Statsbudsjettet mangler forslag til avgjørende insentiver for videre vannkraftutbygging

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar- LVK- har i 45 år ivaretatt vertskommunenes interesser i saker om vannkraftutbygging. Mer enn halvparten av kommune-Norge er vertskap for vannkraftanlegg. Det gjenværende vannkraftpotensialet gjennom opprusting, utvidelser og pumpekraftverk ligger i LVKs medlemskommuner.

1. Skatte- og avgiftsregimet må tilpasses effekt- og pumpekraftverk

Energikommisjonen (NOU 2023:3) uttaler i kap. 1.9: «En av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon (..) er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Skal den utfordringen tas på alvor, må virkemidler for å fjerne dette hinderet tas i bruk. Kommisjonen mener det er avgjørende at samfunnskontrakten mellom storsamfunnet og de berørte lokalsamfunn som vår vannkrafthistorie er bygget på, videreføres. Kommisjonen vil derfor anbefale at det snarest foretas en gjennomgang av gjeldende vannkraftregime med sikte på en kartlegging av hvor godt det treffer morgendagens vannkraftutbygging sett fra vertskommunenes ståsted.»

Kommisjonen viser til at dagens skatteregime bygger på energiproduksjonen og fanger ikke opp den effektutbygging som selskapene nå planlegger og som det grønne skiftet vil være helt avhengig av. Gjeldende regler vil føre til at vertskommuner taper inntekter.

Statsbudsjettet verken omtaler eller søker å fjerne dette viktige hinderet.

Det er ni måneder siden kommisjonens utredning ble overlevert regjeringen under mottoet - «Mer av alt – raskere». Om tilslutning fra berørte kommuner uttaler kommisjonen at «[...] det er en avgjørende forutsetning for gjennomføringen av det grønne skiftet.» (kap. 10.4.6)

LVK anmoder komiteen om å be regjeringen igangsette en tilpasning av vannkraftregimet til morgendagens vannkraftutbygging, sammen med bransjens forslag til insentiver for å fremme effekt- og pumpekraftplaner.

2. Maksimumsverdien for vannkraftanlegg i eiendomsskatteloven må fjernes eller verdisikres

Hovedregelen for eiendomsskatt er at den skal bygge på anleggets omsetningsverdi. Vannkraftanleggene ble i 2004 unntatt fra denne regelen da Stortinget innførte en maksimumsverdi, som fra 2013 har ført til at skattegrunnlaget aldri skal settes høyere enn 2,74 kr/KWh, uavhengig av at omsetningsverdien er vesentlig høyere.

Dette taket har stått fast siden, til tross for at Finansdepartementet i 2011 uttalte:

«Grenser i skattesystemet som ikke justeres, vil over tid ikke reflektere samme realverdi. På dette grunnlaget foreslår Finansdepartementet at maksimums- og minimumsreglene justeres i årene framover. En slik løsning vil balansere argumentene mot nominelt uendrede grenser på den ene siden, og hensynet til budsjett- og fordelingsvirkninger på den andre siden. Løsningen innebærer at vertskommunene i årene framover vil få en større del av en ev. inntektsøkning i kraftsektoren sammenliknet med dagens system. Finansdepartementet vil komme tilbake til omfanget av justeringen i budsjettet for 2012.»

Dersom realverdien av maksimumsverdien skal opprettholdes, vil maksimumsverdien tilsvare 3,66 kr/KWh i 2023.

Statsbudsjettet for 2024 er de trettende budsjettet hvor Finansdepartementet verken drøfter ordningen med maksimumsverdi eller foreslår en verdisikring, og det til tross for at departementet i 2011 uttalte: «Vi skal ha respekt for at det blir opplevd som urimelig.»

LVK anmoder komiteen å be regjeringen fremme forslag om avvikling av maksimumsverdien eller i det minste en verdisikring fastsatt i forskrift.

3. Kommunene må ha innsyn og klageadgang over eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg

LVK har fremmet krav om at kommunene må få innsyn og klageadgang over Skatteetatens fastsettelse av eiendomsskattegrunnlagene for kraftanlegg. Kommunene har som eneste skattekreditor og utskrivningsmyndighet en åpenbar interesse i å få innsyn og klagerett over eiendomsskattegrunnlaget som fastsettes av statlig skattemyndighet. Stortinget har tidligere vært samstemt om at kommunene burde gis innsyn og klagerett i «eget» skattegrunnlag, se anmodningsvedtak 28. april 2016. Da saken ble fremmet for Stortinget, frarådet Finansdepartementet å gi kommunen slike rettigheter, fordi det ville påføre sentrale skattemyndigheter mer arbeid. En slik innvending savner saklig grunnlag.

Riksrevisjonen har tidligere avdekket en betydelig underrapportering fra kraftforetakene som skattytere.

Innsyn og klagerett for skattekreditor i skattegrunnlagene er en elementær rettssikkerhetsgaranti. LVK ber komiteen på nytt ta saken opp med Finansdepartementet.