Universell utforming er moderne, funksjonelt og frigjørende, da mange flere blir selvhjulpne, kan ferdes og bruke samfunnet fritt. I regjeringens nye handlingsplan er målet om at Norge skal være universelt utformet innen 2025, satt av den rød-grønne regjeringen, fjernet. Dette er en klar nedprioritering fra regjeringens side og et alvorlig tilbakeslag for målet om samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmede. Hva er begrunnelsen for å utsette målet om universelt utformet samfunn på ubestemt tid?

Før stortingsvalet lova Høgre og Framstegspartiet krig mot veksten i byråkratiet. Gjer ein opp status etter to og eit halvt år med Høgre/Framstegspartiet-regjering, er det tydeleg at den krigen aldri vart noko av. Det er sett ny norsk rekord i talet på tilsette i departement og direktorat, med over 1 500 nye statsbyråkratar sidan regjeringsskiftet i 2013. Kor mange av desse er menneske med funksjonsnedsettingar?

Regjeringen åpnet for å overføre en rekke oppgaver til kommunene som kan svekke funksjonshemmedes vilkår. Dette har møtt sterk motstand fra brukerorganisasjonene. Det er nå oppnevnt et ekspertutvalg med et bredt mandat som skal vurdere ansvaret i hjelpemiddelpolitikken, men VTA er ikke en del av utredningen. Vil statsråden legge opp til en faglig og bred utredning hvor brukerorganisasjonene er involvert før en endelig beslutning om ansvaret for VTA fattes?

For mange reisande er mangelen på heile reisekjeder ei stor utfordring ved at overgangen mellom transportformene ikkje er universelt tilpassa, eller at det heilt eller delvis manglar assistentteneste. Kan statsråden avklara når, og på kva reisestrekningar, han kan lova universell utforming etter den standarden som til dømes er på jernbanestrekninga 'Østre linje'?

I sivilsamfunnets alternative rapport til FN-komiteen om mennesker med funksjonsnedsettelser sies det at det er dårlig koordinering og manglende helhetlig, tverrfaglig tilnærming mellom sektorer i politikkutformingen på dette feltet. Er statsråden enig i denne beskrivelsen, og hvilke tiltak er gjort for å motvirke dette?

Hvordan ser statsråden for seg at vernet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne kan styrkes, samtidig som hun har sendt på høring et forslag om svekket formålsparagraf?

16. juni 2015 vedtok Stortinget enstemmig: 'Stortinget ber regjeringa gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, med bredt sammensatt representasjon fra ulike fagmiljøer, og hvor barnepalliasjon er en del av arbeidet.' Når forventes det at dette utvalget settes ned og kan påbegynne sitt arbeid?

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig tilbud for å sikre likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. BPA betyr mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Den forrige regjeringen la fram forslag til rettighetsfesting av BPA. Nye regler trådte i kraft 1. januar 2015. Det meldes om styrker og svakheter fra kommunene. Hvordan har regjeringen fulgt opp BPA overfor kommunene?

I budsjettproposisjonen for 2016 varsla regjeringa at den tar sikte på å fremje ein opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i 2016. Helse- og omsorgsdepartementet fekk i 2014 innspel frå Helsedirektoratet til ein slik opptrappingsplan, som bygde på innspel frå brukar- , fag, og interesseorganisasjonar. Vil regjeringa fremje ein slik opptrappingsplan i 2016, korleis vil satsinga bli finansiert, og korleis vil regjeringa sikre utbygging av kompetanse og kapasitet i kommunane og spesialisthelsetenesta?

For mange pasienter er det en krevende og vanskelig tid å gå og vente på alvorlige planlagte operasjoner. Når de har forberedt seg lenge og kommer til dagen for operasjonen, er det viktig at den faktisk skjer. Jeg har fått flere henvendelser om avlyste planlagte operasjoner på Ahus. Nylig ble en pasient fra en Oslo-bydel innlagt tidlig på morgenen, for deretter å få en sjokkerende beskjed i ti-tida om avlysning og utskriving uten ny avtale. Hva vil statsråden gjøre for å forebygge at slike hendelser skal oppstå?

I etterkant av terroren i Brussel uttalte PST-sjefen at de viktigste virkemidlene for å bekjempe terrorisme og ekstremisme i Norge er å opprettholde et samfunn med stor grad av likhet der innbyggerne har tillit til myndighetene, politiet og domstolene. Deler statsråden PSTs vurderinger, og hvordan mener han norske kommuner best kan forsterke arbeidet mot radikalisering og ekstremisme?

Kvinner på flukt er sårbare. Norge har forpliktet seg til å beskytte kvinner på flukt gjennom internasjonale konvensjoner. Mange utsettes for voldtekt, seksuell trakassering og menneskehandel. Blant dem som flykter til Norge er det mange kvinner. Hvilke tiltak har statsråden satt i verk, eller vil hun sette i verk for å avdekke om kvinner har vært utsatt for slike kriminelle handlinger og hjelpe dem det gjelder med konsekvensene av slik kriminalitet?

Statsråden avviste i januar at Norge burde ta imot en større andel flyktninger med funksjonsnedsettelser, til tross for at disse er blant de mest utsatte i krigs- og konfliktområder og har et særlig krav på beskyttelse etter FN-konvensjonen. Hun sa samtidig at vi må bli bedre til å bosette de få som kommer hit. De blir ofte værende i mottak lenge, fordi kommunene vegrer seg for å ta dem imot. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å bedre denne situasjonen, som er lite verdig, både for samfunnet og for den enkelte?

Regjeringen foreslår at den nye 5-årige lærerutdanninga skal inneholde 60 studiepoeng pedagogikk, som i dagens 4-årige løp, men at 15 av disse studiepoengene skal vies religion, livssyn og etikk. Resultatet blir mindre pedagogikk, selv i et utvida 5-årig løp. Det er også foreslått at man ikke skal kunne fordype seg i pedagogikk i masteroppgaven, og f.eks. skrive om temaer som mobbing, læringsmiljø og adferdsvansker. På hvilken måte mener statsråden at dette gir en bedre lærerutdanning?

Regjeringen har varslet at de vil lansere en app hvor flyktningene selv skal registrere egen kompetanse. Til NRK har statsråden hevdet at man måtte ha 'ansatt 500 personer som gikk rundt og spurte flyktningene, men at problemet er at den informasjonen ikke ville blitt brukt'. Hvor har statsråden hentet dette tallet fra?

Hva gjør regjeringen for å sikre at alle elever i skolen skal få en likeverdig opplæring, hvor alle elevene får ta del i elevfellesskapet, hvor alle elevene inngår i statistikken som skal være styrende for norsk skoleutvikling, hvor alle elever har lærebøker, hvor også elevene som har størst behov for seksualundervisning, får slik opplæring?

Den rød-grønne regjeringa la fram en jobbstrategi med nye tiltak og virkemidler i statsbudsjettet for 2012. Strategien blei utvikla i nært samarbeid med partene i arbeidslivet og de funksjonshemmedes organisasjoner. I aldersgruppen 15-66 år var bare 43 prosent av de funksjonshemmede i arbeid i 2. kvartal 2015. Andelen er fallende og mer enn 30 prosentpoeng lavere enn befolkninga samlet. Hva gjør statsråden for å følge opp jobbstrategien, og når skal det legges fram resultater og evaluering av virkemidlene?

Etter Arbeiderpartiets vurdering er VTA et arbeidsmarkedstiltak og bør således ikke overføres til kommunene, men forvaltes sammen med øvrige arbeidsmarkedstiltak. Er statsråden enig i at VTA er et arbeidsmarkedstiltak?

Barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar i mindre grad enn andre barn i organisert fritids- og idrettsaktiviteter, og jo eldre de blir, jo mindre deltar de. Hvordan bidrar regjeringen til at barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne deltar og inkluderes på idrett-, kultur- og fritidsarenaer?

Stortinget har vedtatt en ny jordvernstrategi som innebærer et mål om at mindre matjord skal bygges ned. Hvordan blir det nye jordvernmålet fulgt opp av regjeringen?