Stortinget utreder Grunnloven på bokmål og nynorsk

21. mai vedtok Stortinget å be presidentskapet bidra til å få utarbeidet språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. Målet er å få vedtatt de nye utgavene i jubileumsåret 2014.

Et grunnlovsforslag om språklig fornyelse av Grunnloven, utarbeidet av professor emeritus Finn-Erik Vinje og fremsatt av Carl I. Hagen, ble behandlet av Stortinget 21. mai. Det fikk kun støtte av Fremskrittspartiet og Høyre, og ble dermed ikke vedtatt.

Følgende forslag ble vedtatt: «Stortinget ber presidentskapet bidra til å få utarbeidet oppdaterte språklige versjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. I dette arbeidet skal det legges til grunn at de to versjonene skal være likestilte og at den språklige moderniseringen ikke skal endre realiteten i den gamle (någjeldende) Grunnloven. De nye versjonene må foreligge slik at de kan fremmes som grunnlovsforslag innen 28. september 2012. Stortinget bør tilstrebe å få vedtatt de to nye utgavene i jubileumsåret 2014.»

Også Fremskrittspartiet og Høyre stemte for dette forslaget, etter at deres alternativ ikke fikk flertall. Kun Kristelig Folkeparti og Venstre stemte imot.

Se grunnlovsforslaget, innstillingen, referatet fra debatten og voteringsresultatene på sakssiden.


Under debatten i Stortinget 21. mai sa sakens ordfører Per Olaf Lundteigen (Sp) blant annet dette:


«Språklig fornyelse av Grunnloven er en lenge etterlengtet reform. Derfor er dagen i dag viktig, når dette behandles her i Stortinget.


Jeg vil først gi ros til det initiativ, og det arbeid, som Carl I. Hagen og Finn-Erik Vinje har tatt med det dokumentet som er lagt fram om språklig fornyelse av Grunnloven. Forslaget vedtas ikke nå, men i det arbeidet de har gjort, har en lagt et godt grunnlag for vedtak i det neste storting.


Det er en samlet komité som deler disse forslagsstillernes syn på at Grunnlovens gammelmodige dansk-norske språkdrakt fra 1903 er vanskelig å lese i dag. Grunnloven bør moderniseres rent språklig for å bli et enda mer levende dokument i det norske folkestyret. En samlet komité trekker fram at den norske Grunnloven er verdens nest eldste konstitusjonen i kontinuerlig bruk. Den har blitt endret mange ganger siden 1814, men har likevel utgjort en stabiliserende kraft i norsk historie.


En gjennomgående språklig oppgradering av Grunnloven har skjedd én gang før, og komiteen understreker at denne type moderniseringer ikke er i strid med Grunnlovens ånd. I perioder har språklige endringer vært en rent administrativ sak, mens Stortinget i det siste har behandlet enhver språklig endring som en grunnlovsendringssak, etter Grunnloven § 112.


Regjeringspartienes medlemmer i kontroll- og konstitusjonskomiteen mener at Grunnloven må foreligge i begge de to offisielle målformene i Norge – bokmål og nynorsk. Av denne grunn alene – jeg understreker alene – avviser derfor disse medlemmer forslaget fra Hagen og Vinje.


Det er urimelig at Grunnloven bare foreligger på en av de offisielle målformene i Norge. Det er ikke et tungtveiende argument at Grunnloven med versjoner på begge målformer kan medføre juridisk tolkningsstrid. En rekke land har grunnloven formulert på ulike språk. Canada, Finland og Sveits er eksempler på flerspråklige land der konstitusjonen på en sjølsagt og juridisk uproblematisk måte foreligger på landenes forskjellige offisielle språk – språk med betydelig større forskjell seg imellom, enn mellom skriftspråkene bokmål og nynorsk.


Regjeringspartienes medlemmer ber presidentskapet legge til rette for å utarbeide Grunnloven i et tidsriktig skriftspråk på begge målformer – en versjon på bokmål og en versjon på nynorsk. Regjeringspartienes medlemmer legger til grunn at Stortinget ser på de to versjonene som likestilte på alle vis, at den språklige moderniseringa ikke endrer realitetene i Grunnloven, og at de to nye versjonene skal forholde seg til nøyaktig samme konstitusjonelle tolkningstradisjon.


Regjeringspartienes medlemmer forutsetter at både nødvendig juridisk og filologisk kompetanse blir benyttet, og at de oppdaterte versjonene blir fremmet som grunnlovsforslag før fristen for å fremme slike forslag går ut 28. september i år. Dermed kan grunnlovsendringene behandles tidlig i kommende stortingsperiode, slik at den språklig fornyede Grunnloven på begge målformer kan foreligge til 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014.»


Sist oppdatert: 22.05.2012 12:33