Heroldene proklamerer Stortingets åpning 8. februar 1857. Tresnitt fra Illustrert Nyhetsblad 1857. Foto: Nasjonalbiblioteket

Heroldene proklamerer Stortingets åpning 8. februar 1857. Tresnitt fra Illustrert Nyhetsblad 1857. Foto: Nasjonalbiblioteket

Kongens åpning av Stortinget

Av de 58 stortingene mellom 1815 og 1905 ble 23 åpnet av kongen, 5 av kronprinsen, resten av stattholderen eller et medlem av regjeringen. Prosesjonen ved åpning og oppløsning av en stortingssesjon var et praktfullt skue.

Manuskriptet til den første trontale framført av kongen selv på norsk 10. februar 1845.
Manuskriptet til den første trontale framført av kongen selv på norsk 10. februar 1845. Foto: Stortingsarkivet

Heroldenes rolle

Fra det første ordinære storting i 1815 hadde to eller tre herolder til oppgave å dra omkring i byen og annonsere Stortingets åpning og oppløsning. Heroldene deltok også i prosesjonen til Stortinget og ved selve høytideligheten inne i stortingssalen.

Det er usikkert hvordan heroldene var kledd de første 20 årene etter 1814. Men til kong Oscars besøk i Norge etter tronbestigelsen, under edsavleggelsen i Stortinget i 1845, fikk de en drakt i nasjonalfargene med gullbroderier og hatt med strutsefjær, som hentet sine forbilder i middelalderen. Som verdighetstegn fikk de en heroldstav trukket med rød fløyel og toppet med en krone av forgylt bronse.

Bruken av herolder ble etter hvert forenklet, men varte ved ut unionstiden.

Trontale ved åpningen

Høydepunktet ved Stortingets åpning var trontalen, som ble framført av kongen eller den som representerte kongen ved åpningen. Carl Johans språk var fransk, også når han leste trontalen i det norske Stortinget. 

Da Stortinget ble åpnet av de svenske stattholderne fra 1815 til 1828, ble talen lest opp av en statsråd i kongens navn. Beretningen om rikets tilstand ble alltid lest opp av en statsråd. Mønsteret fra det første ordinære storting i 1815 følges fortsatt.

Harmonisk tid etter Carl Johan

Fra og med Oscar 1., ble trontalen lest på norsk. Etter fremføring av Oscar 1.s trontale i Stortinget den 10. februar 1845, skrev avisen Den Constitutionelle om talen at «Den aander besindig Mildhed og Fasthed, Kjærlighed til Folk og Land, Omhu for Norges Rettigheder og de herligste kongelige Forsætter». Oscar 1. innledet med sin trontale den mest harmoniske periode i unionens historie.

Oscar 1. ble i 1859 etterfulgt av Carl 15., som etter lange opphold i Norge som kronprins hadde en høy anseelse i befolkningen. Til kroningen av Carl 15. i Trondheims domkirke den 5. august 1860 sendte Stortinget en deputasjon på 12 mann. I en audiens hos kongen dagen før holdt stortingspresidenten en tale som uttrykte forventning om et godt samarbeidsklima, til tross for gryende konfliktsaker:

«De er en Søn af den ædle høisindede Kong Oscar. Selv har Deres Majestæt vundet
Folkets Kjerlighed og Hengivenhed. Deres Majestæt har givet det Forvisning om,
at De ogsaa agter dets Frihed og vil dets Vel. Derfor seer det ud i Fremtiden
med den Fortrøstning, at under Deres Majestæts Styrelse vil der fremdeles
bygges paa den Grundvold, som er lagt og fremdeles virkes til Norges Hæder og
Held».

Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.

Til venstre: Herolddekorasjoner ‒ akselbånd og heroldstav for Riksherolden, foto: Norsk folkemuseum. Til høyre: Stortingspresidentens tale til kongen ved kroningen i 1860, fremført under en audiens 4. august, foto: Stortingsarkivet.

Til venstre: Herolddekorasjoner ‒ akselbånd og heroldstav for Riksherolden, Norsk folkemuseum. Til høyre: Stortingspresidentens tale til kongen ved kroningen i 1860, fremført under en audiens 4. august, Stortingsarkivet.


Sist oppdatert: 28.06.2019 12:49