Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Ivar Kristiansen, Janne Fardal Kristoffersen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte
Andresen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig
Folkeparti, Dagfinn Høybråten, vil vise til sammenslåingen av
utenrikskomiteen og forsvarskomiteen. Den nye utenriks- og forsvarskomiteen
er en konsekvens av at utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk
er vevet stadig tettere sammen, og vil gi en bedre mulighet til
å se disse spørsmålene i sammenheng. Komiteen vil
understreke at den ivaretar en bred oppgaveportefølje, hvor saksområdene
til de tidligere komiteene er sidestilt og likeverdige.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. S. nr. 306 (2008–2009) og mener at Norge innen utenrikspolitikken
skal konsentrere ressursene der vi har interesser å ivareta, og
der vi samtidig kan gjøre en forskjell. Norsk utenrikspolitikk bygger på
FN, NATO, det transatlantiske samarbeidet og på et godt og aktivt
samarbeid med EU, i dag basert på EØS-avtalen. Norge skal være en
troverdig og konstruktiv aktør på disse arenaene.
Nordområdene er definert som det viktigste strategiske
satsingsområdet for Norge av flere regjeringer. Komiteen deler
dette syn. Det er avgjørende å ivareta norske interesser i nord samtidig
som vi opprettholder dagens gode og konstruktive forhold til Russland.
Samtidig er Russlands selvbevissthet økende, og det asymmetriske
forholdet mellom våre land skaper utfordringer.
Norges engasjement i Afghanistan under klart folkerettslig
mandat er både viktig og krevende. Norge yter både sivil og militær
innsats, og fremtiden for Afghanistan og det afghanske folk avhenger
av at afghanerne lykkes i å etablere en bærekraftig og styringsdyktig
stat med institusjoner som kan ivareta befolkningens behov. Norge
skal bistå med sivil og militær innsats i denne prosessen.
Komiteen viser til arbeidet med
NATOs nye strategiske konsept. Ti år etter det forrige strategiske
konseptet ble vedtatt, skal alliansen utforme et nytt konsept som
etter planen skal vedtas på toppmøtet i Lisboa i 2010. Dette er
et viktig arbeid, og komiteen er tilfreds med de signaler
som kommer angående Regjeringens arbeid for å påvirke denne prosessen.
NATO må finne en balanse mellom pågående operasjoner og tradisjonelle
kjerneoppgaver i form av kollektivt forsvar.
I 2009 er det 20 år siden Berlinmuren falt.
Det markerte slutten på et delt Europa. Komiteen viser
til at utviklingen i Europa, særlig gjennom EUs utvidelse østover,
i disse 20 årene har gått klart i retning av et samlet kontinent.
I EU vil Lisboa-traktaten nå implementeres. Det innebærer blant
annet at beslutningsprosessene i EU vil gå raskere enn i dag, og
at Ministerrådet og Europaparlamentet blir viktigere. Det betyr
at også den norske påvirkningsprosessen må gå fortere.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 115 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 23 (2005–2006) Om gjennomføring
av Europapolitikken, og vil understreke at dette også innebærer
at Stortinget og partigruppene må styrke sine kontakter mot Europaparlamentet
og bidra til samordnet innsats for å ivareta norske interesser i
utformingen av EØS-relevant regelverk.
Komiteen ser alvorlig på at menneskerettighetssituasjonen
er sterkt bekymringsfull i mange regioner. Det er svært viktig at
Norge er en klar og prinsipiell røst i menneskerettighetsspørsmål.
Norsk utviklingspolitikk må ha som mål at mennesker
får mulighet til å dekke sine grunnleggende behov. Komiteen viser
til at det er viktig at denne politikken har flere pilarer, der både
bistand, handel og fokus på menneskerettigheter står sentralt, og
der Norge bidrar til å nå FNs tusenårsmål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens
prioriteringer under rammeområde 4 i Prop. 1 S (2009–2010). Disse
medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utenrikspolitikken må ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske
og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter
og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet
innenlands og utenlands. Det er disse medlemmers syn
at en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt
samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred,
en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver
tid tjener norske interesser på kort og lang sikt. Derfor vil disse
medlemmer understreke viktigheten av at de norske utenriksstasjonene får
de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser
ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger
basert på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske
interesser.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Norge har en moralsk plikt til å heve stemmen for frihet, likeverd
og rettssikkerhet – gjennom aktivt å påtale brudd på grunnleggende
menneskerettigheter i de internasjonale fora der hvor Norge deltar.
Disse medlemmer mener det er
viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen
FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta. FN må både bli
mer relevant, mer effektiv og mer fokusert. I denne sammenheng er disse
medlemmer spesielt foruroliget over utviklingen i FNs menneskerettighetsapparat
og forsøkene fra en rekke medlemsland på å innskrenke universelle
menneskerettigheter til fordel for religion.
Disse medlemmer viser til den
stadig økende betydningen av digitale medier i samfunnet, og er
av den oppfatning at disse kan spille en viktig rolle i forhold
til fremme av ytringsfriheten. I så måte har disse medlemmer merket
seg konklusjonene i rapporten "Freedom on the net – A global assessment
of internet and digital media" fra menneskerettighetsorganisasjonen
Freedom House (april 2009) om at truslene mot ytringsfriheten på
Internett er økende og at en rekke land har innført eller er i ferd
med å innføre stadig strengere retningslinjer for kontroll og sensur.
Disse medlemmer mener at nordområdene
er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske
årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en
betydelig mer aktiv politikk i forhold til nordområdene – gjennom
økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling
med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser.
Disse medlemmer ser betydningen
av bilaterale handelsavtaler – spesielt med land som ikke omfattes
av EØS-avtalen. Målet med slike avtaler må være tosidig – de skal
både bidra til å styrke norske handelsinteresser og de skal bygge ned
proteksjonismen i verdensøkonomien.
Disse medlemmer viser til at
et viktig fundament i Fremskrittspartiets utenrikspolitikk er nødvendigheten
og viktigheten av gode transatlantiske relasjoner. USA er Norges
viktigste allierte og det er viktig å innrette norsk utenrikspolitikk
slik at den ikke svekker dette gode forholdet, men snarere utdyper
det og styrker det for fremtiden. Derfor er disse medlemmer også
klare på at NATO er et nødvendig og positivt grunnelement i Norges
forsvars- og sikkerhetspolitiske plattform.
Disse medlemmer mener at Norge
må føre en bærekraftig utviklingspolitikk hvor målet er at utviklingslandene
skal kunne klare seg uten overføringer fra Vesten. Fremskrittspartiets
utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom
og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom å bygge ned toll-
og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av
eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, satsing på
helse og utdanning, kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner
og globale fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsing
på handelsfasilitering og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati,
rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand
for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.
Disse medlemmer har merket seg
konklusjonene i en rekke årlige internasjonale undersøkelser som
påviser at mange u-land har høy grad av korrupsjon, lav grad av
økonomisk frihet, begrenset grad av demokrati, og svak beskyttelse
av eiendomsrettighetene. Det er disse medlemmers syn
at dette ikke skyldes urettferdige internasjonale maktstrukturer
eller utbytting, men mangel på politisk vilje til utvikling blant
det politiske lederskapet i disse landene.
Disse medlemmer viser til at
den globale ODA-godkjente bistanden ifølge World Development Indicators
var på 1640 mrd. USD i perioden mellom 1960 og 2005. Disse medlemmer kjenner
til og støtter konklusjonene i studier som slår fast at bistand
ikke har bidratt til økonomisk vekst i u-landene. Videre mener disse
medlemmer at bistanden i flere tilfeller har bidratt til
å svekke den sosiale kontrakten mellom politikerne og innbyggerne
i mottakerlandet, til å øke korrupsjonen, til å holde autoritære
og totalitære statsledere ved makten for på den måten å undergrave
politisk utvikling og fattigdomsreduksjon.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringens bistandsbudsjett for 2010 tilsvarer 1,09 pst. av BNI. Disse
medlemmer mener at størrelsen på bistandsbudsjettet er en
dårlig indikator for i hvilken grad et lands utviklingspolitikk legger
til rette for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon i u-landene,
og mener kvalitet heller enn kvantitet bør være den avgjørende målestokken
i det bistandspolitiske engasjementet.
Disse medlemmer viser til at
tilveksten i land som har satset på frihandel har vært flere ganger større
enn i proteksjonistiske land. Disse medlemmer støtter
konklusjonene i rapporten "Economic Freedom of the World 2009" om
at befolkningen i demokratiske land med åpne økonomier nyter langt
større livskvalitet enn hva som er tilfellet med befolkningen i
lukkede økonomier. Disse medlemmer har merket seg uttalelser
fra blant annet FNs generalsekretær Ban Ki-Moon samt statsledere
på G20-møtet om at finanskrisen ikke måtte bli en unnskyldning for
å innføre mer proteksjonisme i verdenshandelen. Dessverre registrerer disse
medlemmer at Verdens handelsorganisasjon i en rapport fra
juli 2009 viser til at det motsatte har skjedd, selv om de mest
omfattende proteksjonistiske tiltakene ikke har blitt iverksatt.
Disse medlemmer mener at mens
subsidier og skyhøye tollsatser i Vesten er en viktig årsak til
de fattige landenes manglende deltakelse i globaliseringen, er det
også avgjørende at u-landene selv iverksetter tiltak for å øke handelen. I
så måte viser disse medlemmer til at opptil 70 pst.
av verdens tollbarrierer er innført av u-land for å ramme handelen
med andre u-land. For å stimulere til økt økonomisk samkvem på tvers
av landegrensene og mellom u-landene, vil disse medlemmer foreslå
at det etableres en ekspertgruppe for å bistå u-landene i spørsmål knyttet
til handelsfasilitering.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å få til en sluttføring av WTO-forhandlingene, den såkalte
Doha-runden, som vil kunne bidra til økt handel ved at tollsatser
og subsidier reduseres og at det blir vanskeligere for land å iverksette
proteksjonistiske tiltak. Disse medlemmer har forventninger
til at Regjeringen i denne sammenheng aktivt bidrar til å få forhandlingene
inn på sporet igjen, og at Norge tilbyr u-landene fordelaktige handelsbetingelser
for import. Disse medlemmer viser i så måte til forslag
fra Fremskrittspartiet i Innst. 3 S (2009–2010) om tollfritak på
varer fra alle u-landene på OECDs DAC-liste, tilsvarende proveny
på 630 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til konklusjonene
i en studie utført av Peterson Institute for International Economics
(august 2009) som fremhever at en sluttføring av Doha-runden vil
kunne tilføre verdensøkonomien mellom 1 800 mrd. og 4 200 mrd. kroner
på årlig basis, hvor en betydelig andel av disse midlene vil kunne
tilfalle u-landene. Dersom man ikke lykkes i å få i stand en avtale,
vil dette være en av de største truslene mot å oppnå FNs tusenårsmål
innen 2015.
Disse medlemmer merker seg konklusjonene i
rapporten "Trade and Climate Change" (juni 2009) utarbeidet av Verdens
handelsorganisasjon (WTO) og FNs miljøprogram (UNEP) om at økt handel
og handelsliberalisering har en rekke positive konsekvenser for
miljøet og klimaet, og at en ny global handelsavtale i 2010 vil
kunne bidra positivt i forhold til tilpasning til klimaendringene.
Handel akselererer overføringen av ren teknologi til u-landene,
som i neste omgang tilpasser denne teknologien til lokale forhold.
En slik kunnskaps- og teknologioverføring vil kunne ha en rekke
synergieffekter på andre områder i samfunnet, bidra til økt innovasjonstakt og
derav økonomisk vekst og velstandsutvikling for befolkningen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2010 lanserer mange planer
og prosjekter innenfor utenrikspolitikken, men det er disse
medlemmers mening at en budsjettproposisjon nødvendigvis
også må inneholde en oversikt over tiltak, institusjoner og prosesser
som ikke prioriteres eller nedprioriteres og begrunnede årsaker
til dette. Disse medlemmer kan i liten grad se at
dette er tilfellet i det foreliggende forslag til budsjett.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 13 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 269 (2008–2009)
og St.meld. nr. 15 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 306 (2008–2009).
Alle økninger og reduksjoner er i forhold til Regjeringens
budsjettforslag. Disse medlemmer støtter Regjeringens
forslag til bevilgninger for kapitler og poster som ikke er nevnt
nedenfor.
Utgifter rammeområde 4
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrP |
100 | | Utenriksdepartementet | 1
758 335 000 | -164 988
200 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 699 612 000 | -169 961 200 |
| 71 | Diverse tilskudd | 33 813 000 | +4 973 000 |
116 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner | 4
567 887 000 | -30 741 800 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 1 310 287 000 | -30 741 800 |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | 367
942 000 | +13 261 000 |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland | 300 151 000 | +20 000 000 |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak | 33 998 000 | -6 739 000 |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av
utviklingshjelpen | 1
048 218 000 | -309 965
400 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 033 218 000 | -309 965 400 |
141 | | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (Norad) | 199
936 000 | -99 968 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 199 936 000 | -99 968 000 |
144 | | Fredskorpset | 50
200 000 | -12 550 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 50 200 000 | -12 550 000 |
150 | | Bistand
til Afrika | 2
808 500 000 | -1 685 100
000 |
| 78 | Regionbevilgning
for Afrika | 2 808 500 000 | -1 685 100 000 |
151 | | Bistand
til Asia | 993
100 000 | -209 300
000 |
| 78 | Regionbevilgning
for Asia | 418 600 000 | -209 300 000 |
152 | | Bistand
til Midtøsten | 500
000 000 | -250 000
000 |
| 78 | Regionbevilgning
for Midtøsten | 500 000 000 | -250 000 000 |
153 | | Bistand
til Latin-Amerika | 220
500 000 | -132 300
000 |
| 78 | Regionbevilgning
for Latin-Amerika | 220 500 000 | -132 300 000 |
160 | | Sivilt
samfunn og demokratiutvikling | 1
764 000 000 | -585 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 33 500 000 | -10 050 000 |
| 70 | Sivilt samfunn | 1 228 000 000 | -368 400 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid | 81 000 000 | -24 300 000 |
| 73 | Kultur | 106 000 000 | -79 500 000 |
| 75 | Internasjonale
organisasjoner og nettverk | 172 500 000 | -69 000 000 |
| 77 | Utvekslingsordninger
gjennom Fredskorpset | 135 000 000 | -33 750 000 |
161 | | Næringsutvikling | 452
750 000 | +10 000 000 |
| 1 | Ekspertgruppe
for handelsfasilitering i u-land | 0 | +10 000 000 |
162 | | Overgangsbistand
(gap) | 499
000 000 | -249 500
000 |
| 70 | Overgangsbistand
(gap) | 499 000 000 | -249 500 000 |
163 | | Nødhjelp,
humanitær bistand og menneskerettigheter | 2
542 600 000 | +97 625 000 |
| 70 | Naturkatastrofer | 335 000 000 | +50 000 000 |
| 71 | Humanitær bistand | 2 020 600 000 | +50 000 000 |
