Innhold

6 treff for "etikk" i dette dokumentet:

1 av

2. Rammeområde 2

2.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2, slik de fremkommer i Prop. 1 S (2017–2018).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2017-2018)

Utgifter

Barne- og likestillingsdepartementet

800

Barne- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter

151 221 000

21

Spesielle driftsutgifter

9 938 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

20 148 000

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

90 921 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1

66 085 000

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

30 214 000

841

Samliv og konfliktløsning

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

10 946 000

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

6 682 000

23

Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

5 649 000

70

Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842 post 1 og kap. 858 post 1

10 209 000

842

Familievern

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

317 592 000

21

Spesielle driftsutgifter

34 318 000

70

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

190 086 000

843

Adopsjonsstøtte

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

12 172 000

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

1 710 180 000

845

Barnetrygd

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

15 070 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 og post 71

13 359 000

50

Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21

3 150 000

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

30 564 000

61

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71

224 441 000

62

Utvikling i kommunene

81 468 000

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

137 326 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

18 800 000

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

11 110 000

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter, kan overføres

8 252 000

848

Barneombudet

1

Driftsutgifter

21 492 000

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

1

Driftsutgifter

226 322 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

65 455 000

22

Barnesakkyndig kommisjon

8 019 000

50

Forskning og utvikling

18 234 000

60

Kommunalt barnevern

727 377 000

61

Utvikling i kommunene

20 108 000

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72

19 700 000

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

21 350 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21

106 570 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

3 765 556 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 605 000

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

2 561 017 000

60

Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak, kan nyttes under post 1

415 176 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

215 489 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

258 188 000

21

Spesielle driftsutgifter

14 246 000

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

133 997 000

51

Markedsportaler

26 589 000

862

Positiv miljømerking

70

Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

10 330 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 196 000

50

Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

9 455 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 412 000

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

6 134 000

867

Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget

1

Driftsutgifter

13 543 000

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

27 225 000

870

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

18 611 000

871

Likestilling og ikke-diskriminering

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

11 611 000

70

Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

20 982 000

72

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

11 578 000

73

Likestillingssentre

6 454 000

79

Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid, kan overføres

3 642 000

873

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

42 929 000

Folketrygden

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

19 960 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

605 000 000

72

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

490 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

58 000 000

Sum utgifter rammeområde 2

48 212 423 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3842

Familievern

1

Diverse inntekter

715 000

3847

EUs ungdomsprogram

1

Tilskudd fra Europakommisjonen

2 364 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Diverse inntekter

15 569 000

2

Barnetrygd

3 959 000

60

Kommunale egenandeler

1 472 039 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

139 983 000

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1

Diverse inntekter

470 000

Sum inntekter rammeområde 2

1 635 099 000

Netto rammeområde 2

46 577 324 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2018 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 842 post 1

kap. 3842 post 1

kap. 847 post 1

kap. 3847 post 1

kap. 855 post 1

kap. 3855 postene 1, 2 og 60

kap. 856 post 1

kap. 3856 post 1

kap. 858 post 1

kap. 3858 post 1

kap. 868 post 1

kap. 3868 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltingsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan betale ut barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp:

Avtalt oppholdstid i barnehage (timer per uke)

Kontantstøtte i pst. av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13–23 måneder

Ikke bruk av barnehageplass

100

7 500

Til og med 19 timer

50

3 750

20 timer eller mer

0

0

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan utbetale engangsstønad ved fødsel og adopsjon med 61 120 kroner per barn.

2.2 Innledning

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 2 endelig fastsatt til 46 882 804 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 2 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ført opp under komiteens tilrådning i kapittel 7 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med vedtatt netto utgiftsramme, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Komiteen viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive budsjettoppleggene fra disse fraksjonene til disponering av ramme 2 avviker fra det vedtatte nettobeløpet, se tabell under punkt 2.3 nedenfor. Det vises til omtale i Innst. 2 S (2017–2018) av de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Der disse avviker fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018), vil dette bli omtalt under de enkelte kapitlene i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra flertallet til vedtak om bevilgninger under ramme 2.

Komiteen viser til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråd Solveig Horne av 2. november 2017 om mindre feil i Prop. 1 S (2017–2018) Barne- og likestillingsdepartementet. Brevet er lagt ved denne innstillingen.

2.3 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 2, med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

800

Barne- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter

151 221

150 916 (-305)

151 221 (0)

139 221 (-12 000)

151 221 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

9 938

9 918 (-20)

9 938 (0)

9 938 (0)

9 938 (0)

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter

20 148

20 109 (-39)

20 148 (0)

20 148 (0)

30 148 (+10 000)

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre

90 921

95 921 (+5 000)

90 921 (0)

92 921 (+2 000)

110 921 (+20 000)

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

66 085

76 085 (+10 000)

88 085 (+22 000)

66 085 (0)

86 085 (+20 000)

841

Samliv og konfliktløsning

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

6 682

6 670 (-12)

9 682 (+3 000)

6 682 (0)

6 682 (0)

842

Familievern

1

Driftsutgifter

317 592

336 952 (+19 360)

317 592 (0)

317 592 (0)

326 592 (+9 000)

21

Spesielle driftsutgifter

34 318

34 251 (-67)

34 318 (0)

34 318 (0)

34 318 (0)

70

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

190 086

202 586 (+12 500)

195 086 (+5 000)

190 086 (0)

190 086 (0)

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd

1 710 180

1 752 180 (+42 000)

975 180 (-735 000)

1 710 180 (0)

0 (-1 710 180)

845

Barnetrygd

70

Tilskudd

15 070 000

15 070 000 (0)

15 070 000 (0)

15 187 000 (+117 000)

16 932 400 (+1 862 400)

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter

13 359

13 332 (-27)

13 359 (0)

13 359 (0)

33 359 (+20 000)

50

Norges forskningsråd

3 150

3 143 (-7)

3 150 (0)

3 150 (0)

3 150 (0)

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

30 564

35 564 (+5 000)

30 564 (0)

30 564 (0)

45 564 (+15 000)

61

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

224 441

269 441 (+45 000)

249 441 (+25 000)

224 441 (0)

249 441 (+25 000)

62

Utvikling i kommunene

81 468

91 468 (+10 000)

91 468 (+10 000)

81 468 (0)

81 468 (0)

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

137 326

147 326 (+10 000)

160 326 (+23 000)

137 326 (0)

147 326 (+10 000)

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

18 800

19 300 (+500)

19 300 (+500)

19 500 (+700)

18 800 (0)

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.

11 110

11 110 (0)

16 110 (+5 000)

11 110 (0)

11 110 (0)

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter

8 252

8 236 (-16)

8 252 (0)

6 252 (-2 000)

8 252 (0)

848

Barneombudet

1

Driftsutgifter

21 492

21 461 (-31)

21 492 (0)

21 492 (0)

21 492 (0)

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

1

Driftsutgifter

226 322

225 888 (-434)

226 322 (0)

206 322 (-20 000)

241 322 (+15 000)

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter

65 455

68 319 (+2 864)

68 455 (+3 000)

65 455 (0)

71 455 (+6 000)

22

Barnesakkyndig kommisjon

8 019

8 003 (-16)

8 019 (0)

8 019 (0)

8 019 (0)

50

Forskning og utvikling

18 234

18 197 (-37)

19 234 (+1 000)

13 234 (-5 000)

18 234 (0)

60

Kommunalt barnevern

727 377

756 377 (+29 000)

731 377 (+4 000)

727 377 (0)

927 377 (+200 000)

61

Utvikling i kommunene

20 108

20 108 (0)

20 108 (0)

15 108 (-5 000)

20 108 (0)

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv.

21 350

27 850 (+6 500)

29 350 (+8 000)

20 350 (-1 000)

29 350 (+8 000)

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet

106 570

106 570 (0)

106 570 (0)

104 070 (-2 500)

121 570 (+15 000)

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter

3 765 556

3 751 754 (-13 802)

3 760 556 (-5 000)

4 256 556 (+491 000)

4 455 556 (+690 000)

21

Spesielle driftsutgifter

23 605

23 559 (-46)

23 605 (0)

23 605 (0)

23 605 (0)

22

Kjøp av private barnevernstjenester

2 561 017

2 561 973 (+956)

2 561 017 (0)

2 028 017 (-533 000)

2 061 017 (-500 000)

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

215 489

213 801 (-1 688)

215 489 (0)

215 489 (0)

264 089 (+48 600)

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1

Driftsutgifter

258 188

257 671 (-517)

258 188 (0)

248 188 (-10 000)

258 188 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

14 246

14 217 (-29)

14 246 (0)

14 246 (0)

14 246 (0)

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

133 997

133 734 (-263)

133 997 (0)

118 997 (-15 000)

133 997 (0)

51

Markedsportaler

26 589

26 537 (-52)

26 589 (0)

21 589 (-5 000)

26 589 (0)

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter

2 196

2 192 (-4)

2 196 (0)

2 196 (0)

2 196 (0)

50

Forskning og undervisning

9 455

9 437 (-18)

9 455 (0)

9 455 (0)

9 455 (0)

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk

6 134

6 134 (0)

6 134 (0)

4 134 (-2 000)

6 134 (0)

867

Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget

1

Driftsutgifter

13 543

13 520 (-23)

13 543 (0)

11 543 (-2 000)

13 543 (0)

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

27 225

27 171 (-54)

30 225 (+3 000)

24 225 (-3 000)

27 225 (0)

870

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

18 611

18 598 (-13)

18 611 (0)

18 611 (0)

18 611 (0)

871

Likestilling og ikke-diskriminering

21

Spesielle driftsutgifter

11 611

11 592 (-19)

11 611 (0)

11 611 (0)

11 611 (0)

70

Likestilling mellom kjønn

20 982

20 982 (0)

28 982 (+8 000)

20 982 (0)

30 982 (+10 000)

72

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

11 578

11 578 (0)

16 578 (+5 000)

11 578 (0)

16 578 (+5 000)

73

Likestillingssentre

6 454

8 454 (+2 000)

16 454 (+10 000)

8 454 (+2 000)

21 454 (+15 000)

873

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

42 929

42 821 (-108)

47 929 (+5 000)

42 929 (0)

43 929 (+1 000)

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel

19 960 000

20 061 000 (+101 000)

20 061 000 (+101 000)

19 970 000 (+10 000)

19 971 000 (+11 000)

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

605 000

625 000 (+20 000)

605 000 (0)

615 000 (+10 000)

605 000 (0)

Sum utgifter

48 212 423

48 516 456 (+304 033)

47 713 923 (-498 500)

48 227 623 (+15 200)

49 018 243 (+805 820)

Inntekter (i tusen kroner)

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

139 983

138 536 (-1 447)

139 983 (0)

139 983 (0)

139 983 (0)

Sum inntekter

1 635 099

1 633 652 (-1 447)

1 635 099 (0)

1 635 099 (0)

1 635 099 (0)

Sum netto

46 577 324

46 882 804 (+305 480)

46 078 824 (-498 500)

46 592 524 (+15 200)

47 383 144 (+805 820)

2.3.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg har fremlagt et budsjett for kompetanse i barnevernet, helsehjelp i barnevernet, opptrappingsplan mot vold og overgrep og mot barnefattigdom. Disse medlemmer legger derfor opp til bedre forebygging av vold og overgrep mot barn, en økt satsing på barn i lavinntektsfamilier og et styrket barnevern for de mest utsatte barna.

Disse medlemmer merker seg at budsjettet innebærer en sterk kompetansesatsing i det kommunale barnevernet. Det er i dag et behov for et kompetanseløft, og ansatte har også selv vært klare på dette. Det trengs bedre og mer effektive tiltak i oppfølgingen av utsatte barn og familier. Det legges derfor opp til et historisk budsjettløft for kompetanse, som del av barnevernsreformen. Bevilgningen økes fra 30 mill. kroner til over 80 mill. kroner i 2018. Det vises til at man samtidig styrker og forbedrer grunn- og videreutdanning. Dette gjør at nyutdannede får bedre faglige forutsetninger.

Disse medlemmer viser til behovet for bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet. Dagens situasjon er for noen lite dekkende, og det er et behov for både omsorg (barnevern) og psykisk behandling (helse). Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår to egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn i barnevernet som har behov for psykisk helsehjelp. Disse institusjonene skal legges til Bodø og Søgne.

Disse medlemmer merker seg at det i 2016 ble lagt frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep. Vi har en nullvisjon på dette området. Vårt mål er at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. For 2017 ble det bevilget 530 mill. kroner, fordelt på flere rammer. For 2018 foreslås en økt satsing på 54 mill. kroner. 5 mill. kroner av disse kommer på ramme 2. Denne økte satsingen skal brukes til utprøving av modellen TryggEst, en modell for risikoutsatte voksne som har behov for vern mot vold og overgrep. Disse medlemmer viser til satsingen på andre rammer knyttet til opptrappingsplanen. Det omfatter bl.a. styrking av arbeidet mot Internett-relatert overgrep mot barn, etterforskningskapasitet og kompetanse i vold og overgrepssaker mot barn, samt Statens Barnehus.

Disse medlemmer har sammen med samarbeidspartiene i forrige stortingsperiode satset på målrettede tiltak mot barnefattigdom. Tiltak spesifikt for dem som trenger det mest. Det er innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt, og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt, fra barnet er 3 år. Det gis mer i skolestipend til ungdommer i lavinntektsfamilier. Det er innført prøveprosjekt med gratis skolefritidsordning for lavinntektsfamilier. Disse medlemmer viser til at nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom ble opprettet i 2014 under Solberg-regjeringen. Den er foreslått på hele 224 mill. kroner i 2018.

Disse medlemmer mener Norge har råd til, og er tjent med, gode støtteordninger for barnefamilier. Det er en investering for fremtiden og noe som skal fortsette. Barnefamilieutvalget har lagt frem NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene. I den legger utvalget frem en rekke forslag til hvordan innrette støtteordninger for barnefamilier på best mulig måte for samfunnet og det enkelte barn. Forslagene er nå på høring.

2.3.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett for en helhetlig oversikt over prioriteringer innenfor ramme 2, jf. omtale i Innst. 25 (2017–2018).

Likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at selv om Norge er blant verdens mest likestilte land, er vi ikke i mål. Fortsatt har vi et svært kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked – gravide kvinner diskrimineres i arbeidslivet, mange menn opplever at de ikke får ta pappaperm, og vold i nære relasjoner er et stort problem. Disse medlemmer viser til at #metoo-kampanjen bekrefter at seksuell trakassering og misbruk av maktposisjoner er et samfunnsproblem som krever en helt annen satsing på forebyggende tiltak, enn det regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser til at æreskultur og ekstrem sosial kontroll rammer mange barn og unge, også i Norge. Stadig flere modige jenter står heldigvis nå fram og krever sin rett til å leve et fritt liv. Arbeiderpartiet ønsker å støtte opp om det arbeid som gjøres for å hindre æresrelatert undertrykking.

Disse medlemmer mener utfordringene på likestillingsfeltet er omfattende og krever aktiv politisk innsats, men konstaterer at regjeringen i stedet har satt likestillingen i revers gjennom kutt i ordninger som bidrar til likestilling, og mangel på satsinger som kunne bidratt til endring.

Disse medlemmer er glade for at stortingsflertallet stemte for å gi fedrene tilbake 14 ukers foreldrepermisjon. Disse medlemmer foreslår også at de som hver dag jobber mot diskriminering og for likestilling, skal få økte ressurser, og foreslår å styrke likestillingssentrene. Over hele landet må det jobbes aktivt med å minske avstanden mellom de målene politikerne setter seg, og den likestillingen folk flest opplever i livene sine. Disse medlemmer foreslår også å sette av penger til et eget trepartssamarbeid for likestilling, og til et kommuneprogram for økt likestilling, for å sette heltidskultur på dagsorden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen igjen vil la bevilgningen til LHBTI-organisasjoner stå på stedet hvil. Disse medlemmer foreslår i stedet å øke potten til organisasjonene på LHBTI-feltet. Skal utfordringene mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, møter, tas på alvor, må det følge penger med tiltakene.

Familie og oppvekst

Disse medlemmer viser til at alle barn har rett til en trygg oppvekst. Noen familier trenger hjelp for å gi barna sine det og er avhengige av at det offentlige stiller opp. I årene som kommer, skal kommunene overta flere oppgaver innenfor barnevernet. Samtidig vokser behovet for hjelp. Arbeiderpartiets mål er at alle utsatte barn og foreldre skal få møte barnevernsansatte med høy kompetanse og god tid til den enkelte familie. Disse medlemmer bekymrer seg for at mange kommuner ikke har den tilstrekkelige kompetanse til å overta oppgavene regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener det er positivt at det settes av penger til kompetanseheving, men vil påpeke at det er en utfordring at ansatte med lang erfaring og høy kompetanse forsvinner fra førstelinjetjenesten fordi det mange steder er høyt arbeidspress og for få ansatte i forhold til behovet. Disse medlemmer bekymrer seg videre for at kommersielle aktører får en stadig større rolle i barnevernet. Derfor vil disse medlemmer prioritere øremerkede midler som skal sørge for flere ansatte og et bedre barnevern.

Vold og overgrep

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet stemte mot opptrappingsplanen mot vold og overgrep fordi den ikke var konkret nok. Planene må også følges opp med klare prioriteringer i budsjettet, og disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke har prioritert volds- og overgrepsforebygging høyere. Disse medlemmer foreslår en mer offensiv satsing mot vold og overgrep og viser til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett settes av midler blant annet til å utvide tilbud om sinnemestringskurs, kompetanseheving og styrking av incestsentrene. Dette som del av Arbeiderpartiets brede satsing mot vold og overgrep innenfor helse, kommunale tilbud, familie- og barnevern og på justisfeltet.

Disse medlemmer viser til at mange barn og unge strever fordi familien har lite penger. Disse medlemmer mener det aller viktigste tiltaket mot barnefattigdom er å sikre at foreldrene har jobb og inntekt. Det er derfor viktig med en aktiv innsats for å styrke arbeidslinja og for å skape flere arbeidsplasser. Alle barn skal ha mulighet til å delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomi.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er nødvendig å fjerne ordninger som gir familier incentiver til at en av foreldrene står utenfor arbeidslivet, som kontantstøtta, og samtidig styrke ordningene som trekker i motsatt retning, som fedrekvota. Av samme grunn er disse medlemmer opptatt av å bevare universelle ordninger, som barnetrygda, fellesskolen og en rimelig barnehage.

Disse medlemmer mener det i større grad må tilrettelegges for kultur og frivillig aktivitet som er tilgjengelig for alle, uavhengig av lommebok. Disse medlemmer vil derfor prioritere ordninger som den kulturelle skolesekk og spaserstokk, samt en sterk finansiering av frivilligheten, og i særdeleshet barne- og ungdomsfrivilligheten. Barne- og ungdomsorganisasjonene har potensial til å være unike integrerings- og inkluderingsarenaer, men da må de økonomiske vilkårene være på plass. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets prioritering av en bedre kommuneøkonomi, som setter kommunene i stand til å levere gode tjenester til alle sine innbyggere.

2.3.3 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ønsker en familiepolitikk som skal gi foreldre tid og rom til å være foreldre. Vår barne- og familiepolitikk skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, skape god livskvalitet og gi alle barn rett til en trygg og god oppvekst. Den virkeligheten barn møter i familiene, barnehagene, skolene og i det frivillige feltet i form av kultur, idrett og fritid, er avgjørende for om de får en god oppvekst samlet sett.

Dette medlem vil fremheve Senterpartiets ambisjoner for gode tjenester nær folk – i hele landet. Gjennom en rekke satsinger i vårt alternative budsjett ønsker Senterpartiet å utjevne sosiale forskjeller samt sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Det gjør Senterpartiet blant annet gjennom å øke ytelser til barnefamilier, forsterke de offentlige barnevernstiltakene, innføre to barnehageopptak i året, innføre gratis skolefrukt, bevilge mer penger til leirskoleopplæring, styrke kulturfeltet og frivillig sektor.

Dette medlem er bekymret for den voksende fattigdommen i samfunnet vårt, og understreker at det er nødvendig å jobbe tverrsektorielt for å løfte folk ut av fattigdom. Dette medlem mener Senterpartiets alternative budsjett helhetlig bidrar til å føre samfunnet i en retning hvor vi reduserer de sosiale, økonomiske og geografiske forskjellene i Norge.

Ytelser til barnefamilier

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor det foreslås å øke barnetrygden og engangsstønaden. Barnetrygden er en viktig universell velferdsordning som ikke har vært prisjustert på mange år. Dette medlem mener det er nødvendig å iverksette en opptrappingsplan for barnetrygden, slik at den stiger i takt med den generelle prisutviklingen. Engangsstønad er viktig for dem som ikke har vært i inntektsbringende arbeid før fødsel. Det viser seg at mange av familiene som mottar engangsstønad ved fødsel i dag, har en vanskelig økonomisk situasjon. I sju av ti tilfeller der mor mottar engangsstønad, lever familiene under eller rundt lavinntektsgrensen.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet mener far må få selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon, og følger opp i sitt alternative budsjett for 2018 med 10 mill. kroner til selvstendig uttaksrett for far til foreldrepermisjon.

Barnevernet

Dette medlem mener at vi må styrke fellesskapsløsningene, og ønsker ikke en utvikling der en stadig større andel av offentlige tjenester eies og drives av kommersielle konsern. Dette medlem vil understreke at ansvar og drift av viktige offentlige tjenester fortsatt bør ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Dette medlem er uenig i regjeringens prioritering av private barnevernstiltak. I sitt alternative budsjett foreslår derfor Senterpartiet en omprioritering av 0,5 mrd. kroner fra private barnevernstiltak til barnevernstiltak i kommunal regi.

Dette medlem mener videre at det er nødvendig å videreføre midler til rekrutteringen av fosterhjem for å nå målene i Meld. St. 17 (2015–2016) «Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste». I Senterpartiets alternative budsjett reverseres kuttet på 5 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem. Det er et stort behov for flere fosterhjem og ikke minst kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Dette medlem mener derfor at det vil være uheldig å kutte i midler til rekrutteringsarbeidet innenfor fosterhjemsomsorgen.

Frivilligheten

Dette medlem vil berømme de mange gode tiltak og aktiviteter frivilligheten står for. De gjør en uvurderlig innsats, og Senterpartiet anerkjenner dette gode arbeidet. Dette medlem mener barne- og ungdomsorganisasjoner bør sikres forutsigbare rammer og økonomi. Initiativ som bidrar til å bedre barn og unges levekår, bør styrkes. Senterpartiet prioriterer den frivillige sektoren høyt og har en storsatsing på frivillige organisasjoner og lag i sitt alternative budsjett for 2018.

Proaktiv innsats mot seksuell trakassering

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i kjølvannet av «#metoo-kampanjen» understreke at for å få slutt på trakassering og seksuelle overgrep, må mange gode krefter gå sammen. Dette medlem mener vi må ha et lovverk som beskytter en, og som straffer kriminell atferd. Vi må lære om grenser og seksualitet i skolen og barnehagen. Videre må ulike bransjer, som mediebransjen, tenke igjennom hvilket budskap de formidler (ref. russelåter om at 13-åringer må ned på kne).

Dette medlem mener språk er makt, og kultur er vanskelig å endre, men ikke umulig. Det er ikke tilstrekkelig å be hver enkelt om å endre holdninger. Dette er et kollektivt samfunnsansvar. Særlig viktig er det at vi har gode tiltak fra nasjonalt til lokalt nivå, i en tid der unge vokser opp med stadig sterkere utseende- og kroppspress, og der mange unge kan få et usunt forhold til sex og seksualitet.

Dette medlem mener det er et stort behov for å gi alle elever god og alderstilpasset seksualundervisning, med vekt på respekt for andre og grensesetting.

Dette medlem understreker at likestilling og likeverd er en viktig forutsetning for at alle skal ha et verdig liv, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, livssyn, seksuell legning, kulturell og språklig bakgrunn. Alle skal ha mulighet til å delta i arbeids- og næringsliv og ha innflytelse på samfunns- og demokratiutviklingen. Seksuell trakassering er en demokratisk utfordring, og dette medlem mener vi trenger en offensiv og proaktiv tilnærming mot den type holdninger og handlinger.

2.3.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er nødvendig å utjevne skeive maktforhold i alt som gjelder familiepolitikk, barn og unge og kjønn. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, og er utsatt for vold og overgrep og stadig mer kroppspress. Kampen for kjønns- og seksualitetsmangfold må også fortsette. Dette medlem peker på at dette vil gi økt frihet for alle, og en mer rettferdig fordeling av makt og muligheter mellom menn og kvinner. Dette medlem viser også til at andelen barn som vokser opp i fattigdom, har økt dramatisk de siste årene, og at det å hjelpe barn ut av fattigdom må være en av politikkens viktigste oppgaver.

Likestilling og kamp for kjønns- og seksualitetsmangfold

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å ruste opp likestillingskampen med økte midler til blant annet likestillingssentrene (15 mill. kroner) og kvinneorganisasjonene (10 mill. kroner). I tillegg foreslås kampen for kjærlighet og mangfold styrket gjennom 5 mill. kroner i økte midler til LHBTI-organisasjoner og tiltak. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett forslås å endre familiepolitikken for å gi kvinner og menn like muligheter, gjennom blant annet å fjerne kontantstøtten, innføre 14-ukers pappaperm og gi økt støtte til flerlingfamiliene.

Likestilt arbeidsliv

Dette medlem viser til at kvinner fremdeles har mindre makt enn menn. Kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn. Det er et politisk ansvar å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til frihet. Den høye andelen av deltidsarbeidende kvinner er en av vår tids største likestillingsutfordringer. Dette er et gjennomgående problem i mange ulike bransjer. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en økt satsing på heltidskultur. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås tiltak for heltidskultur, sekstimersdag og likestillingssatsing i arbeidslivet.

Innsats mot vold og overgrep

Dette medlem peker på at en av ti kvinner opplever voldtekt i løpet av livet sitt. Det er et alvorlig samfunnsproblem som må møtes med aktiv politikk mot de skeive maktstrukturene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke midlene til arbeidet mot vold og overgrep med totalt 70 mill. kroner, inkludert innføring av et nytt storprogram mot seksuell trakassering samt en nasjonal holdningskampanje mot voldtekt, rettet mot ungdom.

Bedre oppvekstvilkår og kamp mot barnefattigdom

Dette medlem viser til at andelen barn som vokser opp i fattige familier, har økt dramatisk over lengre tid: nå vokser 98 000 barn opp i fattigdom. Det handler om fordeling av godene i samfunnet, og kan forandres. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke den universelle barnetrygda kraftig og å innføre målretta tillegg for de med størst fare for fattigdom. Dette medlem viser til at det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget slo fast at å øke den universelle barnetrygda vil være det mest effektive tiltaket mot barnefattigdom på kort sikt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det i tillegg foreslås en rekke andre tiltak for å bedre barns oppvekstsvilkår, som å øke nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom med 20 mill. kroner.

Trygghet for barn og unge – barnevernsløft

Dette medlem peker på at Barnevernet hjelper mange av de mest sårbare barna i samfunnet vårt, men at ressursene altfor ofte ikke strekker til. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig opptrapping over flere år for å få nok ansatte med riktig kompetanse. Det foreslås også å reversere privatiseringen av barnevernet for å bygge opp et trygt barnevern uten kommersielle interesser.

2.3.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre understreker at barn og unge er vår viktigste ressurs. Prinsippet om barnets beste skal alltid være overordnet. Det er viktig for dette medlem å sikre at det offentlige lager gode ordninger for barn som har det vanskelig, og at det legges til rette for en god barndom. Derfor er barselpermisjon, foreldrepermisjon, et godt barnevern, full barnehagedekning og en god skole sentrale elementer i Venstres barne- og familiepolitikk, og ligger til grunn for dette medlems budsjettprioriteringer.

For dette medlem er det å sikre en trygg og god oppvekst for alle barn en av de viktigste oppgavene vi som fellesskap må løse. Vi trenger en frihetsreform som sikrer alle barn like muligheter, uansett bakgrunn, etnisitet, kjønn og religion. Dette medlem understreker at det er en viktig oppgave å sørge for at barnehage, skole, helsetjenester og fritidstilbud sammen legger til rette for en trygg og god oppvekst for alle barn, og at vi jobber for å bekjempe fattigdom og oppnå likestilling. Det er viktig både for den enkelte og for oss som fellesskap at vi lykkes med dette.

Dette medlem viser til at Venstres utgangspunkt er at alle skal ha frihet til å skape seg gode liv, selv om vi er forskjellige og har forskjellige utgangspunkt. Politikken må ha som mål å myndiggjøre mennesker til å være i stand til å ta sine egne valg. Nettopp derfor tar dette medlem til orde for en frihetsreform, som handler om å kjempe mot fattigdom, spesielt mot barnefattigdom, som handler om å løfte alle de ungene som vokser opp med dårlig råd, om å løfte dem som mister troen på sine egne evner, men også voksne som ikke opplever å få en meningsfull jobb, og som ikke føler at de er med og bidrar i et fellesskap.

Kamp mot barnefattigdom og reell omfordeling

Dette medlem påpeker at Norge er et av verdens rikeste land, og de fleste innbyggerne har hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Likevel har noen så lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter til å delta fullt ut i samfunnet. Dette medlem er bekymret over at det i dag er over 80 000 barn og unge som lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter eller å dra på ferie. For andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat eller delta i barnehage og skolefritidsordning. Dette medlem konstaterer at fattigdom ikke bare handler om å ha en lavere levestandard, men også at man blir stående på utsiden av samfunnet og fratatt muligheten til å delta på ulike arenaer i fellesskapet. Det er i dag særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn som utgjør en stadig større andel av dem som har minst å rutte med. I 2012 hadde halvparten av barna i lavinntektsfamilier i Norge innvandrerbakgrunn.

Dette medlem er bekymret for at forskjellene mellom de med lavest og de med høyest inntekt er økende, og at antall barn og unge i lavinntektsfamilier skal fortsette å øke. For dette medlem er det et uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom er komplekse og må bekjempes på flere ulike arenaer. Lav inntekt har gjerne sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også skyldes en krevende omsorgsituasjon med mange barn, eller at familier lever på én inntekt. Samtidig vet vi at den som utsettes for vold eller seksuelle overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er en viktig vei ut av langvarig fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid en forutsetning for arbeid, på linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet. Å løfte flere barn og familier ut av fattigdom og forebygge framtidig fattigdom krever derfor innsats på en rekke ulike områder. Det krever tiltak for å få flere i arbeid, på rus- og psykiatrifeltet, på innvandrings- og integreringsfeltet, og tiltak for å sikre en reell omfordeling.

Det er etter dette medlems syn svært viktig å arbeide målrettet og iverksette både små og store tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et viktig tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke midler fra, til ulike lokale tiltak. For dette medlem er det dessuten viktig at vi setter innsatsen inn der hvor det virker best, og målretter pengebruken tilsvarende. Skal vi lykkes med å bekjempe fattigdom, er vi nødt til å vise vilje til reell omfordeling, målrettet satsing og til å prioritere dem som trenger fellesskapets hjelp aller mest, på bekostning av å smøre tynt utover og gi det samme til alle. Dette medlem viser til at Venstre i flere år har vært de eneste som har tatt til orde for omfordeling av ytelser som barnetrygd, og for å differensiere oppholdsbetaling i barnehage og SFO. Venstre har også foreslått – slik Fordelingutvalget nedsatt av den forrige regjering gjorde – å innføre gratis kjernetid i barnehager for lavinntektsfamilier, og fikk gjennomslag for dette i statsbudsjettet for 2015 (4- og 5-åringer) og i 2016 (3-åringer). Nærmere 25 000 lavinntektsfamilier har med dette fått betydelig lavere barnehagekostnader i 2017. 33 000 barn har fått billigere barnehage. 18 000 barn har fått gratis kjernetid. Fremover blir det viktig å innføre tilsvarende ordninger i SFO, med gratis deltidsplass for lavinntektsfamilier samt makspris og differensiert oppholdsbetaling, begge etter modell fra barnehagene, og begge forslag som dette medlem følger opp i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018. Dette medlem foreslår også å heve inntektsgrensen til 535 500 kroner, slik at den blir lik inntektsgrensen for rett til differensiert oppholdsbetaling. Anslagsvis 6 600 barn vil få billigere eller gratis barnehage med en slik endring. Dette medlem viser til videre omtale av dette i Innst. 12 S (2017–2018).

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en satsing på tiltak for å bekjempe fattigdom på rundt 2,7 mrd. kroner fordelt på ulike rammeområder, hvorav et utvalg er listet i tabellen under. I tillegg kommer tiltak for å få flere inn i arbeidslivet, tiltak for bedre integrering, forslag om endringer i trinnskattesatsmodellen som vil hjelpe lavinntektsfamilier og enslige forsørgere og stimulere til økt arbeidsdeltakelse og innsats og en betydelig innsats rettet mot rus og psykiatri som vi vet er en årsak til fattigdom i mange familier.

Tiltak

Mill. kroner

Makspris og differensiert oppholdsbetaling for SFO etter modell fra barnehagene

80,0

Heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4- og 5-åringer til 535 500 kroner

28,8

Gratis barnehage for alle barn på mottak

19,0

Nasjonal minstenorm for sosialhjelp og heving av dagens veiledende sats med 10 pst.

570,0

Provenynøytral omlegging/omfordeling av barnetrygden

0,0

Heve grensene for maksimal utbetaling av uføretrygd inkl. barnetillegg til 99 pst. av tidligere lønn (påløpt beløp)

19,0

Unnta enslige forsørgere fra lengdebegrensninger i pleiepengeordningen

50,0

Øke fradraget for enslige forsørgere tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1

120,0

Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom

26,6

Barnefattigdom, utvalgte satsinger

913,4

Barnevernet

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det er et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Det krever kompetanse, ressurser og kjærlighet å hjelpe barn som av en eller annen grunn ikke har det godt hjemme. For at barnevernet skal kunne gi riktig hjelp til riktig tid, må de ha tilstrekkelige ressurser til å tilby et mangfold av tilpassede hjelpetiltak. Alle tiltak må ha som formål å gi barnet bedre omsorg og oppfølging ut fra sitt individuelle behov.

Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 ble foreslått økte bevilgninger til barnevernet på totalt 168,5 mill. kroner.

Likestilling og ikke-diskriminering

Dette medlem slår fast at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. For Venstre innebærer reell likestilling og likeverd at man ikke bare skal ha formelle rettigheter, men også reelle muligheter. Dette medlem mener at likestilling ikke kommer av seg selv, men at det er et resultat av aktiv politisk styring og reguleringer. Norge har fortsatt store utfordringer på likestillingsområdet. Dette medlem understreker at det fortsatt er forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder makt over egen hverdag, lønn og innflytelse i samfunnet, og at det derfor er behov for en aktiv likestillingspolitikk.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 der følgende prioriteres på likestillingsområdet over ulike rammeområder:

Tiltak

Mill. kroner

Tredele foreldrepermisjon

0,0

Innføre selvstendig opptjeningsrett for begge foreldre i foreldrepermisjonsordningen

50,0

Fritak for arbeidsgivers ansvar for sykepenger for korttidssykefravær knyttet til svangerskap. Rettighetsbasert ordning som erstatter dagens søknadsordning

69,0

3650 flere barnehageplasser

342,0

Likestillingssenter

2,0

Fjerne kontantstøtteordningen

Tiltak for likestilling

463,0

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:

Tiltak

Bokført

mill. kr.

Opptrapping for familievernet

20,0

Provenynøytral omlegging/omfordeling av barnetrygden

0,0

Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom

26,6

Fylkesnemnder for barnevern

1,0

Skolegang til barn i barnevernet

3,0

Styrking av det kommunale barnevernet

148,0

Tilskudd til Forandringsfabrikken

2,5

SOS Barnebyer: Under samme tak

4,0

Rekruttering av fosterhjem

10,0

Kjøp av plasser på ideelle senter for foreldre og barn, barnevernet

5,0

Likestillingssenter

2,0

Tredele foreldrepermisjon

0,0

Innføre selvstendig opptjeningsrett for begge foreldre i foreldrepermisjonsordningen

50,0

Kutte kontantstøtten fra 1.1.2018 og samtidig innføre en ventestøtte på 6 000 kr per måned for foreldre som har fått avslag på barnehageplass etter barnets fylte ett år.

-1 273,0

Sum rammeområde 2: Familie og forbruker

-1 000,9

2.3.6 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er for svakt på familieområdet, og at Kristelig Folkeparti foreslår om lag 2 mrd. kroner i økning til familieformål i alternativt statsbudsjett. Familien er samfunnets mest grunnleggende fellesskap. Etter familien følger de andre fellesskapene som vi slutter oss til, som lokalsamfunn, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og staten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener mangfoldet av små og store fellesskap er et mål i seg selv, og at myndighetene har et ansvar for å legge til rette for slike fellesskap og å beskytte dem. Dette medlem viser i denne sammenheng til formuleringen i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, der det slås fast:

«Familien er den naturlige og grunnleggende enheten i samfunnet og har krav på samfunnets beskyttelse.»

