Hundreårsmarkeringen ga anledning til å minnes de kvinnelige pionerene som har gått i bresjen for kvinners demokratiske deltagelse. Markeringen var også en påminnelse om at arbeidet for representasjon og demokrati ikke er fullført i det øyeblikket regler er endret og rettigheter formelt er gitt.

Historien om kvinnelig representasjon på Stortinget handler om små skritt mot store endringer. Fra kampen for stemmerett for kvinner fra slutten av 1800-tallet til at kvinner i dag som en selvfølge kan ha en hvilken som helst maktposisjon i norsk politikk.

Foregangskvinnen Karen Platou

Platou ble fast innvalgt 14 år etter at mange kvinner først fikk stemmerett i 1907, og dermed også kunne velges til Stortinget. Hun ble valgt ti år etter at Anna Rogstad, som første kvinne, møtte i Stortinget som vararepresentant. Stortingsvalget høsten 1921, da Platou ble valgt, var det femte valget etter at de første kvinnene fikk stemmerett og ble valgbare.

Karen Platou representerte Høyre, var utdannet arkitekt og var aktiv som forretningskvinne og i foreningslivet. Blant annet var hun en dedikert sekretær og en drivkraft i den konservative husmorforeningen Oslo Hjemmenes Vel. Platou var en aktiv samfunnsdebattant og foredragsholder både før og etter tiden på Stortinget. Hun satt i justiskomiteen, og engasjerte seg blant annet i boligsaker, sosiale spørsmål og kvinnesak. 

Små skritt mot store endringer

Med valget av Platou var en barriere brutt, men det fulgte ingen strøm av kvinner i hennes spor før andre verdenskrig. Den neste kvinnen med fast plass var Helga Karlsen (A), som ble valgt i 1927. På 1930-tallet fulgte fire kvinner til på fast plass. Høydepunktet for antall kvinnelige representanter i mellomkrigstiden kom i 1933, da tre av de 150 som ble valgt til fast plass var kvinner. Etter andre verdenskrig økte andelen kvinnelige representanter langsomt, men jevnt. Først på 1970-tallet kom andelen kvinner opp i en av ti, og ikke før i 1985 var en av fire stortingsrepresentanter kvinner.

Politiske maktposisjoner

I etterkrigstiden kom kvinnene gradvis inn i viktige parlamentariske verv. I 1945 ble Claudia Olsen (H) første kvinnelige komitéformann. Det forble så sjelden at vervet først i 1985 endret navn fra «komitéformann» til «komitéleder». Stortingsperioden 1981 til 1985 var den første med flere enn én kvinnelig komiteformann.

Også kvinnenes inntog i Stortingets politiske ledelse tok tid og gikk gradvis. Den første kvinnen som presiderte i et ting var Magnhild Hagelia (A), varapresident i Lagtinget fra 1961. Stortingets presidentskap fikk sitt første kvinnelige medlem i 1965, da Aase Lionæs (A) ble visepresident i Lagtinget. I 1973 ble Torild Skard fra Sosialistisk Valgforbund (SVf) lagtingspresident. Ikke før i 1993 ble en kvinne Norges fremste folkevalgte, da Kirsti Kolle Grøndahl (A) ble stortingspresident.

Rekordhøy kvinneandel

I perioden 2017-2021 var andelen kvinnelige stortingsrepresentanter rekordhøy, med nesten 41 prosent. For første gang i historien ble alle de tre statsmaktene ledet av kvinner. 100 år etter valget av Karen Platou var det stortingsvalg igjen. Partiene hadde nominert flere kvinner på topp enn noensinne, og resultatet etter stortingsvalget høsten 2021 viste at kvinneandelen hadde steget til oppunder 45 %.

Anniken Huitfeldt (A) og daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) under en spørretime. Foto: Stortinget.