavgiften med tilsvarende proveny som Enova-avgiften i 2026.»

«Stortinget ber regjeringen redusere grensen for inntektsføring i jordbrukskonto fra 85 til 80 prosent fra 1. januar 2026.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at vekst i frie inntekter til kommunesektoren for 2026 skal regnes fra vedtatt nivå i revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med toppet bemanning i alle ordinære barnehager. Den toppede bemanningen skal enten bidra til å styrke grunnbemanningen eller avlaste grunnbemanningen. Styrking må skje enten gjennom ekstra årsverk barnehagelærer/fagarbeider/assistent som del av grunnbemanningen som arbeider med barna, eller til merkantilt/kjøkkenassistent som kan avlaste grunnbemanningen. Det skal gis tilskudd etter en modell hvor det tilføres midler til å dekke ekstra årsverk ut fra eksisterende årsverk, og dermed forholdsmessig ut fra barnehagens størrelse. De ekstra årsverkene skal ikke inngå i barnehagens oppfyllelse av den lovfestede bemanningsnormen eller pedagognormen, men komme som ekstra årsverk utover normene.»

«Stortinget ber regjeringen ta utgangspunkt i at administrative stillinger og lederfunksjoner med direkte tilknytning til operative enheter som hovedregel lokaliseres til relevante operative enheter rundt om i landet, med mindre det er særlige grunner til å lokalisere dem andre steder.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et tilskudd til fleksible og desentraliserte tilbud innenfor yrkesfaglig videregående opplæring i områder med store avstander og lave befolkningstall.»

«Stortinget ber regjeringen bistå slik at det i samarbeid med Indre Østfold kommune, Østfold fylkeskommune og eventuelle private aktører opprettes et regionalt filmfond med plassering i Indre Østfold.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre KS2 for prosjektet Borg havn og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen tilføre Ryfast-prosjektet midler som sikrer en reduksjon i takstene på 33 pst. fra 1. juli 2025 til 31. desember 2026, og i statsbudsjettet for 2027 komme med en vurdering av effekten på trafikken og inntjeningen og om takstreduksjonen bør videreføres.»

«Stortinget ber regjeringen tilføre utdanningstilbudet innen håndverksysting i regi av fagskolen Vestland 2 mill. kroner for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for, ved bygging av nye eller utvidelse av eksisterende sykehus, at det legges til rette for god drift og godt arbeidsmiljø. Dette inkluderer gode garderobefasiliteter med mulighet for oppbevaring av sko og personlige eiendeler. Løsningene skal utarbeides i nært samarbeid med tillitsvalgte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt bransjeprogram for ansatte i barnehagesektoren, som får en varighet på tre år og innrettes for ansatte i barnehage. Målet med bransjeprogrammet skal være å styrke fagskoleutdanningen i sektoren, sikre høy kvalitet i tjenestene og møte de spesifikke behovene til barnehagebarn.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at reduksjonen på kap. 118 post 72 på 11 mill. kroner ikke vil ramme støtten til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning.»

Forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om revidert nasjonalbudsjett 2025 fordelt på kap/post

Flertallet viser videre til forslag til romertallsvedtak LIII, LIV, LV, LVI, LVII og LVIII under kapittel 7 Komiteens tilråding.

1.2 Merknader til forliket

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti konstaterer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nok en gang viderefører sin uheldige praksis med store forsinkelser og fristbrudd i budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at enigheten om RNB kommer langt på overtid og blir lagt inn i innstillingen i det formelle avgivelsesmøtet uten at opposisjonen har mulighet til å gi tilsvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringens budsjettforslag inneholder få tiltak som vil styrke hverdagsøkonomien til befolkningen. Disse medlemmer er derimot, gitt utviklingen i folks privatøkonomi under denne regjeringen, positive til regjeringens forslag om å redusere el-avgiften. Dette er et tiltak som i noen grad kompenserer for virkingene av regjeringens politikk, men dessverre på langt nær nok.

Resultatene av regjeringens politikk rammer nå folk flest, langt ut over det som historisk har vært definert som vanskeligstilte og utsatte grupper i befolkningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i kapittel 3.2.4 i denne innstillingen, hvor forslag til en kraftig forbedret strømstøtte, avgiftskutt på mat og drivstoff, en betydelig satsning på eldreomsorg og samferdsel blir redegjort for. Disse medlemmer understreker at dette er grep som vil bedre folks hverdagsøkonomi betydelig, og som treffer bredt.

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2024–2025)

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har foreslått et revidert nasjonalbudsjett som prioriterer trygghet for folk og for landet. Det reviderte budsjettet bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett og budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Statsbudsjettet prioriterte gode velferdstjenester i hele landet, trygghet og beredskap i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og at Norge tar ansvar i en mer urolig verden. Enigheten på Stortinget inkluderte flere viktige grep, inkludert en økning av barnetrygden på 202 kroner i måneden fra 1. mai, billigere tannhelse for 25–28-åringer og økt låneramme i Husbanken. Disse medlemmer peker på at forslaget til revidert nasjonalbudsjett inkluderer Stortingets enighet om å gi 50 mrd. kroner mer til Ukraina i 2025. Revideringen inneholder også midler til å innføre Norgespris på strøm for husholdninger og fritidsboliger fra 1. oktober 2025 for å gi nordmenn trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Ser man bort fra den økte støtten til Ukraina er uttaket fra Statens pensjonsfond utland (SPU) omtrent uendret sammenlignet med det vedtatte budsjettet. Disse medlemmer viser til at unormalt høy prisvekst og økt uro i verden har økt behovet for å gjennomføre større revideringer av budsjettet de siste årene. At uttaket fra SPU er omtrent uendret sammenlignet med saldert budsjett, illustrerer at den generelle konsumprisindeksen og den underliggende prisveksten nå begge er langt lavere enn den var for noen år siden. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til revidert budsjett er trygg økonomisk styring i praksis, gir trygghet for morgendagen og tro på framtida. Disse medlemmer viser for øvrig til pkt. 1.1 i denne innstillingen.

2.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge må rustes for økte krav og større utfordringer. Vi skal styrke Forsvaret og bygge økonomien sterkere i møte med større konflikter og usikkerhet. Vi skal omstille oss for å opprettholde velferden med flere eldre, et grønt skifte og færre oljeinntekter. Norge har alle muligheter for å lykkes. Da må det lønne seg mer å jobbe, skape og investere. Det som haster minst, må vike for det som betyr mest. Norge skal være et land der barna lærer mer på skolen, der pasienter får hjelp i tide, og der trygghet og rettssikkerhet preger samfunnet. Politikken må gjøre det enklere å lykkes og gi folk større frihet til å forme sin egen fremtid. Bare gjennom arbeid, kunnskap og trygghet kan vi bygge et samfunn som holder sammen over tid, der neste generasjon får større muligheter.

Disse medlemmer viser til at statens utgifter må holdes på et nivå landet kan bære over tid, uten at neste generasjon må øke skattene betydelig eller kutte kraftig. Dette er kjernen i ansvarlig økonomisk politikk. Regjeringen Støre har økt oljepengebruken med 220 mrd. kroner fra regjeringen Solbergs siste budsjettforslag for 2022 til regjeringens forslag ved revidert nasjonalbudsjett 2025. I samme periode har regjeringen reelt tatt inn 130 mrd. kroner i økte skatter.

Regjeringen har ikke lagt frem langsiktige reformer for å øke vekstkraften i norsk økonomi eller for å gjøre offentlig sektor mer effektiv. Statens utgifter øker nå langt raskere enn hva som er bærekraftig, samtidig som grunnlaget for verdiskaping og velferd i fremtiden svekkes.

Under regjeringen Støre har budsjettene ofte sprukket med store beløp gjennom året. Styringen har vært svak. Budsjettbehandlingen på Stortinget har vært preget av økt pengebruk for å dekke over politisk uenighet og forslag utarbeidet og fremsatt i siste liten.

Norsk økonomi preges fortsatt av unormalt høy prisvekst og ekspansiv finanspolitikk. Budsjettene for 2023–2025 bidrar ifølge Finansdepartementets økonomimodell KVARTS til å øke aktiviteten i økonomien med 2,8 pst. Det meste av dette skyldes at budsjettene i 2023 og 2024 hadde langt høyere utgifter enn opprinnelig planlagt.

I flere av våre naboland er inflasjonen nå nær det langsiktige målet. Sentralbankene i Sverige, Sveits, Danmark, Finland og resten av euroområdet har satt ned styringsrenten flere ganger. Norges Bank har derimot måttet utsette sine planlagte reduksjoner i styringsrenten flere ganger.

Høyres alternative budsjetter har hatt lavere oljepengebruk enn vedtatt budsjett denne stortingsperioden. Samtidig har budsjettene prioritert det viktigste først: Forsvaret, politi, lavere skatter for næringslivet, bedre privat økonomi og kunnskap i skolen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025. Revidert nasjonalbudsjett er en justering av vedtatt budsjett, hvor det er begrenset hvilke endringer som kan gjøres midt i året. Høyres vil omprioritere for å styrke Forsvaret, redusere ventetidene i sykehusene, bekjempe kriminalitet og kutte strømregningen for folk og bedrifter.

2.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det fremlagte reviderte nasjonalbudsjettet baserer seg på statsbudsjettet for 2025 som ble lagt frem med Senterpartiet i regjering, og inngått budsjettavtale mellom Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2025 hadde som mål å bidra til trygghet for folk og land i ei urolig tid og å utvikle hele Norge videre. Inn i 2025 så vi tydelige tegn til vekst i økonomien, med en prisstigning på vei ned, lav ledighet og et norsk næringsliv med gode resultater. Det fremlagte reviderte budsjettet følger i all hovedsak retningen som ble lagt med statsbudsjettet for 2025.

Disse medlemmer viser til forhandlingene mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om revidert nasjonalbudsjett, og viser til omtale av disse medlemmers hovedprioriteringer i avsnitt 3.2.3 i denne innstillingen.

2.2.4 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i liten grad fremmer forslag som hensyntar de problemstillingene samfunnet står overfor, dette gjelder både for innbyggerne og næringslivet.

Disse medlemmer viser til at det på flere områder har vært en negativ utvikling under dagens regjering, og som regjeringen ikke har evnet å forbedre. Disse medlemmer viser til at den norske styringsrenten fremdeles er på 4,5 pst., samtidig som sentralbankene i våre naboland ved flere anledninger har senket renten. Disse medlemmer viser blant annet til Sverige, hvor styringsrenten er 2,25 pst., altså 2,25 prosentpoeng lavere enn i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved gjentatte anledninger har trukket frem det faktum at majoriteten av jobbveksten etter 2021, har kommet i privat sektor. Mye av grunnen til dette skyldes ettervirkningene av pandemien. Tallene viser at det siden 4. kvartal 2023, har kommet betydelig flere jobber i offentlig sektor, enn i privat sektor. Disse medlemmer viser til tall fra SSB og Finans Norge, som viser at 86,5 pst. av sysselsettingsveksten i perioden 2. kvartal 2024 til 1. kvartal 2025 har skjedd i offentlig sektor. Dette er en tydelig negativ trend, som disse medlemmer er bekymret for.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen skryter av lav arbeidsledighet i Norge, sammenlignet med andre europeiske land. Disse medlemmer vil understreke at dette er riktig, om man ser på arbeidsledigheten isolert sett. Legger man sammen arbeidsledigheten og de som går på AAP og uføretrygd i Norge, er tallet betydelig høyere. Disse medlemmer viser til at det totale utenforskapet i Norge er stort, og er svært bekymret for den negative utviklingen, spesielt blant unge mennesker. Disse medlemmer understreker at dette er arbeidskraft samfunnet trenger, samtidig som de offentlige utgiftene stiger i takt med økt utenforskap.

Disse medlemmer viser til at høye drivstoffpriser og strømpriser har blitt den nye normalen under dagens regjering. Dette har bidratt til at vanlige folk sliter med å få endene til å møtes. Med drivstoffpriser over 20 kroner, har disse medlemmer sett behovet for avgiftslettelser og foreslår i revidert budsjett å fjerne veibruksavgiften. Disse medlemmer viser til at det under strømkrisen ble vedtatt en strømstøtteordning. Denne ordningen mener disse medlemmer på langt nær er god nok, og har derfor foreslått en makspris på 50 øre inkl. mva. Disse medlemmer viser videre til kapittel 3.2.4 for nærmere omtale av veibruksavgiften og strømstøtte.

Under dagens regjering er det blitt innført skatter over natten, økning i formueskatt og utbytteskatt og generelt en uforutsigbar skatte og avgiftspolitikk. Disse medlemmer viser til at dette har hatt store konsekvenser for Norge. Det har ført til at flere hundre kapitalsterke nordmenn har flyttet ut av landet, men også at utenlandske investorer vegrer seg for å investere i Norge. Frem til 1. kvartal 2025 hadde utenlandske investorer nettosolgt norske aksjer på børsen i ti kvartal på rad. Disse medlemmer mener dette er en negativ trend, som viser hvordan utenlandske investorer ser på Norge som et land å investere i. I tillegg til dette har man sett en rekordsvak kronekurs, som har falt brutalt under dagens regjering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gang på gang skryter av at det går så godt i Norge. Faktum er at det på mange områder går feil vei, og regjeringen viser ingen evne til å snu trenden. Disse medlemmer konstaterer at det er svært få tiltak i dette budsjettet som prioriterer folks hverdagsøkonomi og rammevilkår for næringslivet. Disse medlemmer viser til kapittel 3.2.4, hvor Fremskrittspartiets prioriteringer blir redegjort for, prioriteringer som i langt større grad hensyntar den vanskelige økonomiske situasjonen mange nordmenn står i dag.

2.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er for svakt i møte med dyrtiden, de økte forskjellene og miljøkrisen, og at budsjettet mangler treffsikre nok tiltak for å møte disse utfordringene. Dette medlem viser til at fjoråret var det varmeste året noensinne målt, og april i år var den varmeste april målt. Dette understreker behovet for fortgang i et rettferdig grønt skifte, som kutter utslipp og sikrer industri og arbeidsplasser. Dette medlem mener det er behov for å styrke velferden og folks økonomi i en krevende tid. En million nordmenn kan ikke håndtere en uforutsett utgift, en av fem foreldre tar barna ut av fritidsaktiviteter fordi de ikke lenger kan ta seg råd. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å gjøre barnehage gratis for alle. Det er et tiltak for å utvide velferden og for å trygge barnefamiliene økonomisk. Gratis barnehage vil sikre at familier sitter igjen med mer på slutten av måneden, samtidig som det er et viktig tiltak for å gi alle barn en god start på livet. Barnehage har en positiv effekt på barns senere utdanning og yrkesaktivitet.

Dette medlem viser til at hovedprioriteringene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2025 var at ulikheten skal ned, velferden styrkes og at folk skal få bedre råd, i tillegg til å kutte klimagassutslippene og ta vare på natur, og vise internasjonal solidaritet.

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti fra opposisjon gjennomfører to store velferdsreformer: utrulling av gratis kjernetid i SFO og tannhelsereform. Dette medlem viser til viktigheten av å fortsette arbeidet med å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Dette medlem viser videre til viktigheten av at SFO skal være et gratis fellesskap med lek, fysisk aktivitet og kulturtilbud – et tilbud som utjevner ulikheter. Parallelt med å sikre at flere barn får ta del i leken, må det derfor jobbes for å styrke kvaliteten i SFO og sikre en god nok bemanning.

Bolig- og eiendomsmarkedet har blitt en driver for økt ulikhet i Norge. Dette medlem mener regjeringens forslag til revidert budsjett er altfor svakt i møte med et skakkjørt boligmarked, som er prisgitt markedskonjunkturer mer enn folks behov for boliger. Det er behov for en mer rettferdig bostøtteordning. Husbanken må rustes opp slik at den kan bidra til bygging av blant annet studentboliger og til å gi lån til de som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette medlem viser til at ordningene i tillegg må bidra til klimakutt og energieffektivisering.

Dette medlem mener regjeringens klimainnsats og tiltak for utslippskutt i Norge ikke står i stil med de norske klimamålsettingene. Både ambisjonsnivået og innsatsen må opp, utslippene må kuttes raskere for hvert år som går og oljeavhengigheten må reduseres. Regjeringen må ta på alvor at vi må trygge samfunnet for framtida ved å sikre arbeidsplassene i oljenæringa gjennom grønn og rettferdig omstilling.

Krig medfører ufattelige lidelser i Gaza, Ukraina og Sudan. Altfor mange sivile er drept, millioner er fordrevet og de humanitære behovene er sjokkerende store. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har stått sammen med partiene på Stortinget om den økte støtten til Ukraina i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener videre at Norge burde stille med langt mer penger til Gaza, Sudan og andre presserende humanitære katastrofer. Dette medlem mener at støtten til sivilsamfunn som arbeider for menneskerettigheter, demokrati og fred må økes i en tid da krig og autoritære krefter truer.

2.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at verden er i stadig endring. Russlands folkerettslige angrepskrig mot Ukraina pågår fortsatt, og medbringer ufattelige lidelser for befolkningen og ekstreme materielle ødeleggelser. Stormakten USA med sitt nye lederskap ved Donald Trump, skaper sjokkbølger gjennom verdensøkonomien, og dermed den norske økonomien. Den nyliberale verdensorden som vokste fram siden 90-tallet nådde sin topp for noen år tilbake, og dette medlem mener det er naivt å tro at de samme nyliberale «løsningene» er noe man kan falle tilbake på i tiden fremover.

Dette medlem viser til at prisveksten i Norge har kommet ned den siste tiden, men at blant annet strøm og dagligvarer fortsetter å være en motor for utviklingen, og at begge disse faktorene kan tilskrives manglende politisk handlekraft. Prisveksten rammer først og fremst vanlige arbeidsfolk, og dem som har minst. På den andre siden vokser formuene til den økonomiske eliten, som både opprettholder og øker sin makt og velstand gjennom kapitalen de eier.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett unnlater å ta de nødvendige grepene overfor et voksende Forskjells-Norge.

Dette medlem viser til at høye priser på strøm, mat og bolig har ført til stagnerende levestandard for brede lag av befolkningen og økonomisk nød for mange nordmenn. Lange køer hos matutdeling fra frivillige organisasjoner understreker at vi har en forskjellskrise og at det er behov for kraftige tiltak fra myndighetene for å snu utviklingen.

Dette medlem viser til Rødts forslag til tiltak som bør gjennomføres i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

2.2.7 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk økonomi er i ferd med å normaliseres etter flere år med geopolitiske ustabilitet som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Norge er i en særstilling med robuste statsfinanser, lav arbeidsledigheten og mange har fått økt kjøpekraft i 2025.

Dette medlem er imidlertid sterkt bekymret over at regjeringen i en tilnærmet normalsituasjon, fortsetter med en svært ekspansiv finanspolitikk. Dette medlem vil peke på at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett hadde muligheten til å løse reelle problemer. Men selv om det er en ny finansminister, er det ingen ny politikk. Jens Stoltenberg viderefører Trygve Slagsvold Vedums økonomiske politikk og økonomiske prioriteringer. Det betyr fravær av rentekutt, klimakutt og skattekutt.

Dette medlem mener det er på tide å tenke nytt i den økonomiske politikken. Vi må gi folk mer igjen i lommeboka, sørge for at det lønner seg mer å velge grønt og prioritere kunnskap og forskning. Regjeringen gjør dessverre ingen av delene.

Da Senterpartiet gikk ut av regjeringen lovet Jonas Gahr Støre at det skulle merkes på politikken. Det kan vi nå slå fast at var en bløff. Senterpartiet har muligens endret sin egen politikk, mens Arbeiderparti-regjeringen viderefører Senterpartiets gamle politikk. Regjeringens forslag til RNB bidrar ikke til å gi oss rentekuttene statsministeren har lovet oss i over 500 dager. Det bidrar ikke til å kutte klimagassutslipp eller gi barn en bedre skole. Og dette medlem ser ingen grep for å styrke folks privatøkonomi eller næringslivets konkurransekraft.

Dette medlem er spesielt bekymret for økt utenforskap. Stadig flere står utenfor arbeidslivet og går på offentlige ytelser. Det gjelder både sykelønn, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, der økningen i revidert nasjonalbudsjett er på nesten 3 mrd. kroner. Dette medlem er dypt bekymret for utviklingen.

I det opprinnelige statsbudsjettet for 2025 var det lagt opp til rekordhøye bevilgninger til helserelaterte trygdeytelser. Økningen var til og med større enn den store forsvarssatsingen. I revidert nasjonalbudsjett viser regjeringen at økningen blir enda større enn antatt. For eksempel anslås det at 2 800 flere vil havne på arbeidsavklaringspenger. Utviklingen i sysselsetting under denne regjeringen er dypt alvorlig. Stadig flere havner utenfor arbeidslivet og over på ytelser, uten at det er noen annen åpenbar forklaring på dette enn at ordningene, for eksempel arbeidsavklaringspenger, har blitt gunstigere. Arbeiderpartiet-regjeringen fremstår handlingslammet i møte med utviklingen. Dette medlem mener at det er på tide å tenke nytt og få flere i jobb.

Dette medlem viser til at utgiftene til hhv. sykepenger, uførestønad og arbeidsavklaringspenger har økt med hele 41,8 mrd. kroner korrigert for pris- og lønnsvekst under denne regjeringen. For å sette det litt i perspektiv kunne vi ha avviklet hele formuesskatten på arbeidende kapital og enda ha 20 mrd. kroner til andre gode formål som forbedret infrastruktur, klimatiltak eller velferdsordninger dersom utgiftene hadde vært på samme nivå som under den forrige regjering. Dette er tall som sier noe om hvor handlingslammet regjeringen er i møte med de store utfordringene for norsk økonomi.

Dette medlem viser igjen til at Norges Bank har varslet at renten vil ligge fast lenger enn tidligere anslått, mens sentralbankene i alle land rundt oss har satt ned sin styringsrente flere ganger det siste året. Forskjellen mellom den norske styringsrenten på 4,5 pst. og EU, Sverige og Danmarks styringsrente på hhv. 2 og 2,25 pst. utgjør formidable 67 500 kroner årlig i ekstra rentekostnad for en familie med 3 mill. kroner i boliglån og 90 000 kroner årlig for en familie med 4 mill. kroner i boliglån. I et slikt perspektiv blir en liten reallønnsøkning en fattig trøst.

2.2.8 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at den økonomiske politikken må ta utgangspunkt i at vi står midt i en natur- og klimakrise som truer livsgrunnlaget for både nåværende og kommende generasjoner. Statsbudsjettet og finanspolitikken må bidra til en rask og rettferdig omstilling til et samfunn som respekterer planetens tålegrenser og sikrer mer bærekraftig ressursbruk. For dette medlem er det vanskelig å kalle dagens økonomiske politikk for ansvarlig all den tid vi vet at Norge har et stort ressursoverforbruk og at vår økonomiske vekst og velstand har klimaendringer, naturnedbygging og økonomiske ulikheter som konsekvens. Trygghet for den norske befolkningen i dag, og i fremtiden, hviler på at vi snur denne utviklingen. Det er mulig, men krever modige politiske retningsvalg.

I 2025 står vi stadig overfor store utfordringer, hvorav mange er internasjonale. Geopolitiske spenninger i form av konflikter og kriger henger uløselig sammen med kampen om ressurser og arealene de befinner seg på. I en urolig verden mener dette medlem at det er viktig at Norge fremmer globalt og nasjonalt solidarisk fellesskap og fredsbevaring.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes budsjettforslag til statsbudsjettet 2025. Der fremmet dette medlem forslag om en stor kursendring og en grønn skattereform for statens pengebruk for et varmere, grønnere og mer skapende samfunn. Miljøpartiet De Grønne jobber ikke for at alle skal få bedre råd, men for at alle skal ha nok. Med kraftig økning i ressursbruk og økonomiske forskjeller samtidig, har vi en utvikling i dag som gjør at de rike i samfunnet har et overforbruk som bidrar til at andre opplever levekårsutfordringer. Vårt høyteknologiske og produktive samfunn gir et høyt lønns- og velstandsnivå for mange, men også et utfordrende og dyrt samfunn å leve i for de uten slike inntekter. Dette medlem foreslår at produktivitet tas ut i mer fordeling av arbeidsoppgavene og mer fritid til å leve som omsorgsytere og medmennesker utenfor arbeidstiden. Stadig høyere bolig og levekostnader må møtes av mer sosial boligpolitikk for allmennheten og mer målrettet omfordeling.

Norge har som olje- og kraftnasjon tjent ekstraordinære inntekter på energiknapphet som har oppstått med den geopolitiske uroen. Dette er inntekter som burde komme flere enn nordmenn til gode, og dette medlem mener regjeringen misbruker handlingsregelen når man holder denne som barriere for å øke bistand og finansiering av klima- og naturtiltak i andre land. Et grep for å bidra til den prisstabiliteten handlingsregelen er ment å sikre, er å bruke de ekstraordinære inntektene til fredsbevaring, konfliktdemping og klimatilpasningstiltak i utlandet, som igjen vil kunne ha prisdempende effekter i Norge. Som en finansstormakt spiller våre utenlandsinvesteringer en betydelig rolle.

I revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen inn store kutt til flyktningtiltak som følge av usolidarisk innstramming av flyktning- og asylpolitikken over flere år. Disse midlene burde omprioriteres til å øke bistanden og hjelpe folk andre steder i verden i en tid der store tidligere givere som USA kutter hardt.

Samtidig er det få prioriteringer som tyder på at regjeringen tar klimaendringer og den farevekkende utviklingen i naturnedbygging og ødeleggelser på alvor. Å ta miljø og ressurshensyn kan ikke være et tilleggsmoment i politikken – det må være en grunnleggende føring i all offentlig virksomhet og regulering. Det trengs en naturpolitikk i Norge som tar vare på den mangfoldige naturen. I stedet viser kartlegginger at vi fortsetter nedbyggingen i stor fart. Dette medlem foreslår politiske prioriteringer i budsjettet som snur denne utviklingen og tar vare på havet, Oslofjorden, naturskogene og restaurerer ødelagt natur.

Norge har et forbruk per person som tilsvarer tre og en halv jordklode hvis alle i verden skulle gjort som oss. Det er uholdbart. Virkemidler og styring må derfor innrettes slik at vi reduserer ressursbruken og styrker naturens evne til å bære oss. I denne sammenheng fremholder dette medlem at det er beklagelig at regjeringens forslag til strømstøtte ikke gir den strømsparingen og effektiviseringen av kraftbruk som den kunne gitt, og som er nødvendig for å redusere naturnedbygging og omstille kraftsystemet og ta samfunnet i mer bærekraftig retning for dagens og fremtidens generasjoner.

Dette medlem mener det må bli både billigere og mer attraktivt å ta miljøvennlige valg som å velge kollektivt over bil, eller reparere og gjenbruke fremfor å kjøpe nytt. Det må motsatt koste mer å forurense og ødelegge natur, slik at det å ta miljøhensyn blir det lønnsomme valget for både husholdninger og virksomheter. En slik vending krever at politikken endrer rammevilkår for økonomiske aktører i markeder og sikrer at negative miljøkonsekvenser reflekteres i priser på markedsgoder gjennom avgifter.

Dette medlem viser til behovet for en rettferdig og grønn skattereform som flytter beskatningen fra arbeid til forbruk og utslipp. Det må bli dyrere å forurense og billigere å leve miljøvennlig. I tillegg er det prekært å få på plass ordninger som effektivt reduserer skatteflukt og unngåelse. Dette medlem mener utviklingen av annonserte registre som skulle sikre transparens og åpenhet om eierskap tar alt for lang tid og burde opprioriteres. Åpenhet og kontroll av at selskaper betaler riktig skatt viktig for å beholde brede skattegrunnlag som oppleves rettferdig av befolkningen.

Norsk økonomi er fortsatt tungt avhengig av fossil energi. Når det gjelder tiltak for å nå klimamålene og sikre en rettferdig omstilling, refererer dette medlem til Miljøpartiet De Grønne sitt alternative statsbudsjett og forslag om å innføre en omstillingsavgift på olje- og gassproduksjon. Inntektene fra denne avgiften vil dette medlem kanalisere til økt bistand og statlige tiltak som støtter ny, bærekraftig næringsutvikling og klimatilpasning.

2.2.9 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til egne merknader og forslag under pkt. 3.2.9 i denne innstillingen.

3.1 Sammendrag fra Prop. 146 S (2024–2025)

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til pkt. 1.1 foran, og slutter seg for øvrig til regjeringens omtaler og forslag der ikke annet er benevnt.

3.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025 og til sine merknader om finanspolitikken over. Disse medlemmer legger til grunn at revidert nasjonalbudsjett skal innebære en justering av vedtatt budsjett midtveis i året og ikke et nytt budsjett. Disse medlemmer vil omprioritere for å styrke Forsvaret, redusere ventetidene i sykehusene, bekjempe kriminalitet og kutte strømregningen for folk og bedrifter. Endringene gjennomføres innenfor samme økonomiske ramme som regjeringens forslag, og er oppsummert i tabellen under.

Forsvar og utenriks

Disse medlemmer foreslår 5 000 mill. kroner for å ta høyde for kapitaltilskudd til Nammo AS og Kongsberggruppen ASA på markedsmessige vilkår. Det foreslås å bevilge 601 mill. kroner for å øke øvingsaktiviteten i Forsvaret og opprette en garantiordning for å utvide produksjon i forsvarsindustrien. Garantiordningen får en ramme på 2 500 mill. kroner i 2025, og skal administreres av Eksfin.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi garanti innenfor en samlet ramme på 2 500 mill. kroner til dekning av kostnader knyttet til etablering av økt produksjon innen forsvarsindustri.»

Disse medlemmer foreslår ellers å omprioritere midler på bistandsfeltet til menneskerettigheter, helse, utdanning og til Moldova.

Bekjempe kriminalitet og inkludere flere

Disse medlemmer foreslår å opprette hurtigspor mot ungdomskriminalitet i fire ytterligere tingretter og midler til å gjennomføre forprosjektet for nytt rettslokale for Stavanger tingrett. Det foreslås også midler til at flere kommuner kan iverksette én-til-én-oppfølging av unge som begår gjentatt kriminalitet.

Barnevernet i Oslo ivaretar statlige oppgaver og gis derfor bevilgningsøkning på lik linje med regjeringens forslag for det statlige barnevernet.

Det foreslås tilskudd til fritidsaktiviteter i sommer, slik at om lag 24 000 flere barn og unge kan delta på aktiviteter i ferien.

Det gis økt tilskudd til rådgivning mot spiseforstyrrelser, fontenehus og organisasjoner innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet. Kommunene gis tilskudd til å etablere flere utleieboliger, slik at flere som er i en utsatt livssituasjon, kan få et sted å bo.

Kortere ventetider i sykehusene

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettforslag for 2025 foreslo 1 254 mill. kroner mer enn regjeringen for å bedre sykehusenes økonomi og korte ned på ventetidene. Disse medlemmer foreslår nå 250 mill. kroner, slik at sykehusene blant annet kan benytte eksisterende avtaler med private og kjøpe ledig kapasitet for å ta ned ventetidene. Utprøving av kommunale nettleger utgår.

Lavere strømregning for folk og bedrifter

Disse medlemmer deler regjeringens intensjon om trygghet for strømregningen, med forutsigbar og rimelig strømpris for folk. Regjeringens forslag til Norgespris er derimot en dårlig måte å ivareta denne intensjonen på. Norgespris vil gjøre kraftsystemet mindre effektivt, og kan dermed gi skjulte skatteøkninger over nettleien, dyrere strøm for næringslivet og virke mot andre mål i klima- og energipolitikken.

Høyres mål er at rimelig strøm skal være et gode for husholdningene og et fortrinn for industri og næringsliv i Norge. Høyre har fremmet egne forslag som vil sikre at folk som ønsker det, skal kunne kjøpe strøm til fastpris, og at folk skal få tilbake penger på strømregningen når staten har merinntekter ved høye strømpriser. I tillegg opprettholdes strømstøtten til husholdningene.

Regjeringen har lagt til grunn at fire av ti husholdninger i områdene med høye strømpriser ikke vil benytte seg av Norgespris, og dermed ifølge regjeringens egne tall komme dårligere ut økonomisk. Disse medlemmer foreslår å omprioritere midlene avsatt til Norgespris til en ny ordning kalt folkeutbytte, og tilfører ordningen ytterligere 445 mill. kroner. Dermed sikres også støtte til alle husholdninger i områdene med høye strømpriser.

Det vises til Høyres forslag i Innst. 535 L (2024–2025) fra energi- og miljøkomiteen:

«’Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt folkeutbytte, hvor statlige merinntekter fra høye strømpriser benyttes til å gi utbetaling til privatkunder basert på kriterier som er uavhengige av løpende strømforbruk.’

‘Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt tryggpris, som gjør det lettere å tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre bedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig fastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering.’

‘Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer av flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med høy strømpris.’»

Oppsummert foreslår disse medlemmer følgende endringer utover regjeringens forslag:

Inndekning

For å gjøre rom for bedre å ivareta statens kjerneoppgaver foreslår disse medlemmer å redusere utgiftene til subsidier. Totalt reduseres subsidiene til næringslivet med 979,8 mill. kroner. Under regjeringen Støre er skattene økt og næringslivet gjort mer avhengig av offentlig støtte, samtidig som staten lykkes dårligere med sine kjerneoppgaver. Høyres alternative budsjett for 2025 prioriterer lavere skatt, slik at flere lønnsomme arbeidsplasser kan vokse frem.

Bane NORs driftskreditt avvikles, ettersom selskapet har opparbeidet seg stor overskuddslikviditet.

Andre saker

Disse medlemmer foreslår 20 mill. kroner til å starte byggingen av nye lokaler til Grieg-akademiet i 2025. Ekstern kvalitetssikrer vurderer at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og Statsbygg har kontrakt med entreprenør med opsjon på bygging. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en sak om kostnadsramme for bygg og brukerutstyr, slik at byggingen kan starte i høst.

Disse medlemmer merker seg at konseptvalgutredningen for Nygårdshøyden Sør (fysikk- og realfagsbygget) peker på at renovering av bygningsmassen er den mest hensiktsmessige og mest økonomiske løsningen. Disse medlemmer legger til grunn at fremdriftsplanen holdes, og at arbeidet med ekstern kvalitetssikring må starte i henhold til fremdriftsplan. Disse medlemmer peker på at realfag i årene som kommer, vil være avgjørende for omstilling, utvikling og forvaltning i Norge, og for å styrke innovasjonskraften og verdiskapning.

Disse medlemmer understreker betydningen av samarbeid og byrdedeling mellom sivile og militære maritime utdanningsmiljøer. Sivile fagmiljøer med høy kompetanse kan styrke den militære utdanningen og legge til rette for større kapasitet ved etablerte institusjoner, til fordel for forsvar og beredskap.

Fra høsten 2031 blir det forbudt å bruke løst fyllmateriale i kunstgressbaner som gir utslipp av mikroplast til miljøet. Disse medlemmer foreslår 15 mill. kroner i tilskuddsmidler for å legge til rette for videre utprøving av bærekraftige alternativer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen anser anmodningsvedtak nr. 35 og 36 (2024–2025) som fulgt opp i proposisjonen. I vedtakene ble regjeringen bedt vurdere hvordan ledig kapasitet i eksisterende og ny ladeinfrastruktur for ferjer mv. kan deles med flere aktører. Det er ikke tilstrekkelig at regjeringen kun har vurdert deling av eksisterende ladeanlegg. Det er effekt og nettkapasiteten som må utnyttes. Det er en svakhet at private aktører ikke har vært trukket inn i arbeidet. Etter disse medlemmers syn er ikke vedtakene fulgt opp.

3.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det fremlagte reviderte nasjonalbudsjettet baserer seg på statsbudsjettet for 2025 som ble lagt frem med Senterpartiet i regjering, og inngått budsjettavtale mellom Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen og Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til forhandlingene mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har hatt tydelige prioriteringer inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, med redusert matmoms og styrket kommuneøkonomi som hovedprioriteringer, i tillegg til midler til samferdsel i fylkene, midler til investeringer i jordbruket og midler til større og mindre tiltak som er viktig for folk over hele Norge.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i regjering sørget for å redusere avgiftene for folk. Sammen med Arbeiderpartiet gjennomførte Senterpartiet blant annet kutt i elavgiften, fjernet grunnavgiften på anleggsdiesel, reduserte avgiftene for å eie og kjøre bil til de laveste på over 10 år og fikk gjennom kutt i moms på vann og avløp med 10 prosentpoeng fra 1. juli i år. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets hovedprioritet i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett er å kutte momsen på mat fra 15 til 10 pst., og at dette føyer seg inn i rekken av tiltak for å bedre folks økonomi gjennom avgiftslettelser.

Disse medlemmer mener at mer av Norge må sees i revidert nasjonalbudsjett. Folk må få bedre råd, kommunene må styrkes for å sikre barnehager, skoler og eldreomsorg, og vi må styrke transportårene våre på land og til vanns. Pengene må brukes på det som virkelig teller: trygghet, fellesskap og levende lokalsamfunn over hele Norge.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at folk har tilgang på gode tjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer registrerer at svært mange kommuner og fylkeskommuner melder om at de står i krevende økonomiske forhold. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i regjering tok dette på alvor gjennom å øke de varige bevilgningene til kommunene, senest ved å øke bevilgningen med 5 mrd. kroner i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2025 og ytterligere 5 mrd. kroner i forbindelse med nysaldering av budsjettet for 2024. Disse medlemmer viser til at en av Senterpartiets hovedprioriteringer i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett er 2 mrd. kroner for å styrke kommuneøkonomien i inneværende år. I tillegg mener vi det er behov for å styrke fylkesøkonomien med 1 mrd. kroner til samferdsel, både opprusting av fylkesveiene, et rimelig og godt ferjetilbud og til å dekke økte kostnader ved kollektivanbud.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2004 vedtok at alle melke- og ammekubruk må legge om fra båsdrift til løsdrift innen 2034. I tillegg har bønder i landbruket mange behov for oppgradering eller fornying, blant annet ved generasjonsskifte eller som følge av endrede krav. Disse medlemmer registrerer at man etter flere gode jordbruksoppgjør har en lang kø av bønder som vil investere. Med denne bakgrunnen har Senterpartiet prioritert 200 mill. kroner i økt investeringstilskudd samt 50 mill. kroner i investeringstilskudd for Nord-Norge i sitt krav, for å styrke jordbruket.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderparti-regjeringen har en betydelig satsing i det fremlagte reviderte budsjettet i form av Norgespris. Disse medlemmer mener det er problematisk at næringsliv og frivilligheten ikke inkluderes i den foreslåtte ordningen, at maksgrensen i Norgespris settes til 4 000 kWt, og at den offentlige strømstøtteordningen settes ned til tilsvarende nivå, fra 5 000 kWt. Disse medlemmer mener at lave og stabile strømpriser er svært viktig for folk og næringsliv. Senterpartiet har derfor fremmet flere forslag til tiltak for å ta tilbake nasjonal kontroll over strømeksporten. Disse medlemmer viser til at lovproposisjonen for ordningen er behandlet i energi- og miljøkomiteen, og viser til sine merknader der.

3.2.4 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett for 2025, hvor Fremskrittspartiet ønsker å slippe skaperkraften fri og begrense det offentliges makt. Det offentlige skal ikke påta seg oppgaver som kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Fremskrittspartiet mener det er behov for å kutte byråkrati og bruke mer penger på investeringer i fremtiden. Samtidig må folk flest, som nå opplever utfordringer med familieøkonomien, helsetilbudet og tryggheten i hverdagen, få erfare å bli hørt av politikerne og staten.

Disse medlemmer følger i revidert nasjonalbudsjett opp dette med konkrete tiltak som vil redusere utgiftene til vanlig folk. Familieøkonomien styrkes ved lavere avgiftstrykk på viktige varer som mat og drivstoff, og både helsetilbudet, eldreomsorgen, justis, og samferdselsområdet må få betydelige løft sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett preges av manglende tiltak for å sikre trygghet for arbeid og inntekt og vil påvirke husholdningenes økonomiske handlefrihet negativt. Prisøkningene og det høye rentenivået rammer ikke bare dem med dårlig råd, men også folk flest med helt vanlige inntekter. Mange kjenner på kroppen at økonomien ikke lenger strekker til. Når man samtidig vet at staten aldri før har tjent like mye penger som nå, mener disse medlemmer det er rom for at litt mer av statens inntekter tilfaller innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved flere anledninger har forsikret innbyggerne om at situasjonen skulle bli bedre, og at ting skulle snu. Dette gjorde den i 2024, og igjen i 2025. Fasiten er at rentekutt har uteblitt, og matvareprisene har steget betydelig. På tross av at rentekutt har uteblitt, og prisene fortsetter å stige, ser man ingen tegn til politiske tiltak fra regjeringen som bidrar til at folk kan få en bedret økonomisk situasjon.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets helhetlige opplegg for 2025 finnes i partiets alternative statsbudsjett for dette året. I revideringen av statsbudsjettet foreslår disse medlemmer følgende endringen og omprioriteringer i regjeringens forslag, ved bruk av mindre oljepenger enn det regjeringen legger opp til.

Nærmere om de enkelte poster:

Strømprisene

Disse medlemmer viser til at strømprisene de siste årene har vært betydelig høyere enn tidligere, og svingningene i pris har vært store. Disse medlemmer mener dagens strømstøtteordning ikke har vært god nok. Disse medlemmer registrerer at regjeringen omsider har lagt frem forslag om en ny strømstøtteordning, kalt Norgespris.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag om fastpris er dårligere for forbruker og for kraftmarkedet enn Fremskrittspartiets forslag om makspris. Insentivene til strømsparing og energiøkonomiseringstiltak forsvinner med regjeringens forslag, og i tider hvor strømprisen er under 40 øre/kWh, som er regjeringens forslag til fastpris, så får ikke forbruker gevinsten av dette.

Disse medlemmer ønsker en makspris på 50 øre/kWh inklusiv merverdiavgift, med et forbrukstak på 5 000 kWh per måned for husstander, og 1 000 kWh for hytter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader ved behandlingsen av Prop. 149 L (2024–2025), jf. Innst. 534 S (2024–2025), hvor ordningen blir ytterligere redegjort for. Disse medlemmer ønsker videre en kompensasjonsordning for næringslivet, og har derfor foreslått dette i behandlingen av Prop. 149 L (2024–2025).

Halv moms på mat og drikke

Disse medlemmer viser til at handleturen i dagligvarebutikken har blitt betydelig dyrere under dagens regjering. 10. juni 2025 kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med nye KPI-tall som viser at matvareprisene steg med 3 pst. fra april til mai i år, og at matprisene er 5 pst. høyere enn på samme tid i fjor. Samtidig er kjerneinflasjonen på 2,8 pst. i mai. Dermed er økningen i matvareprisene 2,2 prosentpoeng høyere enn kjerneinflasjonen.

Disse medlemmer viser til Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for 1. kvartal 2025, hvor det oppgis at 1 av 5, altså 20 pst. av befolkningen sliter med å få endene til å møtes. Samtidig oppgis det at 35 pst. av befolkningen har fått forverret økonomi det siste halve året. Disse medlemmer mener disse tallene er svært bekymringsfulle, og mener at det er helt essensielt med politiske tiltak som vil forbedre hverdagsøkonomien til de som sliter. Derfor foreslår disse medlemmer å halvere momsen på mat fra 15 pst. til 7,5 pst. Disse medlemmer forutsetter at hele avgiftsreduksjonen skal komme forbrukere til gode.

Bistand

Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må endres. Det er i dag for lite fokus på resultatoppnåelse og definerbare mål ved bistandspolitikken. Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må innrettes på en slik måte at den stimulerer til å gjøre mottakerlandene uavhengige av ekstern bistand. Disse medlemmer mener bistanden må ha definerte måloppnåelseskrav, den må begrenses i tid, og den må være dokumenterbar. Disse medlemmer mener dette ikke i tilfredsstillende grad gjelder for de gitte bevilgninger til bistand. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bistandsbudsjettet.

Forsvar

Disse medlemmer ser viktigheten av det arbeidet Det frivillige Skyttervesen (DFS) gjør for å styrke norsk forsvarsevne. Skytebaner og aktiviteter i regi av DFS gir bedre forsvarsevne totalt sett, også fordi HV, politiet og andre benytter seg av disse fasilitetene. Det er viktig å legge til rette for at DFS skal kunne opprettholde og utvide sine tilbud. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til drift.

Folk og Forsvar gjør en viktig innsats for å styrke bevisstheten rundt Forsvaret, disse medlemmer ønsker derfor å styrke bevilgningen til drift. Forsinkelsene i etableringen av SOTG blir delvis forklart med manglende finansiering internt, dette mener disse medlemmer ikke er heldig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Øvingsaktiviteten i deler av Forsvaret er redusert som følge av omprioritering av midler til andre formål. Disse medlemmer mener det er avgjørende for forsvarsevnen at det øves og trenes på et høyt nivå, disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke bevilgningene til drift i Forsvaret.

Etableringen av SOTG i Ramsund er forsinket, og etableringen av EBA er ikke i henhold til fremdriften som er vedtatt i Stortinget, disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningen til Forsvarsbygg.

Disse medlemmer viser til at Avinor har stengt militær side av Sola flystasjon fra desember 2024, på grunn av svært dårlig tilstand på fundament og asfaltdekke – noe som utgjør stor fare for motor- og flyskader under taksing. Tre av fire taksebaner er allerede avstengt, og kun én smal stripe er i bruk, kun egnet for jagerfly og småfly. Disse medlemmer påpeker at denne stengingen hindrer militær operativ evne regionalt, blant annet ved at Sola har fungert som nødhavn for amerikanske jagerfly på kort varsel – noe som nå ikke lenger er mulig. Disse medlemmer minner om at oppgradering av Sola flystasjon allerede er tatt inn i Forsvarets langtidsplan, med planlagt oppstart i 2032 og en ramme på 500 mill. kroner, men midlene er ennå ikke utløst. Disse medlemmer mener derfor at det er avgjørende å prioritere at det i statsbudsjettet for 2026 settes av tilstrekkelige midler for å løse de mest kritiske vedlikeholdsbehovene. Dette må gjøres snarlig for å gjenopprette Sola som operativ beredskaps- og nødlufthavn for både norske og allierte fly.

Effektivisering i offentlig sektor

Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor. Derfor vil disse medlemmer ha en avbyråkratiseringsreform som øker bevisstheten rundt hvordan staten bruker dine og mine skattepenger. I alternativt statsbudsjett for 2025 foreslo disse medlemmer å gjeninnføre et effektiviseringskrav til offentlig sektor, og viderefører nå et forsiktig effektiviseringskrav også for resten av 2025 – med unntak for forsvars-, politi- og helsesektoren.

Drivstoffavgifter mv.

Høye bensin- og dieselpriser har blitt en ny normal i Norge med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. For få år siden mente de fleste, inklusive Senterpartiet, at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner per liter. Avgifter til staten utgjør om lag 50 pst. av pumpeprisen på drivstoff. Disse medlemmer viser til at Sverige har kuttet kostnadene til drivstoff ved å redusere innblandingskravet. Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften for å i likhet med Sverige hjelpe folk og bedrifter med drivstoffpriser på et mer akseptabelt nivå. Fjerning av veibruksavgiften på bensin vil i likhet med de grep som er tatt av den svenske regjeringen, redusere pumpeprisen. I Norge vil fjerning av veibruksavgiften på bensin redusere pumpeprisen med over 5 kroner per liter og pumpeprisen på diesel med over 3 kroner per liter inklusive merverdiavgift. Avgiftskuttet vil omfatte også veibruksavgiften på båtbensin.

Klima- og skogsatsingen

Disse medlemmer viser til at samlet budsjett for klima- og skogsatsingen i 2025 er på 4 248 mill. kroner, hvor om lag halvparten er juridisk forpliktet og den andre halvdelen er politisk forpliktet. Disse medlemmer merker seg at disse forpliktelsene utløses når resultater foreligger, og da gjerne mot slutten av kalenderåret. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle klima- og skogsatsingen, og mener det ikke er rimelig at Norge skal prioritere å betale for at land ikke skal hogge skog. Disse medlemmer viser til at et av de landene Norge betaler store summer til, er Brasil, som er blant verdens største økonomier. Disse medlemmer foreslår dermed å redusere midlene i klima- og skogsatsingen med 900 mill. kroner, som tilsvarer de midlene som per i dag ikke er bundet opp juridisk.

Pensjon, arbeid og sosial

Disse medlemmer viser til sine gjentatte forslag om å øke minste pensjonsnivå, som i dag ligger under et akseptabelt nivå og langt under fattigdomsgrensen, slik den defineres i EU. Som et ledd i opptrappingen mot EU60 som minste pensjonsnivå har disse medlemmer lagt inn forslag om at årlig minste pensjonsnivå økes med 8 000 kroner ut over ordinær justering.

Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting i 2021 vedtok å be regjeringen opprette et Nav-ombud, jf. Innst. 408 S (2020–2021). Formålet med et slikt ombud er å sikre rettssikkerheten for brukere av Nav og bidra til større åpenhet og bedre forvaltning. Disse medlemmer viser til at det ennå ikke er etablert et nasjonalt Nav-ombud, og at mange brukere derfor fortsatt står uten en uavhengig instans å henvende seg til ved behov for bistand i møte med systemet. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 5 mill. kroner til etablering av Nav-ombud.

Disse medlemmer viser til at forutsigbarhet og rettferdighet må være bærende prinsipper i utformingen av velferdsordningene. Disse medlemmer mener at dagens avkortningsregel for alderspensjon svekker pensjonens rolle som en felles forsikringsordning, og oppleves urimelig for dem som har opptjent pensjon gjennom et langt yrkesliv. Videre mener disse medlemmer at dagens ordning for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er underfinansiert og uforutsigbar, noe som begrenser muligheten for aktivitet og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle avkortingen av alderspensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år til en overslagsbevilgning.»

Justis

Disse medlemmer viser til at det å beskytte borgerne fra indre og ytre farer er statens kjerneoppgave og grunnlaget for dens legitimitet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedprioritering innen justissektoren er å styrke politiet. Disse medlemmer viser til at situasjonsbildet er i stadig endring. Internasjonale kriminelle nettverk har en økende tilstedeværelse i Norge, og utgjør dermed en stadig større trussel mot det norske samfunnet. Disse medlemmer peker herunder særlig på den økende trusselen fra nettverk med tilhold i Sverige, som er en utvikling Fremskrittspartiet har advart mot lenge. Videre vil disse medlemmer også peke på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, som medfører at politiet får en stadig viktigere funksjon i arbeidet med å beskytte mot handlinger som søker å destabilisere det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til at det nye sikkerhetspolitiske bildet i Europa tilsier et økt fokus på droner og dronekapasitet. Slik situasjonsbildet nå ser ut, mener disse medlemmer at dette har en helt sentral plass i sikkerhets- og beredskapsperspektivet. Disse medlemmer viser derfor til at en særlig satsing Fremskrittspartiet gjør i denne budsjettrevideringen, er å foreslå en bevilgning på 50 mill. kroner til styrking av dronekapasitetene til de nasjonale kriseberedskapsressursene ved Politiets nasjonale beredskapssenter.

Transport

Disse medlemmer mener at regjeringens kutt i veiinvesteringer og at man lar vedlikeholdsetterslepet fortsette å øke i både vei og jernbanesektoren, er uansvarlig og svekker både trafikksikkerheten og driftsstabiliteten i samferdselssektoren. Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan verken når det gjelder oppstart av flere viktige vei- og baneprosjekter eller øremerkede midler til utbedring og vedlikehold av fylkesveier. Disse medlemmer viser derfor til bevilgningsforslag med forberedelser til oppstart av både rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger og fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen hos Nye Veier AS. Dette er prosjekter som bidrar til å bygge landsdelene sammen og bedrer både trafikksikkerhet og effektiviteten i transportsystemet. Disse medlemmer vil stoppe økningen av vedlikeholdsetterslepet på veinettet og jernbanen og øker derfor satsingen på vedlikehold på disse områdene. Disse medlemmer viser til at Vestfoldbanen er Norges mest trafikkerte persontogstrekning. Det er viktig for kapasiteten på strekningen å raskt komme i gang med videre utbygging med helhetlig dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord. Disse medlemmer viser til forslag om å bevilge 20 mill. kroner for å fortsette planlegging med oppstart for prosjektet i 2026. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative transportplan, jf. Innst. 439 S (2023–2024), jf. Meld. St. 14 (2023–2024), om å etablere en egen beredskapsportefølje med vei-, jernbane- og havneprosjekter som er sentrale for beredskaps- og forsvarsevnen. Disse medlemmer mener det er viktig å planlegge for snarlig oppstart av helhetlig utbygging av E14 fra Stjørdal til riksgrensen samt dobbeltspor på Ofotbanen og viser til særskilt bevilgningsforslag med dette formål.

Disse medlemmer mener at den etablerte bompengeordningen skal avvikles. Det er et offentlig ansvar å sørge for utbygging og vedlikehold av veisystemet. Dette skal ikke skyves over på bilistene. Disse medlemmer viser til at bompengegjelden øker kraftig fra omtrent 64 mrd. kroner i 2023 til omtrent 73 mrd. kroner i 2025, og mener dette er uansvarlig politikk fra Arbeiderparti-regjeringen med støtte av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener at bompengeutgiftene for bilistene må reduseres, og viser til forslag om å øke tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene slik at rabatten kan økes til 20 pst. Disse medlemmer mener videre at tilskuddsordningen som i dag er lukket for nye prosjekter, burde omfatte alle bomprosjekter utenfor byområdene, og viser til forslag om å gjennomføre dette. Disse medlemmer viser til at bompengebelastningen for rv. 13 Ryfast og for E39 Mandal–Kristiansand nå er så høy at mange ikke kan benytte veien. Disse medlemmer mener at dette er en uholdbar situasjon, og viser til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å redusere bompengebelastningen i disse veiprosjektene, jf. Dokument 8:11 S (2024–2025), Innst. 74 S (2024–2025) og Dokument 8:117 S (2023–2024), Innst. 386 S (2023–2024). Disse medlemmer mener det haster med å få gjennomført takstreduksjoner i disse bomprosjektene slik at flere får anledning til å benytte den nye veien som er av betydning for både trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til bevilgningsforslag som vil redusere bompengetakstene for rv. 13 Ryfast og E39 Mandal–Kristiansand med 50 pst. fra 1. juli 2025.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2025 og et eget tilskudd til Avinor som en kompensasjon for beredskapstjenester. Disse medlemmer legger til grunn at slike midler skal brukes til å opprettholde ambulanseberedskap på de flyplasser, herunder ikke-statlige lufthavner, hvor Avinor og helsesektoren har vurdert at det er slikt behov, og at Haugesund lufthavn er blant disse.

Disse medlemmer mener at bombelastningen på E39 Mandal–Kristiansand er uholdbar høy og har som konsekvens at det er færre som bruker veien som i sin tur gir svikt i forutsetningene for bompengeløsningen. Disse medlemmer mener det må gjøres grep for å få bomtakstene ned på et mer rimelig nivå slik at flere finner å kunne bruke den nye veien. Dette er viktig av hensyn til både trafikkavvikling og sikkerhet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Agder fylkeskommune for å se på muligheten for å kunne kutte i bomtakstene på E39 Mandal–Kristiansand, herunder vurdere forlenget nedbetalingsperiode som vil få ned bomtakstene på strekningen.»

Disse medlemmer er motstander av bompengeordningen og mener at det er et offentlig ansvar å finansiere både veiutbygging og vedlikehold. Disse medlemmer mener at bompenger er en uholdbar ekstra beskatning av bilistene, og at det er viktig å redusere disse kostandene mest mulig. Disse medlemmer viser til at det var Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for å etablere tilskuddsordningen for reduserte bomtakster. Disse medlemmer viser til at dette i dag er en lukket ordning slik at nye veiprosjekter ikke blir inkludert. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen skal åpnes for alle bomprosjekter utenfor byområdene for å redusere bompengebelastningen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere alle bomprosjekter utenfor byområdene i tilskuddsordningen for reduserte bomtakster i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Innvandring og integrering

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2025, der det er blitt foreslått å ta imot 0 kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 39 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 20. mai 2025, der Justis- og beredskapsdepartementet svarer at det er anslagsvis 228 plasser på kvoten for 2025 som ikke har blitt benyttet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt reviderte budsjett for 2025 legger opp til å ikke benytte plassene.

Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Disse medlemmer er opptatt av at kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått, møter et arbeids- og samfunnsliv som tar dem vel imot. Disse medlemmer mener at gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for integrering og for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at ettersom tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

Disse medlemmer viser til at ytelsesnivået i Norge har bidratt sterkt til at Norge er blitt et attraktivt land for flyktninger. Disse medlemmer viser til at ved å senke ytelsesnivåene vil dette gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener at det er grunn til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det endres til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler. Deretter vil introduksjonsprogrammet foregå på kveldstid/helger for å kunne kombineres med arbeid. Ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet, vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid og blir mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser.

Helse og eldreomsorg

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble foreslått avsatt 1,2 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene ut over regjeringens daværende forslag. Disse medlemmer viser til at helsekøene har vokst kraftig under dagens regjering. Samtidig har de private sykehusene ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øremerke midler for å kjøpe private tjenester som tiltak for å redusere ventetidene på sykehusene.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en varm, trygg og verdig eldreomsorg. En elementær del av dette er å sikre nok sykehjemsplasser til de som trenger dette. Derfor foreslår disse medlemmer å sikre tilskudd til 1 000 nye sykehjemsplasser. Disse medlemmer foreslår videre å øremerke 1 mrd. kroner for å styrke eldreomsorgen, samt opprette et eldreombud.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.»

«Stortinget ber regjeringen instruere de regionale helseforetakene om å kjøpe ledig privat sykehuskapasitet for å redusere ventetidene.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et nytt prosjekt med statlig finansiering av de kommunale omsorgstjenestene i 2026.»

Næring

Disse medlemmer mener at ryggraden i den norske økonomien er de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. Norge er helt avhengig av innovasjon og ekspansjon i privat næringsliv. Dagens regjering har med flere dramatiske skatte- og avgiftsøkninger bidratt til uforutsigbarhet i rammebetingelsene for norske og internasjonale investeringer i Norge. Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter, gode og stabile rammevilkår som gir rom for utvikling, og avbyråkratisering slik at næringsliv kan ha fokus på å skape verdier og arbeidsplasser.

Disse medlemmer har tillit til at markedet vil finne frem til lønnsomme investeringer i fremtidens teknologier og grønn utvikling. Disse medlemmer mener stadig økende subsidier, garantier og statlige lån gjennom «grønt industriløft», er en svak prioritering av skattebetalernes penger, og skaper politisk påvirkning av markedsmekanismene. Disse medlemmer mener aktiv næringspolitikk, der staten mener den er best egnet til å plukke ut vinnere i næringslivet, er uheldig. Disse medlemmer mener det er på tide å prioritere skattebetalernes penger bedre, og la markedet styre hvor kapitalen investeres. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere virkemiddelapparatet betydelig, og følger nå opp forslagene fra Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår derfor et uttak av tapsavsetninger fra både Innovasjon Norge og Nysnø Klimainvesteringer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte avviklingen av Nysnø Klimainvesteringer og fullføre denne i løpet av 2026.»

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer har tillit til at norsk landbruk, gjennom politisk deregulering, vil være i stand til å produsere så mye mat at behovet for overføringer vil reduseres.

Disse medlemmer legger videre ikke opp til at jordbrukskonto opprettes i revidert nasjonalbudsjett, og viser videre til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 516 L (2024–2025), jf. Prop. 145 LS (2024–2025) for nærmere omtale.

Familie og kultur

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for mer koordinering av de mange ulike søknadsbaserte ordningene, der praksis varierer fra departement til departement. Ulike ordninger skaper unødvendig arbeid, og ofte vil de samme opplysningene måtte rapporteres flere ganger, i flere formater. Det kan og bør vurderes om frivillighetsregisteret i større grad kan understøtte søknadsordningene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utvikle felles og enhetlige retningslinjer for alle departementers søknads- og rapporteringssystemer for statlige tilskudd til frivillig sektor, med mål om forenkling og avbyråkratisering og at frivillig sektor skal møte ett felles søknads- og rapporteringssystem uavhengig av hvilket departement/direktorat det søkes midler fra.»

Disse medlemmer viser til at Oslo som eneste kommune selv har ansvaret for institusjoner og fosterhjemstjenester i barnevernet, og at barnevernet dermed finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene. Fra 2023 ble tilskuddet økt med 20 mill. kroner. Ut over dette viser disse medlemmer til at det i budsjettet for 2025 er prioritert tilskudd til å etablere et nytt MST-team i Oslo, som er et behandlingstiltak for familier med ungdom som har alvorlige relasjonsutfordringer. I tillegg har Oslo mottatt betydelige midler til forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, som eksempelvis beredskapsteam på skoler og kriminalitetsforebyggende, foreldrestøttende arbeid. I RNB foreslås det også midler til å starte opp en-til-en-oppfølging av unge som begår, eller har risiko for å begå alvorlig eller gjentagende kriminalitet. Disse medlemmer viser til at departementet er i dialog med Oslo kommune om finansieringsordninger for barnevernet i Oslo, og til at det er nedsatt et ekspertutvalg som blant annet skal vurdere tiltak som kan forbedre og forsterke samhandling mellom Barne- og familieetaten i Oslo kommune og det statlige barnevernet (Bufetat), og ser fram til resultatene av dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at 585 mill. kroner som i revidert nasjonalbudsjett for 2025 er foreslått til det statlige barnevernet, fordeles slik at også Oslo, som har eget ansvar for andrelinjebarnevernet, får en forholdsmessig del av bevilgningen.»

Disse medlemmer peker på at redaktørstyrte medier er sentrale for demokratiet, og er også den viktigste motvekten til den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk. Mediemangfoldet bygger motstandskraft og tillit, til demokratiet – og mellom innbyggerne.

Disse medlemmer merker seg at medieledere peker på at mediepolitikken er blitt reaktiv, og at medienes rammevilkår ikke er styrket, men svekket, de siste årene. Tidligere i år har Medietilsynet sterkt anbefalt å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier, blant annet basert på en faglig rapport fra Oslo Economics. Regjeringen fremhever også betydningen redaktørstyrte medier har for demokratiet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forslag til statsbudsjett for 2026 med et konkret forslag om at redaktørstyrte mediers momsfritak igjen gjøres plattformnøytralt.»

Energi

Disse medlemmer viser til at USA, EU, Det internasjonale energibyrået (IEA) samt flere andre, mener kjernekraft vil spille en kritisk rolle i fremtidens energisystemer på veien mot utslippsfri energi. Disse medlemmer viser videre til at kjernekraft ble fremhevet som en av løsningene på kraftbehovet under COP28 i Dubai. Over 20 land sluttet seg til Declaration to Triple Nuclear Energy, som tar til orde for en tredobling av kjernekraftkapasiteten innen 2050. Disse medlemmer mener at dagens energisituasjon tydelig viser behovet for å tenke langsiktig i kraftpolitikken. Kjernekraft representerer slik disse medlemmer ser det, langsiktig energipolitikk som kan komme flere generasjoner til gode. Tilgang på rikelig og rimelig kraft har lenge vært et av de fremste konkurransefortrinnene i Norge. Dersom dette fortrinnet skal bestå og bidra til videre verdiskaping i norsk næringsliv, mener disse medlemmer at kjernekraft bør utredes som et reelt alternativ. Derfor ønsker disse medlemmer at man skal åpne for at Forskningsrådet skal kunne forske på kjernekraft.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forskningsrådets ‘Porteføljeplanen for Energi, transport og lavutslipp’ åpner for forskning på mulighetene knyttet til kjernekraft.»

Regjeringskvartalet

Disse medlemmer viser til at da prosjektet for nytt regjeringskvartal ble kvalitetssikret i 2020, var prisen anslått til 36,5 mrd. kroner. Siden den gang har det vært flere kostnadsoverskridelser. Dette skjer nå igjen i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er svært kritiske til kostnadsoverskridelsene i forbindelse med nytt regjeringskvartal, og mener det vitner om dårlig kostnadskontroll. Disse medlemmer mener de seneste kostnadsanslagene på over 50 mrd. kroner er tilstrekkelig for dette prosjektet, og at man i stedet for å bevilge ytterligere midler bør se på kostnadsbesparelser.

CO₂-avgift

Disse medlemmer understreker viktigheten av at norske bedrifter konkurrerer på samme vilkår som sine europeiske konkurrenter. Høyere avgiftsnivå i Norge medfører en konkurranseulempe for norske bedrifter, ettersom kostnadene øker. Disse medlemmer er derfor opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår, og at skatte- og avgiftsnivå for bedrifter i Norge er sammenlignbare med andre land. En av avgiftene som setter norsk næringsliv i en dårligere konkurransesituasjon, er høye CO₂-avgifter. Dette gjelder blant annet CO₂-avgift på avfallsforbrenning. Grunnet høye avgifter blir avfall fraktet ut av landet, gjerne til Sverige, i stedet for å bli brukt i avfallsforbrenningsstasjoner i Norge. Et annet eksempel er CO₂-avgiften på fiske og utenriks sjøfart. Disse medlemmer viser til at flere fartøy bunkrer i andre land, i stedet for Norge, for å slippe avgifter. Disse medlemmer mener derfor at slike tiltak fungerer mot sin hensikt.

3.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 2.2 i denne innstillingen.

3.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at høye priser på mat, strøm og bolig fortsatt gjør at stadig flere blir tvunget til å be om hjelp for å få endene til å møtes. Forskjellene i Norge har fortsatt å øke på tross av regjeringens politikk i denne perioden, og Rødt mener regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett er utilstrekkelig i møte med den pågående krisen som rammer vanlige folk hardest.

Dette medlem viser til egne bevilgningsforslag, som inkluderer om lag 4 mrd. kroner til å styrke økonomien til de som har minst, og ytterligere 2 mrd. kroner for å kutte i strømregninga til vanlige folk.

Dette medlem viser også til egne merknader i lovdelen av revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 516 L (2024–2025).

Dette medlem viser til at det ikke er mulig å gjennomføre all nødvendig politikkendring midt i et år, og viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2025 for helheten i partiets politiske prioriteringer.

Kraftfulle tiltak for å styrke økonomien til vanlige folk

Dette medlem viser til at prisveksten på viktige varer og tjenester har vært høy de siste årene. Priskrisen rammer først og fremst vanlige folk, og det trengs kraftfulle tiltak for å hindre at prisgaloppen forsterker Forskjells-Norge. Dette medlem viser til at Rødt derfor foreslår at det settes av 4,1 mrd. kroner til økte ytelser til de som har minst.

Dette medlem mener at man ikke skal bli fattig fordi man blir syk eller gammel. Dagens minstesatser i velferdssystemet er så lave at mottakerne blir tvunget til å leve i fattigdom. Minsteytelsen innen arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon bør derfor heves betydelig. I Rødts forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår Rødt å heve ytelsene med 15 000 kroner fra 1. juli som et startpunkt for en opptrapping av minstesatsene.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i november 2022 publiserte rapporten «De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest?». I rapporten kombinerte SSB prisveksten for mat, strøm og drivstoff med hvor stor del av forbruket disse forbrukskategoriene utgjorde for ulike inntektsgrupper. Ettersom lavinntektsgrupper bruker en mye større andel av inntekten sin på bl.a. matvarer, fant rapporten at kostnadsøkningen som andel av disponibel inntekt var betydelig større for desil 1 enn for øvrige desiler, og minst for desil 10.

Dette medlem viser videre til SSB-rapport 2024/7, som med samme innfallsvinkel viser hvordan den faktiske prisveksten for forbruket til desil 1 var 12,7 pst. mellom 2019–2022, 20 pst. høyere enn gjennomsnittet og hele 30 pst. høyere enn den faktiske prisveksten for forbruket til desil 10. I en slik situasjon går dermed kjøpekraften for lavinntektshusholdninger ned, selv om man oppjusterer ytelser i tråd med gjennomsnittlig prisvekst.

Dette medlem viser også til at SIFO høsten 2024 slo fast at deres referansebudsjett for matvarer hadde blitt 33 pst. dyrere på tre år. Dette var mer enn dobbelt så raskt som den generelle prisveksten, og høyere enn prisveksten SSB oppgir for matvarer for samme periode. Dette, ifølge SIFO, fordi

«[S]unne matvarer som eksempelvis fisk, frukt og grønnsaker, som er godt representert i referansebudsjettet, også er blant varene som har hatt den største prisøkningen.»