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener samfunnet har et særlig ansvar både for å sikre familiene autonomi og støtte til å fungere. Kravet om autonomi innebærer som hovedregel at familiene skal ta sine egne valg, og bare dersom familiene trenger støtte for å fungere, har samfunnet rett og plikt til å gripe inn og trå støttende til. Foreldrene har ansvaret for å gi egne barn en trygg oppdragelse og god omsorg. Samfunnet skal støtte opp og gi familiene mulighet til å legge opp hverdagen slik det passer barna og familien best. Dette medlem vil understreke at det er viktig å legge til rette for at familielivet kan kombineres med deltakelse i arbeidslivet på en god måte. Samtidig er det viktig å anerkjenne at foreldre som bruker tid sammen med barna, gjør en verdifull samfunnsinnsats. Dette medlem ønsker ikke et samfunn der økonomiske interesser og arbeidslivets behov er det eneste som teller. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at norske barn og familier og det norske samfunnet trenger god sentrumspolitikk, der det ikke er arbeidslivet og materielle verdier som er viktigst, men fellesskapet og ikke-materielle verdier.

På denne bakgrunn viser dette medlem til følgende hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti: Trygg barndom, familiers valgfrihet, styrking av familievernet og kampen mot barnefattigdom.

Trygg barndom

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som prioritert mål å sikre barn en trygg oppvekst. Det er ekstra problematisk når barn opplever omsorgssvikt, vold og overgrep innenfor det som skal være familiens trygge rammer. Dette medlem vil derfor understreke at kampen for en trygg barndom for alle barn er noe av det viktigste arbeidet og ansvaret Stortinget, regjeringen, kommunene og sivilsamfunnet har.

Vold mot barn og unge er dessverre et alvorlig samfunnsproblem og koster samfunnet årlig mellom 4,5 og 6 mrd. kroner. Anmeldelser av vold og overgrep har økt de senere år. Omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall. Forebygging og tidlig innsats er avgjørende. Dette medlem mener at det offentlige må styrke innsatsen for å hjelpe både offer og overgriper. Kristelig Folkeparti foreslår derfor en milliardsatsing for å styrke tiltak innen helse-, familie- og justissektoren for å sikre en faktisk opptrapping i arbeidet for en trygg barndom for alle.

Familiers valgfrihet

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å gi familier større valgfrihet, fordi barn og familier er forskjellige. Samtidig opplever mange barnefamilier en krevende hverdag, og det fødes færre barn. Derfor vil vi legge til rette for økt valgfrihet og en enklere hverdag for familiene gjennom å gjøre kontantstøtten mer fleksibel, fjerne botidskravet knyttet til kontantstøtten, gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjonen og øke engangsstønaden. Dette medlem mener det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet, og viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også vil innføre dobbel permisjon for alle foreldre som får trillinger eller flerlinger. Den store omsorgsoppgaven foreldre som får flere barn samtidig plutselig har, gjør det naturlig og nødvendig at myndighetene legger til rette for at begge foreldre får mer permisjon enn i dag. Dette medlem viser til at foreldre med barn som er født før termin, i dag opplever en forkorting av foreldrepermisjonstiden som kan gi mange færre uker sammen med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener dette er lite hensiktsmessig, og at fødselspermisjonen for disse foreldrene bør utvides på en slik måte at permisjonen slutter samtidig som den ville ha gjort ved fødsel på termin.

Styrking av familievernet

Dette medlem viser til at mange familier trenger støtte fra samfunnet for å fungere godt. Dette medlem mener det er behov for økte midler til familievernet, blant annet fordi familievernet tillegges stadig flere oppgaver, som ivaretakelse av foreldre til barn under barnevernets omsorg og arbeid med vold i nære relasjoner, et arbeid som er svært ressurskrevende og som er i ferd med å utvikles og opptrappes, jf. Stortingets vedtak om opptrappingsplan for arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Dette medlem viser til at skilsmisser ofte er en belastning for barna, spesielt dersom samlivsbruddet er konfliktfylt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor vil at familier skal få et bedre tilbud før, under og etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode både for barn og voksne.

Dette medlem mener flere par og flere foreldre bør få tilbud om samlivskurs og dermed få bedre muligheter til å forebygge konflikter. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2018, der det foreslås følgende satsinger (beløp er angitt som endring sammenliknet med regjeringens forslag):

Beskrivelse

Endring (mill. kroner)

Ramme 2: Familie og forbruker

Just Unity, arbeid mot ekstremisme

0,4

Helt Med, arbeidsplasser for utviklingshemmede (4,2 mill. kroner), Kurs for søsken til barn med nedsatt funksjonsevne (5 mill. kroner)

9,2

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere som er fylt 15 år, frem til fylte 16 år

32,6

Tiltak mot vold og overgrep

7,0

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak (Alternativ til vold)

10,0

Tilskudd til lokale samlivskurs: alle par får tilbud når de får første barn

40,0

Kapasitetsøkning i familievernet.

50,0

Kapasitetsøkning kirkens familievernstjeneste. posten blir også benyttet til å gi tildkudd til Stiftelsen Kirkens familievern tilsvarende 4,5 pst. av totalt tilskudd til alle familievernkontorene i SKF

10,0

Adopsjonsstøtte til 2 G

12,2

Gjeninnføring av kontantstøtte med fem trinn (fra 1. august 2018)

42,0

Barnetrygd, prisjustering

300,0

Tilskuddsordning barn i storbyer

5,0

Barnas stasjon: etablering av ny stasjon (3,4 mill. kroner) og kompensasjon for kostnadsøkning (0,5 mill. kroner, Barnas stasjon Hamar (0,5 mill. kroner), Barnas stasjon Drammen/Lier (0,5 mill. kroner, Barnas stasjon Oslo (0,5 mill. kroner, Barnas stasjon Trondheim (0,5 mill. kroner), Blå Kors feriearbeid (0,7 mill. kroner), samt tilskudd til Ferie for alle og FRI

30,0

Utvikling i kommunene, foreldrestøtte. Tidlig hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke

10,0

Nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene må økes

10,0

Nurse Family Partnership-programmet, hjelp til førstegangsfødende foreldre i risiko (5 mill. kroner), Barnevakten (0,5 mill. kroner)

5,5

Kompetanseutvikling i kommunalt barnevern og fosterhjemsarbeid, herunder styrking av psykisk helsehjelp i barnevernet

25,0

Kommunalt barnevern, øremerket SOS Barnebyers 4-årige søskenprosjekt

4,0

Kommunalt barnevern: økt kapasitet og kompetanse, herunder 15 mill. kroner til barnevernet i Oslo kommune

100,0

Forandringsfabrikken

3,5

Rekruttering av fosterhjem

5,0

Oppretting av kutt til ideelle senter for foreldre og barn

5,0

Forberedelse av likelønnspott

1,0

Rette opp kutt og styrke likestillingssentre

3,0

Styrke funksjonshemmedes organisasjoner, herunder FFO og SOR

5,0

Gi tvillingforeldre dobbel permisjon første halvår

150,0

Gi trillingsforeldre og andre flerlingeforeldre dobbel permisjon

4,0

Gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon

200,0

Utvidet foreldrepermisjon ved prematur fødsel

13,0

Utvidet foreldrepermisjon 1 uke

40,0

Foreldrepenger for foreldre som har vært lite i arbeid (engangsstønad) økes til 93 634 kroner (1 G), 1.7.

230,0

Sum

1329,8

2.4 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 2

Komiteen har ingen merknader til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor.

Administrasjon

2.4.1 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet

Forslag 2018: kr 161 159 000. Saldert budsjett 2017: kr 161 806 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2017–2018) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på familieområdet, barn og unge, likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.

Familie og oppvekst

2.4.2 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Forslag 2018: kr 207 368 000. Saldert budsjett 2017: kr 202 100 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets behandling av Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Prop. 12 S (2016–2017), Innst. 247 S (2016–2017). Flertallet viser til målsetningen med opptrappingsplanen, som er å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, med særlig vekt på å bekjempe vold og overgrep som rammer barn og unge. Flertallet merker seg at regjeringen i budsjettforslaget viderefører arbeidet som er iverksatt, og effektuerer ytterligere tiltak som vedtatt i planen. Flertallet merker seg spesielt forslaget om å styrke politiets arbeid mot internettrelaterte overgrep mot barn og den foreslåtte styrking av barnehusene.

Flertallet mener at vold og overgrep i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, der det må settes inn målrettede tiltak på tvers av ulike sektorer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet mot vold og overgrep må styrkes, og er derfor kritisk til at den sittende regjeringen i budsjettforslaget for 2018 og tidligere har kuttet i bevilgninger til Likestillings- og diskrimineringsombudet, og at tilskudd til fri rettshjelp og krisesentrene er sterkt redusert. Det betyr færre ressurser til informasjon og forebygging, og det betyr mindre rettssikkerhet for de mest sårbare gruppene. Det betyr mindre innsats for likestilling, som vi vet er det beste botemiddelet mot vold og trakassering. Disse medlemmer vil vise til Skjeie-utvalgets rapport, Politikk for likestilling (NOU 2012:15), som viser at det forebyggende arbeidet i svært liten grad er systematisert og institusjonalisert som nasjonale innsatser. Utvalget mener det er et stort behov for systematisk, kunnskapsbasert forebyggende arbeid i offentlig regi. Forebyggingsarbeid bør i særlig grad rettes mot ungdom og unge voksne, da dette er den aldersgruppen som både er særlig utsatt for overgrep og overrepresentert blant anmeldte gjerningspersoner. Videre anbefaler de at forebygging av seksuell trakassering og voldtekt bør sees i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 873 Likestillings- og diskrimineringsombudet. Disse medlemmer mener det er feilaktig å vise til kutt i bevilgninger til ombudet, uten at man samtidig viser til at oppgaver er flyttet til andre organ.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det foreslås over 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag til arbeid for økt likestilling og tiltak mot vold, overgrep og seksuell trakassering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2018, der det foreslås over 1 mrd. kroner til det viktige arbeidet mot vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser også til Innst. 247 S (2016–2017) fra justiskomiteen, hvor følgende vedtak ble gjort:

«XXXI

Stortinget ber regjeringen sikre at det rapporteres i de årlige budsjettproposisjonene i løpet av planperioden på måloppnåelse på alle tiltak vedtatt i opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

XXXII

Stortinget ber regjeringen utarbeide en rapport på lik linje som da opptrappingsplanen for psykisk helse ble utarbeidet, og som skal være grunnlag for vurdering av de økonomiske behovene knyttet til bekjempelse av vold og overgrep i planperioden.

XXXIII

Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 komme med forslag til økonomiske forpliktelser og øremerking for planperioden knyttet til tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep.»

Komiteen viser til at anmeldelser av vold og overgrep har økt de senere år. Omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det offentlige må styrke innsatsen for å forebygge vold og overgrep og sikre bedre tiltak for å kunne hjelpe både offer og overgriper. Forebygging og tidlig intervensjon er helt avgjørende for å sikre at barn og unge får en trygg oppvekst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i forslag til alternativ budsjett har prioritert midler til flere voksne med barnefaglig utdannelse i barnehager og skoler, for å øke muligheten til å avdekke vold og overgrep av barn og unge. I tillegg har Kristelig Folkeparti foreslått midler til en holdningskampanje for å forebygge nettrelaterte overgrep, i regi av Barneombudet og POD. Kristelig Folkeparti foreslår i tillegg å øke bevilgningen til familievernkontorene og barnevernet samt senke terskelen inn i barnehagene for å forebygge mer, avdekke mer og ta bedre vare på utsatte barn. Kristelig Folkeparti foreslår også økte midler til Alternativ til vold, for å sikre tiltak for voldsutøver. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår økt foreldrestøtte i kommunene, herunder tidlig hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke, og mer midler til Nurse Family Partnership-programmet, som gir hjelp til førstegangsfødende i risikogrupper. Kristelig Folkeparti vil sikre driften ved de ideelle foreldre- og barn-sentrene og styrke incest- og voldtektsentrene. Barnas stasjon driver god forebygging og tidlig intervensjon, og Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett å styrke dette arbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår også økte midler til flere frivillige organisasjoner som driver arbeid mot vold og overgrep mot barn, blant annet ECPAT og Redd Barna.

Dette medlem viser til at forskning viser at barn under ett år er de mest utsatte for vold og overgrep. Tidlig intervensjon er viktig. Personell på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten trenger økt kompetanse for å forebygge og avdekke vold mot barn. Dette medlem vil peke på at styrket bemanning setter tjenestene i stand til å fange opp risikoutsatte familier, til å gjøre hjemmebesøk og til å gi foreldreveiledning. Kristelig Folkeparti styrker og øremerker 480 mill. kroner til økt bemanning på helsestasjon og i skolehelsetjenesten i alternativt forslag til budsjett. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti økte midler til flere psykologer og jordmødre i kommunene, samt flere vold-mot-barn-spesialister på barneavdelingene, for å styrke arbeidet med å bekjempe vold og overgrep.

Dette medlem viser til at for mange saker om vold i nære relasjoner henlegges. Ventetiden for tilrettelagt avhør av barn er fremdeles for lang, og det er store forskjeller mellom de ulike barnehusene. Kristelig Folkeparti vil derfor styrke politiet for å sikre økt kapasitet til å etterforske vold og overgrep mot barn og unge. Kristelig Folkeparti foreslår økt bevilgning til flere etterforskere, påtalejurister og avhørere i politiet samt sikring av elektroniske spor. Kristelig Folkeparti foreslår en pilot til Statens Barnehus i Bergen, lokalisert i Sogn og Fjordane. I kampen mot vold og overgrep styrker Kristelig Folkeparti seksjon for seksuallovbrudd ved Kripos. I tillegg foreslås økte midler til Kontor for voldsoffererstatning. Dette medlem viser til at internettrelaterte overgrep har økt betydelig. Kristelig Folkeparti har derfor forslått å bevilge midler til økt satsning i det digitale rom, med en sentral løsning for lagring og prosessering av digitale beslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til formålet med midlene på denne posten, som er å sikre finansiering av ulike prosjekt og tiltak som er viktige i arbeidet mot vold, overgrep og voldelig ekstremisme. Komiteen merker seg at midlene blant annet skal benyttes til å finansiere tiltak som vedtatt i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Prop. 12 S (2016–2017), Innst. 247 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i fjor fikk flertall for en opptrappingsplan mot vold og overgrep, som Arbeiderpartiet stemte mot. Planen manglet tiltak for viktige grupper, som funksjonshemmede og eldre, og planen var ikke tydelig nok når det gjaldt ansvarliggjøring og prioritering av midler.

Regjeringens svar på spørsmål 596 av 19. oktober 2017 fra Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen viser at det eneste nye tiltaket på Barne- og likestillingsdepartementet sitt budsjettområde i 2018 er 5 mill. kroner til TryggEst, en modell for å håndtere vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Resten av tiltakene er videreføring av tiltak i 2017-budsjettet uten økninger. Departementet skriver videre i sitt svar til Arbeiderpartiet:

«Flere av tiltakene i opptrappingsplanen dekkes imidlertid også innenfor departementenes ordinære budsjettrammer. Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over hvor mye midler som går til disse tiltakene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett styrkes arbeidet mot vold og overgrep med totalt mer enn 700 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at nesten 1 av 10 kvinner opplever å bli voldtatt, og halvparten av voldtektene skjer før kvinnen har fylt 18 år (NKVTS, 2014). Vold og voldtekt er et stort samfunnsproblem som kan gi varige psykiske og fysiske skader for de involverte. Disse medlemmer viser til at Norge nylig har ratifisert Istanbul-konvensjonen. I konvensjonen ligger et tydelig krav om og forpliktelse til at Norge skal gjennomføre jevnlige holdningskampanjer om vold.

Disse medlemmer viser til at det særlig er i ungdomstiden at barn og unges grunnleggende holdninger dannes, egne grenser settes og arbeid med egne følelser gjøres. Det er følgelig denne tiden de er mest sårbare. Arbeidet med å forebygge, avdekke og forfølge volds- og overgrepssaker mot ungdom må intensiveres og være mer målrettet. I tråd med Istanbul-konvensjonen ser komiteens medlemmer behovet for å gjennomføre en nasjonal holdningskampanje om voldtekt rettet mot ungdom. Kampanjen bør ta for seg de mer underliggende årsaker til vold og forsøke belyse hvordan tradisjonelle kjønnsrollemønstre og maktbalanser bidrar til dette.

Disse medlemmer mener at en nasjonal holdningskampanje gjerne kan være i regi av en frivillig organisasjon med bred forankring over hele landet. Disse medlemmer er kjent med at det allerede i dag drives mye godt og frivillig arbeid på feltet. Norske Kvinners Sanitetsforening driver en kampanje rettet mot russen som heter «ja betyr ja». Kampanjen har et særlig fokus på samtykke, og bare i 2016 møtte de rundt 9 000 russ for å spre budskapet. Vi vet at holdningskampanjer virker, noe blant annet kampanjer for røykeslutt og bilbeltebruk har vist.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til Skjeie-utvalgets rapport (NOU 2012:15), der de understreker betydningen av at forebygging av seksuell trakassering og voldtekter sees i sammenheng, og at arbeid for å øke bevisstheten om kjønn, kropp og seksualitet gjøres til en integrert del av skolens innsats mot mobbing. Dette arbeidet må være kunnskapsbasert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har prioritert tiltak for over 1 mrd. kroner for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, særlig rettet mot barn og kvinner. Økt bemanning og kompetanse i barnehage og skole samt øremerkede midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten er viktig for å forebygge og oppdage vold og overgrep, i tillegg til styrking av organisasjoner og gjennomføring av målrettede tiltak som forebygger og gir støtte og beskyttelse til mennesker både nasjonalt og internasjonalt som utsettes for slike handlinger. Dette medlem mener at å forebygge voldtekt blant ungdom er en svært viktig oppgave som må prioriteres, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til en nasjonal holdningskampanje om voldtekt rettet mot ungdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et av tiltakene i Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep var å tydeliggjøre rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver når det gjelder omsorgssvikt, vold og overgrep. Arbeidet med opptrappingsplan mot overgrep og vold er i gang i alle berørte departement og vil blant annet inneholde en felles nasjonal kompetansestrategi om vold og overgrep, en styrket kompetanse for ansatte i barnehager og skoler og et nasjonalt opplæringsprogram for kommunene i å samtale med barn og ungdom om vold og overgrep. Disse medlemmer merker seg at det er en betydelig innsats mot vold, voldtekt og seksualiserte overgrep blant og mot barn og unge.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre

Komiteen viser til at det over denne posten foreslås tilskudd til 22 incestsentre og ett voldtektssenter. Komiteen vil fremheve viktigheten av at mennesker som har vært utsatt for incest, seksuelle overgrep eller voldtekt, gis et kvalitetsmessig godt tilbud om hjelp og støtte.

Komiteen viser til det viktige arbeidet incestsentrene gjør, når det gjelder opplysningsarbeid i skole og barnehage.

