Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

2. Ny aldersgrense for barns rett til opplysninger om donor og opplysningsplikt for foreldre

2.1 Sammendrag

Etter bioteknologiloven § 2-7 har den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd, ved fylte 18 år rett til å få vite sæddonors navn og fødselsnummer. Et donorregister skal bistå barnet med dette. Det er bare barnet som har rett til å få opplysninger om sæddonors identitet. Denne rettigheten trådte i kraft 1. januar 2005 og gjelder barn født etter assistert befruktning som er utført etter denne datoen. Før 2005 var sæddonor anonym. Foreldrene har ingen rettslig plikt til å fortelle barnet at det er blitt til ved sæddonasjon. En sæddonor skal ikke gis opplysninger om parets eller barnets identitet.

Departementet foreslår at aldersgrensen for når barnet skal ha rett til å få vite sæddonors identitet, settes ned fra 18 år til 15 år. Kunnskap om sæddonor og genetisk opphav er viktig for barnets identitetsutvikling, og en aldersgrense på 15 år vil i større grad kunne gi barnet slik kunnskap. En senket aldersgrense vil også henge godt sammen med en plikt for foreldrene til å fortelle barnet at det har blitt til med donorsæd. Barnet skal da tidlig ha fått vite at det er en sæddonor, og vil kanskje tidligere etterspørre informasjon om hvem det er. Plikten til å informere er også et signal om større åpenhet rundt denne typen spørsmål.

Departementet foreslår en sanksjonsfri plikt for foreldre til å informere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon. Hensynet bak forslaget er todelt. Det skal være åpenhet fra foreldrene overfor barnet om at det er blitt til ved donasjon, og de skal gi barnet en bedre mulighet til å benytte seg av retten til å få vite donors identitet.

Departementet understreker at foreldrenes informasjonsplikt etter § 2-7 skal være sanksjonsfri. Etter departementets vurdering er det lite hensiktsmessig med straff i slike tilfeller. Dette innebærer at en eventuell overtredelse av informasjonsplikten unntas fra straffebestemmelsen i § 7-5. Denne presiseringen tas inn i et nytt tredje ledd i § 7-5.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen foreslår ny aldersgrense for barns rett til opplysninger om donor, og at opplysningsplikten for foreldre settes ned fra 18 år til 15 år. Videre foreslår regjeringen en plikt for foreldre til å informere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon, tilsvarende dagens plikt til å informere barn om at de er adoptert. Regjeringen peker på at kunnskap om sæddonor og genetisk opphav er viktig for barnets identitetsutvikling, og at en aldersgrense på 15 år i større grad vil kunne gi barnet slik kunnskap.

Komiteen viser til at forslaget støttes av et stort flertall av høringsinstansene, samt at en lovendring kun vil få virkning for barn som er blitt til ved hjelp av sæd som er donert etter at lovendringen er satt i verk.

Komiteen viser til at FNs barnekonvensjon understreker at barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Komiteen vil understreke at når lovverket åpner for donasjon av arveanlegg, er det avgjørende at donor ikke er anonym, og at barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav sikres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at opplysningsplikten må gjelde både ved eggdonasjon og sæddonasjon. Lovteksten må derfor oppdateres i samsvar med at forbudet mot eggdonasjon oppheves.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

Ǥ 2-7 skal lyde:

§ 2-7 Foreldres opplysningsplikt og barnets rett til opplysninger om donor

Foreldre som har fått barn ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, skal så snart det er tilrådelig informere barnet om dette.

Den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd har ved fylte 15 år rett til å få opplysninger om donors identitet. Et donorregister skal bistå barnet med dette. Legen skal informere kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen om evaluering av bioteknologiloven (Innst. 273 S (2017–2018, jf. Meld. St. 39 (2016–2017)) foreslo at opplysningsplikten skulle opprettholdes på 18 år, og begrunnet dette med både barnets modenhet og hvordan en lavere alder kan bidra til å gjøre det vanskeligere å rekruttere donorer. Disse medlemmer vil støtte forslaget til lovendring slik det nå foreligger, blant annet på bakgrunn av entydige høringsinnspill. Disse medlemmer vektlegger også at barns styrkede rettsstilling og autonomi de siste 20–30 årene taler for en lavere alder. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at aldersgrensene knyttet til helsetjenester dermed ikke blir harmonisert, ettersom både 15 år og 16 år vil gjelde for ulike deler av helsetjenesten. Disse medlemmer mener at det bør foretas en gjennomgang av aldergrensene med sikte på harmonisering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil også peke på dagens lovbestemmelse om at donor skal være ukjent, altså at donor ikke kan være en bekjent eller slektning, og støtter dette. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om ny aldersgrense for barns rett til opplysninger om donor, og innføring av opplysningsplikt for foreldre. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag i adopsjonsloven (Prop. 88 L (2016–2017)) om å senke retten til innsyn i biologiske foreldres identitet ved adopsjon fra 18 til 15 år, men at forslaget ikke fikk det nødvendige flertall i Stortinget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at retten til å vite biologiske foreldres identitet bør senkes til 15 år, også for barn som er adopterte.

Forrige kapittel
Neste kapittel