Dette betyr at de med dårlig råd gjennomgående må ta til takke med et mye dårligere kosthold enn det som er anbefalt. På toppen av dette har det blitt dokumentert at dagligvarekjedene de siste årene har økt prisene på sine egne billige merkevarer mest, som igjen betyr at de med lav inntekt har merket mye kraftigere prisøkning på varene de må kjøpe mye av. Alt dette er etter dette medlems mening med på å forklare hvorfor regjeringas tiltak de siste årene har kommet for tregt, og vært utilstrekkelige overfor de som sliter aller mest.

Dette medlem viser til SIFO-rapport 5-2024, utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som slår fast at dagens veiledende satser for sosialhjelp er for lave til at mottakerne skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk hjelp, i tillegg til at det anbefales å gi særskilt støtte til bl.a. bredbånd og kollektivtransport.

Dette medlem viser til at dagens nivå på sosialhjelp gjør at mottakerne blir fanget i dyp fattigdom. Dette medlem viser til Rødts forslag om å følge SIFO-rapportens anbefaling om å oppjustere satsene med minst 10 pst. for de ulike brukergruppene, og at kostnaden for å gjøre en slik oppjustering fra 1. juli 2025 er beregnet til 730 mill. kroner, jf. svar på spørsmål 15 fra Rødts fraksjon til RNB 2025.

Dette medlem viser til at SIFO-rapporten også peker på utfordringen med at nivået på sosialhjelpa uthules over tid dersom det ikke utvikles egne prisindekser som bedre reflekterer prisveksten på forbruket som satsene er ment å dekke:

«Videre anbefaler vi at helhetlige vurderinger av varekurvene gjøres hvert femte år, eller oftere om den økonomiske situasjonen tilsier det eller nasjonale anbefalinger endres betydelig, og at det gjennomføres KPI-justering av satsene årlig, eller oftere hvis prissituasjonen tilsier det. Som illustrert i forrige del kommer ikke KPI-justeringer nødvendigvis til å reflektere kostandsendringene enkeltindivider eller husholdninger opplever. En mer treffsikker måte å justere satsene på årlig ville være å utvikle en KPI-justeringsindeks tilpasset innholdet i livsoppholdsstatene.»

Dette medlem mener det bør på plass en ny praksis for regulering av satsene for å sikre at ytelsen står seg over tid, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en offisiell prisindeks som bedre reflekterer forbruket til mottakere av sosialhjelp og andre personer med lav inntekt, som kan brukes framfor KPI til å regulere ytelser.»

Dette medlem viser til at de veiledende satsene for sosialhjelp ordinært reguleres med antatt prisvekst i statsbudsjettet. Denne ordningen har ført til at sosialhjelpssatsene de siste 10 årene normalt ikke har holdt tritt med prisveksten. Dette medlem er enig med SIFO-rapportens anbefaling om at det jevnlig må gjøres en helhetlig vurdering av om satsene må justeres, og særskilt at de må justeres «oftere hvis prissituasjonen tilsier det».

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ytelser og stønader som fastsettes utenom trygdeoppgjøret, blir foreslått regulert opp årlig i revidert nasjonalbudsjett dersom prisvekstanslaget i revidert nasjonalbudsjett øker sammenlignet med det som ble brukt til regulering i statsbudsjettet, slik at disse minst holder tritt med prisveksten.»

Dette medlem viser til at bostøtte er en ytelse som avkortes mot inntekt, og at bostøtte dermed reduseres for dem som får økt andre ytelser. For eksempel har Stortinget den siste tiden vedtatt ekstraordinære styrkinger av sosialhjelp, uføretrygd og AAP. Økningene har blitt begrunnet i de høye prisene, og det strider mot intensjonen når mottakere i praksis ikke får den forespeilede inntektsøkningen fordi bostøtten reduseres.

Dette medlem viser til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble vedtatt at bostøtten ikke skal avkortes som følge av etterbetalinger etter trygdeoppgjøret, og mener at det bør fastslås at bostøtten også bør skjermes mot alle former for ekstraordinære økninger, og at regelverket bør endres for å oppnå dette.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til hvordan regelverket for bostøtte kan endres slik at ekstraordinære økninger i ytelser, som for eksempel engangsutbetaling til uføre på minstesats og julebonus i sosialhjelpen, ikke fører til avkorting av bostøtte.»

Dette medlem viser til at satsen for utvidet barnetrygd ikke har blitt regulert siden 2023, samtidig som de ordinære satsene i samme periode har blitt økt vesentlig. Dette medlem viser til at andelen enslige forsørgere som lever i fattigdom, er langt over gjennomsnittet, og viser til Rødts forslag om å prisregulere satsen for utvidet barnetrygd samt småbarnstillegget fra 1. juli, noe som vil komme om lag 128 000 enslige forsørgere til gode.

Dette medlem viser til at det er bra at barnetrygden har blitt økt betydelig de siste årene, men at det er et tilbakevendende problem nesten årlig at ytelsen ikke blir prisjustert i statsbudsjettet. Uten slik årlig regulering vil verdien av barnetrygden fort begynne å tape seg, og den positive tendensen til at en fallende andel barn vokser opp i familier med dårlig råd, vil kunne snu igjen. Det er dette medlems mening at det burde være fast praksis å regulere barnetrygden, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som skal sørge for en årlig regulering av barnetrygden, for eksempel ved å knytte barnetrygden til grunnbeløpet.»

Kutte i strømregningen

Dette medlem viser til at strømregningen til norske husholdninger har økt betraktelig de siste årene. Strøm er et nødvendighetsgode, og i et land hvor stadig mer av våre daglige liv baserer seg på strøm, har prisøkningen et sterkt negativt utslag på folks økonomi.

Dette medlem viser til at den foreslåtte Norgespris-ordningen ikke omfatter norske kommuner og fylkeskommuner. Selv om dette medlem mener en maksprismodell reelt kan rette opp i problematikken i det norske kraftsystemet, og at Norgespris ikke gjør dette, må regjeringens foreslåtte løsning i alle fall få effekt for flere enn bare husholdningene. Derfor foreslår dette medlem at Norgespris utvides til å omfatte både kommunene og fylkeskommunene.

Krise i kollektivtrafikken

Dette medlem viser til den pågående krisen i kollektivtrafikken. Ettersom fylkeskommunene opplever presset økonomi, ser vi flere steder i landet at dette fører til kutt i kollektivtilbudene. Resultatet av dette er kutt i tilbud og økte billettpriser. Dette medlem mener det er ironisk at samtidig som flere ønsker mindre biltrafikk og en større overgang til bærekraftige løsninger som båt, buss, og tog, blir dette tilbudet gjort mindre attraktivt.

Dette medlem viser til Dokument 8:144 S (2024–2025) hvor problemstillingen også ble løftet.

Kritisk for bygg- og anleggsbransjen

Dette medlem viser til situasjonen i bygge- og anleggsbransjen, og at en samlet næring lenge har etterlyst aktivitetsfremmende tiltak fra regjeringa for å unngå en ytterligere økning i arbeidsløsheten.

Dette medlem mener det er helt uforståelig at Husbanken ikke får mer penger og økte lånerammer når boligbyggingen står i stampe og næringa sliter. Skal vi hindre en priseksplosjon, mener dette medlem at det er behov for å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet og sørge for at det bygges mer.

Dette medlem viser til at Husbankens låneramme ble økt med 3 mrd. kroner i forliket om årets statsbudsjett, men at dette langt fra er tilstrekkelig. Dette medlem viser til svar på spørsmål 10 fra Rødts fraksjon til RNB 2025, der departementet bekrefter at:

«Det forventes at det vil bli søkt om et høyere beløp til lån til boligkvalitet enn det er midler til.»

Dette medlem viser videre til at det i 2024 ble søkt om 19,2 mrd. kroner i lån til boligkvalitet, men at bare 11,3 mrd. kroner ble innvilget.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag om å justere utlånsramma med 1 mrd. kroner er helt utilstrekkelig, og viser til Rødts forslag om å utvide Husbankens låneramme med ytterligere 10 mrd. kroner i 2025, særlig med sikte på å øke rammen for boligkvalitetsprosjekter.

Sommertiltak for barn og unge

Dette medlem viser til at det i sommer er mange barn som må bli hjemme i ferien fordi de har dårlig råd, mens klassekameratene reiser bort. Ferie og ferieaktiviteter koster penger, og dessverre vil mange bli tvunget til å kutte feriemoro for barn og unge på grunn av økonomi. For å sikre at flere barn får gode opplevelser gjennom å delta i fritidsaktiviteter, foreslår dette medlem å styrke ferietilbud som er for alle, med 20 mill. kroner og øke bevilgningen til fritidsaktiviteter og integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner med 10 mill. kroner. Dette medlem viser videre til Rødts forslag om å bevilge 43 mill. kroner for å gjøre museene i det nasjonale museumsnettverket gratis for alle hver eneste dag i juli måned, samt å gjøre togbilletter gratis for barn i juli.

Dette medlem viser til at matsentralene over flere år har meldt om stor pågang, og at behovene langt overstiger det de frivillige har mulighet til å dele ut. Rødt mener at velferdsstaten ideelt sett burde sikre alle nok til et anstendig livsopphold uten å være avhengig av frivillige, men at frivillige er et viktig supplement i påvente av styrkelser i det offentlige velferdssystemet.

Dette medlem viser til Rødts forslag om å øke bevilgningen til Matsentralen med 10 mill. kroner, og at bevilgningen til matutdelingstiltak organisert av ulike frivillige organisasjoner økes med 10 mill. kroner. Rødt foreslår også å øke bevilgningen til frivillighetssentralene med 17 mill. kroner, slik at de ikke må redusere sitt tilbud fra fjorårets nivå.

Dette medlem viser til at regjeringen i desember 2024 med støtte fra Rødt vedtok å gi konkurransetilsynet markedsetterforskningsverktøy, fra 1. juli. Markedsetterforskningsverktøyet vil gi konkurransetilsynet muligheten til å igangsette ettersøkelser og komme med potensielt inngripende tiltak mot for eksempel eierkonsentrasjonen i dagligvarebransjen.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har satt av penger i revidert nasjonalbudsjett for at Konkurransetilsynet skal ha ressurser til å sette dette verktøyet ut i livet. Dette medlem viser til Rødts forslag om å sette av 5 mill. kroner til Konkurransetilsynet for ansettelser og innkjøp av teknologi for å operasjonalisere markedsetterforskningsverktøyet på en god måte.

Rettferdighet for oljepionerene

Dette medlem viser til at det var langt dårligere standarder for helse, miljø og sikkerhet i norsk oljenærings begynnelse enn det er i dag. Mange arbeidstakere har derfor blitt syke eller skadet av å jobbe i næringen. Oljenæringen har gitt samfunnet og staten store inntekter, og dette er delvis fortjenesten til oljepionerene. Staten har et ansvar for å gi erstatning til de som har skadet helsen på jobb i oljenæringen i pionertiden. Mye av overskuddet i bransjen har havnet i statskassen, og årsaken til dårlige arbeidsvilkår skyldes for dårlig regelverk og oppfølging fra myndighetene. Oljepionerene fortjener en rettferdig kompensasjon, og kompensasjonen må utbetales så raskt som mulig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompensasjonsordningen for oljepionerene etableres som en uavhengig nemnd og at nivået for kompensasjon tilsvarer samme beløp som for nordsjødykkerne. Kompensasjonsordningen bør legge til rette for et hurtigspor for personer med godkjent yrkesskade, og med mål om utbetaling så raskt som mulig.»

Styrke fagskolen

Dette medlem viser til at stadig flere elever velger yrkesfaglige utdanninger. Dette er en god utvikling med tanke på å møte det kompetansebehovet Norge har. Likevel er det uheldig at en betydelig andel av disse elevene fremdeles ikke får muligheten til å fullføre sin yrkesfaglige utdanning. Hvert år står rundt 20 pst. av elevene uten læreplass etter at skoledelen av utdanninga er gjennomført. Dette er en relativt stabil andel, og ved flere elever som velger yrkesfag, vil antallet elever som ikke får fullføre sin yrkesfaglige utdannelse, øke. Dette medlem vil vise til at Mannsutvalget (NOU 2024:8) peker på tilgang på læreplasser som en faktor i å forklare at det er høyere frafall blant elever, og da særlig gutter, som tar en yrkesfaglig utdannelse. Det samme utvalget sier også at manglende rett på læreplass kan sees på som en form for strukturell diskriminering «fordi en del i praksis ikke får oppfylt sin rett til et fullverdig løp i videregående opplæring».

Dette medlem vil vise til at både Mannsutvalget og Stoltenbergutvalget (NOU 2019:3) anbefaler å lovfeste retten til læreplass for elever på yrkesfaglig videregående opplæring.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en rett til læreplass for elever i yrkesfaglig videregående opplæring.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp tiltakspunkt 14 i Mannsutvalgets rapport (NOU 2024:8) for å øke tilgangen på læreplasser for elever i yrkesfaglig videregående opplæring.»

Sommerstengte fødeavdelinger

Dette medlem mener at gode arbeidsvilkår er helt avgjørende for å sikre et godt og trygt offentlig helsevesen. Konsekvensene av for stor arbeidsbelastninga er hyppige utskiftninger, og at mange slutter lenge før de når pensjonsalderen. I sommermånedene blir den allerede krevende situasjonen på fødeavdelingen enda mer tydelig. Det er en forventet utfordring hvert år, men det er likevel fravær av krafttak for å være bedre forberedt neste sommer.

Dette medlem minner om at jordmødrene har ropt varsko i årevis. Arbeidsvilkårene i sykehusene er så tøffe at mange jordmødre ikke orker å stå i yrket, samtidig som rekruttering i lang tid har vært svært krevende. At føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie, bør være alarmerende nok for å sette i gang med et kraftløft for føde og barsel.

Når helsesektoren drives med minimumsbemanning, fører dette til overtidsbruk, høy innleie og belastning for de ansatte. Jordmormangelen på sykehusene øker fordi arbeidspresset er for høyt. Styrket grunnbemanning er ett av de viktigste tiltakene for mindre arbeidsbelastning og bedre tilbud til fødende.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagforeningene, lage en strategisk plan for å beholde og rekruttere gynekologer, jordmødre og barnepleiere i de offentlige helsetjenestene.»

Behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger

Dette medlem viser til at intensjonen med investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I dag dekker staten mellom 45 og 55 pst. av kommunenes kostnader ved investeringer, opp til en maksgrense. De ulike maksgrensene har imidlertid ikke blitt justert med den generelle pris- og kostnadsveksten, noe som gjør at den reelle prosentsatsen som dekkes av staten, er lavere enn det som er intensjonen.

Dette medlem merker seg at regjeringas begrunnelse for å kutte i tilskuddet er en nedgang i antall søknader fra kommunene om tilskudd til omsorgsplasser. Samtidig advarer Nasjonalforeningen for folkehelsen til Altinget mot å tro at nedgangen i søknader skyldes mangel på behov eller ønske om nye sykehjemsplasser. Dette medlem stiller seg bak denne advarselen. Kommunene må ut med en egenandel og selv stå for drift av omsorgsplasser. Det er derfor er grunn til å tro at nedgangen i søknader skyldes forverret kommuneøkonomi samtidig som kommunene på grunn av prisstigning må stå for en større del av investeringene selv. Det er behov for flere sykehjemsplasser i Norge.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2026 legge fram forslag om forbedringer i tilskuddsordningen for kommunenes investeringer i heldøgns omsorgsplasser.»

Mindre amerikansk militær tilstedeværelse i Norge

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår hele 438 mill. kroner til å bygge opp en midlertidig løsning for et NATO-luftoperasjonssenter (NATO CAOC) i Bodø, før Stortinget har behandlet eller samtykket til et slikt senter.

Dette medlem viser til at NATO CAOC skal koordineres fra JFC Norfolk i USA, som rapporterer til USAs øverstkommanderende for amerikanske styrker i Europa. Dette medlem ønsker ikke å gi et ustabilt og uforutsigbart USA mer kontroll over militær virksomhet eller etterretning på norsk territorium, men ønsker i stedet å bygge videre på selvstendig, nasjonal evne og nordisk integrasjon.

Dette medlem viser til at nordiske luftstyrker allerede samarbeider via Joint Air Operations Centre (JAOC) i Bodø. Dette medlem viser til Rødts forslag om å redusere kap. 1710 post 47 med 318 mill. kroner og kap. 1720 post 1 med 120 mill. kroner knyttet til midlertidig tilrettelegging for NATO CAOC.

Dette medlem viser til at Moldova så langt har mottatt ca. 1,6 mrd. kroner i sivil støtte fra Norge siden Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina, og at avtalen om Nansen-programmet åpner for dette, da det i avtaleteksten heter:

«Midler fra rammen for Nansen-programmet kan brukes til sivil støtte for å avhjelpe Ukraina-krigens store konsekvenser for Moldova.»

Avtalen åpner imidlertid ikke for militære bidrag til andre land enn Ukraina. Dette medlem mener en slik endring i så fall må behandles grundig i Stortinget. Dette medlem foreslår derfor å fjerne 50 mill. kroner i militær støtte via NATO-koordinerte prosjekter til Moldova fra kap. 1760 post 45 og øke kap. 159, post 73 Ukraina og naboland tilsvarende, som en overføring på 50 mill. kroner i frie midler til den moldovske stat.

Digital suverenitet

Dette medlem mener at dagens digitale politikk er totalt feilslått. Norge har gjennom de siste tiårene blitt stadig mer digitalisert, men at dette har vært i retningen av manglende digital suverenitet.