Komiteen mener det er avgjørende at alle som utsettes for vold og overgrep, søker og får hjelp, og at det finnes tilgjengelige lavterskeltilbud av høy kvalitet. Lavterskeltilbud som er synlige og tilgjengelige, er svært viktige for å nå ut til og gi hjelp til flere. Komiteen mener det er viktig at incest- og voldtektssentrene opprettholder og videreutvikler dagens tilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og øker tilskuddet til incest- og voldtektssentre med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2018 foreslår at tilskuddet til incest- og voldtektssentrene økes med ytterligere 2 mill. kroner for å kunne ivareta målene med tilskuddsordningen og forventningene som finnes til sentrene. Dette medlem viser til at finansieringen av sentrene er delt mellom stat og kommune, og at kommunale tilskudd skal utløse statlig tilskudd. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener tilskuddet på posten bør økes, slik at midler som skal utløses gjennom økt tilskudd fra kommunene og eventuelle nye bidragskommuner, skal kunne innfris.

Komiteen viser til at det er viktig at personer som blir utsatt for incest, voldtekt eller andre seksuelle overgrep, får et tilbud om hjelp og støtte av høy kvalitet. Mange kvier seg for å søke hjelp, og det er avgjørende å ha tilgjengelige lavterskeltilbud. Komiteen viser til at incest- og voldtektssentrene opprettholder og videreutvikler dagens tilbud. Komiteen viser videre til at det i barnehager og skoler er stort behov for opplæring om kropp, grenser og overgrep. Fagfolkene på incestsentrene har et unikt utgangspunkt for å tilby slikt informasjons- og undervisningsarbeid, samtidig som de har den nødvendige kompetanse for å ivareta barna når overgrep avdekkes i forbindelse med dette forebyggende arbeidet.

Komiteen viser til at det i rundskriv til incestsentrene heter at informasjon, undervisning og annen utadrettet virksomhet kan utgjøre en mindre del av sentrenes aktiviteter, og til at dagens støttenivå ikke tillater at denne aktiviteten utvides.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til incestsentrene med 10 mill. kroner for å styrke hjelpen til personer som er utsatt for seksuelle overgrep, samt utvide sentrenes forebyggende arbeid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke tiltak mot vold og overgrep med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige tilbudet på landets incestsentre og Dixi og behovet for å styrke finansieringen av disse sentrene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskudd til incest- og voldektssentre med 20 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

Komiteen viser til at posten dekker tilskudd til voldsforebyggende tiltak og tiltak som skal øke kunnskapen på dette feltet. Det vises til regjeringens forslag om å gi tilskudd til en landsdekkende telefon for incestofre, og seksuelt misbrukte, Røde Kors-telefon for tvangsekteskap og kjønnslemlesting, SEIF sitt informasjons- og krisetilbud til ungdom som er utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlesting, ATV, NKVTS og RVTS-ene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker tilskuddet til voldsforebyggende tiltak, Alternativ til vold, med 10 mill. kroner. Flertallet viser til at økningen i driftstilskudd til stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) er godt forankret i regjeringens satsing på familievoldsfeltet generelt, og i opptrappingsplanen mot vold og overgrep spesielt. Flertallet viser videre til at ATV er gitt et viktig og nødvendig familiemandat i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Flertallet mener ATV bør få utvidet mandat ved alle kontor, slik at ATV også kan gi tilbud til både voksne utsatte og barn som er utsatt for vold. Flertallet viser til at det økte tilskuddet til stiftelsen skal bidra til styrking av eksisterende ATV-virksomheter og til etablering av nye ATV-tilbud. Det er et mål med bedre geografisk spredning av ATVs tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er viktig at arbeidet mot vold og overgrep styrkes, og til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til voldsforebyggende arbeid/sinnemestringstiltak i regi av Alternativ til vold og 7 mill. kroner til ressurssentrene mot vold og traumatisk stress.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er behov for å styrke finansieringen av krisesentrene, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner.

Dette medlem erkjenner hvor viktig det er med forebyggende arbeid for å redusere vold og overgrep, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 5 mill. kroner i økt tilskudd til voldsforebyggende tiltak.

Post 73 Tilskudd til sentre for voldsutsatte barn

Komiteen viser til at posten dekker driftstilskudd til senter for voldsutsatte barn. I 2017 ble tilskuddet tildelt Stine Sofies Stiftelse til drift av Stine Sofie Senteret. Dette i tråd med de vedtatte budsjettføringer for 2017, jf. Innst. 14 S (2016–2017). Dette er foreslått videreført i 2018.

Komiteen vil fremheve viktigheten av arbeidet som Stine Sofie Senteret gjør. Komiteen mener at barn skal gis det beste tilbudet, og ser frem til senterets videre drift.

2.4.3 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Forslag 2018: kr 33 486 000. Saldert budsjett 2017: kr 36 104 000.

Komiteen vil fremheve viktigheten av å ha høy kvalitet på meklingen ved samlivsbrudd der barn er involvert. Under dette kapittelet bevilges det midler til opplæring av nye meklere og til kompetanseheving av meklerkorpset. Komiteen mener at opplæring og forskning er vesentlig for å øke kompetansenivået, særlig rundt saker der konfliktpotensialet er stort. Barna er ofte en ufrivillig observatør og ikke minst berørt part i samlivssaker med høyt konfliktnivå. Derfor er det svært viktig at også deres stemmer blir hørt. Komiteen mener det er viktig å styrke kunnskapen om kommunikasjonen i samtaler med barn, særlig i saker som er spesielt utfordrende og krevende.

Komiteen viser også til viktigheten av å hjelpe familier til å holde sammen. Formålet er å skape gode relasjoner og forebygge at familier oppløses.

2.4.4 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

Forslag 2018: kr 541 996 000. Saldert budsjett 2017: kr 533 890 000.

Komiteen viser til at familievernets samfunnsoppdrag er å medvirke til gode og trygge oppvekstvilkår for barn og forebygge konflikter i familier. Komiteen viser til at familievernkontorene har mange viktige oppgaver som skal bidra til at barn og familier i krevende situasjoner får den veiledningen og hjelpen de trenger. Komiteen er opptatt av at et godt familievern er tilpasset behovet til den enkelte familie.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til proposisjonen, hvor det fremgår at familieverntjenester har vært en av hovedsatsningene til denne regjeringen. Disse medlemmer merker seg at familievernet har fått et historisk løft de siste fem årene, og at det er opprettet tre spisskompetansemiljø innenfor familievern, som spesialiserer seg på familier med høyt konfliktnivå, familier med voldsproblematikk og for foreldre som har mistet omsorgen for barna sine. Disse medlemmer har registrert at ventetiden for første time hos familieverntjenesten har gått ned til gjennomsnittlig tre uker, og at tallet på meklinger har økt med 2,5 pst. i 2016. Disse medlemmer stiller seg bak regjeringens prioriteringer om å legge til rette for at mekling i større utstrekning skal benyttes ved samlivsbrudd som rammer barn, og at Bufdir samarbeider med domstolsadministrasjonen for å utvikle tiltak som kan føre til at flere saker blir løst i familievernet. Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringsplattformen har vektlagt nettopp dette. Et godt familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Regjeringen vil bygge sin politikk for familievern rundt prinsippet om forebyggende arbeid og tidlig innsats for å sikre gode oppvekstsvilkår. Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringsplattformen har forpliktet seg til å jobbe for å likestille foreldrene som omsorgspersoner med samme rettigheter, men samtidig sikre at hensynet til barnets beste alltid veier tyngst i saker om barnefordeling og samvær. Lovendringer for å følge opp likestilling av foreldreskap ble vedtatt av Stortinget i 2017, jf. Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestiltforeldreskap) og Innst. 195 L (2016–2017).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at denne posten dekker lønn til ansatte og utgifter til varer og tjenester knyttet til de offentlig eide familievernkontorene.

Komiteen vil vise til at flertallet av barn i Norge vokser opp med begge foreldrene sine, men at andelen synker jo eldre barna blir. Fra første leveår til barna er 17 år, synker andelen fra 88 til 61 pst. (Bufdir). Det blir stadig vanligere med delt bosted for barna etter samlivsbrudd mellom foreldrene. Komiteen er opptatt av barns rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, jf. Barnekonvensjonens artikkel 12. Ved et samlivsbrudd er det mange beslutninger som tas av de voksne som direkte eller indirekte påvirker barnas liv.

Komiteen viser til at det er viktig med tidlig innsats, og at brede lavterskeltiltak spiller en viktig rolle i å forebygge og avdekke utfordringer familier sliter med, slik at riktig hjelp kan settes inn tidlig og negative konsekvenser kan forebygges.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker tilskuddet til familievernets offentlige kontorer med 19,360 mill. kroner. Det bevilges da totalt på posten 396,952 mill. kroner.

Flertallet viser til at familievern er et viktig satsingsområde for disse partiene, fordi skilsmisser ofte er en belastning for barna, spesielt dersom samlivsbruddet er konfliktfylt. Flertallet viser til at de derfor vil at familier skal få et bedre tilbud før, under og etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode både for barn og voksne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås at alle barn som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene, skal få tilbud om en time gratis samtale på et familievernkontor.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

Komiteen viser til at midlene under denne posten finansierer driften av kirkens familieverntjeneste. De kirkelig eide familievernkontorene får midler til driften gjennom tilskudd fra Bufetat i samsvar med inngått avtale om drift av familievernkontor. Komiteen merker seg at posten også blir benyttet til å gi tilskudd til Stiftelsen Kirkens Familievern.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker tilskuddet til kirkens familieverntjeneste med 12,5 mill. kroner. Flertallet mener det er riktig at det ideelle familievernets bevilgninger økes, både for å øke aktiviteten generelt – slik at flere barn får tilbud om egen samtaletime i forbindelse med samlivsbrudd i familien på alle kontorer – og for å sikre verdibaserte og ideelle alternativ innenfor familieverntjenesten. Flertallet viser til at Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) får tilskudd over posten.

Flertallet viser til at sentralleddet i SKF utfører oppgaver knyttet til personalforvaltning, økonomistyring og organisasjonsutvikling for familievernkontorene som er tilsluttet SKF. Sentralleddet i SKF har til nå finansiert disse oppgavene gjennom overføring av midler fra avdelingskontorene tilsluttet stiftelsen, basert på en fordelingsnøkkel. Flertallet går inn for at det i stedet gis direkte tilskudd til sentralleddet i SKF for å dekke disse kostnadene. Flertallet understreker at det også skal gis tilskudd til administrasjon, utvikling og ledelse sentralt i SKF for å sikre at det kirkelige familievernet gis mulighet til å ivareta eget særpreg og behov for sentral administrasjon og ledelse. Flertallet går inn for at tilskuddet til dekning av utgifter i sentralleddet i SKF settes til 4,5 pst. av totaltilskuddet til familievernkontorene tilsluttet SKF.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor posten økes med 5 mill. kroner.

2.4.5 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Forslag 2018: kr 12 172 000. Saldert budsjett 2017: kr 13 797 000.

Komiteen viser til at det er høye kostnader forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet, ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi, og at støtten også i år oppjusteres etter folketrygdens grunnbeløp. Komiteen støtter dette.

2.4.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Forslag 2018: kr 1 710 180 000. Saldert budsjett 2017: kr 1 709 500 000.

Komiteen syner til at Stortinget har økt kontantstøtta til kr 7 500 pr. månad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås en innføring av fleksibel kontantstøtte for 42 mill. kroner, hvilket vil gjøre det enklere for foreldre å gi ettåringer en gradvis start på barnehagelivet og bidra til å øke familiers valgfrihet.

Flertallet merker seg at omleggingen krever endringer i kontantstøtteloven, og imøteser egen lovproposisjon om dette.

Flertallet viser til forslag til romertallsvedtak IV om satser for kontantstøtte, hvor en femtrinnet modell for kontantstøtte er nærmere beskrevet. Flertallet fremmer følgende forslag om fleksibel kontantstøtte:

«Satser for kontantstøtte til og med 31. juli 2018

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i medhold lov av 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med disse beløpene for barn i alderen 13–23 måneder:

Oppholdstid i barnehage

Kontantstøtte i pst. av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13–23 måneder

Ikke bruk av barnehage

100

7 500

Til og med 19 timer

50

3 750

20 timer eller mer

0

0

Satser for kontantstøtte fra og med 1. august 2018

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med disse beløpene for barn i alderen 13–23 måneder:

Oppholdstid i barnehage

Kontantstøtte i pst. av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13–23 måneder

Ikke bruk av barnehage

100

7 500

Til og med 8 timer

80

6 000

9–16 timer

60

4 500

17–24 timer

40

3 000

25–32 timer

20

1 500

33 timer eller mer

0

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kontantstøtten motvirker integrering og hemmer arbeidslinja og likestillingen. Arbeiderpartiet ønsker ikke at ordningen videreføres, men at det innføres en ventestøtte for familier som har søkt, men ikke fått barnehageplass. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2017–2018), der regjeringen omtaler SSBs undersøkelse der det fremgår at det i 2016 ble utbetalt kontantstøtte for hele 23 pst. av alle barn i kontantstøttealder. Regjeringen viser også til Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering av konsekvenser for arbeidsmarkedstilknytningen etter omleggingen av kontantstøtten i 2014:

«Dei finn at omlegginga har hatt negativ effekt på sysselsetjinga blant mødrer».

Og videre:

«Blant fedrane ser ikkje endringa i kontantstøtteordninga ut til å ha hatt nokon effekt. Inntektsnivået har mykje å seie for sannsynet for at mødrer er tilbake i jobb 16 mnd. etter fødsel. Dei med lågast inntekt har redusert sannsyn for å vere tilbake i arbeid etter at dei har fått barn.»

Omleggingen i 2014 dreide seg om å øke kontantstøtten til 6 000 kroner pr. mnd. I ettertid har regjeringen valgt å øke kontantstøtten til 7 500 kroner pr. måned. På spørsmål fra Arbeiderpartiet ifbm. statsbudsjettet for 2018, svarer regjeringen følgende:

«Økningen i satsene for kontantstøtte i 2014 førte til at mødre med barn i kontantstøttealder jobber mindre enn hva de ville ha gjort uten satsøkningen . Resultatet forble likt da det ble kontrollert for variabler som alder, fødeland og inntekt. Blant fedre ble det ikke funnet noen effekt på sysselsettingen som følge av satsendringene. Det er ikke overraskende at effekten av endringene i kontantstøtteordningen på fedres sysselsetting var liten, da det er mødre som i størst grad mottar kontantstøtte (Nav 2016). Det er også tidligere vist at endring i kontantstøtteordningen påvirker arbeidstilbudet blant mødre (Schøne 2004; Rønsen 2009; Dahl 2014). Dermed er det grunn til å tro at økningen i kontantstøttesatsen fra 1. august 2017 også vil kunne få liknende effekter på sysselsettingen som ved satsøkningen i 2014. Vi har ikke grunnlag for å tallfeste den eventuelle effekten.»

Disse medlemmer viser for øvrig til at det i Oslo og større byer som Drammen uttrykkes sterk bekymring over at kontantstøtten hemmer god integrering. Disse medlemmer viser videre til at Oslo kommune har fått avslag på søknad om en forsøksordning der kontantstøtten erstattes med aktivitet for barn og foreldre. Det oppgis at det i Oslo er 5 000 barn i barnehagealder som ikke går i barnehage. Kommunal- og moderniseringsministeren avviser i brev av 3. april 2017 muligheten for det omsøkte forsøksprosjektet og henviser til Barne- og likestillingsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til konklusjonene fra de statlige Brochmann-utvalget, Barnefamilieutvalget, Fordelingsutvalget, Øie-utvalget og Brenna-utvalget, som alle på ulikt vis understreker hvor viktig barnehagen er for barns mulighet til læring og utvikling, og at barnehagen er avgjørende for foreldrenes aktivitet og arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett om avvikling av kontantstøtten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av gjeldende lovverk for kontantstøtte, for å tilrettelegge for kommunenes arbeid med god integrering.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til sine respektive partiers forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å avvikle kontantstøtten. Kontantstøtten ble innført i en tid da det var stor mangel på barnehageplasser, men i dag er det nesten full barnehagedekning i alle kommuner. For disse medlemmer er det viktig å bruke økte ressurser på å heve kvaliteten i barnehager, som er en viktige integreringsarena, og som er viktig for hele utdanningsløpet. Disse medlemmer viser til at det er spesielt mange barn med lavt utdannede mødre, minoritetsspråklige barn og barn fra lavinntektsfamilier som mottar kontantstøtten, og at kontantstøtten har vist seg å være en fattigdomsfelle som veldig mange kvinner blir sittende fast i. Disse medlemmer mener at kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel med hensyn til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering og redusert barnefattigdom.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det på denne bakgrunn ble foreslått å avvikle kontantstøtten med 1 273 mill. kroner, og der alle midlene omprioriteres til andre tiltak for barnefamilier, særlig de med lav inntekt. Dette medlem understreker at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 samtidig foreslo å innføre en ventestøtte på 6 000 kroner per måned for de barnefamiliene som har fått avslag på barnehageplass etter barnets fylte ett år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til formålet med kontantstøtten som fremgår av kontantstøtteloven § 1:

«Formålet med denne loven er å bidra til at familiene får mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn, at familiene gis reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform for barn og at det blir mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes.»

Dette medlem vil derfor understreke at kontantstøtten ikke er ment som et integrerings- eller sysselsettingstiltak, men handler om at foreldre skal ha en reell valgfrihet til å vurdere om ettåringen deres er klar for barnehagelivet eller trenger noen måneder ekstra hjemme med far eller mor. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om obligatorisk språkopplæring knyttet til kontantstøttemottakere som har behov for dette, jf. Dokument 8:43 S (2017–2018), fordi språk, kultur og kompetanse er helt avgjørende faktorer for å øke sysselsettingsandelen blant innvandrerkvinner.

2.4.7 Kap. 845 Barnetrygd

Forslag 2018: kr 15 070 000. Saldert budsjett 2017: kr 15 180 000.

Komiteen merker seg at forslaget til barnetrygd bygges på nominelt uendrede satser, og at det foreslås en bevilgning på 15,070 mrd. kroner. Komiteen viser til at målet med barnetrygden er at den skal bidra til å dekke utgifter til å forsørge barn, og at den er hjemlet i lov. Videre konstaterer komiteen at bevilgningen baseres på prognoser for tallet på barn med rett til barnetrygd og tallet på stønadsmottakere med rett til utvida stønad, samt tallet på småbarnstillegg for enslige forsørgere med barn på 0–3 år. Komiteen merker seg at bevilgningen reduseres fra 15,180 mrd. kroner til 15,070 mrd. kroner ut fra disse prognosene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener barnetrygden er en god velferdsordning som ikke har vært prisjustert på mange år. Disse medlemmer mener det er på tide at man iverksetter en opptrappingsplan for barnetrygden slik at den stiger i takt med den generelle prisutviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at andelen og antallet barn i fattige familier øker i Norge. Siste tilgjengelige tall viser at 98 175 barn lever i familier tilhørende gruppen med vedvarende lavinntekt. Dette utgjør 10 pst. av alle barn i Norge. Økningen i antall fattige barn sammenfaller med en utvikling med større økonomiske forskjeller i samfunnet. Den tidelen av husholdningene som har de høyeste inntektene, har økt sin andel av inntektene de siste tiårene, mens tidelen med de laveste inntektene har fått en mindre andel.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Dokument 8:20 S (2017–2018), der Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag som vil bidra til en mer rettferdig og fattigdomsbekjempende barnetrygd. Barnetrygden er den kontantytelsen som har størst utjevnende effekt. Når barnetrygden ikke har blitt justert i takt med lønns- og prisveksten ellers i samfunnet de siste tjue årene, får dette konsekvenser for antallet barn som vokser opp i en familie med lavinntekt. Å vokse opp i fattigdom i Norge handler blant annet om at barn ikke har mulighet til å delta på lik linje med andre barn rundt seg. Mange barn arbeider hardt for å skjule foreldrenes situasjon eller at de selv ikke har råd til å være med. Risikoen for å falle utenfor og bli ekskludert er større for barn fra lavinntektsfamilier. Sannsynligheten for selv å ha lav inntekt som voksen er langt høyere om man har vokst opp i en husholdning med lavinntekt. På den måten går lavinntekt i arv og hemmer den sosiale mobiliteten. Å utjevne økonomiske forskjeller er dermed også viktig for å sørge for like muligheter for alle.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til rapporten Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten viser at både antall og andel med vedvarende lavinntekt øker. Den viser også at personer med innvandrerbakgrunn er «betydelig overrepresentert» i denne gruppen. Nesten 28 pst. av alle med innvandrerbakgrunn har vedvarende lavinntekt. Andelen med innvandrerbakgrunn i befolkningen øker, og derfor øker antallet med lavinntekt. For at andelen med vedvarende lavinntekt skal minke, er det viktig at integreringen lykkes. Det gjør den best når det stilles strenge krav til arbeidsdeltakelse og utdanning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor det foreslås å øke bevilgningen til barnetrygd med 117 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår bevilgninger på i underkant av 1,9 mrd. kroner til å øke den universelle barnetrygden, som en del av en opptrappingsplan mot barnefattigdom.

Komiteens medlem fra Venstre mener barnetrygden bør ha en fordelende virkning. Barnetrygden har i dag for svak fordelingseffekt, og denne effekten kan med enkle grep bli sterkere. Dette medlem mener at barnetrygden bør differensieres slik at mottakere av barnetrygd med en inntekt under 3,5 G (327 000 kroner) per år får økt barnetrygden med 540 kroner per måned, mottakere med inntekt under 5,3 G (496 000 kroner) per år får uendret barnetrygd, mens mottakere med en inntekt over 5,3 G (496 000 kroner) får redusert barnetrygden med 533 kroner per måned. Dette medlem mener at en differensiering av barnetrygden vil være et effektivt og riktig grep for å løfte mange barnefamilier ut av fattigdom og gi mer til de 380 000 barna som trenger det mest. Dette medlem viser til Venstres modell for omlegging av barnetrygden i tabellen under:

Inntektsgrense mottakere av barnetrygd

Antall barn

Barnetrygd regjeringens modell per barn (gj.snitt per måned)

Barnetrygd Venstres modell per barn

(per måned)

Differanse per måned

Under 327 000 kroner

381 050

1 075

1 615

+540

327 000 kroner til 496 000 kroner

388 738

1 054

1 054

0

Over 496 000 kroner

386 358

1 060

530

-530

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at barnetrygden økes ved at denne posten økes med 300 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er på tide at barnetrygden økes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at barnefamilienes utgifter stadig øker, mens de offentlige ordningene svekkes. Disse medlemmer viser til at deres respektive partier mener det er viktig å videreføre barnetrygden som en universell ordning som treffer alle barn, og som utbetales til alle uten kontrollering og overprøving av hvorvidt foreldrene har behov for utbetalingen eller ikke.

2.4.8 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Forslag 2018: kr 520 218 000. Saldert budsjett: kr 483 009 000.

Komiteen syner til at kapitlet skal dekke utgifter til førebyggjande tiltak og til forskings- og utviklingstiltak på familie- og oppvekstområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Skjeie-utvalgets forslag i NOU 2012:15 «Politikk for likestilling» om å innføre et program mot seksuell trakassering, og støtter dette forslaget. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til et slikt program.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker tilskuddet til tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, er bekymret fordi Nav-rapporten for 2017 igjen viser økte forskjeller og at det blir flere lavinntektsfamilier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor midlene til storbysatsingen i 23 kommuner er økt med 15 mill. kroner, slik at man kan forebygge og avdekke vold og overgrep og hjelpe barn og unge inn i sosiale nettverk og aktivitet der positive relasjoner utvikles.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og øker tilskuddet til Barnas Stasjon, Ferie for alle og FRI med 20 mill. kroner, og styrker den nasjonale tilskuddordningen mot barnefattigdom med 25 mill. kroner ut over dette. Flertallet viser til at dette gjøres for å dempe konsekvensene av fattigdom og gi flere barn fra lavinntektsfamilier mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter på linje med andre barn. Dette inkluderer særskilt tilskudd til frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn, unge og deres foreldre, og flertallet øker tilskuddsordningen til nesten 250 mill. kroner. Flertallet viser til at ordningen er målrettet og etterspurt, og at den bidrar til økt deltakelse for barn og unge i lavinntektsfamilier.

Flertallet foreslår at kap. 846 post 61 økes med 45 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 269 441 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår en bevilgning på ytterligere 10 mill. kroner til Barnas Stasjon, Ferie for alle og FRI. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis mål om at alle barn skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet og få et ferietilbud. Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom er viktig, og det er velkjent at tiltak som Røde Kors’ Ferie for alle, Blå Kors’ Barnas Stasjon, Kirkens Bymisjons FRI og andre gir svært viktige og verdifulle tilbud til barn og unge som lever i familier med lave inntekter og ulike utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å styrke tilskuddsordningen mot barnefattigdom med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår i partiets alternative statsbudsjett å øke tilskuddet til den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der bevilgningen til nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom ble foreslått økt med 26,6 mill. kroner, til totalt 250 mill. kroner.

Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten og øker tilskuddet til foreldrestøttende tiltak i kommunene og tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene opplever at nivået på støtten de får, ikke gir dem rom for å inkludere flere barn og unge i sine aktiviteter. Mange melder om at de risikerer å måtte øke medlemsavgiften eller bruke tid på pengeinnsamling i stedet for å bruke den på kurs, aktiviteter og samlinger for de unge. Det rapporteres også om at en for stor andel av midlene de mottar i støtte, er prosjektmidler som er bundet opp, noe som gjør det vanskelig å utvikle organisasjonene videre. Disse medlemmer mener barne- og ungdomsorganisasjonene i tillegg til å være uvurderlige som inkluderings- og læringsarenaer for barn og unge er en viktig investering i fremtidens frivillighet, da barne- og ungdomsorganisasjonene er den viktigste rekrutteringsarenaen for videre frivillig engasjement.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner med 23 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at bevilgningen under kap. 846 post 71 økes med 0,5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 19 300 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til Nurse Family Partnership-programmet. Dette medlem viser til at dette programmet er et internasjonalt anerkjent program som benyttes for å forebygge omsorgssvikt og psykisk sykdom og bedre barns oppvekstsvilkår gjennom tidlig innsats allerede i svangerskapet. Resultatene fra flere land er gode og viser forbedring av mor og barns helse under svangerskapet og at mødrene hadde økt deltakelse i arbeidslivet, og det er dokumentert reduksjon i atferdsvansker og kriminalitet hos barna.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Barnevakten med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Barnevakten med 0,7 mill. kroner.

2.4.9 Kap. 847 EUs ungdomsprogram, jf. kap. 3847

Forslag 2018: kr 8 252 000. Saldert budsjett 2017: kr 8 188 000.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker lønn og utgifter til varer og tjenester ved det nasjonale kontoret som forvalter EUs ungdomsprogram, og at bevilgningen over denne posten må ses i sammenheng med bidraget til drift av det nasjonale kontoret og Eurodesk fra Europakommisjonen, jf. kap. 3847.

2.4.10 Kap. 848 Barneombudet

Forslag 2018: kr 21 492 000. Saldert budsjett 2017: kr 15 554 000.

Komiteen viser til at Barneombudet har et viktig samfunnsoppdrag og skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt hensyn til på alle samfunnsområder. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til ombudets arbeid med barn og unges oppvekstkår.

Komiteen viser til stortingsproposisjonen, der regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Barneombudet til 21,5 mill. kroner for 2018. Komiteen viser til at Barneombudet i budsjettåret særlig vil legge vekt på disse målene:

«Barn med funksjonsnedsettelser får et verdig liv og et tilrettelagt tilbud uansett hvor de bor. Barn kjenner til barnekonvensjonen og Barneombudet. Barn har reell påvirkning på utforming av politikk og planer på alle nivå i samfunnet. Alle barn i Norge får oppfylt retten til utdanning i en tryggt og inkluderende skole. Barn i risiko for – eller som er utsatt for – vold og overgrep, møter et system som ser, følger opp og gir god behandling.»

Barneombudet vil ferdigstille prosjektet Voldsfri barndom – god helse, som ble startet opp i 2017 og er et todelt prosjekt som har som mål å få alle deler av helsevesenet til å arbeide aktivt for å forbygge vold og seksuelle overgrep mot barn. Barneombudet jobber også internasjonalt for å styrke barnerettighetene.

Komiteen viser til at Barneombudet i 2018 vil delta på eksaminering av Norge i henhold til FNs barnekonvensjon, og vil følge opp anbefalingen FNs komité for barnerettigheter kommer med.

Barnevernet

2.4.11 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Forslag 2018: kr 226 322 000. Saldert budsjett 2017: kr 224 608 000.

Komiteen viser til at de tolv fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker utgjør et uavhengig domstollignende forvaltningsorgan som er hjemlet i barnevernloven. Godt over 90 pst. av sakene i fylkesnemndene er saker etter barnevernloven.

Komiteen merker seg at satsene for honorar for fagkyndige er vesentlig lavere for arbeid i fylkesnemndene enn for annet tilsvarende arbeid i rettssystemet.

Komiteen viser til at regjeringen i årets budsjett øker bevilgningene på posten for driftsutgifter med 5,7 mill. kroner for å få flere dyktige fagkyndige til å ta oppdrag i fylkesnemndene. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner for å øke honorarsatsene for talspersonen for barnet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker behovet for å styrke fylkesnemndene for å sikre raskere hjelp og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at fylkesnemndene har fått flere nye stillinger i forrige stortingsperiode, som har løst kapasitetsproblemene og gjort at saksbehandlingstiden nå er i samsvar med forutsetningene i barnevernloven. Samtidig har nye IT-systemer for saksbehandlingen styrket effektivitet og dokumentsikkerhet. Dette medlem er likevel kjent med at uhensiktsmessige lokaliteter og manglende avspillingsutstyr for dommeravhør er et problem, og at dette kan utgjøre en trussel mot rettssikkerheten både når det gjelder taushetsplikt og forsvarlig opplysning av sakene. Dette medlem mener at 1 mill. kroner til å styrke rettssikkerheten ville kunne bidratt til å nå målene også på dette feltet, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der dette ble foreslått.

2.4.12 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Forslag 2018: kr 986 813 000. Saldert budsjett 2017: kr 1 389 913 000.

Komiteen vil fremheve at barnevernet skal gi nødvendig hjelp og omsorg til barn som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen deres. Barnevernet skal være et sikkerhetsnett for barn og unge når foreldrene av ulike årsaker ikke greier å gi barna sine den omsorgen de trenger. Komiteen viser til at det har vært en gradvis økning i tallet på barn med omsorgstiltak. Omsorgstiltak innebærer at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Ifølge tall fra SSB var det i 2016 ett av fem barn i barnevernet som fikk omsorgstiltak. De øvrige barna får ulike typer hjelpetiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Stortinget i Innst. 354 L (2016–2017) ved behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreformen), sluttet seg til en reform for barnevernet som skal sikre at utsatte barn og familier får bedre hjelp der de bor. Flertallet merker seg videre at regjeringen har lagt frem Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv., som har til formål å styrke rettssikkerheten til barn og familier i barnevernet. Flertallet viser videre til at Stortinget i Innst. 354 L (2016–2017) sluttet seg til at kommunene skal få større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet i årene fremover. Dette skal bidra til å styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats i kommunene. Flertallet merker seg at det er igangsatt forsøk med endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernsområdet, og at de tre kommunene Røyken, Alta og Nøtterøy (i interkommunalt samarbeid med Tjøme) deltar i prosjektet. Kommunene har fått økt oppgave- og finansieringsansvar på barnevernsområdet, med helhetlig ansvar for fosterhjem og hjelpetiltak og større valgfrihet når det gjelder valg av institusjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at nærhet er blitt for lite vektlagt i dagens barnevern, og er svært kritiske til dagens praktisering, der hensynet til produktivitet og kostnadsutnyttelse av institusjonsplasser har vært prioritert fremfor barns behov for å være tilknyttet hjemstedet. Disse medlemmer viser til historien om tenåringsjenta «Ida» som ble tvangsflyttet 130 mil nord for sin hjemplass, til tross for at barnevernstjenesten ønsket tilbud i hennes nærområde.

Disse medlemmer viser også til kartlegginger fra 2015 som viser at 478 barn i Norge ble flyttet på barnevernsinstitusjon eller i fosterhjem i en annen landsregion enn den de selv kom fra. Barn som er flyttet utenfor egen landsregion, utgjorde i 2015 18 pst., altså om lag ett av fem barn, og da er det ikke medregnet de som flyttes langt innenfor egen region.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Dokument 8:38 (2016–2017), jf. Innst. 351 S (2016–2017), om å innføre en nærhetsreform i barnevernet. Dette medlem viser til at Senterpartiet i saken foreslo å innføre et nærhetsprinsipp i barnevernet som gir barn i barnevernet en lovmessig rett til tilbud i nærhet til barnets hjemsted, og som hindrer langflytting av barn så fremt det ikke er til barnets beste.

Dette medlem vil også fremheve at Senterpartiet i den nevnte saken foreslo å legge begrensninger på hvor mange ganger et enkelt barn kan flyttes mellom ulike barnevernstiltak, og at det bør legges til grunn i lovverket at enetiltak for barn i barnevernsinstitusjon ikke skal forekomme, så fremt det ikke i spesielle tilfeller vurderes som barnets beste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Barneombudet er bekymret for bruken av enetiltak, det vil si tiltak der barn og unge bor alene og må passes på av én eller flere voksne. Barneombudet understreker at enetiltak må være siste utvei, og det er grunn til å spørre om systemene rundt disse barna har fungert godt nok.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er stort behov for å innføre et nærhetsprinsipp i barnevernet som gir barn en lovmessig rett til institusjonstilbud/fosterhjem i rimelig nærhet til barnets eget hjemsted, samt innføre en begrensning på hvor mange ganger et barn kan flyttes mellom ulike barnevernstiltak, forutsatt at dette ikke er til barnets beste. Dette medlem mener det også er stort behov for sikre at enetiltak ikke forekommer utenom i helt særskilte tilfeller der det blir vurdert å være til barnets beste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for utviklingen der barnevernet i større og større grad blir dominert av kommersielle private tilbydere, mens ideelle private tilbydere sliter og risikerer å tape anbudskampene. Disse medlemmer ønsker en helt annen utvikling og vil ta vare på og styrke samarbeidet med private ideelle aktører generelt og på barnevernsfeltet spesielt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at nærhet allerede er et viktig prinsipp ved valg av tiltak for det enkelte barn i barnevernet. En grundig utredning må ligge til grunn for å identifisere barnets beste i hvert enkelt tilfelle, og viktige momenter vil være betydningen av å bo nært hjemstedet, behovet for spesialiserte tiltak og barnets og familiens ønsker. Flertallet viser til at på fosterhjemsområdet er hensynet til nærhet styrket gjennom forslaget om å lovfeste kommunenes plikt til å undersøke muligheten for å rekruttere fosterhjem i barnets slekt eller nettverk. Dersom det finnes egnede fosterhjem i barnets nettverk, vil nærhetsprinsippet ofte kunne ivaretas. Flertallet vil peke på at for noen barn vil institusjon være det beste tilbudet i en periode av livet. Et trygt og godt institusjonstilbud forutsetter at tilbudet er tilpasset det enkelte barns behov. Institusjonene i Bufetat er derfor differensiert etter målgruppe, slik at institusjonene best mulig skal kunne ivareta ulike barn og unges individuelle behov. Institusjonene ligger spredt over hele landet, men med en hovedvekt i tettere befolkede områder. Flertallet viser til at en eventuell lovfestet rett til et institusjonstilbud i nærheten av hjemstedet, slik Senterpartiet tar til orde for, i praksis ikke vil kunne forenes med dagens ønske om og krav til et differensiert tilbud tilpasset det enkelte barn. Flertallet understreker at institusjonstilbudet retter seg mot en svært liten målgruppe med ulike utfordringer, noe som stiller krav til spesialisering og differensiering.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det må iverksettes flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem viser i denne forbindelse til Dokument 8:95 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om å innføre kompetansekrav i barnevernet, der det også ble foreslått å iverksette forsøk med en femårig integrert, klinisk barnevernspedagogutdanning for å imøtekomme kompetansekravene. Dette medlem imøteser regjeringens pågående arbeid med disse tiltakene. Dette medlem viser videre til at barnevernspedagogutdanningen i statsbudsjettet for 2014 ble hevet fra finansieringskategori F til E, noe som gir bedre rom for mer individuell oppfølging og bedre veiledning. Dette medlem viser til at det også jobber svært mange sosionomer i barnevernet, og mener at å øke kvaliteten på sosionomutdanningen, tilsvarende barnevernspedagogutdanningen, er et viktig tiltak for å heve kvaliteten i barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet deler Venstres oppfatning av at det er viktig med et kompetanseløft i barnevernet, og at dette er en del av barnevernsreformen. Fordi kommunene skal overta et større ansvar for barnevernet, er det nødvendig å heve kompetansen i det kommunale barnevernet. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen legger opp til et historisk kompetanseløft. Hovedsatsingen startet i 2017, og bevilgningen økes fra 30 mill. kroner til over 80 mill. kroner i budsjettet for 2018. Disse medlemmer viser til at midlene skal gå til nye videreutdanninger, nytt opplæringsprogram, kommunale læringsnettverk og egne veiledningsteam for å gi hjelp der det er størst risiko for svikt. Disse medlemmer viser til at satsingen på videreutdanning av ansatte skal styrkes betydelig. Bevilgningen økes fra 14 mill. kroner til 32 mill. kroner i 2018. Midlene skal brukes til å finansiere flere studieplasser og tilskudd til arbeidsgivere som har ansatte som tar videreutdanning. Disse medlemmer er også tilfreds med at regjeringen starter arbeidet med å forbedre dagens treårige bachelorutdanninger og skal vurdere innhold og omfang i tilbudet om masterutdanninger i barnevern, slik at ansatte i barnevernet kan starte i jobben med gode faglige forutsetninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at barnevern er en av kommunens viktigste oppgaver. I små kommuner kan det være utfordringer knyttet til om fagmiljøet i barnevernet er stort nok til å sikre kontinuitet hos ansatte, mulighet for faglig utvikling og at saksbehandlerne har mulighet til å ha en armlengdes avstand, slik at ikke innbyggerne mister tillit fordi fagmiljøet er for lite. Flertallet viser til at kommunereformen vil kunne gi større og mer robuste barnevernstjenester i kommunene med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener et viktig tiltak for å styrke barnevernet vil være å styrke utdanningene. Ved å heve finansieringskategoriene for sosionom til et nivå som er likt med barnevernspedagog og vernepleier, vil man i større grad kunne sikre at studentene kommer tilstrekkelig rustet ut i et krevende arbeidsfelt. For lav finansiering fører til at det blir kuttet i utdanningene der studentene trenger det mest. Studentene trenger forelesninger basert på forskning, nok og gode praksisstudier, undervisning og veiledning i små grupper, og tett oppfølging for å skape trygghet for profesjonsutøvelsen. Utdanningsinstitusjonene må ha rammebetingelser og virkemidler for en utdanning som kan møte den komplekse virkeligheten i helse- og sosialtjenestene. Sosionomer går ut i noen av de mest komplekse arbeidsfeltene i offentlig sektor: barnevern, Nav, psykisk helse og rus. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparts alternative statsbudsjett, der det foreslås å heve sosionomutdanningen fra finansieringskategori F til E.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å reversere kuttet i bevilgningen til skolegang for barn i barnevernet.

Flertallet foreslår at kap. 854 post 21 økes med 3 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 68 319 000 kroner.

Komiteen viser til at mange barn og unge som har eller har hatt tiltak fra barnevernet, har store utfordringer på skolen. Mestring i skolen og fullføring av videregående har stor betydning for hvordan barna som har hatt en utfordrende start på livet, klarer seg videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med flere helsesøstre og psykologer er et viktig tiltak også for barn i barnevernets omsorg. Flertallet registrerer at antall årsverk i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene har økt med 648 fra 2013–2016. Hele 418 av disse årsverkene kom i 2015–2016. Veksten er spesielt positiv, særlig fordi det fra 2012–2013 var en reduksjon på 9 årsverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Barneombudet i sitt innspill til komiteen i forbindelse med statsbudsjettet 2018 uttrykker bekymring for at bevilgningen til skolegang for barn i barnevernet ble foreslått kuttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler Barneombudets bekymring og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, slik at den opprettholdes på 7,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Barneombudets innspill til komiteen i forbindelse med statsbudsjettet 2018 og deler ombudets bekymring for regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til barnevernsbarns skolegang. Dette medlem understreker hvor viktig det er for barn å opprettholde nettverk, utvikling og rammer når de går inn i en vanskelig situasjon. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til skolegang for barn i barnevernet med 3 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til flere saker om vold mot ansatte i barnevernet den siste tiden og understreker behovet for å styrke ansattes trygghet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 3 mill. kroner for å opprette en satsing på mer trygghet på jobb for de ansatte i barnevernet.

Post 50 Forskning og utvikling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor midlene til forskning og utvikling styrkes med 4,5 mill. kroner, og vil prioritere forskning som omhandler vold og overgrep, og som inkluderer barneperspektivet i forskning og utviklingsarbeid.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen merker seg at bevilgningen på 727,4 mill. kroner går til øremerkede stillinger i kommunalt barnevern som ble opprettet i perioden 2011–2017. Bevilgningen skal dekke særskilte tilskudd til i overkant av 980 stillinger i kommunene for å styrke det kommunale barnevernet. Ordningen skal bidra til å bedre den kommunale barnevernstjenesten gjennom å videreføre tilskuddet til stillingene. Tildelingen foretas av fylkesmannsembetet, og kommunene må rapportere tilbake til Fylkesmannen om at midlene er benyttet til styrking av årsverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og øker bevilgningen til kommunalt barnevern med 29 mill. kroner, herunder 15 mill. kroner til barnevernet i Oslo kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor rammen til kommunal barnevernstjeneste økes med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha tilstrekkelig med ansatte i barnevernet slik at barna får riktig hjelp tidlig nok. Det vil øke muligheten for at det blir tid og muligheter til å la barnas stemme komme tydeligere fram. Tilbakemeldinger tyder på at godt utdannede ansatte søker seg bort fra førstelinjen i offentlig barnevernstjeneste. Mange barn har komplekse utfordringer, ofte knyttet til vanskjøtsel, vold og overgrep, og de trenger å møte kompetente og erfarne ansatte.

Disse medlemmer viser til rapporten fra Helsetilsynet 1/2017, «Bekymring i skuffen», og mener disse funnene er alvorlige. Det er viktig å følge opp dette arbeidet og styrke ledelsen og bedre metodikk for meldinger og kvalitetsutviklingen i barnevernet. SSB har i sin rapport Turnover i Barnevernet, publisert 2014, vist at det er stor turnover i barnevernet. Ansattes organisasjoner uttrykker bekymring for økt arbeidspress og en mer utrygg arbeidssituasjon med økende vold- og trusselhendelser. Dette er bekymringsfullt og disse medlemmer peker på at det er nødvendig å styrke det kommunale barnevernet med flere ansatte, slik at barn og foreldre får mer tid med den enkelte ansatte og slik at den ansatte får bedre muligheter til å følge opp de behov som barnet har, og de mangler som er påpekt av Helsetilsynet.

Regjeringen har satset stort på å åpne for kommersialisering av barnevernet. Det er Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti imot, og disse medlemmer ønsker å styrke det offentlige barnevernet. Det blir ikke flere ansatte, mer videreutdanning eller bedre kvalitet i den offentlige omsorgen ved å spre ressurser og fagfolk på flere aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at de viktigste årsakene til at barnevernstjenestene kjøper tjenester fra private aktører, er at det gir kapasitet ved for lav bemanning eller bidrar med kompetanse som barnevernstjenesten ikke selv har. Flertallet mener at det viktigste for dem som er opptatt av et godt barnevern, bør være kvaliteten og innholdet i tjenestetilbudet og at rettssikkerheten til barn og familier blir ivaretatt på en god måte. Flertallet mener det er viktig å understreke at vi har mange dyktige private og private ideelle leverandører av barnevernstjenester i Norge som har levert gode tjenester til det offentlige gjennom mange år, og som bidrar til økt kvalitet og viktig mangfold i tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det ikke foreligger noen opptrapping av antall stillinger i det kommunale barnevernet, og viser til at det er stort behov for flere ansatte der. Disse medlemmer viser til Fellesorganisasjonens barnevernsundersøkelse fra 2015, der nesten 80 pst. av de ansatte i kommunalt barnevern oppgir at for stor arbeidsmengde hindrer dem i å gjøre en god nok jobb. Disse medlemmer viser derfor til sine respektive partiers alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til kommunalt barnevern med 200 mill. kroner som en opptrapping for flere ansatte i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti vil innføre en veiledende bemanningsnorm for den kommunale barnevernstjenesten og fullføre det rød-grønne barnevernsløftet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at styrking av barnevernet har vært en prioritet for regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti de siste årene. Det medfører derfor ikke riktighet at det ikke har vært noen opptrapping av stillinger. Ved utgangen av 2016 var det 19 pst. flere stillinger i det kommunale barnevernet enn i 2013, en økning på 932 stillinger. Flertallet er glad for at veksten i stillinger har bidratt til blant annet færre barn per saksbehandler, og at regjeringen fortsetter denne satsingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at denne posten økes med 100 mill. kroner for å sikre økt kapasitet og styrking av kompetanse i det kommunale barnevernet, samt for å dekke Oslo kommunes særskilte utgifter (15 mill. kroner). Bevilgningen dekker særlige tilskudd til kommunene for å sikre det kommunale barnevernet.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret over at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten i barnevernet må fortsettes og styrkes. Dette medlem foreslo i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 å styrke den kommunale barneverntjenesten med 200 nye fagstillinger gjennom økte bevilgninger med 148 mill. kroner.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteen registrerer at bevilgningene på posten er økt med 9,5 mill. kroner til 20,1 mill. kroner. Ordningen er en del av kompetansestrategien for det kommunale barnevernet, og midlene skal brukes til å støtte utviklingsprosjekt i kommunale læringsnettverk på fylkesnivå. Komiteen merker seg at ordningen skal bidra til å styrke tilbudet i kommunene for tjenester og tiltak til utsatte barn og familier som trenger særskilt oppfølging.

Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning

Komiteen ser positivt på at det er opprettet en ny tilskuddsordning som skal bidra til økt bruk av videreutdanning for ansatte i barnevernet, ved at arbeidsgiver kan søke om midler til å dekke vikarutgifter, reisekostnader, litteraturkjøp og lignende. Målet med videreutdanningene er å styrke kunnskapsnivået i tjenestene og gi tilsatte mulighet til fordyping innenfor prioriterte fagområder i barnevernet.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjennom budsjettavtalen også ble bevilget 4 mill. kroner til SOS-barnebyers fosterhjemsprosjekt. Flertallet viser til budsjettavtalen og overfører 4 mill. kroner fra kap. 854 post 71 til kap. 854 post 60, til flere øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet. Flertallet viser også til budsjettavtalen og en økt bevilgning på 2,5 mill. kroner til Forandringsfabrikken.

Flertallet foreslår at bevilgningen under kap. 854 post 71 økes med 6,5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 27 850 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår en ytterligere styrking av Forandringsfabrikken på 1 mill. kroner ekstra. Dette medlem vil understreke at den kompetansen Forandringsfabrikken har opparbeidet seg, er avgjørende for barnevernets arbeid, og at Kristelig Folkeparti legger vekt på at barn og unge må høres i større grad når tiltak som berører barns beste, utarbeides og iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å styrke post 71 Utviklings- og opplysningsarbeidet i barnevernet med 4,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på det arbeidet som foregår i regi av Forandringsfabrikken, som drift av storbynettverk for oppvekstfeltet, inkludert innsats mot vold og overgrep i de største byene, kunnskapsinnhenting fra barn i barnevernet og råd til kompetanseutvikling og bidrag til kunnskapsgrunnlag for nye satsinger for barn og familier nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen på posten med ytterligere 4 mill. kroner, som skal gå til SOS- barnebyers fosterhjemsprosjekt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil berømme Forandringsfabrikken for det arbeidet de gjør. Dette medlem mener det er viktig å lytte til erfaringer barn og unge har i møte med ulike instanser. Ved å innhente og systematisere denne kunnskapen kan man forbedre og utvikle tiltak som ivaretar barnas interesser og behov. Forandringsfabrikken jobber med å omsette erfaringene til barn og unge til kunnskap som igjen kan brukes til å utvikle politikk. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Forandringsfabrikken med 2,5 mill. kroner.

Komiteen understreker det viktige arbeidet Forandringsfabrikken og Landsforeningen for barnevernsbarn gjør. Begge organisasjoner spiller en viktig rolle for å fremme barn og unges medvirkning og for økt kunnskap i barnevernstjenesten basert på innspill fra barn som selv har vært i barnevernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke støtten til begge organisasjonene med 4 mill. kroner hver.

Dette medlem understreker viktigheten av høyt faglig nivå i alle deler av barnevernet og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås en økt bevilgning på 15 mill. kroner til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet ut over regjeringens forslag. Dette medlem mener det er behov for å styrke videreutdanningen i barnefaglig kompetanse og kompetanse på minoritetsfeltet. Dette medlem understreker at barnevernet har utfordringer med å møte ulike etniske minoritetsmiljøer, og at det er behov for økt innsats mot negativ sosial kontroll. En økning i midler til å utvikle kompetanse på dette feltet er derfor viktig.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til anmodningsvedtak 611 25. april 2017, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det er flere med minoritetsbakgrunn og økt kompetanse på minoritetskulturer i barnevernet.»

Disse medlemmer mener regjeringen ikke gjør nok for at alle ansatte har nødvendig kompetanse for å møte familier med minoritetsbakgrunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 15 mill. kroner for å styrke kompetansen i barnevernet.

2.4.13 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

Forslag 2018: kr 6 765 354 000. Saldert budsjett 2017: kr 6 655 944 000.

Komiteen viser til at inntaket i statlig barnevern følger av barnevernsvedtak enten av kommunene eller av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Økningen i antallet barn og unge som har behov for spesialiserte barnevernstjenester, har over tid vært stor. Komiteen merker seg at veksten har flatet ut i løpet av 2016 og hittil i 2017. Komiteen merker seg at regjeringen legger til grunn at de totale utgiftene til det statlige barnevernet i 2018 blir omtrent som i 2017.

Barnevernsinstitusjoner skal ivareta behovene til barna som bor der, og komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget ved behandlingen av Prop. 73 L (2016–2017) sluttet seg til flere tiltak som skal medvirke til at barn i barnevernet får nødvendige og forsvarlige helsetjenester. Stortinget sluttet seg da også til prinsippet om at kommunene skal få større mulighet til å velge plass i institusjon. Dette skal gi et institusjonstilbud som tar hensyn til behovet til barnet på en bedre måte.

Flertallet merker seg at Bufetat inngikk nye kontrakter om kjøp av institusjonsplasser med ideelle og private aktører i 2016. De nye avtalene gjør at man får et tilbud som er bedre tilpasset det enkelte barnet. Videre er krav til kvalitet nå de samme som i statlige institusjoner, blant annet med krav til skole- og helseansvarlig i hver institusjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på post 1 Driftsutgifter med 36,8 mill. kroner til etablering av to omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som har behov for psykisk helsehjelp samtidig som de får langvarig og/eller spesialisert omsorg utenfor hjemmet. Flertallet er positive til at institusjonene skal bidra til at barn i barnevernet med behov for psykisk helsehjelp får den hjelpen de trenger, og at både barnevernstjenesten og helsetjenesten har et felles ansvar for innholdet i institusjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at opprettelsen av to nye institusjoner ikke er opprettelse av nye, men omgjøring av eksisterende institusjoner, som det statlige barnevernet har brukt til omsorgsplasser. Det statlige barnevernet må derfor opprette nye omsorgsplasser i Nordland og på Agder. Denne kostnaden er det ikke kompensert for i budsjettet. Dette er i realiteten kutt i budsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er Bufetat som har ansvar for barnevernsinstitusjonene, ikke fylkene. Det er heller ikke behov for å opprette nye institusjonsplasser ved etableringen av omsorgs- og behandlingsinstitusjonene.

Komiteen merker seg at det i 2016 ble gjennomført en nasjonal brukerundersøkelse i statlige og private institusjoner og fosterhjem. Resultatet viser samlet sett at flertallet av barn og unge har det bra og opplever god medvirkning og godt samarbeid med dem som er tettest på dem i hverdagen. Resultatene fra brukerundersøkelsen viser en bedring sammenlignet med resultatene fra forrige undersøkelse i 2013.

Komiteen mener det er viktig å ha tilstrekkelig med riktige fosterhjem som kan møte ulike behov hos barn og unge som trenger et nytt sted å bo. Komiteen merker seg derfor at det å skaffe riktige fosterhjem fortsatt skal være en av hovedprioriteringene til Bufetat.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser også til at arbeidet med tiltak for å rekruttere flere fosterhjemsfamilier må ses i sammenheng med Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste, som Stortinget behandlet våren 2016. Bufdir har på oppdrag fra departementet utarbeidet en fireårig plan for oppfølging av en rekke tiltak og anmodningsvedtak etter fosterhjemsmeldingen.

Komiteen merker seg også at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på rammevilkårene for fosterhjem. Utvalget skal blant annet vurdere om det er nødvendig med tydeliggjøring eller endringer i rettigheter knyttet til ytelser etter folketrygdloven, blant annet ytelser ved sykdom, uførhet og arbeidsledighet samt alderspensjon. Komiteen ser frem til at utvalget presenterer sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til behovet for flere fosterhjem og mener det er avgjørende at det offentlige blir flinkere til å rekruttere og følge opp fosterhjem, og er skeptiske til at dette området flere steder i stor grad er overlatt til private kommersielle tilbydere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret over at for mange barn blir splittet fra sine søsken ved omsorgsoverdragelse, og at familie og nært nettverk ikke blir vurdert på ordentlig vis før omsorgs–overdragelse.

Dette medlem viser til Meld. St. 17 (2015–2016),Trygghet og omsorg, Fosterhjem til barns beste jf. Innst. 318 S (2015–2016), og Senterpartiets forslag om at ingen omsorgsovertakelse kan vedtas uten at barnets egen familie og nære nettverk er vurdert, og at det i forskrift bestemmes at det i saksframstillingen eller på annen måte skal synliggjøres at dette er vurdert før vedtak fattes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet fikk flertall for å be regjeringen sørge for at søsken som hovedregel ikke blir splittet ved omsorgsovertakelse, og at det iverksettes tiltak som legger bedre til rette for fosterfamilier som tar imot søsken. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger med på denne utviklingen og praktiseringen i tjenestene. Disse medlemmer vil også understreke at det må bli enklere å få forlenget fosterhjemsopphold etter fylte 18 år, og at man må sikre at flere får et godt tilbud om ettervern fram til 23 år.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å reversere kuttet til rekruttering av fosterhjem. Flertallet er bekymret for at behovet for flere fosterhjem er økende samtidig som det er vanskelig å rekruttere og beholde flere fosterhjem, jf. Innst. 318 S (2015–2016). Det er viktig med et bredt og stabilt tilfang av nye fosterhjem for å sikre en bredde som gjør det lettere å finne et hjem som passer for det enkelte barn.

Flertallet viser til budsjettavtalen og reduserer bevilgningen til reguleringspremie til KLP – pensjoner med 10 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 855 post 1 økes med 5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 3 751 754 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å videreføre midler til rekrutteringen av fosterhjem for å nå målene i Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste. Det er et stort behov for flere fosterhjem og ikke minst kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at regjeringen foreslår å kutte i disse midlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor kuttet på 5 mill. kroner reverseres.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor kuttet på 5 mill. kroner foreslås reversert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjentar viktigheten av å trappe opp antallet ansatte i barnevernet for å gi alle barn den hjelpen de trenger. Dette gjelder også i det statlige barnevernet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 50 mill. kroner til økt bemanning i det statlige barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens foreslåtte kutt på 640 mill. kroner i det statlige barnevernet for å øke kjøpet av private barnevernstjenester med 500 mill. kroner på kap. 855 post 22.

Disse medlemmer mener utviklingen med kommersielle aktører i barnevernet er svært bekymringsfullt da omsorg for sårbare barn ikke er en vare eller tjeneste som kan omsettes i et marked på lik linje med å klippe hår. Tvert imot kan hensynet til omsetning og hensynet til best mulig hjelp være i strid med hverandre, for eksempel når kommersielle aktører har lav bemanning og dårligere arbeidsvilkår for å konkurrere på pris.

Derfor viser komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 640 mill. kroner for heller å bygge ut det offentlige tilbudet og sørge for et trygt og stabilt barnevern for alle barn som trenger hjelp.

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte kutt i kjøp av plasser i ideelle sentre for foreldre og barn. Dette medlem understreker at dette er et viktig tilbud, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der 5 mill. kroner av den foreslåtte økningen på 640 mill. kroner foreslås til de ideelle sentrene for foreldre og barn.

Komiteen setter stor pris på den viktige jobben fosterforeldre gjør når de påtar seg foreldreskap på vegne av staten med mål om å skape livslange relasjoner for barna. Komiteen er svært opptatt av å sikre fosterforeldre gode rammevilkår, slik at vi unngår utilsiktede flyttinger, noe vi vet er svært skadelig for barn. Komiteen mener det derfor har vært en svært uheldig praksis i Nav når de har avkortet trygdeytelsene slik at fosterforeldre har tapt økonomisk på å være fosterforeldre.

Komiteen viser til at det våren 2017 ble behandlet to representantforslag, Dokument 8:50 S (2016–2017), jf.Innst. 267 S (2016–2017), og Dokument 8:49 S (2016–2017), jf. Innst. 266 S (2016–2017), der det ble fremmet forslag om å sikre økonomisk forutsigbarhet for fosterforeldre som mottar trygdeytelser fra Nav. Anmodningsvedtak nr. 656 11. mai 2017 ble enstemmig vedtatt:

«Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.»

Komiteen vil understreke at dette vedtaket bare delvis er fulgt opp gjennom at bare fosterforeldre som mottar arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, ikke vil få avkortning i ytelsene fra 1. januar 2018. Komiteen ber regjeringen følge opp problemstillingen vedrørende avkortning mot uførhet for fosterforeldre og adressere denne snarlig.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 855 post 22 økes med 5 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 2 566 017 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til private barnevernstiltak med 500 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i kommunale barnevernstiltak. Verdens Gang (VG) har gjennom en rekke artikler avdekket at store millionbeløp har gått til utbytte til private aktører på barnevernsfeltet. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen prioriterer å øke bevilgninger til private barnevernstiltak samtidig som det kuttes i kommunale barnevernstiltak. Disse medlemmer mener det er høyst nødvendig å skjerpe regelverket slik at offentlige tilskudd kommer barnevernsbarna til gode. Det er en uheldig samfunnsutvikling når vi ser at private eiere på en urimelig måte beriker seg på offentlige midler.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke fellesskapsløsningene. Det er nødvendig med endringer i lovverket som sikrer et barnevern som leverer kvalitativt gode tjenester i all hovedsak i offentlig regi, samt gjennom ideell sektor. Dersom man skal lykkes med barnevernsreformen – en reform som er ment å styrke kommunenes ansvar for barnevernet – bør bevilgningene samsvare med målene i reformen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Senterpartiets representantforslag (Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst.102 S (2016–2017)) om å innføre et mål om at 25 pst. av den samlede omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at ideelle virksomheter representerer verdier og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. Disse medlemmer viser til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, som mente at sosial verdiskaping burde gis betydelig større rom og armslag i drift og framtidig utvikling av omsorgstjenester og velferdsordninger. Disse medlemmer mener det er på høy tid med en politisk avklaring av hva man vil med ideell sektor, og hvor stort bidraget fra ideell sektor skal være i helse- og velferdssektoren. Dette gjelder særlig på barnevernsfeltet, der kommersielle aktører har fått et stort og økende fotfeste. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Innst. 102 S (2016–2017) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Disse medlemmer registrerer at vedtaket ennå ikke er fulgt opp av regjeringen, og forventer at regjeringen i løpet av 2018 fremlegges en slik sak der det fastslås et mål om vekst, samt kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen i statsbudsjettet foreslår en løsning for kompensasjon for ideell sektors historiske pensjonsutgifter, men at budsjettforliket utsatte gjennomføringen av denne. Dette medlem mener at utsettelse var uheldig, og viser til at Senterpartiet i Innst. 11 S (2017–2018) foreslår at forslaget gjennomføres som foreslått, men at regjeringen i revidert statsbudsjett kommer tilbake med forbedringer i ordningen, blant annet at knekkpunktet settes til 2018, og en utvidelse av hvem ordningen skal gjelde for.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en omprioritering av 500 mill. kroner fra private barnevernstiltak til kommunale barnevernstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til regjeringens kutt i det statlige barnevernet og manglende bevilgninger til økt bemanning i det kommunale barnevernet. Å svekke de samlede bevilgningene til det offentlige barnevernet står i et underlig lys da regjeringen samtidig øker bevilgingene til kjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer er kritiske til en slik prioritering, særlig på bakgrunn av avsløringer om kritikkverdige forhold i det kommersielle barnevernstilbudet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere kjøp av private plasser med 500 mill. kroner – tilsvarende regjeringens foreslåtte økning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at flyttingen av 500 mill. kroner fra post 1 til post 22 ikke betyr en endring i bruk av tiltak i barnevernet fra 2017 til 2018, men at den budsjettekniske flyttingen er foreslått for å oppfylle kravet i Bevilgningsreglementet om at bevilgningen skal være basert på mest mulig realistisk budsjettering. Disse medlemmer viser til at ressursbruken på post 1 og post 22 i 2018 anslås å bli relativt lik som i 2016 og 2017. Post 1 har stikkordet «kan nyttes under post 22 og 60». Regnskapene viser at det de siste årene har blitt brukt mer på kjøp av private barnevernstjenester over post 22 enn det har vært budsjettert for på posten. Tilsvarende er det brukt mindre til drift av statlig barnevern over post 1. Disse medlemmer viser videre til at kapittelet ikke er knyttet til kommunale barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært en faglig begrunnet vridning i bruk av tiltak fra institusjon til fosterhjem. Siden kommunene ikke har klart å rekruttere nok fosterhjem, har denne vridningen ført til en økning i bruk av private fosterhjem. Samtidig har omstillinger i det statlige tiltaksapparatet ført til økt bruk av private institusjoner i en overgangsperiode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til kjøp av plasser i ideelle sentre for foreldre og barn fra 27,6 mill. kroner til 22,6 mill. kroner. Det vises i proposisjonen til at tallet på kjøpte plasser som en følge av dette vil bli redusert til omtrent samme nivå som i 2016.

Komiteen mener de ideelle sentrene er et verdifullt tilbud til de mest risikoutsatte sped- og småbarna og deres foreldre og som kan forebygge at disse utvikler større problemer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter derfor ikke reduksjonen i bevilgningen til kjøp av plasser i ideelle sentre for foreldre og barn og ber om at bevilgningen, innenfor postens rammer, opprettholdes på et nivå som tillater at bruken av sentrene ikke reduseres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at tilbudet som de fem ideelle sentrene for foreldre, og barn gir til utsatte sped- og småbarn og deres foreldre er svært viktig, at de har lang erfaring og opparbeidet seg betydelig kompetanse på området, og at de må sikres forutsigbarhet og et stabilt driftsgrunnlag. Dette medlem vil derfor anmode om at Bufdir benytter opsjonsmuligheten i avtalene ved å ta ut opsjon for 2018, og at Bufdir også benytter gjeldende avtaler inngått med de tre sentrene utenfor Oslo fullt ut ved å garantere for kjøp av alle 19 avtaleplasser for hele 2018.

2.4.14 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, jf. kap. 3856

Forslag 2018: kr 215 489 000. Saldert budsjett 2017: kr 843 825 000.

Komiteen syner til at kapitlet skal dekkje statens lovfesta ansvar for å gje barn under 15 år som har kome til landet og søkt asyl utan føresette, tilbod om opphald på omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkarar. Kapitlet skal òg dekkje diverse forvaltningsoppgåver knytte til omsorgssentra. Regjeringa tek høgde for at det vil vere behov for om lag 90 plassar i 2018, ein reduksjon på 340 plassar frå 2017. Det er årsaka til at posten er redusert til 215,489 mill. kroner, frå 843,825 mill. kroner i 2017.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at alle barns omsorg er menneskerettighetsfestet etter blant annet Barnekonvensjonen, og at alle er barn frem til fylte 18 år. Disse medlemmer understreker at denne retten gjelder alle barn som oppholder seg i Norge, og at enslige asylsøkende barn derfor har krav på at deres omsorgsbehov blir ivaretatt av barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer har fremmet forslag om å styrke barnevernsfaglig kompetanse ved asylmottak for enslige mindreårige.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en opptrapping til at barnevernet får omsorgsansvar for alle enslige asylsøkende barn gjennom en økt bevilgning på 48,6 mill. kroner for å innlemme første alderskohort.

2.4.15 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, jf. kap. 3858

Forslag 2018: kr 272 434 000. Saldert budsjett 2017: kr 272 810 000.

Komiteen viser til at bevilgningene skal dekke lønnsutgifter og andre driftsutgifter i Bufdir. Det omfatter bl.a. opplæring, leie og drift av lokaler og kjøp av varer og tjenester. Midlene skal videre brukes til å finansiere og bestille forskning og kunnskapsoppsummeringer. Komiteen merker seg at Bufdir skal formidle kunnskap, utarbeide fagdokumenter og gi anbefalinger til støtte for utøvelse av praksis i ulike deler av barnevernet.

Forbrukerpolitikk

2.4.16 Kap. 860 Forbrukerrådet

Forslag 2018: kr 160 586 000. Saldert budsjett 2017: kr 157 778 000.

Komiteen mener det er viktig å ivareta interessene til forbrukerne. Som et uavhengig interesseorgan har Forbrukerrådet en viktig oppgave med å informere forbrukere og påvirke styresmakter, organisasjoner og næringsdrivende for å bidra til et forbrukervennlig samfunn. Komiteen har merket seg at Forbrukerrådet avsluttet sin omstilling 1. mai 2017, der ti regionkontor er gjort om til tre større enheter lokalisert i Tromsø, Stavanger og Skien. Dette skal gi sterkere fagmiljø, høyere effektivitet og et bedre tilbud til forbrukerne.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til at denne posten skal dekke lønnskostnader, godtgjørelse til styremedlemmer, kontordrift, husleie og politiske aktiviteter i Forbrukerrådet. Videre skal posten dekke utredning av problemstillinger som er viktige for forbrukerne, og kostnader ved å bringe prinsipielle spørsmål inn for domstolen. Komiteen bemerker også at Forbrukerrådet gir tilskudd over posten til drift av forbrukersekretariatet i Standard Norge. Posten dekker også nasjonale utgifter i forbindelse med deltakelsen i European Consumer Centre-nettverket.

Post 51 Markedsportaler

Komiteen viser til at posten skal dekke drift og vanlig utvikling av Finansportalen, Strømprisportalen, Tannhelseportalen og de nye informasjonsløsningene for dagligvarer og håndverkertjenester.

2.4.17 Kap. 862 Positiv miljømerking

Forslag 2018: kr 10 330 000. Saldert budsjett 2017: kr 10 058 000.

Komiteen vil understreke viktigheten av miljømerking for å stimulere til en mer miljøvennlig produktutvikling og mindre miljøbelastende forbruk. Komiteen viser til at Stiftelsen Miljømerking i Norge er opprettet for å forvalte Svanen, den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking, samt være ansvarlig organ i Norge for miljømerkingen til EU.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

Komiteen viser til at posten skal dekke tilskudd til administrasjonen av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for miljømerkingen til EU. Komiteen merker seg at økningen i denne bevilgningen for 2017 er foreslått videreført.

2.4.18 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Forslag 2018: kr 19 197 000. Saldert budsjett 2017: kr 18 749 000.

Komiteen påpeker at forbrukerområdet er omfattende, og at forbrukerpolitikken er viktig i forbrukernes hverdag. Det er viktig å understreke at det er forbrukerens behov som skal stå i fokus, men også at politikken bør vær tidsmessig tilpasset, da verken samfunnet eller markedene er statiske. Det overordnede målet med midlene i kapittelet er å sikre et oversiktlig regelverk som gjør markedet tryggere og lett å orientere seg i for forbrukeren. Komiteen understreker derfor viktigheten av å prioritere å fremskaffe faktakunnskap og dokumentasjon for å belyse aktuelle kunnskapsbehov. Slik sikrer man best at man er oppdatert på tendenser og utvikling i både forbruk og forbrukernes utfordringer.

Komiteen understreker viktigheten av at unge bevisstgjøres rundt forbrukerrettigheter, og viktigheten av god økonomistyring fra tidlig alder av. Komiteen vil derfor trekke frem nødvendigheten av prosjekter som bidrar til å gi ungdom en grunnleggende forståelse av forbrukerrettigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak nr. 890 13. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»

Utredningen, som var ferdig 1. juli 2017, konkluderer med at nasjonalt regelverk eller internasjonale forpliktelser ikke er til hinder for en lov om etikkinformasjon.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et utvalg med bred representasjon som skal utrede en eventuell lov om etikkinformasjon, dens virkeområde, hva loven skal omfatte og hvem den skal gjelde for. Utvalget bør i tillegg vurdere hvordan en lov om etikkinformasjon kan sikre forbrukernes og organisasjoners rett til informasjon ut over lover og andre verktøy som finnes i dag.»

2.4.19 Kap. 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget

Forslag 2018: kr 13 543 000. Saldert budsjett 2017: kr 11 466 000.

Komiteen viser til at sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget har som oppgave å forberede saker som skal avgjøres i Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget. Markedsrådet behandler i hovedsak saker om markedsføring, og i tillegg er de klageinstans for saker om brudd på tobakkskadeloven og reklameforbudet i denne og alkoholloven. Forbrukerklageutvalget behandler hovedsaklig tvister om forbrukerkjøp, håndverkertjenester og angrerett. Etter forbrukerklageloven som trådte i kraft 1. mars 2017, kan Forbrukerklageutvalget også behandle prinsipielle saker som er meklet av Forbrukerrådet, og som faller utenfor det vanlige saksfeltet til utvalget.

Komiteen merker seg at departementet foreslår en økning i bevilgningen på 2 mill. kroner for å styrke saksbehandlerkapasiteten til Forbrukerklageutvalget.

2.4.20 Kap. 868 Forbrukertilsynet

Forslag 2018: kr 27 225 000. Saldert budsjett 2017: kr 27 045 000.

Komiteen merker seg at Forbrukerombudet fra 1. januar 2018 skifter navn til Forbrukertilsynet. Samtidig skjer det også endringer i håndhevingsreglene i markedsføringsloven. Komiteen merker seg også at Forbrukertilsynet vil prioritere å benytte de mulighetene loven vil gi, slik at forbrukerinteressene blir ivaretatt bedre enn i dag.

Likestilling

2.4.21 Kap. 870 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Forslag 2018: kr 18 611 000. Saldert budsjett 2017: kr 6 413 000.

Komiteen viser til at Stortinget 16. juni 2017 vedtok ny lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda, jf. Innst. 388 L (2016–2017) og Prop. 80 L (2016–2017). Loven innebærer at håndhevingen av diskrimineringslovgivningen fra 1. januar 2018 flyttes fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) til den nye Diskrimineringsnemnda.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at dette medfører at budsjettmidlene som LDO har benyttet til lovhåndhevingsoppgaver, er overført til kap. 870. Flertallet merker seg videre at regjeringen som følge av Stortingets vedtak nr. 873 12. juni 2017, har vurdert ressursene til både ombudet og nemnda og konkludert med at det ikke trengs ytterligere styrking av budsjettene for å videreføre virksomheten som sterke fagmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at Likestillings- og diskrimineringsnemnda i 2016 ble tilført ressurser til en ekstra stilling for å redusere saksbehandlingstiden, men at saksbehandlingstiden i 2016 var den samme som i 2015, til tross for en reduksjon i antall saker.

2.4.22 Kap. 871 Likestilling og ikke-diskriminering

Forslag 2018: kr 54 267 000. Saldert budsjett 2017: kr 50 649 000.

Komiteen viser til at diskriminering er brudd på menneskerettighetene som rammer både den enkelte og samfunnet. Komiteen vil understreke at selv om begrepet likestilling med rette anvendes i bredere forstand enn mellom menn og kvinner, er det fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder arbeidet for likestilling mellom kjønnene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti merker seg at det er en skjev kjønnsbalanse i de fleste departementene, og at det fremdeles er mye å gjøre for å oppnå en mer likestilt statsforvaltning.

Disse medlemmer mener det er spesielt uheldig at departementene ikke har klart å bedre likestillingen nevneverdig på dette området.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere og forsterke arbeidet med å rekruttere ansatte av begge kjønn i departementene og underliggende etater slik at man oppnår en jevnere kjønnsbalanse.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at statens virksomheter, herunder departementene, kontinuerlig arbeider med å sikre en god kjønnsbalanse. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at dette arbeidet fortsetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til omtalen s. 155, kap. 5.1 i proposisjonen, der det står at «regjeringa vil (... ) leggje til rette for at begge foreldra skal ha høve til å vere likeverdige omsorgspersonar (…)». Disse medlemmer viser til svaret departementet har gitt på spørsmål vedrørende kontantstøtten og effekten av reverseringen i fedrepermisjonsordningen, som viser at den politikk regjeringen fører, ikke fører til mer likestilt foreldreskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet synes det er gledelig at det nå er færre som jobber deltid og flere som jobber heltid. Tall fra SSB/AKU viser at i 2012 jobbet 40,2 pst. av kvinner deltid, mens det i 2016 er 36,9 pst. som jobber deltid. Nedgangen fra 2013 til 2016 er på 2,9 pst., mens deltidsandelen fra 2009 til 2013 bare sank med 1,1 pst. i de fire årene med rød-grønn regjering. Disse medlemmer mener det er grunn til å glede seg over at antallet mødre som jobber heltid, har økt betydelig de siste ti årene. Fra 2006 til 2016 har heltidsandelen, ifølge. SSB, økt med 11 prosentpoeng blant mødre totalt, og samtidig har den økt med 17 prosentpoeng blant mødre med minst tre barn i familien. Disse medlemmer merker seg at seniorrådgiver Ole Sandvik i SSB uttaler til Aftenposten den 9. november 2017 at dette er en likestillingspolitikk som virker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at nedgangen i deltidsandelen i stor grad skyldes lovendringer og politikk innført av Stoltenberg II-regjeringen i 2012–2013.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at forsknings- og utviklingsmidlene på posten blir brukt til å finansiere større og mindre prosjekt av særlig relevans på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet. Komiteen merker seg at deler av bevilgningen i 2018 skal gå til en levekårsundersøkelse blant LHBTI-personer og til å styrke strategien mot hatefulle ytringer.

Post 60 (Ny) Kommuneprogram likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av likestillingsmeldingen, jf. Innst. 228 S (2015–2016), der disse medlemmer foreslo opprettelsen av et nytt kommuneprogram og tilsvarende bransjeprogram for privat sektor (etter modell av «likestilte kommuner»). Disse medlemmer mener et nytt kommune- og bransjeprogram skal ha systematisk likestillingsarbeid og arbeid for heltidskultur som sentrale målsettinger og bruke trepartssamarbeidet som et sentralt virkemiddel. Forslaget må ses i sammenheng med disse medlemmers forslag om en styrking av likestillingssentrene samt opprettelsen av et eget trepartsprogram for likestilling. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår opprettelse av en ny post for et kommuneprogram for likestilling underlagt likestillingssentrene, og foreslår satt av 10 mill. kroner til oppstart i 2018.

Post 70 Likestilling mellom kjønn

Komiteen viser til at tilskuddsmidlene under post 70 benyttes til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling samt tilskudd til frivillige organisasjoner. Bevilgningen skal blant annet sikre drift og skape større aktivitet blant organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk. Komiteen vil understreke betydningen av at frivillige organisasjoner i størst mulig grad mottar frie driftsmidler og ikke i for stor grad styres av det offentlige gjennom tilskudd til enkelttiltak og enkeltprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at likestillingssentrene Reform og Senter for likestilling i Agder er verdifulle fagmiljøer utenfor forvaltningen. Agder har store likestillingsutfordringer og samarbeider tett med kommuner og næringsliv for å styrke likestillingsarbeidet. Disse medlemmer viser til at sentrene er plassert i en sekkepost i budsjettet, noe som gir dem en uforutsigbar driftssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Reform og Senter for likestilling i Agder med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener økonomisk forutsigbarhet og det samlede fagmiljøet i Reform og Senter for likestilling vil styrkes ved at de innlemmes i samme struktur som de to andre sentrene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta et initiativ overfor fagmiljøene utenfor forvaltningen for å vurdere om disse kan innlemmes i samme struktur som de øvrige likestillingssentrene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det fortsatt er store forskjeller mellom menn og kvinner i makt, ressurser og muligheter, og at det derfor er behov for å styrke organisasjonene som kjemper for frigjøring fra disse undertrykkende maktstrukturene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til likestilling mellom kjønn, som går til frivillige organisasjoner inkludert Norges kvinnelobby, med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Komiteen viser til at bevilgningen går til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI). Komiteen viser videre til at ordningen gjelder tilskudd til tidsavgrensede aktiviteter drevet av frivillige organisasjoner og andre som arbeider for å bedre levekårene og livskvaliteten for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner. Ordningen blir forvaltet av Bufdir etter retningslinjer gitt av departementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 og foreslår at kap. 872 post 72 økes med 4,2 mill. kroner til prosjektet «Helt med».

Komiteen viser til at kampen for seksualitets-, kjønns- og identitetsmangfold fortsatt er viktig. Skeive har kjempet frem viktige rettigheter, men det gjenstår likevel mye. Kampen må fortsette så lenge homo blir brukt som skjellsord i norske skolegårder og mange vegrer seg for å komme ut av skapet, og så lenge mange ikke passer i båsene de plasseres inn i, og skeive opplever diskriminering og vold på bakgrunn av sin kjønnsidentitet eller legning.

Derfor viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI) med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at mange LHBTI- personer blir utsatt for hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Disse medlemmer viser til at politiet v/hatkrimgruppa i Oslo har etterlyst et vern i straffeloven § 185 for transpersoner. Ingen av straffelovens hatkriminalitetsbestemmelser verner mot hatkriminalitet på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Både politiets egen hatkrimgruppe, ombudet og organisasjoner på feltet (blant annet Skeiv Verden og FRI) har tatt til orde for at transpersoner har et sterkt behov for vern etter straffelovens bestemmelser.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med arbeid med ny felles likestillings- og diskrimineringslov besluttet Barne- og likestillingsdepartementet at det skulle gjøres en helhetlig gjennomgang av det strafferettslige diskrimineringsvernet gjennom en ekstern utredning. Utredningen konkluderte med at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bør tas inn som grunnlag i de strafferettslige bestemmelsene. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at straffelovens bestemmelser ennå ikke er endret, og transpersoner som utsettes for hatefulle ytringer i strid med straffelovens § 185, har i dag ikke vern etter loven, og sakene blir dermed ikke strafferettslig forfulgt på dette grunnlaget.

Komiteen vil understreke at transpersoner også bør omfattes av straffeloven § 185 og gis strafferettslig vern mot diskriminerende og hatefulle ytringer.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å endre straffeloven § 185, slik at også transpersoner gis strafferettslig vern mot diskriminerende og hatefulle ytringer.»

Post 73 Likestillingssentre

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten delfinansierer Likestillingssenteret, som driftes av Kvinneuniversitetet i Hamar, og virksomheten ved KUN – senter for kunnskap og likestilling, som driftes av Kvinneuniversitetet i Nord og er lokalisert i Steigen. Komiteen merker seg at departementet foreslår en reduksjon i driftstilskuddene til begge sentrene på 1 mill. kroner hver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettavtalen foreslås å reversere kuttet til likestillingssentrene.

Flertallet foreslår at kap. 871 post 73 økes med 2 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten kr 8 454 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår å styrke likestillingssentrene med ytterligere 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg uforstående til at regjeringen foreslår å svekke Likestillingssenteret, som driftes av stiftelsen Kvinneuniversitetet i Hamar, og virksomheten ved KUN – senter for kunnskap og likestilling, som driftes av stiftelsen Kvinneuniversitetet i Nord og er lokalisert i Steigen. Disse medlemmer vil videreutvikle disse miljøene, som er virkemidler for forskning, veiledning og pådriverarbeid for økt likestilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspillene som har kommet fra bl.a. Yrkesorganisasjonens Sentralforbund, Reform – ressurssenter for menn, Likestillingssenteret og KUN, hvor de er kritiske til regjeringens forslag til kutt i driftstilskuddet til Likestillingssenteret og KUN.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor kuttet på 2 mill. kroner reverseres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for regjeringens foreslåtte kutt i det viktige arbeidet som Likestillingssenteret i Hamar og KUN – senter for kunnskap og likestilling gjør. Dette medlem viser til likestillingssentrenes viktige tiltak for eksempel med å utvide forståelsen av kjønnsroller i barnehager, holdningsarbeid i skolene og rådgivning i flere offentlige virksomheter. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en økning i bevilgningene til likestillingssentrene på 15 mill. kroner.

Post 74 (Ny) Trepartssamarbeid for likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for et forsterket trepartssamarbeid for likestilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 3 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at den rød-grønne regjeringen nedsatte Skjeie-utvalget som i sin rapport «Politikk for likestilling» (NOU 2012:15) anbefalte at offentlige myndigheter tar initiativ til å etablere en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet etter mønster av IA-avtalen. Trepartsavtalen bør inneholde nasjonale mål for likestilling og mål på virksomhetsnivå, og være en selvstendig avtale som kan bygges opp rundt aktivitetspliktene i likestillings- og diskrimineringslovgivningen og bidra til å konkretisere og gjennomføre disse på virksomhetsnivå. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til anmodningsvedtak nr. 603 (2015–2016) og anser ikke departementets oppfølging som tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til merknad foran i dette kapitlet om nedgang i antall deltidsansatte og økning i antall heltidsansatte.

Post 79 Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker Norges deltakelse i EU-programmer innen programkategori 11.40 Likestilling. Komiteen merker seg at størrelsen på de årlige bidragene til EU-kommisjonen varierer med ulike faktorer, som aktiviteten under programmene, EØS-budsjettet og valutautviklingen, og at det derfor kan være vanskelig å beregne utgiftene.

2.4.23 Kap. 873 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Forslag 2018: kr 42 929 000. Saldert budsjett 2017: kr 53 907 000.

Komiteen viser til at Stortinget 16. juni 2017 vedtok ny lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda, jf. Innst. 388 L (2016–2017) og Prop. 80 L (2016–2017). Loven innebærer at håndhevingen av diskrimineringslovgivningen fra 1. januar 2018 flyttes ut fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), og komiteen merker seg at dette medfører en reduksjon av bevilgningene over kap. 873, ettersom budsjettmidlene for disse oppgavene er flyttet til den nye Diskrimineringsnemnda.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til høringsinnspill fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund hvor de uttrykker bekymring for at likestillingsarbeidet vil bli svekket som følge av omorganiseringen av Likestilling- og diskrimineringsombudet. Det vises videre til FNs kvinnekomités merknader til Norges 9. rapport om gjennomføringen av kvinnediskrimineringskonvensjonen (CEDAW). FNs kvinnekomités merknader påpeker også at likestillingsarbeidet ikke må svekkes som følge av omorganiseringen. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at omorganiseringen av ombudet ikke medfører svekkelse av hverken likestillingsarbeidet eller fagmiljøet.

Disse medlemmer registrerer at statsråden forsikrer om at regjeringen vil følge situasjonen tett i både ombudet og nemnda.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringen Solbergs samlede innsats på likestillings- og diskrimineringsområdet. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Prop. 80 L (2016–2017), jf. Innst. 388 L. Endringene som ble vedtatt av Stortinget, medførte at LDOs rolle som et pådriverorgan for likestilling har blitt styrket. LDOs tidligere todelte rolle, som både pådriver og lovhåndhever, medførte en sammenblanding av roller som var prinsipielt uheldig, og som i realiteten bidro til å svekke arbeidet i LDO.

Disse medlemmer viser samtidig til opprettelsen av en ny og styrket diskrimineringsnemnd. Disse medlemmer understreker at arbeidet mot diskriminering ikke bare handler om økonomiske overføringer, men om hvilke verktøy som foreligger for arbeidet. Ved lovendringer som vedtatt av Stortinget våren 2017, ble nemnda tillagt myndighet til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og å tilkjenne erstatning i enkle saksforhold. Gjennom de endringer som er vedtatt, får det for første gang konsekvenser å diskriminere.

Komiteen merker seg at LDO stadig har økt omfanget av utadrettede oppgaver og aktiviteter tilhørende pådriverrollen. Videre merker komiteen seg at saksbehandlingstiden for klagesaker har gått vesentlig ned de siste årene, samtidig som saksmengden går opp, og at tallet på restanser er lavere enn noen gang. Komiteen mener at dette er prisverdig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til Likestilling- og diskrimineringsombudet foreslås styrket med 5 mill. kroner for å ta imot den økte arbeidsmengden i og med utvidelse av ansvarsområdet forbundet med at aldersdiskriminering skal håndteres av ombudet. Disse medlemmer mener en økt bevilgning også er nødvendig for å styrke arbeidet ombudet gjør mot seksuell trakassering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Likestillings- og diskrimineringsombudet får et reelt kutt i tillegg til omorganiseringen av ombudet og nemnda. Dette medlem forventer at regjeringen i revidert statsbudsjett kompenserer LDO for det som reelt blir resultatet i form av reduserte midler.

Dette medlem viser til behovet for økt kunnskap om virkningene av diskriminering, vern og mangel på vern for skeive. Skal vi vite hvilke tiltak som trengs for å gjøre skeive friere og tryggere, trenger vi bedre kunnskap, og dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner i økt bevilgning øremerket til forskning på virkningene av diskriminering, vern og mangel på vern av skeive.

Stønad ved fødsel og adopsjon

2.4.24 Kap. 2530 Foreldrepenger

Forslag 2018: kr 21 113 000 000. Saldert budsjett 2017: kr 20 971 000 000.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten og innfører fire måneders ekstra foreldrepermisjon for tvillingforeldre, med virkning fra 1. juli 2018 og med beregnet kostnad på 100 mill. kroner. Flertallet viser videre til en bevilgning på 1 mill. kroner til dobbelpermisjon for trilling- og flerlingeforeldre, med virkning fra 1. juli 2018.

Flertallet foreslår at bevilgningen under kap. 2530 post 70 økes med 101 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 20 061 000 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår ytterligere 2 måneders ekstra foreldrepermisjon for tvillingforeldre, med en økt bevilgning på 50 mill. kroner ekstra. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å tilrettelegge for bedre vilkår for småbarnsforeldre generelt og flerlingeforeldre spesielt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter økt foreldrepermisjon for tvillingforeldre og dobbelpermisjon i starten av permisjonsperioden for trilling- og flerlingeforeldre og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med til sammen 101 mill. kroner til disse formålene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet er tilhenger av at det gis selvstendig uttaksrett til far for foreldrepermisjon, og foreslår i sitt alternative budsjett for 2018 en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gjør videre oppmerksom på at EØS-tilsynet ESA kom med en uttalelse 15. november der de sier at de norske reglene for betalt foreldrepermisjon er kjønnsdiskriminerende og bryter med EØS-reglene. Disse medlemmer finner det interessant at regjeringen, som ellers er stor tilhenger av EØS-avtalen, avviser kritikken fra ESA på dette området.

Disse medlemmer viser videre til Innst. 354 L (2010–2011) fra familie- og kulturkomiteen om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.). Både Høyre og Fremskrittspartiet var da positivt innstilt til selvstendig uttaksrett.

«(...) Disse medlemmer vil påpeke at alle mennesker i utgangspunktet skal ha mulighet til å opparbeide seg sine rettigheter gjennom sine egne gjøremål, og mener derfor at foreldrepenger skal baseres på hver enkelt forelders yrkesaktivitet (eller i henhold til loven tilsvarende aktivitet). Disse medlemmer er glad for at begge foreldrene ønsker å delta aktivt i sine barns oppvekst, gjennom blant annet uttak av foreldrepenger. En stadig jevnere fordeling av foreldrepengeuttaket mellom mor og far er en gledelig utvikling. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at mors og fars rett til foreldrepenger, samt en innføring av selvstendig opptjeningsrett og uttaksrett, er de viktigste virkemidlene for en likere fordeling av foreldrepermisjonen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre gode foreldrepermisjonsordninger, slik at alle barn og deres foreldre sikres en trygg og god start på livet. Dette medlem vil også bidra til økt likestilling i hjemmet ved at permisjonstiden forbeholdt far økes til 14 uker. Dette medlem vil vise til at nye tall fra Nav viser at én av fire fedre tar ut akkurat den fastsatte pappakvoten på ti uker. For to år siden tok 13 pst. av fedrene ut 14 ukers pappaperm, mens første halvår i år gjorde 0,4 pst. det samme. Det siste året var det en liten økning i andelen som tar mer enn 70 dager pappaperm, men andelen er likevel langt lavere enn den var før reglene ble endret i 2014 av Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen. Dette medlem har registrert at Erna Solberg i et intervju med Stavanger Aftenblad i august kommenterer denne utviklingen med skuffelse over norske menn, og at Høyre derfor har justert sitt syn på fedrekvoten. På denne bakgrunn mener dette medlem at det er Solberg som skuffer, ved at regjeringens budsjettforslag ikke omfatter en økning av fedrekvoten. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det fremmes forslag om å øke fedrekvoten til 14 uker og styrke permisjonsordningene for flerlingfamiliene.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at både menn og kvinner møter strukturelle utfordringer i dag. Kvinneandelen i arbeidslivet er høy, men samtidig har vi et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Flere kvinner enn menn har høyere utdanning, men samtidig er bare én av tre ledere kvinner, og flertallet av politikerne er menn. Gjennomsnittsinntekten for kvinner er betydelig lavere enn for menn, og langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Dette medlem mener at vi må legge bedre til rette for lønnsvekst for kvinner, få flere kvinner i ledende stillinger og få flere kvinner i politikken. I arbeidslivet er det behov for en særlig innsats for å redusere de store lønnsforskjellene mellom likeverdige yrker og dermed også mellom kvinner og menn. Deling av foreldrepermisjon og innføring av egen pappakvote har bidratt til at flere fedre tar en større del av ansvaret for barn. Dette medlem har foreslått å forsterke dette gjennom en tredeling av foreldrepermisjonen og innføring av en selvstendig opptjeningsrett for begge foreldre i foreldrepermisjonsordningen. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner slik at en slik opptjeningsrett kan innføres for fedre av barn født etter 1. juli 2018. Dette medlem viser videre til at Venstre i samme forslag la frem et forslag til anmodningsvedtak som innebærer at foreldrepengeordningen tredeles med tre like deler, én felles periode som foreldrene kan velge fritt hvem som tar ut, og en lik del på hver av foreldrene.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at bevilgningen under kap. 2530 post 71 økes med 20 mill. kroner. Som følge av dette bevilges det totalt på posten 625 mill. kroner.

Flertallet viser til at etter budsjettavtalen er den nye satsen for engangsstønaden ved fødsel og adopsjon 63 140 kroner per barn i 2018.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut engangsstønad ved fødsel og adopsjon med 63 140 kroner per barn.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår å øke engangsstønaden tilsvarende 1 G, med virkning fra 1. juli 2018, og bevilger 230 mill. kroner til dette. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er ønskelig med en betydelig økning i støtten også til disse foreldrene, og at det er viktig å få til en tilknytning til G for å sikre årlig justering i tråd med lønns- og prisvekst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke at engangsstønaden er viktig for familier som ikke har vært i inntektsbringende arbeid før fødsel. Mange av disse familiene har i dag en vanskelig økonomisk situasjon, og det viser seg at i sju av ti tilfeller der mor mottar engangsstønad, lever familiene under eller rundt lavinntektsgrensen.

Disse medlemmer viser videre til at antall mottakere av engangsstønad i årene 2013–2016 var henholdsvis 9 852, 10 583, 10 605 og 9 678. Det er meget bekymringsverdig at en høy andel av denne gruppen befinner seg under eller rundt lavinntektsgrensen. Engangsstønad er en god ordning og har for mange familier fungert som en sikkerhetsventil, særlig i fasen som nybakte foreldre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke ordningen, og viser med dette til Senterpartiets alternative budsjett for 2018, hvor det foreslås å øke stønaden med ytterligere 1 000 kroner fra 1. mars 2018. Det betyr totalt 10 mill. kroner til dette formålet i Senterpartiets alternative budsjett.