Spørretime

Onsdag 15. februar 2017kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bilde av Jan Tore Sanner
Jan Tore Sanner (H)
Bilde av Vidar Helgesen
Vidar Helgesen (H)
Bilde av Frank Bakke-Jensen
Frank Bakke-Jensen (H)

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra André N. Skjelstad (V) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Statsråden mottok nylig en rapport fra Vista Analyse som viser at delingsøkonomien vil gå fra å utgjøre ca. 500 mill. kroner i 2015 til om lag 40 mrd. kroner i 2025. Delingsøkonomien kan også medføre at mange av tjenestene som i dag utføres av bl.a. kommunene, kan leveres med lavere kostnader og bedre kvalitet. Forutsetningen er at man legger til rette for økt gründerskap innen kommunale oppgaver som helse- og omsorgstjenester. Vil statsråden være en pådriver eller brems for en slik utvikling?
  • 2. Fra Lise Christoffersen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen snakker mye om behovet for omstilling i norsk næringsliv, men resultatene uteblir. Det skapes nesten ikke jobber i privat sektor. Regionale utviklingsmidler har tidligere vært et viktig virkemiddel for fylkeskommunene i rollen som regional utviklingsaktør, blant annet i Buskerud, men Høyre og Fremskrittspartiet har konsekvent valgt å kutte i disse midlene. Har statsråden oversikt over hvilke konsekvenser denne kuttpolitikken har fått for utviklingen av nye arbeidsplasser i Buskerud?
  • 3. Fra Karianne O. Tung (A) til samferdselsministeren

    Ny Sluppen bru på riksvei 706 i Trondheim inngår i Miljøpakken og forutsettes delvis bompengefinansiert. Utbyggingen vil løse en betydelig trafikkutfordring i og rundt Trondheim. Miljøpakken vil forskuttere byggingen, men Statens vegvesen har satt foten ned til etter at ny NTP er vedtatt av Stortinget, noe som betyr utsettelse av den nye brua i flere år. Kan statsråden garantere at en ny Sluppen bru er en del av ny NTP så Miljøpakken kan forskuttere byggingen?
  • 4. Fra Kåre Simensen (A) til samferdselsministeren

    Tidligere var det praksis med at nye tidstabeller på flyanbudsruter ble sendt på høring før de blir endelig bestemt. I forbindelse med nye kontrakter for ruteflygning i Nord-Trøndelag og Nord-Norge gjeldende fra 1. januar 2017 gikk regjeringen vekk fra denne praksisen. Hva var bakgrunnen for denne praksisendringen, og synes statsråden fortsatt dette er klokt, sett i lys av all misnøyen med de nye tidstabellene?
  • 5. Fra Rigmor Aasrud (A) til samferdselsministeren

    En rekke områder i Norge er fortsatt uten bredbåndsdekning, og i min hjemkommune er det flere som opplever at mobildekningen er omtrent fraværende. Dette hindrer etablering av både boliger og bedrifter og bidrar til sentralisering. Regjeringens ambisjoner på området synes å være betraktelig lavere enn det som ble uttrykt i forrige periode av de partiene som nå utgjør regjeringen i forrige periode. Hvilke planer har statsråden for at moderne kommunikasjonsformer kan brukes i hele landet?
  • 6. Fra Pål Farstad (V) til næringsministeren

    Bedrifter med færre enn fem ansatte belastes hvert år med mange milliarder kroner i kostnader til rapportering av offentlige skjemaer og oppfølging av regelverk. På de fleste områder må de forholde seg til de samme lover og regler og svare på de samme oppgavene som større bedrifter, men de bruker forholdsvis mer av sin tid på dette arbeidet enn store virksomheter på bekostning av verdiskaping og innovasjon. Vil statsråden ta initiativ til et kraftig og målrettet forenklingsarbeid rettet mot de minste bedriftene?
  • 7. Fra Ketil Kjenseth (V) til næringsministeren

    Et område hvor det er stor forskjell på kvinner og menn i Norge, er gründerskap og oppstart av nye bedrifter. Ferske tall fra SSB viser at om lag to av tre nye enkeltpersonforetak og fire av fem nye aksjeselskap ble startet av menn i 2015. Det er flere grunner til dette, bl.a. dårlige sosiale ordninger. En annen grunn er at det er vanskelig å etablere private bedrifter i typiske kvinneyrker som helse og omsorg. Vil statsråden ta initiativ til å legge til rette for økt gründerskap innen helse- og omsorgssektoren?
  • 8. Fra Jan Bøhler (A) til klima- og miljøministeren

    Det er lagt opp til å stimulere til økt bruk av biodrivstoff i veitrafikken i årene framover. Begrunnelsen er reduserte klimagassutslipp. Men når det gjelder lokal helseskadelig luftforurensning, særlig NO2, kan biodrivstoff gi utslipp på linje med diesel. I Oslo og andre byer har NO2 vært en hovedgrunn til mange dager med røde varsler om helseskadelig luft i vinter, og Norge er tidligere dømt for dette i ESA. Hvordan vurderer statsråden at økt bruk av biodrivstoff vil påvirke lokal forurensning av NO2 i byene framover?
  • 9. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Ahus slet med korridorpasienter i mange år etter åpningen. Sykehuset i Østfold har ikke plass til egen ledelse. Nå advarer tillitsvalgte leger mot at det samme skal skje i Drammen. Det nye sykehuset blir dimensjonert for at det til enhver tid skal ligge pasienter i 90 pst. av sengene. Den internasjonalt anbefalte øvre grense for forsvarlighet er 85 pst. belegg. Hvorfor trosser statsråden alle faglige anbefalinger og planlegger nye sykehus med et belegg vi vet øker risiko for pasientskader og død?
  • 10. Fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Det nye Drammen sykehus planlegges med at det til enhver tid skal ligge pasienter i 90 pst. av sengene. Den internasjonalt anbefalte øvrige grensen for forsvarlighet er 85 pst. Vil statsråden ta initiativ til at sykehuset på Kongsberg tilføres nødvendige opprustningsmidler slik at deres sengekapasitet og oppgaver kan utvides, på en slik måte at det nye Drammen sykehus holder seg godt innenfor internasjonalt anbefalt forsvarlighetsgrense på 85 pst. belegg?
  • 12. Fra Martin Henriksen (A) til kunnskapsministeren

    Hovedkontor for Senter for IKT i utdanningen og Norgesuniversitetet kan nå bli flyttet fra Tromsø som følge av et organiseringsprosjekt ledet av Kunnskapsdepartementet. Dette er de siste av en rekke andre sentraliseringsgrep, som nedleggelse av DFØ og senest Lånekassens avdelinger i Tromsø. Vil statsråden sikre at kompetanse, myndighet og dermed de nevnte hovedkontorene forblir i Tromsø?
  • 13. Fra Else-May Norderhus (A) til landbruks- og matministeren

    Besvart på vegne av landbruks- og matministeren
    Det vestnorske fjordlandskapet med blant annet Geirangerfjorden er noe vi er svært stolte av i Møre og Romsdal, og har også fått verdensarvstatus. Hver sommer kommer besøkende fra inn- og utland som lar seg imponere av det flotte kulturlandskapet langs fjorden. Et levende landbruk og beitende dyr er imidlertid en forutsetning for å kunne opprettholde dette flotte landskapet. Hva vil statsråden gjøre for å bevare kulturlandskapet i Geiranger og langs resten av kysten?
  • 14. Fra Terje Aasland (A) til ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

    Norsk kraftkrevende industri har siden 2012 fått CO2-kompensasjon. For at denne ordningen skal kunne videreføres også etter 2020, må EUs kvotedirektiv og statsstøtteregler være utformet slik at den norske ordningen kan videreføres. Revisjonen av EUs kvotedirektiv er nå under behandling i Europaparlamentet. Hvilke initiativer har statsråden og regjeringen tatt overfor EU for å sikre muligheten for å videreføre den norske CO2-kompensasjonsordningen?
  • 15. Fra Helga Pedersen (A) til olje- og energiministeren

    For å sikre framtidig kraftforsyning i Øst-Finnmark er utbygging av det overliggende nettet selve fundamentet. Statnett vurderer ifølge NRK Finnmark å bygge et gasskraftverk for å redusere behovet for nett. En slik løsning vil gi mindre fleksibilitet i kraftforsyningen, redusere mulighetene for ny industri og ny energiproduksjon som vindkraft. Vil statsråden sørge for at Statnett raskt får igangsatt og realisert en nettutbygging til Øst-Finnmark i stedet for gasskraftverk?
  • 16. Fra Ruth Grung (A) til justis- og beredskapsministeren

    Lederen i Politidirektoratet beskriver politimesteren i Vest sin bekymring om manglende ressurser som prematur og mener at dette skaper unødig bekymring blant borgere, politiansatte og politikere. Videre mener han i Bergens Tidende at diskusjonen ville vært annerledes hvis folk hadde tatt seg tid til å sette seg inn i budsjettene. Mener statsråden at POD-sjefen med slike uttalelser utøver godt lederskap, fungerer som en god rollemodell og bidrar til å utvikle en god åpenhetskultur i politiet?
  • 17. Fra Lise Solveig Wiik (A) til justis- og beredskapsministeren

    Det var en forutsetning for Arbeiderpartiet da vi stemte for politireformen, at endringene skulle gi mer tilgjengelig og tilstedeværende politi, også på bygda. Politidirektoratet begrunner nedleggelser av lensmannskontorer med at dette skal 'frigi tid og ressurser til politiets kjerneoppgaver'. Hvilke konkrete tiltak iverksettes nå for å sikre bedre forebygging, etterforskning og beredskap i Tokke, Siljan, Fyresdal og Hjartdal, alle kommuner i Telemark der lensmannskontoret nå legges ned?
  • 18. Fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

    Arbeiderpartiet la inn sterke føringer om lokal forankring og prosess i utformingen av de nye politidistriktene. Politiet skulle bli mer tilgjengelig og til stede. Det er kommet negative tilbakemeldinger på prosesser fra hele landet. I Vest-Agder har Lyngdal og Kvinesdal sendt klage. Da statsråden sa ja til å bli ny justis- og beredskapsminister, regner jeg med visjonene inneholdt tanker om gode løsninger for å gjøre gjennomføringen bedre. Hvilke initiativ tok / vil statsråden ta for å sikre videre god lokal deltakelse?