| 72 | Menneskerettigheter | 187 000 000 | -2 375 000 |
164 | | Fred,
forsoning og demokrati | 1
706 725 000 | -589 640
000 |
| 70 | Fred, forsoning
og demokratitiltak | 647 725 000 | -259 090 000 |
| 71 | ODA-godkjente
land på Balkan | 575 000 000 | -230 000 000 |
| 72 | Utvikling og nedrustning | 149 000 000 | -44 700 000 |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land | 335 000 000 | -55 850 000 |
165 | | Forskning,
kompetanseheving og evaluering | 762
000 000 | +4 000 000 |
| 71 | Faglig samarbeid | 270 000 000 | +4 000 000 |
166 | | Miljø
og bærekraftig utvikling mv. | 2
422 867 000 | -1 162 000
100 |
| 1 | Driftsutgifter | 39 867 000 | -11 960 100 |
| 70 | Ymse tilskudd | 7 300 000 | -2 190 000 |
| 72 | Internasjonale
miljøprosesser og bærekraftig utvikling | 235 000 000 | -94 000 000 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 107 700 000 | -1 053 850 000 |
167 | | Flyktningtiltak
i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 2
879 969 000 | -1 207 916
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 879 969 000 | -1 207 916 000 |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | 4
140 620 000 | -1 471 710
000 |
| 70 | FNs utviklingsprogram
(UNDP) | 860 000 000 | -430 000 000 |
| 71 | FNs befolkningsfond
(UNFPA) | 332 000 000 | -132 800 000 |
| 75 | FNs organisasjon
for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 000 | -45 000 000 |
| 76 | Tilleggsmidler
via FN-systemet mv. | 1 449 200 000 | -724 600 000 |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. | 189 420 000 | -94 710 000 |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps | 67 000 000 | -20 100 000 |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning | 98 000 000 | -24 500 000 |
171 | | Multilaterale
finansinstitusjoner | 1
853 800 000 | -926 900
000 |
| 70 | Verdensbanken | 779 000 000 | -389 500 000 |
| 71 | Regionale banker
og fond | 680 300 000 | -340 150 000 |
| 72 | Samfinansiering
via finansinstitusjoner | 394 500 000 | -197 250 000 |
172 | | Gjeldslette
og gjeldsrelaterte tiltak | 270
000 000 | +10 000 000 |
| 70 | Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte
og kapasitetsbygging | 270 000 000 | +10 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 4 | 33 922 143
000 | -8 952 693 500 |
Inntekter
rammeområde 4 |
| | Sum inntekter
rammeområde 4 | 84 536 000 | 0 |
| | Sum netto
rammeområde 4 | 33 837 607
000 | -8 952 693 500 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
4 settes til 32 579 643 kroner, som er en reduksjon i forhold til
Regjeringens forslag på 1 342 500 kroner.
Disse medlemmer mener at norsk
utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-,
utviklings-, handels- og europapolitikken. Den økende graden av
regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer
for et lite land med en åpen økonomi. Den pågående uroen i verdens
finansmarkeder er et godt eksempel på dette. Det er behov for klare
politiske prioriteringer fra Regjeringen og Stortinget, og en stor
grad av realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske
virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.
Internasjonalt samarbeid er en forutsetning
for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal
respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og
opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre
land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere,
eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser
og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske
innsatsen utenfor Norges grenser.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig.
Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også
Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen
ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men
også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.
Disse medlemmer ønsker en utviklings-
og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor Regjeringens
symbolske målsettinger om en fast prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI).
Den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen
på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekten,
som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Denne
forestillingen svekker effekten av bistanden: Når målet er økte
budsjetter, kan også behovet for å evaluere resultater og forbedre
innsatsen lett bli mindre.
Disse medlemmer understreker
betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere
enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge
greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For Høyre
er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder
må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling
og fattigdomsreduksjon. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal
yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.
Regjeringens forslag innebærer at utviklingshjelpen
nominelt sett øker med 1 225 mill. kroner innenfor programområde
3, som er bistand. Økningen dekker ikke den budsjetterte utgiftsveksten
som skjer innenfor to budsjettkapitler alene: miljø- og bærekraftig
utvikling (regnskog) øker med 626 mill. kroner, mens flyktningtiltak
i Norge, godkjent som bistand, øker med 877 mill. kroner. Dette
betyr at Regjeringens budsjettforslag i realiteten er et forslag
til kutt til noen tradisjonelle bistandsområder og fattigdomsbekjempelse.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene over programområdet
med 424 mill. kroner sammenliknet med 2009-budsjettet, når bevilgningsreduksjoner
til flyktningtiltak i Norge som følge av redusert asyltilstrømning
holdes utenfor.
