Samarbeidet i den nordisk-baltiske kretsen blir stadig tettere, både på regjerings- og parlamentarisk nivå. Lederne for utenrikskomiteene møtes halvårlig og arrangementet går på omgang.

Møtet på Svalbard satte fokus på nordområdespørsmål og sikkerhetspolitikk i Arktis. Svalbardtraktakten og Sysselmannens myndighetsutøvelse på øygruppen dannet opptakten til møtet, og den internasjonale tilstedeværelsen på Svalbard ble også drøftet.

– Det var viktig for meg å invitere mine nordiske og baltiske kolleger til Svalbard for å kunne få en best mulig diskusjon om forholdene i Arktis, sier Anniken Huitfeldt. – Vi diskuterte en rekke aktuelle nordområdesaker og interessen for disse spørsmålene var stor, forklarer Huitfeldt. - Ingen av mine kolleger hadde tidligere vært på Svalbard og møtet var med på å øke kunnskapen om utfordringene og mulighetene i nord, la hun til.  

Komitelederne diskuterte også situasjonen i Øst-Ukraina og forholdet til Russland, et tema som har vært en fast gjenganger på de siste møtene. – Det er bred enighet om at vi må videreføre vår koordinerte respons på den russiske aggresjonen i Ukraina og tilløp til provokasjoner i våre nærområder, sier Huitfeldt. 

Den økte radikaliseringen i Europa, inkludert fremmedkrigere fra våre land i Midtøsten, er stadig viktigere tema for de åtte landene, ikke minst etter terrorangrepene i København i februar. Parlamentarikerne drøftet tiltak mot radikalisering som nå iverksettes i de ulike landene. Flere av parlamentarikerne rapporterte at antall fremmedkrigere øker, ikke bare til land i Midtøsten, men også til begge sider av konflikten i Ukraina.