Innspill fra Landsgruppen av helsesykepleiere om rusreform

Til: Helse- og omsorgsdepartementet

Landsgruppen av helsesykepleiere representerer nært 4000 helsesykepleiere, som jobber i hele Norge. Våre innspill på høring: Prop. 92 L (2020-2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform - opphevelse av straffansvar m.m):

LaH NSF mener

• rusreformen ikke bør gjelde barn under 18 år.
• dagens tilbud fra vår tjeneste fungerer godt, men må styrkes og utvides.
• ungdom vil takke nei til ytterlig oppfølging slik rusreformen foreslås.
• rusreformen fratar oss virkemidler vi til daglig ser fungerer godt, uten at disse erstattes.

Helsesykepleiere jobber for barn og unge, og har spisskompetanse på helsefremmende og forebyggende arbeid. Derfor anser vi det som vår plikt å reagere på forslaget til rusreform, som vi mener vil ha uheldige konsekvenser for ungdom og personer i startfasen av et rusmisbruk. Barn og ungdom under 18 år har rett til og krav på særskilt beskyttelse. Unge er under utvikling, og rus i denne perioden vil påvirke ungdoms naturlige utviklingen negativt. Sammen med andre risikofaktorer kan dette utgjøre en skjevutvikling som vil koste den enkelte, familier og samfunnet mye. Vi kan av den grunn ikke «godta» at de ruser seg, og vente på at ungdom selv ønsker hjelp.

Dagens lovverk gir samfunnet mulighet til å gripe inn tidlig hos ungdom som eksperimenterer med illegale rusmidler, eller har et begynnende problematisk bruksmønster. I dag får ungdom som pågripes for bruk og besittelse av narkotika tilbud om å inngå i en ruskontrakt i stedet for å få en straffereaksjon (prikk på rullebladet og en mulig bot). Kontrakten går ut på at ungdommen forplikter seg til å holde seg rusfri, og dette dokumenteres gjennom urinprøver. Ungdommen skal også følges opp med samtaler der de reflekterer rundt egen rusbruk og hvordan dette påvirker livet deres. Gjennom disse kontraktene får mange også hjelp med arbeidstrening, til å fullføre skole, fritidsaktiviteter og til å få et rusfritt nettverk.

Som helsesykepleiere ser vi hvordan dagens apparat bidrar til at mange ungdommer får hjelp til å få livet på rett kjøl. Dette er ungdom som selv ikke ser, eller er enige i, at rusbruken deres er problematisk. I alle fall ikke innledningsvis. Vi er bekymret for at regjerings rusreform fratar oss virkemidler vi til daglig ser fungerer godt, uten at disse erstattes. Det åpnes riktignok for at ruskontrakter kan fortsette, men uten at det ligger noen insentiver for å gå inn i, eller til å fullføre, et slikt oppfølgingsløp. Vi er også bekymret for at sårbar og utsatt ungdom kan bli utnyttet til å selge narkotiske stoffer.

LaH NSF mener at slik rusreformen foreslås vil ungdom takke nei til tilbudet, og det forslås ikke andre gode tiltak eller tilføres ressurser til dette arbeidet. Hvis man tenker at dette skal gjøres innenfor de rammene om allerede er satt i helsesektoren er vi redd hjelpen blir mangelfull, og kommer altfor sent.

Vi som jobber med ungdommer i helsetjenesten vet at det tar lang tid før ungdom erkjenner at de har et problem med rusmidler. De er sjeldent motiverte for samtale og oppfølging før de etablerer relasjon og tillit over tid. Vi trenger tid til å etablere tillit slik at vi kan være trygge voksne. Denne reformen legger kun opp til ett møte med oss, i stedet for et helhetlig oppfølgingsløp slik vi har i dag. Vi er derfor bekymret for at vi mister de unge, da de i praksis kan bruke ulovlige rusmidler uten at det får nevneverdige konsekvenser. Vi trenger her-og-nå-konsekvenser i arbeidet – fordi ungdom lever i nuet. Paradokset er at rusreformen resulterer i mindre helsehjelp og oppfølging for ungdom enn i dag.

Vi støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen; å gi rusavhengige hjelp og behandling i stedet for straff. Rusreformen fremstår etter vår mening som en forskyvning i liberal retning mot avkriminalisering. Vi mener at det må innføres målrettede tiltak mot rusavhengighet, og ikke vedtas en rusreform som avkriminaliserer bruk og oppbevaring. Dersom rusreformen medfører en holdningsendring til narkotika, som vi har grunn til å tro, vil det kunne senke terskelen for bruk. Ungdomstiden er en særlig sårbar periode i livet, en tid ofte preget av utforskning og testing av grenser. Da må signalene fra samfunnet være tydelige; illegale rusmidler er ikke greit. For folk flest, og særlig for ungdom, vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering. Tydelighet på ulovlighet har i seg selv en forebyggende effekt og en allmennpreventiv virkning.

Konsekvensene av forslagene er verken beskrevet godt nok eller utredet godt nok. Vi mener det ikke er tatt god nok høyde for konsekvensene av endringene rusreformen foreslår, eller beskrevet hvordan dette skal følges opp. Vi har ikke råd til å miste ungdommene våre mens vi venter på en evaluering! Om ungdom får et rusproblem, får samfunnet et problem. Gi heller oss helsesykepleiere virkemidler og nok ressurser til å forebygge og følge opp ungdommene over tid. Et utviklings- og kompetansesenter for helsestasjon- og skolehelsetjenesten kunne bidratt til at rusreformen både kunne blitt tilpasset, utviklet og realisert. 

Vennlig hilsen Landsgruppen av helsesykepleiere NSF, ved leder Ann Karin Swang