Disse medlemmer ønsker en helhetlig
norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Disse
medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de
rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor
tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk
fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling
innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring for Regjeringens vektlegging og økte bruk av direkte budsjettstøtte
og flerårige indikative tilsagn innenfor bistanden.
Disse medlemmer viser til at
budsjettstøtte er ment å styrke mottakeransvar og eierskap til egen
utvikling, men anser at direkte budsjettstøtte samtidig kan medføre
økte insentiv for korrupsjon og derfor må følges av forsvarlige kontrollmekanismer.
Det er disse medlemmers oppfatning at eventuell bruk
av budsjettstøtte bør begrenses til mottakerland som oppfyller klare
kriterier til kvalitet og transparens i økonomien og finansforvaltningen
på tilfredsstillende vis, og som viser utvikling i demokratisk retning.
Bruk av budsjettstøtte må følges av strengere krav til demokratiutvikling og
korrupsjonsbekjempelse.
Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og
noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Vi fjerner
derfor norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og reduserer den
til Midtøsten og Asia, med unntak av Afghanistan.
Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning
for å bidra til at afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale
samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester,
som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning.
Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere
lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll
over hele landet.
Disse medlemmer vil understreke
at den viktigste utfordringen er å overholde togradersmålet samtidig
som alle får tilgang til energi. Det er i dag 1,6 milliarder mennesker
uten tilgang på energi, og nesten alle lever for under 2 dollar
dagen.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
toll for flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik
at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter
til å delta i den globale økonomien er en forutsetning for å bringe
mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst
er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom.
Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått
fra absolutt fattigdom til økt velstand.
Disse medlemmer etterlyser en
klarere og mer omforent forståelse av begrepet "nordområdene", og
understreker at en slik begrepsklarhet ikke minst er viktig for
å kunne prioritere begrensede budsjettmidler.
Disse medlemmer viser til partiets
alternative budsjett, som innebærer økte bevilgninger til nordområdeformål
innen utdanning, prosjektsamarbeid med Russland og forsvarsaktivitet
i nord. Dette er, etter disse medlemmers mening,
kjerneområdene innen en moderne nordområdesatsing som tar sikte
på å understøtte norsk suverenitetshåndhevelse gjennom både sikkerhetspolitiske
tiltak og kompetanseheving.
Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1-3 | H |
115 | | Kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål | 106
270 | 95 270 (-11 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 28 470 | 17 470 (-11 000) |
116 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner | 4
567 887 | 4 517 887 (-50 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 1 310 287 | 1 260 287 (-50 000) |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | 367
942 | 377 942 (+10 000) |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland | 300 151 | 310 151 (+10 000) |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 1
048 218 | 1 008 218 (-40 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 033 218 | 993 218 (-40 000) |
141 | | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (Norad) | 199
936 | 186 936 (-13 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 199 936 | 186 936 (-13 000) |
150 | | Bistand
til Afrika | 2
808 500 | 2 858 500 (+50 000) |
| 78 | Regionbevilgning
for Afrika | 2 808 500 | 2 858 500 (+50 000) |
151 | | Bistand
til Asia | 993
100 | 743 100 (-250 000) |
| 78 | Regionbevilgning
for Asia | 418 600 | 168 600 (-250 000) |
152 | | Bistand
til Midtøsten | 500
000 | 350 000 (-150 000) |
| 78 | Regionbevilgning
for Midtøsten | 500 000 | 350 000 (-150 000) |
153 | | Bistand
til Latin-Amerika | 220
500 | 0 (-220 500) |
| 78 | Regionbevilgning
for Latin-Amerika | 220 500 | 0 (-220 500) |
160 | | Sivilt
samfunn og demokratiutvikling | 1
764 000 | 1 687 000 (-77 000) |
| 72 | Demokratistøtte/partier | 8 000 | 6 000 (-2 000) |
| 73 | Kultur | 106 000 | 66 000 (-40 000) |
| 75 | Internasjonale
organisasjoner og nettverk | 172 500 | 152 500 (-20 000) |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom
Fredskorpset | 135 000 | 120 000 (-15 000) |
167 | | Flyktningtiltak
i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 2
879 969 | 2 393 969 (-486 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 879 969 | 2 393 969 (-486 000) |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | 4
140 620 | 4 035 620 (-105 000) |
| 76 | Tilleggsmidler
via FN-systemet mv. | 1 449 200 | 1 349 200 (-100 000) |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. | 189 420 | 184 420 (-5 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 4 | 33 922 143 | 32 579 643 (-1 342 500) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i finanskomiteens
innstilling om statsbudsjettet for 2010 foreslo å øke rammen for
norsk utviklingshjelp med 303 mill. kroner. Dette ville hevet norsk
ODA-godkjent utviklingshjelp til 1,11 pst. av forventet BNI i 2010.
Ved en slik økning ville en unngått at totalrammen for bistandsbudsjettet økte
mindre enn utgiftene til flyktningtiltak i Norge og skogprosjektet
for å motvirke globale klimagassutslipp.
Dette medlem viser til at denne
rammeøkningen kombinert med omdisponeringer i Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett for 2010 ble brukt til en betydelig økning
av norsk bistand til klimatilpasning. Kristelig Folkepartis alternativ innebar
også økt støtte til utdanning, landbruksutvikling og matvaresikkerhet,
slik en enstemmig utenrikskomité har gått inn for gjentatte ganger,
senest i Innst. S. nr. 269 (2008–2009) ved behandlingen av St.meld.
nr. 13 (2008–2009) om klima, kapital og konflikt. Kristelig Folkeparti
foreslo også økte bevilgninger til gjeldslette for utviklingsland. Dette
medlem viser til den mer utførlige omtale av Kristelig Folkepartis
budsjettalternativ på utenriksområdet som er gitt i finanskomiteens
innstilling, Innst. 2 S (2009–2010).
Innenfor de rammer som Stortingets flertall
nå har vedtatt for Utenriksdepartementets og Forsvarsdepartementets
rammeområder, vil komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti følge opp Kristelig Folkepartis budsjettalternativ
ved å foreslå omprioriteringer. Siktemålet er først og fremst å
styrke konsentrasjonen av bistanden om de fattige land i Afrika,
øke tilskuddet via frivillige organisasjoners langsiktige utviklingstiltak
og styrke prioriterte sektorer som utdanning, matvaresikkerhet og
landbruksutvikling.
Dessuten vil disse medlemmer styrke
bistanden til klimatilpasningstiltak som kan gjøre fattige land
bedre i stand til å mestre skadelige konsekvenser av klimaendringer.
Omdisponeringene er lagt opp slik at bevilgningsøkningene for flyktningtiltak
i Norge og for skogprosjektet for å motvirke globale klimagassutslipp
i sum ikke overstiger den samlede økningen av bistandsrammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknadene under de enkelte kapitler. Disse medlemmer viser
til tabellen på denne side, som viser de endringer Kristelig Folkeparti foreslår
i Utenriksdepartementets budsjett for 2010.
Kap. | Post | Budsjettformål (beløp angitt
i mill. kr) | Sum |
| | Bevilgningsøkninger | |
Programområde 2: Utenriksformål | |
116 | 70.30 | Europarådet (styrking
av menneskerettigheter i Nord-Kaukasus) | 1,75 |
| | | |
Programområde 3: Internasjonal bistand | |
150 | 78 | Regionbevilgning
for Afrika (utdanning, landbruk, klimatilpasning) | 45,0 |
160 | 70 | Sivilt samfunn:
Økt støtte til de frivillige organisasjoners langsiktige utviklingssamarbeid
(utdanning/landbruk/helse og klimatilpasning) | 70,0 |
163 | 70 | Naturkatastrofer
(klimatilpasning i Øst-Afrika) | 50,0 |
163 | 71 | Humanitær bistand | 50,0 |
166 | 72 | Bærekraftig utvikling:
Klimatilpasning i lavinntektsland | 100,0 |
169 | 70 | Vaksine og helse:
herunder den globale vaksinealliansen GAVI | 50,0 |
170 | 81 | Internasjonal
landbruksforskning (om bedre klimatilpasset landbruk) | 10,0 |
171 | 71 | Det internasjonale
fond for landbruksutvikling (IFAD) | 10,0 |
171 | 72 | Samfinansiering
av "Fast Track Initiative: Utdanning for alle" | 20,0 |
172 | 70 | Gjeldslette og gjeldsrelaterte
tiltak | 15,0 |
Sum påplusninger | 421,75 |
| | | |
| | Inndekning | |
Programområde 2: Utenriksformål: | |
118 | 71 | Støtte til utvikling
av samfunn, demokrati og menneskerettigheter | 1,75 |
| | | |
Programområde 3: Internasjonal bistand | |
153 | 78 | Regionbevilgning
til Latin-Amerika (omdisponeres til Afrika) | 75,0 |
164 | 71 | ODA-godkjente
land på Balkan (omdisponeres til fattigere land) | 50,0 |
166 | 73 | Klima- og skogsatsingen (omdisponeres
til klimatilpasning m.m.) | 295,0 |
Sum inndekninger | 421,75 |
Disse medlemmer vil i samsvar
med de overfor nevnte omdisponeringer fremme et forslag med et helhetlig
budsjettalternativ for rammeområde 4, slik som vist i egen tabell.
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 1 699 612 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres . | 7 443 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 16 500 000 | | |
| 70 | Erstatning av
skader på utenlandske ambassader | 826 000 | | |
| 71 | Diverse tilskudd
| 33 813 000 | | |
| 72 | Hjelp til norske
borgere i utlandet som ikke er
sjømenn | 141 000 | | |
| | | | | |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 25 534 000 | | |
| | | | | |
104 | | Kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 8 413 000 | | |
| | | | | |
115 | | Kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 28 470 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 77 800 000 | | |
| | | | | |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 1 312 037 000 | | |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen,
kan overføres | 2 400 000 | | |
| 72 | EØS-finansieringsordningen, kan overføres | 1 615 000 000 | | |
| 73 | Den norske finansieringsordningen, kan overføres | 1 460 000 000 | | |
| 74 | Bilaterale samarbeidsprogram
med Bulgaria og
Romania, kan overføres | 180 200 000 | | |
| | | | | |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | | | |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres | 300 151 000 | | |
| 71 | Støtte til utvikling
av samfunn, demokrati og
menneskerettigheter mv., kan overføres | 32 043 000 | | |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak, kan
overføres | 33 998 000 | | |
| | | | | |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av
utviklingshjelpen | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 1 033 218 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 15 000 000 | | |
| | | | | |
141 | | Direktoratet for
utviklingssamarbeid (Norad) | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 199 936 000 | | |
| | | | | |
144 | | Fredskorpset | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 50 200 000 | | |
| | | | | |
150 | | Bistand til Afrika | | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Afrika, kan overføres | 2 853 500 000 | | |
| | | | | |
151 | | Bistand til Asia | | | |
| 72 | Bistand til Afganistan
og Pakistan, kan overføres | 574 500 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Asia, kan overføres | 418 600 000 | | |
| | | | | |
152 | | Bistand til Midtøsten | | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Midtøsten, kan overføres | 500 000 000 | | |
| | | | | |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Latin-Amerika, kan overføres | 145 500 000 | | |
| | | | | |
160 | | Sivilt samfunn
og demokratiutvikling | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 33 500 000 | | |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | 1 298 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres | 81 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier, kan overføres | 8 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan overføres | 106 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale
organisasjoner og nettverk, kan overføres | 172 500 000 | | |
| 77 | Utvekslingsordninger
gjennom Fredskorpset, kan overføres | 135 000 000 | | |
| | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | 309 000 000 | | |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting
| 143 750 000 | | |
| | | | | |
162 | | Overgangsbistand
(gap) | | | |
| 70 | Overgangsbistand
(gap), kan overføres | 499 000 000 | | |
| | | | | |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | 385 000 000 | | |
| 71 | Humanitær bistand, kan overføres | 2 070 600 000 | | |
| 72 | Menneskerettigheter, kan overføres | 187 000 000 | | |
| | | | | |
164 | | Fred, forsoning
og demokrati | | | |
| 70 | Fred, forsoning
og demokratitiltak, kan overføres | 647 725 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente
land på Balkan, kan overføres | 525 000 000 | | |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | 149 000 000 | | |
| 73 | Andre ODA-godkjente
OSSE-land, kan overføres | 335 000 000 | | |
| | | | | |
165 | | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 139 000 000 | | |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning, kan overføres | 353 000 000 | | |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | 270 000 000 | | |
| | | | | |
166 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 39 867 000 | | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | 7 300 000 | | |
| 71 | Internasjonale
prosesser og konvensjoner mv.,
kan overføres | 33 000 000 | | |
| 72 | Internasjonale
miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan
overføres | 335 000 000 | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres | 1 812 700 000 | | |
| | | | | |
167 | | Flyktningtiltak
i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2 879 969 000 | | |
| | | | | |
168 | | Kvinner og likestilling | | | |
| 70 | Kvinner og likestilling, kan overføres | 300 000 000 | | |
| | | | | |
169 | | Globale helse-
og vaksineinitiativ | | | |
| 70 | Vaksine og helse, kan overføres | 1 425 000 000 | | |
| 71 | Andre helse- og
aidstiltak, kan overføres | 185 000 000 | | |
| | | | | |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram
(UNDP) | 860 000 000 | | |
| 71 | FNs befolkningsfond
(UNFPA) | 332 000 000 | | |
| 72 | FNs barnefond
(UNICEF) | 450 000 000 | | |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP), kan overføres | 145 000 000 | | |
| 74 | FNs Høykommissær
for flyktninger (UNHCR) | 240 000 000 | | |
| 75 | FNs organisasjon
for palestinske flyktninger
(UNRWA) | 150 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler
via FN-systemet mv., kan overføres | 1 449 200 000 | | |
| 77 | FNs aidsprogram
(UNAIDS), kan overføres | 160 000 000 | | |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv., kan overføres | 189 420 000 | | |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps, kan
overføres | 67 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning, kan
overføres | 108 000 000 | | |
| | | | | |
171 | | Multilaterale
finansinstitusjoner | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | 779 000 000 | | |
| 71 | Regionale banker
og fond, kan overføres | 690 300 000 | | |
| 72 | Samfinansiering
via finansinstitusjoner, kan overføres | 414 500 000 | | |
| | | | | |
172 | | Gjeldslette og
gjeldsrelaterte tiltak | | | |
| 70 | Gjeldsslette,
betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan
overføres | 285 000 000 | | |
| | | | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | |
| 50 | Tilskudd | 112 977 000 | | |
| | Totale utgifter
| | | 33 922 143 000 |
| | | | | |
| | | | | |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | |
| 1 | Diverse gebyrer
ved utenriksstasjonene | 13 568 000 | | |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker
ved utenriksstasjonene | 63 900 000 | | |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. | 7 068 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 84 536 000 |
| | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2010 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 100 post
1 | kap. 3100 postene 2 og 5 |
kap. 100 post
71 | kap. 3100 post 6 |
kap. 140 post 1 | kap. 3140 post 5 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd
mot tilsvarende inntekter under kap. 3166 Miljø og bærekraftig utvikling
mv., post 1 Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer som er
finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er avskrevet i forhold
til innlemmelse i husleieordningen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg
kan tas med ved beregning av overførbart beløp under kap. 166 Miljø
og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2010 kan omdisponere inntil 2 mill. kroner per tiltak fra kap. 166
Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd til øvrige
ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk av midler utover
dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2010 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning
kursgevinst og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene
under kap. 100/3100 Utenriksdepartementet og kap. 140/3140 Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio/Disagio.
V
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd
som er utbetalt fra Norge til multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter,
stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale og lokale ikke-statlige
aktører, kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet
og den enkelte mottaker.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2010 kan gi tilsagn om:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 72 | ES-finansieringsordningen | 2 405 mill. kroner |
| 73 | Den norske finansieringsordningen | 1 640 mill. kroner |
| 74 | Bilaterale samarbeidsprogram
med Bulgaria og Romania | 158 mill. kroner |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland | 188 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Næringsutvikling | 550 mill. kroner |
166 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 1 400 mill. kroner |
2. tilskudd til globalt
fond for fornybar energi og energieffektivitet (GEEREF) med inntil
80 mill. kroner over fire år i perioden 2008–2011 over kap. 166
Miljø- og bærekraftig utvikling mv. post 72 Internasjonale miljøprosesser
og bærekraftig utvikling.
3. tilskudd til utvikling av en vaksine
mot pneumokokkbakterien innenfor initiativet Advance Market Commitments
for Vaccines (AMC) med inntil 57 mill. USD i perioden 2009–2017
over kap. 169 Globale helse og vaksineinitiativ, post 70 Vaksine
og helse.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2010 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers
risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap.
161 Næringsutvikling i Prop. 1 S (2009–2010).
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan inngå
avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner
i utlandet innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som
ikke må overstige 1 750 mill. kroner.
IX
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, UNIDO, OECD, WTO, IAEA, IEA,
Havbunnsmyndigheten, Den internasjonale havrettsdomstolen og for
regulært bidrag til FN.
X
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2010 kan
ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med kriteriene
i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling for inntil
500 mill. kroner under Garantiinstituttet for Eksportkreditts gamle
portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen
for utviklingsland). Fordringene verdsettes til faktisk utestående
beløp på ettergivelsestidspunktet.
XI
Utbetaling av tilskudd
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2010 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:
Utbetalinger av norske medlemskapskontingenter,
pliktige bidrag og andre tilskudd til internasjonale organisasjoner
Norge er medlem av, kan foretas i henhold til regelverket til den
enkelte organisasjon.
Utbetalinger innenfor ett budsjettår av tilskudd til
utviklingsformål kan foretas én gang i året dersom avtaler om samfinansiering
med andre givere, inklusive private og halvstatlige aktører, innenfor
utviklingssamarbeidet tilsier det.
XII
Bruk av gjeldsbrev og raskere
trekk på gjeldsbrev
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2010 kan:
1. fravike bevilgningsreglementet
§ 3 annet ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyllinger
under Det internasjonale utviklingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, Det
afrikanske utviklingsfondet, Den globale miljøfasiliteten og Det
felles fond for råvarer.
2. fravike stortingsvedtak av 8. november
1984 for å inngå avtale med mottakere om raskere trekk på gjeldsbrev
enn utbetalingsbehovet tilsier ved kapitalpåfyllinger under Det
internasjonale utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet
og Det asiatiske utviklingsfondet.
XIII
Deltakelse i International
Finance Facility for Immunisation (IFFIm)
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2010 i forbindelse med utbetaling av det norske bidraget til GAVI
Fund Affiliate på 5,4 mill. USD kan fravike stortingsvedtak av 8.
november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke
de aktuelle utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån.
XIV
Deltakelse i IMFs låneordning
til lavinntektsland som utsettes for økonomiske sjokk og kortsiktige
betalingsbalanseproblemer
Stortinget samtykker i at Norge fra 2010 til
2012 kan delta i eksisterende og nye låneordninger under IMF rettet
mot lavinntektsland med kortsiktige betalingsbalanseproblemer innenfor
en totalramme på 14,1 mill. SDR.
XV
Deltakelse i den femte
kapitaløkningen i
Den asiatiske utviklingsbanken
Stortinget samtykker i at:
1. Norge deltar i den
femte kapitaløkningen i Den asiatiske utviklingsbanken med en innbetalt
andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet
av til sammen USD 11 617 150. Innbetalingen foretas i løpet av årene 2010–2014,
og belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 71
Regionale banker og fond.
2. Den norske garantikapitalen i Den asiatiske utviklingsbanken
økes med 231,3 mill. SDR (Special Drawing Rights).