Innbyggere flere steder i landet får beskjed om at Telenor på kort varsel kutter deres internettilgang via eksisterende kabel, begrunnet med at vedlikehold og eventuelle reparasjoner er for kostbart. Alternativet vil være mobilt bredbånd, som ofte gir dårlig og til dels manglende tilgang, i tillegg til at det ofte er dyrere. Mener statsråden at manglende leveringsplikt for internett sikrer hele landet mulighet til å delta i digitaliseringen med gode og rimelige teletjenester?

Dette representerer en ny verden, noe nytt som bør ut i hele landet, sa helseminister Høie om Stangehjelpa etter besøket 2. september 2017. Nå går alarmen fordi Fylkesmannen i Hedmark mener Stangehjelpa ikke sikrer forsvarlig helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, og ikke skriver vedtak etter den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 sjette ledd, men jobber etter fjerde ledd uten vedtak. Vil statsråden foreslå endringer i lov så Stangehjelpen kan bestå og arbeidsmåten spres?

I Helse Bergen må alvorleg psykisk sjuke ligge på gangen. I oktober hadde sjukehuset eit belegg på 108 prosent. Talet på korridorpasientar har aldri vore høgare. Situasjonen er tung, både for pasientar og personale, jf. Bergens Tidende 15. november 2018. Klinikkdirektøren er bekymra for det auka presset i den tyngre delen av psykisk helsevern. Kan statsråden gjere greie for kva regjeringa gjer for å styrke kapasiteten i allmennpsykiatrien, og kva regjeringa gjer for å oppnå den gylne regelen?

Dersom ein offentleg etat er oppdragsgjevar og det er streik hjå underleverandøren, og leverandøren bruker personell som meldte seg ut av forbundet berre ein dag før konflikten starta, og i tillegg tilset nytt personell og leiger inn personell - meiner statsråden det er streikebryteri, kva vil statsråden forvente av ein offentleg etat som er oppdragsgjevar i ein slik situasjon, og kva er i så fall verkemidla fagstatsråden for den aktuelle etaten har overfor ein leverandør som ikkje har respektert streikeretten?

Onsdag 14. november spurte jeg hvorfor bønder ikke får full erstatning etter ekstraordinære ulveangrep i Nord-Østerdal. Statsråd Nybø på vegne av statsråd Elvestuen la stor vekt på at utgiftene ikke var forhåndsgodkjente. Det fremstår som en logisk brist å skulle forutsi utgifter ved akutte ulveangrep i beiteprioriterte områder før man vet skadeomfanget. Mener statsråden at beitebrukere burde latt være å iverksette tiltak som begrenser skadeomfang og ivaretar dyrevelferden, som bl.a. ekstraordinært tilsyn og nedtak av sau?