Søk

Innhold

9. Avvikling av 350-kronersgrensen

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) Statsbudsjettet 2019 og tilhørende Innst. 2 S (2018–2019), fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 85 (2018–2019):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350-kronersgrensen) fra 1. januar 2020. I utformingen av regelverket må man se hen til EUs vedtatte ordning med avgiftsfri grense, som skal iverksettes fra 2021.»

I Granavolden-plattformen satte regjeringen som mål å «avvikle grensen for avgiftsfri import i 2020».

Innførsel av varer med verdi under 350 kroner er fritatt for merverdiavgift, særavgifter og toll. Innenlands omsetning avgiftsberegnes derimot fra første krone. Fritaket for merverdiavgift og særavgifter utgjør således en konkurransefordel for utenlandske selgere av småvarer, og bidrar til at det norske markedet ikke er nøytralt. Samtidig innebærer fritaket at Norge går glipp av store avgiftsinntekter fra varer som kjøpes i utlandet og forbrukes i Norge.

Etter det internasjonale destinasjonsprinsippet er det landet hvor varen eller tjenesten forbrukes som har beskatningsretten. Det vil si at Norge ikke benytter sin beskatningsrett for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. Bakgrunnen for fritaket er at kostnadene ved fortolling av slike småvarer ville bli uforholdsmessig store. Den stadig økende grenseoverskridende handelen med varer gjør imidlertid at dagens fritak har fått stadig større negative konsekvenser for norske næringsdrivende, og at en stadig større andel av forbruket ikke skattlegges i Norge.

Regjeringen foreslår å avvikle fritakene for merverdiavgift og særavgifter for varesendinger fra utlandet av mindre verdi. Dette innebærer at Norge benytter sin beskatningsrett, og at Norge følger OECDs retningslinjer for merverdiavgift ved internasjonal handel. Det er videre i tråd med utviklingen i EU, som har vedtatt å avvikle lignende fritak fra 2021.

For å sikre effektiv oppkreving av merverdiavgift ved småsendinger fra utlandet, foreslår regjeringen at ansvaret for å beregne og betale merverdiavgift legges på den utenlandske selgeren eller plattformen som tilbyr varen til norsk forbruker. Regjeringen foreslår at denne avgiftsplikten skal gjelde for varesendinger med verdi opp til 3 000 kroner. For å bidra til at de utenlandske tilbyderne registrerer seg og beregner og betaler merverdiavgift ved salg av småvarer til Norge, er det avgjørende at ordningen er så enkel som mulig. Regjeringen foreslår derfor at næringsmidler, alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer ikke omfattes av tilbyders avgifts- og registreringsplikt. Det samme gjelder restriksjonsbelagte varer.

Et annet forenklingstiltak er forslaget om å utvide dagens forenklede registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet til norsk forbruker (VOES-ordningen), til å gjelde også utenlandske tilbydere som vil være avgiftspliktige for vareleveranser til Norge. Videre foreslår regjeringen at fritaket for toll økes fra dagens 350 kroner til 3 000 kroner for sendinger som omfattes av denne forenklede ordningen. For øvrig foreslår regjeringen å avvikle dagens fritak for toll for varer med verdi under 350 kroner.

For varer hvor merverdiavgiften er forhåndsbetalt, foreslås det forenklinger i vareførselen. Dette vil bidra til å holde gebyrene lave ved innførselen av slike varer.

Varer som ikke omfattes av den forenklede ordningen, herunder næringsmidler, håndteres med ordinær tollbehandling. Det innebærer at varemottaker er ansvarlig for å beregne og betale avgift beregnes. Merverdiavgift, særavgifter og toll skal beregnes fra første krone.