Dette medlem viser til Donald Trumps sanksjoner mot sjefsanklager Karim Khan i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), etter at de begynte etterforskninger mot Israel. En av effektene fra Trumps sanksjoner er at Microsoft la ned Khans Outlook-adresse. Dette medlem mener dette er et tydelig eksempel på at Microsoft ikke kan skilles fra faktumet at det tilhører USA.

Dette medlem viser til Danmark, hvor deres digitaliseringsminister Caroline Stage allerede har startet utfasingen av Microsoft i sitt eget departement i juli. Halvparten av de ansatte i departementet skal gå over fra Windows til Linux og samtidig erstatte Office 365 med Libre Office. Om alt går bra, er målet at hele departementet skal bytte ut Microsoft før nyttår. Selv om det varles at digitaliseringsministeren i Norge «følger nøye med», mener dette medlem at vi ikke bare burde sitte bakpå og vente, men at vi må handle.

Dette medlem viser til at Linux har utallige varianter, og at flere utgaver er like intuitive og lettbrukte som Windows. Det samme kan sies om at Libre Office, som tilsvarer den kjente Office 365-pakken. Videre vil en økt bruk av disse tjenestene naturligvis medføre en større satsing på nettopp fri og åpen programvare.

Dette medlem viser til at proprietær programvare alltid kommer til å utgjøre en viss sikkerhetstrussel. Når kildekoden til programvare forblir lukket, har man ingen som helst garanti for at koden ikke gjør ting du ikke ønsker, eller har innebygde bakdører. Norsk offentlig sektor benytter Microsoft og tilhørende Office 365 programvare, og da mener dette medlem at vi må være bevisste på at all bruk og data som foregår innenfor disse programmene, er tilgjengelig for Microsoft. Dette medlem mener det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko at det norske Forsvaret benytter disse tjenestene.

Dette medlem viser til den krypterte meldingsplattformen Signal som et eksempel. Flere andre meldingsplattformer tilbyr kryptert ende til ende-kommunikasjon, men det som differensierer Signal fra andre tjenester som WhatsApp eller Telegram, er at kildekoden er fullt og helt åpen. Dette betyr at man ikke trenger å stole blindt på hvorvidt Signal som en tjeneste er et godt alternativ, men man kan faktisk bekrefte det. Dette medlem mener det ikke er tilfeldig at det svenske forsvaret tidligere i år anbefalte ansatte å bruke plattformen.

Dette medlem vil videre vise til at betydelige summer fra norsk offentlig sektor og staten hvert år går til å betale lisenser for Windows og Office 365. Ved at programvaren baseres på åpen kildekode, gir det uendelige muligheter for forvaltningen til å lage fleksible og egne løsninger basert på disse programvarene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en strategi for hvordan Norge kan oppnå digital suverenitet.»

«Stortinget ber regjeringen lage en veiledningstjeneste for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å bytte ut proprietær programvare over til fri og åpen programvare.»

Kommunalbanken

Dette medlem viser til den økonomiske situasjonen i kommunene. Denne situasjonen bedres ikke av at den fullt statlige eide Kommunalbanken kannibaliserer på kommunenes budsjetter ved høye rentenivå. Rentenivåene til Kommunalbanken baseres i hovedsak på Nibor markedsrenter, men banken legger også påslag på dette.

Dette medlem mener at Kommunalbankens mandat ikke burde være høyest mulig avkastning når dette går på bekostning av kommunenes økonomi. Selskapet kategoriseres som et kategori 1-selskap under statens eierskapskategorier, og dette kan begrunnes ettersom banken konkurrerer mot andre banker. Likevel trenger ikke faktumet om konkurranse i bankmarkedet å være et argument for at Kommunalbanken må oppnå høyest mulig avkastning, tvert imot ville Kommunalbanken kunne konkurrert bedre overfor private/delprivate aktører hvis lavere renter gis på bekostning av bankens avkastning.

Dette medlem viser til Kommunalbankens utlånsdirektør svar til NRK på et spørsmål om banken kunne gitt lavere rente framfor økt utbytte:

«I en situasjon med mindre utbytte eller lavere kapitalkrav ville det isolert vært mulig å tilby enda bedre rentebetingelser.»

Dette medlem viser til at utbyttet fra Kommunalbanken selvsagt går tilbake til staten, men at dette ikke betyr at det fordeles tilbake til kommunene. Selv om alt utbyttet hadde blitt fordelt tilbake til kommunene, oppstår i så fall en unødvendig pengerunddans som presser kommunenes likviditet, som allerede er under sterkt press.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Kommunalbanken tilbyr norske kommuner bedre lånebetingelser enn i dag.»

«Stortinget ber regjeringen endre Kommunalbankens mandat fra å oppnå høyest mulig avkastning til å bidra til å finansiere kommunale investeringer på gunstige vilkår.»

Nye forutsetninger for rv. 19 Moss

Dette medlem viser til behandlingen av Nasjonal transportplan i Stortinget i fjor. 20. juni 2024 vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen ta Rv. 19 Moss ut av utviklingsporteføljen og sikre oppstart på prosjektet i planperioden.»

Dette medlem viser til at rv. 19 i år står på 29. og siste plass over SVVs prioriterte prosjekter for inneværende år. Siden tildelingsrammen for prosjektet ble satt, er det i flere runder, senest 3. juni i år, kommet nye opplysninger om hvor krevende grunnforholdene faktisk er på grunn av kvikkleiresituasjonen. Dette medlem mener på denne bakgrunn at regjeringen må øke tildelingsrammen, slik at det blir mulig for SVV å sikre en reell vurdering av ulike alternativer for prosjektet uten å være bundet av tidligere kostnadsramme som forutsatte andre og bedre grunnforhold.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke tildelingsrammen for Statens vegvesens prosjekt rv. 19 i Moss, slik at det blir mulig for Statens vegvesen å sikre reell vurdering av ulike alternative løsninger.»

En mer rettferdig fordeling

Dette medlem viser til at Norge er et klassesamfunn der en liten elite rår over svært store verdier. Formuesulikheten øker, og de nyeste tallene viser at de aller rikeste drar ifra resten av samfunnet. Dette er problematisk fordi et fåtall mennesker dermed får uforholdsmessig stor makt over økonomi og samfunnsliv. I tillegg betyr Forskjells-Norge at svært mye ressurser allokeres til overdådig luksusforbruk, fremfor å bli brukt til å styrke økonomien for arbeidsfolk.

Dette medlem viser til at de rikeste i Norge har økt formuene sine i rekordfart de siste årene, og at mange store selskaper rapporterer om rekordoverskudd. Dette medlem mener derfor at formuesskatten for de rikeste bør økes. Aksjerabatten foreslås fjernet, og satsen økes til 1,4 pst. for formue over 20 mill. kroner og 1,6 pst. for formue over 100 mill. kroner. I tillegg foreslås verdsettelsesrabatten fjernet for primærboliger med verdi over 10 mill. kroner. Samlet påløpt skatteøkning er om lag 15 mrd. kroner, hvorav 1,54 mrd. kroner kan bokføres i 2025.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 516 L (2024–2025) og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2025 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endringer:

I

§ 2-1 skal lyde:

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,675 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner og 0,875 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner opp til 100 000 000 kroner. For formue over 100 000 000 kroner skal satsen være 1,075 pst. For personlig skattyter etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k, l, m og n, skal satsen være 1,2 pst. for formue over 2 000 000 og inntil 20 000 000 kroner, og 1,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner opp til 100 000 000 kroner. For formue over 100 000 000 kroner skal satsen være 1,6 pst.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 4 000 000 kroner. Satsen skal være 0,675 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner og 0,875 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner opp til 200 000 000 kroner. For formue over 200 000 000 kroner skal satsen være 1,075 pst.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på 2 000 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 4 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,525 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

II

Endringene under I trer i kraft straks.»

Dette medlem viser til at Rødt jobber for et mer rettferdig skattesystem, og at det blant annet handler om å fjerne særregler som særlig favoriserer de med store kapitalinntekter. Dette medlem viser til at skjermingsrenta for 2025 ble fastsatt til 3,9 pst., og at det innebærer at en person som har investert 1 mrd. kroner, dermed kan ta ut 39 mill. kroner helt skattefritt i år. Dette medlem mener skjermingsfradraget er et svært problematisk element i det norske skattesystemet, som bidrar til at rike kapitaleiere betaler en lavere effektiv skattesats på sine inntekter enn det folk flest gjør.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag i statsbudsjettet for 2026 om å fjerne skjermingsfradraget.»

Tette skattehull

Dette medlem viser til at rike personer donerer store summer til politiske partier, og at dette ofte gjøres gjennom selskaper de kontrollerer. Dette medlem viser til svar på spørsmål 21 fra Rødts fraksjon til revidert nasjonalbudsjett 2025, der det framkommer at det å gi gjennom selskap gjør at den rike giveren i mange tilfeller vil slippe å betale utbytteskatt, sammenlignet med om pengene hadde blitt gitt som privatperson, og at provenytapet ved dette skattehullet anslås til om lag 10 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag i statsbudsjettet for 2026 om at gaver fra selskap til politiske partier i alle tilfeller skal utløse utbytteskatt.»

Dette medlem viser til at det den siste tiden har vært flere oppslag i media som dokumenterer at store eiendomsaktører benytter seg av et smutthull i lovverket som gjør at de kan unngå å betale gevinstskatt ved salg av boliger, dersom de først har omgjort tidligere leiegårder til borettslag. Den skattemessige besparelsen anslås å være i milliardklassen.

Dette medlem viser til at både forhenværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum og finansminister Jens Stoltenberg i svar på skriftlige spørsmål fra Rødt har uttalt at dette er uønskede skattetilpasninger.

Dette medlem mener dette skattehullet bør tettes for å gjøre skattesystemet mer rettferdig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som sørger for at det ikke er mulig å selge utleiegårder uten å betale skatt av gevinsten ved å opprette borettslag og på den måten utnytte et hull i skattereglene.»

Annen inndekning

Dette medlem mener at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer tjener for mye sammenlignet med en vanlig inntekt. Dette bidrar til å skape en politikerklasse som mangler kontakt med vanlige folk. Godtgjørelsene foreslås derfor redusert med om lag 20 pst. slik at staten sparer 36 mill. kroner i inneværende år. Dette medlem viser til at Rødt også foreslår å beholde taket i statens lederlønnssystem på 2 mill. kroner, å kutte bevilgningen til havvind-satsing, samt å kutte den foreslåtte bevilgningen til NATOs nye luftoperasjonssenter.

Dette medlem viser til at disse tiltakene, i tillegg til økt formuesskatt og fjerning av skjermingsfradraget, totalt bidrar til å frigjøre om lag 3,3 mrd. kroner som kan brukes til å finansiere tiltak for å styrke økonomien til vanlige familier.

3.2.7 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025 med de forslag til et ansvarlig og helhetlig opplegg for både utgifter, inntekter og skatte- og avgiftsopplegg som er foreslått der. Dette medlem viderefører i store trekk prioriteringene fra Venstres alternative statsbudsjett for 2025, men foreslår også en styrking av akutte forhold som har oppstått gjennom året, slik RNB i utgangspunktet skal brukes. Dette medlem vil spesielt peke på krisen i kollektivtilbudet i fylkeskommunene og fødselsomsorg og mangel på jordmødre som slike eksempler.

Venstres hovedprioritet i behandlingen av RNB 2025 har vært å løse kollektivkrisen i fylkeskommunene, samlet foreslås en økt satsing på 1 mrd. kroner til kollektivtransport, i tillegg til 400 mill. kroner til jernbane.

Venstres andre hovedprioritet er å styrke økonomien til vanlige folk. Det gjør dette medlem konkret gjennom å foreslå billigere tog, kollektivtransport, frukt og grønt, reparasjon og brukthandel, solceller og en forbedret strømstøttepakke.

Den siste hovedprioriteten er å ha et mer ansvarlig økonomisk budsjett enn regjeringen. Venstre har derfor et samlet opplegg som innebærer 4 mrd. kroner i mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag. Dette vil høyst sannsynlig bli større etter at avtalen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ferdigforhandlet.

Klima og natur

Dette medlem viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet at «klima og natur skulle være rammer rundt all politikk». I stedet har klima og natur paradoksalt nok blitt rammet av all annen politikk. Det er områder som systematisk har blitt nedprioritert. Der regjeringen slo fast at «Klimamålene skal nås», er resultatene etter fire år at vi er ikke i nærheten av å nå klimamålene, faktisk lenger unna enn det regjeringen selv anslo i «Grønn Bok» for 2025, hvor det var lagt til grunn at landbruket oppfyller sine klimaforpliktelser, hvilket har vist seg å ikke stemme. I stedet for en politikk som styrker satsing på natur, har regjeringen ført en politikk som svekker satsing på natur.

Dette medlem foreslår derfor flere tiltak for å styrke klima- og naturprofilen i RNB, bl.a. en styrket satsing på kollektivtransport og jernbane med 1,4 mrd. kroner og flere endringer innenfor avgiftssystemet som gjør det mindre lønnsomt med forurensing og klimagassutslipp, og mer lønnsomt å ta grønne og bærekraftige valg.

Dette medlem foreslår videre en rekke tiltak for å styrke og verne norsk natur, bl.a. opprydning i havneområder i Bergen og Stavanger, tiltak for Skagerrak, styrking av Natursats-ordningen, tiltak mot marin forsøpling m.m.

Kollektivkrisen må løses

Dette medlem er svært bekymret for situasjonen i kollektivtransporten som fylkeskommunene har ansvaret for. På grunn av økte kostnader og en presset økonomi varsles det nå om prisøkninger og rutekutt, som igjen vil medføre at færre reiser kollektivt, og som i sin tur igjen fører til tapte inntekter og nye runder med prisøkning og rutekutt. Dette medlem viser til at Stortinget har slått fast et nullvekstmål for personbiltrafikken i byområdene. Det er det ikke mulig å få til uten å styrke kollektivtransporten vesentlig. Den store satsingen på kollektivtransport, med bl.a. øremerkede tilskudd til lavere billettpriser som den forrige regjeringen stod for, var vellykket. I mange fylker og mange byområder har kollektivtransporten tatt andeler fra biltrafikken. Det har redusert utslipp, og trafikkreduksjonen har gjort byområdene bedre å bo i. Dette er en utvikling som må videreføres.

Dette medlem vil videre peke på at den nye kostnadsnøkkelen for kollektivtrafikk som er innført av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, gjør at fylker som har få innbyggere som bor spredt, kommer bedre ut enn pressområder med mange innbyggere enn de gjorde tidligere. Det gjør situasjonen for kollektivtrafikken der det bor mange mennesker, og der hvor kollektivtransport fører til resultater utover å frakte mennesker fra A til B, enda mer utfordrende. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 750 mill. kroner ekstra til fylkeskommunene for å opprettholde pris- og rutetilbud i kollektivtrafikken, og at byvekstavtalene som gjelder for de store byområdene, styrkes med 250 mill. kroner som øremerkes til kollektivtransport.

Strømstøtte og Norgespris

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til såkalt Norgespris på strøm er møtt med mange gode faglige innvendinger, både når det gjelder økonomi og når det gjelder tilbud og etterspørsel etter strøm. Bl.a. er ordningen innrettet slik at det ikke er noen insentiver til energisparing og at ordningen river det økonomiske grunnlaget bort fra løsninger som varmepumper og solceller. Dette medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag, men heller støtte hovedretningen i Høyres forslag om «tryggpris og folkeutbytte», som ikke har de samme negative konsekvensene som Norgespris-modellen. Dette medlem foreslår derfor teknisk å bevilge 1,25 mrd. kroner til «tryggpris og folkeutbytte» slik at ordningen kan innføres 1. oktober 2025. Dette medlem foreslår i tillegg å bevilge 250 mill. kroner ekstra til energieffektiviseringstiltak under Enova, hvor 150 mill. kroner øremerkes bedrifter i strømområde NO2. Dette medlem foreslår også å innføre mva.-fritak for solcelleanlegg i boligsameier, boliger og fritidsboliger for fortsatt å stimulere til energisparing og alternative fornybare energikilder.

Dette medlem viser videre til regjeringens forslag om å redusere elavgiften. Dette medlem mener det i dagens situasjon er et fornuftig tiltak, som har få negative eller utilsiktede effekter, med unntak av fjernvarmeprodusenter som vil få en betydelig redusert lønnsomhet som følge av forslaget. Dette medlem foreslår derfor at det innføres en kompensasjonsordning for fjernvarmeprodusentene tilsvarende beløpet som det anslås at redusert elavgift medfører.

Styrket økonomisk handlingsrom

Dette medlem viser til at det fortsatt er veldig mange husholdninger som sliter økonomisk. Selv om de siste lønnsoppgjørene isolert sett medfører økt kjøpekraft, har mye av det økonomiske handlingsrommet forsvunnet i et vedvarende høyt og særnorsk rentenivå, lav kronekurs og høy prisstigning på matvarer. Det hjelper lite for de fleste familier at elbiler har blitt billigere, når matprisene de to siste årene har steget med over 15 pst.

Dette medlem foreslår en rekke tiltak som medfører et økt økonomisk handlingsrom i Venstres forslag til omprioriteringer, bl.a. billigere kollektivtransport, billigere togbilletter, billigere frukt og grønt og billigere med reparasjon og kjøp av brukte varer. I tillegg foreslår dette medlem en samlet strømpakke som er bedre for husholdningene enn regjeringens forslag til Norgespris.

