Innspill fra Norsk Ergoterapeutforbund til behandling av Meld. St. 38 (2020-2021)

Innledning

Norsk Ergoterapeutforbund, Ergoterapeutene, mener prioriteringskriteriene må legge til grunn behovet for å prioritere annerledes i tjenestene fremover. Dagens praksis er ikke
bærekraftig, verken menneskelig eller økonomisk. Ergoterapeutene mener det er riktig at mestring tas med som et element i kriteriene for prioritering, og vil i høringsinnspillet
primært omtale behovet for at mestring kommer tydeligere frem.

Mestring inn i prioriteringsgrunnlaget

Ergoterapeutene er enig i at kommunehelsetjenesten skal ha de samme prioriteringskriteriene som spesialisthelsetjenesten; nytte, ressurs og alvorlighet. Vi mener
imidlertid at mestring er et særlig relevant kriterium i kommunehelsetjenesten. Det er i kommunene hverdagen foregår, og tjenestetilbudet i kommunene skal bidra til at
innbyggerne mestrer sin helse og hverdag, til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Mestring må derfor få en større plass i helsetjenestene. Ergoterapeutene mener at mestring må være et eget kriterium.

Bærekraftige helsetjenester

Bærekraftige helse- og velferdstjenester fordrer at vi demper behovet for tjenester. Samtidig må vi tilrettelegge slik at flest mulig kan delta i skole, samfunn og arbeidsliv.
Ergoterapeutene mener at en viktig del av løsningen blir å dreie tjenestene slik at vi fremmer mer mestring og deltakelse i befolkningen. Det er helt nødvendig å bygge opp
tjenestene som forebygger og rehabiliterer, slik at flere kan mestre egen hverdag der de lever og bor. Dette er til det beste for den enkeltes helse og livskvalitet, og for samfunnet.
Prioriteringskriteriene blir et viktig virkemiddel for å få til denne dreiningen, slik at ikke tjenestene som fremmer mestring taper i kampen mot “blålys og pleie”.
Noen kommuner er i gang med denne dreiningen. De ivaretar mestringsfokuset ved at alle som søker om tjenester først henvises til egne mottaksavdelinger hvor rehabilitering skal vurderes og prøves før det eventuelt fattes vedtak om pleie og omsorg. I Trondheim kommune blir nye søkere til hjemmetjenester vurdert av ergoterapeut før det eventuelt fattes vedtak om hjemmetjenester. Det iverksettes tiltak som fremmer ressurser hos
bruker og frigjør ressurser i omsorgstjenesten, som igjen kan brukes på personer med større pleie og omsorgsbehov. I Danmark er det lovfestet at det skal gis tilbud om
rehabilitering før pleietjenester. Prinsippet om å vurdere rehabilitering før vedtak om pleie og omsorg blir også anbefalt i Leve hele livet.

Vurdering av ressursbruk i prioritering

Ut ifra de foreslåtte prioriteringskriterier skal alle med krav på tjenester, det være seg forebygging, behandling, pleie og omsorg eller rehabilitering, få et tilbud primært basert på
kriteriene nytte og alvorlighet. Ressursbruk skal være en del av vurderingen, men tildeling av tjenester skal ikke basere seg på en økonomisk vurdering av ressursbruk alene.

Ergoterapeutene er enig i at en økonomisk vurdering ikke skal være avgjørende, men tjenester som kan redusere eller utsette behovet for de mest kostbare pleie- og
omsorgstjenestene må prioriteres når det er et potensiale for mestring. -Ikke først og fremst fordi det lønner seg økonomisk, men fordi det er til det beste for den det gjelder.
Mestring er ressursutløsende og selvstendiggjørende for den enkelte og ressursbesparende for samfunnet. Når behovet for pleie og omsorg reduseres eller
utsettes, dempes kostnadene for samfunnet. Mestring og ressurser går hånd i hånd.

Kunnskapsbasert
Ergoterapeutene er enige i at kunnskapsgrunnlaget for effekt av tiltak i den kommunale helsetjenesten er mangelfullt. Det er derfor svært viktig at det forskes mer
på den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og spesielt på tiltak som kan føre til mer bærekraftige tjenester, slik at tilgjengelige ressurser brukes på best mulig måte.

Oppsummering
Ergoterapeutene mener prioriteringskriteriene tydelig må vurdere mulighetene for mestring. Det er en forutsetning for bærekraftige helse- og velferdstjenester. Kultur og
vaner er krevende å endre, derfor må mestringsperspektivet være tydeligere og mer fremtredende i prioriteringskriteriene. Mestring må være et eget kriterium eller, minimum,
stå som eget underpunkt under nytte og alvorlighet.