Det vil påløpe kostnader i både Skatteetaten og Tolletaten for å gjennomføre forslaget. I tillegg kan det påregnes økt ressursbruk i etatene for å følge opp den nye ordningen over tid. Forslaget innebærer ingen økte bevilgninger til etatene. For norsk næringsliv innebærer forslaget en avgiftsmessig likestilling med utenlandske aktører når det gjelder salg av varer med verdi under 350 kroner. Dette medfører at forbrukerne må betale avgifter på varer med lav verdi. Isolert er dette en ulempe for norske forbrukere, men det er rimelig at også varer kjøpt fra utenlandske aktører avgiftslegges. For varer med verdi mellom 350 og 3 000 kroner kan norsk næringsliv få økt konkurranse fra netthandel, noe som er til gunst for norske forbrukere. Samlet sett antas det at endringene vil gi et merproveny på om lag 590 mill. kroner påløpt og 405 mill. kroner bokført i 2020.

Departementet viser til forslag til endringer i merverdiavgiftsloven §§ 1-3, 2-1, 3-1, 7-2, 11-2 og 14-4. Det foreslås at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det er budsjettert med at ordningen kan tre i kraft 1. april 2020. Departementet viser videre til forslag til endring i bokføringsloven § 2. Departementet foreslår at denne endringen trer i kraft 1. januar 2020. Departementet foreslår endelig at fritakene for merverdiavgift, særavgifter, toll og deklarering for varer med lav verdi oppheves fra 1. januar 2020 for varer som ikke omfattes av den forenklede registreringsordningen. Det vises til Stortingets avgiftsvedtak, der det i særavgiftsvedtakene er foreslått å oppheve gjeldende bestemmelser om fritak for avgift på varer som innføres etter tolloven § 5-9, samt omtale i kapittel 10 i proposisjonen. For merverdiavgift og tollavgift vil opphevelsen bli gjennomført ved endring av tollforskriften § 5-9-1 jf. tolloven § 5-9.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Stortingets avgiftsvedtak for budsjettåret 2020 behandles i Innst. 3 S (2019–2020).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag med unntak av forslag til merverdiavgiftsloven § 3-1 annet ledd.

Flertallet viser til regjeringens forslag om å legge ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift på utenlandske tilbydere. Plikten gjelder ved salg av nærmere spesifiserte varer med verdi under 3 000 kroner til forbruker i Norge. Det er foreslått at den utenlandske tilbyderen skal kunne registrere seg i en forenklet ordning. Varer som håndteres i den forenklede ordningen, skal gis et forenklet fortollingsløp uten ordinær deklarering.

Dersom den utenlandske tilbyderen ikke overholder sin registreringsplikt, eller varen sendes fra en tilbyder som ikke er registreringspliktig grunnet lav omsetning til Norge, skal varen undergis ordinær tollbehandling. Det innebærer at forbrukeren er ansvarlig for å beregne og betale merverdiavgift, særavgifter og toll fra første krone. Det gjøres som en del av tolldeklareringen ved innførsel. Den praktiske håndteringen av tolldeklarasjoner utføres for en stor grad av profesjonelle speditører, som tar et gebyr for håndteringen.

Flertallet viser til at i dag deklareres bare varer med verdi på minst 350 kroner. Etter regjeringens forslag vil også varer med verdi under 350 kroner måtte deklareres i tilfeller der merverdiavgift ikke er betalt gjennom den forenklede ordningen. Det innføres i dag et stort volum varer med verdi under 350 kroner. Siktemålet med regjeringens forslag er at flest mulig varer skal håndteres i den forenklede ordningen. Følgelig forventes det et relativt lavt antall deklarasjoner av varer med verdi under 350 kroner. I en innfasingsperiode må det likevel påregnes at det vil innføres en del varer som ikke er håndtert i den forenklede ordningen, og som dermed må deklareres.

Posten Norge AS har etter at budsjettet ble lagt frem, varslet at det vil ha svært uheldige konsekvenser dersom Posten må håndtere deklarasjoner for et stort antall varer med verdi under 350 kroner. Posten legger til grunn at en betydelig andel av netthandelsendingene i en oppstartfase vil komme fra uregistrerte tilbydere. Posten peker på betydelige interne utfordringer, herunder behov for ytterligere bemanning, samt dårlig forutsigbarhet for forbrukerne og fare for kraftig fall i handelsvolumet.

Flertallet mener det er viktig å ivareta hensynet til forbrukerne og god vareflyt ved avvikling av 350-kronersgrensen og innføring av den forenklede ordningen for merverdiavgift. Det vises til Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 12.8 der departementet kommenterer uheldige konsekvenser av å presse gjennom endringene for tidlig. Flertallet ber derfor regjeringen utforme en midlertidig ordning for å avhjelpe nevnte utfordringer i en innfasingsperiode.

Flertallet understreker at ovennevnte ikke berører varer som ikke kan håndteres i den forenklede ordningen, dvs. blant annet næringsmidler, alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer. For slike varer er det foreslått å avvikle 350-kronersgrensen, fra 1. januar 2020, og at varene deklareres ved innførsel. Flertallet foreslår ingen endringer i dette.

Flertallet viser videre til at intensjonen med regjeringens forslag er at særavgiftsbelagte varer holdes utenfor den forenklede ordningen. Det følger blant annet av at alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer, næringsmidler og restriksjonsbelagte varer er holdt utenfor. For disse varene skal 350-kronersgrensen som nevnt avvikles 1. januar, med mottaker som ansvarlig for å betale avgifter og eventuell toll.

Flertallet har blitt oppmerksom på at det kan finnes varer med verdi under 350 kroner som ilegges særavgifter, men som ikke har restriksjoner ved innførsel. Flertallet foreslår derfor å justere ordlyden i regjeringens forslag til § 3-1 annet ledd i merverdiavgiftsloven, slik at varer som ilegges særavgifter likestilles med næringsmidler og restriksjonsbelagte varer. Når det henvises generelt til varer som ilegges særavgifter i bestemmelsen, er det ikke nødvendig å nevne alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer særskilt. Flertallet forutsetter at tollforskriften § 5-9-1 justeres tilsvarende med virkning fra 1. januar 2020. Flertallet viser til at dette betyr at alle særavgiftsbelagte varer behandles likt. For øvrig er flertallet enige om å avvikle 350-kronersgrensen slik regjeringen har foreslått.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 3-1 annet ledd skal lyde:

(2) Det skal også beregnes merverdiavgift ved levering av varer med lav verdi som innføres til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet i merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder likevel ikke næringsmidler, varer som krever særskilt tillatelse for innførsel eller varer som ilegges særavgifter.

II

Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslaget om tollfritak i hovedsak handler om klær og enkelte andre tekstiler, og at det kan gi en ulempe for norske bedrifter med et slikt fritak for utenlandske aktører. Disse medlemmer mener det er viktig med et enkelt regelverk for handel fra utlandet som samtidig sikrer at ikke norske aktører får påført en konkurranseulempe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringspartienes forslag om endring i merverdiavgiftsloven § 3-1 annet ledd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslaget om å avvikle 350-kronersgrensen ble varslet etter regjeringspartienes budsjettenighet høsten 2018. Grunnet langt forvarsel foreslår derfor disse medlemmer at endringen trer i kraft fra 1. januar 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at den nye ordningen (avvikling av 350-kronersgrensen) for varer i den forenklede registreringsordningen trer i kraft fra 1. mars.

I tillegg går Senterpartiet mot at det skal gjelde et tollfritak på varesendinger opp til 3 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg i hovedsak til regjeringens forslag om å avvikle den såkalte 350-kronersgrensen, men går imot at det skal gjelde et tollfritak på varesendinger opp til 3 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2020 hvor regjeringens forslag til fritak for toll for enkelte sendinger opp til 3 000 kroner avvises.

Komiteens medlem fra Rødt støtter regjeringens forslag om å avvikle 350-kronersgrensen, og viser til egne forslag om å fjerne ordningen i tidligere budsjetter. Dette medlem viser til at man med dette fjerner subsidiering av netthandel fra utlandet som går på bekostning av norske arbeidsplasser i de berørte næringene, men går mot at regjeringen samtidig øker grensen for tollfrihet for kjøp av klær til 3 000 kroner.