Dette medlem vil igjen minne om at et halvt prosentpoengs rentenedgang betyr reduserte rentekostnader på 15 000 kroner årlig for en familie med et boliglån på 3 mill. kroner. Selv om det er Norges Bank som bestemmer rentenivå, påvirker også finanspolitikken rentesettingen. Et ekspansivt budsjett, slik statsbudsjettet for 2025 er, også etter forslaget til RNB, medfører at rentekutt fra Norges Bank utsettes. I forbindelse med fremleggelsen av Pengepolitisk rapport 4/2024 i desember i fjor sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache:

«Vi har tatt inn over oss det det nå har blitt enighet om på Stortinget, og lagt det inn i våre anslag. Det bidrar til å løfte veksten i norsk økonomi, både i år og neste år, og er et av flere forhold som isolert sett trekker i retning av en høyere rente.»

Dette medlem foreslår derfor å redusere den samlede pengebruken med om lag 4 mrd. kroner i RNB.

Forsvar og beredskap

Dette medlem viser til at det nylig er avslørt at Forsvarets spesialstyrker er så hardt presset økonomisk at de ikke lenger kan opprettholde full beredskap for å bekjempe maritime terrorangrep, og at forsvarssjefen selv i høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tidligere denne måneden uttrykte bekymring for manglende trening. Dette medlem mener at det er helt uholdbart, og foreslår derfor ekstrabevilgninger slik at det kan legges til rette for minst 10 ekstra treningsdøgn i 2025. Dette medlem foreslår videre økt øvingsaktivitet for Brigade Nord og en forsert oppbygging av HV-07 i Agder. Dette medlem foreslår også å følge opp Stortingets behandling av beredskapsmeldingen med bl.a. forslag om økte bevilgninger til beredskap i regi av frivillige organisasjoner og en ny forskningsportefølje knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette medlem viser til at det er over tre år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Norge kan ikke slå seg til ro med at vi har gjort nok, før Putins Russland er beseiret. En ukrainsk seier er prinsipielt viktig for å vise at Europa er villige til å sette makt bak kravet om at det europeiske kontinentet skal være fritt og demokratisk, og at autoritære statsledere ikke får bestemme over Europas framtid. En ukrainsk seier er også en sikkerhetspolitisk nødvendighet, fordi et utfall av krigen der Putin opplever at han har oppnådd seier, vil motivere til å starte nye angrepskriger mot nye naboland.

Dette medlem er glad for at Stortinget etter Venstres initiativ samlet seg om en økt bevilgning på 50 mrd. kroner tidligere i vår. Dette medlem tror dessverre ikke at krigen vil avsluttes med det første, og at det vil være behov for å planlegge for minst et tilsvarende beløp i 2026.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 legge til rette for å videreføre støtten til Ukraina med minst samme beløp som i 2025, dersom det er nødvendig.»

Dette medlem viser videre til at det er stor interesse og vilje i det norske næringslivet for å støtte Ukraina her og nå og bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina etter at krigen er over. Det er imidlertid også stor vilje i næringslivet til å investere i Ukraina, på tross av den pågående krigen. Naturlig nok er det en stor økonomisk risiko forbundet med slike investeringer, og det er behov for en ordning som avlaster og hjelper norsk næringsliv i Ukraina. Dette medlem foreslår derfor å utvide og forsterke risikoavlastningsordningen for norsk næringsliv i Ukraina.

Høyere utdanning, forskning og innovasjon

Dette medlem vil peke på at høyere utdanning og forskning på uforståelig vis har blitt en salderingspost i regjeringens og stortingsflertallets økonomiske prioriteringer. Der det fleste områder får økte bevilgninger, er UH-sektorens økonomi kuttet og forskning nedprioritert. Dette medlem vil bl.a. peke på at Draghi-rapporten, som kom i 2024, sier klart og tydelig at Europa mister konkurransekraft sett opp mot USA og Kina, og at den tydeligste løsningen er å kraftig trappe opp satsingen på forskning og innovasjon. Forskning og høyere utdanning er avgjørende for norsk konkurransekraft. I Sverige og Finland trappes den offentlige forskningsinnsatsen betydelig opp. Bærekraft, verdiskaping og konkurransekraft er begrunnelsene også fra svensk og finsk side.

I Norge har FoU-budsjettet hatt en realnedgang i tre av de fire siste årene. Fortsetter vi på denne måten, risikerer vi at Norge sakker akterut som kunnskapsnasjon og havner på B-laget i den internasjonale sammenhengen. Dette medlem mener denne utviklingen må snus, og at det er behov for flere tiltak for å styrke Norges stilling som forskningsnasjon.

Dette medlem foreslår derfor å reversere kuttene regjeringen har påført UH-sektoren, avvikle ordningen med skolepenger for studenter fra andre land, styrke den næringsrettede forskningen og ordningen med innovasjonsprosjekter i næringslivet og opprette en ny forskningsportefølje knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette medlem foreslår også flere studieplasser knyttet til maritime utdanninger, psykologi og jordmorutdanningen.

Dette medlem viser videre til Innovasjon Norges ordning «Oppstartstilskudd 1», som er et lavterskeltilbud for å hjelpe gründerbedrifter over hele landet, men som den nåværende regjering har gjort om fra en nasjonal ordning til ulike «fylkespotter». Resultatet av denne omleggingen er at bevilgningene til gründerbedrifter i Oslo og Akershus tømmes tidlig på året, mens det i mange andre fylker står ubrukte penger «på bok». Dette medlem mener at det er meningsløst at gründerbedrifter i Oslo ikke kan få støtte, når det er ledige midler andre steder.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest gjøre om ordningene knyttet til ‘Oppstartstilskudd 1’ til en landsdekkende ordning.»

Øvrige forslag

Dette medlem viser videre til en rekke øvrige forslag fra Venstre til omprioriteringer på statsbudsjettet for 2025. Dette medlem vil bl.a. øke timetallet for kontaktlærere i barneskolen, styrke fødetilbudet i hele landet og løse den akutte jordmorkrisen ved å både opprette flere studieplasser, legge til rette for 100 nye årsverk i helseforetakene og løse den akutte krisen i sommer.

Dette medlem foreslår videre å gjenopprette et særskilt hovedstadstilskudd i kommuneøkonomien for å ta høyde for de spesielle levekårsutfordringene som finnes i Oslo og at Oslo på lik linje med resten av landet får kompensert for merutgifter til barnevern.

Dette medlem viser videre til at regjeringen nå anslår en betydelig reduksjon i flyktninger fra Ukraina. Flyktningestilstrømmingen fra Ukraina er fra regjeringen brukt som argument for å redusere antall kvoteflyktninger til rekordlave 500 i 2025. Når flyktningetallet fra Ukraina går ned, er det naturlig å oppjustere tallet på kvoteflyktninger gjennom FN. Dette medlem foreslår derfor at Norge skal ta imot 2 000 kvoteflyktninger i 2025 og trappe antallet ytterligere opp i 2026.

For å stimulere til at flere tar barnehagelærerutdanning, foreslår dette medlem at ordningen om sletting av studiegjeld for grunnskolelærere utvides til også å gjelde barnehagelærere.

Dette medlem viser videre til at bevilgningene til aktivitetshjelpemidler allerede i januar i år gikk tom for penger. Dette medlem foreslår derfor en nødvendig tilleggsbevilgning på 30 mill. kroner.

Dette medlem vil også utvide regjeringens forsøksordning med en-til-en-oppfølging av unge kriminelle til også å gjelde for Sandefjord og Kristiansand.

Dette medlem foreslår også planleggings- og oppstartsbevilgninger til enkelte viktige byggeprosjekter. Dette gjelder bl.a. nytt toppidrettssenter i Oslo, Griegakademiet i Bergen og nytt tinghus i Stavanger.

Dette medlem viser videre til at insentivordningen for filmproduksjon skal bidra til at Norge kan konkurrere om film- og serieproduksjoner. Dette har de første årene etter at ordningen ble etablert, vært viktig for norske produsenter, og det har gitt ringvirkninger til næringsliv lokalt flere steder i landet. Bevilgningen til ordningen har de seneste årene imidlertid ikke vært tilstrekkelig for at Norge kan være konkurransedyktig, og bevilgningene for 2025 står ikke i forhold til søknadene. Vi har kapasitet og kompetanse i dag, men bransjen er nå inne i en svært vanskelig tid, og vi risikerer kompetanseflukt. En fersk rapport fra Menon viser at 30–40 pst. av filmarbeiderne har måttet forlate bransjen de siste årene, og at det ligger an til å bli flere. En mer konkurransedyktig insentivordning vil innebære at flere norske og utenlandske produksjoner kan legges hit og gi verdiskaping i en rekke næringer. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med 50 mill. kroner.

Dette medlem foreslår følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025:

3.2.8 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Arbeidet med en ny naturpolitikk må starte nå

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norge trenger en ny naturpolitikk. Naturkrisen er reell og akutt, i Norge som i resten av verden, med hurtig tap av arter og naturmangfold. Halvveis inn i tiåret for restaurering av natur går pilene feil vei for mange av våre økosystemer, og nedbygging og forringelse av natur skjer i stort tempo. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes handlingsplan med 100 nye tiltak for naturen som ble lansert i oktober 2024, og Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2025, der Miljøpartiet De Grønne viser hvordan en slik plan vil finansieres. Dette medlem foreslår at arbeidet starter allerede i siste halvdel av 2025 med ekstrabevilgninger på statsbudsjettet til program for storskala restaurering av natur, friske midler til å ta igjen etterslep i det frivillige skogvernet og økte tilskudd til arbeid med å ivareta naturmangfold ute i kommunene gjennom Natursatsordningen.

Dette medlem viser til at det er stort behov for bedre dyrevern, også for produksjonsdyr i fangenskap, og å øke Mattilsynets kapasitet til å følge opp varsler om vanskjøtsel av dyr.

En krisepakke for Oslofjorden

Dette medlem mener det haster å iverksette en krisepakke for Oslofjorden. Dette medlem viser til at regjeringen har sendt et positivt forslag om nullfiskesoner på høring, men at ingen nye tiltak er iverksatt eller foreslått i regjeringens forslag til revidert budsjett. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn bevilgninger til ordninger forvaltet av Miljødirektoratet, herunder at staten bidrar med 450 mill. kroner for å sørge for å dekke en betydelig andel av utgiftene til rask etablering av nitrogenrensing i kommuner rundt fjorden. Videre foreslår dette medlem kompensasjon til fiskere ved innføring av nullfiskesoner, grunneiererstatninger ved etablering av nye fuglefredningsområder og restaureringsområder for natur i strandsonen samt økte ressurser til å fjerne ulovlige stengsler og hindringer i strandsonen. Dette medlem foreslår en ekstrabevilgning til nasjonal innsats mot marin forsøpling samt at det settes av en betydelig sum til restaurering av ålegrasenger og andre viktige naturtyper i Oslofjorden.

Raskere og mer systematisk innsats for kutt av klimautslipp

Dette medlem mener det trengs langt mer systematisk innsats for å kutte klimagassutslipp og viser til at Norge kun har kuttet 12 pst. av innenlandske utslipp siden 1990. Dette medlem har merket seg at regjeringen gjennom flere år har trappet ned Klimasatsordningen, hindret effektiv omlegging av avgiftssystemet, lagt til rette for store nye investeringer i olje og gass, økt biltrafikk og satset for lite på utslippskutt og implementering av CCS i industrien. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne har lagt frem en egen klimaplan som viser hvordan utslippene kan kuttes med 80 pst. innen 2035 og nå netto null utslipp i 2045. Arbeidet med å sette fart på klimapolitikken bør starte allerede i siste halvdel av 2025, og dette medlem foreslår at både Klimasatsordningen og Klima- og skoginitiativet styrkes. Videre foreslår dette medlem at det settes av 40 mill. kroner ekstra til å kunne bidra til å redde klimadata og overta oppgaver av internasjonal betydning innenfor klimaforskning og overvåkning som USA ikke lenger vil finansiere. Sammen med forslag til økt støtte til klimateknologi som karbonfangst- og lagring, omlegging av energipolitikken, sterkere naturpolitikk og en grønnere transportpolitikk vil disse forslagene øke farten på utslippskutt i hele samfunnet.

Omstilling fra fossilt og utfasing av utslippskompensasjon

Norges økonomi er svært fossilavhengig, og det er behov for at statsbudsjettet fremmer en rask og rettferdig omstilling til en mer sirkulær og fornybar økonomi og slutter å kompensere næringer for klimagassutslipp. CO₂-kompensasjon til industrien svekker insentivene til grønn omstilling til høye kostnader for fellesskapet. Dette medlem foreslår en gradvis utfasing av CO₂-kompensasjonsordningen for industrien og foreslår å starte utfasingen allerede i 2025, noe som gir betydelige innsparinger som dette medlem blant annet foreslår å bruke til økt satsing på utvikling og modning av klimateknologi som karbonfangst og -lagring og en rekke andre nødvendige klimatiltak. Dette medlem foreslår også gradvis avvikling av CO₂-kompensasjonsordningen til trålere.

Et mer robust energisystem og solide insentiver til energisparing

Dette medlem mener det haster å komme i gang med storskala satsing på energisparing, solenergi og andre tiltak som gjør energisystemet vårt mer fornybart og robust. Både klimaet, naturen, lommeboka og energisikkerheten vinner på en slik reform av energisystemet. Dette medlem viser til at Sintef og Skanska har regnet ut at bedre politikk for enøk og solenergi kan gi 42 TWh mer strøm til disposisjon i 2050. Det er cirka 42 ganger produksjonen fra den største Fosen-vindparken og cirka 1/3 av norsk vannkraftproduksjon. Å realisere dette potensialet krever offentlig støtte på mellom 4 og 5 mrd. kroner årlig. Miljøpartiet De Grønne foreslår å trappe opp til et slikt nivå fra og med 2026 og mener at denne opptrappingen bør starte i revidert budsjett for 2025. Dette medlem foreslår derfor å styrke det statlige Klima- og energifondet, som skal fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, med 750 mill. kroner.

Videre foreslår dette medlem å styrke Enova, det statlige foretaket som jobber for å fremme en mer miljøvennlig energibruk og redusere klimagassutslipp i Norge, med flere tiltak for raskere klimakutt og omstilling av energisystemet. Det foreslås 1,3 mrd. kroner ekstra til energitiltak, herunder investeringsstøtte til solenergi på boliger, yrkesbygg og grå arealer, til batterier og annen energilagring. I tillegg foreslås 1,3 mrd. kroner ekstra til Enovas punktutslippsprogram. Dette medlem foreslår dermed en samlet styrking av posten på 2,6 mrd. kroner.

For å øke investeringer i energisparingstiltak foreslår dette medlem å etablere en ny ordning med rentefrie lån for investeringer i energisparing under Husbanken, samt at det innføres momsfritak på innkjøp av solceller for husholdninger og borettslag, jf. forslag i Innst. 516 L (2024–2025) til Prop. 145 LS (2024–2025).

En grønn og rettferdig strømstøtteordning

Dette medlem viser til sine merknader og forslag i Innst. 535 L (2024–2025), jf. Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.

Dette medlem har merket seg at et klart flertall av høringsinstansene er sterkt negative til innføring av Norgespris slik regjeringen skisserer den i Prop. 148 L (2024–2025). Norgespris svekker insentivene til å redusere strømforbruket og favoriserer folk med god økonomi. Norgespris vil med høy sannsynlighet øke markedsprisen på strøm, som rammer både private og offentlige virksomheter, noe som vil bidra til ytterligere press på kommunenes økonomi.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne mener at det i stedet for Norgespris og dagens strømstønad bør innføres en flat strømstøtte til husholdninger i prisområder med dyr strøm. Dette medlem foreslår at den økonomiske rammen for en slik ordning kan være samme beløp som regjeringen setter av samlet til strømstønad og Norgespris.

Garantert minstepris på salg av overskuddsstrøm fra solceller for privathusholdninger

Det trengs mer fornybar energi for å kutte utslipp og nå klimamålene. Dette medlem har merket seg at investeringene i solenergi har gått dramatisk ned hos husholdningene de siste årene. Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh ny solenergi innen 2030, men hvis utviklingen fortsetter, vil ikke dette målet nås. Den estimerte normalårsproduksjonen for solkraft er nå på 517 GWh, eller 0,2 pst. av all kraftproduksjon i Norge, ifølge NVE. Dette medlem viser til at solceller på tak gir økt strømproduksjon uten nye naturinngrep, og foreslår tiltak som gir denne typen kraftproduksjon bedre rammevilkår enn i dag.

Dette medlem viser til at regjeringens Norgespris vil svekke insentivene til å investere i energisparing og egenproduksjon av fornybar energi. Husholdninger med solceller på taket som produserer mer strøm enn de trenger, vil måtte selge overskuddsstrømmen til spotpris. For de fleste vil det bli økonomisk ulønnsomt å investere i solceller. Det er uheldig.

Dette medlem foreslår derfor å gi en garantert minstepris på salg av overskuddsstrøm på 1 kr/kWh, begrenset oppad til 1 000 kWh solgt overskuddsstrøm per år. Med en slik ordning vil det bli langt mer lønnsomt å investere i solcelleanlegg.

