Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida
Paragraf 87 i Grunnloven av 17. mai 1814 om Riksretten. Stortingsarkivet.

Paragraf 87 i Grunnloven av 17. mai 1814 om Riksretten. Stortingsarkivet.

Riksrettens reglement fra 1815

Noe av det første Stortinget gjorde da det trådte sammen for første gang høsten 1814, var å stille en av sine statsråder for riksrett. Før den første saken kunne holdes, måtte det lages et reglement.

Riksretten i Grunnloven av 1814

Riksretten ble nedfelt i Grunnloven paragraf 87. Ideen om å kunne kontrollere regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere og stortingsrepresentanter var i tråd med maktbalansen riksforsamlingen fant i andre konstitusjoner i samtiden. Riksretten skulle først og fremst være et maktmiddel for den lovgivende makten, Stortinget, mot den utøvende makten, regjeringen. At høyesterettsdommere også kunne stilles til ansvar, var kjent fra andre grunnlover.

Riksrett - en av Stortingets første saker

En av de første sakene Stortinget diskuterte, var om statsråd og generalløytnant Haxthausen skulle stilles for riksrett. Bakgrunnen var skuffelsen etter den korte krigen mot Sverige sommeren 1814. Odelstinget vedtok riksrett i november 1814, men det overordentlige Stortinget hadde verken tid eller reglement til å gjennomføre saken. Spørsmålet ble overlatt til det første ordentlige Stortinget i 1815.

Odelstingets utkast til reglement for Riksretten fra 1815. Stortingsarkivet.

Odelstingets utkast til reglement for Riksretten fra 1815. Stortingsarkivet.

Før den første riksrettssaken kunne holdes, måtte Stortinget lage et reglement for Riksretten. Dette var en av de første sakene man begynte å arbeide med da det første ordentlige storting trådte sammen.

Reglementet ble debatter og behandlet i 1815, og Høyesterett og høyesterettsadvokatene uttalte seg også. Høyesterett ønsket i all hovedsak at reglementet for riksretten skulle være så lik som mulig reglementet for høyesterett. De var opptatt av at rettssaken skulle være åpen for tilhørere og at prosedyren skulle være muntlig, men voteringene skulle være hemmelige. Riksrettens medlemmer hadde også forbud mot å avsløre sin egen eller andres mening. Etter at saken var avsluttet, skulle rettsprotokoll og dom offentliggjøres og tilgjengeliggjøres for alle.

... det bør være streng Pligt for alle Rigsrettens Medlemmer, ikke at aabenbare eller udlade sig med, af hvad Mening han selv eller de øvrige af Rigsrettens Medelemmer have været af, eller hvad nogen af dem have voteret

Høyesteretts anmerkning til § 16, 22. august 1815

Riksretten som Stortingets redskap

Det var viktig å understreke at Riksretten var en selvstendig domstol, adskilt fra den utøvende makt. Dette ser vi blant annet i bestemmelsene om at protokoller og domsakter skulle forsegles med Stortingets segl, ikke rikets segl (dvs. regjeringens). Deretter skulle Riksrettens president se til at sakens rettsprotokoll, akter og voteringsprotokoll ble plassert i Stortingets arkiver, hvor den siste «for den nærværende Slægt bør være lukte Bøger».

Foto av Stortingets segl

Stortingets segl skulle benyttes til å forsegle riksrettens protokoller og domsakter. Stortingsarkivet.

Da reglementet for Riksretten var ferdig behandlet, ble saken mot Haxthausen tatt opp på nytt. Den 4. oktober 1815 vedtok Odeltinget på nytt å reise riksrettssak, og i november startet den første riksrettssaken i norsk historie.

Les om den første riksrettssaken mot Haxthausen her.

Sist oppdatert: 14.01.2022 15:58
: