Norge trenger nye arbeidsplasser, og Arbeiderpartiet fremmer målrettede løsninger for vekstbedrifter fremfor generelle skattekutt som ikke fungerer. I skatteforliket ba Stortinget regjeringen om å utrede skatteincentiver på tidligfaseinvesteringer. I statsbudsjettet kom det bare en omtale. Stortinget vedtok så i høst Arbeiderpartiets forslag om å få konkrete modeller utredet. Kan statsråden bekrefte at dette blir fremlagt i revidert nasjonalbudsjett?

Arbeidsløysa på Sør- og Vestlandet bit seg fast og var i 2016 den høgaste på 20 år. I fjor kunne me lesa i Stavanger Aftenblad at regjeringa bløffa om tiltakspakke, og 28. januar kunne me lesa i Sunnmørsposten at 'Totalt har vi spora opp rundt 147 millioner kroner til tiltak i Møre og Romsdal - tre prosent av den totale krisepakka fra regjeringa'. Kvifor har ikkje regjeringa ein kraftigare, og ikkje minst meir målretta, tiltakspakke for Sør- og Vestlandet slik Arbeidarpartiet har føreslått?

Sentralstyremedlem og tidligere statsråd i denne regjeringen, Robert Eriksson, skriver følgende i sin bok: 'Også i en tid med snevrere økonomisk handlingsrom er Høyre opptatt av formuesskatten. Det virker å være det eneste saliggjørende. Problemet er at man aldri har klart å få fram gode nok bevis på at det er lurt å fjerne den.' Er statsråden enig med sin tidligere statsrådskollega og sentralstyremedlem, eller mener hun det er de fallende sysselsettingstallene som beviser at kutt i formuesskatten fungerer?

I Oppland har prosjektet Fjell-Norge, et reiselivsprosjekt som systematisk har satset på å koordinere tiltak for å skape større trafikk i fjellområdene, nytt godt av regionale utviklingsmidler. Dette arbeidet innebærer en langsiktig satsing i samarbeid med fylkeskommunen, næringslivet og Innovasjon Norge. Fylkesordføreren i Oppland skriver 14. november 2016 i Gudbrandsdølen Dagningen at 'uten regionale midler som har utløst midler fra bedrifter og fra andre ville satsinga ikke vært mulig'. Hvorfor vil regjeringen kutte de regionale utviklingsmidlene?

Det offentliges innkjøp kan være en sterk motor for innovasjon. Det kjøpes inn varer og tjenester for over 450 mrd. kroner i året. Men regjeringen har ikke vært så interessert i dette innovasjonspotensialet. Stortinget måtte derfor få hensynet til innovasjon inn i loven om offentlige anskaffelser som vi behandlet i fjor. Stortinget ba også regjeringen om å vurdere en risikoavlastningsordning ved innovasjon i offentlige anskaffelser, men det har vi ikke sett noe til. Når vil statsråden legge frem en slik sak?

Leder for NCE Raufoss har uttalt at industripolitikken 'mangler retning og er utydelig'. Stortingsperioden går mot slutten, og Stortinget har ennå ikke fått forelagt en industrimelding. Når kan vi forvente industrimeldingen, og kan statsråden love nye og forpliktende grep for nye og trygge arbeidsplasser i meldingen?

Høyre-Fremskrittsparti-regjeringa snakker mye om behov for omstilling, men har få resultater å vise til. Gründerstøtte er bra, men all erfaring viser at omstilling først og fremst må drives fram av tyngre, etablerte næringsmiljøer, inkludert oljerelatert virksomhet. Vestlandet får naturligvis mye oppmerksomhet, men også mitt hjemfylke, Buskerud, har en svært oljerelatert industri. Kongsberg Gruppen har tatt initiativ til etablering av et toppindustrisenter. Vil statsråden bidra til snarlig realisering av et slikt senter på Kongsberg?

Reiselivet går godt, men næringa etterlyser politikk. I Dagsavisen kunne vi lese at reiselivsdirektøren i Virke reagerte med 'djup skuffelse' på nyheita om at reiselivsmeldinga nok ein gong var forseinka. Når kjem meldinga, og korleis vil Høgre-Framstegsparti-regjeringa leggje til rette for at reiselivsveksten også gir nye heilårs arbeidsplassar i heile landet?

Rema 1000 nekter å selge Freias påskeegg i år fordi Mondelez, Freias eier, ikke fjerner palmeoljen fra produktet. I Innst. 294 S (2015-2016) Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold, avgitt 19. mai 2016, sier energi- og miljøkomiteen at det er viktig at det i forskriftene 'stilles krav til at offentlige innkjøp ikke skal bidra til avskoging av regnskog'. En rekke varer kan ødelegge regnskogen, som palmeolje, soya, papir og møbler. Hva har regjeringen gjort for at offentlige innkjøp skal utelukke palmeolje og andre varer som ødelegger regnskog?

Stortinget har lagt opp til en rask økning i andelen biodrivstoff i den norske bilparken. Satsing på biodrivstoff kan gi mange nye arbeidsplasser her i landet. Men det krever langsiktige, forutsigbare rammevilkår og en klar satsing på produksjon av biodrivstoff i Norge. I Klassekampen 1. mars kan vi lese at 'industrien har ingen planer om å trappe opp produksjonen'. Hvorfor lykkes ikke regjeringen med å legge til rette for nye arbeidsplasser innenfor produksjon av biodrivstoff i Norge?

Nav-tallene som viser at økningen av kontantstøtten har ført til at flere kvinner, og særlig kvinner med innvandrerbakgrunn, velger kontantstøtte i stedet for å jobbe, har fått flere til å revurdere ordningen. Regjeringen skulle egentlig levert en likestillingsvurdering av statsbudsjettet i sin helhet i høst, men gjorde ikke som Stortinget hadde anmodet om. Dersom statsråden i lys av de nye Nav-tallene skulle gitt en likestillingsvurdering av kontantstøtten, hvordan ville den sett ut?

Stoffskiftesykdom er mest vanlig hos kvinner. Rundt 140 000 nordmenn har fått diagnosen, men det reelle tallet er sannsynligvis atskillig høyere. Mange går omkring med diffuse plager uten at det blir undersøkt om disse plagene kan ha sammenheng med stoffskiftet. Dessverre er det vanskelig å få stilt en diagnose tidlig. Mener statsråden det gjøres nok for å styrke forskningen og øke kunnskapsnivået og kompetansen om denne store sykdomsgruppen?

Studier har avslørt at det er kjønnsforskjeller i utredningen og behandlingen av hjerteinfarkt ved norske sykehus. Dette skjer på tross av at internasjonale retningslinjer anbefaler lik behandling av kvinner og menn. At kvinner får dårligere behandling når de rammes av alvorlige 'blålyssykdommer', er fullstendig uakseptabelt. Fagmiljøene har uttrykt bekymring over forskjellsbehandlingen vi nå ser. Hvordan vil statsråden sørge for at kvinner sikres like god helsehjelp som menn?

Tynset sykehus var det eneste somatiske sjukehuset i Sykehuset Innlandet som gikk med overskudd i 2016. En avgjørende suksessfaktor har vært at Tynset sykehus har hatt stedlig ledelse med ansvar for økonomi, fag og personell. Den 10. februar 2017 skriver Østlendingen at Sykehuset Innlandet vil utrede muligheten for å fjerne ledelsen ved sjukehuset på Tynset. Kan statsråden garantere at Tynset sykehus får beholde stedlig leder med ansvar for økonomi, fag og personell, i tråd med vedtaket i Nasjonal helse- og sykehusplan?

Helse- og omsorgstjenesten står foran en stor digitalisering og teknologisk utvikling. Hva er statsrådens strategi for å sørge for at dette bygger næringsliv og skaper nye arbeidsplasser i en norsk leverandørindustri?

Akuttkirurgien ved lokalsykehus i Odda, Narvik, Volda, Flekkefjord og Lofoten står i fare for å legges ned. I et værhardt land kan ambulansehelikopter tidvis være umulig. I slike tilfeller 'kan pasienten dø fordi den 'gylne timen' blir brukt på transport og ikke knivtid', som en akuttsykepleier skriver i en kronikk på NRK Ytring. Frykter ikke statsråden at nedlegging av akuttkirurgi vil føre til pasientdød?

Kan statsråden innrømme de positive sidene ved det norske fargerike og multikulturelle samfunnet og forklare hvordan det norske samfunnet har lykkes med sin innvandrerbefolkning og deres etterkommere, og hvordan har statsråden tenkt å bidra til å løfte frem de positive sidene ved det norske fargerike fellesskapet og det multikulturelle samfunnet i det offentlige ordskiftet, og til å bidra til å legge til rette for at innvandrere og deres barn lykkes enda bedre i Norge?

Personer over 16 år som er innvilga opphaldsløyve, har rett til grunnskoleopplæring for voksne ved behov for dette. Ifølgje Utdanningsdirektoratet manglar fylkeskommunane oversikt over opplæringsstatus til 40 pst. av desse personane. Desse ungdommane risikerer nå å gå utan opplæringstilbud i opptil halvanna år fra ankomst til opplæring er i gang. Det er fare for at lang ventetid i passivitet kan føre til at kunnskap og ferdigheiter går til spille. Kva vil statsråden gjere for å endre på dette?

Vi er i en situasjon der den teknologiske utviklingen går svært raskt. Så å si hele samfunnet påvirkes, og arbeidsoppgaver endres fort. Derfor trenger vi flere IKT-arbeidere, på alle utdanningsnivå. Hvorfor avspeiles ikke dette i regjeringens utdanningspolitikk ved at det opprettes flere studieplasser og fagskoleplasser?

Konjunkturinstitutet i Sverige meldte for få dager siden at Sverige har det sterkeste arbeidsmarkedet i EU. Aldersgruppen 20-64 år har den høyeste sysselsettingsgraden siden 1992. I Norge peker pilene motsatt vei. Andelen av befolkningen som er i arbeid var i 2016 den laveste på over 20 år, og sysselsettingen blant unge var i 2016 den laveste på over 20 år. Hva vil regjeringen gjøre for å snu utviklingen?

Sysselsettingen blant unge var i 2016 den laveste på over 20 år. Andelen unge uføre har økt sterkt de siste årene. Er statsråden fornøyd med egen innsats?

I Europautvalgsmøtet den 30. november 2016 orienterte statsråd Aspaker om de foreløpige analysene av følgene for Norge av at Storbritannia går ut av EU og EØS-avtalene, hvor det heter at det er viktig å unngå en situasjon der Norge står uten overgangsordninger eller permanente avtaler, mens EU og Storbritannia har slike. Det er derfor i Norges interesse å bli inkludert i diskusjoner om felles løsninger mellom EU og Storbritannia i spørsmål som berører det indre marked. Hva har regjeringen gjort for å sikre at Norge inkluderes i forhandlingene?

Viktige rammevilkår for norsk industri legges i EU. I år vil det bli fattet en rekke beslutninger i EU som vil være med på å avgjøre fremtiden for norsk kraftintensiv industri. Tusenvis av industriarbeidsplasser i Hordaland er avhengige av gode og forutsigbare rammevilkår. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen jobber inn mot EU for å sikre interessene til norsk industri?

Manglane ved gjennomføringa av politireformen, som er avdekka av Difi, Politiforum og VG, er alvorlege. Dårleg styring frå justisministeren og manglande tillit både hjå dei som jobbar i politiet og hjå folk flest gir grunn til uro. Stortinget vedtok ein reform som skulle sikre gode lokale prosessar og som skulle gje oss eit politi som er nær folk, som kjem når folk treng dei, betre polititenester og meir politikraft. Kva vil statsråden gjere for å sørge for at politireformen vert gjennomført etter intensjonen?

Domstoladministrasjonen har sagt nei til samlokalisering av Hallingdal tingrett og Øvre Buskerud jordskifterett til tross for at det er lokal enighet om en slik samlokalisering. En slik samlokalisering vil imøtekomme regjeringens ønske om å bygge større fagmiljøer. Vil statsråden på denne bakgrunn be Domstoladministrasjonen om å igangsette arbeidet med en samlokalisering av Hallingdal tingrett og Øvre Buskerud jordskifterett?

Fra 2014 har det vært en dobling av volds- og trusselhendelser mot ansatte i norske fengsel. For kort tid siden ble en innsatt drept. Fagforeningene har lenge levert bekymringsmeldinger. I Aftenposten kunne vi lese at justisministeren understrekte at han ikke har noen indikasjoner på nedgang i bemanningen de siste årene. Han sa videre: 'Det er krav til effektivisering her som på alle andre områder. De kravene vil aldri kompromisse med sikkerheten i norske fengsel'. Står statsråden fortsatt for disse uttalelsene?

Det kom som en stor overraskelse for politiet og Politihøgskolen da den var oppført på regjeringens liste over videre arbeid med utlokalisering av statlige arbeidsplasser. Skolen har bygd opp en distriktspolitisk profil med avdelinger i Bodø, Stavern og Kongsvinger, i tillegg til hovedbasen i Oslo. Når regjeringen nå vil utrede en utlokalisering av skolen, skaper det stor usikkerhet om skolens framtid og strategier. Hva er regjeringens begrunnelse for å starte et arbeid med å utrede omlokalisering av Politihøgskolen?