Dette medlem viser til at Stortingets utredningsseksjon har anslått at kostnaden for en slik ordning vil ligge mellom 25–82 mill. kroner per år, avhengig av kraftpris. Notatet fra utredningsseksjonen er publisert på Stortingets nettsider.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å innføre en garantert minstepris for salg av overskuddsstrøm fra privathusholdninger og borettslag.»

En redningspakke for kollektivtransporten

Dette medlem viser til at flere fylker og kollektivselskaper i Norge står overfor betydelige kutt i kollektivtransporten og økte priser dersom det ikke tilføres nye midler. Disse utfordringene har vært varslet i flere år, uten at tilstrekkelige midler har kommet på plass. Dersom kuttene gjennomføres, vil mange nordmenn rammes av et dårligere mobilitetstilbud, med mer bilbruk, økte utslipp og dårligere folkehelse som konsekvens. Dette medlem vil understreke at det spesielt er unge, eldre og de med dårlig råd som vil merke dette i hverdagen. En nedbygging av kollektivtilbudet og økte billettpriser vil ramme usosialt og øke klimautslipp – og viser at regjeringen prioriterer bilen fremfor kollektive reisemåter.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2025 og forslaget om å innføre et nasjonalt månedskort for all kollektivtrafikk i Norge til 499 kroner for voksne og 249 kroner for barn, studenter og honnører. Dette forslaget vil lette den økonomiske byrden for dem som reiser miljøvennlig. Dette medlem vil legge en redningspakke på bordet for kollektivtransporten i hele landet for å sikre et godt tilbud som kan videreutvikles i årene fremover. Dette medlem vil også prioritere mer midler til omstilling til nullutslippsløsninger innenfor ferger og hurtigbåter, slik at lovnaden fra regjeringen om å kompensere fylkene faktisk overholdes.

For å sikre et godt og rimelig kollektivt reisetilbud foreslår dette medlem betydelige omprioriteringer på samferdselsbudsjettet. Det bør eksempelvis kuttes helt eller nedskaleres i en rekke store veiprosjekter, som byggingen av nye E39-etapper og Hammersborgtunnelen. Likeledes bør det fra statlig hold ikke gis tilskudd som bidrar til lavere bompenger. Slike tilskudd innebærer en uheldig subsidiering som insentiverer til økt bilbruk og at forurenser ikke betaler sin rettmessige kostnad for miljøbelastningen som medføres.

Økt samfunnsdeltakelse gjennom arbeidslivet og frivilligheten

Miljøpartiet De Grønne jobber for et inkluderende arbeidsliv, mindre utenforskap, mindre sykefravær og bedre balanse mellom arbeid og fritid. Å sørge for at flere tar del i arbeidslivet løses gjennom å sikre at arbeid kan kombineres med øvrige livsoppgaver og la flere jobbe etter egen arbeidskapasitet. Dette medlem er generelt for at velferdsordningene våre blir mer universelle og betingelsesløse med mindre byråkratisk kontroll, behovsprøving, overvåkning og strafflegging fra myndighetenes side. Omfordeling og riktig ressursbruk må sikres med et mer rettferdig skattesystem. Dette medlem foreslår å øke fribeløpet til uføre fra 0,4 G til 1 G, slik det var før 2013, slik at flere kan kombinere uførhet med inntektsgivende arbeid uten å bli straffet med avkortet trygd.

Urovekkende målinger av økende økonomisk ulikhet, psykisk uhelse og økt sykefravær i visse grupper viser at den høye produktiviteten i Norge må omsettes i mindre stress og overforbruk og mer livskvalitet, sosial inkludering og rettferdig omfordeling. Dette medlem foreslår at det settes ned at arbeidstidsutvalg med eksperter og arbeidslivets parter, samt at det iverksettes en forsøksordning for arbeidstidsreduksjon. Dette medlem foreslår videre å bevilge midler til mer forskning om hvordan arbeidstidsreduksjon og deling på jobbene kan hjelpe flere unge inn i arbeidslivet heller enn forsøksordninger knyttet til skattekutt. Videre foreslår dette medlem at det bevilges midler til forskning og utredning under Nav til å utrede hvordan studenters inntektssikring ved arbeidsledighet kan bedres.

Frivilligheten er en svært viktig del av det norske fellesskapssamfunnet som bidrar til utjevning og en rekke tilbud som gir økt velferd og livskvalitet i hele befolkningen. Den estimerte verdien av frivillig innsats i Norge er beregnet til om lag 100 mrd. kroner årlig de siste årene i SSBs satellittregnskap for sektoren, men den egentlige verdien og synergieffektene av frivillig innsats er nok langt høyere enn estimert beløp. Selv om regjeringen øker overslagsbevilgningen for å fullfinansiere momskompensasjonen til landets frivillige organisasjoner i inneværende år, foreslår dette medlem at fremtidig forutsigbarhet må sikres for frivilligheten ved å vedta regelstyrt fullfinansiert momskompensasjon. Videre foreslår dette medlem at statstilskuddet til landets 557 frivilligsentraler økes i revidert nasjonalbudsjett for å ta høyde for prisveksten i samfunnet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å gjøre full momskompensasjon for frivillige organisasjoner til en regelstyrt ordning.»

Økte levekostnader og økonomiske ulikheter må møtes av politisk handlekraft

Dette medlem mener levekostnadsutfordringene for fattige og lavinntektsgrupper i Norge må tas på større alvor. Miljøpartiet De Grønne mener det er urovekkende at vi ser økende familiefattigdom, mens antall dollarmilliardærer øker på toppen. Eskalerende økt økonomisk ulikhet må møtes av virkningsfulle tiltak, som betydelig økning av kontantoverføringer som barnetrygd og ikke minst at det iverksettes langt større innsats for å gjenreise en grønn, sosial og omfordelende boligpolitikk som særlig hjelper de som nå sliter mest.

Dette medlem er positiv til at sittende regjering har økt barnetrygden, men mener at barnetrygden bør dobles, skattlegges og prisjusteres årlig i tråd med ny kunnskap regjeringen selv har bestilt (Ekspertgruppen om barn i fattige familier). I forbindelse med årets reviderte budsjett foreslår dette medlem at prisveksten de siste årene bør tilsi at det sikres lovbestemt prisjustering av ytelsen i revidert statsbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å doble dagens ordinære barnetrygdsatser, øke den utvidede barnetrygden med 50 pst. og skattlegge ytelsen som lønnsinntekt.»

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å lovfeste at barnetrygden skal justeres årlig med konsumprisindeksen.»

Alle i Norge skal kunne bo trygt og godt

Det overordnede målet for boligpolitikken må være at alle skal bo trygt og godt uansett om man eier eller leier. Dette medlem er svært skuffet over at regjeringen ikke har sikret en mer sosial, grønn og utjevnende boligpolitikk innen denne stortingsperioden går mot slutten. I perioden har boligprisene i etterspurte områder økt dramatisk samtidig med at den konjunkturutsatte byggenæringen har blitt hardt rammet av rentepolitikken, dyrere byggematerialer og mangel på vilje til å bruke finanspolitiske virkemidler som økt offentlig bygging og finansiering gjennom Husbanken. For fattige barnefamilier og andre sårbare mennesker er mangel på en trygg og rimelig bolig en av de aller vanskeligste og såreste utfordringene. Norge har et stort behov for å bygge opp en innovativ ideell leiesektor som sikrer boligtrygghet og rettigheter for de som ikke kan eller ønsker å ta opp gjeld for å bli boligeiere. Eksempler fra naboland som Danmark viser at en ikke-kommersiell boligsektor både er sosialt utjevnende, fremtidsrettet og gir boområder i tråd med god byutvikling, arkitekturkvalitet og med større hensyn til klima og naturen.

Med henvisning til blant andre høringsinnspillet fra de 20 organisasjonene samlet i Bostøttealliansen mener dette medlem at økt bevilgning til den underdimensjonerte og underfinansierte bostøtteordningen er et nødvendig hastetiltak i dagens situasjon. Dette medlem foreslår å øke overslagsbevilgningen til bostøtte med 500 mill. kroner i 2025 og at utdeling skjer ved å øke inntektsgrensene over EUs fattigdomsgrense.

Allerede ved utgangen av mai var 80 pst. av lånerammen til Husbanken disponert. Dette medlem foreslår å øke Husbankens låneramme til «øvrige lån» med 5 mrd. kroner, herunder lån til boligkvalitet, lån til studentboliger og lån til utleieboliger for vanskeligstilte.

Videre foreslår dette medlem å øke bevilgning til ordningen «Tilskudd til boligtiltak» øremerket til boligsosiale tiltak og innovasjon, og tilskudd til leieboerorganisasjoner. Dette medlem mener det er behov for større kunnskap om skattefordelingsgrep for boligeie og foreslår å bevilge FoU-midler til skatteetaten for å utrede å fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere, samt å utrede å sette tak på lån som gir fradrag i skatten til 40 G.

Solidaritet ut over egne grenser

Dette medlem fremhever Norges unike muligheter til å øke bistand og utviklingshjelp i en tid der andre land kutter. Dette medlem fremholder at en andel av de økte inntektene som følge av geopolitisk uro bør kanaliseres tilbake til de som lider under konflikter og ressursmangel.

Dette medlem foreslår å reversere regjeringens forslag til kutt i bistanden og heller øke bevilgningen under en rekke av postene samt å doble rammen for statsgarantiordningen for investeringer i fornybar energi, som forventes å gå i null over tid, fra 5 til 10 mrd. kroner.

Behovet for garantier for å sikre investeringer i grønn omstilling er akutte. Den norske statsgarantiordningen som forvaltes av Norad, kan og bør økes raskt og utvides fra kun å dekke fornybar energi til også å dekke investeringer i bærekraftige matsystemer og klima- og naturtiltak. Dette medlem foreslår at rammen på ordningen i første omgang dobles og deretter økes gradvis i tråd med at porteføljen vokser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å doble rammen for statsgarantiordningen for fornybar energi.»

Et samfunn med fokus på forebyggende helse

• Etablering av nasjonalt kompetansesenter for kjønn og seksualitet

Personer som bryter med normer for kjønn, seksualitet og relasjoner, møter ofte betydelige barrierer i møte med helsetjenestene, og det er dokumentert behov for økt kompetanse, bedre tilgjengelighet og mer inkluderende behandlingstilbud. Dette medlem viser til at Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo har utviklet betydelig faglig kompetanse og lavterskeltilbud på dette området, og foreslår at det bevilges midler til å etablere Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo (HKS) som et nasjonalt kompetansesenter for kjønn og seksualitet.

• God oppfølging av gravide, fødende og barselkvinner i hele landet

God svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er avgjørende for å sikre barn og foreldre en trygg start på livet. Dette medlem viser til at vi står overfor en akutt bemanningkrise ved landets fødeavdelinger, og at det er bred faglig og politisk enighet om at styrking av jordmortjenesten er nødvendig for å sikre likeverdige og trygge helsetjenester til alle gravide og fødende. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 92 mill. kroner til 100 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten samt å tilbakeføre kutt og styrke den kommunale jordmortjenesten.

• Sikre finansiering ut 2025 av kampanjen «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenestene

Dette medlem foreslår å bevilge finansiering til å sikre helsefagmiljøenes kampanje «Gjør kloke valg» ut 2025 som tar sikte på redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger for å unngå risiko og bivirkning for pasienter og sikre en bedre bruk av ressursene i helsevesenet.

• Styrking av lavterskeltilbud for personer med samtidig rus- og psykiske lidelser

Personer med samtidige rus- og psykiske lidelser ofte faller mellom flere tjenester og opplever å ikke få den hjelpen de trenger. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes politikk om at rusavhengighet og psykiske lidelser skal møtes med kunnskap, medmenneskelighet og respekt, og ikke med stigma og straff. Dette medlem mener at styrking av lavterskeltilbud og oppfølgingstjenester for personer med ROP-lidelser vil bidra til bedre livskvalitet, redusert utenforskap og lavere samfunnskostnader, i tråd med Miljøpartiet De Grønnes program og uttalelser. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner til styrking av lavterskeltilbud og oppfølgingstjenester for personer med samtidige rus- og psykiske lidelser.

En god skole for alle

• Gratis skolemat til alle elever i grunnskolen fra høsten 2025

Dette medlem viser til at innføring av gratis skolemat i grunnskolen er særlig viktig for barn fra familier med lav inntekt, og at det vil kunne bidra til å motvirke utenforskap og ulikhet. Dette medlem viser til at et sunt skolemåltid vil kunne bidra til å fremme gode kostholdsvaner blant barn og unge, styrke fellesskapet i skolen, gjøre skoledagen enklere for familier samt gi alle barn bedre forutsetninger for læring og trivsel. Dette medlem foreslår at forsøksordningen med skolemat utvides til en nasjonal ordning for alle elever i grunnskolen, og at alle barn får et gratis skolematmåltid fra og med høsten 2025.

• Satsing på trykte læremidler

Forskning dokumenterer tydelig at lesing på papir gir bedre leseforståelse enn lesing på skjerm, og at denne forskjellen har økt de siste årene. Dette medlem viser videre til at både lærere, foreldre og elever etterspør flere trykte lærebøker i skolen, og at det er bred støtte i lærerorganisasjonene og blant foreldre for å styrke tilgangen til fysiske læremidler. Dette medlem foreslår å kraftig styrke midlene til innkjøp av trykte lærebøker og fysiske læremidler i grunnskolen samt å styrke tiltak for å redusere skjermbruk, særlig for de yngste elevene.

• Bygge laget rundt lærerne

Styrket skolehelsetjeneste og økt tilstedeværelse av miljøarbeidere på skolene er sentrale tiltak for å fremme elevenes psykiske helse, trivsel og læringsmiljø. Dette medlem viser til at økt bemanning innen skolehelsetjenesten bidrar til tidlig innsats, forebygging og bedre oppfølging av barn og unge. Både Elevorganisasjonen, helseprofesjoner og flere barne- og ungdomsorganisasjoner har etterspurt en slik styrking og mener dette vil være et viktig bidrag til å skape et trygt og inkluderende skolemiljø for alle elever. Dette medlem foreslår å øke midlene til skolehelsetjenesten og bemanning av miljøarbeidere i grunnskolen og videregående opplæring.

Prioritering av økt bemanning og styrket beredskap for politiet

Dette medlem viser til at regjeringen Støre, i perioden den var en topartiregjering, har latt distriktspolitiske markeringssaker trumfe hensynet til politiets beredskap og fornuftig pengebruk i justissektoren generelt. Det har blant annet blitt gjennomført en svært omstridt reversering av regjeringen Solbergs domstolsreform, mot brede faglige anbefalinger og et flertall av domstol- og fagmiljøenes egne innspill. Dette skjer på toppen av at domstolene flere steder allerede er for dårlig finansiert. Samtidig har regjeringen gjenopprettet flere lensmannskontor, til protest fra politiet selv og fagforeninger som Politiets fellesforbund. Dette medlem mener det er svært beklagelig at justisfeltet blir brukt til politiske markeringer, og at innbyggernes rettssikkerhet og trygghet må komme først. Det er ikke antall tjenestesteder i drift som er av betydning, men hvordan vi skaper god beredskap for politi i hele landet og en domstolsstruktur som ivaretar innbyggernes rettssikkerhet på best mulig måte.

Dette medlem vil prioritere midlene til økt grunnbemanning i politidistriktene og økt bemanning i kriminalomsorgen, som sliter med store utfordringer knyttet til bemanning og god nok ivaretakelse av innsatte. Dette medlem mener også at penger i justissektoren vil prioriteres bedre ved å slanke Politidirektoratet og ved å redusere antall studieplasser på Politihøgskolen for en periode. Det vises i denne forbindelse til at mange nyutdannede politifolk ikke ansettes i etaten, og at utdanningstilbudet må skaleres etter det reelle behovet for nye politiansatte.

Grønne skattegrep for omstilling

Dette medlem vil avslutningsvis igjen vise til sine forslag om grønn skattereform i sitt alternative statsbudsjett for 2025 og gjenta forslaget om en omstillingsavgift i form av produksjonsavgift på petroleumsnæringen som vil gi 20 mrd. kroner i inntekter. Fortsatt høy aktivitet i denne sektoren fortrenger aktivitet i andre sektorer, sektorer som er viktige for fremtidens næringsliv den dagen olje- og gassektoren skal bygges ned. En omstillingsavgift vil dempe presset i norsk økonomi og frigjøre både mennesker og kapital fra olje- og gassvirksomheten og fremme innovasjon og konkurransekraft i nye grønne næringer.

Dette medlem viser også til sine og Venstres forslag i Innst. 516 L (2024–2025) om fritak for merverdiavgift for reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk og tilsvarende fritak for salg og omsetning av brukte klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk, samt solcelleanlegg til bruk i boligsameie, boliger og fritidsboliger fra og med 1. juli 2025 for å sørge for et retningsskifte mot en mer sirkulær økonomi.

Dette medlem foreslår å bevilge ressurser til å sikre rettferdig skatt ved å etablere, utvikle og styrke den allmenne tilgjengeligheten til eierregistre som trengs for å sikre transparens og åpenhet om eierskap i Norge. Videre foreslår dette medlem å øke skatteinngangen gjennom å skjerpe kontrollvirksomheten til skatteetaten og styrke arbeidet for å redusere skatteflukt og unngåelse av skatteplikt i en stadig mer kompleks og global finansøkonomi.

Oppsummert er dette medlems forslag sammenliknet med regjeringens forslag som følger: