Likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at selv om Norge er blant verdens mest likestilte land, er vi ikke i mål. Fortsatt har vi et svært kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked – gravide kvinner diskrimineres i arbeidslivet, mange menn opplever at de ikke får ta pappaperm, og vold i nære relasjoner er et stort problem. Disse medlemmer viser til at #metoo-kampanjen bekrefter at seksuell trakassering og misbruk av maktposisjoner er et samfunnsproblem som krever en helt annen satsing på forebyggende tiltak, enn det regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser til at æreskultur og ekstrem sosial kontroll rammer mange barn og unge, også i Norge. Stadig flere modige jenter står heldigvis nå fram og krever sin rett til å leve et fritt liv. Arbeiderpartiet ønsker å støtte opp om det arbeid som gjøres for å hindre æresrelatert undertrykking.

Disse medlemmer mener utfordringene på likestillingsfeltet er omfattende og krever aktiv politisk innsats, men konstaterer at regjeringen i stedet har satt likestillingen i revers gjennom kutt i ordninger som bidrar til likestilling, og mangel på satsinger som kunne bidratt til endring.

Disse medlemmer er glade for at stortingsflertallet stemte for å gi fedrene tilbake 14 ukers foreldrepermisjon. Disse medlemmer foreslår også at de som hver dag jobber mot diskriminering og for likestilling, skal få økte ressurser, og foreslår å styrke likestillingssentrene. Over hele landet må det jobbes aktivt med å minske avstanden mellom de målene politikerne setter seg, og den likestillingen folk flest opplever i livene sine. Disse medlemmer foreslår også å sette av penger til et eget trepartssamarbeid for likestilling, og til et kommuneprogram for økt likestilling, for å sette heltidskultur på dagsorden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen igjen vil la bevilgningen til LHBTI-organisasjoner stå på stedet hvil. Disse medlemmer foreslår i stedet å øke potten til organisasjonene på LHBTI-feltet. Skal utfordringene mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, møter, tas på alvor, må det følge penger med tiltakene.

Familie og oppvekst

Disse medlemmer viser til at alle barn har rett til en trygg oppvekst. Noen familier trenger hjelp for å gi barna sine det og er avhengige av at det offentlige stiller opp. I årene som kommer, skal kommunene overta flere oppgaver innenfor barnevernet. Samtidig vokser behovet for hjelp. Arbeiderpartiets mål er at alle utsatte barn og foreldre skal få møte barnevernsansatte med høy kompetanse og god tid til den enkelte familie. Disse medlemmer bekymrer seg for at mange kommuner ikke har den tilstrekkelige kompetanse til å overta oppgavene regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener det er positivt at det settes av penger til kompetanseheving, men vil påpeke at det er en utfordring at ansatte med lang erfaring og høy kompetanse forsvinner fra førstelinjetjenesten fordi det mange steder er høyt arbeidspress og for få ansatte i forhold til behovet. Disse medlemmer bekymrer seg videre for at kommersielle aktører får en stadig større rolle i barnevernet. Derfor vil disse medlemmer prioritere øremerkede midler som skal sørge for flere ansatte og et bedre barnevern.

Vold og overgrep

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet stemte mot opptrappingsplanen mot vold og overgrep fordi den ikke var konkret nok. Planene må også følges opp med klare prioriteringer i budsjettet, og disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke har prioritert volds- og overgrepsforebygging høyere. Disse medlemmer foreslår en mer offensiv satsing mot vold og overgrep og viser til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett settes av midler blant annet til å utvide tilbud om sinnemestringskurs, kompetanseheving og styrking av incestsentrene. Dette som del av Arbeiderpartiets brede satsing mot vold og overgrep innenfor helse, kommunale tilbud, familie- og barnevern og på justisfeltet.

Disse medlemmer viser til at mange barn og unge strever fordi familien har lite penger. Disse medlemmer mener det aller viktigste tiltaket mot barnefattigdom er å sikre at foreldrene har jobb og inntekt. Det er derfor viktig med en aktiv innsats for å styrke arbeidslinja og for å skape flere arbeidsplasser. Alle barn skal ha mulighet til å delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomi.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er nødvendig å fjerne ordninger som gir familier incentiver til at en av foreldrene står utenfor arbeidslivet, som kontantstøtta, og samtidig styrke ordningene som trekker i motsatt retning, som fedrekvota. Av samme grunn er disse medlemmer opptatt av å bevare universelle ordninger, som barnetrygda, fellesskolen og en rimelig barnehage.

Disse medlemmer mener det i større grad må tilrettelegges for kultur og frivillig aktivitet som er tilgjengelig for alle, uavhengig av lommebok. Disse medlemmer vil derfor prioritere ordninger som den kulturelle skolesekk og spaserstokk, samt en sterk finansiering av frivilligheten, og i særdeleshet barne- og ungdomsfrivilligheten. Barne- og ungdomsorganisasjonene har potensial til å være unike integrerings- og inkluderingsarenaer, men da må de økonomiske vilkårene være på plass. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets prioritering av en bedre kommuneøkonomi, som setter kommunene i stand til å levere gode tjenester til alle sine innbyggere.

Ytelser til barnefamilier

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor det foreslås å øke barnetrygden og engangsstønaden. Barnetrygden er en viktig universell velferdsordning som ikke har vært prisjustert på mange år. Dette medlem mener det er nødvendig å iverksette en opptrappingsplan for barnetrygden, slik at den stiger i takt med den generelle prisutviklingen. Engangsstønad er viktig for dem som ikke har vært i inntektsbringende arbeid før fødsel. Det viser seg at mange av familiene som mottar engangsstønad ved fødsel i dag, har en vanskelig økonomisk situasjon. I sju av ti tilfeller der mor mottar engangsstønad, lever familiene under eller rundt lavinntektsgrensen.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet mener far må få selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon, og følger opp i sitt alternative budsjett for 2018 med 10 mill. kroner til selvstendig uttaksrett for far til foreldrepermisjon.

Barnevernet

Dette medlem mener at vi må styrke fellesskapsløsningene, og ønsker ikke en utvikling der en stadig større andel av offentlige tjenester eies og drives av kommersielle konsern. Dette medlem vil understreke at ansvar og drift av viktige offentlige tjenester fortsatt bør ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Dette medlem er uenig i regjeringens prioritering av private barnevernstiltak. I sitt alternative budsjett foreslår derfor Senterpartiet en omprioritering av 0,5 mrd. kroner fra private barnevernstiltak til barnevernstiltak i kommunal regi.

Dette medlem mener videre at det er nødvendig å videreføre midler til rekrutteringen av fosterhjem for å nå målene i Meld. St. 17 (2015–2016) «Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste». I Senterpartiets alternative budsjett reverseres kuttet på 5 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem. Det er et stort behov for flere fosterhjem og ikke minst kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Dette medlem mener derfor at det vil være uheldig å kutte i midler til rekrutteringsarbeidet innenfor fosterhjemsomsorgen.

Frivilligheten

Dette medlem vil berømme de mange gode tiltak og aktiviteter frivilligheten står for. De gjør en uvurderlig innsats, og Senterpartiet anerkjenner dette gode arbeidet. Dette medlem mener barne- og ungdomsorganisasjoner bør sikres forutsigbare rammer og økonomi. Initiativ som bidrar til å bedre barn og unges levekår, bør styrkes. Senterpartiet prioriterer den frivillige sektoren høyt og har en storsatsing på frivillige organisasjoner og lag i sitt alternative budsjett for 2018.

Proaktiv innsats mot seksuell trakassering

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i kjølvannet av «#metoo-kampanjen» understreke at for å få slutt på trakassering og seksuelle overgrep, må mange gode krefter gå sammen. Dette medlem mener vi må ha et lovverk som beskytter en, og som straffer kriminell atferd. Vi må lære om grenser og seksualitet i skolen og barnehagen. Videre må ulike bransjer, som mediebransjen, tenke igjennom hvilket budskap de formidler (ref. russelåter om at 13-åringer må ned på kne).

Dette medlem mener språk er makt, og kultur er vanskelig å endre, men ikke umulig. Det er ikke tilstrekkelig å be hver enkelt om å endre holdninger. Dette er et kollektivt samfunnsansvar. Særlig viktig er det at vi har gode tiltak fra nasjonalt til lokalt nivå, i en tid der unge vokser opp med stadig sterkere utseende- og kroppspress, og der mange unge kan få et usunt forhold til sex og seksualitet.

Dette medlem mener det er et stort behov for å gi alle elever god og alderstilpasset seksualundervisning, med vekt på respekt for andre og grensesetting.

Dette medlem understreker at likestilling og likeverd er en viktig forutsetning for at alle skal ha et verdig liv, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, livssyn, seksuell legning, kulturell og språklig bakgrunn. Alle skal ha mulighet til å delta i arbeids- og næringsliv og ha innflytelse på samfunns- og demokratiutviklingen. Seksuell trakassering er en demokratisk utfordring, og dette medlem mener vi trenger en offensiv og proaktiv tilnærming mot den type holdninger og handlinger.

Likestilling og kamp for kjønns- og seksualitetsmangfold

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å ruste opp likestillingskampen med økte midler til blant annet likestillingssentrene (15 mill. kroner) og kvinneorganisasjonene (10 mill. kroner). I tillegg foreslås kampen for kjærlighet og mangfold styrket gjennom 5 mill. kroner i økte midler til LHBTI-organisasjoner og tiltak. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett forslås å endre familiepolitikken for å gi kvinner og menn like muligheter, gjennom blant annet å fjerne kontantstøtten, innføre 14-ukers pappaperm og gi økt støtte til flerlingfamiliene.

Likestilt arbeidsliv

Dette medlem viser til at kvinner fremdeles har mindre makt enn menn. Kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn. Det er et politisk ansvar å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til frihet. Den høye andelen av deltidsarbeidende kvinner er en av vår tids største likestillingsutfordringer. Dette er et gjennomgående problem i mange ulike bransjer. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en økt satsing på heltidskultur. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås tiltak for heltidskultur, sekstimersdag og likestillingssatsing i arbeidslivet.

Innsats mot vold og overgrep

Dette medlem peker på at en av ti kvinner opplever voldtekt i løpet av livet sitt. Det er et alvorlig samfunnsproblem som må møtes med aktiv politikk mot de skeive maktstrukturene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke midlene til arbeidet mot vold og overgrep med totalt 70 mill. kroner, inkludert innføring av et nytt storprogram mot seksuell trakassering samt en nasjonal holdningskampanje mot voldtekt, rettet mot ungdom.

Bedre oppvekstvilkår og kamp mot barnefattigdom

Dette medlem viser til at andelen barn som vokser opp i fattige familier, har økt dramatisk over lengre tid: nå vokser 98 000 barn opp i fattigdom. Det handler om fordeling av godene i samfunnet, og kan forandres. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke den universelle barnetrygda kraftig og å innføre målretta tillegg for de med størst fare for fattigdom. Dette medlem viser til at det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget slo fast at å øke den universelle barnetrygda vil være det mest effektive tiltaket mot barnefattigdom på kort sikt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det i tillegg foreslås en rekke andre tiltak for å bedre barns oppvekstsvilkår, som å øke nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom med 20 mill. kroner.

Trygghet for barn og unge – barnevernsløft

Dette medlem peker på at Barnevernet hjelper mange av de mest sårbare barna i samfunnet vårt, men at ressursene altfor ofte ikke strekker til. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig opptrapping over flere år for å få nok ansatte med riktig kompetanse. Det foreslås også å reversere privatiseringen av barnevernet for å bygge opp et trygt barnevern uten kommersielle interesser.

Kamp mot barnefattigdom og reell omfordeling

Dette medlem påpeker at Norge er et av verdens rikeste land, og de fleste innbyggerne har hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Likevel har noen så lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter til å delta fullt ut i samfunnet. Dette medlem er bekymret over at det i dag er over 80 000 barn og unge som lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter eller å dra på ferie. For andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat eller delta i barnehage og skolefritidsordning. Dette medlem konstaterer at fattigdom ikke bare handler om å ha en lavere levestandard, men også at man blir stående på utsiden av samfunnet og fratatt muligheten til å delta på ulike arenaer i fellesskapet. Det er i dag særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn som utgjør en stadig større andel av dem som har minst å rutte med. I 2012 hadde halvparten av barna i lavinntektsfamilier i Norge innvandrerbakgrunn.

Dette medlem er bekymret for at forskjellene mellom de med lavest og de med høyest inntekt er økende, og at antall barn og unge i lavinntektsfamilier skal fortsette å øke. For dette medlem er det et uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom er komplekse og må bekjempes på flere ulike arenaer. Lav inntekt har gjerne sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også skyldes en krevende omsorgsituasjon med mange barn, eller at familier lever på én inntekt. Samtidig vet vi at den som utsettes for vold eller seksuelle overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er en viktig vei ut av langvarig fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid en forutsetning for arbeid, på linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet. Å løfte flere barn og familier ut av fattigdom og forebygge framtidig fattigdom krever derfor innsats på en rekke ulike områder. Det krever tiltak for å få flere i arbeid, på rus- og psykiatrifeltet, på innvandrings- og integreringsfeltet, og tiltak for å sikre en reell omfordeling.

Det er etter dette medlems syn svært viktig å arbeide målrettet og iverksette både små og store tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et viktig tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke midler fra, til ulike lokale tiltak. For dette medlem er det dessuten viktig at vi setter innsatsen inn der hvor det virker best, og målretter pengebruken tilsvarende. Skal vi lykkes med å bekjempe fattigdom, er vi nødt til å vise vilje til reell omfordeling, målrettet satsing og til å prioritere dem som trenger fellesskapets hjelp aller mest, på bekostning av å smøre tynt utover og gi det samme til alle. Dette medlem viser til at Venstre i flere år har vært de eneste som har tatt til orde for omfordeling av ytelser som barnetrygd, og for å differensiere oppholdsbetaling i barnehage og SFO. Venstre har også foreslått – slik Fordelingutvalget nedsatt av den forrige regjering gjorde – å innføre gratis kjernetid i barnehager for lavinntektsfamilier, og fikk gjennomslag for dette i statsbudsjettet for 2015 (4- og 5-åringer) og i 2016 (3-åringer). Nærmere 25 000 lavinntektsfamilier har med dette fått betydelig lavere barnehagekostnader i 2017. 33 000 barn har fått billigere barnehage. 18 000 barn har fått gratis kjernetid. Fremover blir det viktig å innføre tilsvarende ordninger i SFO, med gratis deltidsplass for lavinntektsfamilier samt makspris og differensiert oppholdsbetaling, begge etter modell fra barnehagene, og begge forslag som dette medlem følger opp i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018. Dette medlem foreslår også å heve inntektsgrensen til 535 500 kroner, slik at den blir lik inntektsgrensen for rett til differensiert oppholdsbetaling. Anslagsvis 6 600 barn vil få billigere eller gratis barnehage med en slik endring. Dette medlem viser til videre omtale av dette i Innst. 12 S (2017–2018).

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en satsing på tiltak for å bekjempe fattigdom på rundt 2,7 mrd. kroner fordelt på ulike rammeområder, hvorav et utvalg er listet i tabellen under. I tillegg kommer tiltak for å få flere inn i arbeidslivet, tiltak for bedre integrering, forslag om endringer i trinnskattesatsmodellen som vil hjelpe lavinntektsfamilier og enslige forsørgere og stimulere til økt arbeidsdeltakelse og innsats og en betydelig innsats rettet mot rus og psykiatri som vi vet er en årsak til fattigdom i mange familier.

Barnevernet

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det er et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Det krever kompetanse, ressurser og kjærlighet å hjelpe barn som av en eller annen grunn ikke har det godt hjemme. For at barnevernet skal kunne gi riktig hjelp til riktig tid, må de ha tilstrekkelige ressurser til å tilby et mangfold av tilpassede hjelpetiltak. Alle tiltak må ha som formål å gi barnet bedre omsorg og oppfølging ut fra sitt individuelle behov.

Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 ble foreslått økte bevilgninger til barnevernet på totalt 168,5 mill. kroner.

Likestilling og ikke-diskriminering

Dette medlem slår fast at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. For Venstre innebærer reell likestilling og likeverd at man ikke bare skal ha formelle rettigheter, men også reelle muligheter. Dette medlem mener at likestilling ikke kommer av seg selv, men at det er et resultat av aktiv politisk styring og reguleringer. Norge har fortsatt store utfordringer på likestillingsområdet. Dette medlem understreker at det fortsatt er forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder makt over egen hverdag, lønn og innflytelse i samfunnet, og at det derfor er behov for en aktiv likestillingspolitikk.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 der følgende prioriteres på likestillingsområdet over ulike rammeområder:

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:

Trygg barndom

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som prioritert mål å sikre barn en trygg oppvekst. Det er ekstra problematisk når barn opplever omsorgssvikt, vold og overgrep innenfor det som skal være familiens trygge rammer. Dette medlem vil derfor understreke at kampen for en trygg barndom for alle barn er noe av det viktigste arbeidet og ansvaret Stortinget, regjeringen, kommunene og sivilsamfunnet har.

Vold mot barn og unge er dessverre et alvorlig samfunnsproblem og koster samfunnet årlig mellom 4,5 og 6 mrd. kroner. Anmeldelser av vold og overgrep har økt de senere år. Omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall. Forebygging og tidlig innsats er avgjørende. Dette medlem mener at det offentlige må styrke innsatsen for å hjelpe både offer og overgriper. Kristelig Folkeparti foreslår derfor en milliardsatsing for å styrke tiltak innen helse-, familie- og justissektoren for å sikre en faktisk opptrapping i arbeidet for en trygg barndom for alle.

Familiers valgfrihet

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å gi familier større valgfrihet, fordi barn og familier er forskjellige. Samtidig opplever mange barnefamilier en krevende hverdag, og det fødes færre barn. Derfor vil vi legge til rette for økt valgfrihet og en enklere hverdag for familiene gjennom å gjøre kontantstøtten mer fleksibel, fjerne botidskravet knyttet til kontantstøtten, gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjonen og øke engangsstønaden. Dette medlem mener det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet, og viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også vil innføre dobbel permisjon for alle foreldre som får trillinger eller flerlinger. Den store omsorgsoppgaven foreldre som får flere barn samtidig plutselig har, gjør det naturlig og nødvendig at myndighetene legger til rette for at begge foreldre får mer permisjon enn i dag. Dette medlem viser til at foreldre med barn som er født før termin, i dag opplever en forkorting av foreldrepermisjonstiden som kan gi mange færre uker sammen med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener dette er lite hensiktsmessig, og at fødselspermisjonen for disse foreldrene bør utvides på en slik måte at permisjonen slutter samtidig som den ville ha gjort ved fødsel på termin.

Styrking av familievernet

Dette medlem viser til at mange familier trenger støtte fra samfunnet for å fungere godt. Dette medlem mener det er behov for økte midler til familievernet, blant annet fordi familievernet tillegges stadig flere oppgaver, som ivaretakelse av foreldre til barn under barnevernets omsorg og arbeid med vold i nære relasjoner, et arbeid som er svært ressurskrevende og som er i ferd med å utvikles og opptrappes, jf. Stortingets vedtak om opptrappingsplan for arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Dette medlem viser til at skilsmisser ofte er en belastning for barna, spesielt dersom samlivsbruddet er konfliktfylt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor vil at familier skal få et bedre tilbud før, under og etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode både for barn og voksne.

Dette medlem mener flere par og flere foreldre bør få tilbud om samlivskurs og dermed få bedre muligheter til å forebygge konflikter. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2018, der det foreslås følgende satsinger (beløp er angitt som endring sammenliknet med regjeringens forslag):

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til formålet med midlene på denne posten, som er å sikre finansiering av ulike prosjekt og tiltak som er viktige i arbeidet mot vold, overgrep og voldelig ekstremisme. Komiteen merker seg at midlene blant annet skal benyttes til å finansiere tiltak som vedtatt i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Prop. 12 S (2016–2017), Innst. 247 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i fjor fikk flertall for en opptrappingsplan mot vold og overgrep, som Arbeiderpartiet stemte mot. Planen manglet tiltak for viktige grupper, som funksjonshemmede og eldre, og planen var ikke tydelig nok når det gjaldt ansvarliggjøring og prioritering av midler.

Regjeringens svar på spørsmål 596 av 19. oktober 2017 fra Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen viser at det eneste nye tiltaket på Barne- og likestillingsdepartementet sitt budsjettområde i 2018 er 5 mill. kroner til TryggEst, en modell for å håndtere vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Resten av tiltakene er videreføring av tiltak i 2017-budsjettet uten økninger. Departementet skriver videre i sitt svar til Arbeiderpartiet:

«Flere av tiltakene i opptrappingsplanen dekkes imidlertid også innenfor departementenes ordinære budsjettrammer. Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over hvor mye midler som går til disse tiltakene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett styrkes arbeidet mot vold og overgrep med totalt mer enn 700 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at nesten 1 av 10 kvinner opplever å bli voldtatt, og halvparten av voldtektene skjer før kvinnen har fylt 18 år (NKVTS, 2014). Vold og voldtekt er et stort samfunnsproblem som kan gi varige psykiske og fysiske skader for de involverte. Disse medlemmer viser til at Norge nylig har ratifisert Istanbul-konvensjonen. I konvensjonen ligger et tydelig krav om og forpliktelse til at Norge skal gjennomføre jevnlige holdningskampanjer om vold.

Disse medlemmer viser til at det særlig er i ungdomstiden at barn og unges grunnleggende holdninger dannes, egne grenser settes og arbeid med egne følelser gjøres. Det er følgelig denne tiden de er mest sårbare. Arbeidet med å forebygge, avdekke og forfølge volds- og overgrepssaker mot ungdom må intensiveres og være mer målrettet. I tråd med Istanbul-konvensjonen ser komiteens medlemmer behovet for å gjennomføre en nasjonal holdningskampanje om voldtekt rettet mot ungdom. Kampanjen bør ta for seg de mer underliggende årsaker til vold og forsøke belyse hvordan tradisjonelle kjønnsrollemønstre og maktbalanser bidrar til dette.

Disse medlemmer mener at en nasjonal holdningskampanje gjerne kan være i regi av en frivillig organisasjon med bred forankring over hele landet. Disse medlemmer er kjent med at det allerede i dag drives mye godt og frivillig arbeid på feltet. Norske Kvinners Sanitetsforening driver en kampanje rettet mot russen som heter «ja betyr ja». Kampanjen har et særlig fokus på samtykke, og bare i 2016 møtte de rundt 9 000 russ for å spre budskapet. Vi vet at holdningskampanjer virker, noe blant annet kampanjer for røykeslutt og bilbeltebruk har vist.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til Skjeie-utvalgets rapport (NOU 2012:15), der de understreker betydningen av at forebygging av seksuell trakassering og voldtekter sees i sammenheng, og at arbeid for å øke bevisstheten om kjønn, kropp og seksualitet gjøres til en integrert del av skolens innsats mot mobbing. Dette arbeidet må være kunnskapsbasert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har prioritert tiltak for over 1 mrd. kroner for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, særlig rettet mot barn og kvinner. Økt bemanning og kompetanse i barnehage og skole samt øremerkede midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten er viktig for å forebygge og oppdage vold og overgrep, i tillegg til styrking av organisasjoner og gjennomføring av målrettede tiltak som forebygger og gir støtte og beskyttelse til mennesker både nasjonalt og internasjonalt som utsettes for slike handlinger. Dette medlem mener at å forebygge voldtekt blant ungdom er en svært viktig oppgave som må prioriteres, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til en nasjonal holdningskampanje om voldtekt rettet mot ungdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av tiltakene i Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep var å tydeliggjøre rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver når det gjelder omsorgssvikt, vold og overgrep. Arbeidet med opptrappingsplan mot overgrep og vold er i gang i alle berørte departement og vil blant annet inneholde en felles nasjonal kompetansestrategi om vold og overgrep, en styrket kompetanse for ansatte i barnehager og skoler og et nasjonalt opplæringsprogram for kommunene i å samtale med barn og ungdom om vold og overgrep. Disse medlemmer merker seg at det er en betydelig innsats mot vold, voldtekt og seksualiserte overgrep blant og mot barn og unge.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre

Komiteen viser til at det over denne posten foreslås tilskudd til 22 incestsentre og ett voldtektssenter. Komiteen vil fremheve viktigheten av at mennesker som har vært utsatt for incest, seksuelle overgrep eller voldtekt, gis et kvalitetsmessig godt tilbud om hjelp og støtte.

Komiteen viser til det viktige arbeidet incestsentrene gjør, når det gjelder opplysningsarbeid i skole og barnehage.

Komiteen mener det er avgjørende at alle som utsettes for vold og overgrep, søker og får hjelp, og at det finnes tilgjengelige lavterskeltilbud av høy kvalitet. Lavterskeltilbud som er synlige og tilgjengelige, er svært viktige for å nå ut til og gi hjelp til flere. Komiteen mener det er viktig at incest- og voldtektssentrene opprettholder og videreutvikler dagens tilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og øker tilskuddet til incest- og voldtektssentre med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2018 foreslår at tilskuddet til incest- og voldtektssentrene økes med ytterligere 2 mill. kroner for å kunne ivareta målene med tilskuddsordningen og forventningene som finnes til sentrene. Dette medlem viser til at finansieringen av sentrene er delt mellom stat og kommune, og at kommunale tilskudd skal utløse statlig tilskudd. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener tilskuddet på posten bør økes, slik at midler som skal utløses gjennom økt tilskudd fra kommunene og eventuelle nye bidragskommuner, skal kunne innfris.

Komiteen viser til at det er viktig at personer som blir utsatt for incest, voldtekt eller andre seksuelle overgrep, får et tilbud om hjelp og støtte av høy kvalitet. Mange kvier seg for å søke hjelp, og det er avgjørende å ha tilgjengelige lavterskeltilbud. Komiteen viser til at incest- og voldtektssentrene opprettholder og videreutvikler dagens tilbud. Komiteen viser videre til at det i barnehager og skoler er stort behov for opplæring om kropp, grenser og overgrep. Fagfolkene på incestsentrene har et unikt utgangspunkt for å tilby slikt informasjons- og undervisningsarbeid, samtidig som de har den nødvendige kompetanse for å ivareta barna når overgrep avdekkes i forbindelse med dette forebyggende arbeidet.

Komiteen viser til at det i rundskriv til incestsentrene heter at informasjon, undervisning og annen utadrettet virksomhet kan utgjøre en mindre del av sentrenes aktiviteter, og til at dagens støttenivå ikke tillater at denne aktiviteten utvides.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til incestsentrene med 10 mill. kroner for å styrke hjelpen til personer som er utsatt for seksuelle overgrep, samt utvide sentrenes forebyggende arbeid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke tiltak mot vold og overgrep med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige tilbudet på landets incestsentre og Dixi og behovet for å styrke finansieringen av disse sentrene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskudd til incest- og voldektssentre med 20 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

Komiteen viser til at posten dekker tilskudd til voldsforebyggende tiltak og tiltak som skal øke kunnskapen på dette feltet. Det vises til regjeringens forslag om å gi tilskudd til en landsdekkende telefon for incestofre, og seksuelt misbrukte, Røde Kors-telefon for tvangsekteskap og kjønnslemlesting, SEIF sitt informasjons- og krisetilbud til ungdom som er utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlesting, ATV, NKVTS og RVTS-ene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker tilskuddet til voldsforebyggende tiltak, Alternativ til vold, med 10 mill. kroner. Flertallet viser til at økningen i driftstilskudd til stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) er godt forankret i regjeringens satsing på familievoldsfeltet generelt, og i opptrappingsplanen mot vold og overgrep spesielt. Flertallet viser videre til at ATV er gitt et viktig og nødvendig familiemandat i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Flertallet mener ATV bør få utvidet mandat ved alle kontor, slik at ATV også kan gi tilbud til både voksne utsatte og barn som er utsatt for vold. Flertallet viser til at det økte tilskuddet til stiftelsen skal bidra til styrking av eksisterende ATV-virksomheter og til etablering av nye ATV-tilbud. Det er et mål med bedre geografisk spredning av ATVs tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er viktig at arbeidet mot vold og overgrep styrkes, og til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til voldsforebyggende arbeid/sinnemestringstiltak i regi av Alternativ til vold og 7 mill. kroner til ressurssentrene mot vold og traumatisk stress.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er behov for å styrke finansieringen av krisesentrene, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner.

Dette medlem erkjenner hvor viktig det er med forebyggende arbeid for å redusere vold og overgrep, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 5 mill. kroner i økt tilskudd til voldsforebyggende tiltak.

Post 73 Tilskudd til sentre for voldsutsatte barn

Komiteen viser til at posten dekker driftstilskudd til senter for voldsutsatte barn. I 2017 ble tilskuddet tildelt Stine Sofies Stiftelse til drift av Stine Sofie Senteret. Dette i tråd med de vedtatte budsjettføringer for 2017, jf. Innst. 14 S (2016–2017). Dette er foreslått videreført i 2018.

Komiteen vil fremheve viktigheten av arbeidet som Stine Sofie Senteret gjør. Komiteen mener at barn skal gis det beste tilbudet, og ser frem til senterets videre drift.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at denne posten dekker lønn til ansatte og utgifter til varer og tjenester knyttet til de offentlig eide familievernkontorene.

Komiteen vil vise til at flertallet av barn i Norge vokser opp med begge foreldrene sine, men at andelen synker jo eldre barna blir. Fra første leveår til barna er 17 år, synker andelen fra 88 til 61 pst. (Bufdir). Det blir stadig vanligere med delt bosted for barna etter samlivsbrudd mellom foreldrene. Komiteen er opptatt av barns rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, jf. Barnekonvensjonens artikkel 12. Ved et samlivsbrudd er det mange beslutninger som tas av de voksne som direkte eller indirekte påvirker barnas liv.

Komiteen viser til at det er viktig med tidlig innsats, og at brede lavterskeltiltak spiller en viktig rolle i å forebygge og avdekke utfordringer familier sliter med, slik at riktig hjelp kan settes inn tidlig og negative konsekvenser kan forebygges.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker tilskuddet til familievernets offentlige kontorer med 19,360 mill. kroner. Det bevilges da totalt på posten 396,952 mill. kroner.

Flertallet viser til at familievern er et viktig satsingsområde for disse partiene, fordi skilsmisser ofte er en belastning for barna, spesielt dersom samlivsbruddet er konfliktfylt. Flertallet viser til at de derfor vil at familier skal få et bedre tilbud før, under og etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode både for barn og voksne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås at alle barn som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene, skal få tilbud om en time gratis samtale på et familievernkontor.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

Komiteen viser til at midlene under denne posten finansierer driften av kirkens familieverntjeneste. De kirkelig eide familievernkontorene får midler til driften gjennom tilskudd fra Bufetat i samsvar med inngått avtale om drift av familievernkontor. Komiteen merker seg at posten også blir benyttet til å gi tilskudd til Stiftelsen Kirkens Familievern.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker tilskuddet til kirkens familieverntjeneste med 12,5 mill. kroner. Flertallet mener det er riktig at det ideelle familievernets bevilgninger økes, både for å øke aktiviteten generelt – slik at flere barn får tilbud om egen samtaletime i forbindelse med samlivsbrudd i familien på alle kontorer – og for å sikre verdibaserte og ideelle alternativ innenfor familieverntjenesten. Flertallet viser til at Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) får tilskudd over posten.

Flertallet viser til at sentralleddet i SKF utfører oppgaver knyttet til personalforvaltning, økonomistyring og organisasjonsutvikling for familievernkontorene som er tilsluttet SKF. Sentralleddet i SKF har til nå finansiert disse oppgavene gjennom overføring av midler fra avdelingskontorene tilsluttet stiftelsen, basert på en fordelingsnøkkel. Flertallet går inn for at det i stedet gis direkte tilskudd til sentralleddet i SKF for å dekke disse kostnadene. Flertallet understreker at det også skal gis tilskudd til administrasjon, utvikling og ledelse sentralt i SKF for å sikre at det kirkelige familievernet gis mulighet til å ivareta eget særpreg og behov for sentral administrasjon og ledelse. Flertallet går inn for at tilskuddet til dekning av utgifter i sentralleddet i SKF settes til 4,5 pst. av totaltilskuddet til familievernkontorene tilsluttet SKF.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor posten økes med 5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Skjeie-utvalgets forslag i NOU 2012:15 «Politikk for likestilling» om å innføre et program mot seksuell trakassering, og støtter dette forslaget. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til et slikt program.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker tilskuddet til tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, er bekymret fordi Nav-rapporten for 2017 igjen viser økte forskjeller og at det blir flere lavinntektsfamilier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor midlene til storbysatsingen i 23 kommuner er økt med 15 mill. kroner, slik at man kan forebygge og avdekke vold og overgrep og hjelpe barn og unge inn i sosiale nettverk og aktivitet der positive relasjoner utvikles.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og øker tilskuddet til Barnas Stasjon, Ferie for alle og FRI med 20 mill. kroner, og styrker den nasjonale tilskuddordningen mot barnefattigdom med 25 mill. kroner ut over dette. Flertallet viser til at dette gjøres for å dempe konsekvensene av fattigdom og gi flere barn fra lavinntektsfamilier mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter på linje med andre barn. Dette inkluderer særskilt tilskudd til frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn, unge og deres foreldre, og flertallet øker tilskuddsordningen til nesten 250 mill. kroner. Flertallet viser til at ordningen er målrettet og etterspurt, og at den bidrar til økt deltakelse for barn og unge i lavinntektsfamilier.

Flertallet foreslår at kap. 846 post 61 økes med 45 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 269 441 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår en bevilgning på ytterligere 10 mill. kroner til Barnas Stasjon, Ferie for alle og FRI. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis mål om at alle barn skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet og få et ferietilbud. Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom er viktig, og det er velkjent at tiltak som Røde Kors’ Ferie for alle, Blå Kors’ Barnas Stasjon, Kirkens Bymisjons FRI og andre gir svært viktige og verdifulle tilbud til barn og unge som lever i familier med lave inntekter og ulike utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å styrke tilskuddsordningen mot barnefattigdom med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår i partiets alternative statsbudsjett å øke tilskuddet til den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der bevilgningen til nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom ble foreslått økt med 26,6 mill. kroner, til totalt 250 mill. kroner.

Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten og øker tilskuddet til foreldrestøttende tiltak i kommunene og tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene opplever at nivået på støtten de får, ikke gir dem rom for å inkludere flere barn og unge i sine aktiviteter. Mange melder om at de risikerer å måtte øke medlemsavgiften eller bruke tid på pengeinnsamling i stedet for å bruke den på kurs, aktiviteter og samlinger for de unge. Det rapporteres også om at en for stor andel av midlene de mottar i støtte, er prosjektmidler som er bundet opp, noe som gjør det vanskelig å utvikle organisasjonene videre. Disse medlemmer mener barne- og ungdomsorganisasjonene i tillegg til å være uvurderlige som inkluderings- og læringsarenaer for barn og unge er en viktig investering i fremtidens frivillighet, da barne- og ungdomsorganisasjonene er den viktigste rekrutteringsarenaen for videre frivillig engasjement.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner med 23 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at bevilgningen under kap. 846 post 71 økes med 0,5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 19 300 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til Nurse Family Partnership-programmet. Dette medlem viser til at dette programmet er et internasjonalt anerkjent program som benyttes for å forebygge omsorgssvikt og psykisk sykdom og bedre barns oppvekstsvilkår gjennom tidlig innsats allerede i svangerskapet. Resultatene fra flere land er gode og viser forbedring av mor og barns helse under svangerskapet og at mødrene hadde økt deltakelse i arbeidslivet, og det er dokumentert reduksjon i atferdsvansker og kriminalitet hos barna.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Barnevakten med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Barnevakten med 0,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å reversere kuttet i bevilgningen til skolegang for barn i barnevernet.

Flertallet foreslår at kap. 854 post 21 økes med 3 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 68 319 000 kroner.

Komiteen viser til at mange barn og unge som har eller har hatt tiltak fra barnevernet, har store utfordringer på skolen. Mestring i skolen og fullføring av videregående har stor betydning for hvordan barna som har hatt en utfordrende start på livet, klarer seg videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med flere helsesøstre og psykologer er et viktig tiltak også for barn i barnevernets omsorg. Flertallet registrerer at antall årsverk i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene har økt med 648 fra 2013–2016. Hele 418 av disse årsverkene kom i 2015–2016. Veksten er spesielt positiv, særlig fordi det fra 2012–2013 var en reduksjon på 9 årsverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Barneombudet i sitt innspill til komiteen i forbindelse med statsbudsjettet 2018 uttrykker bekymring for at bevilgningen til skolegang for barn i barnevernet ble foreslått kuttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler Barneombudets bekymring og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, slik at den opprettholdes på 7,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Barneombudets innspill til komiteen i forbindelse med statsbudsjettet 2018 og deler ombudets bekymring for regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til barnevernsbarns skolegang. Dette medlem understreker hvor viktig det er for barn å opprettholde nettverk, utvikling og rammer når de går inn i en vanskelig situasjon. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til skolegang for barn i barnevernet med 3 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til flere saker om vold mot ansatte i barnevernet den siste tiden og understreker behovet for å styrke ansattes trygghet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 3 mill. kroner for å opprette en satsing på mer trygghet på jobb for de ansatte i barnevernet.

Post 50 Forskning og utvikling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor midlene til forskning og utvikling styrkes med 4,5 mill. kroner, og vil prioritere forskning som omhandler vold og overgrep, og som inkluderer barneperspektivet i forskning og utviklingsarbeid.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen merker seg at bevilgningen på 727,4 mill. kroner går til øremerkede stillinger i kommunalt barnevern som ble opprettet i perioden 2011–2017. Bevilgningen skal dekke særskilte tilskudd til i overkant av 980 stillinger i kommunene for å styrke det kommunale barnevernet. Ordningen skal bidra til å bedre den kommunale barnevernstjenesten gjennom å videreføre tilskuddet til stillingene. Tildelingen foretas av fylkesmannsembetet, og kommunene må rapportere tilbake til Fylkesmannen om at midlene er benyttet til styrking av årsverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker bevilgningen til kommunalt barnevern med 29 mill. kroner, herunder 15 mill. kroner til barnevernet i Oslo kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor rammen til kommunal barnevernstjeneste økes med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha tilstrekkelig med ansatte i barnevernet slik at barna får riktig hjelp tidlig nok. Det vil øke muligheten for at det blir tid og muligheter til å la barnas stemme komme tydeligere fram. Tilbakemeldinger tyder på at godt utdannede ansatte søker seg bort fra førstelinjen i offentlig barnevernstjeneste. Mange barn har komplekse utfordringer, ofte knyttet til vanskjøtsel, vold og overgrep, og de trenger å møte kompetente og erfarne ansatte.

Disse medlemmer viser til rapporten fra Helsetilsynet 1/2017, «Bekymring i skuffen», og mener disse funnene er alvorlige. Det er viktig å følge opp dette arbeidet og styrke ledelsen og bedre metodikk for meldinger og kvalitetsutviklingen i barnevernet. SSB har i sin rapport Turnover i Barnevernet, publisert 2014, vist at det er stor turnover i barnevernet. Ansattes organisasjoner uttrykker bekymring for økt arbeidspress og en mer utrygg arbeidssituasjon med økende vold- og trusselhendelser. Dette er bekymringsfullt og disse medlemmer peker på at det er nødvendig å styrke det kommunale barnevernet med flere ansatte, slik at barn og foreldre får mer tid med den enkelte ansatte og slik at den ansatte får bedre muligheter til å følge opp de behov som barnet har, og de mangler som er påpekt av Helsetilsynet.

Regjeringen har satset stort på å åpne for kommersialisering av barnevernet. Det er Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti imot, og disse medlemmer ønsker å styrke det offentlige barnevernet. Det blir ikke flere ansatte, mer videreutdanning eller bedre kvalitet i den offentlige omsorgen ved å spre ressurser og fagfolk på flere aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at de viktigste årsakene til at barnevernstjenestene kjøper tjenester fra private aktører, er at det gir kapasitet ved for lav bemanning eller bidrar med kompetanse som barnevernstjenesten ikke selv har. Flertallet mener at det viktigste for dem som er opptatt av et godt barnevern, bør være kvaliteten og innholdet i tjenestetilbudet og at rettssikkerheten til barn og familier blir ivaretatt på en god måte. Flertallet mener det er viktig å understreke at vi har mange dyktige private og private ideelle leverandører av barnevernstjenester i Norge som har levert gode tjenester til det offentlige gjennom mange år, og som bidrar til økt kvalitet og viktig mangfold i tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det ikke foreligger noen opptrapping av antall stillinger i det kommunale barnevernet, og viser til at det er stort behov for flere ansatte der. Disse medlemmer viser til Fellesorganisasjonens barnevernsundersøkelse fra 2015, der nesten 80 pst. av de ansatte i kommunalt barnevern oppgir at for stor arbeidsmengde hindrer dem i å gjøre en god nok jobb. Disse medlemmer viser derfor til sine respektive partiers alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til kommunalt barnevern med 200 mill. kroner som en opptrapping for flere ansatte i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti vil innføre en veiledende bemanningsnorm for den kommunale barnevernstjenesten og fullføre det rød-grønne barnevernsløftet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at styrking av barnevernet har vært en prioritet for regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti de siste årene. Det medfører derfor ikke riktighet at det ikke har vært noen opptrapping av stillinger. Ved utgangen av 2016 var det 19 pst. flere stillinger i det kommunale barnevernet enn i 2013, en økning på 932 stillinger. Flertallet er glad for at veksten i stillinger har bidratt til blant annet færre barn per saksbehandler, og at regjeringen fortsetter denne satsingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at denne posten økes med 100 mill. kroner for å sikre økt kapasitet og styrking av kompetanse i det kommunale barnevernet, samt for å dekke Oslo kommunes særskilte utgifter (15 mill. kroner). Bevilgningen dekker særlige tilskudd til kommunene for å sikre det kommunale barnevernet.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret over at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten i barnevernet må fortsettes og styrkes. Dette medlem foreslo i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 å styrke den kommunale barneverntjenesten med 200 nye fagstillinger gjennom økte bevilgninger med 148 mill. kroner.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteen registrerer at bevilgningene på posten er økt med 9,5 mill. kroner til 20,1 mill. kroner. Ordningen er en del av kompetansestrategien for det kommunale barnevernet, og midlene skal brukes til å støtte utviklingsprosjekt i kommunale læringsnettverk på fylkesnivå. Komiteen merker seg at ordningen skal bidra til å styrke tilbudet i kommunene for tjenester og tiltak til utsatte barn og familier som trenger særskilt oppfølging.

Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning

Komiteen ser positivt på at det er opprettet en ny tilskuddsordning som skal bidra til økt bruk av videreutdanning for ansatte i barnevernet, ved at arbeidsgiver kan søke om midler til å dekke vikarutgifter, reisekostnader, litteraturkjøp og lignende. Målet med videreutdanningene er å styrke kunnskapsnivået i tjenestene og gi tilsatte mulighet til fordyping innenfor prioriterte fagområder i barnevernet.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjennom budsjettavtalen også ble bevilget 4 mill. kroner til SOS-barnebyers fosterhjemsprosjekt. Flertallet viser til budsjettavtalen og overfører 4 mill. kroner fra kap. 854 post 71 til kap. 854 post 60, til flere øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet. Flertallet viser også til budsjettavtalen og en økt bevilgning på 2,5 mill. kroner til Forandringsfabrikken.

Flertallet foreslår at bevilgningen under kap. 854 post 71 økes med 6,5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 27 850 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår en ytterligere styrking av Forandringsfabrikken på 1 mill. kroner ekstra. Dette medlem vil understreke at den kompetansen Forandringsfabrikken har opparbeidet seg, er avgjørende for barnevernets arbeid, og at Kristelig Folkeparti legger vekt på at barn og unge må høres i større grad når tiltak som berører barns beste, utarbeides og iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å styrke post 71 Utviklings- og opplysningsarbeidet i barnevernet med 4,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på det arbeidet som foregår i regi av Forandringsfabrikken, som drift av storbynettverk for oppvekstfeltet, inkludert innsats mot vold og overgrep i de største byene, kunnskapsinnhenting fra barn i barnevernet og råd til kompetanseutvikling og bidrag til kunnskapsgrunnlag for nye satsinger for barn og familier nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen på posten med ytterligere 4 mill. kroner, som skal gå til SOS- barnebyers fosterhjemsprosjekt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil berømme Forandringsfabrikken for det arbeidet de gjør. Dette medlem mener det er viktig å lytte til erfaringer barn og unge har i møte med ulike instanser. Ved å innhente og systematisere denne kunnskapen kan man forbedre og utvikle tiltak som ivaretar barnas interesser og behov. Forandringsfabrikken jobber med å omsette erfaringene til barn og unge til kunnskap som igjen kan brukes til å utvikle politikk. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Forandringsfabrikken med 2,5 mill. kroner.

Komiteen understreker det viktige arbeidet Forandringsfabrikken og Landsforeningen for barnevernsbarn gjør. Begge organisasjoner spiller en viktig rolle for å fremme barn og unges medvirkning og for økt kunnskap i barnevernstjenesten basert på innspill fra barn som selv har vært i barnevernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke støtten til begge organisasjonene med 4 mill. kroner hver.

Dette medlem understreker viktigheten av høyt faglig nivå i alle deler av barnevernet og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås en økt bevilgning på 15 mill. kroner til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet ut over regjeringens forslag. Dette medlem mener det er behov for å styrke videreutdanningen i barnefaglig kompetanse og kompetanse på minoritetsfeltet. Dette medlem understreker at barnevernet har utfordringer med å møte ulike etniske minoritetsmiljøer, og at det er behov for økt innsats mot negativ sosial kontroll. En økning i midler til å utvikle kompetanse på dette feltet er derfor viktig.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til anmodningsvedtak 611 25. april 2017, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det er flere med minoritetsbakgrunn og økt kompetanse på minoritetskulturer i barnevernet.»

Disse medlemmer mener regjeringen ikke gjør nok for at alle ansatte har nødvendig kompetanse for å møte familier med minoritetsbakgrunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 15 mill. kroner for å styrke kompetansen i barnevernet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å reversere kuttet til rekruttering av fosterhjem. Flertallet er bekymret for at behovet for flere fosterhjem er økende samtidig som det er vanskelig å rekruttere og beholde flere fosterhjem, jf. Innst. 318 S (2015–2016). Det er viktig med et bredt og stabilt tilfang av nye fosterhjem for å sikre en bredde som gjør det lettere å finne et hjem som passer for det enkelte barn.

Flertallet viser til budsjettavtalen og reduserer bevilgningen til reguleringspremie til KLP – pensjoner med 10 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 855 post 1 økes med 5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 3 751 754 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å videreføre midler til rekrutteringen av fosterhjem for å nå målene i Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste. Det er et stort behov for flere fosterhjem og ikke minst kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at regjeringen foreslår å kutte i disse midlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor kuttet på 5 mill. kroner reverseres.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor kuttet på 5 mill. kroner foreslås reversert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjentar viktigheten av å trappe opp antallet ansatte i barnevernet for å gi alle barn den hjelpen de trenger. Dette gjelder også i det statlige barnevernet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 50 mill. kroner til økt bemanning i det statlige barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens foreslåtte kutt på 640 mill. kroner i det statlige barnevernet for å øke kjøpet av private barnevernstjenester med 500 mill. kroner på kap. 855 post 22.

Disse medlemmer mener utviklingen med kommersielle aktører i barnevernet er svært bekymringsfullt da omsorg for sårbare barn ikke er en vare eller tjeneste som kan omsettes i et marked på lik linje med å klippe hår. Tvert imot kan hensynet til omsetning og hensynet til best mulig hjelp være i strid med hverandre, for eksempel når kommersielle aktører har lav bemanning og dårligere arbeidsvilkår for å konkurrere på pris.

Derfor viser komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 640 mill. kroner for heller å bygge ut det offentlige tilbudet og sørge for et trygt og stabilt barnevern for alle barn som trenger hjelp.

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte kutt i kjøp av plasser i ideelle sentre for foreldre og barn. Dette medlem understreker at dette er et viktig tilbud, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der 5 mill. kroner av den foreslåtte økningen på 640 mill. kroner foreslås til de ideelle sentrene for foreldre og barn.

Komiteen setter stor pris på den viktige jobben fosterforeldre gjør når de påtar seg foreldreskap på vegne av staten med mål om å skape livslange relasjoner for barna. Komiteen er svært opptatt av å sikre fosterforeldre gode rammevilkår, slik at vi unngår utilsiktede flyttinger, noe vi vet er svært skadelig for barn. Komiteen mener det derfor har vært en svært uheldig praksis i Nav når de har avkortet trygdeytelsene slik at fosterforeldre har tapt økonomisk på å være fosterforeldre.

Komiteen viser til at det våren 2017 ble behandlet to representantforslag, Dokument 8:50 S (2016–2017), jf.Innst. 267 S (2016–2017), og Dokument 8:49 S (2016–2017), jf. Innst. 266 S (2016–2017), der det ble fremmet forslag om å sikre økonomisk forutsigbarhet for fosterforeldre som mottar trygdeytelser fra Nav. Anmodningsvedtak nr. 656 11. mai 2017 ble enstemmig vedtatt:

«Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.»

Komiteen vil understreke at dette vedtaket bare delvis er fulgt opp gjennom at bare fosterforeldre som mottar arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, ikke vil få avkortning i ytelsene fra 1. januar 2018. Komiteen ber regjeringen følge opp problemstillingen vedrørende avkortning mot uførhet for fosterforeldre og adressere denne snarlig.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 855 post 22 økes med 5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 2 566 017 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til private barnevernstiltak med 500 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i kommunale barnevernstiltak. Verdens Gang (VG) har gjennom en rekke artikler avdekket at store millionbeløp har gått til utbytte til private aktører på barnevernsfeltet. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen prioriterer å øke bevilgninger til private barnevernstiltak samtidig som det kuttes i kommunale barnevernstiltak. Disse medlemmer mener det er høyst nødvendig å skjerpe regelverket slik at offentlige tilskudd kommer barnevernsbarna til gode. Det er en uheldig samfunnsutvikling når vi ser at private eiere på en urimelig måte beriker seg på offentlige midler.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke fellesskapsløsningene. Det er nødvendig med endringer i lovverket som sikrer et barnevern som leverer kvalitativt gode tjenester i all hovedsak i offentlig regi, samt gjennom ideell sektor. Dersom man skal lykkes med barnevernsreformen – en reform som er ment å styrke kommunenes ansvar for barnevernet – bør bevilgningene samsvare med målene i reformen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Senterpartiets representantforslag (Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst.102 S (2016–2017)) om å innføre et mål om at 25 pst. av den samlede omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at ideelle virksomheter representerer verdier og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. Disse medlemmer viser til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, som mente at sosial verdiskaping burde gis betydelig større rom og armslag i drift og framtidig utvikling av omsorgstjenester og velferdsordninger. Disse medlemmer mener det er på høy tid med en politisk avklaring av hva man vil med ideell sektor, og hvor stort bidraget fra ideell sektor skal være i helse- og velferdssektoren. Dette gjelder særlig på barnevernsfeltet, der kommersielle aktører har fått et stort og økende fotfeste. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Innst. 102 S (2016–2017) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Disse medlemmer registrerer at vedtaket ennå ikke er fulgt opp av regjeringen, og forventer at regjeringen i løpet av 2018 fremlegges en slik sak der det fastslås et mål om vekst, samt kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen i statsbudsjettet foreslår en løsning for kompensasjon for ideell sektors historiske pensjonsutgifter, men at budsjettforliket utsatte gjennomføringen av denne. Dette medlem mener at utsettelse var uheldig, og viser til at Senterpartiet i Innst. 11 S (2017–2018) foreslår at forslaget gjennomføres som foreslått, men at regjeringen i revidert statsbudsjett kommer tilbake med forbedringer i ordningen, blant annet at knekkpunktet settes til 2018, og en utvidelse av hvem ordningen skal gjelde for.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en omprioritering av 500 mill. kroner fra private barnevernstiltak til kommunale barnevernstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til regjeringens kutt i det statlige barnevernet og manglende bevilgninger til økt bemanning i det kommunale barnevernet. Å svekke de samlede bevilgningene til det offentlige barnevernet står i et underlig lys da regjeringen samtidig øker bevilgingene til kjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer er kritiske til en slik prioritering, særlig på bakgrunn av avsløringer om kritikkverdige forhold i det kommersielle barnevernstilbudet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere kjøp av private plasser med 500 mill. kroner – tilsvarende regjeringens foreslåtte økning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at flyttingen av 500 mill. kroner fra post 1 til post 22 ikke betyr en endring i bruk av tiltak i barnevernet fra 2017 til 2018, men at den budsjettekniske flyttingen er foreslått for å oppfylle kravet i Bevilgningsreglementet om at bevilgningen skal være basert på mest mulig realistisk budsjettering. Disse medlemmer viser til at ressursbruken på post 1 og post 22 i 2018 anslås å bli relativt lik som i 2016 og 2017. Post 1 har stikkordet «kan nyttes under post 22 og 60». Regnskapene viser at det de siste årene har blitt brukt mer på kjøp av private barnevernstjenester over post 22 enn det har vært budsjettert for på posten. Tilsvarende er det brukt mindre til drift av statlig barnevern over post 1. Disse medlemmer viser videre til at kapittelet ikke er knyttet til kommunale barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært en faglig begrunnet vridning i bruk av tiltak fra institusjon til fosterhjem. Siden kommunene ikke har klart å rekruttere nok fosterhjem, har denne vridningen ført til en økning i bruk av private fosterhjem. Samtidig har omstillinger i det statlige tiltaksapparatet ført til økt bruk av private institusjoner i en overgangsperiode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til kjøp av plasser i ideelle sentre for foreldre og barn fra 27,6 mill. kroner til 22,6 mill. kroner. Det vises i proposisjonen til at tallet på kjøpte plasser som en følge av dette vil bli redusert til omtrent samme nivå som i 2016.

Komiteen mener de ideelle sentrene er et verdifullt tilbud til de mest risikoutsatte sped- og småbarna og deres foreldre og som kan forebygge at disse utvikler større problemer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter derfor ikke reduksjonen i bevilgningen til kjøp av plasser i ideelle sentre for foreldre og barn og ber om at bevilgningen, innenfor postens rammer, opprettholdes på et nivå som tillater at bruken av sentrene ikke reduseres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at tilbudet som de fem ideelle sentrene for foreldre, og barn gir til utsatte sped- og småbarn og deres foreldre er svært viktig, at de har lang erfaring og opparbeidet seg betydelig kompetanse på området, og at de må sikres forutsigbarhet og et stabilt driftsgrunnlag. Dette medlem vil derfor anmode om at Bufdir benytter opsjonsmuligheten i avtalene ved å ta ut opsjon for 2018, og at Bufdir også benytter gjeldende avtaler inngått med de tre sentrene utenfor Oslo fullt ut ved å garantere for kjøp av alle 19 avtaleplasser for hele 2018.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at alle barns omsorg er menneskerettighetsfestet etter blant annet Barnekonvensjonen, og at alle er barn frem til fylte 18 år. Disse medlemmer understreker at denne retten gjelder alle barn som oppholder seg i Norge, og at enslige asylsøkende barn derfor har krav på at deres omsorgsbehov blir ivaretatt av barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer har fremmet forslag om å styrke barnevernsfaglig kompetanse ved asylmottak for enslige mindreårige.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en opptrapping til at barnevernet får omsorgsansvar for alle enslige asylsøkende barn gjennom en økt bevilgning på 48,6 mill. kroner for å innlemme første alderskohort.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til at denne posten skal dekke lønnskostnader, godtgjørelse til styremedlemmer, kontordrift, husleie og politiske aktiviteter i Forbrukerrådet. Videre skal posten dekke utredning av problemstillinger som er viktige for forbrukerne, og kostnader ved å bringe prinsipielle spørsmål inn for domstolen. Komiteen bemerker også at Forbrukerrådet gir tilskudd over posten til drift av forbrukersekretariatet i Standard Norge. Posten dekker også nasjonale utgifter i forbindelse med deltakelsen i European Consumer Centre-nettverket.

Post 51 Markedsportaler

Komiteen viser til at posten skal dekke drift og vanlig utvikling av Finansportalen, Strømprisportalen, Tannhelseportalen og de nye informasjonsløsningene for dagligvarer og håndverkertjenester.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteen viser til at posten skal dekke tilskudd til administrasjonen av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for miljømerkingen til EU. Komiteen merker seg at økningen i denne bevilgningen for 2017 er foreslått videreført.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at forsknings- og utviklingsmidlene på posten blir brukt til å finansiere større og mindre prosjekt av særlig relevans på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet. Komiteen merker seg at deler av bevilgningen i 2018 skal gå til en levekårsundersøkelse blant LHBTI-personer og til å styrke strategien mot hatefulle ytringer.

Post 60 (Ny) Kommuneprogram likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av likestillingsmeldingen, jf. Innst. 228 S (2015–2016), der disse medlemmer foreslo opprettelsen av et nytt kommuneprogram og tilsvarende bransjeprogram for privat sektor (etter modell av «likestilte kommuner»). Disse medlemmer mener et nytt kommune- og bransjeprogram skal ha systematisk likestillingsarbeid og arbeid for heltidskultur som sentrale målsettinger og bruke trepartssamarbeidet som et sentralt virkemiddel. Forslaget må ses i sammenheng med disse medlemmers forslag om en styrking av likestillingssentrene samt opprettelsen av et eget trepartsprogram for likestilling. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår opprettelse av en ny post for et kommuneprogram for likestilling underlagt likestillingssentrene, og foreslår satt av 10 mill. kroner til oppstart i 2018.

Post 70 Likestilling mellom kjønn

Komiteen viser til at tilskuddsmidlene under post 70 benyttes til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling samt tilskudd til frivillige organisasjoner. Bevilgningen skal blant annet sikre drift og skape større aktivitet blant organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk. Komiteen vil understreke betydningen av at frivillige organisasjoner i størst mulig grad mottar frie driftsmidler og ikke i for stor grad styres av det offentlige gjennom tilskudd til enkelttiltak og enkeltprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at likestillingssentrene Reform og Senter for likestilling i Agder er verdifulle fagmiljøer utenfor forvaltningen. Agder har store likestillingsutfordringer og samarbeider tett med kommuner og næringsliv for å styrke likestillingsarbeidet. Disse medlemmer viser til at sentrene er plassert i en sekkepost i budsjettet, noe som gir dem en uforutsigbar driftssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Reform og Senter for likestilling i Agder med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener økonomisk forutsigbarhet og det samlede fagmiljøet i Reform og Senter for likestilling vil styrkes ved at de innlemmes i samme struktur som de to andre sentrene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta et initiativ overfor fagmiljøene utenfor forvaltningen for å vurdere om disse kan innlemmes i samme struktur som de øvrige likestillingssentrene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det fortsatt er store forskjeller mellom menn og kvinner i makt, ressurser og muligheter, og at det derfor er behov for å styrke organisasjonene som kjemper for frigjøring fra disse undertrykkende maktstrukturene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til likestilling mellom kjønn, som går til frivillige organisasjoner inkludert Norges kvinnelobby, med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Komiteen viser til at bevilgningen går til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI). Komiteen viser videre til at ordningen gjelder tilskudd til tidsavgrensede aktiviteter drevet av frivillige organisasjoner og andre som arbeider for å bedre levekårene og livskvaliteten for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner. Ordningen blir forvaltet av Bufdir etter retningslinjer gitt av departementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 og foreslår at kap. 872 post 72 økes med 4,2 mill. kroner til prosjektet «Helt med».

Komiteen viser til at kampen for seksualitets-, kjønns- og identitetsmangfold fortsatt er viktig. Skeive har kjempet frem viktige rettigheter, men det gjenstår likevel mye. Kampen må fortsette så lenge homo blir brukt som skjellsord i norske skolegårder og mange vegrer seg for å komme ut av skapet, og så lenge mange ikke passer i båsene de plasseres inn i, og skeive opplever diskriminering og vold på bakgrunn av sin kjønnsidentitet eller legning.

Derfor viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI) med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at mange LHBTI- personer blir utsatt for hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Disse medlemmer viser til at politiet v/hatkrimgruppa i Oslo har etterlyst et vern i straffeloven § 185 for transpersoner. Ingen av straffelovens hatkriminalitetsbestemmelser verner mot hatkriminalitet på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Både politiets egen hatkrimgruppe, ombudet og organisasjoner på feltet (blant annet Skeiv Verden og FRI) har tatt til orde for at transpersoner har et sterkt behov for vern etter straffelovens bestemmelser.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med arbeid med ny felles likestillings- og diskrimineringslov besluttet Barne- og likestillingsdepartementet at det skulle gjøres en helhetlig gjennomgang av det strafferettslige diskrimineringsvernet gjennom en ekstern utredning. Utredningen konkluderte med at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bør tas inn som grunnlag i de strafferettslige bestemmelsene. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at straffelovens bestemmelser ennå ikke er endret, og transpersoner som utsettes for hatefulle ytringer i strid med straffelovens § 185, har i dag ikke vern etter loven, og sakene blir dermed ikke strafferettslig forfulgt på dette grunnlaget.

Komiteen vil understreke at transpersoner også bør omfattes av straffeloven § 185 og gis strafferettslig vern mot diskriminerende og hatefulle ytringer.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å endre straffeloven § 185, slik at også transpersoner gis strafferettslig vern mot diskriminerende og hatefulle ytringer.»

Post 73 Likestillingssentre

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten delfinansierer Likestillingssenteret, som driftes av Kvinneuniversitetet i Hamar, og virksomheten ved KUN – senter for kunnskap og likestilling, som driftes av Kvinneuniversitetet i Nord og er lokalisert i Steigen. Komiteen merker seg at departementet foreslår en reduksjon i driftstilskuddene til begge sentrene på 1 mill. kroner hver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å reversere kuttet til likestillingssentrene.

Flertallet foreslår at kap. 871 post 73 økes med 2 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 8 454 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår å styrke likestillingssentrene med ytterligere 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg uforstående til at regjeringen foreslår å svekke Likestillingssenteret, som driftes av stiftelsen Kvinneuniversitetet i Hamar, og virksomheten ved KUN – senter for kunnskap og likestilling, som driftes av stiftelsen Kvinneuniversitetet i Nord og er lokalisert i Steigen. Disse medlemmer vil videreutvikle disse miljøene, som er virkemidler for forskning, veiledning og pådriverarbeid for økt likestilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspillene som har kommet fra bl.a. Yrkesorganisasjonens Sentralforbund, Reform – ressurssenter for menn, Likestillingssenteret og KUN, hvor de er kritiske til regjeringens forslag til kutt i driftstilskuddet til Likestillingssenteret og KUN.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor kuttet på 2 mill. kroner reverseres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for regjeringens foreslåtte kutt i det viktige arbeidet som Likestillingssenteret i Hamar og KUN – senter for kunnskap og likestilling gjør. Dette medlem viser til likestillingssentrenes viktige tiltak for eksempel med å utvide forståelsen av kjønnsroller i barnehager, holdningsarbeid i skolene og rådgivning i flere offentlige virksomheter. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en økning i bevilgningene til likestillingssentrene på 15 mill. kroner.

Post 74 (Ny) Trepartssamarbeid for likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for et forsterket trepartssamarbeid for likestilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 3 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at den rød-grønne regjeringen nedsatte Skjeie-utvalget som i sin rapport «Politikk for likestilling» (NOU 2012:15) anbefalte at offentlige myndigheter tar initiativ til å etablere en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet etter mønster av IA-avtalen. Trepartsavtalen bør inneholde nasjonale mål for likestilling og mål på virksomhetsnivå, og være en selvstendig avtale som kan bygges opp rundt aktivitetspliktene i likestillings- og diskrimineringslovgivningen og bidra til å konkretisere og gjennomføre disse på virksomhetsnivå. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til anmodningsvedtak nr. 603 (2015–2016) og anser ikke departementets oppfølging som tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til merknad foran i dette kapitlet om nedgang i antall deltidsansatte og økning i antall heltidsansatte.

Post 79 Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker Norges deltakelse i EU-programmer innen programkategori 11.40 Likestilling. Komiteen merker seg at størrelsen på de årlige bidragene til EU-kommisjonen varierer med ulike faktorer, som aktiviteten under programmene, EØS-budsjettet og valutautviklingen, og at det derfor kan være vanskelig å beregne utgiftene.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten og innfører fire måneders ekstra foreldrepermisjon for tvillingforeldre, med virkning fra 1. juli 2018 og med beregnet kostnad på 100 mill. kroner. Flertallet viser videre til en bevilgning på 1 mill. kroner til dobbelpermisjon for trilling- og flerlingeforeldre, med virkning fra 1. juli 2018.

Flertallet foreslår at bevilgningen under kap. 2530 post 70 økes med 101 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 20 061 000 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår ytterligere 2 måneders ekstra foreldrepermisjon for tvillingforeldre, med en økt bevilgning på 50 mill. kroner ekstra. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å tilrettelegge for bedre vilkår for småbarnsforeldre generelt og flerlingeforeldre spesielt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter økt foreldrepermisjon for tvillingforeldre og dobbelpermisjon i starten av permisjonsperioden for trilling- og flerlingeforeldre og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med til sammen 101 mill. kroner til disse formålene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet er tilhenger av at det gis selvstendig uttaksrett til far for foreldrepermisjon, og foreslår i sitt alternative budsjett for 2018 en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gjør videre oppmerksom på at EØS-tilsynet ESA kom med en uttalelse 15. november der de sier at de norske reglene for betalt foreldrepermisjon er kjønnsdiskriminerende og bryter med EØS-reglene. Disse medlemmer finner det interessant at regjeringen, som ellers er stor tilhenger av EØS-avtalen, avviser kritikken fra ESA på dette området.

Disse medlemmer viser videre til Innst. 354 L (2010–2011) fra familie- og kulturkomiteen om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.). Både Høyre og Fremskrittspartiet var da positivt innstilt til selvstendig uttaksrett.

«(...) Disse medlemmer vil påpeke at alle mennesker i utgangspunktet skal ha mulighet til å opparbeide seg sine rettigheter gjennom sine egne gjøremål, og mener derfor at foreldrepenger skal baseres på hver enkelt forelders yrkesaktivitet (eller i henhold til loven tilsvarende aktivitet). Disse medlemmer er glad for at begge foreldrene ønsker å delta aktivt i sine barns oppvekst, gjennom blant annet uttak av foreldrepenger. En stadig jevnere fordeling av foreldrepengeuttaket mellom mor og far er en gledelig utvikling. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at mors og fars rett til foreldrepenger, samt en innføring av selvstendig opptjeningsrett og uttaksrett, er de viktigste virkemidlene for en likere fordeling av foreldrepermisjonen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre gode foreldrepermisjonsordninger, slik at alle barn og deres foreldre sikres en trygg og god start på livet. Dette medlem vil også bidra til økt likestilling i hjemmet ved at permisjonstiden forbeholdt far økes til 14 uker. Dette medlem vil vise til at nye tall fra Nav viser at én av fire fedre tar ut akkurat den fastsatte pappakvoten på ti uker. For to år siden tok 13 pst. av fedrene ut 14 ukers pappaperm, mens første halvår i år gjorde 0,4 pst. det samme. Det siste året var det en liten økning i andelen som tar mer enn 70 dager pappaperm, men andelen er likevel langt lavere enn den var før reglene ble endret i 2014 av Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen. Dette medlem har registrert at Erna Solberg i et intervju med Stavanger Aftenblad i august kommenterer denne utviklingen med skuffelse over norske menn, og at Høyre derfor har justert sitt syn på fedrekvoten. På denne bakgrunn mener dette medlem at det er Solberg som skuffer, ved at regjeringens budsjettforslag ikke omfatter en økning av fedrekvoten. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det fremmes forslag om å øke fedrekvoten til 14 uker og styrke permisjonsordningene for flerlingfamiliene.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at både menn og kvinner møter strukturelle utfordringer i dag. Kvinneandelen i arbeidslivet er høy, men samtidig har vi et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Flere kvinner enn menn har høyere utdanning, men samtidig er bare én av tre ledere kvinner, og flertallet av politikerne er menn. Gjennomsnittsinntekten for kvinner er betydelig lavere enn for menn, og langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Dette medlem mener at vi må legge bedre til rette for lønnsvekst for kvinner, få flere kvinner i ledende stillinger og få flere kvinner i politikken. I arbeidslivet er det behov for en særlig innsats for å redusere de store lønnsforskjellene mellom likeverdige yrker og dermed også mellom kvinner og menn. Deling av foreldrepermisjon og innføring av egen pappakvote har bidratt til at flere fedre tar en større del av ansvaret for barn. Dette medlem har foreslått å forsterke dette gjennom en tredeling av foreldrepermisjonen og innføring av en selvstendig opptjeningsrett for begge foreldre i foreldrepermisjonsordningen. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner slik at en slik opptjeningsrett kan innføres for fedre av barn født etter 1. juli 2018. Dette medlem viser videre til at Venstre i samme forslag la frem et forslag til anmodningsvedtak som innebærer at foreldrepengeordningen tredeles med tre like deler, én felles periode som foreldrene kan velge fritt hvem som tar ut, og en lik del på hver av foreldrene.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at bevilgningen under kap. 2530 post 71 økes med 20 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 625 mill. kroner.

Flertallet viser til at etter budsjettavtalen er den nye satsen for engangsstønaden ved fødsel og adopsjon 63 140 kroner per barn i 2018.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut engangsstønad ved fødsel og adopsjon med 63 140 kroner per barn.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår å øke engangsstønaden tilsvarende 1 G, med virkning fra 1. juli 2018, og bevilger 230 mill. kroner til dette. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er ønskelig med en betydelig økning i støtten også til disse foreldrene, og at det er viktig å få til en tilknytning til G for å sikre årlig justering i tråd med lønns- og prisvekst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke at engangsstønaden er viktig for familier som ikke har vært i inntektsbringende arbeid før fødsel. Mange av disse familiene har i dag en vanskelig økonomisk situasjon, og det viser seg at i sju av ti tilfeller der mor mottar engangsstønad, lever familiene under eller rundt lavinntektsgrensen.

Disse medlemmer viser videre til at antall mottakere av engangsstønad i årene 2013–2016 var henholdsvis 9 852, 10 583, 10 605 og 9 678. Det er meget bekymringsverdig at en høy andel av denne gruppen befinner seg under eller rundt lavinntektsgrensen. Engangsstønad er en god ordning og har for mange familier fungert som en sikkerhetsventil, særlig i fasen som nybakte foreldre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke ordningen, og viser med dette til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor det foreslås å øke stønaden med ytterligere 1 000 kroner fra 1. mars 2018. Det betyr totalt 10 mill. kroner til dette formålet i Senterpartiets alternative budsjett.